Sammendrag

Regjeringen har lagt frem saken om etablering av IT- og kunnskapssenter for Stortinget flere ganger, senest i St.prp. nr. 2 (1999-2000). Stortinget har tidligere behandlet saken ved en rekke anledninger, senest i forbindelse med Innst. S. nr. 8 (1999-2000). På bakgrunn av denne innstillingen vedtok Stortinget 2. november 1999 å be Regjeringen legge fram for Stortinget resultatene fra sluttforhandlingene innen 17. desember 1999. Regjeringen legger i proposisjonen frem de fremforhandlede avtaler med både IT Fornebu Technoport (ITFT) og Nettverk Fornebu (NF), med en anbefaling om hvilken av interessentene staten bør samarbeide med om etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Det er fremforhandlet hovedavtaler og kjøpsavtaler med begge. For NF foreligger to alternative sett avtaler. Avtalene foreligger som trykte vedlegg til proposisjonen.

Regjeringen vil etter en samlet vurdering, men med vesentlig vekt på momenter som egnet organisering, innflytelse, økonomi for prosjektet og risiko, anbefale at staten velger NF som samarbeidspartner i etableringen av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Regjeringen understreker at det er kun i avtalen med NF at staten sikres varig kontroll i de policyskapende organer i senteret, og slik har mulighet for bedre å kunne ivareta viktige samfunnsmessige og nasjonale interesser. Avtalen med NF fordrer lavere økonomiske bidrag fra statens side, og det foreligger redusert risiko blant annet på grunn av mindre omfang. NF er også den sterkeste interessenten hva gjelder direkte bidrag til utdanning og forskning.

Etter at Stortinget har behandlet Regjeringens fremlegg om hvilken interessent staten skal samarbeide med, gjenstår enkelte juridiske, økonomiske og fremdriftsmessige avklaringer som forberedelser til implementering av avtalen. Det er forutsatt i avtalene med interessentene at arbeidet med realiseringen av senteret skal starte raskt etter Stortingets godkjennelse, slik at selskapene skal være kapitalisert, styre være valgt og eiendommene overdratt 8 uker etter godkjennelse. Det legges til grunn at statens totale bidrag til aksjekapitalen i IT-senteret skal være på 260 mill. kroner.

Visjonen for et IT- og kunnskapssenter på Fornebu er at kunnskapsintensivt næringsliv knyttes tett opp til universiteter og høyskoler, og at det skapes et internasjonalt miljø for næringsrettet innovasjon innen IKT. Regjeringen legger vekt på at en IT-satsing på Fornebu skal bidra til å styrke eksisterende teknologimiljøer, bl.a. ved at IT- og kunnskapssenteret på Fornebu blir en likeverdig partner i det nasjonale innovasjonssystemet som er under utvikling.

Regjeringen har også foreslått at det bevilges midler slik at NTNU og Universitetet i Oslo, i samarbeid med SINTEF, etablerer et såkalt "Bedriftsuniversitet" på Fornebu, som skal tilby bedriftsrettet etter- og videreutdanning. Stortinget har understreket at inkubatorvirksomhet skal være et viktig element i et IT- og kunnskapssenter. Regjeringen har forutsatt at denne skal drives i regi av private aktører, med SIVA og SND som naturlige samarbeidsaktører.

ITFT og NF har ulike arealforutsetninger i sine konsepter. Begge tar utgangspunkt i 316 dekar, men ITFT har ambisjoner om å øke dette til ca. 605 dekar. Regjeringen legger til grunn at staten ikke bør medvirke til omfattende boligbygging på Fornebu, og at det er mulig å gjennomføre etablering av et faglig godt IT- og kunnskapssenter innenfor et areal på 316 dekar.

ITFTs organisasjonsstruktur består av to selskaper, IT Fornebu AS og IT Fornebu Eiendom AS, hvor førstnevnte skal ha ansvar for forvaltning og utvikling av visjonen. NF har en organisasjonsstruktur som samler policy- og eiendomsutvikling i ett selskap; Nettverk Fornebu AS. Regjeringen konkluderer med at gjennom den høye statlige aksjeandelen og gjennom vedtekter/aksjonæravtaler er staten sikret betydelig og varig kontroll i avtalen med NF. Regjeringen mener også at NFs organisering er mer oversiktlig og enklere å forholde seg til.

Etter Regjeringens syn kan avtalene med ITFT og NF ikke entydig skilles på økonomi. NFs prosjekt synes imidlertid å være bedre enn ITFTs med hensyn til lønnsomhet dersom interessentenes egne forutsetninger om investeringer og leieinntekter legges til grunn.

ITFT vil særlig fokusere på nye forretningsområder innen bruk, utvikling og salg av elektroniske læringsprodukter og tjenester. Konseptet inneholder etablering av selskapet IT Fornebu Multimedia Læring AS. NF ønsker å satse på området "elektronisk distribusjon" og vil etablere et Institutt for Elektronisk distribusjon som vil koordineres med øvrig utdannings- og forskningsvirksomhet. ITFT vurderes av Regjeringen å ha kommet lengst med å knytte relevante nasjonale og internasjonale kontakter. Når det gjelder inkubator-virksomhet, konkluderes det med at begge interessentene legger til rette for slik virksomhet, og at de ikke kan skilles på dette punktet.

I avtalen med ITFT er det en intensjon om oppkapitalisering i 2001 og at staten skal delta i denne, forutsatt at det er nødvendig for selskapet. Det er tatt forbehold om Stortingets godkjenning. Det er videre i avtalene med interessentene lagt til grunn at de/det felles selskap skal erverve det område som staten forutsettes å ha kontroll over. Dette omfatter totalt 316 dekar.

Begge interessenter har godtatt å dekke en forholdsmessig del (27 mill. kroner) av kostnadene forbundet med utbygging av kollektivbetjening på Fornebu. I begge avtaleutkast er det lagt inn en klausul som gir rett til reforhandlinger av dette punktet dersom infrastrukturkostnadene vesentlig avviker fra forutsetningene i taksten. Fører reforhandlingene ikke fram, vil staten måtte bære de kostnader som overstiger anslagene. Staten har videre påtatt seg et hovedansvar for opprydding av eventuell forurensning på området. Utgiftene her er anslått til ca. 80 mill kroner.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Einar Johansen, Kjell Opseth, Torstein Rudihagen, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Rita Tveiten, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Terje Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan og Anita Apelthun Sæle, fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen, fra Senterpartiet, lederen Morten Lund, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til tidligere stortingsbehandlinger om etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu og de kriterier og forutsetninger for et slikt senter som er lagt fra Stortingets side. Komiteen konstaterer at Regjeringen i sin innstilling i St.prp. nr. 35 (1999-2000) legger hovedvekten på å sikre de verdiene som investeres på Fornebu. Dette gir komiteen sin fulle tilslutning til og registrerer at staten etter fullførte forhandlinger har forhandlet frem avtaler med både IT Fornebu Technoport og Nettverk Fornebu. Komiteen har merket seg at Regjeringen i sin innstilling har anbefalt avtalen med Nettverk Fornebu.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, konstaterer imidlertid at Regjeringen i sitt opplegg først og fremst vektlegger eiendomsprosjektet, mens Stortinget i sine tidligere vedtak og føringer har understreket den utdannings- og forskningsmessige samt næringspolitiske dimensjon og innholdet i den planen som aktørene har for å realisere visjonen og aktørenes evne til å gjennomføre planene.

Flertallet vil sterkt understreke at Stortingets støtte til planene om et IT- og kunnskapssenter på Fornebu først og fremst er betinget av at senteret faktisk bidrar til å oppfylle de forutsetninger som Stortinget tidligere har lagt til grunn. Senest i Innst. S. nr. 8 (1999-2000) la Stortinget særlig vekt på følgende kriterier ved valg av interessent for å realisere planene for et slikt senter:

• 1. Målet er å skape et nasjonalt IT-senter av internasjonal verdi ved et samspill mellom de internasjonale, nasjonale og lokale miljøene. Gjennom satsing på nettbasert utdanning skal kompetanse-tilbudet styrkes over hele landet.

• 2. I valg av interessent må man bl.a. vektlegge:

• • – Interessentens internasjonale kontakter og planer for å knytte til seg kompetanse fra andre land.

  • – Opplegg for samarbeid med regionene og tiltak for å utvikle miljøer andre steder i landet.

  • – Planer som viser hvordan senteret skal bidra til ny næringsvirksomhet og være en motor for fornyelse for hele landet og planer for samspill mellom forskning, utdanning og næringsvirksomhet.

• 3. Staten skal delta aktivt med å realisere visjonen gjennom tilrettelegging av areal og deltaking i selskapsdannelser med private aktører. Staten må være en aktiv pådriver og medaktør i utviklingen av visjonen.

• 4. Stortinget la til grunn at det største alternativet på ca. 500 daa. vil styrke totalkonseptet.

• 5. Stortinget ba om at Regjeringen i sluttforhandlingene la avgjørende vekt på det felles eierselskapets muligheter for å realisere visjonen.

På dette grunnlag ba Stortinget Regjeringen komme tilbake med en innstilling om hvilken interessent som har den beste planen.

Flertallet vil minne om at Stortinget først og fremst har hatt et næringspolitisk utgangspunkt for sine premisser for valg av interessent. Flertallet mener at de næringspolitiske premissene for et IT- og kunnskapssenter på Fornebu er lite fokusert som premiss for valg av interessent. Striden mellom Telenor og Telia illustrerte til overmål betydningen av å ha et sterkt industrielt miljø som grunnlag for en lokalisering.

Flertallets vurdering er derfor at valg av interessent først og fremst må foretas ut fra en samlet næringspolitisk vurdering. Oppdraget må gis til den interessenten som best kan bidra til realiseringen av de næringspolitiske krav og forutsetninger som er lagt til grunn.

Flertallet vurderer det derfor som uheldig at Regjeringen i forbindelse med proposisjonen ikke vurderer og drøfter de dramatiske omstillinger og næringspolitiske utfordringer som følger av IT-revolusjonen. Det blir stadig tydeligere at det er i ferd med å vokse frem en ny næringsstruktur og en ny økonomi som kommer til å endre hele fundamentet som næringspolitikken bygger på. Som eksempler kan nevnes at i 2002 vil internettindustrien i USA være større enn omsorgssektoren. I Norge rapporterer SSB at IT-næringen nå har større omsetning enn oljeindustrien. Målt i verdi er IKT-industrien allerede verdens største. Verdien av det finske selskapet Nokia er alene det dobbelte av alle selskapene som er notert på Oslo Børs.

