Regjeringen legger i proposisjonen fram et samlet opplegg
for behandlingen av endringer på statsbudsjettet våren
2000.
Regjeringen har tidligere i år fremmet
egne proposisjoner med forslag om styrking av sykehusøkonomien og
nødvendige bevilgninger for å følge opp
Norges internasjonale forpliktelser i forbindelse med Forsvarets
engasjement i Kosovo. Regjeringen har også i en egen proposisjon
fremmet forslag om gjeldslette for NSB Gardermobanen AS. For nærmere
omtale av forslag som er fremmet tidligere i år vises til
de aktuelle proposisjonene.
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Grethe
G. Fossum, Britt Hildeng, Ottar Kaldhol, Torstein Rudihagen og Signe Øye,
fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen,
fra Kristelig Folkeparti, Valgerd Svarstad Haugland, Lars Gunnar
Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, Børge
Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Odd
Roger Enoksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal,
fra Venstre, Terje Johansen, og representanten Steinar Bastesen,
viser til at forslag fremsatt i Budsjett-innst. S. II (1999-2000)
Revidert nasjonalbudsjett 2000, som er avgitt samtidig med denne
innstillingen, er oppført under Komiteens tilråding,
kapittel 22, eller under Forslag fra mindretall, kapittel 21, i denne
innstillingen. Komiteen viser også til at merknader
og forslag som er fremsatt under komiteens behandling i forbindelse
med budsjettposter som ikke er omhandlet i proposisjonen, er samlet
under kapittel 20 i denne innstillingen.
Komiteen viser til at Regjeringen
etter fremleggelsen av St.prp. nr. 61 (1999-2000) og St.meld. nr.
2 (1999-2000) har lagt fram fire proposisjoner med forslag til endring
av bevilgning i statsbudsjettet for 2000. Disse er St.prp. nr. 65,
74, 77 og 82 (1999-2000). Proposisjonene er behandlet av de respektive
fagkomiteene, jf. Innst. S. nr. 216, 217, 218 og 219 (1999-2000).
I denne innstillingen er Stortingets behandling av ovennevnte innstillinger
lagt til grunn ved utformingen av mindretallsforslag og tilråding
fra komiteen om endring i statsbudsjettet for 2000.
Finansdepartementet varslet i Gul bok 2000 at
det skal hentes inn erfaringer fra departementer og underliggende
virksomheter fra deres arbeid med tilpasning til økonomiregelverket
for staten (jf. pkt. 7.1.1). En slik erfaringsinnhenting skjer på bakgrunn
av at det nå er vel tre år siden et nytt økonomiregelverk
trådte i kraft (ved kgl. res. 10. januar 1997).
Finansdepartementet vil i Gul bok 2001 komme
tilbake til arbeidet med erfaringsinnhentingen. En vil samtidig
komme tilbake til oppfølgingen av Riksrevisjonens brev
av 3. september 1999 og Finansdepartementets svarbrev av 3. desember
1999 på bakgrunn av antegnelser til statsregnskapet for
1998, jf. omtale i Gul bok 2000 (pkt. 7.1.1).
Det er i proposisjonen redegjort nærmere
for erfaringsinnhentingen.
Komiteen tar dette
til orientering.
I St.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak foreslo departementet å innføre
en ordning med frivillig registrering i merverdiavgiftsmanntallet
når det på dugnadsbasis eller lignende i privat
regi opparbeides vann- og kloakkanlegg som overdras til kommunen
etter ferdigstillelsen. Entreprenørers utbygging ble ikke
foreslått omfattet. Det ble antatt at endringen ikke ville
gi vesentlig provenytap.
I Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) ba finanskomiteens
flertall om at departementet iverksetter tiltak slik at tomteselskaper
får samme merverdiavgifts- og investeringsavgiftsbelastning
som kommunene. En slik utvidelse kan gi et betydelig provenytap
for staten.
Bakgrunnen for departementets forslag var at
det etter gjeldende regelverk blir ulik avgiftsbelastning ved henholdsvis
privat og kommunal utbygging av vann- og kloakkanlegg. Private utbyggere
av vann og kloakk driver ikke avgiftspliktig virksomhet knyttet
til omsetning av vann og bortføring av spillvann og overvann
(kloakk). De vil derfor ikke ha fradragsrett for avgift påløpt
i forbindelse med opparbeidingen av anlegget. Ved en senere overføring
av anlegget til kommunen, vil heller ikke kommunen oppnå fradrag
for merverdiavgiften som er betalt av de private utbyggerne. Dersom
kommunen derimot hadde opparbeidet vann- og kloakkanlegget selv,
ville kommunen hatt fradragsrett fordi kommunen har avgiftspliktig
virksomhet knyttet til omsetning av vann og kloakk.
I en del tilfeller kan utbyggingen reelt anses
foretatt av kommunen eller av kommunen og de private i fellesskap,
f.eks. der anlegget opparbeides av de private og deretter overdras
til kommunen. I enkelte tilfeller har kommunen garantert for banklån.
Det har også forekommet at kommunen har deltatt og betalt
utgifter til prosjektering av anlegget. Finansdepartementet var av
den oppfatning at det var uheldig at fradragsretten er avskåret
fordi private formelt sett står som utbyggere, selv om
kommunen i realiteten har finansiert og stått for utbyggingen.
På dette grunnlag foreslo departementet en ordning med
frivillig registrering i merverdiavgiftsmanntallet når
det på dugnadsbasis eller lignende i privat regi opparbeides
vann- og kloakkanlegg som overdras til kommunen etter opparbeidingen.
I den grad slike private utbyggere er organisert og blir betegnet
som tomteselskap, har departementet lagt til grunn at de vil være
omfattet av ordningen, jf. også omtale i St.meld. nr. 2
(1998-99) Revidert nasjonalbudsjett 1999.
Entreprenører er ikke omfattet av forslaget.
Entreprenører som bygger ut boligområder, herunder
vann- og kloakknett, vil være registrert i merverdiavgiftsmanntallet
for oppføring av bygg for egen eller fremmed regning. Registreringen
innebærer at entreprenøren har fradragsrett for
inngående merverdiavgift. Mellom entreprenører
og kommuner foreligger det derfor ingen avgiftsmessig forskjellsbehandling.
På denne bakgrunn er det etter departementets mening ikke
grunnlag for å utvide den frivillige registreringsordningen
til også å omfatte entreprenører.
Omsetning av fast eiendom er ikke avgiftspliktig virksomhet
etter merverdiavgiftsloven. Tomteselskaper, private profesjonelle
eiendomsutviklere og andre som driver med omsetning av fast eiendom,
herunder der selskapet tilrettelegger eiendommen for vann og kloakk,
vil således ikke ha rett til fradrag for inngående merverdiavgift.
Dette gjelder ikke bare merverdiavgift knyttet til kostnader for
opparbeidelse av vann og kloakk, men også merverdiavgift
på andre varer og tjenester selskapet anskaffer. Tilsvarende
gjelder også for annen virksomhet som ikke er avgiftspliktig
etter merverdiavgiftsloven. Det følger således
av lovens system at tomteselskapet ikke kan fradragsføre
merverdiavgift på slike anskaffelser.
Departementet legger på denne bakgrunn,
i likhet med det som ble foreslått i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak, opp til å innføre en begrenset,
frivillig registreringsordning og at dette gjøres i forskrift
som fastsettes av Finansdepartementet med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70
eller § 75, eventuelt begge.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det etter gjeldende regelverk
er ulik avgiftsbelastning ved henholdsvis privat og kommunal utbygging
av vann- og kloakkanlegg. Utbygging av kommunale vann- og kloakkanlegg
blir ikke belastet merverdiavgift fordi kommunen har fradragsrett
for avgiften. Anlegg bygget i regi av private tomteselskaper blir
belastet full merverdiavgift fordi det ikke foreligger fradragsrett.
Disse medlemmer viser til at
bakgrunnen for denne forskjellsbehandlingen er at omsetning av vann og
tjenester knyttet til bortføring av spillvann og overvann
(kloakk) er merverdiavgiftspliktig, mens omsetning og utleie av
fast eiendom ikke er omfattet av merverdiavgiften.
Dette fører til at det ved privat utbygging
og oppgradering av vann- og kloakkanlegg påløper
merverdiavgift. Dersom slike anlegg ved ferdigstillelse overføres til
kommunen, vil heller ikke kommunen oppnå fradrag for merverdiavgiften.
Dersom kommunen i stedet står for utbyggingen eller oppgraderingen,
vil den få fradrag for merverdiavgift, siden kommunen driver avgiftspliktig
virksomhet knyttet til vann og kloakk. Dermed bidrar merverdiavgiftsregelverket
til høyere kostnader ved privat utbygging enn ved kommunal.
Forskjellsbehandlingen innebærer blant
annet at en kommune som selv opparbeider vann- og kloakkanlegg (avgiftsfritt)
på et tomteanlegg før salg, får lavere kostnader
enn private utbyggere som kjøper tomt av kommunen for deretter å opparbeide
vann og kloakkanlegg med full merverdiavgiftsbelastning.
Disse medlemmer viser til at
et flertall i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) påpekte
at denne forskjellsbehandlingen er uheldig, og at flertallet ba
om at det ble iverksatt de nødvendige tiltak slik at merverdi-/investeringsavgiftsbelastningen
blir lik for tomteselskapene og kommunen. Disse medlemmer viser også til
at dette er i tråd med anbefalingen fra Det rådgivende
utvalg for saker om konkurranseforvridning etter merverdiavgiftsloven.
Disse medlemmer viser til at
departementets forslag kun retter opp forskjellsbehandlingen når
"det på dugnadsbasis eller i lignende privat regi opparbeides
vann- og kloakkanlegg som overdras til kommunen etter opparbeiding." Disse
medlemmer finner dette i og for seg prisverdig, men er i
tvil om det i særlig grad er utbredt med denne type dugnadsarbeid. Disse
medlemmer mener hovedproblemet er knyttet til forskjellsbehandlingen
mellom kommunal opparbeiding av tomter og privat opparbeiding av
de samme tomtene, foretatt av private tomteselskap eller lignende
foretak.
Disse medlemmer mener derfor
hovedproblemet ikke er løst med departementets forslag,
og ber Regjeringen komme tilbake i Statsbudsjettet for 2001 med
forslag til endringer som løser denne forskjellsbehandlingen
mellom kommuner og private tomteselskaper.
Disse medlemmer har for øvrig
merket seg at departementet anfører at samme merverdiavgifts-
og investeringsavgiftsbelastning for kommuner og tomteselskap kan
gi et betydelig provenytap for staten. Disse medlemmer finner
det naturlig at eventuelle provenytap som brukes som begrunnelse
mot endringer blir tallfestet, og vil for øvrig peke på at
det sentrale her er likebehandling. En løsning med avskåret
fradragsrett for kommunene i de tilfeller der det er konkurranse
mellom kommunale og private tiltak kan derfor være et alternativ
som bør vurderes, dersom provenykonsekvensene ved fritak
er for store.
Omregulering til mer markedsorientert kraftforsyning
i Norge og i nabolandene, samt mer effektiv krafthandel over landegrensene,
innebærer at norsk vannkraftproduksjon er i direkte konkurranse
med kraftproduksjonen i nabolandene. Investeringsavgiften er en
særnorsk avgift som bidrar til at framtidige investeringer
i ny kraftproduksjon i større grad blir lokalisert utenfor
Norge. Investeringsavgiften anslås å utgjøre
en kostnad på i størrelsesorden 0,75 - 1,0 øre/kWh
for vannkraftanlegg. Fritak for investeringsavgift for vannkraftinvesteringer
vil styrke den innenlandske produksjonen av fornybar energi. I tillegg
vil et fritak likestille investeringer i vannkraftanlegg med investeringer
i andre fornybare energikilder som allerede har investeringsavgiftsfritak.
Stortinget har lagt opp til at nye vannkraftprosjekter, herunder
blant annet vedlikeholdsinvesteringer, opprustning og utvidelser
av eksisterende anlegg, samt investeringer i nye vannkraftverk skal
fritas for investeringsavgift i budsjetterminene 2000 og 2001. Det
er uklart om enkelte investeringer som krever konsesjon etter vassdragslovgivningen
skal omfattes av fritaket. Dette gjelder investeringer i prosjekter
som er gitt konsesjon før 1. juli 1999 og hvor investeringene
i prosjektet helt eller delvis foretas i fritaksperioden. En slik avgrensning
vil gi tilfeldige utslag. Videre dreier det seg, med ett unntak,
om forholdsvis små anlegg og/eller anlegg som
er kommet så langt at den vesentlige delen av investeringen
allerede er påløpt. Dessuten vil en tilknytning
til konsesjon komplisere avgiftskontrollen.
For å sikre en oversiktlig administrasjon
av fritaksordningen og forutsigbarhet for utbygger, bør
investeringsavgiftsfritaket omfatte investeringer som påløper
i vannkraftanlegg fra 1. januar 2000, uavhengig av når det
er gitt eller søkt om konsesjon. Det anslås at
dette vil medføre et påløpt årlig
provenytap i 2000 og 2001 på i størrelsesorden
115 mill. kroner. Dette er 15 mill. kroner høyere enn anslaget
gitt i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte-, avgifts- og tollvedtak,
når vedlikeholdsinvesteringer er inkludert.
Ved behandling av St.meld. nr. 29 (1998-1999)
Om energipolitikken, la flertallet i energi- og miljøkomiteen
vekt på at forsinkelsen i gjennomføringen av fritaket
for investeringsavgift ikke skal medføre at noen prosjekter
går glipp av den økonomiske fordelen som investeringsavgiftsfritaket
gir, jf. Innst. S. nr. 122 (1999-2000). Dersom forsinkelsen gir
slike virkninger, la flertallet til grunn at fritaksperiodens lengde
eventuelt må vurderes.
Det må kunne legges til grunn at den
usikkerheten som er knyttet til forsinkelsen i gjennomføringen
av avgiftsfritaket, kan ha medført at enkelte investeringer er
blitt utsatt i påvente av en avklaring. Dersom en skal bøte
på dette, vil det være nødvendig å forlenge
fritaksperioden.
Investeringer i vannkraftanlegg er kjennetegnet
ved at det ofte tar mange år fra planleggingen av investeringen
starter til investeringen er gjennomført. Planlegging og
saksbehandling frem til byggestart tar gjerne tre til fem år.
I tillegg kommer selve investeringsperioden. Et midlertidig avgiftsfritak
i to år vil derfor ha beskjeden effekt på beslutninger
om å sette i gang investeringer. Regjeringen foreslår
at investeringer i vannkraftanlegg blir fritatt for investeringsavgift fra
1. januar 2000 uten særskilt tidsbegrensning. Dette vil
stimulere til igangsetting av flere nye vannkraftprosjekter og økte
investeringer i vannkraftanlegg. Det vil også eventuelt
fange opp de prosjekter som går glipp av den økonomiske
fordelen som investeringsavgiftsfritaket gir på grunn av
forsinkelse i gjennomføringen av fritaket.
Avgiftsfritaket vil etter dette gjelde hele
vannkraftanlegget, det vil si reguleringsanleggene med tilliggende overføringer,
dam, vanninntak og vannvei, samt kraftstasjon med tilhørende
maskineri og elektroteknisk utstyr m.v. Dette omfatter tilhørende
transformator med høyspent koblingsanlegg. Kraftledninger
som er bygget for å føre produksjonen bort fra
kraftanlegget omfattes ikke. Vedlikeholdsinvesteringer, opprustning og
utvikling av eksisterende anlegg, samt investeringer i nye anlegg
vil omfattes.
Fritaket foreslås tatt inn i eksisterende § 12
i Stortingets plenarvedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer
m.v. for budsjetterminen 2000. Forskrift som avgrenser fritaket
er under utarbeidelse i samarbeid med Olje- og energidepartementet.
Det tas sikte på å sende et utkast til forskrift
på høring så snart som mulig. Avgrensningsforskriften
vil tre i kraft med virkning fra 1. januar 2000. Fritaket vil følge
ett-årsregelen i Grunnloven § 75a og være
gjenstand for vanlig behandling knyttet til de årlige statsbudsjettene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at opposisjonspartiene gjennom arbeidet med denne innstillingen
danner flertall mot en rekke av de budsjettiltak Regjeringen foreslår. Disse
medlemmer viser til at budsjettrevisjonen bør holdes innenfor
de rammer som er lagt til grunn i det økonomiske opplegget
fra Regjeringen. Disse medlemmer foreslår
derfor at fritak for investeringsavgift for vannkraftanlegg gjøres
gjeldende fra 1. juli 2000. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Kap. 5521 Merverdiavgift på investeringer
m.v. post 70.1 Investeringsavgift på vannkraft
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende
endringer i Stortingets vedtak 26. november 1999 om investeringsavgift på vannkraft
for budsjetterminen 2000:
Vedtakets kapittel II § 12 skal lyde:
Det skal ikke betales avgift av nærmere
angitte investeringer m.v. i vindkraftanlegg, bioenergianlegg og varmepumper.
Det samme gjelder for fjernvarmeanlegg, tidevannsanlegg, vannkraftanlegg, solenergianlegg og geovarmeanlegg.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre og representanten Steinar Bastesen slutter
seg til Regjeringens forslag om å frita vannkraftanlegg
for investeringsavgift.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Kap. 5521 Merverdiavgift og avgift
på investeringer m.v. post 70.1 Investeringsavgift på vannkraft
Fra 1. januar 2000 gjøres følgende
endringer i Stortingets vedtak 26. november 1999 om investeringsavgift på vannkraft
for budsjetterminen 2000:
Vedtakets kapittel II § 12 skal lyde:
Det skal ikke betales avgift av nærmere
angitte investeringer m.v. i vindkraftanlegg, bioenergianlegg og varmepumper.
Det samme gjelder for fjernvarmeanlegg, tidevannsanlegg, vannkraftanlegg, solenergianlegg og geovarmeanlegg.»
Disse medlemmer vil subsidiært
stemme for Arbeiderpartiets forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og representanten Steinar Bastesen viser
til departementets påpeking av at investeringsavgiften er
en særnorsk avgift som bidrar til at fremtidige investeringer
i ny kraftproduksjon i større grad blir lokalisert utenfor
Norge. Disse medlemmer slutter seg fullt ut til dette
synet, men vil peke på at dette ikke er begrenset til kraftproduksjon.
Investeringsavgiften fører til at investeringer i all næringsvirksomhet
som er pålagt avgiften i større grad blir lokalisert
utenfor Norge. Disse medlemmer mener derfor det er
nødvendig å fjerne den særnorske investeringsavgiften,
for å sikre fremtidig sysselsetting og verdiskaping i Norge.
