Riksrevisjonen har gjennomført en undersøkelse
av rutinene i forbindelse med innkreving og oppfølging av
tvangsmulkt overfor de bedrifter som ikke etterkommer pålegg
om å bedre sikkerheten på arbeidsplassen. Undersøkelsen
viste en rekke brudd på regelverket med stor variasjon
fra distrikt til distrikt. Det ble påvist bruk av vanlig
brev i stedet for pålegg som skal gis med hjemmel i arbeidsmiljølovens § 77
for å sikre et korrekt grunnlag for kravet om tvangsmulkt.
Videre ble det konstatert manglende/mangelfull føring
av tvangsmulktbok, bruk av engangsmulkt i stedet for løpende
tvangsmulkt og uklarheter når det gjaldt fullmakt til å gi
pålegg og tvangsmulkt, og til å avskrive uerholdelige
fordringer. Skattefogdene er regnskapsførere for distriktskontorene.
Distriktenes avstemmingsrutiner som vedrørte skattefogdens
restanselister var ikke tilfredsstillende, og ansvars- og oppgavefordelingen
mellom distriktskontorene og skattefogdene varierte fra distrikt
til distrikt. Arbeidstilsynets retningslinjer for bruk av pålegg
og tvangsmulkt av januar 1991, samt rutinene for innkreving/oppfølging
av tvangsmulkt redegjort for i direktoratets brev til distriktene
av 30. oktober 1992 og 26. november 1996, ble ikke fulgt.
I brev av 26. juni 1998 fremkommer at Direktoratet for
arbeidstilsynet har tatt Riksrevisjonens merknad til etterretning
og nedsatt et utvalg som skal se nærmere på forholdene.
Fremdriften i arbeidet har ikke gått som forutsatt og har
vært preget av gjentatte utsettelser. Direktoratet opplyste
i brev av 1. februar 1999 at det hadde gjennomført en undersøkelse
i distriktene som viste hvilke registreringsrutiner som følges
ved varsel om pålegg og ved påleggsgiving. Det
var videre kartlagt hvilke regler som blir brutt ved registrering
og innkreving av tvangsmulkt. Sammenhengen mellom utestående
beløp og brudd på regelverket i forhold til antall
tvangsmulkter, bedriftenes betalingsevne og distriktenes prioritering
av tvangsmulktinnkreving var vurdert.
Departementet svarte 5. juli 1999 at Direktoratet
for arbeidstilsynet har utarbeidet nye retningslinjer for ileggelse
av pålegg og inndrivelse av tvangsmulkt. Økonomisystemet
Agresso er innført i alle distriktene fra 1. juni i år.
Hvert distrikt vil på denne bakgrunn innen 15. juli 1999
inngå en ny avtale med skattefogden. Ifølge departementet
er det forventet at nye rutiner for ileggelse og oppfølging
av pålegg og tvangsmulkt vil være implementert
i løpet av juli 1999.
Departementet understreker videre at saken er
blitt tatt alvorlig og at det bl.a. vil sørge for å få en
bekreftelse i begynnelsen av august på at de nye rutinene
blir iverksatt i distriktene.
Riksrevisjonen bemerker:
Riksrevisjonen vil peke på at det har
tatt lang tid siden det ble påvist brudd på regelverket
og uklarheter bl.a. når det gjelder fullmakt til å gi
pålegg og tvangsmulkt. Fortsatt foreligger det ikke klare
regler for ileggelse og innkreving. Riksrevisjonen går
ut fra at departementet har sett til at etaten har skaffet seg oversikt over
totalt utestående tvangsmulkt pr. 31. desember 1998 for
alle distrikter.
Kommunal- og regionaldepartementet har svart:
«Kommunal- og regionaldepartementet beklager at Arbeidstilsynets
arbeid med å utarbeide og implementere nye retningslinjer
for varsel om pålegg, ileggelse av pålegg og inndrivelse
av tvangsmulkt, har strukket seg over en periode som har blitt lenger
enn forventet.
[...] Hensikten med
de nye retningslinjene for varsel om pålegg, ilagte pålegg
og inndrivelse av tvangsmulkt er med andre ord å skape
ensartet praksis og kvalitetssikre saksbehandlingsprosessen ved
Arbeidstilsynets distriktskontorer. Arbeidstilsynet tar sikte på å være
forutsigbar mht. reaksjonsformer overfor virksomhetene og tidspunktet
for iverksettelse av nye tiltak. Virksomhetene skal gis forsvarlig
frist for å imøtekomme Arbeidstilsynets krav og
unngå tvangsmidler samtidig som den administrative behandlingstiden
ved Arbeidstilsynets distriktskontorer skal minimaliseres. Det tas
videre sikte på å skape ryddige samarbeidsforhold
mellom Arbeidstilsynet og skattefogdene som innkrevingssentral.
