St.meld. nr. 15 (1999-2000) Lønnsomme
og konkurransedyktige reiselivsnæringer, trekker opp retningslinjer
for politikken overfor reiselivsnæringene i årene framover.
I St.meld. nr. 41 (1997-1998) Næringspolitikk inn i det
21. århundret, har Regjeringen drøftet framtidig
næringspolitikk for økt verdiskaping. St.meld.
nr. 41 (1997-1998) legger også rammen for politikken overfor
reiselivsnæringene. Ved å legge fram en egen melding
om reiselivsnæringene, ønsker Regjeringen å gå mer
konkret inn på utfordringer og rammevilkår på dette
området. Meldingen beskriver status og de største
utfordringene for reiselivsnæringene framover. Produkt-
og reisemålsutvikling, internasjonal profilering og merkebygging
av norske reiselivsprodukter, effektiv bruk av informasjonsteknologi, kompetanseutvikling
og miljøtilpasning er områder som må stå i
fokus dersom reiseliv skal danne grunnlag for lønnsomme
bedrifter og økt verdiskaping i tiden framover.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Erling Brandsnes, Gunnar Breimo, Mimmi Bæivi, Karin Kjølmoen, Kjell
Opseth og Rita Tveiten, fra Fremskrittspartiet, Øystein
Hedstrøm og Terje Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Randi
Karlstrøm og Jon Lilletun, fra Høyre, Ansgar Gabrielsen
og Ivar Kristiansen, fra Senterpartiet, lederen Morten Lund, og
fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, konstaterer at reiselivsnæringen,
både i Norge og internasjonalt, er en næring i
sterk vekst. Næringen regnes å være blant
de største og hurtigst voksende næringer i verden
og er svært mangfoldig. I tillegg endres etterspørselen
stadig, i dag ser vi salg av produkter vi for noen år siden
ikke trodde var mulig å selge.
Komiteen tror denne næringen
har potensial for ytterligere vekst og utvikling, dersom forholdene
legges til rette for det. Komiteen mener næringspolitikken
skal tilrettelegge for framtidig vekst og økt verdiskapning
i bedrifter knyttet til norsk reiseliv.
Komiteen mener målet
for reiselivsnæringen er lønnsomme og konkurransedyktige
bedrifter med høy kvalitet, som kan tilby norske og utenlandske
turister gode og helhetlige produkter.
Med bakgrunn i den verdiskapning som i dag foregår og
det potensial som er for denne næringen, ønsker komiteen
at reiselivsnæringen vies større oppmerksomhet
og gis økt fokus i framtidig næringsutvikling
i Norge.
Komiteen viser til at det tidligere
ble etablert et kontaktforum for næringen, og vil be Regjeringen
ta initiativ til et tett samspill med bransjen.
Komiteen vil påpeke
at produkt- og reisemålsutvikling, internasjonal profilering
og merkevarebygging av norske reiselivsprodukter, effektiv bruk
av informasjonsteknologi, kompetanseutvikling og miljøtilpasning
er områder som må stå i fokus dersom
reiseliv skal danne grunnlag for lønnsomme bedrifter og økt verdiskapning
i tiden fremover.
Komiteen har merket seg at vilkårene
for transport har stor betydning for norsk reiseliv. Komiteen konstaterer
at problemstillingene knyttet til rammevilkår for transport
i Norge ikke er tatt med i meldingen, men at Regjeringen vil komme
tilbake til dette i nasjonal transportplan. Komiteen mener
at det i den forbindelse også må legges vekt på reiselivsnæringens
utfordringer.
Komiteen mener Norge har store
muligheter som reiseland. Norge er et av svært få land
i Europa som fortsatt har store områder med stort sett
urørt natur og har derfor et unikt produkt å tilby.
Utviklingen innenfor internasjonalt reiseliv med større
vekt på individuelle, skreddersydde opplegg, opplevelsesferier
og naturturisme tilsier at norsk reiselivsnæring har store muligheter.
Den varierte strukturen innenfor norsk reiseliv med et stort innslag
av små og mellomstore bedrifter gjør det mulig
for norsk reiseliv å tilby kundene valgmuligheter og fleksible
løsninger. I tillegg til variert natur både ved
kysten og i innlandet kan Norge by på unike opplevelsesferier
med utemmet, storslått natur og unike jakt- og fiskemuligheter.
Samtidig kan byene by på museer, underholdning og andre
kulturelle opplevelser og fungere som viktige innfallsporter til Norge
og norsk natur. Kombinasjonen av naturopplevelser, byferier, kurs
og konferanser gjør Norge til et allsidig reiseland. Mangfoldet
kan både redusere sårbarheten og skape positive
synergieffekter mellom de ulike deler av bransjen. Dersom disse
mulighetene skal utnyttes må imidlertid næringen
tilbys rammebetingelser på linje med dem man finner i andre
land. Skal Norge velges som reisemål både av nordmenn
og utlendinger må næringen være i stand
til å tilby service og kvalitetsløsninger til
konkurransedyktige priser. Dette krever et konkurransedyktig kostnadsnivå og
høy kompetanse i næringen.
Komiteen vil peke på at
kurs og konferansevirksomhet i seg selv er en viktig del av næringen
og gir viktige ringvirkninger til øvrig reiseliv.
Bruttoproduktet i en næring er et mål
på næringens verdiskaping. Foreløpige
tall for 1998 viser at reiselivsnæringene bidro med 4,3
pst. til BNP, noe som er om lag dobbelt så mye som primærnæringene.
I forhold til andre næringer bidrar reiselivsnæringene
likevel relativt mindre. Innen reiseliv er det transportnæringene
som gir det største bidraget til BNP, mens formidlingsvirksomhet
har hatt den sterkeste veksten i perioden.
Reiselivsnæringene investerer mye,
men får relativt mindre igjen for disse investeringene
sammenlignet med andre næringer. De er også forholdsvis
arbeidsintensive. I 1998 utgjorde bruttoproduktet pr. normalårsverk
i reiselivsnæringene litt over 350 000 kroner. Sammenlignet
med de fleste andre næringer er dette lavt og utviklingen
på 90-tallet har ikke vært på høyde med
utviklingen i andre næringer.
Lønnsomheten i overnattingsnæringen
har vært relativt lav i store deler av næringen.
Et viktig trekk ved utviklingen i norsk hotellnæring er
integrasjon og alliansebygging, spesielt etablering av større
kjeder. Kjedetilknytning gir muligheter for bedre forhandlingsstyrke
i forhold til reisebyråer og turoperatører, og bedre
muligheter for samarbeid med transportselskaper og formidlingsselskapene
for å kunne tilby komplette produktpakker. Hytteformidling
er i stor grad knyttet til distriktene. Det har her skjedd en sterk utbygging
av kapasiteten, blant annet i tilknytning til omstillingsarbeidet
i landbruksnæringen.
Serveringsnæringen har hatt betydelig
vekst i 1990-årene. Veksten kan tilskrives den generelle
velstandsøkningen vi har hatt i perioden, men også endringer
i livsstil med mer urbane og kontinentale vaner. Det er en klar
tendens til økt kjededannelse, spesielt for fastfood-konsepter.
Serveringsnæringen sysselsetter mange deltidsarbeidere,
kvinner og ungdom, og har omlag dobbelt så stor andel arbeidstakere
i aldersgruppen 16-30 år som i næringslivet for øvrig.