Innenfor kraftproduksjon spesielt vil disse
medlemmer peke på at argumentet i enda større
grad enn for (stedbunden) vannkraft er gyldig for kraftproduksjon
basert på blant annet gass. Disse medlemmer mener
det vil være naturlig å innføre et generelt
fritak for investeringsavgift for all kraftproduksjon, dersom ikke
investeringsavgiften i seg selv fjernes. Kraft er den samme varen,
uavhengig av produksjonsform, og det er uheldig dersom investeringsavgiften
rammer ulikt forskjellige produksjonsmetoder for samme vare.
Disse medlemmer vil understreke
at investeringsavgiften ikke er ment å være et
virkemiddel mot utslipp av klimagasser, eller oppdemming av norske vassdrag,
og at det er andre og mer målrettede virkemidler som skal
brukes mot de miljøproblemer de ulike former for kraftproduksjon
medfører.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen snarest
mulig legge frem forslag om fritak for investeringsavgift for all
kraftproduksjon, og i statsbudsjettet for 2001 legge frem forslag
om fjerning av investeringsavgiften.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar
Bastesen støtter forslaget om å frita
opprustning og effektivisering av eksisterende vannkraftverk for
investeringsavgift. Dette vil kunne gi bedre ressursutnyttelse uten
at det fører til alvorlige miljøkonsekvenser.
Disse medlemmervil
av miljøhensyn imidlertid ikke støtte fritak for
utvidelsesprosjekter eller nye vannkraftprosjekter. Et generelt
fritak vil føre til ytterligere press for utbygging av
verneverdige vassdrag eller ytterligere miljøforringelse
av vassdrag med allerede utbygde vannkraftverk. Disse medlemmer foreslår
at endringene trer i kraft fra 1. januar 2001.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag i statsbudsjettet for 2001 om at opprustning og effektivisering
av eksisterende vannkraftverk skal fritas for investeringsavgift.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
peke på det store energipotensiale som ligger i å få til
en bedre bruk av de vannkraftverk og de ledningsnett som eksisterer.
Som et alternativ til å gi avgiftslettelser for nye vannkraftprosjekter viser dette
medlem til sitt forslag i Budsjett-innst. S. I (1999-2000)
om å bevilge 35 mill. kroner i tilskudd til opprustning
og effektivisering av eksisterende vannkraftverk og ledningsnett
med sikte på å øke energieffekten.
Dette medlem minner om at forslaget
om fritak for investeringsavgift har en historie som går
flere år tilbake. Forslaget startet med en helt annen målsetning enn
det har fått i årets reviderte budsjett.
I Innst. S. nr. 236 (1998-1999) til St.prp.
nr. 67 (1998-1999) Revidert nasjonalbudsjett for 1999 pekte komiteens
flertall fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre
på det store potensialet for opprustning og effektivisering
av eksisterende vannkraftverk som ikke krever konsesjonsbehandling
etter vassdragslovgivningen. Dette flertallet mente det var viktig å gjennomføre
flest mulig slike prosjekter, og fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake med forslag til lovendring i forbindelse med budsjettforslaget for
2000, som innebærer at nye vannkraftprosjekter gis midlertidig
fritak for investeringsavgift fra 1. januar 2000 i to år.»
I Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) gjentas
forslaget, og komiteens flertall presiserer at Stortingets vedtak
blir fulgt opp ved at det gis fritak for nye vannkraftprosjekter i
den aktuelle perioden. På dette tidspunkt er det viktige
poenget med opprustning og effektivisering av eksisterende kraftverk
svekket.
I kap. 2.3 i St.prp. nr. 61 (1999-2000) omtales
investeringsavgiften for nye vannkraftprosjekter. Her blir det argumentert
at den konkrete tidsbegrensningen på to år er
upraktisk ettersom investeringer i vannkraftverk er kjennetegnet
ved at det ofte tar mange år fra planleggingen av investeringen
starter til den er gjennomført. Et midlertidig avgiftsfritak
vil dermed ha beskjeden effekt på beslutninger om å sette
i gang investeringer. Regjeringen går derfor inn for at
investeringer i vannkraftanlegg blir fritatt for investeringsavgift
fra 1. januar 2000 uten særskilt tidsbegrensning.
Dette medlem peker på det
uheldige i en slik ordning. I praksis vil dette medføre
en subsidiering på rundt 1 øre pr. kWh for vannkraftanlegg
og gjøre flere prosjekter lønnsomme som ellers
ikke hadde vært det. Det sidestiller nye vannkraftverk
med investeringer i nye og fornybare energiformer som vindmøller
og varmepumper. Til tross for at vannkraftverk er å betrakte som
en fornybar energikilde, er det ikke riktig å si at bygging
av nye vannkraftverk er uten miljøinngrep, og kan sidestilles
med nye og fornybare energiformer.
Når et vannkraftverk erbygget,
er det imidlertid riktig å si at investeringer i mer effektiv
drift og teknisk opprustning produserer en ren og miljøvennlig
energi. Som sådan er det riktig og logisk slik det opprinnelige forslaget
var innrettet, nemlig å gi fritak for investeringsavgift for
slike investeringer.
Å gi avgiftsfritak på nye
vannkraftverk er det imidlertid ikke. Dette medlem anser
det som meget uheldig dersom dette avgiftsfritaket vil medføre
bygging av ulønnsomme kraftverk med store miljøinngrep. Dette
medlem foreslår derfor at avgiftsfritaket begrenses
til opprustning og effektivisering av eksisterende vannkraftanlegg
og ledningsnett.
Komiteen viser til
at bevilgningsforslag under kap. 5521 post 70.1 som følger
av forslag framsatt ovenfor er behandlet under avsnitt 3.20.1.
Etter Stortingets plenarvedtak II § 7
er det gitt et fritak for nærmere angitte miljøinvesteringer
i avfallshåndteringsanlegg. Fritaket er nærmere
avgrenset i forskrift. Fritaket gjelder blant annet visse investeringer anskaffet
som ledd i ombruk og materialgjenvinning av avfall. I motsetning
til ombruksemballasje anses engangsemballasje som avfall. Fritaket
vil således omfatte investeringer anskaffet som ledd i
gjenvinning av engangsemballasje, men ikke som ledd i ombruk av ombruksemballasje.
Den avgiftsmessige forskjellsbehandlingen av
returflasker og bokser og driftsmidler som håndterer slik emballasje
kan bidra til økt bruk av engangsemballasje på områder
hvor emballasjeformene ellers fremstår som likeverdige
alternativer.
Departementet foreslår på denne
bakgrunn at det innføres et avgiftsfritak for ombruksemballasje
og driftsmidler som behandler denne emballasjeformen med virkning
fra 1. juli 2000. Departementet foreslår at avgiftsfritaket
for ombruksemballasje gjennomføres ved at det tas inn en
ny § 15 i Stortingets plenarvedtak om merverdiavgift og
avgift på investeringer m.v. Departementet vil videre endre
forskriften om delvis fritak for investeringsavgift på driftsmidler
i industri og bergverk, slik at driftsmidlene som håndterer ombruksemballasje
vil bli fritatt på lik linje med driftsmidler som håndterer
alternativ engangsemballasje.
Departementet foreslår også at
fritaket for miljøinvesteringer i avfallshåndteringsanlegg
blir gjort tilsvarende gjeldende for anlegg m.v. for håndtering
av flasker, kasser o.l. som benyttes som ombruksemballasje. Departementet
foreslår at fritaket blir tatt inn i eksisterende § 7
i Stortingets plenarvedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer
m.v. med virkning fra 1. juli 2000. Nødvendige avgrensningsforskrifter
vil bli fastsatt.
Med utgangspunkt i beregninger fra Norsk bryggeri- og
mineralvannindustris forening er det anslått at provenyvirkningen av
et fritak for investeringsavgift på ombruksemballasje m.v. kan
utgjøre om lag 20 mill. kroner på årsbasis
og om lag 7 mill. kroner på 2000-budsjettet.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag om fritak for investeringsavgift på ombruksemballasje,
jf. forslag XXV bokstav A, C og D under kapittel 22 Komiteens tilråding.
Komiteen viser til at bevilgningsforslag
under kap. 5521 post 70.2 som følger av forslag fremsatt ovenfor
er behandlet i avsnitt 3.20.1.
Avgiften på sigarer utgjør
i dag under 60 pst. av avgiften på sigaretter. Det er ingen
helsemessig begrunnelse for at avgiften på sigarer skal
være lavere enn avgiften på sigaretter. Regjeringen
foreslår derfor å øke avgiften på sigarer
opp til avgiftsnivået for sigaretter. Dette gir merinntekter
på 8 mill. kroner på 2000-budsjettet og om lag
20 mill. kroner på årsbasis.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XXVI
under kapittel 22 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Steinar Bastesen vil vise til at avgiftsvedtakene
som vedtas i de årlige statsbudsjett i hovedsak bør
gjelde for ett år av gangen. Unntak fra dette bør
etter disse medlemmers syn bare forekomme når
dette er varslet ved behandling av statsbudsjettet eller hvis ekstraordinære tilfeller
oppstår.
Disse medlemmer kan ikke se at
dette er tilfelle når det gjelder Regjeringens forslag
om å øke avgiften på sigarer, og går
følgelig imot Regjeringens forslag.
Komiteen viser til
at bevilgningsforslag under kap. 5531 post 70 Avgift på tobakkvarer,
er behandlet i avsnitt 3.20.2.
I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjettet
1999 vedtok Stortinget å be Regjeringen å legge
om engangsavgiften på motorvogner fra å være en
innførselsavgift til å være en avgift
som betales på registreringstidspunktet, med virkning fra
1. juli 2000.
Selv om overgangen til en registreringsavgift er
ment som en provenynøytral omlegging av mer systemteknisk
karakter, skaper omleggingen en rekke vanskelige problemstillinger.
Med den tid som har stått til rådighet for omleggingen
har det vært vanskelig å foreta grundige vurderinger
av de ulike problemstillingene. Finansdepartementet trenger mer
tid for å gå gjennom høringsinstansenes
innspill på en skikkelig måte. Det foreslås
derfor at omleggingen utsettes til 1. januar 2001. Regjeringen vil
komme nærmere tilbake til saken og konkrete forslag i forbindelse
med fremleggelse av budsjettet for 2001.
Komiteen er enig med
Regjeringen i at omlegging av engangsavgiften utsettes til 1. januar
2001.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og representanten Steinar Bastesen kan ikke
akseptere at omleggingen av engangsavgiften til en avgift som betales
på registreringstidspunktet skal føre til økt
avgiftsbelastning for næringsdrivende som i dag har fradragsrett
for inngående merverdiavgift på engangsavgiften. Disse medlemmer ber
derfor Regjeringen enten om å gjennomføre omleggingen
uten at satsene i engangsavgiften økes, eller innføre
ordninger slik at de som i dag har fradragsrett for inngående
merverdiavgift ikke får økt avgiftsbelastning.
Disse medlemmer vil i denne sammenheng
spesielt peke på at bilutleiebransjen vil rammes hardt
hvis dette ikke gjøres. Mange bedrifter i denne bransjen
sliter allerede hardt som følge av innføringen
av merverdiavgift på yrkesmessig utleie av personkjøretøy,
som førte til en kostnadsøkning på 30-35
pst.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil vise til at høringsbrev i forbindelse med omlegging
av engangsavgiften inneholder som ikke har noe med en omlegging
av engangsavgiften å gjøre. Det vises her spesielt
til forslaget om oppbygningsavgift.
Flertallet vil be om at utkast
til forskrift/forskrifts-endringer som sendes ut til høring
kun skal dreie seg om det som fremkommer i høringsforslagets
overskrifter.
Det foreslås å trappe opp
avgiften på kombinerte biler fra 45 pst. til 55 pst. av
avgiften på personbiler. Dette vil føre til at
kombinerte biler i større grad blir et nisjeprodukt og
ikke lenger et gunstig avgiftsmotivert alternativ til personbiler.
Det antas at bilkjøperne isteden vil kjøpe stasjonsvogner,
flerbruksbiler, minibusser og varebiler.
Avgiftsssatsen for minibusser (klasse j) ble
fra 1. januar 2000 økt til 30 pst. av avgiften på personbil. Minibusser
er også en særnorsk avgiftsmessig definisjon som
bidrar til store og tyngre kjøretøy enn ellers. Minibusser
som nyttes til frakt av funksjonshemmede eller som er registrert
på innehavere av ruteløyve er unntatt engangsavgift.
Det foreslås å trappe opp avgiften på minibusser
fra 30 til 35 pst. av avgiften på personbiler fra 1. juli
2000.
Komiteen viser til
at finansministeren i brev 23. mai 2000 til komiteen har opplyst
at den foreslåtte regelendring vil gi en inntektsøkning
under kap. 5536 post 71 på 17 mill. kroner. I tillegg er
det i samme brev opplyst at det i forslag til vedtak er forutsatt
en økning av anslaget under post 71 med 866 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og
representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag,
jf. forslag XXVII under kapittel 22 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og representanten Steinar Bastesen kan ikke
slutte seg til forslaget om å øke avgiftene på kombinerte
biler og minibusser ytterligere. Disse medlemmer mener
de norske bilavgiftene er for høye, og at en eventuell
større grad av likebehandling mellom ulike kjøretøytyper
må skje gjennom redusert avgift for de med høyest
belastning i dag, ikke omvendt. Disse medlemmer vil
også peke på at Regjeringens forslag om økt
avgift på disse biltypene, sammen med den varslede økning
av satsene i engangsavgiften ved en omlegging av avgiftsinnkrevingen
til registreringstidspunktet, vil kunne gi svært kraftig økning
i avgiftsbelastningen for enkelte grupper av bilkjøpere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og representanten Steinar Bastesen vil vise
til at en økning av engangsavgiften på kombinertbiler
og minibusser vil ramme både næringsdrivende og
store barnefamilier hardt. For disse medlemmer er
det svært viktig at barnefamilier får muligheter
til å skaffe seg en bil som dekker det behov som slike
familier har. Det samme vil gjelde næringsdrivende som
både har behov for å ta med seg mannskap og utstyr
i forbindelse med utførelse av sitt virke. Både
kombinertbiler og minibusser med sin store laste og setekapasitet
er godt egnet til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
videre vise til at avgiftsvedtakene som vedtas i de årlige
statsbudsjett i hovedsak bør gjelde for ett år
av gangen. Unntak fra dette bør etter disse medlemmers syn
bare forekomme når dette er varslet ved behandling av statsbudsjettet
eller hvis ekstraordinære tilfeller oppstår.
Komiteen viser til
at bevilgningsforslag under kap. 5536 post 71 er behandlet i avsnitt
3.20.3.
Ved behandlingen av budsjettet for 2000 ble
det vedtatt at det skulle innføres en miljødifferensiert
komponent i vektårsavgiften fra 1. juli 2000. Hensikten
med avgiften er å stimulere til en mer miljøvennlig
sammensetning av kjøretøyparken. Avgiften vil
etter dette variere med kjøretøyets vekt (over
12 tonn) og hvilket utslippskrav kjøretøyet oppfyller
(EURO I og EURO II). Fra 1. oktober 2000 vil det innen EØS bli
innført nye krav til typegodkjenning basert på strengere
krav til avgasser fra kjøretøy (EURO III), jf.
rådsdirektiv 99/96/EF. EURO III foreslås
innarbeidet i avgiftssystemet for miljødifferensiert årsavgift med
0-sats. Det vil da ikke bli endringer i de øvrige satsene
for miljødifferensiert årsavgift.
Det foreslås også noen justeringer
i satstabellen for den vektgraderte komponenten i årsavgiften,
jf. vedtaket § 1 nr. 1. Endringene vil klargjøre
hvilken sats som skal benyttes for de enkelte kombinasjoner av kjøretøy.
Etter gjeldende regelverk utskrives vektårsavgiften på bakgrunn
av den vekt som i motorvognregisteret oppgis som kjøretøyets
tillatte totalvekt. Normalt vil denne være i samsvar med
kjøretøyets konstruktive lasteevne. Dette vil
også være tilfellet etter endringene i vektårsavgiften.
Tidligere foretok vegmyndighetene en automatisk nedregistrering
av tillatt totalvekt i forhold til vektbegrensningene på det
norske vegnettet. En slik automatisk nedregistrering foretas ikke
lenger. Bestemmelsen i avgiftsvedtaket § 3 om at avgiften
ikke settes høyere enn det kjøretøyet
maksimalt tillates brukt med på det norske vegnettet blir
derfor ikke lenger praktisert. For å skape større
klarhet i regelverket foreslås bestemmelsen fjernet. Hensynene
som lå til grunn for bestemmelsen anses å være
ivaretatt gjennom adgangen til frivillig avgiftsmessig nedregistrering.
Det foreslås også at vedtaket § 4 presiseres,
slik at det fremgår klart at det er den vekt som er oppgitt
som tillatt totalvekt i motorvognregisteret som danner grunnlaget
for avgiftsberegningen.
Det er i dag anledning til å betale
dagsats på 2 pst. av full vektårsavgift ved korttidsbruk
av tilhenger. Av administrative hensyn foreslås det i forskrift
innført ett minstebeløp på 35 kroner.
Det foreslås at departementet i vedtaket § 6 gis
hjemmel til å fastsette et slikt minstebeløp i
forskrift.
Vektårsavgiften gjelder innenlandsregistrerte
kjøretøy med tillatt totalvekt på minst
12 000 kg. Kjøretøy med tillatt totalvekt under
12 000 kg er omfattet av årsavgiften. Lastebiler under
12 000 kg betaler årsavgift med 1 165 kroner. Når
disse kjøretøyene trekker tilhengere vil de i
enkelte tilfelle også kunne bli omfattet av vektårsavgiften
som en kombinasjon av kjøretøy. Disse kjøretøyene
vil da i tillegg til årsavgiften på 1 165 kroner
måtte betale vektårsavgift med inntil 262 kroner.
Ut fra den foreslåtte satsstrukturen vil dette ikke være aktuelt
før totalvekten på kjøretøykombinasjonen
overstiger 16 000 kg. Antallet kjøretøykombinasjoner
som vil være forpliktet til å svare både årsavgift
og vektårsavgift antas å være begrenset.
Antallet begrenses ytterligere gjennom adgangen til frivillig avgiftsmessig nedregistrering.
For å presisere at fritaksbestemmelsene
i § 5 omfatter både den vektgraderte årsavgiften og
miljødifferensiert årsavgift foreslås
bestemmelsen presisert slik at dette fremkommer klart.