Det er inngått egne avtaler mellom partene som skal kvalitetssikre
inndrivelsesprosessen og forhindre at tvangsmulkt ikke blir innbetalt.
Direktoratet for arbeidstilsynet vil løpende følge
opp at distriktene og skattefogdene etterlever retningslinjene.
Arbeidstilsynet
innehar en oversikt som viser totalt utestående tvangsmulkt
pr. 31.12.98. Denne oversikten foreligger også i Kommunal-
og regionaldepartementet.»
Riksrevisjonen uttaler:
Riksrevisjonen har merket seg at arbeidet med
nye retningslinjer for varsel om pålegg, ileggelse av pålegg og
inndrivelse av tvangsmulkt har trukket ut i tid. Forsinkelsen er
bl.a. forklart med at det er tatt sikte på å integrere
databehovet i Arbeidstilsynets virksomhetsregister som vil bli installert
i 4. kvartal 1999. Riksrevisjonen foreslår: "Til observasjon".
Komiteen viser til
at arbeidstilsynets retningslinjer for bruk av pålegg
og tvangsmulkt ikke er fulgt og finner det alvorlig at det har gått
lang tid siden brudd på regelverket ble påpekt
uten at forholdet er brakt i orden. Komiteen forutsetter
at departementet gir arbeidet med nye retningslinjer for varsel
om pålegg, ileggelse av pålegg og inndrivelse
av tvangsmulkt høy prioritet.
Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens
forslag til desisjon "til observasjon".
Når Stortinget har vedtatt de årlige
bevilgningene til regional- og distriktspolitikk, blir en vesentlig
del av disse midlene overført til fond i Norges Bank, som
er regnskapsfører for fondene. Hvert fond får
bevilgning over 50-poster i statsbudsjettet under kapitlene 551, 552
og 2425. I 1998 ble det bevilget 1,348 mrd. kroner som skulle overføres
til fondene. Midlene forvaltes for en stor del av Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene.
I brev av 15. juni 1999 til Kommunal- og regionaldepartementet
har Riksrevisjonen stilt spørsmål ved at sju fond
for regional- og distriktspolitikk som det ikke er bevilget midler
til siden 1994, ikke var avsluttet og oppgjort ved utløpet
av 1997 slik det er forutsatt. I 1998 hadde departementet overført
midler fra 1993-budsjettet til to av fondene. Videre hadde tre av
fondene hatt inntekter og utgifter i 1998, og to fond hadde negativ
egenkapital, dvs. gjeld til statskassen, på til sammen
kr 18,5 mill. kroner. Riksrevisjonen kunne ikke se at disse forhold
var i samsvar med forutsetningene som er lagt til grunn for ordningen.
I svar av 1. juli 1999 bekreftet Kommunal- og
regionaldepartementet at de aktuelle fondskonti som ikke var avsluttet
i 1998, skulle gjøres opp omgående og midlene
tilbakeføres statskassen.
I brev av 6. juli 1999 til departementet har
Riksrevisjonen tatt opp enkelte forhold omkring regnskapsføring
av fondsmidler i statsregnskapet. I 1998 ble det inntektsført
ca. 259 mill. kroner på kap. 5327. Som grunnlag for regnskapsføringen
forelå kun bankbilag som dokumentasjon på at beløpene
var innbetalt til statskassen. Bilagene var ikke anvist, og det
forelå ingen avstemming eller annen dokumentasjon på at inntektsføringen
var i samsvar med departementets eller andre tilskuddsforvalteres
tilsagnsregister.
Kap. 551 post 51 er en av de postene der de årlige bevilgninger
i sin helhet skal overføres fondskonto i Norges Bank. Utgiftsføring
i statsregnskapet skal normalt tilsvare beløpet som er
overført det aktuelle fondet. I 1998 ble det bevilget til
sammen ca. 237,6 mill. kroner på post 51. Det ble imidlertid
bare overført ca. 236,1 mill. kroner til fondskontoen.
