1. Programområde 21.2 luftfartsformål

1.1 Innløysing av gjeld til tidlegare lufthamneigarar

Samandrag

Departementet gjer framlegg om å auke løyvinga for tilskot til ikkje-statlege flyplassar med 132,1 mill. kroner. Denne løyvinga vil saman med den foreslåtte løyvinga for 2000 føre til at staten kan innfri heile gjelda til dei tidlegare eigarane av dei 26 regionale lufthamnene som staten tok over i 1997 og 1998.

Framlegget om å løysa inn gjelda vil spare staten for framtidige renteutgifter, rekna til i alt 8 mill. kroner årleg med rentenivået i dag.

Komiteens merknader

Komiteen er kjent med at for mange av kommunene som tidligere var eiere av de regionale lufthavnene, utgjør statens tilbakebetaling vesentlige beløp. Komiteen ser det derfor som viktig at staten så raskt som mulig får gjort opp for de regionale lufthavnene som staten har overtatt. Komiteen er tilfreds med at staten med det skisserte opplegget ved årsskiftet vil ha innfridd gjelda til de tidligere eierne av de regionale lufthavnene. Komiteen har for øvrig ingen merknader og støtter det fremlagte forslaget.

2. Programkategori 21.3 vegformål

2.1 Omstillingstilskot - fv 228 Jendem - Aurosen i Fræna kommune, Møre og Romsdal

Samandrag

Som kompensasjon for at Storvika i Fræna kommune ikkje blei valt som ilandføringsbase for olje og gass tilrår departementet at det blir løyvd 12 mill. kroner til utbetring av fv 228 Jendem - Aurosen. Tilskotet blir gitt som ei eingongsløyving.

Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader og støtter forslaget om å bevilge et tilskudd på 12 mill. kroner til utbedring av fylkesveg 228 Jendem-Aurosen i Fræna kommune i Møre og Romsdal som en kompensasjon for at Storvika ikke ble valgt som base for ilandføring av olje og gass.

3. Programkategori 21.5 jernbaneformål

3.1 Jernbaneverkets fiberkabelnett

Samandrag

På grunn av at nettovinsten av sal av overskotskapasitet i Jernbaneverkets fiberkabelnett blir mindre enn det var lagt opp til i budsjettet for 1999, blir det gjort framlegg om å redusere inntektsoverslaget på kap. 4350 post 04 Leigeinntekter, med 48 mill. kroner.

Ved Stortinget si handsaming av St.prp. nr. 1 (1998-1999) og Budsjett-innst. S. nr. 13 (1998-1999) blei det vedteke inntektsført 50 mill. kroner i 1999 på kap. 4350 post 04 Leigeinntekter. Nyare framlegg frå Jernbaneverket viser at dette overslaget var for optimistisk. For 1999 er det no venta ein nettovinst frå salet av overskots-kapasiteten i fiberkabelnettet på berre 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, forutsetter at Regjeringen kvalitetssikrer det tallmaterialet som forelegges Stortinget.

Flertallet forutsetter at Regjeringen så raskt som mulig informerer Stortinget når det oppstår inntektsendringer i denne størrelsesorden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, vil vise til svar av 2. desember 1999 fra Samferdselsdepartementet på spørsmål fra komiteen, og der det heter:

«I St.prp. nr. 27 (1998-99) baserte Samferdselsdepartementet sitt inntektsanslag i kap. 4350, post 04 Leieinntekter, på opplysninger innhentet fra Jernbaneverket. I etterkant av proposisjonens behandling i Stortinget ble det gjennom drøftinger med Jernbaneverket klarlagt at inntektsanslaget som Samferdselsdepartementet la til grunn, ikke var tilstrekkelig kvalitetssikret i Jernbaneverket. Samferdselsdepartementet fikk opplyst fra Jernbaneverket at inntektsanslaget på 50 mill. kr kunne være høyt, men at det på grunn av stor usikkerhet i telemarkedet var vanskelig å anslå nivået på inntektene for 1999. I det opprinnelige inntektsoverslaget var det bl.a. inkludert inntekter fra salg av teletjenester til NSB BA. Jernbaneverket har i ettertid forklart at disse inntektene har motsvarende utgifter på kap. 1350, post 23 Drift og vedlikehold, og at disse var budsjettert på inntektskapittel 4350, post 03 Arbeid for fremmede. Dette bidro til at inntektsanslaget på post 04 for 1999 ble satt høyere enn det i utgangspunktet var grunnlag for. Utgiften forbundet med salget av teletjenester til NSB består bl.a. i kjøp av detaljisttjenester fra andre teleleverandører.

På bakgrunn av den usikkerheten som forelå valgte Samferdselsdepartementet å vente med å fremme et nytt inntektsanslag overfor Stortinget til dette kunne anslås på et sikrere grunnlag. Som opplyst i St.prp. nr. 9 (1999-2000), har priskonkurransen i telemarkedet dessuten vært hardere enn det Jernbaneverket i utgangspunktet hadde regnet med.»

Flertallet har merket seg den kraftige nedjusteringen av Jernbaneverkets inntekter fra fiberkabelnettet, og er enig i at budsjettet endres i tråd med dette.

Komiteens, medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til St.prp. nr. 27 (1998-1999) Om endring av løyvingar m.v. for 1998 på Samferdselsdepartementets område, hvor det om Jernbaneverkets fiberkabelnett blant annet heter:

«På grunn av at denne saka ikkje var avklart i samband med budsjettframlegga for 1999, er det ikkje budsjettert med inntekter på kap. 4350, post 04 Leigeinntekter, i budsjettopplegget for 1999. Jernbaneverket reknar med at inntekta for 1999 vil bli om lag 50 mill. kroner.»