Komiteen viser til
at finansministeren i brev til komiteen 23. mai 2000 har opplyst
at inntektene under kap. 5535 post 73 vil reduseres med 2 mill.
kroner som følge av den foreslåtte regelendring.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om endringer i vektårsavgiften fra 1. juli 2000,
jf. forslag XXVIII under kapittel 22 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at disse medlemmer gikk
mot innføringen av en miljødifferensiert komponent
i vektårsavgiften ved behandlingen av budsjettet for 2000,
men konstaterer at flertallet likevel innførte dette. Disse
medlemmer vil blant annet peke på at effekten av
avgiften i stor grad vil være et momentant fall i verdien
på eldre kjøretøy, slik at bruktprisen
gjenspeiler den økte avgiftsbelastning for resten av bilens
levetid, i forhold til andre og nyere biler. Dermed vil effektene
på kjøretøyparkens sammensetning bli
svært begrenset, og hovedeffekten blir et verditap for
de som i dag eier eldre biler.
Disse medlemmer har ikke endret
syn på den miljødifferensierte komponenten, men
har ikke innvendinger mot at det innføres en nullsats for
de kjøretøy med best tilgjengelig teknologi, uten
at satsene for øvrig endres.
Omsetning av brukte motorvogner og tilhengere
er fritatt for merverdiavgift. Det betales i stedet en særavgift
ved omregistrering av alle kjøretøy som tidligere har
vært registrert i Norge.
Avgiften er gradert etter vekt og alder. Satsene
for omregistreringsavgiften foreslås økt med 10
pst. med virkning fra 1. juli 2000. Økningen er anslått å øke
inntektene på 2000-budsjettet med om lag 65 mill. kroner. På årsbasis
kan statens inntekter øke med om lag 155 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og
representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag
om å øke omregistreringsavgiften med 10 pst. fra
1. juli 2000, jf. forslag til vedtak XXIX under kapittel 22 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og representanten Steinar Bastesen mener
det er bemerkelsesverdig at departementet i proposisjonen først
slår fast at omregistreringsavgiften er en erstatning for
merverdiavgift på omsetning av brukte motorvogner og tilhengere,
for deretter å foreslå en økning av satsene
uten at det er skjedd endringer i merverdiavgiften eller lagt frem
tallmateriale som dokumenterer at satsene bør endres for at
omregistreringsavgiften skal kunne bli en mer treffsikker erstatning
for merverdiavgift på bruktbilomsetning. Disse medlemmer konstaterer
at begrunnelsen for omregistreringsavgiften dermed svekkes, og at avgiften
i stadig større grad fremstår som nok en særskatt
på bilisme.
Disse medlemmer kan ikke slutte
seg til dette forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Steinar Bastesen vil vise til at avgiftsvedtakene
som vedtas i de årlige statsbudsjett i hovedsak bør
gjelde for et år av gangen. Unntak fra dette bør
etter disse medlemmers syn bare forekomme når
dette er varslet ved behandling av statsbudsjettet eller hvis ekstraordinære tilfeller
oppstår.
Disse medlemmer kan ikke se at
dette er tilfelle når det gjelder Regjeringens forslag
om å øke omregistreringsavgiften.
Komiteen viser til
avsnitt 3.20.3 når det gjelder bevilgningsforslag under
kap. 5536 post 75 Omregistreringsavgift.
For å motvirke prisøkningen
på diesel som følge av den nye svovelavgiften på autodiesel,
foreslår Regjeringen å redusere autodieselavgiften med
20 øre pr. liter fra 1. juli 2000. Dette gir et provenytap
på om lag 95 mill. kroner på 2000-budsjettet og
om lag 225 mill. kroner på årsbasis. Det vises
til omtale i St.meld. nr. 2 (1999-2000) Revidert nasjonalbudsjett
2000.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag, jf. forslag XXX under kapittel 22 Komiteens
tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at som en følge av aksjoner fra transportnæringen
har Regjeringen omtalt avgiftene på diesel og transportnæringens
rammevilkår i St.meld. nr. 2 (1999-2000). Som en følge
av Regjeringens gjennomgang foreslår Regjeringen en reduksjon
i dieselavgiften på 20 øre pr. liter diesel. Disse
medlemmer vil vise til at forskjellen i dieselpriser mellom
Sverige, Finland og Danmark, og Norge varier med nærmere
3 kroner pr. liter i norsk disfavør. Disse medlemmer vil
vise til at sammenlignet med disse lands dieselpriser vil Regjeringens
forslag om en reduksjon i dieselavgiften med 20 øre pr.
liter hjelpe lite på transportnæringens problemer. Disse
medlemmer vil vise til at transportnæringens konkurransesituasjon
er meget vanskelig. Disse medlemmer vil videre vise
til avgiftsforskjellene mellom de nordiske land og Norge, noe som
også kommer frem i Regjeringens gjennomgang av nivået
på dieselavgiften.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) og
Innst. S. nr. 169 (1999-2000)
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Kap. 5536 Avgift på motorvogner
m.m. post 77 Avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn
(autodieselavgift)
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende
endringer i Stortingets vedtak 26. november 1999 om Avgift på mineralolje for
fremdrift av motorvogn (autodieselavgift) for budsjetterminen 2000:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. juli 2000 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 2,54
pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn.»
Disse medlemmer vil
subsidiært slutte seg til Regjeringens forslag.
Komiteen viser til
at bevilgningsforslag under kap. 5536 post 77 er behandlet i avsnitt
3.20.3.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Steinar Bastesen, viser til at målet med innføring
av avgift på høysvovelholdig diesel var å styre
forbruket over til diesel med maksimum 50 ppm. Etter at avgiften
ble innført er det opplyst at oljeselskapene nå bare
distribuerer lavsvovelholdig diesel. Da det er av avgjørende
betydning for innføring av partikkelfilter på dieselbiler å ha
en sikret lavsvovelkvalitet på dieselpumpene, fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere
forbud mot distribusjon og normalt salg av diesel med høyere
svovelinnhold enn 50 ppm innen 2001.»
Etter Stortingets avgiftsvedtak skal det betales
avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift).
Slik olje er umerket. Fritak for avgift gjennomføres ved
bruk av merket olje.
I Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) ba finanskomiteens
flertall departementet om å vurdere fritak for autodieselavgift for
mineralolje som benyttes i gruver. Det vises her til at det er anført
at bruk av merket olje kan medføre helse- og/eller
miljømessige ulemper. Videre bes departementet om å avklare
om erfaringene fra Sverige kan tilsi at merkestoffene kan gi slike
ulemper.
Mineralolje til bruk i gruver er ikke pålagt
autodieselavgift. Disse bruksområdene kan således
bruke merket lavavgiftsbelagt olje. Det legges til grunn at Stortinget ønsker
en vurdering av om dette fritaket kan gjennomføres ved
at disse bruksområdene tanker høyavgiftsbelagt
blank diesel og deretter får refundert autodieselavgiften
ved søknad.
Avgifts-/merkesystemet trådte
i kraft 1. oktober 1993. Merkestoffene besto da av sporstoffet Solvent Yellow
124 og fargestoffet Solvent Red 462. Dette ga oljen en rød
farge. Fra årsskiftet 1993-1994 kom det fra ulike hold
en rekke meldinger om helseplager knyttet til bruk av merket mineralolje.
Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som skulle vurdere om det var behov
for å endre merkestoffene. På bakgrunn av arbeidsgruppens
vurderinger fant departementet ikke grunn til å foreta
endringer i merkesystemet, jf. omtale i St.meld. nr. 2 (1994-1995)
Revidert nasjonalbudsjett 1995.
I forbindelse med innføringen av merkesystemet kom
det også meldinger om at merket parafin medførte belegg
og sotdannelseri de særegne
norske parafinbrennere av typen skall-/vekebrennere. På denne
bakgrunn ble det nedsatt en ny arbeidsgruppe som skulle vurdere
alternative merkestoffer. Arbeidsgruppen konkluderte med å anbefale
at fargestoffet Solvent Blue erstattet fargestoffet Solvent Red.
Arbeidsgruppen vurderte eventuelle helsemessige effekter ved bruk av grønnmerket
olje. Arbeidsgruppen fant ikke slike negative effekter dokumentert.
Arbeidsgruppen pekte blant annet på at Solvent Blue er
blitt benyttet i Sverige siden 1993. Kort tid etter innføringen av
systemet i Sverige i 1993 ble det mottatt meldinger om negative
helseeffekter av merkestoffet (kvalme, øyeirritasjon, uvelhet).
På bakgrunn av disse meldingene ble det satt i verk en
utredning om mulige konsekvenser ved bruk av grønn diesel.
Utredningen ble publisert i SOU 1995:3, Grön diesel - miljö-
och hälsorisker, Stockholm 1995. Utredningen er blant annet basert
på forsøk. Det konkluderes med at det er lite sannsynlig
at de rapporterte helseeffektene skulle kunne forklares ved de tilsatte
merkestoffene.
Toll- og avgiftsdirektoratet og Finansdepartementet tiltrådte
arbeidsgruppens anbefaling og omleggingen til Solvent Blue ble gjennomført
ved forskriftsendring 20. august 1999.
Som nevnt er det i Sverige konkludert med at
de rapporterte helseeffektene ikke kan forklares ved de tilsatte
merkestoffene. Sveriges fritak for diesel til bruk i gruver ble
innført i forbindelse med Riksdagens behandlingen av Regjeringens
proposisjon 1994/95:203 Finansiering av medlemsskapet i
Europeiska unionen. Helse- og/eller miljømessige
hensyn ble verken anført som grunnlag for fritaket eller
som begrunnelse for å gjennomføre fritaket som
en refusjonsordning.
Etter Stortingets avgiftsvedtak § 2
andre ledd bokstav a kan departementet i særskilte enkeltstående
tilfelle bestemme at fritak for avgift kan gjennomføres
på annen måte enn ved bruk av merket olje. Departementet
finner det ikke dokumentert at tilsetting av merkestoffer i det
meget begrensede omfang som skjer ved merking av diesel medfører
helse- og/eller miljømessige ulemper utover det
som umerket diesel kan forårsake.
Bedriften Norcem har imidlertid valgt å bruke
blank diesel til bruk under jorden i sine kalksteingruver i Brevik
etter klage fra sine ansatte. Departementet vil etter en helhetsvurdering
gå inn for at det kan etableres en refusjonsordning for
denne anvendelsen. Fordi det her er snakk om et begrenset kontrollerbart
kvantum er en slik refusjonsordning forholdsvis enkel å etablere. Departementet
foreslår at denne begrensede refusjonsordningen etableres
med hjemmel i departementets fullmakt i avgiftsvedtaket. Refusjonsordningen
trer i kraft fra 1. juli 2000.
Komiteen tar dette
til etterretning.
I Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) viser
finanskomiteen til at det i Norge er 8 nasjonale prioriterte tekniske
og kulturelle kulturminner. Finanskomiteen ber departementet vurdere
hvordan et el-avgiftsfritak for slike museer kan gjennomføres
i Revidert nasjonalbudsjett 2000.
Prinsipielt sett må det anses som et
mål å reduseres antall fritaks- og refusjonsordninger.
Støtte til særskilte formål kan mer hensiktsmessig
skje via tilskuddsordninger over budsjettets utgiftsside enn via avgiftssystemet.
På denne måten blir kostnader ved de ulike fritaksordninger
synliggjort.
Departementet viser likevel til at det er etablert
en ordning med fritak for CO2- og svovelavgift,
grunnavgift på fyringsolje m.v. og smøreoljeavgift til
tekniske anlegg på museumssektoren m.v. Isolert sett er
det ikke grunnlag for å begrense ordningen til de nevnte
avgiftene. Det foreslås derfor at fritakene for disse bruksområdene
utvides til å omfatte avgift på elektrisk kraft.
Fritaket foreslås tatt inn som ny bokstav
h i Stortingets vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft. Departementet
foreslår at det i de øvrige avgiftsvedtak presiseres
at fritaket omfatter de prioriterte kulturminner.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag om fritak for elavgift for verneverdige
fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle
kulturminner på museumssektoren fra 1. juli 2000, jf. forslag XXXI
under kapittel 22 Komiteens tilråding. Komiteen slutter
seg videre til de foreslåtte presiseringer i vedtakene
om avgift på mineralolje, smøreolje og CO2-avgift,
jf. forslag XXXII, XXXIII, XXXIV bokstav B og C og forslag XXXV § 3
nr. 1 bokstav e under kapittel 22 Komiteens tilråding.
I St.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak ble det foreslått å øke
el-avgiften med 2,5 øre pr. kWh utover prisstigningen.
For å unngå at økningen skulle bidra
til en miljømessig uheldig overgang fra bruk av elektrisitet
til bruk av olje til oppvarming, ble det foreslått å innføre
grunnavgift på fyringsolje m.v.
Avgiftsplikten omfatter all mineralolje som
er omfattet av CO2-avgiften. Mineralolje
som belastes autodieselavgift (umerket mineralolje) er ikke omfattet
av avgiften. Videre er de anvendelser som før 1. januar 1999
var fritatt for CO2-avgiften eller som
har redusert CO2-avgift, unntatt fra
den nye avgiften ved at også grunnavgiften på fyringsolje er
lagt inn i de eksisterende refusjons- eller fritaksordningene. Dette
omfatter flydrivstoff, mineralolje til bruk i anlegg på kontinentalsokkelen,
i fiskeflåten og i innenriks godstransport og mineralolje
til bruk i treforedlingsindustrien og silde-/fiskemelsindustrien.
Avgrensningen innebærer enkelte uheldig
utslag for bl.a. mineralolje til bruk i passasjertransport til sjøs. Departementet
vil fram mot nasjonalbudsjettet for 2001 se nærmere på de
ulike refusjonsordningene for transport til sjøs.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og
representanten Steinar Bastesen, tar til orientering at departementet
i Nasjonalbudsjettet for 2001 vil vurdere refusjonsordning for grunnavgift for
bl.a. mineralolje til bruk i passasjertransport til sjøs.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og representanten Steinar Bastesen viser
til at et flertall bestående av Arbeiderpartiet og sentrumspartiene
har innført en grunnavgift på fyringsolje, med
begrunnelse å hindre overgang fra elektrisitet til oljefyring
som følge av den kraftige økningen i el-avgiften som
disse partiene vedtok i forbindelse med budsjettbehandlingen for
2000. Det har i ettertid vist seg at avgiften også legges
på mineralolje til bruk i passasjertransport til sjøs,
en anvendelse som åpenbart ikke faller inn under begrunnelsen
for grunnavgiften på fyringsolje.
Disse medlemmer mener derfor
at mineralolje til bruk i passasjertransport til sjøs må fritas
for grunnavgiften på fyringsolje, og fremmer følgende
forslag:
«Kap. 5542 Avgift på mineralolje m.v.
post 70 avgift på mineralolje
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende
endring i Stortingets vedtak av 26. november 1999 om grunnavgift på fyringsolje:
§ 2 ny bokstav c skal lyde:
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt forslag om økt forbruksavgift på elektrisk
kraft. For at ikke fyringsolje skal få et konkurransefortrinn
i forhold til elektrisk kraft fremmer dette medlem et
forslag om å øke grunnavgiften på fyringsolje
med 4,8 øre per liter.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Kap. 5542 Avgift på mineralolje m.v.
- post 70 Avgift på mineralolje
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende
endring i Stortingets vedtak 26. november 1999 om Avgift på mineralolje for
budsjetterminen 2000:
§ 1 første ledd første setning skal
lyde:
Fra 1. juli 2000 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på mineralolje med
23,8 øre pr. liter.»
Etter Stortingets avgiftsvedtak skal det i dag
betales en lav CO2-avgift på 26 øre
pr. liter (100 kroner pr. tonn CO2) for
mineralolje til anlegg på kontinentalsokkelen, herunder
supplyflåten, og innenriks godstransport til sjøs.
Bruk av mineralolje til for eksempel innenriks persontransport til
sjøs betaler full CO2-avgift
på 47 øre pr. liter (180 kroner pr. tonn CO2). Regjeringen foreslår å øke
avgiften på innenriks godstransport til sjøs og
anlegg på kontinentalsokkelen m.v. fra 26 øre pr.
liter til 47 øre pr. liter mineralolje slik at det blir samme
CO2-avgift på disse anvendelser
som for innenriks persontransport. Dette vil bidra til større
grad av likebehandling innen innenriks sjøfart, og bidra
til at reduksjonene i CO2-utslippene
fra sjøfarten skjer til lavere kostnader for samfunnet
enn i dag. Dette gir merinntekter til staten på knapt 100
mill. kroner på årsbasis og om lag 40 mill. kroner
på 2000-budsjettet.
Avgiftsteknisk sett gjennomføres utvidelsen
ved at gjeldende § 2 nr. 1 bokstav b og c i Stortingets
vedtak om CO2-avgift på mineralske
produkter oppheves.
Komiteen viser til
at finansministeren i brev 23. mai 2000 til komiteen har opplyst
at det i forslag til vedtak under kap. 5543 post 70 er forutsatt
en reduksjon av anslaget med 242 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,vil advare mot virkningene av å øke
CO2-avgiften på innenriks godstransport
til sjøs og til bruk i anlegg på kontinentalsokkelen.
Det er blant annet grunn til å tro at forslaget i stor
grad vil føre til bunkring av olje i andre land, og til
konkurransevridning mellom de som har anledning til dette og de
som ikke har en slik mulighet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre er positive til en aktiv bruk av
miljøavgifter. En økning av CO2-avgiften for
godstransport til sjøs og supplyflåten vil imidlertid
svekke denne næringens konkurranseevne i forhold til den
klart mer forurensende transporten på land. Disse
medlemmer går derfor mot forslaget om økning
av CO2-avgiften.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet har måttet finne inndekning på en
rekke andre områder i denne innstillingen for å balansere
komiteens flertallsinnstilling. Dette gir Arbeiderpartiet rom for å reversere
flere av de budsjettiltak Regjeringen hadde funnet nødvendig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, går
imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter
seg til Regjeringens forslag om å oppheve § 2
nr. 1 bokstav b og c i Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske
produkter.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Kap. 5543 Miljøavgift på mineralske
produkter m.v., post 70 CO2-avgift
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende
endringer i Stortingets vedtak av 26. november 1999 om avgift på mineralske
produkter m.v. A. CO2-avgift, for budsjetterminen
2000:
§ 2 nr. 1 skal lyde:
På vilkår departementet kan
fastsette skal det betales redusert sats, refunderes eller gis tilskudd
i henhold til § 1 nr. 2 til følgende anvendelsesområder:
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Norge så langt ikke har klart å oppfylle
sine forpliktelser når det gjelder CO2-utslipp.