I reiselivssammenheng er serveringstilbudet langs veien av stor betydning.
Spørreundersøkelser viser at mattilbudet langs
veiene har et forbedringspotensial.
En godt tilrettelagt infrastruktur og et velfungerende transporttilbud
til og i Norge er en forutsetning for å gjøre
reiselivsproduktene tilgjengelige. Nesten halvparten av alle utenlandske
turister foretrekker vei-transport, mens ikke fullt én
av fem forretningsreisende bruker bil.
Foredling og distribusjon i reiselivsnæringen
består av bedrifter og aktører innen formidling,
informasjon, markedsføring, produktutvikling og salg. Næringen består
av en kommersiell del samt en gruppe selskaper som ikke har fortjeneste
som et primært mål for sin virksomhet. Den ikke-kommersielle
delen av distribusjonsleddet omfatter blant annet reiselivslag,
destinasjons- og landsdelsselskaper, og stiftelsen NTR. Det har
foregått en betydelig strukturendring blant reisebyråene.
Få aktører har en dominerende markedsandel og det
blir stadig færre reisebyråer som opererer bare
på det norske markedet. Teknologiutviklingen synes å føre
til at landgrensene viskes gradvis ut, og at flere utenlandske aktører
i framtiden vil konkurrere om de norske kundene.
I reiselivsnæringene er samarbeid viktig
for å lykkes. Den sterke framveksten av kjeder og ulike
samarbeidsavtaler er begrunnet i dette behovet. Reiselivsnæringene
omfatter mange små og geografisk spredte bedrifter og noen
få store. Behovet for samordning er derfor stort. NTR er
et koordinerende organ for reiselivet i Norge og tilbyr kompetanse
og muligheter for å bli med i felles markedsføringsframstøt
mot utenlandske markeder.
Reiselivsnæringene bidrar til å sikre
bosetting og gir nødvendig mulighet for arbeid og inntekt
i mange lokalsamfunn. Generelt viser imidlertid bedriftene i byer
bedre utvikling enn tradisjonelle distriktsbedrifter. Det ser ut
til å være yrkestrafikken generelt, og i byene
spesielt som har drevet veksten i norsk reiseliv i annen halvdel
av 1990-tallet. Til tross for betydelig vekst i norsk økonomi
i perioden, står derfor ikke distriktsbedriftene bedre
rustet til å møte en eventuell utflating i markedet
nå enn ved inngangen til perioden.
Komiteen vil slå fast
at reiselivsnæringen har stor betydning for norsk økonomi
og sysselsetting. I 1998 hadde næringen et bruttoprodukt
på 47,2 mrd. kroner. Deres bidrag til BNP var på 4,3
pst. Det samme året var ca. 150 000 mennesker sysselsatt
i bedrifter innenfor norsk reiseliv.
Komiteen legger til grunn at
reiseliv ikke er noen entydig næring, men et system av
ulike bransjer og funksjoner, som sammen oppfyller den reisendes behov
og gir den reisende en opplevelse.
Komiteener
opptatt av at reiselivsmessig infrastruktur er funksjoner og fysiske
elementer tilrettelagt for å møte behov den besøkende
har på et sted. Denne infrastrukturen er i prinsippet ikke
lønnsom i seg selv, men danner grunnlaget for omsetning
og utvikling i reiselivsrelaterte bedrifter. Infrastruktur bidrar
i stor grad til å øke servicetilbudet både
for lokalbefolkningen og tilreisende.
Komiteen har merket seg at til
tross for en betydelig vekst i reisetrafikken og omsetningen, har
en stor andel av norske reiselivsbedrifter en relativt svak økonomi.
Komiteen mener at dersom det
skal bli mer attraktivt å arbeide og investere i reiselivsnæringen
fremover, må lønnsomheten øke. Med det
stramme arbeidsmarkedet norske bedrifter står overfor,
er konkurransen om arbeidskraft større enn på lenge. Komiteen tror at
de minst lønnsomme bedriftene på sikt vil bli
tapere i denne konkurransen.
Komiteen mener reiselivsnæringens
muligheter til utvikling i tiden som kommer i stor grad vil avhenge
av bedriftenes evne til å møte hovedutfordringen
om økt lønnsomhet.
Komiteen vil peke på næringens
betydning for distriktene. Reiselivsnæringer er betydningsfulle
for sikring av bosetting og opprettholdelse av viktige samfunnsfunksjoner
i mange lokalsamfunn. Dette fordi den ikke bare er knyttet til kjøp
av serverings- og overnattingstjenester, men medfører betydelig
etterspørsel av varer og tjenester fra andre næringer.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre understreker at samspillet mellom
reiseliv og kultur er viktig produktmessig, men også når
det gjelder å utvik-le grunnlag for forsterket bosetting
og utvikling i distriktene.
Komiteen mener i tillegg
at reiseliv er en stor bidragsyter i samfunnsøkonomien
og at den bidrar positivt til folks velferd.
Komiteen vil vise til at norsk
natur og kulturlandskap har en stor opplevelsesverdi for både
norske og utenlandske reisende. Vår naturnærhet
er hovedprofilen utenlands, og det er en stor oppgave å knytte
natur og kultur tettere sammen ved profilering av Norge og landsdeler.
Matkultur hører med til dette arbeidet, ved at natur og
kultur bindes sammen produktmessig. Å tilrettelegge for økt
fokus på mattradisjoner er viktig for å gjøre
Norge til et spennende og særegent land. Økt interesse
for estetikk og lokal arkitektur er også viktige bidrag
til opplevelser for de reisende. Komiteen mener en
større fokusering på dette kan bidra til bedre lønnsomhet
i næringen.
Komiteen konstaterer at næringen
preges av store svingninger i etterspørselen, særlig
distriktsbedriftene merker sesongsvingningene sterkt. Komiteen vil peke
på dette som et av de områdene hvor næringen
har potensial for forbedringer. Tiltak for å øke
etterspørselen utenom dagens sesongen, bør ha
prioritet. Sesongforlengelse må være et viktig
bidrag for økt lønnsomhet og stabilitet i næringen.
Komiteen vil peke på at
reiselivsnæringen i stor grad består av små og
mellomstore bedrifter. Særlig gjelder dette serveringsnæringen,
hvor 40 pst. av bedriftene har en årlig omsetning på under
1 mill. kroner. For campingplasser og hytteformidling er bildet lignende.
Komiteen er opptatt av at reiselivsbedriftene
i distriktene i stor grad er familiebedrifter. Det er derfor viktig å legge
til rette for at også denne type bedrifter får
gode vilkår for sin virksomhet.
Hotellnæringen har hatt en utvikling
med integrasjon og alliansebygging, og etablering av kjeder. Komiteen konstaterer
at dette utvikler konkurransefortrinn når det gjelder profilering
og markedsføring, forhandlingsstyrke med transportselskaper
og turoperatører og lignende. Komiteen konstaterer
også at de store aktørene har større
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)-anvendelse enn de
små.
Komiteen mener samarbeid mellom
aktørene innen reiselivsnæringen, vil være
viktig for å lykkes med målene om økt
vekst og verdiskapning. Særlig vi dette ha betydning på områdene
markedsføring og IKT. Etter komiteens oppfatning
må Norsk reiselivsråd være pådriver
for dette.
Komiteen mener at effektiv utnyttelse
av informasjonsteknologi vil bidra positivt til bransjens utvikling. Bruk
av internett gir muligheter til formidling av store mengder informasjon.