Disse medlemmer viser videre til brev til komiteen fra Samferdselsdepartementet datert 2. desember 1999 hvor departementet skriver:

«Samferdselsdepartementet fikk opplyst fra Jernbaneverket at inntektsanslaget på 50 mill. kroner kunne være høyt, men at det på grunn av stor usikkerhet i telemarkedet var vanskelig å anslå nivået på inntektene for 1999.»

Disse medlemmer registrerer at på tross av denne usikkerheten valgte regjeringspartienes representanter i Stortinget i arbeidet med statsbudsjettet for 1999 å anbefale og budsjettere med disse 50 mill. kroner.

Disse medlemmer viser i så måte til Budsjett-innst. S. nr. 13 (1998-1999) hvor komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre uttalte:

«Disse medlemmer viser videre til det justerte sentrumsopplegget for kap. 4350 post 04 Leieinntekter (jf. fiberoptikk) og forslag om bevilgning på 50,0 mill. kroner, og til avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre.»

Disse medlemmer registrerer i ettertid at det ikke var noe grunnlag for å budsjettere med dette beløpet ettersom de faktiske leieinntektene nå forventes å bli bare 2 mill. kroner.

Disse medlemmer er enig i at budsjettet endres i tråd med dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til St.prp. nr. 1 (1999-2000) der Regjeringen foreslår å omdanne BaneTele til aksjeselskap.

Disse medlemmer vil be om at Regjeringen selger statens aksjer i BaneTele når omorganiseringen er gjennomført og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen selge aksjene i BaneTele når omorganiseringen til aksjeselskap er gjennomført.»

3.2 Meirinntektsfullmakt for Jernbaneverket

Samandrag

Departementet gjer framlegg om å utvide fullmaktsgrensa for å overskride løyvingane på kap. 1350 posta-ne 23 Drift og vedlikehald og 30 Investeringar i lina, mot tilsvarande inntekter på kap. 4350 post 02 Sal av eigedomar m.v. og post 03 Arbeid for framande, frå 6 pst. til 8 pst. av samla løyvingar på kap. 1350 Jernbaneverket.

Forslaget har bakgrunn i at Jernbaneverket ikkje skal tape på ordning med vidarefakturering av arbeid utført for Telia.

Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader.

3.3 NSB Gardermobanen AS orientering

Samandrag

Det blir orientert om at NSB Gardermobanen AS legg opp til at utbyggingsorganisasjonen i selskapet blir avvikla 31. desember 1999, og at utbyggingssaker som ikkje er avklara innan denne dato deretter blir ivareteke av driftsorganisasjonen i NSB Gardermobanen AS.

Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader.

3.4 Renter av lån til NSB BA

Samandrag

Renteperioden for betaling av lån til NSB BA er for tida 6 månader. Siste betaling for 1999 var i august. Rekneskapen for 1999 viser at betaling av renter av lån til NSB BA er om lag 13 mill. kroner høgare enn budsjettert. Departementet gjer difor framlegg om å auke kap. 5611 post 80 Renter med 13 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader.

4. Programkategori 22.2 telekommunikasjonar

4.1 Post- og teletilsynet

Samandrag

Departementet foreslår å auke løyvingane på kap. 1380 med 6,3 mill. kroner på post 01 Driftsutgifter, og 2,5 mill. kroner på post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, til saman 8,8 mill. kroner. Auken blir finansiert med ein tilsvarande auke på inntektssida gjennom auka gebyr og trekk på reguleringsfondet. Dette inneber at kap. 4380 post 01 Diverse avgifter og gebyr, blir auka med 4,4 mill. kroner og 4,4 mill. kroner blir trekt frå reguleringsfondet.

Behovet for løyvingsendringar kjem av pålagde aktivitetar som tidlegare ikkje er kompenserte ved auka løyvingar, og ekstraordinære tiltak som tilsynet vil gjennomføre i 1999.

Komiteens merknader

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 13 (1999-2000) hvor komiteen uttaler:

«Komiteen mener det er grunn til å stille spørsmål ved det stadig økte omfanget av de ulike tilsynsorganene på samferdselsområdet. Komiteen ber derfor departementet foreta en særskilt gjennomgang av tilsynsorganenes oppgaver, organisering og drift - med særlig vekt på grensegangen mellom arbeidsoppgaver til departementet og tilsynene.»

Komiteen er derfor i utgangspunktet skeptisk til nok en gang å øke bevilgningene til Post- og teletilsynet. Ettersom en av årsakene til å øke bevilgningene oppgis å komme av pålagte aktiviteter, finner komiteen likevel å kunne støtte det fremlagte forslaget.

5. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Stortinget ber Regjeringen selge aksjene i BaneTele når omorganiseringen til aksjeselskap er gjennomført.

6. Komiteens tilråding

Komiteen har elles ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjere slikt

vedtak:

I

På statsbudsjettet for 1999 blir det gjort følgjande endringar:

II

Stortinget samtykkjer i at:

Jernbaneverket kan overskride løyvingane for 1999 på kap. 1350 postane 23 Drift og vedlikehald og 30 Investeringar i lina, tilsvarande rekneskapsførde inntekter på kap. 4350 postane 02 Sal av eigedomar m.v. og 03 Arbeid for framande, med inntil 8 pst. av dei samla løyvingane på kap. 1350 Jernbaneverket. Fullmakta gjeld ikkje sal til NSB Gardermobanen AS og vidaresal av elektrisitet til togdrift.