Stortinget vedtok i 1989 at utslippet av CO2 skulle
stabiliseres innen år 2005. Så langt er utslippene i
stedet økt med 17 pst. Skal landet klare å nærme
seg målsettingen fra 1989 må det til kraftigere
virkemidler. Norge har også ifølge Kyoto-protokollen
forpliktet seg til demonstrerbar fremgang i reduksjoner av CO2 innen 2005. På denne bakgrunn
foreslår dette medlem å øke
CO2-avgiften med ytterligere 10 øre
pr. liter/kg/Sm3 på alle
avgiftsområder, unntatt petroleumssektoren og innenriks
godstransport til sjøs.
Dette medlemfremmer
følgende forslag:
«Kap. 5543 Miljøavgift på mineralske
produkter m.v. post 70 (CO2-avgift)
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende
endringer i Stortingets vedtak 26. november 1999 om CO2-avgift for budsjetterminen 2000:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. juli 2000 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 betales CO2-avgift til
statskassen på følgende mineralske produkter i
henhold til følgende satser:
Komiteen viser til
at bevilgningsforslaget under kap. 5543 post 70 CO2-avgift er
behandlet i avsnitt 3.20.5.
Norge har forpliktet seg til å redusere
utslippet av SO2 til 22 000 tonn i 2010.
De siste framskrivingene tyder på at Norge vil få et
utslipp på 30 800 tonn i 2010 dersom det ikke settes i
verk nye tiltak for å begrense utslippene. Det er dermed
behov for å redusere SO2-utslippet
med i underkant av 9 000 tonn innen 2010.
Et kostnadseffektivt alternativ for å oppfylle
nye og strengere forpliktelser vil være å først øke
den laveste satsen i svovelavgiften. Fra 1. juli 2000 foreslås
det at denne økes fra 3 kroner til 6 kroner pr. kg SO2-utslipp. For mineralolje tilsvarer dette
en økning med 1,3 øre pr. liter olje. Provenyet
av å øke den reduserte avgiftssatsen med 3 kroner
pr. kg SO2 er om lag 55 mill. kroner
på årsbasis og om lag 23 mill. kroner i 2000-budsjettet.
Komiteen viser til
at finansministeren i brev av 23. mai 2000 har opplyst at det i
forslag til vedtak under kap. 5543 post 71 er forutsatt en reduksjon
av anslaget med 78 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og
representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag
om satsøkning, jf. forslag XXXV § 1 første
ledd under kapittel 22 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader og forslag under pkt. 6.12 i Budsjett-innst.
S. nr. 1 (1999-2000) og går imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
viser til at handel med utslippskvoter er et treffsikkert og kostnadseffektivt
virkemiddel for å begrense utslipp av miljøskadelige
gasser. Dette er bakgrunnen for at Stortinget har bedt Regjeringen
utrede og legge fram et forslag til et system for kvotehandel med
klimautslipp. Disse medlemmer viser til at Norge
har forpliktet seg til å begrense utslippene av SO2 til 22 000 tonn i 2010. Framskrivingene
viser samtidig at Norge uten nye utslippsreduserende tiltak på dette
tidspunktet vil slippe ut 30 800 tonn SO2.
De nødvendige utslippsreduksjonene på nesten 9
000 innen 2010 vil stille deler av norsk industri overfor betydelige
utfordringer. For å nå utslippsmålet
mener disse medlemmer derfor det er behov for nye
og mer fleksible virkemidler enn dagens SO2-avgift. Disse
medlemmer viser til at et system for kvotehandel med SO2-utslipp allerede er utredet og utviklet
i et samarbeid mellom SFT og NHO. Det vises i den forbindelse til
brev av 20. august 1995 fra NHO til Regjeringen og ECON rapport
331/95. Et kvotesystem kan derfor iverksettes relativt
raskt. Et slikt system kan gi også nyttige erfaringer når
kvotesystemet for CO2-utslipp skal iverksettes.
Disse medlemmer avviser på denne
bakgrunn forslaget om økt SO2-avgift
og fremsetter følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om et nasjonalt kvotesystem for SO2-utslipp
i forbindelse med statsbudsjettet for 2001.»
Komiteen viser til
at bevilgningsforslag under kap. 5543 post 71 Svovelavgift er behandlet
i avsnitt 3.20.5.
I forbindelse med fjorårets budsjettbehandling
ba flertallet i finanskomiteen den daværende regjeringen vurdere
en returordning for alle vinflasker som leveres til Vinmonopolet.
Arcus har et pantesystem for sine flasker. Det
er ikke etablert et tilsvarende pante- og ombrukssystem for vin-
og brennevinsflasker fra andre leverandører enn Arcus.
Disse flaskene inngår imidlertid i Norsk Glassgjenvinnings
system for materialgjenvinning (Iglo-systemet). Det eksisterer m.a.o.
retursystemer for alle vin- og brennevinsflasker som blir solgt
i Norge. Arcus vil oppheve sitt særskilte
pantesystem. Dette skyldes bl.a. at kostnadene ved å opprettholde
pantesystem er høyere enn kostnadene ved å oppheve
systemet. Vinmonopolet har et forholdsvis begrenset butikknett.
Det er enklere for kundene å benytte Iglo-systemet som
har større utbredelse, enn å levere flasker tilbake
til Vinmonopolet. For mange kunder vil trolig den økonomiske
belønningen ved pant ikke oppveie ulempen ved å frakte
tomflasker til nærmeste vinmonopolutsalg.
Hensikten med returordninger for emballasje
er å redusere miljøproblemene forårsaket
av emballasjeavfallet. Dette hensynet ivaretas både dersom
flaskene samles inn for ombruk og for materialgjenvinning. Miljømessig
sett kan det ikke på generelt grunnlag hevdes at ombruk
av vin- og brennevinsflasker er bedre enn materialgjenvinning.
En ombruksordning for alle flasker solgt av
Vinmonopolet virker lite hensiktsmessig. Vin- og brennevin tappes
på originalflasker verden over. De fleste flaskene er ikke
laget for ombruk, og returtransport av ulike flasker til ulike leverandører
i andre land ville bety miljøbelastende og ressurskrevende
transport av flaskene over store avstander. En utvidet returordning med
pant og knusing for materialgjenvinning vil også være
uhensiktsmessig da det allerede eksisterer en etablert returordning
gjennom Iglo-systemet som samler inn rundt 78 pst. av flaskene.
Til sammenlikning er returandelen knapt 50 pst. på Arcus" ombruksflasker.
Retursystemet for vin- og brennevinsflasker
i Sverige opphørte ved årsskiftet 1997/1998.
Systembolaget begrunnet nedleggelsen med at leverandørene
av vin og brennevin ikke ønsket et slikt retursystem. I
Danmark har noen butikkjeder et frivillig pantesystem for vinflasker
og for flasker for de mest alminnelige, danskproduserte snapstypene.
Det finnes imidlertid ikke noe pantesystem for importerte vin- og
brennevinsflasker i Danmark. I Danmark ilegges bare nye flasker
emballasjeavgift, flasker som brukes om igjen betaler ikke avgift.
Regjeringen foreslår derfor at dagens
rammebetingelser for vin- og brennevinsflasker fra Vinmonopolet blir
opprettholdt.
Komiteen er enig med
Regjeringen i å opprettholde dagens rammebetingelser for
retur av vin- og brennevinsflasker fra Vinmonopolet.
EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har i
grunngitt uttalelse av 20. desember 1999 konkludert med at den norske
avgiften på flyging av passasjerer er i strid med EØS-avtalen art.
36 (ikke-diskriminering av tjenesteutøvelse) og forordning
2408/92 art. 3 (1) om adgangen til fri utøvelse
av luftfartsvirksomhet i alle medlemsland.
Regjeringen anser at prosessrisikoen vil være
meget stor ved å videreføre satsstrukturen på avgiften
i sin nåværende form og anser dette som et uaktuelt
alternativ. Regjeringen vil foreslå at satsulikheten mellom internasjonale
og nasjonale flyginger fjernes. Når det gjelder omfanget
av særavgiften på nasjonale flyginger er utgangspunktet
etter EØS-avtalen at særavgiften bør være
generell og gjelde alle innenlandsflyginger. Det må imidlertid
antas at enkelte ruter kan unntas fra avgiftsplikten forutsatt at
kriteriene for slike unntak er basert på objektive og ikke-
diskriminerende vilkår. Det er uheldig å endre
satsene på denne avgiften flere ganger årlig.
Slike endringer bør normalt skje som ledd i behandlingen
av det ordinære statsbudsjettet til høsten. Regjeringen
vil i dialog med ESA arbeide videre med å se nærmere
på utformingen av innenlandsavgiften fram mot Nasjonalbudsjettet
for 2001. Da vil en også fremme de konkrete forslagene
om å fjerne sats-ulikheten mellom innenlands- og utenlandsavgiften.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og
representanten Steinar Bastesen, tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og representanten Steinar Bastesen konstaterer
at ESA har konkludert med at avgiften er i strid med EØS-avtalen,
på bakgrunn av avgiftens uheldige virkninger. Disse
medlemmer viser til at nettopp disse uheldige virkningene
var noe av bakgrunnen for at Fremskrittspartiet og Høyre
var mot innføringen av avgiften og de satsøkninger
som siden har funnet sted. Disse medlemmer mener Regjeringen
i stedet for å "flikke" videre på denne avgiften
bør legge frem forslag om å fjerne den helt.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med statsbudsjettet for 2001 legge frem forslag om å fjerne avgiften
på flyging av passasjerer.»
Regjeringen går inn for å innføre
en avgift knyttet til frekvenser ved tildeling av konsesjon for
etablering og drift av tredje generasjons system for mobilkommunikasjon
(bl.a. UMTS). Tildelingsavgiften foreslås satt til 100
mill. kroner pr. konsesjon. Staten vil på denne måten
samlet få inn 400 mill. kroner ved konsesjonstildelingen
i høst. Det vises i denne sammenheng til omtale i Samferdselsdepartementets
St.prp. nr. 60 (1999-2000) Om en del saker på Samferdselsdepartementets
område, samt St.meld. nr. 2 (1999-2000) Revidert nasjonalbudsjett
2000.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag om at Samferdselsdepartementet i 2000 kan fastsette
en avgift knyttet til frekvenser ved tildeling av konsesjon for
etablering og drift av tredje generasjons system for mobilkommunikasjon
(bl.a. UMTS), jf. forslag XXXVI under kapittel 22 Komiteens tilråding.
Når det gjelder avgiftens
størrelse viser komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, til de erfaringer som
er gjort i enkelte andre europeiske land med hensyn til å legge
ut konsesjoner for 3. generasjons mobilsystem, Universal Mobile
Telephone Systems (UMTS), på auksjon. Erfaringene viser
at konsesjonene har vært svært attraktive, og
at salget har gitt til dels store inntekter. Disse medlemmer viser
til Innst. S. nr. 146 (1999-2000) der auksjon som tildelingsmetode
ble avvist. Disse medlemmer mener erfaringene fra
andre europeiske land gir grunnlag for en høyere avgift
enn det Regjeringen har foreslått. Disse medlemmer viser
til forslag om bevilgning i avsnitt 3.20.6.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
stemme imot forslag XXXVI under kapittel 22. Disse medlemmer viser
for øvrig til merknader og forslag vedrørende
auksjonering av konsesjoner for etablering og drift av 3. generasjons system
for mobilkommunikasjon (UMTS) under avsnitt 20.1.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at spørsmålet om prising av frekvenser, gjennom
for eksempel avgifter eller ved auksjon, var fremme ved Stortingets
behandling av konsesjonene for etablering og drift av tredje generasjons
system for mobiltelefoni. Disse medlemmer mener det
ville vært naturlig om spørsmålet om
avgift eller andre former for prising av frekvenser hadde vært
lagt frem for Stortinget for drøfting i forbindelse med
denne saken, eller på annen måte, før
en la frem forslag om en tildelingsavgift for konsesjonene. Spørsmålet
om prising av en begrenset ressurs som frekvenser, fortjener en
mer grunnleggende drøfting enn den svært knappe
omtale som er gitt i proposisjonen. Det nåværende
forslag har mer preg av et panikkartet tiltak for å sikre
budsjettbalansen, enn en langsiktig strategi for en god utnyttelse
av frekvensressursene. Dette inntrykket blir forsterket av at Arbeiderpartiet,
sentrumspartiene og Sosialistisk Venstreparti under Stortingets
behandling av revidert har økt avgiften ytterligere. Det
foreligger ingen begrunnelse for hvorfor en har valgt en engangs
tildelingsavgift, som antas å være relativt vilkårlig
fastsatt, fremfor alternativer som auksjon av rettighetene eller en årlig
avgift. Disse medlemmer mener Regjeringen bør
legge frem en grunnleggende drøfting av disse spørsmålene,
slik at grunnlaget for denne type avgifter eller lignende tiltak
er klart på forhånd. Dette er ikke minst av stor
betydning for aktørene i markedet.
Komiteen viser når
det gjelder forslag til bevilgning under kap. 5583 post 70 til avsnitt
3.20.6.
I forbindelse med jordbruksoppgjøret
i 1998 ble markedssituasjonen for storfekjøtt vurdert.
Det ble vedtatt at GSP-ordningens sikkerhetsmekanisme skulle utløses
dersom importen av storfekjøtt fra MUL oversteg 2 700 tonn
utbeinet kjøtt i 1998 eller 1999. Det samme ble vedtatt
for 2000. Dersom importen overstiger dette kvantumet, blir det fastsatt
en tollsats som svarer til den som gis øvrige GSP-land.
Denne er lik 90 pst. av ordinær sats, som er om lag 119
kroner pr. kg for utbeinet storfekjøtt. Importert kvantum
fra land som som er innvilget MUL-betingelser i den norske GSP-ordningen var
om lag 2 100 tonn i 1998 og om lag 2 000 tonn i 1999. Det ble derfor
ikke aktuelt å ta i bruk sikkerhetsmekanismen i disse årene.
Taket på 2 700 tonn tollfritt storfekjøtt fra
MUL under GSP-ordningen vil bli videreført i 2001. Denne
importen vil ikke bli auksjonert.
Komiteen tar dette
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener handel
med de minst utviklede landene er et av de beste virkemidlene for å fremme
utvikling i disse landene. For flere av disse landene er jordbruksprodukter,
herunder kjøtt, blant de få produkter det er realistisk
for disse landene å eksportere i nevneverdig omfang. Disse
medlemmer ber derfor Regjeringen om ikke å ta i
bruk sikkerhetsmekanismen innenfor GSP-ordningen, selv om importen
skulle overstige 2 700 tonn i løpet av 2001.
Skatteloven § 6-50 gir giver rett til å trekke
fra i inntekt pengegave til visse frivillige organisasjoner. Bestemmelsen
kom inn etter forslag i Ot.prp. nr. 1 (1999-2000). Skatteloven § 6-50
bestemmer at bare organisasjoner med 3 000 eller flere medlemmer
skal omfattes av ordningen. Det er videre bare gave til organisasjoner
som driver innenfor visse oppregnede formål som kan motta
slik gave. I Innst. O. nr. 12 (1999-2000) avsnitt 3.3 uttales det:
«Fleirtalet vil likevel peika på at kravet
om 3.000 eller fleire medlemer kan bli problematisk, då ganske mange
frivillige organisasjonar er lagsbaserte, utan eit sentralt medlemsregister.
Fleirtalet
har også registrert at organisasjonar som driv kulturvern ikkje
er omfatta av ordninga.
Fleirtalet vil difor be om
at departementet, i samband med handsaming av Revidert nasjonalbudsjett,
vurderer om:
Hensynet til likebehandling med ordinære
medlemsorganisasjoner tilsier at antallet personer som er knyttet
til en organisasjon bør være avgjørende,
ikke antallet lag i organisasjonen.
I høringsnotat av 2000 om forskrift
til skatteloven § 6-50 foreslår departementet
at et medlem i forskriftens forstand kan defineres som en person
som deltar i et lag, hvis laget har 5 eller flere deltakere. Organisasjoner
som har 3 000 eller flere slike deltakere oppfyller da kravet til
antallet medlemskap. Dette ivaretar etter departementets mening
de hensyn som ligger bak finanskomiteens merknad. Departementet
foreslår derfor ingen lovendring på dette punkt.
Begrepet kulturvern er meget vanskelig å avgrense. Begrepet
kultur har etter hvert fått et meget omfattende og delvis
skiftende innhold, hvor betydningen varierer med i hvilken sammenheng
begrepet brukes. Departementet legger vekt på at en bør
velge et kriterium som har en skarpere avgrensing.
En viktig del av begrepet kulturvern har vært
bevaring av fredede bygninger, gjenstander og funn. Begrepet "kulturminner«
slik det er definert i lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 § 2
første ledd, vil etter departementets syn være
bedre egnet som avgrensing. Bygninger, broer, veganlegg, fartøyer,
arkeologiske funn, skipsvrak og samiske offerplasser er eksempler på kulturminner.
Det kan også være boliger og gårdsanlegg,
handelssteder og fiskevær, industrianlegg og fabrikker,
jernbane- og fyrstasjoner. Fradragsretten bør begrenses
til vern av kulturminner som er fredet etter kulturminneloven. En
slik avgrensing vil gjøre det klart hvilke formål
som skal omfattes.
Departementet vil derfor senere i år
fremme et lovforslag om at det i § 6-50 gjøres
et tillegg slik at organisasjoner som driver virksomhet til vern
av kulturminner som er fredet etter kulturminneloven, skal omfattes.
Komiteen viser til
Ot.prp. nr. 30 (1999-2000) og Innst. O. nr. 62 (1999-2000) hvor
den foreslåtte avgrensning om at organisasjonene må ha
minst 3 000 medlemmer pr. 1. januar i det året gaven gis,
som er identisk med skattelovens § 6-50, ble for problematisk. En
slik avgrensning ville ekskludere mange små organisasjoner
og organisasjoner som ikke kan basere sin virksomhet på medlemmer.
Avgrensningen ble derfor endret til å omfatte frivillige
organisasjoner som har et nasjonalt omfang. Komiteen mener
derfor at vedtaket i forbindelse Innst. O. nr. 12 (1999-2000) må endres
i overensstemmelse med vedtak om ideelle fond. Komiteen ber
på denne bakgrunn departementet fremme forslag til endring
av skatteloven § 6-50 (2).