Flertallet ser det som bekymringsfullt at Norge ligger langt bak de fleste OECD-landene både hva gjelder ny næringsvirksomhet innen IT eller som bruker av IT. En OECD-rapport fra oktober 1999 viser at OECD-landene har en gjennomsnittlig vekstrate for kunnskapsbaserte næringer som er dobbelt så høy som den norske. For investeringer i FoU viser rapporten at bare fem OECD-land er lavere enn Norge. Med hensyn til innovasjon målt i antall IT-patenter samt å bringe nye produkter/prosesser til markedet er Norge nesten sist blant OECD-landene.

Flertallet vil imidlertid peke på at Norge også har interessante muligheter. Norge ligger helt i toppen når det gjelder infrastruktur innen IKT. Det samme er tilfellet som brukere av avanserte IKT-løsninger. Videre er Telenor i fremste rekke internasjonalt som utvikler av nye løsninger innen mobiltelefoni og internett og har gjort utviklingsavtaler med noen av de fremste IKT-selskapene i verden. Det betyr at Telenor og Norge er med i første rekke i utviklingen av teknologier som kommer til å legge grunnlaget for noen av de viktigste industriene det neste tiåret.

Flertallet vil derfor understreke alvoret i at Norge ikke har maktet å skape ringvirkninger fra Telenor og få frem IKT-bedrifter av internasjonalt format. Det betyr at Norge mangler egen produksjon og er i det alt vesentlige avhengig av å importere IKT-tjenester fra andre land.

Det er etter flertallets mening nødvendig å ta denne situasjonen på alvor. Lykkes det ikke å snu denne utviklingen vil Norge komme i den situasjon at den verdiskapende kompetansen i de nye næringene i stor grad forblir i utlandet. Det vil være en alvorlig utfordring både for hensynet til vårt nasjonale eierskap og for evnen til ny verdiskapning i Norge.

Flertallet vil også vise til annet utviklingstrekk som peker i samme retning, og det er den økende utflytting og oppkjøp av vellykkede norske IKT-selskaper. Årsaken er dels norske rammevilkår, dels mangel på private norske investormiljøer som har kompetanse og kapital til å hevde seg på de nye forretningsområdene. Det er derfor viktig å endre rammevilkårene og bygge opp sterke norske investormiljøer.

Flertallet vil i den forbindelse understreke betydningen av å forstå hvordan den nye økonomien fungerer og hva slags virkemidler som kreves for å understøtte de nye næringene. Det er til dels et betydelig misforhold mellom de institusjoner og virkemidler som var utviklet for å møte industrisamfunnets utfordringer, og de løsninger som den nye økonomiens forretningsvirksomhet krever.

Det betyr etter flertallets vurdering at det er nødvendig å meisle ut en rekke nye næringspolitiske virkemidler som kan legge grunnlaget for økt verdiskapning i en ny tid. På generell basis vil det være viktig å foreta en kraftig styrking av utdanning og kompetanseutvikling innen de nye teknologiene. På det næringspolitiske området vil flertallet peke på tre områder som særlig viktige i utformingen av en næringspolitisk strategi som er tilpasset kunnskapsamfunnets forutsetninger:

• – Betydningen av å ta utgangspunkt i kompetansemiljøer der Norge har en sterk internasjonal stilling

• – Betydningen av å legge forholdene til rette for å trekke utenlandsk kompetanse og utvikling til Norge

• – Betydningen av å styrke evnen til å omsette forskning og utvikling til ny næringsvirksomhet.

Flertallet vil med dette utgangspunkt påpeke følgende:

Det foreligger en rekke faglige analyser som påviser betydningen av å ha sterke klynger som basis for verdiskapning. Det næringsområdet som de neste ti år fremfor noe kommer til å påvirke samfunnsutviklingen i alle land er IKT. Flertallet vil med dette utgangspunkt fremheve betydningen av å utvikle en klynge rundt Telenor og den kompetansen som her er utviklet innen internett/mobiltelefoni. Flertallet vil minne om den vekt et slikt industrielt miljø fikk i diskusjonene mellom Telenor og Telia. En viktig hensikt med å opprette et IT- og kunnskapssenter på Fornebu er å bidra til et slikt industrielt miljø med basis i den kompetanse som Telenor står for.

Flertallet vil imidlertid også understreke betydningen av at andre lands IKT-bedrifter finner det attraktivt å etablere produksjon og utvikling i nærheten av Telenor på Fornebu. Flertallet har merket seg at til nå har nesten alle slike etableringer i Norden skjedd i Finland og Sverige i tilknytning til Nokia og Ericsson.

Flertallet viser til at det største fortrinnet Norge har på dette området er den norske befolkning fordi den representerer et avansert og homogent marked som forbrukere. Det kan gjøre det interessant å legge forskning og utvikling til Norge for å prøve nye produkter på dette markedet. Flertallet har imidlertid registrert at utenlandske selskaper også vektlegger betydningen av sterke fagmiljøer, attraktive bomuligheter og konkurransedyktige rammevilkår generelt som viktige forutsetninger.

Flertallet vil derfor understreke viktigheten av at det planlagte IT- og kunnskapssenteret på Fornebu blir utformet slik at det kan fremstå som attraktivt for selskaper og nøkkelpersoner som ønsker å etablere seg her i konkurranse med andre kunnskapssentra rundt om i verden.

Flertallet vil påpeke at det med utgangspunkt i de foran nevnte føringene er markante forskjeller mellom prosjektene til henholdsvis IT Fornebu Technoport og Nettverk Fornebu. IT Fornebu Technoports konsept er langt større og mer ambisiøst. Dette styrker mulighetene for å oppnå kritisk masse og internasjonal oppmerksomhet. Flertallet viser i denne forbindelse også til anbefalingen fra flertallet i statens forhandlingsdelegasjon som vektlegger de store forskjellene i ambisjon, risikovillighet og internasjonal forankring til fordel for IT Fornebu Technoport.

Flertallet har merket seg at kommunedelplan 2 område 5.1. på Fornebu ikke er omfattet av det området Regjeringens proposisjon og de fremforhandlede avtaler omfatter. Området er av Bærum kommune regulert til næringsformål. Flertallet mener Regjeringen, på bakgrunn av omfanget av den næringspolitiske ambisjon om kritisk masse og internasjonal oppmerksomhet, skal inkludere område 5.1. i kunnskapssenteret ved avhendelse til det selskap som utvelges med de samme føringer som det eksisterende avtaleverket forutsetter.

Flertallet vil også fremheve betydningen av at det konseptet som blir valgt tar utgangspunkt i nasjonens behov for nye løsninger i en ny økonomi og trekker opp et næringspolitisk perspektiv i sin visjon. Dette er et hovedelement i IT Fornebu Technoports konsept, mens Nettverk Fornebus konsept er langt mer begrenset og bedriftsrettet. Planene om et IT- og kunnskapssenter på Fornebu fremstår her som et av flere virkemidler.

Flertallet registrerer at IT Fornebu Technoport har dokumentert langt mer konkrete planer enn Nettverk Fornebu hva gjelder internasjonal forankring og bidrag til regional utvikling. Flertallet vil her særlig vise til den omfattende satsingen som dokumenteres gjennom IT Fornebu Multimedia Læring AS og ikke minst samarbeidsavtalen med SIVA og de regionale innovasjonssystemene. I dette perspektiv vil IT Fornebu bli et av flere regionale kraftsentra.

Flertallet har merket seg at Nettverk Fornebu på sin side primært tar utgangspunkt i egne bedrifters behov med særlig vekt på elektronisk handel. Selv om Nettverk Fornebus umiddelbart større økonomiske bidrag til forskning og utvikling er positivt, vil flertallet peke på at IT Fornebu Technoport har en langt bredere satsing både på forskning, undervisning og nyskapning, noe som forventes å gi større ressurser på sikt. I den forbindelse vises også til rammeavtalen mellom IT Fornebu Technoport og Forskningsparken i Oslo med sikte på en fusjon.

Flertallet vil også peke på viktigheten av å sikre den statlige investeringen i konseptet og merker seg at Regjeringen i sin innstilling gir uttrykk for at Nettverk Fornebu innebærer mindre risiko og større styringsmuligheter for staten. Flertallet vil for egen del vise til at IT Fornebu Technoports visjon innebærer en langt sterkere privat satsing enn Nettverk Fornebu. Sistnevnte forutsetter en statlig andel på 46 pst. mens IT Fornebu Technoport har en statlig andel på 34 pst. Mens IT Fornebu Technoport i første omgang skal satse 780 mill. kroner utgjør Nettverk Fornebus satsing maksimalt 300 mill. kroner.

Flertallet vil også vise til at flertallet i statens forhandlingsutvalg konkluderer med at den statlige investeringen vil være best sikret ved en organisatorisk deling der eiendommer forvaltes etter kommersielle hensyn, men under hensyn til visjonen. Forhandlingsutvalget mener således at statens interesser vil være best tjent med IT Fornebu Technoports modell med en inndeling i et visjonsselskap og et eiendomsselskap, mens Regjeringen trekker den stikk motsatte konklusjonen.

Hva gjelder valg av statlig aktør på Fornebu vil flertallet også her vektlegge de næringspolitiske hensynene. Gjennom samarbeidet med Forskningsparken i Oslo vil IT Fornebu Technoport utgjøre et regionalt innovasjonssenter for hele Osloregionen. SIVA har allerede utviklet et konsept med regionale innovasjonsmiljøer over hele landet. Flertallet finner den modellen som er beskrevet i intensjonsavtalen mellom SIVA og IT Fornebu AS som svært interessant. Avtalen innebærer at SIVA går inn som statens representant med en eierandel på 34 pst. i IT Fornebu AS, mens sistnevnte skal arbeide for at private investorer overtar 51 pst. i et nytt selskap som skal samle SIVAs satsing i regionale innovasjonssystemer.

Flertallet viser til at SIVA har under etablering et nytt selskap - "Norsk Regional Innovasjon" (NRI). Selskapet skal stiftes som et 100 pst. eiet datterselskap av SIVA. SIVA planlegger å legge inn som aksjekapital i NRI sine eierandeler/minoritetsandeler i de 40 strategiske innovasjonsselskapene som SIVA allerede har etablert over hele landet.