En stadig større del av informasjonssøking og
handel skjer over internett. Rask og effektiv formidling av reiselivstilbud
direkte til brukerne, kan redusere kostnadene ved annen type distribusjon.
Ulempene med å være liten bedrift med lang avstand
til markedet, kan kompenseres ved bruk av IKT. For at investeringer
i ny teknologi skal være lønnsomt, er det viktig
med kunnskap om de muligheter for bruk dette gir.
Komiteen viser til at reiselivsnæringen
har stor og økende betydning for bosetting og sysselsetting
i distriktene. I mange områder har reiseliv overtatt primærnæringenes
tradisjonelle rolle som viktigste næringsvei. Komiteen mener
myndighetene ikke i tilstrekkelig grad har tatt denne utviklingen
innover seg. Reiselivsnæringene er samtidig viktig for
sysselsettingen av kvinner i distriktene. Siden reiselivsnæringen
i økende grad er avhengig av og etterspør kompetanse
kan den tilby spennende og utfordrende arbeidsoppgaver til ungdom
og særlig kvinner som ellers i stor grad hadde søkt
arbeid i byer og større tettsteder.
Reiselivsnæringens betydning er ikke
i tilstrekkelig grad gjenspeilet i myndighetenes prioriteringer
innenfor næringsutvikling. I 1998 sto næringen
for til sammen 130 000 årsverk. Reiselivsnæringen
er samtidig en av Norges viktigste eksportnæringer. I 1999
la utlendinger igjen 20,7 mrd. kroner, en økning på 50 pst.
siden 1990. Komiteen mener det sterke innslaget av
små og mellomstore bedrifter er en styrke for norsk reiseliv.
Små bedrifter har ofte stor fleksibilitet og kan tilby
skreddersydde opplevelsesferier. Selv om større bedrifter,
integrering og alliansebygging gir større muligheter til å satse
på profilering og markedsføring kan mindre bedrifter
ofte tilby alternative ferieopplevelser som etter hvert er sterkt
etterspurt både blant norske og utenlandske kunder.
Komiteen viser til at elektronisk
handel med reiselivstjenester og markedsføring over internett
gir nye muligheter for norske reiselivsbedrifter. Allerede må foretas
20 pst. av billettbestillingene på flyreiser over internett.
Små foretak som tidligere ikke hadde ressurser til å markedsføre
seg kan gjennom internett nå et internasjonalt marked.
Etableringen av en Norgesportal som gir en samlet og helhetlig presentasjon
av norsk reiseliv, og der den enkelte reiselivsbedrift og region kan
informere om sitt tilbud og ta imot bestillinger, er et viktig virkemiddel.
Komiteen konstaterer at reiselivsnæringene
er arbeidsintensive næringer. Tjenesteytende næringer
og særlig reiselivsnæringen er av natur mer arbeidsintensive
enn mer industrialiserte næringer. Samtidig er det klart
at reiselivsnæringene kan øke innsatsen av kunnskapskapital
og styrke kompetansen innenfor språk, markedsføring
og forståelse av internasjonale utvik-lingstrekk i etterspørselsmønsteret
etter reiselivsprodukter.
Utviklingen i det internasjonale reiselivsmarkedet
og etterspørselen etter reiselivsprodukter i Norge er grunnlaget
for utviklingen i de norske reiselivsnæringene. Vekst i
verdensøkonomien har ført til økt kjøpekraft
og velstand. Den økte velstanden fører også til
en større relativ vekst i etterspørselen etter
reiselivsprodukter enn mange andre varer og tjenester.
Fortsatt ferierer de fleste nordmenn i Norge.
Tendensen på 1990-tallet har imidlertid vært at
stadig flere nordmenn som ferierer, gjør dette i utlandet.
Ifølge TØI-rapporten "Gjestestatistikk 1998" var
det 5,1 millioner utenlandske besøkende i Norge i 1998.
Det er naturen og de naturbaserte opplevelsene som er de store trekkplastrene
for utenlandsreisende i Norge. Mange synes imidlertid at Norge er
et for dyrt feriemål, andre oppgir at det ikke er noen
spesiell årsak til at man ikke reiser til Norge. Dette
kan tyde på at Norge ikke har oppnådd den nødvendige
oppmerksomhet som feriemål, og kan indikere behov for mer
effektiv markedsføringsinnsats.
Reiselivsmarkedet internasjonalt og i Norge
er i endring. Forbrukernes reisevaner, endringer i reiseatferd og
de globale drivkreftene påvirker denne utviklingen. Andre årsaker
er endringer i kjønnsrolle- og familiemønsteret,
verdier og livsstil. Dette er endringer i markedet som norske reiselivsnæringer
må møte på en offensiv måte.
Utviklingstrekk som flere og kortere ferier, byferier og ønsket
om mange tilbud på ett sted, representere en betydelig
utfordring for de norske reiselivsnæringene. For å kunne
konkurrere på dette markedet internasjonalt, er det nødvendig å utvikle
flere sterke reisemål i Norge med et mangfoldig tilbud
til de reisende. Utfordringen er spesielt stor for reiselivsnæringene
i distriktene.
Veksten i internasjonal turisme henger sammen
med økt globalisering og vekst i verdensøkonomien.
Etterspørselen etter norske reiselivsprodukter er avhengig av
den internasjonale utviklingen i økonomien, men også av
utviklingen i markedet for ferie- og fritidsreiser og markedet for
forretnings- og tjenestereiser.
I 1998 var det 5,1 millioner utenlandske besøkende
i Norge. Komiteen mener reisende fra utlandet vil være
en viktig målgruppe for fortsatt vekst i næringen. Komiteen merker
seg at reiselivsnæringen står overfor en sterk
og økende konkurranse i det internasjonale markedet, spesielt
i ferie- og fritidsmarkedet. 70 pst. av nordmenn som drar på ferie,
ferierer imidlertid i Norge. En stor andel av dette er ferie knyttet
til fritidsboliger. Komiteen mener nordmenn fremdeles
er det viktigste markedet for norsk reiseliv. Komiteen har imidlertid
registrert at stadig flere nordmenn ferierer i utlandet. Komiteen mener
det må være et mål å få flere
nordmenn til å besøke kultur- og naturattraksjoner
i Norge.
Mange utlendinger reiser til Norge for å oppleve natur
og miljø. Komiteen mener at evne til å ta
vare på og bygge videre på de miljøkvaliteter
som ligger i våre natur- og kulturminneressurser, er vesentlig
for reiselivsnæringens utvikling fremover. Komiteen har
registrert at markedet forventer stadig bedre og mer miljøtilpassede
produkter. Komiteen mener god miljøtilpasning
er avgjørende for en lønnsom utvikling av et bærekraftig
norsk reiseliv.
Komiteen er kjent med at det
flere steder er etablert et øst-/vestsamarbeid
innen reiseliv og kultur mellom regioner i Norge, Sverige og Finland. Komiteen ser
positivt på slike samarbeidstiltak og mener det finnes
muligheter for utvikling av nye og videreutvikling av de allerede
etablerte.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
mener at en sterkere og mer konsentrert innsats for tilrettelegging
og utvikling av de enkelte reisemål er nødvendig for å møte
den internasjonale konkurransen. Komiteen deler denne
oppfatningen, men forutsetter at dette ikke blir til hinder for å utvikle
bedrifter over hele landet som har potensial for å bli
lønnsomme og stabile.