Komiteen viser videre til at
de ikke er enig i at fradragsretten vedrørende kulturvern skal
begrenses til virksomhet til vern av kulturminner som er fredet
etter kulturminneloven. Dette kriteriet er for innskrenkende, da
det bl.a. vil ekskludere museene. Komiteen ber derfor
departementet om at det i lovendringsforslaget som kommer senere
i år, endrer kriterienes punkt f til kulturvern, miljøvern,
naturvern og dyrevern
Komiteen fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme
lovforslag om at det i § 6-50 inntas et tillegg om kulturvern og
at avgrensningsreglene endres i overensstemmelse med lov om ideelle
fond § 6-50 (2).»
Komiteen viser når
det gjelder investeringsavgift for nye vannkraftprosjekter til merknader
og forslag under avsnitt 3.2.
Komiteen viser når det
gjelder fritak for investeringsavgift på ombruksemballasje
til merknader og forslag under avsnitt 3.3.
Komiteen viser videre til at
finansministeren i brev av 23. mai 2000 til komiteen har opplyst
at det i forslag til vedtak under disse poster er forutsatt en økning
av anslaget med 3 303 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer
følgende forslag til bevilgning under kap. 5521 post 70:
Kap. 5521 | Merverdiavgift
og avgift på investeringer m.v.: |
| 70 | Avgift, forhøyes med
| kr 3 258 000 000 |
| | fra kr 115 100 000 000 til
kr 118 358 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og representanten Steinar Bastesen slutter
seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5521 post
70.
Kap. 5521 | Merverdiavgift
og avgift på investeringer m.v.: |
| 70 | Avgift, forhøyes med | kr 3 200 000 000 |
| | fra kr 115 100 000 000 til
kr 118 300 000 000 | |
Disse medlemmer vil subsidiært
stemme for Arbeiderpartiets forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil
stemme mot Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 5521 | Merverdiavgift
og avgift på investeringer m.v.: |
| 70 | Avgift, forhøyes med fra kr 115 100 000 000 til kr 118 396 000 000 | kr 3 296 000 000 |
Komiteen viser når
det gjelder avgift på tobakkvarer til merknader og forslag
under avsnitt 3.4.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under
kap. 5531 post 70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Steinar Bastesen vil stemme imot Regjeringens
forslag til bevilgning under kap. 5531 post 70.
Komiteen viser når
det gjelder engangsavgift på kombinerte biler og minibusser til
merknader og forslag under avsnitt 3.6.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og
representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag
til bevilgning under kap. 5536 post 71.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og representanten Steinar Bastesen vil stemme
imot Regjeringens forslag og fremmer følgende forslag:
Kap. 5536 | Avgift på motorvogner
m.m.: |
| 71 | Engangsavgift på motorvogner
m.m., forhøyes med fra kr 7 898 000 000 til kr 8 764 000 000 | kr 866 000 000 |
Komiteen viser når
det gjelder vektårsavgift på yngre kjøretøy
til merknader og forslag under avsnitt 3.7, og slutter seg til Regjeringens
forslag til bevilgning under post 73.
Komiteen viser når
det gjelder omregistreringsavgift til merknader og forslag under
avsnitt 3.8.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og
representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjerings forslag
til bevilgning under kap. 5536 post 75.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og representanten Steinar Bastesen vil stemme
imot Regjeringens forslag under kap. 5536 post 75.
Komiteen viser når
det gjelder autodieselavgift til merknader og forslag under avsnitt
3.9.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
stemme imot Regjeringens forslag og fremmer følgende forslag:
Kap. 5536 | Avgift på motorvogner
m.m.: |
| 77 | Avgift på mineralolje til framdrift
av motorvogn (autodieselavgift) nedsettes med
| kr 675 000 000 |
| | fra kr 4 745 000 000 til kr
4 070 000 000 | |
Disse medlemmer vil subsidiært
stemme for Regjeringens forslag til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og representanten Steinar Bastesen viser
til disse medlemmers merknader og forslag i avsnitt
3.12 og fremmer følgende forslag til bevilgning under kap.
5542 post 70:
Kap. 5542 | Avgift på mineralolje m.v.: |
| 70 | Avgift på mineralolje, nedsettes med
fra kr 345 000 000 til
kr 325 000 000 | kr 20 000 000 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til dette medlems merknad og forslag i avsnitt 3.12
og fremmer følgende forslag til bevilgning under kap. 5542
post 70:
Kap. 5542 | Miljøavgift
på mineralske produkter m.v.: |
| 70 | Avgift på mineralolje, økes med
fra kr 345 000 000 til
kr 390 000 000 | kr 45 000 000 |
Komiteen viser når
det gjelder CO2-avgift til merknader
og forslag under avsnitt 3.13.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil stemme
imot Regjeringens forslag, og fremmer følgende forslag:
Kap. 5543 | Miljøavgift
på mineralske produkter m.v.: |
| 70 | CO2-avgift, nedsettes med
fra kr 4 325 000 000 til kr 4 083 000 000 | kr 242 000 000 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter
seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5543 post
70.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 5543 | Miljøavgift
på mineralske produkter m.v.: |
| 70 | CO2-avgift, økes med
| kr 78 000 000 |
| | fra kr 4 325 000 000 til kr
4 403 000 000 | |
Komiteen viser når
det gjelder svovelavgift til merknader og forslag under avsnitt
3.14.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og
representanten Steinar Bastesen, vil slutte seg til Regjeringens
forslag om bevilgning under kap. 5543 post 71.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og representanten Steinar Bastesen vil stemme
imot Regjeringens forslag, og fremmer følgende forslag:
Kap. 5543 | Miljøavgift
på mineralske produkter m.v.: |
| 71 | Svovelavgift, nedsettes med
fra kr 235 000 000 til
kr 157 000 000 | kr 78 000 000 |
Komiteen viser når
det gjelder avgift på frekvenser til merknader og forslag
under avsnitt 3.17.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, fremmer følgende
forslag:
Kap. 5583 | Særskilte
avgifter m.v. i telesektoren: |
| 70 | Inntekter fra frekvenser, forhøyes med
| kr 800 000 000 |
| | fra kr 36 000 000 til
kr 836 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg
til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5583 post 70.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 5583 | Særskilte
avgifter m.v. i telesektoren: |
| 70 | Inntekter fra frekvenser, forhøyes med
| kr 400 000 000 |
| | fra kr 36 000 000 til
kr 436 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
stemme imot Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5583
post 70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at bensinprisene har steget betydelig etter at statsbudsjettet
for 2000 ble vedtatt. Enkelte plasser er bensinprisen over 12 kroner
pr. liter bensin, det vil si at prisene har steget med opp mot 1,50
kroner pr. liter bensin etter at statsbudsjettet ble vedtatt. Denne prisstigningen rammer
hardt de som er avhengig av bilen.
Disse medlemmer vil hevde at
en prisstigning i dette omfang er unormalt i markedet, noe som fordrer reaksjoner
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000. Disse medlemmer vil
vise til sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) hvor
det ble foreslått en reduksjon i bensinavgiften på 2
kroner pr. liter bensin. Disse medlemmer vil vise
til at Revidert nasjonalbudsjett ikke bør være
en arena for omkamp på statsbudsjettet, men en reaksjon på en
ekstraordinær utvikling. Disse medlemmer vil
hevde at en slik ekstraordinær utvikling har funnet sted
etter at statsbudsjettet for 2000 ble vedtatt. Disse medlemmer vil
derfor ikke fremme forslag om omkamp av statsbudsjettet for 2000,
men søke å utligne den prisøkning som
har funnet sted på grunn av høy oljepris. Disse
medlemmer fremmer derfor forslag om at bensinavgiften reduseres
med 1 krone pr. liter fra 1. juli 2000.
Disse medlemmer vil vise til
at den høye verdensmarkedsprisen på olje har ført
til store ekstrainntekter for den norske stat, en avgiftsreduksjon
vil derfor ikke svekke statens inntekter. Disse medlemmer viser
videre for øvrig til sine merknader og forslag i Innst.
S. nr. 170 (1999-2000) og fremmer følgende forslag:
«Kap. 5536 Avgift på motorvogner
m.m. post 76 Avgift på bensin
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende
endring i Stortingets vedtak 26. november 1999 om avgift på bensin for
terminen 2000:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. juli 2000 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på bensin. Avgift
betales med følgende beløp pr. liter:
a) For blyholdig
bensin med blyinnhold over 0,05 g/l: kr 4,13,
b) for blyholdig bensin med blyinnhold
0,05 g/l eller under: kr 3,59,
c) for blyfri bensin: kr 3,34.»
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag til bevilgning under kap. 5536 post 76:
Kap. 5536 | Avgift på motorvogner
m.m.: |
| 76 | Avgift på bensin, nedsettes med
| kr 960 000 000 |
| | fra kr 10 150 000 000 til kr
9 190 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret, uavhengig av om endringen betyr merbevilgning
eller kutt, med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta
helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil
derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte
forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets
politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-1997) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Disse medlemmer viser imidlertid
til at forslaget som foreligger fra Høyre er helt ut i
samsvar med Fremskrittspartiets politikk, med den forskjell at Fremskrittspartiet
primært vil gå lenger enn Høyre når
det gjelder reduksjon i avgiften. Disse medlemmer viser
videre til at grensehandelsproblematikken er blitt større
i løpet av året, og at det således er
gode grunner til å gjøre noe med det. Disse
medlemmer vil på denne bakgrunn støtte
Høyres forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader i Budsjett-innst. S. II (1999-2000) avsnitt 4.2,
der disse medlemmer går inn for å redusere
alkoholavgiften med 15 pst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Kap. 5526 Avgift på alkohol post
71 Produktavgift på brennevin m.m.
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende
endring i Stortingets vedtak 26. november 2000 om avgift på alkohol for budsjetterminene
2000:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. juli 2000 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 og lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til
statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking
av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl m.v.
med følgende beløp:
1. Drikk med alkoholstyrke
over 22 volumprosent alkoholl; kr 5,98 pr. volumprosent og liter.
2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol;
kr 3,10 pr. volumprosent og liter.
3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 og
under 15 volumprosent alkohol; kr 3,10 pr. volumprosent og liter.
4. Drikk med alkoholstyrke;
5. til og
med 0,7 volumprosent alkohol: kr 1,58 pr. liter,
6. over 0,7 til og med 2,75 volumprosent
alkohol: kr 2,13 pr. liter,
7. over 2,75 til og med 3,75 volumprosent
alkohol: kr 8,03 pr. liter,
8. over 3,75 til og med 4,75 volumprosent
alkohol: kr 13,91 pr. liter.
Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om den avgiftspliktige alkoholstyrken.
Alkohol i essenser som innføres, avgiftsbelegges etter
de satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol, jf. § 2
bokstav d. Departementet kan bestemme at det også skal
betales avgift på alkoholen også i andre varer
til fortæring m.v. som innføres.
Satsene i avsnittene foran gjelder også varer
som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke
gitt i medhold av alkohollovgivningen.
Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning
for varer som reisende innfører til personlig bruk utover
avgiftsfri kvote.»
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag til bevilgning under kap. 5526 post 71
og 72:
Kap. 5526 | Avgift på alkohol: |
| 71 | Produktavgift på brennevin,
vin m.m., nedsettes med fra kr 4 780 000 000 til kr 4 660 000 000 | kr 120 000 000 |
| 72 | Produktavgift på øl, nedsettes med
fra kr 3 700 000 000 til kr 3 511 000
000 | kr 189 000 000 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at norske
fjernvarmeprodusenter i dag må betale forbruksavgift på elektrisk kraft,
mens andre miljøvennlige energiprodusenter som energigjenvinningsanlegg er
fritatt for avgift. Flertallet går derfor
inn for at også fjernvarmeprodusenter fritas for forbruksavgift
for på elektrisk kraft
Flertallet fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å frita fjernvarmeprodusenter for forbruksavgift
på elektrisk kraft i sammenheng med statsbudsjettet for 2001.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen legge
frem en tiltaksplan for harmonisering av de samlede skatte- og avgiftsbelastninger
for lastebilnæringen i Norge med Sverige.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
bekymret over den kraftige veksten i el-forbruk i Norge. Med dagens
frie energimarked i Norden fører dette til økt
bruk av kull-, atom- og gasskraft og til et stadig sterkere press
på våre gjenværende fossefall og naturressurser.
Samtidig med den sterke veksten i etterspørsel etter kraft
er kraftprisene på et historisk lavt nivå. Det
er godt dokumentert at prisen på kraft har stor betydning
for forbruket. I et deregulert marked er el-avgiften det eneste
virkemiddel Stortinget har til å påvirke kraftprisene. Dette
medlemforeslår en økning
i el-avgiften på 2 øre fra 1. juli.
Dette medlemfremmer
følgende forslag:
«Kap. 5541 Avgift på elektrisk
kraft post 70 Forbruksavgift
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende
endringer i Stortingets vedtak 26. november 1999 om forbruksavgift
på elektrisk kraft
§ 1 første ledd siste setning skal lyde:
Avgiftssatsen er 10,56 øre pr. kWh.»
Dette medlem fremmer følgende
forslag til bevilgning under kap. 5541 post 70:
Kap. 5541 | Avgift på elektrisk
kraft: |
| 70 | Forbruksavgift,
økes med fra kr
5 500 000 000 til kr 5 790 000 000 | kr 290 000 000 |
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til disse medlemmers merknader
i Budsjett-innst. S. II (1999-2000). Disse medlemmer mener
det er viktig at næringslivets egenkapital blir styrket. Disse medlemmer viser
til at en ordning med fritak for såkalt arbeidende kapital
er gjennomført i Sverige. På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen i budsjettproposisjonen for
2001 legge fram forslag om fritak for formuesskatt for næringsaktiva.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og representanten Steinar Bastesen viser
til merknad i kap. 2 i Budsjett-innst. S. II (1999-2000), og mener
at det er en forutsetning for norske investeringer og eierskap at
formuesskatten trappes ned og avvikles, slik det blant annet er
gjort i Danmark, Tyskland og Storbritannia.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme
en forpliktende plan for avvikling av formuesskatten, der den første nedtrapping
påbegynnes for budsjettåret 2001.»
Disse medlemmer mener en fjerning
av formuesskatten kun for næringsaktiva vil kunne føre
til avgrensningsproblemer, og at det kan virke urettferdig at f.eks.
bankinnskudd fortsatt skal belastes formuesskatt. Disse medlemmer vil
imidlertid subsidiært støtte forslaget fra sentrumspartiene,
som et første skritt mot full fjerning.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser
til egne merknader i innstilling til Utjamningsmeldinga (Innst.
S. nr. 222 (1999-2000)) om innføring av en modell for beskatning
av aksjeutbytte.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til "Forskjellsmeldinga" og til SSBs inntektsundersøkelser
som viser at forskjellene i Norge øker, og at skjevheten
i fordeling av aksjeutbytte er den viktigste enkeltårsak.
Det fremgår blant annet at den tiendedelen av oss med høyest
inntekt mottar 90 pst. av all utbytte. LOs samfunnspolitiske avdeling
har i notat 2/2000 funnet ut at folk med inntekter over
500 000 kroner i snitt mottar årlig aksjeutbytte på 120
000 kroner, mens personer med inntekter mellom 200 og 300 000 kroner
mottar 500 kroner. Her fremgår det også at menn
har langt større aksjeinntekter enn kvinner, middelaldrende
har langt større aksjeinntekter enn unge og eldre og folk
i Oslo-området har langt større aksjeinntekter
enn folk i andre landsdeler. Generelt er det neppe noen inntektsart
som er så ujevnt fordelt mellom ulike grupper. Dette
medlemvil derfor i forbindelse
med revidert budsjett foreslå det enkeltgrep som mest effektivt
kan rette opp inntektsskjevhetene som har oppstått de siste årene. Dette
medlemforeslår derfor å gjeninnføre
beskatning av aksjeutbytte på mottakers hånd med
sats 15 pst. Et slikt forslag kan øke de påløpte
skatteinntektene med 2,5 til 3 mrd. kroner. Dette medlem legger
til grunn en budsjettvirkning på 1 mrd. kroner for budsjettet
for i år i sitt alternative budsjettopplegg.
Dette medlemfremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å endre selskapsskatteloven slik at skatt på aksjeutbytte blir
skattlagt på mottakers hånd fra inntektsåret
2000.»
I tabellen nedenfor er inntatt forslag om bevilgninger fremsatt
i avsnitt 3.20 og 3.21.
Standpunkttabell, avsnitt
3.22
kap. 5521 post 70, kap.
5531 post 70, kap. 5536 postene 71, 73, 75 og 77, kap. 5543 post
70 og 71, og kap. 5583 post 70
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag
mill. kroner | AP | KrF,
Sp, V | FrP | H | SV | SB |
5521 | 70 | | | | | | | | |
| 1 | Investeringsavgift vannkraft,
avsnitt 3.2 | -96 | -38 | 0 | -96 | -96 | 0 | -96 |
| 2 | Ombruksemballasje, avsnitt 3.3 | -7 | -7 | -7 | -7 | -7 | -7 | -7 |
| 3 | Anslagsendring | +3303 | +3303 | +3303 | +3303 | +3303 | +3303 | +3303 |
| | Sum | +3200 | +3258 | +3296 | +3200 | +3200 | +3280 | +3200 |
| | | | | | | | | |
5526 | 71 | Produktavgift på brennevin, vin m.m. | | | | -120 | -120 | | |
| 72 | Produktavgift på øl | | | | -189 | -189 | | |
| | | | | | | | | |
5531 | 70 | | | | | | | | |
| | Tobakksavgift, avsnitt
3.4 | +8 | +8 | +8 | 0 | +8 | +8 | 0 |
| | | | | | | | | |
5536 | 71 | | | | | | | | |
| 1 | Engangsavgift, avsnitt
3.6 | +17 | +17 | +17 | 0 | 0 | +17 | 0 |
| 2 | Anslagsendring | +866 | +866 | +866 | +866 | +866 | +866 | +866 |
| | Sum | +883 | +883 | +883 | +866 | +866 | +883 | +866 |
| 73 | | | | | | | | |
| | Vektårsavgift, avsnitt
3.7 | -2 | -2 | -2 | -2 | -2 | -2 | -2 |
| 75 | | | | | | | | |
| | Omregistreringsavgift | +65 | +65 | +65 | 0 | 0 | +65 | 0 |
| 76 | | | | | | | | |
| | Avgift på bensin | | | | -960 | 0 | | |
| 77 | | | | | | | | |
| | Autodieselavgift, avsnitt
3.9 | -95 | -95 | -95 | -675 | -95 | -95 | -95 |
| | | | | | | | | |
5541 | | | | | | | | | |
| 70 | Forbruksavgift | | | | | 0 | +290 | |
| | | | | | | | | |
5542 | 70 | | | | | | | | |
| | Avgift på mineralolje | | | | -20 | -20 | +45 | -20 |
| | | | | | | | | |
5543 | 70 | | | | | | | | |
| 1 | CO2-avgift, jf.
avsnitt 3.13 | +40 | 0 | 0 | 0 | 0 | +320 | 0 |
| 2 | Anslagsendring | -242 | -242 | -242 | -242 | -242 | -242 | -242 |
| | Sum | -202 | -242 | -242 | -242 | -242 | +78 | -242 |
| | | | | | | | | |
5543 | 71 | | | | | | | | |
| 1 | Svovelavgift, jf. avsnitt
3.14 | +23 | +23 | +23 | 0 | 0 | +23 | 0 |
| 2 | Anslagsendring | -78 | -78 | -78 | -78 | -78 | -78 | -78 |
| | Sum | -55 | -55 | -55 | -78 | -78 | -55 | -78 |
| | | | | | | | | |
5583 | 70 | | | | | | | | |
| | Frekvenser, jf. avsnitt
3.17 | 400 | 800 | 800 | 0 | 400 | 800 | 400 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
På bakgrunn av endret ansvarsfordeling
mellom utenriksministeren og statsråden for utviklingssaker, foreslås
nedenfor visse endringer i inndelingen av kapitler og poster på Utenriksdepartementets
budsjett.
