Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er stort sett enig i at det ligger globale fellesinteresser i å redusere fattigdommen og å sikre bærekraftig vekst og utvikling. Disse medlemmer er derfor enige i at mange av dagens globale utfordringer, slike som voldelige konflikter, store folkevandringer, brudd på menneskerettighetene, internasjonal kriminalitet, terrorisme, narkotikasmugling, rovrift på naturen og delvis også en kraftig befolkningsvekst, har sitt utgangspunkt i fattigdom.

Disse medlemmer er enige i at Norge, som et rikt land, yter betydelig humanitær bistand for å avhjelpe hungersnød og andre katastrofer. På disse områder foreslår Fremskrittspartiet ikke nedskjæringer i våre bevilgninger. Disse medlemmer vil imidlertid advare mot en spesiell effekt av slik humanitær hjelp, nemlig at matvareprisene i de tilgodesette u-land på grunn av tilstrømningen av gratis matvarer, blir så lave at hjemlige produsenter ikke får solgt sine produkter til regningssvarende priser, slik at de tvinges til å nedlegge produksjonen. På denne måten vil vedkommende u-land bli enda mer avhengig av hjelpesendinger utenfra.

Disse medlemmer ser imidlertid med skepsis på de fleste utviklingsprosjekter fordi vi vurderer den positive virkning for u-landenes befolkning som svært liten samtidig som vi ser klare skadevirkninger. Disse medlemmer anser det som sannsynlig at en rekke konflikter på det afrikanske kontinent er blitt muliggjort på grunn av utenlandsk økonomisk bistand. Når det gjelder krigen på Sri Lanka hadde man neppe klart å holde den gående i så lang tid og med slik intensitet uten langvarig norsk økonomisk bistand. Under enhver omstendighet mener disse medlemmer at de tallrike kriger i Afrika ødelegger verdier som er langt større enn det som tilføres Afrika i form av u-hjelp. Hadde det internasjonale samfunn på et tidlig tidspunkt grepet inn i slike konflikter med politistyrker og militære midler, ville dette sannsynligvis ved hjelp av langt mindre økonomisk innsats ha kunnet redde menneskeliv og materielle verdier og fremme den økonomiske utvikling i Afrika.

Disse medlemmer har merket seg at bistandsministeren har stor tiltro til både nasjonal og internasjonal koordinering av hjelpeinnsatsen, men vil minne om at slik koordinering er meget tidkrevende og vil kreve flere internasjonale møter og konferanser som igjen betinger omfattende og kostbare flyreiser med opphold på førsteklasses hoteller. Denne siden av saken er så vidt disse medlemmer kan se, ikke drøftet i redegjørelsen.

Disse medlemmer har videre merket seg at redegjørelsen har et ambisjonsnivå som synes urealistisk høyt og vil særlig fremheve:

• – Bekjempelse av korrupsjon (ifølge redegjørelsen er i en del land for eksempel Nigeria "korrupsjon så utbredt at det former, ja bederver, hele samfunnet.")

• – Tiltak som kan bidra til større åpenhet og etterrettelighet i forvaltningen, bedre regnskapssystemer og tilrettelegging av kontrollrutiner og ordninger for håndheving av lover og regler, vil også få støtte. Videre må riksrevisjonenes og parlamentenes mulighet for kontroll med forvaltningen styrkes.

• – Styrke demokratiet (etter å ha fastslått at under de siste lokale valgene i Zambia var valgdeltagelsen kun rundt 10 pst. og at man i Zimbabwe og Namibia hadde sett tilsvarende lave tall.) Demokratiet skal Norge styrke ved å bygge opp fungerende offentlige institusjoner, frie media og sikre ytringsfriheten. "Gjennom bistand kan vi tilby samarbeid om den krevende oppgaven det er å bygge opp og vedlikeholde et offentlig apparat som fungerer i tråd med demokratiske prinsipper, og som er basert på forankring og tillit i eget land." Dette skal også omfatte "rettsvesen, nasjonalforsamling, politi og fengselsvesen". Det samme gjelder styrking av lokal forvaltning.

• – Styrking og de frivillige organisasjoner.

• – Styrke politiske strukturer, partier og frie medier.

• – Styrke utdannelse og forskning.

Disse medlemmer vil ikke nøle med å karakterisere dette som nokså luftige ønskelister og har vanskelig for å se hvordan Norge ved hjelp av u-hjelpsmidler kan realisere slike prosjekter selv om man holder aldri så mange møter og reiser aldri så meget. Disse medlemmer ser derimot ikke bort fra at slike omfattende målsettinger kan vekke begeistring der hvor man ikke stiller store krav til realisme og nøkternhet.