Komiteen vil i den forbindelse
peke på viktigheten av kunnskap om utvikling og trender
i dette markedet. Komiteen konstaterer at behovet
for kompetanse på dette området i dag er stort.
For å kunne lage gode tilbud til kunden er det avgjørende å vite
hva kunden vil ha. Komiteen vil peke på kunnskap
om markedet som en viktig suksessfaktor. Det er behov for et samarbeid
mellom næringen og det offentlige når det gjelder
forskning og kunnskap på dette området. God kunnskap
og bedre forståelse er helt avgjørende for at Norge
skal kunne møte den internasjonale konkurransen.
Komiteen mener det er viktig å styrke
markedsføringen både internasjonalt og i Norge. Komiteen ser ikke
noe motsetningsforhold mellom det å satse på det norske
og det internasjonale markedet. Etter som nordmenn og utlendinger
har fått mer sammenfallende ferievaner er det i økende
grad de samme produktene som etterspørres. For å møte
konkurransen fra andre ferieland kan det derfor være behov
for en koordinering av markedsføringsarbeidet overfor det
norske markedet. Så lenge markedsføringen svarer
seg i form av økt omsetning er det derfor ikke snakk om
noe enten eller, men et både og.
Komiteen er opptatt av de utfordringer
som ligger i produktutvikling overfor funksjonshemmede kunder.
Komiteen viser til at tilgjengelighet
til produkter og reisemål er viktig for å dekke
funksjonshemmedes behov. Hvis norsk reiselivsbransje lykkes med å komme
i fremste rekke når det gjelder tilgjengelighet, vil internett
og Norgesportalen gi gode muligheter for å bruke tilgjengelighet
som et aktivt lokkemiddel i forhold til store kundegrupper utenlands. Komiteen mener
næringen er tjent med å tenke utover gjennomsnittskunden. Komiteen er
videre opptatt av utfordringen som ligger i tilpasning på tvers
av landegrensene der de funksjonshemmedes behov ivaretas.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det bør vurderes å innføre skattemessige
avskrivningsordninger for investeringer som legger forholdene til
rette for funksjonshemmede.
Dårlig lønnsomhet er en trussel
mot næringenes konkurranseevne på lengre sikt,
og gjør det vanskelig for bedriftene å arbeide
systematisk og framtidsrettet med produkt- og markedsutvikling.
Situasjonen er spesielt vanskelig for mange av de små bedriftene,
og for bedrifter i distriktene. Reisemål med et helhetlig
produkttilbud og klar profil står sterkere i markedet enn mer
fragmenterte produkter. God og profesjonell samordning er nødvendig
for å lykkes med dette. Omfanget av turister som vil oppleve
Norge, vil i økende grad avhenge av reiselivsnæringenes
eget markedsarbeid og aktive tilstedeværelse i markedene.
Innsatsen må konsentreres om grupper med stor interesse
og høy betalingsevne for norske reiselivsprodukter.
Rekrutteringsproblemene i reiselivsnæringene
har blant annet sammenheng med et stramt arbeidsmarked, lite attraktive
lønnsbetingelser og ubekvem arbeidstid. Høy "turn-over"
innebærer behov for korte opplæringsprogrammer
som gir den enkelte medarbeider innføring i de oppgavene
som skal utføres. At arbeidstakerne er så vidt
unge, medfører også spesielle utfordringer. Reiselivsbedriftene
står videre overfor store oppgaver når det gjelder å nyttiggjøre
seg teknologiens muligheter. Spesielt gjelder dette små bedrifter
uten tilknytning til allianser eller nettverk med skreddersydde løsninger.
Den økende oppmerksomheten om miljø og ressursbruk
har konsekvenser også for reiselivsvirksomhet. Miljøtilpasning
av produktene vil derfor være like viktig som andre produktutviklingstiltak.
Markedets krav til innhold og kvalitet krever
en kontinuerlig utvikling i næringen. Norges beliggenhet, topografi
og kostnadsnivå gjør at konkurranse utelukkende
på pris er vanskelig. Komiteen vil peke på kultur og
natur som Norges konkurransefortrinn.
God markedsføring vil være
avgjørende i kampen om de reisende. Mange av våre
små bedrifter har problemer med alene å drive
en aktiv markedsføring og profilering i det internasjonale
markedet. Komiteen vil peke på behovet for å samle
ressurser til felles markedsframstøt. Felles profilering
og markedsføring av Norge vil være en hovedutfordring
fremover.
Komiteen påpeker at
dette krever at de årlige offentlige tilskuddene til markedsføring
av Norge i utlandet ligger på et høyt og forutsigbart
nivå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at NTR må få en vesentlig styrking av sine budsjetter. Disse
medlemmer vil i denne forbindelse påpeke at kampanjer
brukt i utlandet vil ha liten innvirkning på presset i
norsk økonomi.
Komiteen vil også trekke
frem utfordringen innen kompetanse. Det generelle utdanningsnivået
er lavere innen mange bedrifter i reiselivsnæringen, sammenlignet
med mange andre private tjenesteytende bedrifter. Dette henger bl.a.
sammen med deltidsarbeid og sesongarbeid. Utvidelse av sesongen
vil gi mulighet for flere heltidsansatte.
Som alle andre næringer, møter
også reiselivsnæringen utfordringer når
det gjelder bruk av ny teknologi. Bruk av IKT vil særlig
ha betydning for markedsføring og salg av reiselivstjenester. Komiteen ønsker
en samordning av markedsføring av Norge på Internett.
Komiteen mener bygdeturismen
er en viktig del av det totale reiselivet og bygger på bygdenes
naturgitte og kulturelle ressurser og bæreevne. Komiteen har
registrert at bygdeturisme har vært en relativt ukjent
næring sett i lys av det store reiselivsbildet. Komiteen mener
likevel at bygdeturismen har et omfang og et mangfold som beriker
det totale reiselivsmarkedet. Komiteen mener at bygdeutviklingsmidlene
(BU) som er en del av omstillinga innen jordbruk, er viktig i denne
sammenheng. Også for bygdeturisme er hovedutfordringene
produktutvikling, markedsføring, distribusjon, kvalitetssikring,
statistikk og kompetanseutbygging. Komiteen vil understreke
at det ikke er noen klare forskjeller mellom bygdeturisme og tradisjonelt
reiseliv, men at de erfaringene som er gjort i forbindelse med handlingsplanen
for den delen som kommer inn under BU-forskriftene, må kunne
brukes til en verdiøkning også for resten av bygdeturismen.
Blant annet mener komiteen at
dersom enkeltbedriftene skal få solgt sine reiselivsprodukt
på markedet, er de ofte avhengig av samarbeid. Dette har
betydning også for å kunne markedsføre
regionene som et attraktivt sted.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre er opptatt av at også den
svakere organiserte delen av reiselivet har økonomisk mulighet
til å markedsføre sine produkter og tjenester
i utlandet. Dissemedlemmermener at tiltak for å styrke
den verdiskapning denne delen av reiselivet står for, må styrkes
gjennom tiltak i kommunene, fylkene eller fra statens side. Disse
medlemmerpåpeker verdien
av midler fra sentrale myndigheter til markedsføring og
profilering av distriktene på utvalgte markeder, også for
den svakere organiserte delen av reiselivet.