Riksrevisjonen antok at differansen skyldtes at en tilleggsbevilgning på 1,5
mill. kroner ikke var overført fondet. I statsregnskapet
for 1998 var det utgiftsført ca. 234,2 mill. kroner. Innbetalinger
på ca. 2 mill. kroner, herav et beløp tilsvarende
tilleggsbevilgningen, var kreditert utgiftsposten. Ut fra dette
kunne det se ut til at utgiftsført beløp på post
51 ikke var korrekt.
Kommunal- og regionaldepartementet har i svar
av 4. august 1999 gitt en oversikt over midler som er inntektsført
på kap. 5327. En innbetaling på ca. 0,5 mill. kroner
i 1998 var feilaktig blitt inntektsført på kap.
551 post 51 i stedet for kap. 5327. Et beløp tilsvarende
tilleggsbevilgningen på 1,5 mill. kroner i 1998 var overført
fondskonto i Norges Bank først i juli 1999. Det ble videre
gitt en beskrivelse av gjeldende rutiner for tilbakeføring
av midler til statskassen. Til Riksrevisjonens bemerkning om at
inntektsbilagene ikke er anvist har departementet svart at bilag
som vedrører tilbakeføring blir anvist der midler
blir utbetalt (i hovedsak SND og fylkeskommunene). Departementet
er mottaker og får vanligvis kun bankbilag som posteringsbilag.
Riksrevisjonen bemerker:
Riksrevisjonen vil peke på at tilbakeføring
til statskassen av midler som tilsvarer ubenyttede rammer av det årlige
budsjettet eller foreldede tilsagn skal skje ved inntektsføring
direkte på kap. 5327. Overføring til fond av midler
fra 1993-budsjettet og ved tilbakeføring fra SND er ikke
i samsvar med ordningen slik den er vedtatt av Stortinget på grunnlag
av de årlige budsjettproposisjoner.
Negativ egenkapital på et av fondene
kan skyldes at det er gitt tilsagn om og utbetalt mer enn det som
er bevilget til formålet. Dette kan tyde på mangelfull oversikt
over ubrukte tilsagnsrammer til enhver tid.
Etter Riksrevisjonens syn har det ikke har vært
gode nok rutiner for budsjettkontroll og løpende avstemming
mot det sentrale statsregnskapet for å sikre korrekt regnskapsføring.
Departementet har heller ikke hatt tilstrekkelige rutiner for oppgjør
av fond og tilbakebetaling til statskassen av ubenyttede midler.
Ut fra departementets redegjørelse og slik regnskapsføringen har
vært foretatt i 1998, er det vanskelig å kontrollere om
tilbakebetaling til statskassen har skjedd til rett tid og med riktig
beløp.
Riksrevisjonen viser til at inntektsposteringer
på kap. 5327 skal være dokumentert med anviste
bilag, jf. Funksjonelle krav til Økonomiforvaltningen i
staten pkt. 7-1.6. Det må dessuten framgå at departementet har
foretatt kontroll med at inntektsføring i statsregnskapet
er korrekt.
Kommunal- og regionaldepartementet har svart:
«I brevet fra Riksrevisjonen påpekes det
videre at det ikke har vært gode nok rutiner for budsjettkontroll
og avstemming mot det sentrale statsregnskapet når det gjelder
Distrikts- og regionalpolitiske fond. På dette området
har departementet heller ikke hatt tilstrekkelige rutiner for å sikre
korrekt regnskapsføring, eller har gode nok rutiner for
oppgjør av fond og tilbakebetaling til statskassen.
Kommunal-
og regionaldepartementet ser alvorlig på de forhold som
Riksrevisjonen har påpekt og vil omgående følge
opp Riksrevisjonens antegnelser. Departementet har i den forbindelse
startet opp et prosjekt som tar sikte på å forbedre
departementets rutiner for regnskapsføring og budsjettkontroll
vedrørende distrikts- og regionalpolitiske fond.»
Riksrevisjonen uttaler:
Riksrevisjonen har merket seg at departementet
ser alvorlig på de forhold som er påtalt. Riksrevisjonen
vil understreke departementets ansvar for budsjettkontroll og den
løpende avstemming mot det sentrale statsregnskapet for å sikre
korrekt regnskap. Riksrevisjonen foreslår: "Til observasjon".
Komiteen viser til Riksrevisjonens
påpeking av alvorlige mangler ved oppgjør og regningsføring
av fondsmidler.
Komiteen merker seg at departementet
omgående vil følge opp Riksrevisjonens antegnelser
og slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon "Til observasjon".