Flertallet har registrert at det er et betydelig behov for privat kapital for å utvikle de regionale innovasjonssentrene. IT Fornebu AS har noen av de største og mest kompetente private investorene i Norge. Med dette utgangspunkt har SIVA inngått en intensjonsavtale med IT Fornebu AS som innebærer at IT Fornebu AS skal arbeide for at minimum 4 private investorer deltar i en rettet emisjon med sikte på å erverve 51 pst. av aksjene i NRI. I emisjonen skal de private investorene ved en eventuell selskapsdannelse legge inn kapital, mens SIVA legger inn sine eierandeler i etablerte innovasjonsselskaper.

Flertallet mener at dersom en slik avtale realiseres vil SIVAs virksomhet styrkes og bli tilført verdifull kapital. Men fremfor alt vil en slik avtale gi en struktur til og styrke ringvirkningene fra Fornebu til distriktene. På den måten vil regionene styrkes og bli en motvekt til en eventuell sentralisering et kunnskapssenter på Fornebu kan føre til.

Flertallet vil på dette grunnlag gå inn for at IT Fornebu Technoport utpekes som statens private samarbeidspartner for det nye nasjonale IT- og kunnskapssenteret på Fornebu og at SIVA blir statens representant både i visjonsselskapet og eiendomsselskapet.

Flertallet har merket seg at Stortinget nå behandler denne saken for niende gang. Stortinget har allerede ved flere anledninger tidligere uttalt bekymring for tempo og fremdrift når det gjelder etablering og utvikling av et kunnskapssenter på Fornebu. Disse medlemmer har videre merket seg suksessen i Oulu, Finland, og de omfattende planer for Øresundregionen. Tempo i utviklingen av kunnskapssenteret kan vise seg avgjørende for Norges evne til å konkurrere. På dette grunnlag vil flertallet peke på det kritikkverdige i at Regjeringen gjennom sin håndtering har forsinket fremdriften av denne saken.

Flertallet vil også vise til at Regjeringen i liten grad har fulgt opp den langsiktige målsetning som har ligget til grunn for Stortingets tidligere vedtak. I stedet har Regjeringen arbeidet for løsninger og prosjekter som er langt mindre enn det Stortinget har ønsket. Flertallet vil samtidig understreke viktigheten av at et IT- og kunnskapssenter ikke vurderes isolert, men som et element i en langt bredere satsing slik flertallet har beskrevet foran. Regjeringens håndtering av denne saken har medført en forsinkelse i hele fremdriften, noe som kan svekke norsk næringslivs evne til å møte de utfordringer og muligheter som de nye teknologiene åpner for.

Flertallet vil minne om at Stortinget ved tidligere behandlinger har bedt Regjeringen vektlegge nyskapning, det regionale perspektiv og evnen og viljen til å utvikle et internasjonalt attraktivt senter ved valg av statens private samarbeidspartner. Flertallet merker seg at Regjeringen til tross for dette har lagt avgjørende vekt på organisering, statens innflytelse og prosjektets økonomi i sin anbefaling av Nettverk Fornebu. Også under den åpne høringen vektla statsråd Laila Dåvøy disse forhold som avgjørende momenter.

Flertallet ser utvelgelsen av statens private samarbeidspartner som en viktig milepæl i den næringspolitiske satsning utviklingen av kunnskapssenteret skal være. Men det gjenstår betydelige utfordringer før man kan si at Stortingets forutsetninger for utviklingen er oppfylt. Dette er i stor grad avhengig av offentlige aktører. Flertallet mener det er viktig at Regjeringen stimulerer til at alle offentlige aktører lojalt følger opp Stortingets forutsetninger for utviklingen av kunnskapssenteret på Fornebu.

Forslag til vedtak:

• «1. Stortinget samtykker i at staten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet ved Statsbygg inngår avtaler med IT Fornebu Technoport om etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Avtaler som skal inngås er hovedavtale (med vedlegg) og kjøpsavtale (med vedlegg) mellom staten og IT Fornebu Technoport i henhold til St.prp. nr. 35 (1999-2000) vedlegg 1 og 2.

• 2. Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at SIVA blir det organet som skal ivareta statens interesser i IT- og kunnskapssenteret.

• 3. Stortinget ber Regjeringen senest i budsjettproposisjonen for 2001 gi en redegjørelse om fremdriften i etableringen av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til St.prp. nr. 35 (1999-2000), hvor det fremgår at Regjeringens hovedmål med etableringen av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu, er å tilrettelegge for fremtidsrettet næringsutvikling. Disse medlemmer anser et samarbeid mellom utdanning, forskning, inkubator- og næringsvirksomhet som viktig for at et IT- og kunnskapssenter på Fornebu skal lykkes.

Disse medlemmer understreker at det er de næringspolitiske premissene for et IT- og kunnskapssenter på Fornebu som har vært det viktigste premiss for Regjeringens valg av interessent. I St.prp. nr. 35 (1999-2000) er det lagt stor vekt på å få frem de næringspolitiske sidene ved interessentenes konsepter. I kap. 3.1 heter det:

«Visjonen for et IT- og kunnskapssenter på Fornebu er at kunnskapsintensivt næringsliv knyttes tett opp til universiteter og høyskoler, og at det skapes et internasjonalt miljø for næringsrettet innovasjon innen IKT.»

Det legges stor vekt på at senteret skal støtte opp om nyetablerte kunnskapsbedrifter innen IKT ved å gi et allsidig inkubatortilbud, forenkle tilgangen på risikokapital og styrke kontakten mellom små, mellomstore og større bedrifter. Disse medlemmer er opptatt av at senteret skal utpeke særskilte fagområder innen IKT hvor det satses på faglig tyngde på et internasjonalt nivå og hvor man skal stimulere til innovasjon, næringsutvikling og nyetableringer. Ingen av interessentene har på det nåværende tidspunkt i tilstrekkelig grad konkretisert det fremtidige innholdet i IT- og kunnskapssenteret. Disse medlemmer understreker på denne bakgrunn betydningen av at staten får sterk innflytelse og varig kontroll i senterets policyutviklende organer, og slik har mulighet til å kunne ivareta viktige samfunnsmessige og nasjonale interesser på en bedre måte. En slik grad av innflytelse og kontroll sikres staten gjennom vedtekter og aksjonæravtaler utelukkende i konseptet til Nettverk Fornebu. I dette konseptet er heller ikke ytterligere emisjoner planlagt, noe som vil gjøre at innflytelsen og risikoen for staten forblir den samme. Disse medlemmer viser til planlagte emisjoner i IT Fornebu Technoports konsept som fordrer at staten går inn med mange hundre millioner kroner i løpet av få år, for å opprettholde sin aksjeandel og derved sin innflytelse. Disse medlemmer viser i tillegg til at staten har vesentlig mindre innflytelse regulert i avtalene i dette konseptet enn i konseptet til Nettverk Fornebu.

Disse medlemmer ser det også som positivt at de private interessentene bak Nettverk Fornebu legger inn vesentlig mer til FoU-virksomhet enn de private interessentene bak IT Fornebu Technoport.

Disse medlemmer ser det positive i at Norge er et av verdens ledende land når det gjelder bruk av IT og understreker de muligheter for videre utvikling dette innebærer. Andelen nordmenn med tilgang til internett øker stadig. Ifølge måling fra Norsk Gallup hadde pr. januar 2000 nær 2,2 millioner nordmenn over 13 år tilgang til internett enten hjemme, på jobb eller andre steder. Ifølge Norsk Gallup kan opp til 4 av 5 bedrifter med mer enn 5 ansatte være tilknyttet internett i løpet av året. Den årlige Information Society Index fra IDC/World Times-indeksen rangerer 55 land etter hvor gode de er til å ta i bruk og utnytte fordelene av informasjonsteknologi. I oversikten fra februar 2000 rangeres Sverige som verdens ledende i informasjonsøkonomi. USA og Finland kommer på de neste plassene, mens Norge rangeres på 4. plass foran Danmark. Disse medlemmer påpeker at IT-næringen allerede har en sentral plass i norsk økonomi. Både fordi sektoren representerer en stor del av bruttonasjonal- produktet, og fordi IT i stadig større grad integreres i annen næringsvirksomhet. Et IT- og kunnskapssenter på Fornebu vil derfor være et av mange sterke sentre i Norge hvor det skjer næringsutvikling, forskning og innovasjonsvirksomhet. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til tall fra SSB som viser at den totale IT-næringen hadde en omsetning på ca. 160 mrd. kroner i 1998. Omsetningsmessig er IT-næringen derfor på nivå med den norske petroleumssektoren.

Disse medlemmer vil understreke at for et IT- og kunnskapssenter er det arealene til næringsvirksomhet, inkubator, utdanning og forskning som er det avgjørende. Disse medlemmer slår fast at arealene til boligformål ikke vil påvirke hva som er kritisk masse eller et ambisiøst opplegg for IT-senteret. Disse medlemmer er heller ikke kjent med andre eksempler internasjonalt på at staten involverer seg i boligbygging i forbindelse med utvikling av IT- og kunnskapssentre. Det er ikke dokumentert behov for et IT- og kunnskapssenter som er større enn 316 dekar mht. faglig innhold, oppnåelse av kritisk masse og internasjonal oppmerksomhet. Disse medlemmer viser til Spjøtvoll-rapporten som dokumenterer at det ikke er behov for mer enn 270 dekar for å ivareta bl.a. de faglige behovene i tilknytning til et slikt senter. Disse medlemmer påpeker at innenfor samme areal på 316 dekar foreslår Nettverk Fornebu et større areal til næringsvirksomhet enn IT Fornebu Technoport. Selv om man legger IT Fornebu Technoports maksimumløsning (605 dekar) til grunn er ikke forskjellene betydelige mellom interessentene. Disse medlemmer kan utfra en næringspolitisk vurdering ikke anse de arealmessige forskjellene mellom interessentene som vesentlig, heller ikke for å oppnå kritisk masse. Disse medlemmer understreker at det er kunnskapsintensiv virksomhet hvor IT er et viktig element som skal etableres, ikke alle andre typer virksomheter. Disse medlemmer mener at Nettverk Fornebu har vist at de kan makte å etablere et faglig godt senter innenfor 316 dekar, og viser til at dette konseptet støttes både av de "IT-faglige" representantene i forhandlingsdelegasjonen samt av Regjeringens referansegruppe. Disse medlemmer er opptatt av at IT Fornebu Technoport har behov for betydelig mer kapital enn Nettverk Fornebu uten at de i særlig grad klarer å konkretisere det fremtidige innholdet i senteret, og i det vesentlige bare kan vise til uforpliktende intensjonsavtaler. Disse medlemmer viser til forhandlingsdelegasjonen som peker på at IT Fornebu Technoport er "overraskende svake" mht. økonomiske forhold. Det er også påvist at dette konseptet fremstår med en stadig dårligere nåverdi jo mer arealer som legges inn. Fornebu Technoports konsept viser en negativ nåverdi på - 9 mill. kroner for 316 dekar og - 127 mill. kroner for 605 dekar, mens Nettverk Fornebu har en positiv nåverdi på 38 mill. kroner for sitt konsept på 316 dekar. Disse medlemmer mener derfor det har vært riktig av Regjeringen å legge vesentlig vekt på bl.a. risiko og økonomi for prosjektet i valg av interessent.