Komiteen vil understreke
at det overordnede mål for myndighetenes innsats rettet
mot reiselivsnæringa er å stimulere til en markedsrettet
og lønnsom næringsutvikling.
Komiteen er opptatt av å få frem
den økte verdiskapningen reiselivsnæringen samlet
representerer. Komiteen understreker viktigheten
av å få frem den verdiskapningen som skjer når
man regner med samspilleffekter mellom reiselivsnæringene
og andre sektorer. I Norge som i andre land det er naturlig å sammenligne
seg med, spiller lokalt frivillig kulturliv en stor rolle for turistenes
totale tilbud og opplevelse. Komiteen påpeker
viktigheten av at dette samspillet blir styrket.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på strukturutfordringen i
reiselivsnæringen, med større markedsmakt til
de store aktørene og konsentrasjon av næringen
i byer og tyngre reisemål. Flertallet er
oppmerksom på de ulike utfordringene de forskjellige delene
av reiselivsnæringene står overfor. De større
hotellene får skjerpet konkurranse på grunn av
kjededannelse og internasjonalisering. Småhoteller, gjestegårder,
campingplasser og hytteformidling er ofte mindre familiebedrifter
som står overfor andre utfordringer og retter seg mot et annet
segment i markedet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet og Venstre er av den oppfatning
at for å få gode beslutningsgrunnlag nasjonalt
og regionalt, er det viktig å kategorisere de ulike overnattingstilbudene
da de faktisk profilerer ulike produkter.
Komiteen mener at
et samspill mellom natur, kulturlandskap og samisk kulturutøvelse
i vid forstand kan legge grunnlaget for opplevelser og aktivitetstilbud i
samiske lokalsamfunn.
Komiteen mener at reiseliv også i
de samiske områdene vil kunne bli en bærekraftig
næring, som kan sikre sysselsetting og bosetting. Komiteen ser
positivt på en utvikling av samiske reiselivstilbud. Det
vil være viktig at samisk kultur gjenspeiles i dette tilbudet.
Komiteen mener at reiselivsvirksomhet
i kombinasjon med andre næringer, har et stort potensial
i samiske områder.
Komiteen vil vektlegge at målet
for samisk reiseliv må være lønnsomme
og konkurransedyktige bedrif-ter av høy kvalitet. Komiteen ser
det som viktig at samiske miljøer både lokalt,
regionalt og nasjonalt er med å utvikle samisk reiseliv
og nye reiselivsprodukter. En helhetlig samisk reiselivsplan kan
her være en pre-missleverandør for reiselivets
plass i samisk nærings- og kulturliv.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, understreker den private
eiendomsrettens og råderettens betydning for utvikling
av nye reiselivsprodukter. For at grunneiere skal ha interesse av å legge
forholdene til rette for naturopplevelser i utmark må de
også sikres sin andel av det økonomiske utbyttet
fra slike aktiviteter. Dersom organisert, kommersiell utnyttelse
av utmarksressursene uten grunneiers samtykke aksepteres, vil det
redusere verdien av eiendommene og fjerne grunneiers motivasjon
for å til-rettelegge for kvalitetsopplevelser. Flertallet viser til
at lokale grunneiere og næringsliv ofte ser de store næringsmulighetene
den økende interessen for bl.a. friluftsliv, jakt og fiske
fører med seg. Privat, lokal eiendomsrett til utmarksressursene
vil styrke næringslivet og sysselsettingen i mange distriktskommuner.
Styrking av eiendomsretten kan derfor bidra til en bedre koordinering
av kommunenes og grunneiernes satsing på friluftsliv og
naturopplevelser. Økte muligheter for grunneiere til utvikling
av naturbasert reiseliv vil samtidig styrke interessen for å ta
vare på miljøkvaliteter som urørt natur
og biologisk mangfold. Flertallet ber på denne
bakgrunn Regjeringen ta initiativ til å klargjøre
grensegangen mellom allemannsretten og grunneierrettigheter i forhold
til kommersiell utnytting av utmark.
Norge har stor tilgang til natur
og friområder. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det representerer store muligheter for rekreasjon, aktiviteter og
opplevelser som er viktige ressurser for norsk reiseliv. Disse
medlemmer ber Regjeringen tilrettelegge slik at mulighetene
kan utnyttes både for reiselivsnæringen og lokalbefolkningen.
Disse medlemmer viser til at
det gjennom de lokale areal- og reguleringsplanprosessene må kunne gjøres
avklaringer av arealbruken som skaper ryddige forhold mellom reiselivs-,
frilufts- og andre arealbrukerinteresser.
I en situasjon med lav arbeidsledighet og mangel
på enkelte typer arbeidskraft, vil reiselivsnæringenes muligheter
for videre utvikling mer enn noen gang avhenge av økt lønnsomhet.
Forskning og utvikling, kompetansebygging og effektiv anvendelse
av ny teknologi er sentrale næringspolitiske innsatsområder
for å støtte opp om utviklingen av lønnsomme
og framtidsrettede reiselivsnæringer. I meldingen legges
det vekt på at pris- og kostnadsveksten er på et
nivå som ikke bidrar til å svekke reiselivsnæringenes
rammebetingelser i forhold til de landene man konkurrerer med. I
det såkalte Kontaktforum for reiseliv har reiselivsnæringene
hatt anledning til å ta opp aktuelle problemstillinger
med departementet og komme med innspill på gjeldende politikk.
Departementet vil i samarbeid med representantene fra næringene,
vurdere hvordan denne kontakten bør føres videre.
Videre har etableringen av SND-distriktskontorer i alle fylker og
samlingen av de bedriftsrettede virkemidlene representert en betydelig effektivisering
av næringsutviklingsarbeidet.
For at norske reiselivsnæringer skal
være konkurransedyktige i tiden framover, vil evnen til
tidlig å fange opp trender og utviklingstrekk og utvikle
produktet i tråd med dette være sentral. Elementer
i reisemålene må utvikles slik at de framstår
med en klar profil, sammenheng i produkttilbudet og kvalitet i alle
ledd. Det er produkter som supplerer eksisterende tilbud det er behov
for, heller enn produkter som øker kapasiteten i eksisterende
tilbud. Systematisk satsing på f.eks. lokale spesialiteter
og mattradisjoner, vil kunne gi reiselivet i ulike deler av landet
en sterkere profil.
Reiselivet har hatt problemer med å etablere
og finansiere effektive og stabile samarbeidsformer om infrastruktur
og fellestiltak. Som løsning på finansieringsproblemet
har enkelte land innført en såkalt "turistskatt",
der turistene kreves for en mindre avgift som tilbakeføres
til bedriftenes eget fellesarbeid. En slik ordning for norsk reiseliv
har vært drøftet i ulike sammenhenger, uten at
det så langt har vært mulig å få tilstrekkelig
oppslutning om den fra bedriftenes side.
En utfordring framover vil være å bygge
opp om de reisemålene som kan være i stand til å møte
den internasjonale konkurransen. Prosessene rundt den regionale
planleggingen må derfor videreutvikles og styrkes. Dersom
reiselivsnæringenes behov for infrastruktur skal ivaretas,
er det sentralt at representanter for næringen deltar i
planprosessene. For norsk reiseliv, som både direkte og
indirekte avhenger av attraktiv natur og gode miljøkvaliteter,
er forvaltningens prioriteringer i arealbruks- og reguleringsplansammenheng
av vesentlig betydning for utviklingen på lengre sikt.