Det er nær sammenheng mellom på den
ene siden arbeidet for fred, forsoning og demokratiutvikling, og på den
andre siden humanitær bistand og hjelp til flyktninger.
For å sikre en best mulig utnyttelse av ressursene og for å kunne
bidra effektivt i fredsskapende arbeid, andre forsoningsprosesser
og styrking av menneskerettighetene, er Regjeringen opptatt av at
de ulike virkemidler må kunne ses i sammenheng. Det foreslås derfor
en endring i kapittel- og postinndeling under programkategori 03.40
Nødhjelp, menneskerettigheter, fred og demokratibygging,
samt på kap. 150 Bistand til prioriterte land og regioner
under programkategori 03.10.
Under programkategori 03.40 vil utenriksministeren ha
ansvaret for arbeidet globalt med sikte på fred, forsoning
og demokratiutvikling, herunder fredsprosessen i Midt-Østen.
Videre vil utenriksministeren også ha ansvaret for humanitær
bistand og hjelp til flyktninger, samt ansvaret for kortsiktige
og langsiktige tiltak i OSSE-området.
Statsråden for utviklingssaker vil
fortsatt ha ansvaret for nødhjelp ved naturkatastrofer,
og for annen kortsiktig og langsiktig bistand utenfor OSSE-området,
herunder bistand til Midt-Østen, Mellom-Amerika og andre
konfliktområder.
Utenriksministeren er gitt ansvaret for kap.
191 Menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak.
Bevilgningen under dette kapitlet inneholder imidlertid også tilskudd
til det palestinske området og humanitær bistand
ved naturkatastrofer, som fortsatt er statsråden for utviklingssakers
ansvarsområde. Bevilgningen under kap. 191, post 70 Tilskudd
til menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak, kan overføres, foreslås
derfor redusert med til sammen 275 mill. kroner. Tilsvarende beløp
foreslås bevilget som følger:
Det er for 2000 avsatt 145 mill. kroner til
tilskudd til støtte for palestinerne og fredsprosessen
i Midt-Østen, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000) underpost 191.70.45
Tilskudd til Det palestinske området. Dette beløp
foreslås bevilget under kap. 150 Bistand til prioriterte
land og regioner, ny post 73 Bistand til det palestinske området, kan overføres.
Det er for 2000 avsatt 130 mill. kroner til
humanitær bistand ved naturkatastrofer, jf. St.prp. nr.
1 (1999-2000) underpost 191.70.10 Tilskudd ved naturkatastrofer.
Dette beløp foreslås bevilget under nytt kap.
190 Humanitær bistand ved naturkatastrofer, post 70 Tilskudd
ved naturkatastrofer, kan overføres.
Komiteen tar til etterretning
den endrede ansvarsfordeling mellom utenriksministeren og statsråden
for utviklingssaker.
Komiteen viser når det
gjelder de foreslåtte bevilgningsreduksjoner under kap.
191 post 70 med i alt 275 mill. kroner i forbindelse med omorganiseringen
til merknader under avsnitt 4.5.15.
Komiteen viser når det
gjelder forslag til bevilgninger under kap. 150 ny post 73 til merknader
under avsnitt 4.5.5 og når det gjelder kap. 190 post 70
til avsnitt 4.5.14.
Som følge av at enkelte arbeidsoppgaver
foreslås overført fra Utenriksdepartementet til
Nærings- og handelsdepartementet, jf. nærmere
omtale under nevnte departement, foreslås posten redusert
med 1 650 000 kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens
forslag om å redusere kap. 100 post 1 med kr 1 650 000.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet, og foreslår å redusere
posten med ytterligere 1 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 100 | Utenriksdepartementet: |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med
| kr 2 650 000 |
| | fra kr 308 865 000 til
kr 306 215 000 | |
Det ble høsten 1999 opprettet en tidsbegrenset
stilling som ambassaderåd i Riga i inntil 4 år
fra 1. januar 2000. Stillingsbehovet har sammenheng med utviklingen
av norske investeringer i regionen, deltakelse i Østersjørådet
og Baltikums økte relative andel av Samarbeidsprogrammet
for Sentral- og Øst-Europa.
Til dekning av lønns- og driftsutgiftene
fremmes det forslag om et tillegg på 1,7 mill. kroner under
kap. 101 Utenriksstasjonene post 1 Driftsutgifter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at stillingsbehovet som beskrives ble opprettet høsten
1999, og disse medlemmer kan derfor ikke se at det
er behov for å øke bevilgningene med 1,7 mill.
kroner.
Disse medlemmergår
på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag under kap.
101 post 1.
Komiteens medlem representanten Steinar
Bastesen viser til sin merknad vedrørende budsjettet
til Utenriksdepartementet i Innst. S. nr. 236 (1998-1999) og til
sitt kuttforslag vedrørende kap. 154. Dette medlem mener
at norske myndigheter må være mer offensive i
sine informasjonskampanjer og profileringen av norske interesser.
Dette medlem foreslår
derfor at det bevilges 3 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag
over kap. 101.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 101 | Utenriksstasjonene
(jf. kap. 3101): |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med
| kr 4 700 000 |
| | fra kr 722 353 000 til
kr 727 053 000 | |
I forbindelse med opprettelsen av en tidsbegrenset stilling
som ambassaderåd i Riga omtalt under kap. 101 Utenriksstasjonene post
1 Driftsutgifter ovenfor, fremmes forslag om et tillegg på 0,3
mill. kroner under kap. 102 Særavtale i utenrikstjenesten post
1 Driftsutgifter.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
De viktigste endringene som foreslås
foretatt innenfor den ODA-godkjente bistandsrammen gjelder følgende
områder:
Forskning viser at det er en sterk sammenheng
mellom helse og fattigdom, og at helse har en viktig betydning for økonomisk
utvikling. På denne bakgrunn er Regjeringen opptatt av
at Norge skal gå aktivt inn i den Globale Alliansen for
Vaksinering og Immunisering (GAVI). GAVI er en allianse mellom internasjonale organisasjoner som
WHO, UNICEF, Verdensbanken, enkeltland, private organisasjoner og
farmasøytisk industri. Alliansen bistår de fattigste
landene med støtte til innkjøp av vaksiner, utvikling
og gjennomføring av vaksineprogrammer og forskning på vaksiner mot
sykdommer som aids, malaria og tuberkulose. Det foreslås
at Norge i denne omgang gir et tilskudd på 10 mill. kroner
til GAVI, jf. kap. 161. Bidraget foreslås bevilget som
tillegg til vedtatt bistandsramme for 2000. I statsbudsjettet for
2001 vil Regjeringen foreslå et større bidrag
til vaksineinitiativet.
Det voldsomme uværet som har herjet
i deler av Det sørlige Afrika den siste tiden etterlater
store ødeleggelser og store behov for humanitær
hjelp og bistand til gjenoppbygging. Særlig har Mosambik vært
hardt rammet, og det er hittil utbetalt 28 mill. kroner til støtte for
flomofrene. Det planlegges ytterligere tiltak innenfor eksisterende
bevilgning.
For å styrke arbeidet med humanitær
bistand til Mosambik og gjenoppbyggingen av landet foreslås
det å disponere 20 mill. kroner fordelt med 10 mill. kroner på kap.
150 Bistand til prioriterte land og regioner post 70 Bistand til
Afrika, og 10 mill. kroner på kap. 190 Humanitær
bistand ved naturkatastrofer post 70 Tilskudd ved naturkatastrofer
ved omdisponering innenfor bistandsrammen.
Anslaget over utgiftene til flyktningers opphold
i Norge har steget betraktelig siden budsjettet for 2000 ble lagt
frem, jf. nærmere omtale under Kommunal- og regionaldepartementet.
Av flyktningenes oppholdsutgifter i Norge det
første året er enkelte utgifter ODA-godkjent og
blir dekket under kap. 195 Tiltak for flyktninger i Norge, jf. St.prp. nr.
1 (1999-2000), Budsjett-innst. S. nr. 3 (1999-2000). Dette gjelder
bl.a. oppholdsutgifter, økte utgifter til opplæring
av barn i mottakene og andre opplæringsformål.
Merutgiftene til slike formål i 2000 sammenlignet med vedtatt
budsjett for 2000 beløper seg til 431,1 mill. kroner. I
samsvar med dette og DACs regelverk, foreslås også disse
merutgiftene dekket innenfor bistandsrammen. Dette betyr at det
må omdisponeres 431,1 mill. kroner fra andre poster på bistandsbudsjettet.
Forslagene til omdisponeringer er nærmere
omtalt nedenfor. Omdisponeringene må ses i lys av Regjeringens
forslag om tilsagnsfullmakter under kap. 150 Bistand til prioriterte
land og regioner, jf. nærmere omtale nedenfor.
Komiteen viser til
merknader til bevilgningsforslagene under de enkelte avsnitt nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre har merket seg at Regjeringen foreslår
at 431 mill. kroner til økte utgifter til tiltak for flyktninger
som er kommet til Norge skal dekkes ved en tilsvarende reduksjon innenfor
bistandsramma. Disse medlemmer kan ikke støtte
et slikt forslag. Et slikt kutt i bistanden vil nødvendigvis
føre til lavere aktivitet og gi mindre rom for å gjennomføre
konkrete tiltak til beste for de aller fattigste i verden. Disse
medlemmer vil understreke målsetningen om at norsk
bistand skal utgjøre 1 pst. av BNI. Til tross for at det
brukes mer midler til tiltak for flyktninger i Norge, mener disse
medlemmer det er et stort skritt i gal retning å redusere
bistanden med nesten en 0,5 mrd. kroner.
Disse medlemmer finner det for øvrig
underlig at Arbeiderpartiregjeringen foreslår en slik reduksjon av
bistanden så kort tid etter at statsministeren framhevet
internasjonal solidaritet i sin tiltredelseserklæring.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknad under kap. 195 og 520 der dette medlem uttaler
at det er uheldig at en stadig økende andel av bistandsbudsjettet
brukes til å finansierer utgifter til flyktninger i Norge.
Dette medlem viser for øvrig
til merknad under kap. 4.5.17.
For å opprettholde et høyt
aktivitetsnivå innenfor den langsiktige bistanden, spesielt
overfor Norges viktigste samarbeidsland, foreslås det tilsagnsfullmakter under kap.
150 Bistand til prioriterte land og regioner på til sammen
400 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak:
Kap. 150 | Bistand
til prioriterte land og regioner |
| post 70 | Bistand til Afrika | 250 mill. kroner |
| post 71 | Bistand til Asia | 100 mill. kroner |
| post 72 | Bistand til Mellom-Amerika
| 40 mill. kroner |
| post 73 | Bistand til det palestinske
området | 10 mill. kroner |
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag, jf. forslag II, kap. 150 under kap.
22 Komiteens tilråding.
Det er et stort behov for modernisering av utenrikstjenestens
informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
For å kunne iverksette høyt
prioriterte IKT-tiltak innenfor bistanden fremmes forslag om en
styrket IT-satsing. Satsingen gjelder prosjektstyringsverktøy
i forbindelse med tilskuddsforvaltningen i departementet og integrering
av IT-løsningene i departementet og NORAD. Videre planlegges
det å bedre kommunikasjonslinjene med de stasjonene som
i hovedsak arbeider med utviklingshjelp, for bedre å kunne
utnytte eksisterende IT-løsninger.
Til dette fremmes forslag om en økning
i bevilgningen på 5 mill. kroner ved omdisponering fra
kap. 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Høyre,
Senterpartiet og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen
under kap. 140 post 1 med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet og Venstre viser til behovet
for omprioriteringer på statsbudsjettet og går
derfor mot forslaget om å øke posten med 5 mill.
kroner.
Ansvaret for det norske urfolkprogrammet er
overført fra FAFO til NORAD. For å kunne ivareta
dette arbeidet i NORAD foreslår Regjeringen at lønns-
og driftsutgifter tilhørende to årsverk dekkes
under kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid post 1 Driftsutgifter.
I tråd med dette fremmes det forslag
om et tillegg på 1 mill. kroner ved omdisponering fra kap.
159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens
forslag om å øke bevilgningen under kap. 141 post
1 med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet og
går derfor mot forslaget om å øke posten
med 1 mill. kroner.
Komiteen viser når
det gjelder Regjeringens forslag om inndekning under kap. 159 til
merknader under avsnitt 4.5.10.
Krigen mellom Eritrea og Etiopia og den politiske situasjonen
i Zimbabwe førte til at landrammene for disse landene ble
redusert i 2000 sammenlignet med 1999, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000).
Som følge av at konflikten mellom Etiopia og Eritrea ennå ikke
er blitt løst, og som følge av den sterkt forverrede
politiske situasjonen i Zimbabwe, kan landrammene ytterligere reduseres
med henholdsvis 25 mill. kroner for Etiopia, 25 mill. kroner for
Eritrea og i denne omgang 20 mill. kroner for Zimbabwe. Dersom
situasjonen skulle endre seg, vil bruk av regionbevilgningen kunne
vurderes.
Videre kan støtten til Zambia reduseres
med 5 mill. kroner og regionbevilgningen for andre samarbeidsland
med 11,6 mill. kroner.
Samtidig er det avsatt 10 mill. kroner innenfor
posten til hjelpearbeid i Mosambik etter flomkatastrofen tidligere
i år.
Det foreslås samlet en netto reduksjon
på 76,6 mill. kroner på post 70.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til at land-til-land-bistand til Etiopia og Eritrea
henholdsvis er stoppet og stilt i bero, på grunn av krigen mellom
de to land.
Flertallet viser videre til at
det vil være behov for Stortingets samtykke til ev.
omdisponering av nevnte bistandsmidler til humanitær bistand
og nødhjelp. Det vises for øvrig til Budsjett-innst.
S. nr. 3 (1999-2000) (jf. St.prp. nr. 1) og til innstilling fra
utenrikskomiteen om utviklingspolitisk redegjørelse av
utviklings- og menneskerettighetsministeren holdt i Stortinget 6.
mai 1999 (Innst. nr. 28 (1999-2000)).
Flertallet fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet
i 2000 kan belaste utgifter til humanitær bistand til Etiopia
og Eritrea over kap. 150 - Bistand til prioriterte land og regioner,
post 70 - Bistand til Afrika (underpost 50 - Regionbevilgning til
prioriterte land). Stortinget samtykker videre i at bevilgningene
under denne posten - om nødvendig - kan overskrides mot
tilsvarende mindreforbruk på andre poster innenfor den
totale bistandsrammen for 2000.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til at det er vanlig at Regjeringen
ved store humanitære katastrofer fremmer forslag om tilleggsbevilgning. Disse
medlemmer kan ikke støtte at nødvendig humanitær
hjelp skal settes opp mot langsiktig bistand. Disse medlemmer ville
derfor foretrukket en fullmakt for Regjeringen til ved behov å kunne øke
forbruket under kap. 191 post 70 Humanitær bistand, og
at Regjeringen kom tilbake til Stortinget med forslag om tilleggsbevilgning.
Standpunkttabell, avsnitt
4.5.5, kap. 150 post 70
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag
mill. kroner | AP | KrF, Sp, V | FrP | H | SV | SB |
150 | 70 | | | | | | | | |
| 1 | Etiopia | - 25,0 | - 25,0 | -25,0 | -25,0 | -75,0 | -25,0 | - 25,0 |
| 2 | Eritrea | - 25,0 | - 25,0 | - 25,0 | -25,0 | -75,0 | -25,0 | - 25,0 |
| 3 | Zimbabwe | - 20,0 | - 20,0 | - 20,0 | -20,0 | -75,0 | -20,0 | - 20,0 |
| 4 | Zambia | - 5,0 | - 5,0 | 0 | -5,0 | -5,0 | 0 | - 5,0 |
| 5 | Regionbevilgning for andre
samarbeidsland | - 11,6 | - 11,6 | 0 | -11,6 | -11,6 | -11,6 | - 11,6 |
| 6 | Mosambik | + 10,0 | + 10,0 | + 10,0 | +10,0 | +10,0 | +26,6 | + 10,0 |
| 7 | Ytterligere
kutt | | | 0 | 0 | -250 | 0 | |
| | Sum | - 76,6 | - 76,6 | - 60,0 | -76,6 | -476,6 | -55,0 | - 76,6 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og representanten Steinar
Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere
kap. 150 post 70 med netto 76,6 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til merknad under pkt. 4.5.1. Disse
medlemmer slutter seg til forslaget om å redusere
bistanden til Eritrea, Etiopia og Zimbabwe, men vil ikke støtte
redusert bistand til Zambia.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 150 | Bistand til
prioriterte land og regioner |
| 70 | Bistand til Afrika,
kan overføres, nedsettes med
| kr 60 000 000 |
| | fra kr 1 630 000 000 til kr
1 570 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
Regjeringens forslag om reduksjoner. Disse medlemmer vil
når det gjelder Zimbabwe be om at all bistand fryses.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett for 2000, og til behovet
for omprioriteringer på statsbudsjettet.