Disse medlemmer viser til at IT Fornebu Technoports organisasjonsstruktur fremstår som uheldig og uklar. Konseptet består av et stort eiendomsselskap og et lite visjonsselskap, som helt og fullt er avhengig av eiendomsselskapet, både økonomisk og beslutningsmessig. Selskapene har til dels forskjellige eiere. Ved uenighet vil eiendomsselskapet ha avgjørende myndighet. Det eksisterer heller ikke noen formelle forbindelses- og kommandolinjer mellom eiendomsselskapet og visjonsselskapet utenom en oppsigelig samarbeidsavtale. Som det fremgår av Due diligence-rapporten av 17. januar 2000 pkt. 1.7, foreligger det aksjonæravtaler for både IT Fornebu AS og IT Fornebu Eiendom AS som det ikke er gitt innsyn i. Av samme rapport pkt. 2.1 fremgår det at IT Fornebu Technoport har avtaler om å betale Norsk Investorforum for tidligere utførte tjenester. Disse medlemmer mener begge de to forholdene det her dreier seg om er betenkelige.

Disse medlemmer påpeker også at det økonomiske bidrag Stortinget legger inn på Fornebu må ses i forhold til det staten satser på andre forsknings- og nyskapningsmiljøer i landet. Det er ikke ønskelig med en forfordeling av Fornebu i forhold til alle andre slike miljøer i landet.

Disse medlemmer har ikke på noe tidspunkt i prosessen mottatt informasjon fra interessentene med ønske om å erverve område 5.1 på Fornebu og stiller seg derfor uforstående til at dette området skal inkluderes i kunnskapssenteret.

Disse medlemmer har forståelse for at visjonsinteressene i Nettverk Fornebu er underordnet et forretningsmessig avkastningskrav, og viser samtidig til at flertallet av interessentene i IT Fornebu AS er aksjeselskaper hvor flere av de er børsnoterte med klare økonomiske hensyn som må ivaretas. Disse medlemmer kan derfor ikke se noen reell forskjell mellom interessentene på dette området.

Disse medlemmer understreker at den tid som har gått med i prosessen frem til valg av interessent har vært nødvendig for å sikre en demokratisk og forsvarlig behandling av saken. Det har vært av avgjørende betydning å få til et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag og nødvendig konkurranse mellom ulike miljøer. Disse medlemmer mener det er en forutsetning å gi Stortinget det nødvendige beslutningsgrunnlag og en reell valgmulighet.

Disse medlemmer viser også til at Regjeringen i tråd med Stortingets forutsetninger har åpnet for at arealer (i størrelsesorden 190 dekar) ut over 316 dekar kan erverves av private interessenter, for senere å bli lagt inn i det felles selskapet.

Disse medlemmer understreker at Regjeringen har vurdert en rekke sider ved de to konseptene. Næringsutvikling, inkubatorfunksjonen, den regionale dimensjonen, økonomi, arealforutsetninger, organisering, forskning og utdanning er vurdert nøye på lik linje med andre viktige faktorer som organisering og statlig innflytelse. Disse medlemmer mener at interessentenes manglende konkretisering av senterets innhold og den marginale økonomien i begge konseptene, gir god grunn for å legge vekt på momenter som egnet organisering, innflytelse, økonomi og risiko for prosjektet.

Disse medlemmer mener at de spørsmål som er omhandlet i stortingsflertallets forslag til vedtak punkt II, naturlig hører inn under Regjeringens ansvarsområde for organiseringen av statens interesser i IT- og kunnskapssenteret og for organiseringen av SIVA.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

• «1. Stortinget samtykker i at staten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet v/Statsbygg inngår avtale med Nettverk Fornebu AS om etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu.

• 2. Stortinget ber Regjeringen sørge for en formålstjenlig organisering av statens eierinteresser i IT- og kunnskapssenteret på Fornebu.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at spørsmålet om etableringen av et IT-senter på Fornebu har vært behandlet av Stortinget en rekke ganger. Siden behandlingen av St.meld. nr. 38 (1997-1998) om IT-kompetanse i et regionalt perspektiv har det vært klart at det er bred politisk enighet om å etablere et IKT-senter på Fornebu. Et kunnskapssenter som bygger på et frivillig samspill mellom IKT-basert, nyskapingsorientert næringsliv og forsknings- og utdanningsmiljøer kan gi betydelige positive ringvirkninger for utviklingen av IKT-næringen i Norge.

Disse medlemmer peker på at endringstakten i næringslivet er i ferd med å øke. Nye bedrifter vil etableres og gamle avvikles i et høyere tempo enn tidligere. Den raske fremveksten av ny informasjons- og kunnskapsteknologi er en viktig årsak til den økende forandringstakten. Disse medlemmer har merket seg at en rapport utarbeidet for Forum for økt verdiskaping i 1999 anslo at 85 pst. av norske bedrifter i 2020 ennå ikke er etablert. Hovedutfordringen i næringspolitikken blir derfor å øke tilveksten av ny næringsvirksomhet. Skal norsk næringsliv lykkes i fremtiden må rammebetingelsene og de næringspolitiske virkemidlene utformes for å gjøre Norge til et attraktivt område for investeringer, og utvikling av nye ideer og virksomheter. Utviklingen gir store utfordringer, men byr også på store muligheter for land som evner å utvikle kompetanse og et klima for nyskaping og entreprenørskap.

Disse medlemmer mener Regjeringens politikk er utilstrekkelig til å møte denne utviklingen. Næringspolitikken bidrar i stor grad til å sementere eksisterende næringsstrukturer fremfor å stimulere til fremtidig vekst og nyskaping. Disse medlemmer mener en omfattende omlegging av næringspolitikken er nødvendig for å realisere Høyres visjon om et skapende og forandringsorientert Norge. Konkurransedyktige rammebetingelser, høyt utdannet arbeidskraft og økt forskningsinnsats er sentrale forutsetninger for å virkeliggjøre denne visjonen. Et IT- og kunnskapssenter kan være et positivt virkemiddel, men er underordnet disse grunnleggende forutsetningene for et vekstkraftig norsk næringsliv.

Den store forandringstakten innenfor IKT-næringen tilsier imidlertid at også myndighetene er i stand til å fatte raske beslutninger. Disse medlemmer konstaterer at flertallet, bestående av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet gjennom sitt ønske om å detaljstyre Regjeringens arbeid med å legge til rette for et IT-senter på Fornebu har bidratt til at denne prosessen har blitt betydelig forsinket. Disse medlemmer viser til at dersom Høyres gjentatte forslag i Innst. S. nr. 232 (1997-1998), Innst. S. nr. 99 (1998-1999), Innst. S. nr. 199 (1998-1999), Innst. S. nr. 244 (1998-1999) og Innst. S. nr. 8 (1999-2000) hadde blitt vedtatt, kunne IT-senteret med stor sannsynlighet allerede vært en realitet. Flertallets tilbakevendende behov for å justere prosessen underveis har medført utsettelser som kan ha ført til at betydelige nyskapings- og utviklingsmuligheter har gått tapt.

Disse medlemmer er kritiske til flertallets ønske om å detaljstyre utviklingen av IT-senteret og næringsvirksomheten på Fornebu. Flertallet har lagt til grunn et konsept som innebærer en sterk sentralisering av beslutningene. Disse medlemmer mener denne tilnærmingen vitner om en manglende forståelse for dynamikken i næringslivet og særlig for hvordan kunnskaps- og nyskapingsbedrifter utvikles. Dynamiske, innovative næringsmiljøer skapes sjelden innenfor sentraliserte, statskontrollerte institusjoner, men snarere i et uformelt samspill mellom kreative enkeltmennesker, bedrifter, forsknings- og utviklingsmiljøer. All erfaring tilsier at kompetansebaserte, kreative miljøer trives best innenfor fleksible organisatoriske rammer, og lett blir hemmet av fastlåste organisasjonsstrukturer. Disse medlemmer mener derfor IT- og kunnskapssenteret på Fornebu må finne sin form i et likeverdig og frivillig samarbeid mellom næringslivet og forskings- og utdanningsinstitusjonene som etablerer seg på Fornebu.

Disse medlemmer mener man best legger til rette for et konkurransedyktig og vekstkraftig næringsmiljø på Fornebu i Norge ved å selge statens eiendommer til høystbydende med en generell IT-føring på bruken av eiendommene. En slik fremgangsmåte sikrer at bedriftene som etablerer seg på Fornebu også er dem som har størst tro på visjonen om et IT- og kunnskapssenter. Konkurransedyktige næringsmiljøer har best vekstvilkår når bedriftsetableringene skjer på forretningsmessige vilkår og utfra bedriftenes egen teknologiske innsikt og markedskunnskap. Statens oppgave bør være å legge til rette for at eksisterende utdanningsinstitusjoner frivillig kan etablere seg på Fornebu og samarbeide med næringslivet der. I tillegg bør staten bidra til etableringen av et knoppskytingsmiljø eller såkalt inkubatorvirksomhet som kan bistå enkeltmennesker og nyskapingsbedrifter i den kritiske idé- og utviklingsfasen. På denne bakgrunn avviser disse medlemmer begge de fremforhandlede avtalene.