Et viktig offentlig virkemiddel for internasjonal
profilering og markedsføring av Norge som reisemål
er tilskuddet til norsk reiseliv gjennom NTR. For å utrede problemstillinger
knyttet til internasjonal markedsføring av reiselivet i
Norge ble det våren 1999 nedsatt en arbeidsgruppe ledet
av professor Fred Selnes fra Handelshøyskolen BI. Rapporten
følger som eget vedlegg til meldingen. Departementet mener
at NTR bør bruke en større del av sine ressurser
på overordnet Norgesprofilering og her ta i bruk nye markedsføringsmetoder.
Departementet tar videre sikte på å gjøre
de årlige tilskuddene til internasjonal markedsføring
av reiselivet mer forutsigbare med utgangspunkt i en treårig strategiplan
utarbeidet av NTR.
Det arbeides nå med utvikling av en
helhetlig nasjonal presentasjon av Norge som turistmål
på Internett, en nasjonal inngangsportal for norsk reiseliv.
NTR er tillagt et overordnet ansvar for å utvikle og vedlikeholde
en slik portal. Utviklingen av portalen er kostnadsberegnet til
ca. 20 mill. kroner. Departementet har for budsjettåret
2000 øremerket 8 mill. kroner til dette formålet.
Det er en forutsetning at bedriftene selv støtter opp om
og bidrar til utvikling av portalen.
En bedre koordinering og samordning av de ulike utdanningstilbudene
innen reiseliv vil kreve et aktivt og målrettet engasjement
fra reiselivsnæringene for å formidle framtidige
kompetansebehov. I regi av Norges forskningsråd er det
opprettet et nytt program for reiselivsforskning for perioden 1998-2002.
Tema som prioriteres i det nye reiselivsprogrammet, er forbrukeratferd,
markedsorientert produktutvikling, eierskap, struktur og lønnsomhet
og samfunnsmessige og økonomiske virkninger.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
hovedmål i næringspolitikken om å legge
til rette for økt verdiskapning og lønnsomme og
konkurransedyktige bedrifter.
For reiselivsnæringen vil komiteen
fremheve kompetanseheving og bedre markedsføring som de
tre viktigste satsingsområdene.
Komiteen mener det må legges
større vekt på kunnskap og forskning, for å styrke
bransjen i deres møte med sterk internasjonal konkurranse.
Innenfor høyere utdanning er det i dag 6 høyskoler
som gir undervisning i reiselivsfag. Komiteen har
merket seg at en bedre koordinering og samordning av disse utdanningstilbudene
fortsatt er en utfordring. Komiteen vil derfor understreke
at det må utvikles et forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og
reiselivsnæringene for alle typer av offentlig tilrettelegging
for kompetanse. Komiteen mener reiselivsutdanning
egner seg godt som fjernundervisning og desentraliserte tilbud.
Komiteen mener det er en betydelig
utfordring å øke internasjonaliseringen innenfor
norsk reiselivsutdanning. Det vises til at Norsk Hotellhøyskole
deltar i studentutvekslingsprogram som gir norske reiselivstudenter
muligheter til å studere ved internasjonalt anerkjente
læresteder. Til nå har imidlertid kravet om at undervisningen
må foregå på norsk gjort det vanskelig å hente
inn utenlandske lærekrefter til undervisningen i Norge. Komiteen viser
til at Mjøs-utvalget legger opp til større fleksibilitet
på dette området og ber om at Regjeringen følger
opp dette forslaget.
Komiteen er bekymret for tendensen
til at stadig færre elever innenfor reiselivsfag går
ut i lære i kokke- og servitørfag etter Videregående
Kurs 1. Dette har bl.a. ført til at det utdannes færre
fagarbeidere og at det er et skrikende behov for lærlinger
i bransjen. For å motvirke dette mener komiteen at
fagutdanningen bør markedsføres på et
tidligere tidspunkt. Det vises i denne sammenheng bl.a. til NHOs
såkalte partnerskapsprosjekt mellom skole og næringsliv
der næringslivet trekkes inn i undervisningen både
på grunnkurs og i grunnskolen med informasjon og muligheter
for elevutplasseringer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at økt
adgang til å hente inn arbeidskraft utenfor EØS-området
er et viktig virkemiddel for å skaffe næringen
tilgang på kvalifisert arbeidskraft.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det samtidig er behov for oppmyking
av stivbeinte norske arbeidsmarkedsbestemmelser. Økt adgang
til frivillig overtid og adgang til å foreta midlertidige
ansettelser kan avhjelpe mangelen på arbeidskraft i hektiske
perioder og gi norske reiselivsbedrifter økt fleksibilitet
til bl.a. å takle sesongsvingninger.
Komiteen er kjent
med at det i regi av Norges forsk-ningsråd er opprettet
et program for reiselivsforsk-ning for perioden 1998-2000. Dette
programmet vil utdanne 4-5 doktorstipendiater. Komiteen ser
det som svært viktig å øke tilgangen
på personer med høy kompetanse om reiselivsnæringene.
Komiteen la i sin innstilling
om norsk landbruk og matproduksjon (Innst. S. nr. 167 (1999-2000))
vekt på at norsk matproduksjon gjennom verdiskapningsprogrammet
skulle bli et nytt satsningsområde.
Med bakgrunn i dette vil komiteen understreke
at reiselivsnæringa selger opplevelser, hvor maten utgjør en
sentral og naturlig del av totalopplevelsen. Komiteen mener
at mat og matkultur er et område med utviklingsmuligheter
som bør få en sentral og naturlig plass i markedsføringen
av reiselivsnæringen. Mange små og mellomstore
bedrifter bruker maten og matopplevelser som et av sine konkurransefortrinn.
Innenfor bygdeturismen som ofte er knyttet til landbruket, er bl.a.
dette utbredt. Komiteen mener potensialet trolig
er større, og økt produksjon av lokale spesialiteter og
nisjeprodukter kan gi økt verdiskapning gjennom å utnytte
turismens etterspørsel etter slike produkt.
Komiteen vil understreke viktigheten
i å utnytte dette potensialet gjennom et samarbeid mellom
reiselivsnæringen, primærprodusenter og næringsmiddelindustrien.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til at flere trender vil
føre til økt etterspørsel etter reiselivstjenester. Disse
medlemmer er klar over at økt masseturisme kan
representere en kraftig miljøbelastning og en trussel mot
lokale kulturer. Disse medlemmer er derfor tilfreds
med at "den grønne bølge", som etterspør
mer opplevelse av natur og autentisk kultur, synes å være
i favør av norsk reiseliv. Tilgang til natur og kulturmiljøer
vil utvikle reiselivet og bidra med lønnsom og verdiskapende
virksomhet.
Disse medlemmer mener norsk reiseliv
må skje innen rammen av en forsvarlig og bærekraftig
forvaltning av naturmiljøet og respekt for det lokale kulturmiljøet.
Dette må ligge til grunn for all offentlig innsats gjennom
virkemiddelapparatet og tilrette-leggingen av reiselivstilbud. Kompetanseoppbyggingen
i reiselivet må også legge vekt på kulturell
kompetanse.
Komiteen vil peke på at
felles merkebygging av Norge som reisemål er en forutsetning
for å øke lønnsomhet og verdiskaping
i reiselivsnæringene, og slutter seg til at det skal prioriteres
midler til dette formålet fra det offentliges side.