Disse medlemmer foreslår
derfor ytterligere reduksjoner i bevilgningen på post 70,
og fremmer følgende forslag:
Kap. 150 | Bistand til
prioriterte land og regioner: |
| 70 | Bistand til Afrika, kan overføres, nedsettes med
| kr 476 600 000 |
| | fra kr 1 630 000 000 til kr
1 153 400 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
enig i at brudd på menneskerettigheter må få konsekvenser
for land som mottar stat-til stat-bistand. Dette medlem er
dermed enig i kuttet til Eritrea, Etiopia og Zimbabwe, men forutsetter
at Regjeringen vurderer å overfører midlene til
humanitær bistand. Dette medlem går
imot kuttet til Zambia. Det vil være viktig å opprettholde
og styrke støtten til sivilt samfunn, for å fremme
demokratisk utvikling i disse landene.
Dette medlem viser til flomkatastrofen
i Mosambik og vil peke på at landet ble satt alvorlig tilbake
sosialt og økonomisk etter denne katastrofen. Dette medlem vil
bevilge 26,6 mill. kroner til disse formål, og samlet reduksjon
av kap. 150 post 70 blir da 55 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 150 | Bistand til
prioriterte land og regioner: |
| 70 | Bistand til Afrika, kan overføres,nedsettes med fra kr 1 630
000 000 til kr 1 575 000 000 | kr 55 000 000 |
Støtten til Bangladesh og regionbevilgningen
for Asia foreslås redusert med til sammen 20 mill. kroner. Bruk
av tilsagnsfullmakten vil langt på vei innebære
at aktivitetsnivået kan opprettholdes, jf. forslag til
vedtak II i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og representanten Steinar
Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere
bevilgningen under kap. 150 post 71 med 20 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre går
imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett for 2000, og til behovet
for omprioriteringer på statsbudsjettet.
Disse medlemmer foreslår
derfor ytterligere reduksjoner i bevilgningen på posten,
og fremmer følgende forslag:
Kap. 150 | Bistand til
prioriterte land og regioner: |
| 71 | Bistand til Asia, kan overføres, nedsettes med
| kr 70 000 000 |
| | fra kr 380 000 000 til kr 310 000 000 | |
Situasjonen i Nicaragua har utviklet seg i mindre demokratisk
retning. Utarbeidelsen av en ny strategi for utviklingssamarbeidet
og inngåelse av nye langsiktige avtaler med myndighetene
er stilt i ro i påvente av den videre utvikling i landet.
Det er derfor mindre behov for midler enn tidligere antatt, og støtten
til Nicaragua under denne posten kan reduseres med 15 mill. kroner.
Det vil også være mulig å redusere regionbevilgningen
for Mellom-Amerika med 10 mill. kroner uten at dette antas å ha alvorlige
konsekvenser for pågående norsk-støttede
tiltak. Det foreslås en samlet reduksjon på 25 mill.
kroner.
Standpunkttabell, avsnitt
4.5.5 kap. 150 post 72
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag mill. kroner | AP | KrF, Sp, V | FrP | H | SV | SB |
150 | 72 | | | | | | | | |
| 1 | Nicaragua | - 15 | - 15 | 0 | - 15 | -15 | -15 | - 15 |
| 2 | Mellom-Amerika | - 10 | 10 | 0 | - 10 | -10 | 0 | - 10 |
| 3 | Ytterligere
kutt | 0 | 0 | 0 | 0 | -50 | | 0 |
| | Sum | - 25 | - 25 | 0 | - 25 | -75 | -15 | - 25 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og representanten Steinar
Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere
kap. 150 post 72 med i alt 25 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre går
imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett for 2000, og til behovet
for omprioriteringer på statsbudsjettet.
Disse medlemmer foreslår
derfor ytterligere reduksjoner i bevilgningen på posten,
og fremmer følgende forslag:
Kap. 150 | Bistand til
prioriterte land og regioner: |
| 72 | Bistand til Mellom-Amerika, kan overføres, nedsettes med
| kr 75 000 000 |
| | fra kr 137 000 000 til kr 62 000 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter
seg til Regjeringens vurdering av situasjonen i Nicaragua, og vil
slutte seg til reduksjonen på 15 mill. kroner. Dette
medlem vil derimot gå imot reduksjonen i regionbevilgninger
på 10 mill. kroner for Mellom-Amerika .
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 150 | Bistand til
prioriterte land og regioner: |
| 72 | Bistand til Mellom-Amerika, kan overføres, nedsettes med
| kr 15 000 000 |
| | fra kr 137 000 000 til kr 122 000 000 | |
Bevilgningen til støtte for palestinerne
og fredsprosessen i Midt-Østen er foreslått ført
opp under ny post 73 under dette kapittel. Den foreslås
redusert med 10 mill. kroner. Reduksjonen må sees i lys
av den foreslåtte tilsagnsfullmakten. Samlet foreslås
det at posten bevilges med 135 mill. kroner, jf. omtale ovenfor
om endret ansvarsdeling mellom utenriksministeren og statsråden
for utviklingssaker.
Standpunkttabell, avsnitt
4.5.5 kap. 150 ny post 73
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag
mill. kroner | AP | KrF, Sp, V | FrP | H | SV | SB |
150 | 73 | | | | | | | | |
| 1 | Omdisponert fra
kap. 191.70 | 145 | 145 | + 145 | 145 | +145 | +145 | 145 |
| 2 | Reduksjon | -10 | - 10 | -10 | -10 | -10 | -10 | -10 |
| | Sum | + 135 | + 135 | + 135 | + 135 | +135 | +135 | + 135 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å bevilge 135 mill. kroner
under kap. 150 ny post 73.
Komiteen viser også til
merknader under avsnitt 4.1.
Bevilgningen til opplysnings- og informasjonsvirksomhet
om nord/sør-spørsmål og norsk
utviklingshjelp foreslås redusert med 2 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre går
imot å kutte midlene til opplysnings- og informasjonsvirksomhet
med 2 mill. kroner under kap. 154 post 1.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til at disse midlene blant annet går til viktig arbeid
for folkelig forankring av den norske bistanden.
Etableringen av den nye organisasjonen er i
gang, men til dels sterkt forsinket. Sekretariatet antas først å bli
etablert i løpet av høsten og full drift vil ikke
være påkrevd før neste år. Det
foreslås således en reduksjon på 7 mill.
kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
gå imot Regjeringens forslag om å kutte midlene
til fredskorpset med 7 mill. kroner under kap. 154 post 50.
Bevilgningen foreslås redusert med
3 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil
gå imot å kutte 3 mill. kroner til opplysningsarbeid
under kap. 154 post 70.
Komiteens medlem representanten Steinar
Bastesen mener at man generelt bør vurdere nøye
hvem som får midler fra det offentlige. Man bør
søke å hindre at offentlige midler blir gitt til
organisasjoner som motarbeider norske interesser utenlands.
Dette medlem er kjent med at
WWF og IUCN i lang tid har motarbeidet aktivt norske interesser
i internasjonale fora. WWF har i sine aggressive kampanjer mot norsk
hvalfangst vært med å feilinformere og benytte
uriktig informasjon og manipulerte forsk-ningsdata. IUCN har ved
flere anledninger bevisst brukt feilinformasjon i forbindelse med
anbefalinger til CITES-sekretariatet vedrørende norske
forslag om nedlisting av vågekval. På siste CITES-møtet
i Nairobi tok den norske delegasjonen klart avstand fra IUCNs metoder
og konstaterte i innlegg og i brevs form at IUCN drev direkte med
løgn.
Dette medlem mener derfor at
det er feil bruk av offentlige midler når disse organisasjonene
får tildelt til sammen mer enn 29 mill. kroner. Dette
medlem viser til sine forslag om å ikke redusere
tilskuddet til fornying av fiskeflåten, om å øke
bevilgning til Redningsselskapet og om å styrke informasjonsarbeidet ved
de norske ambassadene, som til sammen utgjør 29 mill. kroner.
Dette medlem foreslår
derfor at kap. 154 post 71 reduseres med 29 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 154 | Opplysningsarbeid,
organisasjonsliv og mellomfolkelig samarbeid: |
| 71 | Tilskudd via frivillige organisasjoner, kan overføres, nedsettes med | kr 29 000 000 |
| | fra kr 740 000 000 til kr 711 000 000 | |
Det foreslås en reduksjon på 10
mill. kroner. En aktiv bruk av eksisterende tilsagnsfullmakt knyttet
til denne posten vil kunne sikre fleksibiliteten i forhold til å inngå nye
forpliktelser i inneværende år. Etablerte samarbeidsprosesser
berøres ikke av reduksjonen i bevilgningen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre går imot Regjeringens
forslag.
Det vil være mulig å redusere
den samlede bevilgning under dette kapitlet gjennom målrettet
bruk av eksisterende tilsagnsfullmakter. Fordelingen mellom ulike underposter
vil bli foretatt etter en nærmere vurdering. Det foreslås
en samlet reduksjon på 10 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen går
imot Regjeringens forslag.
Enkelte av de planlagte tiltakene vil først
komme til utbetaling neste år. Det foreslås en
reduksjon på 2,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Posten foreslås redusert med 35,1 mill.
kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og representanten
Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil
gå imot kuttet på 35,1 mill. kroner under kap.
159 post 70.
Det foreslås at det avsettes 10 mill.
kroner i statsbudsjettet for 2000 til dekning av bidrag til GAVI,
jf. omtale ovenfor. Forslaget foreslås dekket ved en omdisponering
innenfor rammen på denne posten med 5 mill. kroner, og
en økning i bevilgningen under posten med 5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen
under kap. 161 post 70 med 5 mill. kroner.
Resultatet av forhandlingene om den tolvte kapitalpåfyllingen
til Det internasjonale utviklingsfondet (IDA) innebar for Norges
del et totalt bidrag på 1 241 890 000 kroner. På grunnlag
av St.prp. nr. 91 (1998-99), jf. Innst. S. nr. 34 (1999-2000) vedtok
Stortinget denne kapitalpåfyllingen som gjelder for perioden 1999
til 2001. I 1999 ble det utbetalt 410 mill. kroner til IDA. For årene
2000 og 2001 gjenstår norske forpliktelser på til
sammen 832 mill. kroner. I statsbudsjettet for 2000 er det avsatt
416 mill. kroner til IDA. Det er imidlertid mulig å utsette
innbetalingen av deler av dette beløpet til 15. januar
2001.
Regjeringen foreslår at bevilgningen
til IDA for år 2000 reduseres med 140 mill. kroner til
276 mill. kroner. Resterende forpliktelser vil inngå i
statsbudsjettforslaget for 2001.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre har
merket seg at Regjeringen fremmer forslag om å utsette
deler av innbetalingen til Det internasjonale utviklingsfondet. Disse
medlemmer viser til St.prp. nr. 91 (1998-1999) og Innst.
S. nr. 34 (1999-2000) og at Stortinget har vedtatt at Norge skal
ta på seg en forpliktelse på totalt 1 241 890
000 kroner. Bistand gjennom Det internasjonale utviklingsfondet
er noe av den mest fattigdomsorienterte bistanden. Disse
medlemmer forutsetter at en utsatt innbetaling ikke er i
konflikt med den forpliktelse Norge har tatt på seg. Disse
medlemmer forutsetter videre at den norske forpliktelsen om
bidrag til Det internasjonale utviklingsfondet følges opp
og at restbevilgningen vil komme i 2001.
Bevilgningen foreslås redusert med
5 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre går imot Regjeringens
forslag.
Bevilgningen til humanitær bistand
ved naturkatastrofer foreslås bevilget under nytt kap.
190. Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner
som følge av flomkatastrofen i Mosambik, jf. omtale ovenfor.
Samlet sett foreslås det at posten bevilges med 140 mill.
kroner, jf. omtale ovenfor om endret ansvarsdeling mellom utenriksministeren
og statsråden for utvik-lingssaker.
Standpunkttabell, avsnitt
4.5.14, kap. 190 post 70
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag
mill. kroner | AP | KrF, Sp, V | FrP | H | SV | SB |
190 | 70 | | | | | | | | |
| 1 | Omdisponering fra
kap. 191.70 | + 130 | + 130 | + 130 | + 130 | +130 | +130,00 | + 130 |
| 2 | Mosambik, flom | + 10 | + 10 | + 10 | + 10 | +10 | +10,00 | + 10 |
| 3 | Økning | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | +110,52 | 0 |
| | Sum | + 140 | + 140 | + 140 | + 140 | +140 | +250,52 | + 140 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg
til Regjeringens forslag om å bevilge i alt 140 mill. kroner
under kap. 190 post 70, jf. også avsnitt 4.1.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
peke på at naturkatastrofer rammer i økende omfang
også som følge av klimaendringer. Dette
medlem vil derfor foreslå å øke
midlene til tilskudd ved naturkatastrofer med kr 110 520 000 under
kap. 190 post 70.
Kap. 190 | Humanitær
bistand ved naturkatastrofer: |
| 70 | (NY) Tilskudd ved naturkatastrofer,
kan overføres, bevilges med | kr 250 520 000 |
De humanitære behov innenfor området
er meget store. Budsjettpostens størrelse gir imidlertid
noe fleksibilitet. Bevilgningen til humanitær bistand kan
derfor reduseres med 35 mill. kroner og bevilgningen til annen flyktningehjelp
og menneskerettigheter kan reduseres med 15 mill. kroner.
Reduksjonene vil bli søkt dekket inn
slik at konsekvensene for Norges engasjement på det humanitære og
menneskerettslige området blir begrenset.
Som følge av endret ansvarsfordeling
mellom utenriksministeren og statsråden for utviklingssaker,
foreslås i tillegg en reduksjon på 275 mill. kroner
under denne posten. Bevilgningen foreslås overført
til kap. 150 ny post 73 og nytt kap. 190 post 70, jf. omtale ovenfor.
Samlet foreslås bevilgningen under
posten redusert med 325 mill. kroner.
Standpunkttabell, avsnitt
4.5.15, kap. 191 post 70
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag mill. kroner | AP | KrF, Sp, V | FrP | H | SV | SB |
191 | 70 | | | | | | | | |
| 1 | Til 150.73, omsorg | - 145 | - 145 | - 145 | 0 | -145 | -145 | -145 |
| 2 | Til 197.70,
omsorg | - 130 | - 130 | - 130 | 0 | -130 | -130 | -130 |
| 3 | Humanitær bistand | - 35 | - 35 | 0 | 0 | -35 | 0 | 0 |
| 4 | Annen flyktningehjelp | - 15 | - 15 | 0 | 0 | -15 | 0 | 0 |
| | Sum | - 325 | - 325 | - 275 | 0 | -325 | -275 | -275 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens
forslag om å redusere kap. 191 post 70 med i alt 325 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre har merket seg at Regjeringen forslår
endret ansvarsfordeling mellom utenriksministeren og statsråden
for utviklingssaker, og at dette innebærer at 275 mill.
kroner overføres til kap. 150 ny post 73. Disse
medlemmer går imot forslaget om at bevilgningen
til humanitær bistand og bevilgningen til flyktningehjelp
og menneskerettigheter reduseres med til sammen 50 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar
Bastesen fremmer følgende forslag:
Kap. 191 | Menneskerettigheter, humanitær
bistand og flyktningetiltak |
| 70 | Tilskudd til menneskerettigheter, humanitær
bistand og flyktningetiltak,
kan overføres, nedsettes med
| kr 275 000 000 |
| | fra kr 1 528 000 000 til
kr 1 253 000 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
for øvrig til merknad nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser
for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse
medlemmer vil derfor la være å gi sin
tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold
er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-1997) om budsjettreformen som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer stemme imot Regjeringens forslag under kap. 191
post 70.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det er store behov innenfor arbeidet med menneskerettigheter,
humanitær bistand og flyktninger. Dette medlem viser
til det store overskuddet i Norge og vil peke på at det
burde være mulig å øke vår innsats
på dette området, snarere enn å kutte.
Dette medlem går derfor
imot Regjeringens forslag til kutt på 50 mill. kroner innenfor
dette området. Dette medlem støtter
forslaget om omdisponeringer som følge av endret ansvarsfordeling
mellom utenriksministeren og statsråden for utviklingssaker.
Bevilgningen foreslås redusert med
5,7 mill. kroner. Reduksjonen vil bli søkt dekket inn slik
at pågående prosesser ikke rammes.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre går
imot Regjeringens forslag.
Det er for 2000 bevilget 530 mill. kroner på posten. Samtidig
er det overført 344 mill. kroner som følge av mindreforbruk
i 1999. De store overføringene skyldes i vesentlig grad
at det i nysalderingen av statsbudsjettet for 1999 ble vedtatt overført
237,5 mill. kroner til posten som følge av mindreforbruk
under Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, jf. St.prp.
nr. 59, Innst. S. nr. 175 (1998-99) Om tilleggsbevilgninger i statsbudsjettet
for 1999 i forbindelse med mottak av flyktninger fra Kosovo. Stortinget besluttet
i denne forbindelse at eventuelle mindreutgifter til flyktningers opphold
i Norge, kunne omdisponeres til kap. 192. Største delen
av dette beløpet ble overført til 2000. Totalt
er det således om lag 875 mill. kroner til disposisjon
på posten inneværende år.
Det foreslås en reduksjon av bevilgningen
med 40 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre går imot Regjeringens
forslag.
Til dekning av den ODA-godkjente andelen av økte flyktningeutgifter
i Norge foreslås bevilgningen økt med 431,1 mill.
kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Steinar Bastesen viser til at hensynet
til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte virksomheter
tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret,
uavhengig av om endringen betyr merbevilgning eller kutt, med mindre
det foreligger klare begrunnelser for å foreta helt nødvendige
justeringer. Disse medlemmer vil derfor la være å gi
sin tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets
innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-1997) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til Budsjett-innst. S. nr. 5 (1997-1998) der komiteens flertall,
alle unntatt Fremskrittspartiet, sier at de slutter seg til at flyktningers opphold
i Norge ikke skal finansieres av utviklingshjelp, og at de har merket
seg at regjeringen Bondeviks videre utfasing av denne inntektsposten
vil skje i senere budsjett. Dette medlem vil vise
til at også Regjeringen fortsetter praksisen med å ta
penger fra bistandsbudsjettet for å bruke disse pengene
til flyktninger i Norge.