Disse medlemmer mener i stedet en tredelt offentlig innsats i tråd med Regjeringens anbefaling i St.meld. nr. 13 (1998-1999) vil bidra til at det etableres et vekstkraftig IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Disse medlemmer vil samtidig understreke at næringslivsetableringer er og blir forutsetningen for å utvikle et miljø preget av innovasjon og nyetableringer. Det er også viktig å utnytte senteret som en arena for utdanning og forskning, noe som kan gi positive synergier både til næringsliv og universiteter og høyskoler. Disse medlemmer er kjent med at Norges største IT-virksomhet, Telenor, er i ferd med å samle store deler av sin virksomhet i Oslo-området til Fornebu. Telenors etablering blir et viktig trekkplaster for å få andre IT-relaterte virksomheter til å etablere seg på Fornebu. Gjennom inkubatorvirksomheten er det et mål at små- og nyetablerte bedrifter hjelpes fram og knyttes opp til de større virksomhetene samt forsknings- og utdanningsvirksomheten som lokaliseres til området. Senteret bør være et knutepunkt innenfor produksjon og anvendelse av informasjonsteknologi med nettverk til miljøer både nasjonalt og internasjonalt.

For å realisere IKT-senteret på Fornebu fremsettes følgende forslag:

• «1. Det legges til rette for utdannings- og forskningsaktivitet i Terminalbygget. Dette må imidlertid skje i tråd med de etablerte utdanningsinstitusjonenes egne ønsker og planer. Aktiviteten legges til Terminalbygget. Arealbehovet vurderes til ca. 8 000 m2.

• 2. Ca. 200 dekar av de statlige eiendommene som er regulert til næringsformål, inklusiv grunnen under Terminalbygget, selges med IT-føringer. Resterende statlige eiendommer som ikke skal være naturreservater, grønne områder, offentlige veier m.m., selges uten bindinger til høyest mulig pris. Videre selges arealene i Terminalbygget, eksklusiv 8 000 m2 til forsknings- og utdanningsformål, med IT-føringer til høyest mulig pris.

• 3. Staten skal bidra til etablering av inkubatoraktivitet hvor det samarbeides mellom bedrifter, utdannings- og forskningsinstitusjoner og det statlige virkemiddelapparatet. Aktiviteten legges til Terminalbygget.»

forslag fra mindretall

Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre:

Forslag 1

• 1. Stortinget samtykker i at staten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet v/Statsbygg inngår avtale med Nettverk Fornebu AS om etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu.

• 2. Stortinget ber Regjeringen sørge for en formålstjenlig organisering av statens eierinteresser i IT- og kunnskapssenteret på Fornebu.

Forslag fra Høyre:

Forslag 2

• 1. Det legges til rette for utdannings- og forskningsaktivitet i Terminalbygget. Dette må imidlertid skje i tråd med de etablerte utdanningsinstitusjonenes egne ønsker og planer. Aktiviteten legges til Terminalbygget. Arealbehovet vurderes til ca. 8 000 m2.

• 2. Ca. 200 dekar av de statlige eiendommene som er regulert til næringsformål, inklusiv grunnen under Terminalbygget, selges med IT-føringer. Resterende statlige eiendommer som ikke skal være naturreservater, grønne områder, offentlige veier m.m., selges uten bindinger til høyest mulig pris. Videre selges arealene i Terminalbygget, eksklusiv 8 000 m2 til forsknings- og utdanningsformål, med IT-føringer til høyest mulig pris.

• 3. Staten skal bidra til etablering av inkubatoraktivitet hvor det samarbeides mellom bedrifter, utdannings- og forskningsinstitusjoner og det statlige virkemiddelapparatet. Aktiviteten legges til Terminalbygget.

Komiteens TILRÅDING

Komiteen har for øvrig ingen merknad, viser til proposisjonen og råder Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

I

Stortinget samtykker i at staten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet ved Statsbygg inngår avtaler med IT Fornebu Technoport om etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Avtaler som skal inngås er hovedavtale (med vedlegg) og kjøpsavtale (med vedlegg) mellom staten og IT Fornebu Technoport i henhold til St.prp. nr. 35 (1999-2000) vedlegg 1 og 2.

II

Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at SIVA blir det organet som skal ivareta statens interesser i IT- og kunnskapssenteret.

III

Stortinget ber Regjeringen senest i budsjettproposisjonen for 2001 gi en redegjørelse om fremdriften i etableringen av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu.

Vedlegg 1

Brev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 1. februar 2000

Svar til Næringskomiteen i forbindelse med behandling av St.prp. nr. 35 (1999-2000)

I forbindelse med Næringskomiteens behandling av St.prp. nr. 35 (1999-2000) Sluttforhandlinger om etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Valg av statens samarbeidspartner, sendte komiteen den 18.01.00 et brev med 11 spørsmål. Regjeringen ble også anmodet om å legge frem dokumentasjon.

Vedlagt følger dokumentene fra Forhandlingsdelegasjonen komiteen ba om; brev av 22.08.99 (merk ikke 23.08.99) med anbefalinger, rapport av 27.08.99 fra fase 1, brev av 15.09.99 med anbefalinger etter oppdaterte tilbud og brev av 29.09.99 med anbefalt forhandlingsopplegg. I tillegg til dokumentene komiteen etterspurte vedlegges Forhandlingsdelegasjonens anbefaling av 21.09.99, brev av 21.01.00 fra Statsbygg med økonomisk og juridisk gjennomgang (due diligence) av IT Fornebu AS, IT Fornebu Eiendom AS og Nettverk Fornebu AS, og brev av 28.01.00 fra IT Fornebu Technoport vedr. den økonomiske og juridiske gjennomgangen.

Under følger svar på komiteens spørsmål.

• 1. Det vises til de fremforhandlede kontrakter som foreligger som vedlegg til proposisjonen. Det bes opplyst hvorvidt disse kontraktene er fullt ut kompatible med de krav som stilles av Bærum kommune i henhold til kommunedelplan 2 vedtatt 16. juni 1999 (med eventuelle senere endringer)?

Det understrekes at KDP2s fordeling på bolig og næring kun kan regnes som en illustrasjon. Det som kan utbygges på de enkelte tomter vil bli avgjort ved senere regulering av området. Det er under utarbeidelsen av reguleringsplanene at den endelige fordelingen mellom bolig- og næringsformål vil bli fastlagt. Staten ved Statsbygg har prøvd å påvirke Bærum kommune som reguleringsmyndighet til å øke utnyttelsen av Fornebu-området. Fornebu er ett av få bebyggbare områder for boliger i Oslos nærhet, og økt boligbygging på Fornebu er viktig på bakgrunn av boligsituasjonen i hovedstadsregionen. Statsbygg vil derfor søke å påvirke i den retningen i reguleringsprosessen. Takstkommisjonen for Fornebu har bemerket at de mener det er lagt opp til lav utnyttelse av Fornebu i KDP2.

Den overordnede ambisjonen til IT Fornebu Technoport (ITFT) er erverv av 505 dekar bebyggbart areal (605 dekar bruttoareal). På dette arealet ønskes det utbygget 190.000 m2 næring (herunder forskning, undervisning og inkubator) og 140.000 m2 bolig. Dette innebærer en utbygging utover det som rommes innenfor 316 dekar på hhv. ytterligere 70.000 m2 næring og ytterligere 90.000 m2 bolig hvis man legger KDP2-illustrasjonen til grunn for fordelingen. Konkret for de 316 dekar er det ingen avtalemessige bindinger til endelig fordeling mellom bolig og næring. ITFT har imidlertid fremlagt en plan som tilsier en utbygging av det her aktuelle området i henhold til Bærum kommunes illustrasjon (Vedlegg 4 til Hovedavtalen).

Det er i avtaleverket med Nettverk Fornebu (NF) ingen avtalemessige bindinger til endelig fordeling mellom bolig og næring innenfor det aktuelle utbyggingsområdet (316 dekar). NF har imidlertid under forhandlingene illustrert sine målsetninger for utbyggingen gitt flere mulige forutsetninger vedrørende endelig utnyttelse. Et grunnleggende utgangspunkt for hele området (316 dekar – alternativ 2) har blitt illustrert med en utbygging på ca 23.000 m2 bolig, 25.000 m2 forskning/inkubator/utdanning og 125.000 m2 næring. NF ligger på KDP2-nivå når det gjelder rammetallene, men har noe mindre til bolig og noe mer til næring (inkl. inkubator/forskning/utdanning) enn det Bærum har angitt i sine illustrasjoner for det aktuelle området.

• 2. Det bes opplyst hvorvidt Regjeringen i forhandlingene med interessentene og i de fremforhandlede kontrakter har vektlagt omfanget av den egenkapital som de respektive interessenter stiller til disposisjon for utviklingen av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu?

Regjeringen har vurdert interessentenes egenkapital i sammenheng med det samlede kapitalbehovet en mener er nødvendig for å realisere et faglig godt IT- og kunnskapssenter. I de fremforhandlede kontraktene har Regjeringen lagt vekt på interessentenes samlede kapitalbidrag til utviklingen av IT- og kunnskapssenteret. Regjeringen har i den sammenheng vektlagt at eiersiden bak Nettverk Fornebu bidrar med vesentlig mer kapital til FoU-virksomheten i IT- og kunnskapssenteret enn eiersiden bak IT Fornebu Technoport.

• 3. Det bes opplyst hvorvidt Regjeringen i forhandlingene med interessentene og i de fremforhandlede kontrakter har vektlagt sammensetning, bredde og ressurser på eiersiden eller hvorvidt de to konkurrerende prosjekter primært er vurdert på bakgrunn av de fremlagte planer?

Regjeringen anser at eiersiden bak begge interessentene representerer ressurssterke miljøer som har nødvendig faglig kompetanse og økonomisk evne til å etablere et IT- og kunnskapssenter på Fornebu i samsvar med sine planer. De to konkurrerende prosjektene er av Regjeringen vurdert på bakgrunn av de fremlagte planer, og slik disse har blitt nærmere belyst under forhandlingene og i avtalene. I vurderingen av prosjektene har Regjeringen lagt vekt på at usikkerheten og risikoen er relativt høy for begge tilbudene, men at både usikkerhet og risiko fremstår som lavere i konseptet til Nettverk Fornebu. Risikoen med konseptet til IT Fornebu Technoport er illustrert ved at nåverdien blir dårligere jo større arealer senteret skal omfatte (-9,5 mill. kroner for 316 dekar, og -127 mill. kroner for 605 dekar). Nåverdien i konseptet til Nettverk Fornebu er positiv (38 mill. kroner).