Komiteen støtter Regjeringens
forslag om en felles inngangsportal til Norge som turistmål
på Internett. Komiteen er enig i at NTR
får tillagt ansvaret for dette arbeidet.
Komiteen er videre enig i at
NTR skal konsentrere seg mer mot profilering og merkebygging av
norske reiselivsprodukter.
Komiteen mener at den tiltagende
konkurransen og endring i behov og kjøpeadferd hos forbruker,
medfører behov for å vurdere bruk av nye og mer
effektive metoder, samt å konsentrere innsatsen mer om
utvalgte markeder og nisjer. Komiteen slutter seg
til at NTR på faglig grunnlag skal vurdere hvordan oppgavene knyttet
til profilering og merkebygging bør ivaretas og hvilke
markeder man bør konsentrere innsatsen mot. Komiteen forutsetter
at bedriftene selv også skal bidra i profileringen framover.
Komiteen er opptatt av at profileringsinnsatsen
til NTR innrettes helhetlig, og i tråd med reiselivsbedriftenes
prioriteringer. Komiteen forutsetter at NTR samarbeider
nært med alle deler av norsk reiseliv i hele landet for å sikre
at profileringen er i samsvar med næringens ønsker. Komiteen mener
også at denne markedsføringen skal bygge opp under
hensynet til natur- og miljøkvaliteter.
Komiteen vil også peke
på NTRs ansvar for formidling av kunnskap om preferanser,
trender og markedets oppfatning av norske reiselivsprodukter tilbake til
bedriftene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er enig i at formidling av kunnskaper
om preferanser, trender og markedets oppfatninger av norske reiselivsprodukter
tilbake til bedriftene er viktig som grunnlag for markedstilpasset produktutvikling
og kvalitetsforbedring. Disse medlemmer understreker
imidlertid at NTR i dag mangler kompetanse til å oppfylle
denne funksjonen. Disse medlemmer legger derfor stor
vekt på å utvikle et slikt kompetansemiljø enten
i regi av NTR eller et annet faglig miljø.
Komiteen understreker
at formålet med å satse på merkebygging
er å oppnå økt turiststrøm til
landet, noe som kan komme alle reiselivsbedrifter til gode. På den måten
kan man bidra til å bedre inntektsgrunnlaget også i
det distriktsbaserte reiselivet, som de siste årene har
opplevd svikt i tilstrømning og lønnsomhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
at den internasjonale markedsføringen i fremtiden i større
grad vil påvirke turisten direkte gjennom merkebygging
og informasjon og i mindre grad påvirke turisten gjennom
mellomleddene. Den internasjonale markedsføringen er ikke
tilstrekkelig målrettet mot bygging av merkevare. Dårlig
koordinering i næringen gir dårlig utnyttelse
av investerte midler til markedsføring.
Disse medlemmer mener at det
ikke bedrives tilstrekkelige profileringsframstøt, ei heller
tyngre merkevarebygging av Norge som turistmål. Internasjonal
markedsføring av reisemål krever imidlertid en langsiktig
relasjonsbygging både mot reisebransje og forbruker. Det
er hard kamp om markedsandelene i verdens største næring,
og manglende satsing gjør at Norge i fremtiden vil sakke
akterut i en stadig tiltagende internasjonal konkurranse.
Komiteen slutter seg
til meldingens målsetninger om økt satsing på merkevarebygging. Økt
fokus på produktspektre som Vinterlandet og Kyst-Norge
kan gi økt oppmerksomhet om Norge som reiseland. Dette bør
likevel ikke gå på bekostning av det mangfoldet som
finnes innenfor reiseliv. Natur- og opplevelsesferier i innlandet
og kurs og konferanseopplegg utgjør viktige deler av norsk
reiseliv.
Komiteen påpeker at
varierte naturopplevelser er Norges viktigste merkevare og at dette
bør vektlegges i den internasjonale markedsføringen. Komiteen mener
samtidig Norge som fredsnasjon med vekt på Norge som vertsland
for Nobels fredspris og Norges internasjonale fredsengasjement er
et spennende reiselivskonsept som bør vies betydelig oppmerksomhet
i tiden fremover.
Komiteen viser videre til de
mulighetene som ligger i et samspill mellom reiselivet og andre
eksportnæringer. Dette er samspill som en del andre land
er flinke til å utnytte. For Norges del kan profilering
av ren og livskraftig natur knyttes til eksport av ren og sunn mat som
fisk og enkelte jordbruksvarer.
Komiteen er samtidig skeptiske
til å bygge opp et nytt byråkrati knyttet til
den såkalte "franchisemodellen". Erfaringene tilsier at
organisatoriske modeller staten har forsøkt å implementere
i reiselivet ofte har vært feilslåtte. Komiteen har
tillit til at reiselivs-bedriftene i samarbeid med NTR selv er best
egnet til å finne fram til de mest hensiktsmessige måtene å organisere
fellesinnsatsen på.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, er bekymret for konsekvensene av at Norge står
utenfor EUs reiselivssamarbeid. Innenfor EU drives det i dag et
aktivt informasjonsarbeid om reisemål i medlemslandene.
Dette fører til at Sverige, Finland, Skottland og Irland
får stor oppmerksomhet om sine reiselivstilbud. Dette er
tilbud som ofte konkurrerer på det samme markedet som norsk
reiselivsnæring. Resultatet er at norske reiselivsbedrifter
for ofte taper i kampen om kunder fra EU-området. Flertallet ber
Regjeringen undersøke mulighetene for å markere
Norge som reisemål sterkere gjennom EØS-samarbeidet.
Situasjonen krever samtidig økt innsats både offentlig
og privat for markedsføring av Norge i EU-området.
Komiteen viser til at det skal
legges fram en egen stortingsmelding om merverdiavgift. Komiteen regner
med at avgiftsvilkårene for reiselivsnæringen
vil bli drøftet nærmere i denne sammenheng.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
har merket seg at selv om det blant bedriftene er enighet om behovet
for samarbeidstiltak og samarbeidsform, viser erfaringer at tilgang
til finansiering ofte er mangelfull og ustabil. Som løsning
på dette finansieringsproblemet har enkelte land innført
"turistskatt".
Flertallet er kjent med at finansiering
av fellesgoder knyttet til reisemålsutvikling er et gjennomgående problem
i næringen, og at det de siste årene har pågått forsøksarbeid
flere steder i landet for å utvikle gode modeller for slik
finansiering. Flertallet er også kjent med
at enkelte land har innført en "turistskatt", ved at en
mindre avgift på omsetningen tilbakeføres til fellesarbeid
for bedriftene. Flertallet vil i den forbindelse
vise til at et lignende system allerede finnes også i Norge
innenfor fiskerinæringen, og at dette har vært
et svært vellykket tiltak i denne næringen.
Flertallet vil på denne
bakgrunn understreke behovet for å finne fram til modeller
som gir slagkraftig finansiering av fellesgoder, og ber Regjeringen raskt å bidra
til å vurdere og videreutvikle en ordning med "turistskatt"
dersom reiselivsnæringene samlet tar et slikt initiativ.
