Fiskeridepartementet legger i meldingen fram
rapport om gjennomføring av lov av 14. desember 1951 nr.
3 om omsetning av råfisk (råfiskloven) og lov
av 27. april 1990 nr. 9 om regulering av eksport av fisk og fiskevarer
(fiskeeksportloven), samt saker som er av særlig interesse å legge
fram for Stortinget. Meldingen omfatter perioden 1997 og 1998, samt
enkelte saker fra 1999.
I meldingsperioden har det ikke skjedd endringer
i salgsstrukturen. Det eksisterer i dag følgende seks salgslag
med omsetningsrett etter råfiskloven:
Norges Råfisklag
Norges Sildesalgslag
Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag
Vest-Norges Fiskesalgslag
Rogaland Fiskesalgslag S/L
Skagerakfisk S/L
Styreberetninger for det enkelte salgslags virksomhet
er tatt med som trykte vedlegg til meldingen.
Utenlandske landinger utgjorde i 1998 ca. 19
pst. av alle direktelandinger av fisk i Norge. Disse landingene er
viktige for fiskeindustrien og arbeidsplasser langs kysten. Meldingen
peker på at økt omsetning av fisk på havet
skaper usikkerhet rundt hvorvidt dagens regler for avgrensning mellom
direktelanding og import er egnet til å ivareta lovens
formål.
Etablering av nøytrale fryselagre representerer
en tilvekst til eksisterende omsetningsformer. Fryselagerordningen
medfører at det kan gå lang tid fra fisk fanges
til uttak registreres. Når fisk fanges uten at det skjer en
etterfølgende omsetning, stiller ikke regelverket krav
om føring av sluttsedler. Det er derfor et behov for etablering
av et system som bedre sikrer at myndighetene er oppdatert i overvåkning
og registrering av ressursuttaket. Fiskeridepartementet vurderer
på dette grunnlag å endre råfiskloven
og lov om saltvannsfiske m.v. og slik etablere et hjemmelsgrunnlag
for å kreve seddelføring også av fangster
som landes uten at omsetning finner sted.
En prosjektgruppe med deltakere fra fisker og
kjøper-siden vil primo 2000 starte arbeidet med et prosjekt
om konkretisering av kriterier og rammevilkår for langsiktige
kontrakter. Det er intensjonen at gruppen bør ferdigstille
sitt arbeide i løpet av 2000.
Den myndighet salgslagene har til å fastsette
minstepriser forutsetter forhandlinger med kjøperne. Når slike
forhandlinger ikke fører fram, fastsetter lagene minsteprisene
ensidig. Vest-Norges Fiskesalgslag og Skagerakfisk har i meldingsperioden
ikke gjennomført slik ensidig prisfastsettelse. I øvrige
salgslag har denne adgangen blitt benyttet i enkelte tilfelle.
Salgslagene kan innføre midlertidige
forbud mot fangst eller påby innskrenkninger i fisket.
For Norges Råfisklag ble det ikke nødvendig å regulere
seinotfisket i 1998. Dette er et avvik fra det som har vært
vanlig.
Fra 1. januar 1998 ble det forbudt å kjøpe
råfisk som er omfattet av råfiskloven uten å være
registrert i Fiskeridirektoratets register over førstehåndskjøpere. Dette
skiller seg fra tidligere ordning hvor salgslagene godkjente kjøperne.
Det nye registeret utgjør en mer representativ oversikt
over kjøpermassen enn hva som var tilfelle under den gamle
ordningen. Det gjenstår et arbeide med å avklare
hvordan enkelte særtilfeller skal håndteres.
Den totale eksport i 1998 kom opp i ca. 28 200
mill. kroner. Med dette er fiskerinæringen Norges nest
største eksportnæring, etter olje. EU var det
viktigste markedet for fiskeeksport i perioden, med en verdi i underkant
av 16 500 mill. kroner i 1998. Meldingen beskriver den betydning
Eksportutvalget for fisk har for det totale markedsarbeidet. Eksportutvalgets
budsjett for 1999 var på 316 mill. kroner, hvorav 85 pst. gikk
til markedsførings- og profileringstiltak. Eksportutvalgets årsmeldinger
for perioden foreligger som trykte vedlegg til meldingen.