• 4. Det bes bekreftet at omfanget av de statlige midler som skal stilles til disposisjon for utviklingen av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu er avhengig av hvilken interessent som utpekes som statens private samarbeidspartner.

I forhandlingene med interessentene har Regjeringen lagt til grunn at staten skal gå inn med 260 mill. kroner i egenkapital til IT- og kunnskapssenteret på Fornebu i 2000, jfr. St.prp. nr. 1 (1999-2000), kap 946, post 90. Dette bidraget er uavhengig av hvilken interessent som utpekes som statens private samarbeidspartner. I fremforhandlet hovedavtale med IT Fornebu AS er det i tillegg gitt uttrykk for en intensjon om at staten skal delta i ytterligere en kapitalutvidelse i visjons- og eiendomsselskapet innen utløpet av første halvår 2001, dersom dette er nødvendig. Det er i avtalen tatt forbehold om Stortingets samtykke til eventuell statlig deltakelse i en slik kapitalutvidelse. Regjeringen har vært opptatt av å ivareta statens økonomiske interesser samt de faglige funksjonene i senteret. Det har derfor vært en primær oppgave for Regjeringen å sørge for at staten bevarer nødvendig styring i de organer som er viktig for den faglige utviklingen av IT- og kunnskapssenteret. Regjeringen har lagt vekt på at det ikke skal brukes mer kapital og større ressurser enn nødvendig for å utvikle et faglig godt IT- og kunnskapssenter. Regjeringen har vært opptatt av å bidra til et godt IT- og kunnskapssenter gjennom et positivt samspill mellom utdanning, forskning, inkubatorvirksomhet og næringsliv. Etter Regjeringens vurdering er det ikke naturlig at staten aktivt bidrar til boligbygging på en av landets mest attraktive tomter. En stor boligandel er ingen forutsetning for et faglig godt senter, og kan medføre at fokus tas bort fra hovedideen med IT- og kunnskapssenteret.

• 5. Det vises til proposisjonens beskrivelse av Nettverk Fornebu og til notat fra Nettverk Fornebu til saksordfører Øystein Hedstrøm av 6. januar 2000. Forutsetter Regjeringen at statens eierandel i Nettverk Fornebu skal være 46 pst. eller 50 pst. - og har dette betydning for Regjeringens anbefaling av Nettverk Fornebu?

Regjeringen har lagt til grunn at statens bidrag til egenkapitalen i IT- og kunnskapssenteret skal være 260 mill kroner. Staten vil med et slikt innskudd oppnå en eierandel på om lag 45 pst. i Nettverk Fornebu AS og minst 66,7 pst. i FU Fornebu AS. Statens eksakte eierandel i Nettverk Fornebu AS kan først fastslås når størrelsen på aksjekapitalen for FU Fornebu AS er bestemt. Statens eierskap i FU Fornebu AS vil skje gjennom eksisterende utdannings- og forskningsinstitusjoner.

Regjeringen har lagt vekt på at staten skal ha langsiktig kontroll i de såkalte policy-skapende organer i IT- og kunnskapssenteret. Dette mener Regjeringen å ha oppnådd i avtalen med Nettverk Fornebu, og det er i den sammenheng ikke avgjørende om eierandelen i Nettverk Fornebu AS er om lag 45 pst. eller 50 pst.

• 6. Legger Regjeringen vekt på andre konkrete forhold enn den statlige eierprosent når Regjeringen mener at staten har større innflytelse i det konsept som Nettverk Fornebu har presentert enn i det konsept IT Fornebu Technoport har presentert?

I tillegg til statens eierandel har Regjeringen i sin vurdering av statens innflytelse lagt betydelig vekt på organiseringen av senteret på Fornebu. Regjeringen mener organiseringen til Nettverk Fornebu gir staten den nødvendige innflytelse, noe som ikke er tilfelle med organiseringen til IT Fornebu Technoport. I tillegg er også statens langsiktige innflytelse i utviklingen av senteret tillagt vekt.

Organisasjonsstrukturen i Nettverk Fornebu er enkel, ettersom fast eiendom og forvaltning av visjonen er lagt til ett selskap, Nettverk Fornebu AS. Dette betyr at det er ett styre som skal forvalte både fast eiendom og visjonsutviklingen. Staten har gjennom krav til utforming av vedtekter og inngåelse av aksjonæravtale fått betydelig innflytelse i Nettverk Fornebu AS. Innflytelsen er sikret ved at staten er gitt vetorett for beslutninger som fattes av selskapets generalforsamling som har betydning for forvaltning av visjonen, samt for alle vedtektsendringer. For så vidt gjelder styrets beslutninger, er staten sikret avgjørende innflytelse ved at staten både i henhold til vedtekter og aksjonæravtale er gitt rett til å utpeke styrerepresentanter i forhold til eierandelen, og ved at disse gis en de facto vetorett, ettersom det i vedtektene settes krav til enstemmighet for enkelte viktige styrebeslutninger. Staten er gjennom de vedtektsfestede bestemmelsene om enstemmighet for visse styrebeslutninger også sikret innflytelse over beslutninger som fattes i Nettverk Fornebu AS vedrørende datterselskapet Drift Fornebu AS, og andre selskaper som Nettverk Fornebu AS eier større eierandeler i.

For IT Fornebu Technoport er organiseringen basert på en todeling av funksjonene, ved at ett selskap dedikeres til visjonen og utviklingen av denne (IT Fornebu AS), mens ett selskap tar seg av eiendomsutvikling (IT Fornebu Eiendom AS). Visjons- og eiendomsselskapet har forskjellig eierstruktur, og forholdet mellom selskapene er regulert i en egen samarbeidsavtale som imidlertid er oppsigelig i 2029. Rent organisatorisk er det m.a.o. ingen formelle bånd mellom visjons- og eiendomsselskapet ut over samarbeidsavtalen.

Ut over de alminnelige beføyelser staten har som aksjeeier, har staten begrensede særlige rettigheter i form av innflytelse over IT Fornebu AS, og enda mindre innflytelse i IT Fornebu Eiendom AS. Staten er sikret innflytelse over visjonsselskapet, IT Fornebu AS, gjennom den statlige eierandelen på 33,4 pst. Denne medfører at staten i henhold til aksjelovens bestemmelser kan hindre vedtektsendringer, herunder endringer i bestemmelsene om det vedtektsfestede formålet, som knytter selskapets virksomhet til visjonen. For eiendomsselskapet, IT Fornebu Eiendom AS, er ikke staten gitt særlige rettigheter. Staten vil i utgangspunktet eie mer enn 33,4 pst. av selskapets aksjer, og vil da kunne hindre vedtektsendringer i en periode, men vil ikke kunne hindre vedtak om kapitalforhøyelser, som uten ytterligere tilskudd fra staten vil vanne ut statens eierandel. Det bemerkes også at ytterligere kapitalutvidelser er forutsatt av de private parter for å finansiere det planlagte prosjektet. Etter en eventuell utvanning slik at den statlige eierandelen faller under 33,4 pst, vil staten ikke kunne hindre andre vedtektsendringer.

Når det gjelder styrets beslutninger, er staten ikke sikret avgjørende innflytelse i noen av selskapene. Staten er sikret rett til å utpeke styremedlemmer i selskapene, men disse vil være i mindretall. Det bemerkes at styrets flertall vil forvalte selskapene, og vil herunder ha fullmakt til å inngå avtaler på selskapets vegne, herunder for eksempel avtale om endringer av inngåtte avtaler mellom selskapene. Ettersom forvaltning av avtalen mellom IT Fornebu AS og IT Fornebu Eiendom AS er av stor betydning for virksomheten fremover, betyr dette at defineringen av det konkrete innholdet i avtalen, prioriteringer etc. er overlatt til flertallet i selskapenes styrer. Staten vil ikke kunne hindre dette, og vil måtte stole på at også de andre aksjonærene som er representert i selskapenes styrer har felles syn med staten på forvaltningen av selskapenes avtaler.

• 7. Nettverk Fornebus organisasjonsmodell innebærer et felles selskap for visjon- og eiendomsutvikling. Hvilken vurdering har Regjeringen gjort når det gjelder hvordan en eventuell konflikt mellom eiendoms- og visjonsinteresser skal løses innenfor det samme selskapet?

Regjeringen anser organiseringen til Nettverk Fornebu med et felles selskap for visjon- og eiendomsutvikling som fordelaktig. Policy-spørsmål er da direkte og kontinuerlig forankret til eiendomsutviklingen i senteret. En sikrer dermed en helhetlig utvikling av senteret, og unngår at den inntektsgivende eiendomsutviklingen frikobles fra visjonen og policy-utviklingen. At det innad i styret for Nettverk Fornebu AS kan oppstå motsetninger mellom eiendoms- og visjonsinteresser kan likevel ikke utelukkes. Regjeringen anser det imidlertid som en klar fordel at eventuelle motsetninger kan løses av ett og samme styre. Regjeringen har også lagt vekt på å sikre statens reelle innflytelse i selskapene (jfr. svar på spørsmål 6). Det er åpenbart at staten gjennom organiseringen til Nettverk Fornebu, og i kraft av sine eierandeler i Nettverk Fornebu AS, vil ha betydelig innflytelse når det gjelder å løse eventuelle konflikter mellom eiendoms- og visjonsinteresser. Staten vil ikke ha samme innflytelse i modellen til IT Fornebu Technoport. I eiendomsselskapet IT Fornebu Eiendom AS har staten begrenset innflytelse, og det fremstår som problematisk at det mindre visjonsselskapet (IT Fornebu AS) er finansielt avhengig av eiendomsselskapet IT Fornebu Eiendom AS.

• 8. IT Fornebu Technoports organisasjonsmodell forutsetter at IT Fornebu Eiendom AS skal drives etter forretningsmessige prinsipper, mens avtaleutkastet tier om hva som skal gjelde for IT Fornebu AS. Hvordan skal IT Fornebu AS finansieres og drives for å kunne reise nødvendig kapital for de ikke-lønnsomme deler av utviklingen av kunnskapsmiljøet?

IT Fornebu AS skal ha det overordnede ansvar for forvaltning og utvikling av Visjonen, og skal påse at all virksomhet i IT-, kunnskaps- og innovasjonssenteret drives innen Visjonens rammer (Hovedavtalen pkt. 2.2). Hvordan dette organiseres i praksis, herunder hvordan det finansieres, vil avhenge av utviklingen fremover.