Flertallet har merket seg at
reiselivsnæringen i Nord-Norge har vist initiativ for å prøve
ut en regional skatt. Flertallet ber Nærings-
og handelsdepartementet bidra til å utrede dette nærmere. Flertallet vil
understreke at en forutsetning for dette er at ordningen er selvfinansierende
og forvaltes av næringen selv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at stortingsmeldingen om merverdiavgift må slå fast
at innføring av merverdiavgift på reiselivstjenester
er et uegnet virkemiddel dersom man ønsker at denne næringen
skal være et stort satsningsområde i årene
som kommer. En eventuell momsreform vil kunne representere en alvorlig økonomisk belastning
for svært mange reiselivsbedrifter.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at særlig bedrifter i distriktene og grisgrendte strøk
vil rammes hardere enn de lønnsomme bedriftene i sentrale strøk.
Disse medlemmer mener at med
130 000 årsverk og en betydelig andel av BNP er reiselivet
en viktig bidragsyter i finansieringen av velferdsstaten. Disse
medlemmer mener at Regjeringen ikke beskriver det politiske
handlingsrommet for en slik viktig næring. Meldingen bærer
preg av at man ikke helt ut tar næringen på alvor,
og derfor ikke evner å formulere en politikk av de utfordringer
næringen har og kan komme til å stå overfor
fremover.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener en hovedårsak til den lave inntjeningen
i næringen de siste årene er dårlige
norske rammebetingelser og konkurransevilkår. Reiselivsnæringen
i Norge har hatt markert lavere vekst enn ellers i Europa. Det samlede
skatte- og avgiftsnivået er høyt i Norge og rammer
reiselivsnæringen særlig hardt. Høye
drivstoffavgifter svekker norske transportselskapers konkurransekraft
og truer med å undergrave kundegrunnlaget for viktige deler
av norsk reiselivsnæring. En reduksjon i dieselavgiften
på 20 øre per liter er bare første skritt
i en nødvendig tilnærming i avgiftsnivået
mellom Norge og andre nordiske land. Disse medlemmer peker
videre på at norske flyavgifter er de høyeste
i Europa. Mens avgiftenes andel av billettprisen utgjør
mellom 15 og 20 pst. i andre europeiske land er den gjennomsnittlige
andelen i Norge ca. 30 pst. Siden en økende del av persontransporten
og adkomsten til norske reisemål skjer med fly får
de høye norske avgiftene store konsekvenser for norsk reiselivs konkurransekraft.
Disse medlemmer er kjent med
at spørsmålet om merverdiavgift på tjenester
skal vurderes i forbindelse med den varslede gjennomgangen av merverdiavgiftssystemet
i statsbudsjettet for 2001. Disse medlemmer advarer
kraftig mot å ilegge merverdiavgift på overnattingstjenester
og persontransport. Merverdiavgift på disse tjenestene
vil føre til en betydelig svekkelse av reiselivsnæringens
konkurransekraft. Samme med det fra før høye norske
kostnadsnivået kan resultatet mange steder bli nedleggelse
av virksomheten.
Disse medlemmer advarer mot forslaget
om å innføre en egen turistskatt. All erfaring
tilsier at denne typen særskatter kommer i tillegg til
eksisterende skatter og avgifter. Innføring av turistskatt
vil derfor påføre næringen et varig høyere
skatte- og avgiftsnivå. Frivillig samarbeid mellom ulike
aktører i næringen, kombinert med en omlegging
av offentlige virkemidler i retning av flere fellestiltak av næringen
er en bedre løsning. Disse medlemmer mener
offentlig innsats må konsentrere seg om å forbedre
"reiselivets infrastruktur" som felles markedsføring, turistinformasjon,
merking av turiststeder, severdigheter, veier og stier. Samtidig
er det viktig at myndighetene bl.a. gjennom skatte- og avgiftsregler
legger forholdene til rette for bevaring og utnyttelse av kulturminner.
Aktiv bruk av kulturminnene er avgjørende i presentasjonen
av norsk identitet, kultur og historie og gjør det mulig
for reiselivet å gi et bredt tilbud.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil understreke
betydningen av at reiselivsbedriftene utnytter informasjonsteknologiens
muligheter. Ved bruk av IKT vil mange av ulempene ved å være
liten bedrift bli kompensert. Det er spesielt på infrastruktursiden
at myndighetene kan bidra til å fremme effektiv bruk av
ny teknologi. Flertallet mener utbygging av bredbåndsnett
i hele Norge er en grunnleggende forutsetning i IKT-politikken.
Flertallet viser til at Regjeringen
legger opp til en helhetlig drøfting av samferdsels- og
transportpolitikken i en egen melding om Nasjonal Transportplan. Uten å gå inn
i denne drøftingen, ønsker flertallet å peke
på turistenes og reiselivsnæringens behov for
et forutsigbart samferdselstilbud.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre er av den oppfatning at sentrale
myndigheter sammen med lokale myndigheter bør bistå med
utvikling av reiselivsmessig infrastruktur på en planmessig
måte. Lokale kraftsentra for strategisk planlegging og
ledelse av destinasjoner er med å utvikle markedsorienterte
reisemål.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det offentlige har et overordnet
ansvar for å sikre reiselivsnæringen gode kommunikasjoner.
Manglende veisatsing fører til dårlig fremkommelighet
og unødig lange og dyre reiseveier. Disse medlemmer har
merket seg at det i meldingen vises til at samferdselsløsningene
skal behandles i forbindelse med Nasjonal Transportplan til høsten. Disse
medlemmer mener det burde vært rom for en mer utførlig
drøfting av den betydning gode samferdselsløsninger
har for reiselivet, og at det allerede i reiselivsmeldingen burde
vært formulert klare målsetninger på dette
området. Disse medlemmer viser til at de
gjentatte ganger har foreslått betydelige midler til økte
vei-investeringer. Ekspressbussene er viktige forbindelseslinjer
for norsk reiseliv. Disse medlemmer konstaterer imidlertid
at stortingsflertallet insisterer på å opprettholde
konsesjonsregler som gjør det vanskelig å etablere
nye ekspressbussruter. Disse medlemmer vil innføre
full etableringsfrihet på dette området, noe som
vil være av stor betydning for reiselivet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) må ha
en viktig funksjon når det gjelder å stimulere
til utvikling av lønnsomme bedrifter i norsk næringsliv.
Flertallet har merket seg at
det i enkelte høringsuttalelser blir hevdet at SND ikke
i tilstrekkelig grad er villig til å bidra til å ta
den risiko som svært ofte følger med en satsing
innen reiselivet. Dette gjelder i særlig grad i distrikter
der bedriftene møter store svingninger i besøket
gjennom året. Flertallet er enig med Regjeringen
i at det må stilles samme krav til lønnsomhet
og for bruk av offentlige midler til reiseliv som for andre næringer,
men vil likevel be om at risikospørsmålet knyttet
til reiselivssektoren blir vurdert spesielt ved den forestående
evalueringen av SND.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre peker på at selv om opprettelsen av
regionale SND-kontorer har ført til større nærhet
til brukerne, har desentraliseringen av virkemiddelapparatet også medført
at den faglige kompetansen innenfor reiseliv er spredt relativt
tynt utover hele landet. Resultatet er at det finnes få sterke
faglige miljøer. Disse medlemmer mener derfor
det er en sentral utfordring å styrke den faglige kompetansen
i virkemiddelapparatet, særlig innenfor IKT- og miljøspørsmål.
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
St.meld. nr. 15 (1999-2000) - om lønnsomme og konkurransedyktige reiselivsnæringer - vedlegges protokollen.
Oslo, i næringskomiteen, den 31. mai 2000
Morten Lund
leder |
Mimmi Bæivi
ordfører |
Kjell Opseth
sekretær |