Eksporten av hel norsk atlantisk laks fra Norge
til USA ble betydelig redusert i 1991 på grunn av innføring
av dumping- og subsidieavgift. I løpet av 1999 har imidlertid
markedet for laks i USA endret seg i retning av preferanse for filet
av laks, og målt i kvantum har eksporten nå kommet
opp på samme nivå som før avgiftene ble
innført. Dette gjør at næringen ikke ønsker å prioritere
arbeidet med å få ned avgiftene.
En lakseavtale med EU trådte i kraft
1. juli 1997 og har en varighet på 5 år. Avtalen
kom i stand som en erstatning for innføring av "straffetoll"
på eksport av norsk laks. Den innebærer bl.a.
bestemmelser om økning av eksportavgiften, minstepriser
for ulike produkter og indikative tak for norsk lakseeksport. Det
er knyttet visse betingelser til bruken av avgiften. Meldingen kommenterer
også tiltak knyttet til omgåelse av intensjonene
i avtalen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bjarne Håkon Hanssen, Einar Johansen, Kjell Opseth, Torstein
Rudihagen, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Rita Tveiten, fra
Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Terje
Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan og Anita Apelthun
Sæle, fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen,
fra Senterpartiet, lederen Morten Lund, og fra Venstre, Leif Helge
Kongshaug, konstaterer at fiskerinæringa fortsatt
har et økende omfang med tanke på verdiskapning
og eksport. Gjennom markedsorientering, og økt verdiskapning
bidrar denne viktige næringa til gode arbeidsplasser og
bosetting langs kysten.
Komiteen har merket seg at utenlandske
landinger i 1998 utgjorde ca. 19 pst. av alle direktelandinger av fisk
i Norge. Disse landingene er viktige for fiskeindustrien og arbeidsplasser
langs hele kysten, særlig i de nordligste fylkene.
I meldinga er omsetning via fryselager nevnt.
Fartøyene lander fisken direkte ved et fryselager, men
uten at det skjer en umiddelbar omsetning. Ettersom fryselagerordninga
innebærer at det kan gå lang tid fra fisken fanges
til uttaket faktisk blir registrert gjennom omsetningskontrollen,
har dette skapt problemer for myndighetenes overvåkning
av ressursuttaket. Komiteen har registrert at dette
nå er rettet opp.
Når det gjelder spørsmålet
om langsiktige avtaler, har komiteen merket seg at
dette er fulgt opp med en prosjektgruppe bestående av deltakere
fra fisker- og kjøpersiden. Komiteen vil
understreke at det er viktig at intensjonen om en ferdigstillelse
i løpet av 2000 holdes.
I meldinga omtales prisfastsettelse, som er
den myndighet salgslagene i medhold av råfiskloven har
til å fastsette minstepriser med forutgående forhandlinger med
kjøperne. Denne adgangen er blitt benyttet i enkelttilfeller.
Dette har ikke bare vært en følge av reell uenighet
om hva eksportmarkedet gir grunnlag for med hensyn til pris, men
har til dels også sin årsak i uenighet om hvilke
konsekvenser endringer av beregningsgrunnlaget bør gi. Komiteen vil
bemerke at minstepris sett i sammenheng med auksjonspris bør overvåkes.
Komiteen har merket seg at verdens
fangst av hvitfisk er betydelig redusert de siste årene
også i Nord-Atlanteren. Nord-Amerika og til dels EU er
de store taperne, mens Norge og Russland har økt sine andeler.
Samtidig som verdens fangst av hvitfisk er redusert, har
oppdrett av andre arter hatt en sterkt utvikling. En økt
produksjon og internasjonal handel med disse kan forsterke konkurransen
på hvitfiskmarkedet. Komiteen er glad for
at norsk oppdrettsnæring er i stor vekst. Komiteen har
også merket seg at til tross for krisene i asiatisk og
russisk økonomi, samt høye minstepriser til EU-markedet, økte
næringen eksporten både i volum og verdi både
for laks og ørret.
Arbeidet med markedsadgang er blitt vesentlig
formalisert. Komiteen mener at Eksportutvalget for fisk
er et viktig redskap i den henseende.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til meldingen og til det som står
foran, og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
St.meld. nr. 23 (1999-2000) - om gjennomføring
av råfiskloven og fiskeeksportloven i 1997 og 1998 - vedlegges
protokollen.
Oslo, i næringskomiteen, den 17. februar 2000
Morten Lund
leder |
Einar Johansen
ordfører |
Kjell Opseth
sekretær |