Det er imidlertid i Hovedavtalen angitt noen konkrete rettigheter og forpliktelser som vil påvirke IT Fornebu AS’ driftssituasjon.

• – 3.3: Partene har felles intensjon om at selskapene løpende skal tilføres nødvendig egenkapital, dog uten at det ligger bindende forpliktelser til dette.

• – 3.4: IT Fornebu AS og IT Fornebu Eiendom AS skal drives etter vanlige forretningsmessige prinsipper.

• – 4.2.2: Staten skal delta i en kapitalutvidelse i selskapet, slik at staten etter tegningen eier 33,4 % av selskapet. Størrelsen på statens innskudd vil avhenge av verdsettelsen av IT Fornebu AS.

• – 4.2.3: Intensjon om at staten innen utløpet av første halvår 2001 skal delta i en ytterligere kapitalutvidelse, dog uten at det ligger en bindende forpliktelse til dette.

• – 4.2.6: Under forutsetning av at IT Fornebu Technoport velges som statens samarbeidspartner har KLP Eiendom AS forpliktet seg til ved en kapitalutvidelse i selskapet å gå inn i IT Fornebu AS tilsvarende en eierandel på 10 % av aksjene før statens inntreden. Etter den underliggende avtale mellom KLP/Forskningsparken og ITF/ITFE vil dette gjøres dels ved å skyte inn verdien av visjonen til KLP/Forskningsparken og dels gjennom kapitalinnskudd (800.000 kroner).

• – 5.6.2: IT Fornebu Eiendom AS skal over 10 år overføre 180 mill. kroner til IT Fornebu AS som bidrag til dekning av IT Fornebu AS’ utgifter. Beløpet er satt med utgangspunkt i erverv av areal til IT Fornebu Eiendom AS som gir et utbyggingsvolum på 390.000 m2 BRA. Beløpet reduseres tilsvarende hvis ervervet av areal, og følgelig utbyggingspotensialet i forhold til målsetningen reduseres.

• – 5.6.3: Tilsvarende skal det overføres et engangsvederlag fra IT Fornebu Eiendom AS på 40 mill. kroner hvis målsetningene om erverv av totalarealet beskrevet i pkt. 1.3.4 oppnås (505 dekar bebyggbart areal, 605 dekar bruttoareal).

• – 8.3: KLP Eiendom AS skal på basis av avtale mellom partene og i forhold til det areal de erverver, bidra til finansiering av visjonskostnadene. I avtalen mellom KLP/Forskningsparken og ITF/ITFE er denne forpliktelsen satt til kr. 50,- pr. m2 BRA pr. år i 10 år. Med mindre annet avtales vil dette inngå i de 180 millioner kroner som er omhandlet ovenfor.

Oppsummert innebærer dette at IT Fornebu AS i de første 10 årene av sin virksomhet på Fornebu vil ha løpende tilskudd fra IT Fornebu Eiendom AS og KLP Eiendom AS som bidrag til dekning av selskapets kostnader.

KLP skal etablere et investeringsfond på 100 mill. kroner for investeringer i IKT-relatert virksomhet (Hovedavtalens pkt. 9). Fondet er ikke ment å inngå i finansieringen eller driften av IT Fornebu AS.

• 9. Avtaleutkastet med Fornebu Nettverk (pkt. 6.3.2) viser at eventuell senere kapitalforhøyelse skal gjennomføres "på forretningsmessige premisser". Hvordan skal selskapet kunne reise nødvendig kapital for de ikke-lønnsomme deler av utviklingen av kunnskapsmiljøet?

Nettverk Fornebu AS skal ha det overordnede ansvar for å utvikle og realisere Visjonen, og skal påse at all virksomhet i senteret til enhver tid ligger innenfor rammen av Visjonen (Hovedavtalen pkt. 6.1.1). Hvordan dette organiseres i praksis, herunder hvordan den ikke-kommersielle delen av selskapets oppgaver finansieres, vil avhenge av utviklingen fremover.

Det er imidlertid i Hovedavtalen angitt noen konkrete rettigheter og forpliktelser som vil påvirke Nettverk Fornebu AS’ driftssituasjon.

• – 6.1.2: Prosjektets mål og visjon skal bla. realiseres ved å erverve, eie, utvikle, drive og leie ut den faste eiendommen som skal inngå i IT- og kunnskapssenteret.

• – 6.2: Nettverk Fornebu AS skal tilføres kapital fra staten og de private parter ved en kapitalutvidelse i selskapet.

• – 6.5: Nettverk Fornebu AS skal subsidiere husleie for arealer for forsknings-, utdannings- og inkubatorvirksomhet, samt boliger og hybler for studenter og gjesteforelesere med gjennomsnittlig NOK 6 mill. pr. år i ti år. Dette vil redusere overskuddet fra eiendomsdriften i selskapet.

• – Utenfor Nettverk Fornebu AS’ økonomi vil det videre komme direkte tilskudd fra de private eierne bak Nettverk Fornebu AS som vil bidra til ikke-kommersielle aktiviteter i senteret. Dette er konkret tilskudd på om lag 45 mill. kroner til finansiering av institutt for elektronisk distribusjon (Hovedavtalens pkt. 10) og et engangsbeløp på 25 mill. kroner som forutsettes brukt til å styrke og finansiere forsknings- og utdanningsvirksomhet knyttet til Fornebu (Hovedavtalens pkt. 14).

Oppsummert innebærer dette at ikke-kommersiell aktivitet i selskapet Nettverk Fornebu AS i all hovedsak vil finansieres ved inntekt fra eiendomsforvaltningen. Utover det som er nevnt ovenfor ligger det ikke konkrete føringer eller forpliktelser vedrørende omfanget av slik virksomhet.

De private eierne bak Nettverk Fornebu vil over en 10 års periode investere 100 mill. kroner til forskning og utvikling i IKT-sektoren (Hovedavtalens pkt. 13). Investeringene er ikke ment å inngå i finansieringen eller driften av Nettverk Fornebu AS.

• 10. Hvordan ser Regjeringen for seg at staten skal møte den situasjon at det felles eierselskaps utvikling av visjonen krever mer kapital enn det som staten og de private eiere så langt har forpliktet?

Regjeringen vurderer sjansen for ytterligere kapitaltilførsel til utvikling av visjonen som mindre i konseptet til Nettverk Fornebu enn i konseptet til IT Fornebu Technoport. Dette skyldes generelt omfanget av og økonomien i konseptene, og spesielt usikkerheten knyttet til prisen IT Fornebu Technoport må betale for arealene ut over 316 dekar (i alt ca. 605 dekar).

Regjeringen vil prinsipielt overlate til de styrende organer i IT- og kunnskapssenteret å avgjøre om, og eventuelt hvordan, ytterligere kapital må skaffes til veie.

• 11. Har Regjeringen gjort en selvstendig økonomisk analyse (uavhengig av det som er presentert av interessentene) av ressursbehovet (økonomisk og på annen måte) knyttet til:

• • – utvikling av IT- og kunnskapssenterets innhold (visjonen) i tråd med de målsettinger Stortinget har definert?

  • – utviklingen av eiendomsprosjektet?

På bakgrunn av Innst. S. nr. 99 (1998-99) nedsatte Nærings- og handelsdepartementet et faglig ekspertutvalg (Spjøtvoll-utvalget) til å vurdere konkrete aktiviteter, funksjoner og faglig fokusering for et IT- og kunnskapssenter, samt senterets arealbehov. Utvalget avga rapport 27.03.1999 med anbefalinger om retningslinjer og krav til etablering av et IT- og kunnskapssenter.

Regjeringen har ikke sett det som hensiktsmessig å gjennomføre økonomiske analyser før det forelå mer konkrete planer med hensyn til omfang og konkret innhold i et IT- og kunnskapssenter. Regjeringen har under forhandlingene lagt stor vekt på å vurdere både de faglige og økonomiske sidene ved interessentenes planer. I den sammenheng har Forhandlingsdelegasjonen gjentatte ganger bedt interessentene om å konkretisere og presisere det fremlagte materialet om økonomiske størrelser. Det er fra Regjeringens side satt en rekke krav til interessentene om å legge frem økonomiske beregninger, analyser knyttet til de fremsatte planene og nåverdiberegninger basert på flere alternativer. De planer som ble fremlagt, ble rimelighetsvurdert utfra nøkkeltall for byggekostnader, leieinntekter, finansiering m.v. Begge interessentenes planer synes å ligge innenfor det sannsynlige, selv om økonomien i prosjektene er svak. En grundig prosjektvurdering vil først kunne gjøres når endelige utbyggingsplaner og utnyttelsesgrad er fastlagt.

Det har i forhandlingsprosessen vært vanskelig å fremskaffe omfattende og presis dokumentasjon fra interessentene. Det har bl.a. ikke vært mulig å få full tilgang til de økonomiske modellene IT Fornebu Technoport har lagt til grunn for sine analyser, noe som har gjort det problematisk å kontrollere interessentens beregninger og analyser.

Vedlegg 2

Brev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 14. februar 2000

Svar til Næringskomiteen i forbindelse med behandling av St.prp. nr. 35 (1999-2000)

Jeg viser til Næringskomiteens brev datert 9. februar 2000 vedrørende spørsmål i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr 35 (1999-2000) Sluttforhandlinger om etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu - Valg av statens samarbeidspartner.

• 1. Stortinget forutsatte at salgsinntektene ved salg av Fornebu skulle brukes til delfinansiering ved bygging av ny hovedflyplass, jfr. Innst.S.nr.1 (1992-93) og St.prp.nr.1 (1994-95). Stortinget ble av daværende samferdselsminister opplyst om at salgsanslaget like godt kunne bli høyere som lavere.

• Kan statsråden opplyse om hva som vil bli samlet salgssum for de arealer som var anslått å skulle innbringe 2,3 milliarder?

Det er ikke mulig å fastslå nøyaktig hva de samlede inntekter fra salg av statlig eiendommer på Fornebu vil bli. Hovedsakelig skyldes det at statens gjenværende områder på Storøya, Hundsund, Lilleøya og Fornebu Nord ennå ikke er solgt og heller ikke er taksert. Jeg kan imidlertid gi komiteen en oversikt over hvilke eiendommer som hittil er solgt.

I 2000 er det budsjettert med salgsinntekter på 710,2 mill. kroner for salg av statlige eiendommer på Fornebu, hvorav 668,2 mill. kroner er inntekter fra arealer til IT- og kunnskapssenteret. I de budsjetterte salgsinntektene fra området til IT- og kunnskapssenteret er det ikke innberegnet en prisreduksjon på 5% som følge av IT-føringen, jfr takstrapporten datert 13.08.99. Denne prisreduksjonen er imidlertid lagt inn i kontraktene med begge interessentene. I tillegg er også Fornebu hovedgård og Villa Hareløkken budsjettert solgt i 2000.

Det gjøres oppmerksom på at staten vil pådra seg utgifter i forbindelse med innløsning av SAS’ rettigheter i Koksa og kjøp av 62,3 dekar fra Oslo kommune. Det er i budsjettet for 2000 avsatt 242,5 mill. kroner, i henhold til takst, til dette formålet. Denne summen må økes noe som følge av at den endelig avtalte kjøpesum i avtalen med Oslo kommune ligger 3,5 mill. kroner over takst. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2000.

Bærum kommune har forutsatt at grunneierne skal opparbeide teknisk infrastruktur og grøntområder. Staten vil søke dette arbeidet gjennomført i samarbeid med Oslo kommune. Total kostnad for infrastruktur programmet er anslått til 1.650 mill. kroner, fordelt med 45% på staten og 55% på Oslo kommune. Utgiftene til infrastruktur er i prinsippet forutsatt dekket inn i prisen ved videresalg av eiendommene. Det kan likevel ikke utelukkes at grunneierne kan bli belastet infrastrukturkostnader, fordi det er andre enn grunneierne som bestemmer vilkårene, og derved pris, kvalitet og omfang for infrastrukturen. I tillegg kommer kostnader til opprydding av forurensning, som er beregnet til ca. 80 mill. kroner. For øvrig vises det til omtalen av disse kostnadene i St.prp.nr.1 (1999-2000) for Arbeids- og administrasjonsdepartementet, kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet.

I tillegg til de inntektene som fremgår av tabellen ovenfor, og det som er budsjettert solgt i 2000, vil det senere komme inntekter fra salg av eiendommer på Storøya, Hundsund, Lilleøya og Fornebu Nord. Det er ikke mulig å ha sikker mening i dag om hva disse inntektene vil bli. Imidlertid synes det klart at inntekter fra salg av eiendom på Fornebu vil ligge betraktelig under det opprinnelige anslaget på 2,3 milliarder kroner.

• 2. I rapporten fra referansegruppen av 25.11.99 refereres det til Regjeringsadvokatens brev av 22.11.99. Dette brevet med eventuelle senere tillegg ønskes oversendt i sin helhet.

Det er bred enighet om at Stortinget og Odelstinget i henhold til Grunnloven § 75 f) har rett til å kreve opplysninger fra Regjeringen, men denne rett kan ikke delegeres til stortingskomiteene.

Departementet anser Regjeringsadvokatens brev i denne saken som interne rådgivningsdokumenter/uttalelser, og som en del av departementets og Regjeringens saksforberedelse.

Av dette følger at Regjeringsadvokatens brev av 22.11.99 ikke vil bli oversendt til komiteen. Dette er for øvrig i tråd med vekslende regjeringers tidligere praksis.

• 3. Under høyringa den 06.02.00 (07.02.00) blir det uttalt at det var framforhandla vedtekter og aksjonæravtale med Nettverk Fornebu AS. Då ein ikkje kan sjå at desse er oversendt Stortinget ber ein om at dette blir gjort snarast.

I Hovedavtalen med Nettverk Fornebu AS er det bestemt hva vedtekter og aksjonæravtale med staten materielt skal inneholde, jfr. pkt. 9.2.1 Vedtekter og pkt. 9.2.2 Aksjonæravtale. Hovedavtalen med Nettverk Fornebu AS er vedlegg til St.prp. nr. 35 (1999-2000).

• 4. Under høyringa den 06.02.00 (07.02.00) blir det stilt spørsmål om følgjande sitat frå Statsråd Dåvøy sitt brev til komiteen av 01.02.00 var utan reservasjonar:

• "Innflytelsen er sikret ved at staten er gitt vetorett for beslutninger som fattes av selskapets generalforsamling som har betydning for forvaltningen av visjonen, samt for alle vedtektsendringer.»

• Fra Nettverk Fornebu blir det svart:

• Nils-Henrik Petterson: "Ja, det er for så vidt reservasjonsløst. Staten er gitt innflytelse i to trinn: Man har altså en innflytelse og vetorett i trinn I, kan man si, som man har ned til dagens nivå, og så er man sikret fortsatt innflytelse i alle vesentlige spørsmål ned til 15%. Altså, så lenge staten har en 15% andel, så vil de ha innflytelse i alle vesentlige spørsmål, og de vil ha to styrerepresentanter.»

• Er det andre reservasjonar som ikkje kom fram i Statsrådens sitt brev av 01.02.00?

Som redegjort for i mitt brev av 01.02.00, er organisasjonstrukturen i Nettverk Fornebu AS enkel, ettersom fast eiendom og forvaltning av visjonen er lagt til ett og samme selskap. Det følger da av aksjelovens alminnelige organisatoriske struktur at det er styret i Nettverk Fornebu AS som innen rammen av selskapets vedtekter og instrukser fra generalforsamlingen skal forvalte utviklingen av både visjonen og eiendomsmassen. Hvilke midler som skal stilles til disposisjon for forvaltning av visjonen, og eventuelle nødvendige prioriteringer av hensyn til visjonen kontra eiendomsutvikling, vil det være styret som til enhver tid må vurdere. Dette til forskjell fra den andre interessenten, der eiendomsselskapet IT Fornebu Eiendom AS vil være forpliktet i henhold til avtale med IT Fornebu AS til å overføre særlige midler til visjonsselskapet for forvaltning av visjonen.

Statens innflytelse i Nettverk Fornebu AS beror for det første på den eierandelen staten er forutsatt å ha. Med en forutsatt eierandel på ca 45%, vil staten etter aksjeloven kunne hindre forslag i generalforsamlingen som krever to tredjedels flertall, så som vedtektsendring. I de alminnelige beslutninger som fattes i generalforsamlingen, vil staten etter eierandelen være i mindretall. I det fremforhandlede avtaleutkastet er staten gitt innflytelse i generalforsamlingen ut over det som vil følge av innflytelse i forhold til eierandelen, ved at staten er gitt rett til å nedlegge veto mot forslag om vedtektsendringer og alle beslutninger i generalforsamlingen som har betydning for forvaltning av visjonen. Denne retten har staten så lenge den eier minst 25% i selskapet. Dersom statens eierandel faller under 25%, har staten ikke lenger vetorett mot beslutninger i generalforsamlingen som har betydning for visjonen. Men vetoretten mot vedtektsendringer, så som f.eks. selskapets formål, beholdes til statens eierandel faller under 15%. Da mister staten også vetoretten mot vedtektsendringer. I avtalen med Nettverk Fornebu AS er det bestemt at det i aksjonæravtalen skal inntas bestemmelser om at senere kapitalutvidelser skal gjennomføres på forretningsmessige premisser. Imidlertid er det ikke planlagt emisjoner i Nettverk Fornebu AS, og staten kan formelt sett stemme mot vedtektsendringer som medfører endring av aksjekapitalen og dermed en utvanning av statens eierposisjon.

For så vidt gjelder innflytelsen i styret, har staten som omtalt i mitt brev 01.02.00 rett til å peke ut styrerepresentanter i henhold til eierandelen. Siden de private interessentene vil ha flertall i selskapet, vil statens representanter være i mindretall i styret. Det følger imidlertid av utkastet til avtale med Nettverk Fornebu AS at visse beslutninger i styret krever enstemmighet. Dette innebærer at alle styremedlemmer, både statens og de øvrige, har vetorett mot viktige beslutninger som gjelder utviklingen av eiendomsmassen i tråd med visjonen. Det er forutsatt at disse bestemmelsene tas inn i vedtektene for selskapet, slik at de også binder selskapets organer.

Det følger av den fremforhandlede avtale at staten i alle fall har rett til å utpeke to styremedlemmer. Denne retten faller bort dersom statens eierandel blir mindre enn 15%. Statens rett til representasjon i styret i henhold eierandel består fortsatt.

• 5. Under høyringa 06.02.00 (07.02.00) blei det reist spørsmål ved om tilleggsarealet IT-Fornebu Technoport ønskjer å erverve. Statsråd Dåvøy svara to gonger at "i all vesentlighet" er bustadeigedomar.

• Ein ber om å få opplyst forholdet mellom næringsareal og bustadareal i fylgje kommunedelplan 2.

Min henvisning var ment som en understreking av det faktum at IT-Fornebu Technoports største konsept på 605 dekar innebærer en tilnærmet tredobling av boligarealene sammenlignet med konseptet på 316 dekar. Når det gjelder arealene til næring, legger IT Fornebu Technoport opp til om lag en dobling av disse arealene i konseptet på 605 dekar sammenlignet med konseptet på 316. Den relative andelen boliger er følgelig vesentlig større i konseptet på 605 dekar enn i konseptet på 316 dekar.

Forholdet mellom bolig- og næringsarealer i det tilleggsarealet IT Fornebu Technoport ønsker å erverve, er ikke fastslått i KDP 2 for alle områdene (jfr. tabellen under). Det er grunn til å presisere at det kun er rammetallene som er en formell del av KDP 2. Konkret avgjøres delingsforholdet ved endelig godkjent reguleringsplan for de konkrete områdene.

Tabellen nedenfor illustrerer forholdet mellom næring og boliger (antall arbeidsplasser og boliger) i KDP2 for det tilleggsarealet (fra 316 til 605 dekar) ITFT ønsker seg.

* I tillegg kommer et areal på 2877 m2 til offentlig/privat service som ikke er medtatt i beregningen av BRA

** I tillegg kommer et areal på 12000 m2 til offentlig/privat service som ikke er medtatt i beregningen av BRA

*** Områdene 1.2 og 1.3 er i illustrasjonen vist som rene næringsområder (3201 arbeidsplasser), men ble i vedtaket til KDP 2 endret fra ren næring til blandet bruk bolig/næring

Som det fremgår av det vedlagte kartet, er deler av det tilleggsarealet ITFT ønsker å erverve (område 1.2 og 1.3) fysisk adskilt fra områdene som for øvrig er omfattet av IT- og kunnskapssenteret.

(Kartet er ikke vedlagt Innst. S. nr. 124 (1999-2000)).