Dette medlem vil vise til finansministerens
svar i brev til Sosialistisk Venstreparti av 26. mai 2000 der det
går frem at Regjeringens forslag vil innebære
at 9,8 pst. (1 060,3 mrd. kroner) av bevilgningen til offisiell norsk
utviklingshjelp går til dekning av utgifter til flyktninger i
Norge. Bevilgningen til andre ODA-godkjente bistandsformål
vil etter dette utgjøre 0,80 pst. av BNI-anslaget som følger
av anslag i nasjonalbudsjett for 2000. Dette medlem vil
peke på at dette er utrykk for dobbeltmoral og passer dårlig
når det gjelder å nærme seg målet
om å bruke 1 pst. av nasjonalinntekten på bistand. Dette
medlem mener at alle utgifter til opphold for asylsøkerer
og flyktninger i Norge bør føres opp under Kommunal-
og regionaldepartementets budsjett, sammen med utgifter til tilbakevending. Dette
medlem viser til sin merknad under kap. 8.
Dette medlem vil derfor gå imot
Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 195 post 21.
Forholdet til Russland og de øvrige østeuropeiske landene
har høy prioritet. Regjeringen ønsker å kunne ivareta
de ønskemål om et mer aktivt norsk engasjement
i Russland som fremkom fra flere partier i Stortinget i forbindelse
med behandlingen av Utenriksdepartementets budsjett for 2000.
Hovedmålet er gjennom konkret prosjektsamarbeid å bidra
til en styrking av det demokratiske styresett, utvikling av en markedsorientert økonomi
og bedring av miljøet. Dette inkluderer oppfølging
av Handlingsplanen for atomsaker som ble vedtatt av Stortinget i 1994
og den bilaterale avtalen mellom Norge og Russland av 1998 om atomsikring
og ubåtopphugging.
Tilsagnsfullmakten for 2000 beløper
seg til 250 mill. kroner. Av dette er 210 mill. kroner bundet opp
i konkrete prosjekter og rammeavtaler. De resterende 40 mill. kroner
er i realiteten også disponert.
Det er stor pågang om prosjektstøtte
for neste år utover det som kan dekkes av den vedtatte
tilsagnsfullmakt. Dette gjelder bl.a. en rekke konkrete prosjekter knyttet
til oppfølging av handlingsplanen for atomsaker. Videre
er det stor interesse for støtte til næringsprosjekter
i Russland og Baltikum, og en rekke søknader fra prosjekter
knyttet til Barentssekretariatet, rammeavtalen om forskning og høyere
utdanning, miljøprosjekter, infrastruktur og nødhjelp.
For å kunne imøtekomme flere
søknader om prosjektstøtte fremmes forslag om
at tilsagnsfullmakten under kap. 197 post 70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak og
samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa økes
fra 250 til 300 mill. kroner.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag, jf. forslag II, kap. 197, under kap.
22 Komiteens tilråding.
Det er for 2000 bevilget 8 mill. kroner under
kap. 197 post 76 Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak
til Verdensbankens karbonfond. I tillegg er det vedtatt en tilsagnsfullmakt på 6
mill. kroner, jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000).
I henhold til den foreløpige betalingsplanen
fra Verdensbanken er bevilgningsbehovet inneværende år
6,2 mill. kroner. I samsvar med dette foreslås bevilgningen for
2000 under kap. 197 post 76 Tilskudd til internasjonale klima- og
miljøtiltak redusert med 1,8 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan
ikke se at det har vært endringer i Øst-Europa i
forhold til den kunnskap Stortinget hadde i forbindelse med behandlingen
av Statsbudsjettet for 2000.
Disse medlemmer går
på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag under kap.
197 post 76.
Regjeringen går inn for å overføre
ansvaret for Teknologirådet, de regionale forskningsinstituttene
og EUs rammeprogram for forskning fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
til Nærings- og handelsdepartementet fra 1. juli 2000.
I tillegg kommer administrative utgifter tilsvarende ett rådgiverårsverk, noen
representasjonsutgifter samt kostnader knyttet til forskningsråden
i Brussel. Se kap. 200, kap. 287, kap. 288, kap. 900, nytt kap.
921 og kap. 924.
Komiteen viser til
merknader under de aktuelle avsnittene nedenfor.
Som følge av endret ansvarsfordeling
mellom Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Nærings- og
handelsdepartementet foreslår Regjeringen at administrative
utgifter tilsvarende ett rådgiverårsverk, midler
til representasjon og kostnader knyttet til forsk-ningsråden
i Brussel overføres til Nærings- og handelsdepartementet.
Midlene til disse formålene utgjør om lag 525
000 kroner per år. De midlene som ikke er utbetalt per
1. juli foreslås overført til Nærings-
og handelsdepartementet.
På denne bakgrunn foreslår
Regjeringen å redusere bevilgningen på kap. 200
post 1 med 200 000 kroner og bevilgningen på post 21 med
80 000 kroner mot tilsvarende økning på kap. 900
post 1 på Nærings- og handelsdepartementets budsjett.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 200 post 1 og post 21. Komiteen viser
når det gjelder kap. 900 til merknader under avsnitt 11.1.2.
I St.meld. nr. 28 (1998-1999) Mot rikare mål,
ble overgangskostnadene som følge av flyttingen av personale
og utstyr til nye lokaliteter og etablering av et utviklingssenter
anslått til 3-5 mill. kroner. I St.prp. nr. 38 (1999-2000)
Opprettelse av Nasjonalt senter for læring og utvikling,
fremgår det at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
vil komme tilbake til overgangskostnader i den størrelsesorden
som er anslått i nevnte melding.
Overgangskostnader knyttet til flytting av utstyr (trykkeri,
bibliotek, datautstyr osv.), kabling, kjøp av nytt kontorutstyr,
bygningsmessige tilpasninger m.m. er anslått til ca. 4,5
mill. kroner.
Det foreslås på bakgrunn av
dette at bevilgningen på posten økes med 4,5 mill.
kroner.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
ber om samtykke til å overskride bevilgningen under kap. 202
post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3202 post 2, jf.
forslag til vedtak.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag om samtykke til overskridelse av bevilgningen
under kap. 202 post 1 med tilsvarende merinntekter under kap. 3202 post
2, jf. forslag III under kap. 22 Komiteens tilråding.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag om å øke bevilgningen under kap. 202 post
1 med 4,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
stemme imot Regjeringens forslag under kap. 202 post 1.
Årlige søknader om tilskudd
til privateide skole- og kirkebygg vil erfaringsmessig kunne overstige
bevilget beløp. Søknader som er mottatt innen
søknadsfristen må i henhold til gjeldende retningslinjer
og prinsippet om likebehandling behandles i 2000. Videre skal tilskuddet
først utbetales når det foreligger midlertidig brukstillatelse.
Dette kan innebære at tilsagn som er gitt i 2000, først
kommer til utbetaling i senere budsjetterminer.
Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet
ber derfor om samtykke til i 2000 å gi tilsagn for inntil
kr 8 000 000 utover gitt bevilgning på posten, jf. forslag til
vedtak.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg
til Regjeringens forslag om tilsagnsfullmakt, jf. forslag IV pkt.
1 under kap. 22 Komiteens tilråding.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Regjeringens forslag om samtykke til å øke
tilsagnet på tilskudd til private skoler og kirkebygg på 8
mill. kroner.
Dette medlem vil gå imot å gi
tilsagn for inntil 8 mill. kroner på kap. 210 post 75.
Antall asylsøkere i asylmottak og antall
personer under integrering ser ut til å bli høyere
enn forutsatt. På denne bakgrunn foreslås det
derfor at bevilgningen på posten økes med 59 mill.
kroner.
Tilskudd til opplæring for språklige
minoriteter i grunnskolen inngår i et forsøk med
rammefinansiering av øremerkede tilskudd i 20 kommuner,
jf. St.prp. nr. 69 (1998-1999). Som øremerket tilskudd
utbetales tilskuddet etterskuddsvis, det vil si at i budsjetterminen 2000
utbetales tilskudd for kommunenes utgifter i skoleåret
1999-2000. For forsøkskommunene vil imidlertid tilskuddet
inngå i rammetilskuddet, som skal dekke utgifter som påløper
i budsjettåret. Dette betyr at utbetaling i 2000 skal dekke
utgifter vår og høst 2000. De 20 kommunene som
er med i forsøket har ikke blitt kompensert for de utgifter
de har hatt til opplæring av språklige minoriteter
i grunnskolen høsten 1999. Disse kommunene må derfor
kompenseres for dette over den øremerkede tilskuddsposten
i 2000. Bevilgningsbehovet på posten har som følge
av dette økt med 13,3 mill. kroner.
Bevilgningen på posten foreslås
etter dette økt med totalt 72,3 mill. kroner.
Standpunkttabell, avsnitt
5.5, kap. 221 post 65
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag
mill. kroner | AP | KrF, Sp, V | FrP | H | SV | SB |
221 | 65 | | | | | | | | |
| 1 | Asylsøkere i mottak | +59,0 | +59,0 | +59,0 | 0 | +59 | + 59,0 | +59,0 |
| 2 | Minoriteter
i
grunnskolen | +13,3 | +13,3 | +13,3 | +13,3 | +13,3 | + 13,3 | +13,3 |
| | Sum | +72,3 | +72,3 | +72,3 | +13,3 | +72,3 | + 72,3 | +72,3 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under
kap. 221 post 65 med i alt 72,3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til at det er en åpenbar
sammenheng mellom Regjeringens asylpolitikk og økningen
i antallet asylsøkere. Fremskrittspartiet ønsker
en betydelig innstramming i asylpolitikken, noe som ville gitt et sterkt
redusert antall asylsøkere og fjernet behovet for å øke
denne posten. På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå imot økningen
på 59 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 221 | Tilskudd til
grunnskolen (jf. kap. 3221): |
| 65 | Tilskudd til opplæring for
språklige minoriteter i grunnskolen, forhøyes med
fra kr 599 635 000 til kr
612 935 000 | kr 13 300 000 |
Det foreslås at forsøket med
timeressurs som alternativ til klassedelingsregler utsettes. Posten foreslås
derfor redusert med 14 mill. kroner. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2000-2001).
Komiteen viser til
de respektive merknader nedenfor og går imot Regjeringens
forslag under kap. 228 og post 21.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet har måttet finne inndekning på en
rekke andre områder i denne innstillingen for å balansere
komiteens flertallsinnstilling. Dette gir Arbeiderpartiet rom for å reversere
flere av de budsjettiltak Regjeringen hadde funnet nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre går imot å kutte 14 mill.
kroner til utviklingsarbeid i ungdomstrinnet. Midlene lå inne
i sentrumsregjeringens skolepakke og er i tråd med Stortingets
vedtak om Lærerrekrutteringsmeldingen i februar i år.
Disse medlemmergår
derfor imot reduksjonen på 14 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Steinar Bastesen vil gå imot
endring av bevilgningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret, uavhengig av om endringen betyr merbevilgning
eller kutt, med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta
helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil
derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte
forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets
politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-1997) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg for 2000
la opp til en økning på 125 mill. kroner til etterutdannelse for
lærere i grunnskolen. Disse medlemmer mener
at det fortsatt er viktig å styrke innsatsen på dette
område, og vil øke post 21 med 50 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 228 | Kvalitetsutvikling
i grunnskolen
(jf. kap. 3228): |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med
| kr 36 000 000 |
| | fra kr 259 032 000 til kr 295 032 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at den foreslåtte bevilgningen på kap. 228
post 21 i nasjonalbudsjettet for 2000, skulle brukes til å prøve
ut nye modeller for ressurstildeling. Det er behov for omfattende
endringer i organisering og pedagogiske forsøk. Disse forsøkene
vil bli lettere å gjennomføre dersom en knytter
ressurstildelingen til skolene og i mindre grad låser de
til hver klasse.
Dette medlem vil derfor gå imot
Regjeringens forslag til kutt på 14 mill. kroner under
kap. 228 post 21.
Dette medlem viser til sitt alternative
budsjett for 2000 der dette medlem foreslo å øke
etterutdanningen for lærere i grunnskolen og videregående
skole. Dette medlem vil derfor fremme følgende
forslag:
Kap. 228 | Kvalitetsutvikling
i grunnskolen
(jf. kap. 3228): |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med
| kr 35 000 000 |
| | fra kr 259 032 000 til kr 294 032 000 | |
Det er til nå kommet få søknader
om kompensasjon, og det er derfor knyttet stor usikkerhet til bevilgningsbehovet
i 2000. Det foreslås at posten reduseres med 53 mill. kroner,
mot en tilsvarende økning av tilsagnsfullmakten for 2000.
Tilsagnsfullmakten økes dermed fra 90 mill. kroner til
143 mill. kroner, jf. forslag til vedtak. Forslaget vil kunne medføre
at utbetaling av tilskudd til enkelte kommuner må utsettes
til 2001.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag om redusert bevilgning og tilsagnsfullmakt,
jf. forslag IV pkt. 2 under kap. 22 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
stemme imot Regjeringens forslag under kap. 229 post 62 og forslag
IV pkt. 2 under kap. 22 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret, uavhengig av om endringen betyr merbevilgning
eller kutt, med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta
helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil
derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte
forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets
politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-1997) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr.
1 (1999-2000) ba Stortinget om en vurdering av utstyrsbehovet ved
landslinjene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2000,
jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (1999-2000).
Anskaffelser av utstyr bør skjer etter
en langsiktig plan. Dette medfører blant annet at det kan
bli aktuelt å bruke storparten av bevilgningen på ett
fag det ene året, mens et annet fag vil bli tilgodesett
et annet år. De nærmeste årene vil flyfagene
bli prioritert, slik at Norge kan tilfredsstille de felleseuropeiske
bestemmelser om utdanning av flymekanikere som vil gjelde fra 1.
juni 2001. Samlet sett synes bevilgningen å være tilfredsstillende
til å dekke behovet for utstyr til landslinjene.
Det er i proposisjonen redegjort nærmere
for dette.
Komiteen tar dette
til orientering.
Det er fortsatt behov for en bedre rekruttering
av kvalifiserte lærere til de to samiske videregående
skolene i Karasjok og Kautokeino. Det gjelder særlig behovet for
kompetanse innenfor samisk språk og kultur og det spesialpedagogiske
arbeidsområdet. De ekstra økonomiske tiltakene
for lærerne i 1999 videreføres i 2000.
Komiteen tar dette
til orientering.
Basert på nye anslag og foreløpige
regnskapstall, foreslås posten redusert med 10 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret, uavhengig av om endringen betyr merbevilgning
eller kutt, med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta
helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil
derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte
forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets
politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-1997) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Disse medlemmer vil stemme imot
Regjeringens forslag under kap. 234 post 70.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen viser til at ordningen
med reisetilskudd til voksne som må reise bort fra lærestedet
for å ta deler av opplæringen, ble tatt bort fra
inneværende år. Det er mange voksne som må reise
bort for å ta deler av opplæringen fram til fagbrev.
Mange fag sliter med rekrutteringen og bortfall av ordningen rammer
særlig kandidater fra utkantene.
Disse medlemmer vil derfor gå imot
Regjeringens forslag om å redusere kap. 234 post 70 med
10 mill. kroner.
Det er godkjent 10 nye skoler og 21 utvidelser
av elevtall ved godkjente skoler. Det er foreløpig usikkert hvor
mange av de nye skolene som starter opp høsten 2000, og
hvor mange elever det totalt sett blir i de private skolene høsten
2000. Det er derfor usikkerhet knyttet til bevilgningsbehovet på tilskuddsposten. Elevtallsutviklingen
vil bli fulgt nøye, og om nødvendig vil en komme
tilbake med forslag om bevilgningsendring på statsbudsjettet
for 2000 til høsten.
Komiteen tar dette
til orientering.
Det vises til Stortingets vedtak ved behandlingen
av statsbudsjettet for 2000, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (1999-2000):
«Stortinget ber Regjeringa om å leggje fram
ei sak for Stortinget i løpet av våren 2000 når
det gjeld framtida for toppidrett i vidaregåande skule.»
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen viser
til at Norges Idrettsforbund og Olympiske komité har utarbeidet
en rapport vedrørende toppidrett i videregående
skole. Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
kan ikke se at det vil være mulig å opprette nye,
omfattende tilbud ved siden av de tilbud som finnes i dag. Forslaget fra
Norges Idrettsforbund og Olympiske komité ville derfor
innebære en nedbygging av de eksisterende, fylkeskommunale
tilbud innen toppidrett.
Dersom kapasiteten i fremtiden utnyttes fullt
ut og det kan dokumenteres at det ikke er et tilstrekkelig antall
plasser, bør det vurderes opprettet flere tilbud innen
de rammene som allerede er lagt for toppidrettsutøvere.
Etter departementets vurdering må videregående opplæring
for toppidrettsutøvere ses i sammenheng med øvrige
differensieringstiltak for andre målgrupper med ulike behov
for tilpasset opplæring. Satsingen på differensiering
og fleksibel bruk av IKT danner et godt utgangspunkt for de private
og fylkeskommunale skolene som ønsker å satse
på alternative opplæringsformer for sine toppidrettsutøvere.
Forskjellene i tilskuddsreglene for private
toppidrettsgymnas og landslinjer er begrunnet i forskjellige rammebetingelser
for private skoler og fylkeskommunale skoler. Private toppidrettsgymnas
mottar 85 pst. av tilskuddsgrunnlaget under tilskuddsregel 4 for
private videregående skoler med paralleller i den offentlige
videregående skolen. I tillegg mottar disse et ekstra tilskudd
per elev til toppidrettsdelen i 2000. Landslinjer innen skiidrett
mottar også driftstilskudd etter tilskuddsregel 4. Av tilskuddssatsen
er 85 pst. knyttet til godkjent kapasitet, mens 15 pst. er knyttet
til faktisk elevtall. Dette betyr at landslinjer med lav kapasitetsutnyttelse
i gjennomsnitt får mer i tilskudd per elev enn landslinjer
med høy kapasitetsutnyttelse. Elevtellingen for høsten
1999 viser at samtlige landslinjer innen skiidrett hadde et elevtall
som var lavere enn kapasiteten. Alle disse landslinjene med unntak
av én skole ville ha fått mindre i driftstilskudd
dersom de hadde fått tilskudd etter de samme reglene som
gjelder for toppidrettsgymnasene.
Dersom den totale kapasiteten på 1
110 elevplasser (jf. omtale ovenfor) hadde vært fullt utnyttet
ved landslinjene og toppidrettsgymnasene, ville disse tilbudene kostet
i underkant av 65 mill. kroner per år. I rapporten fra
Norges Idrettsforbund og Olympiske komité foreslås
det opprettet 1 500 elevplasser, med tilskuddssatser på henholdsvis
80 430 kroner (for 750 elever) og 100 610 kroner (for de resterende).
En slik ordning ville gitt årlige totalkostnader på i
underkant av 136 mill. kroner. Norges Idrettsforbund og Olympiske komité fremhever
at samarbeidet om toppidrettstilbud er et offentlig ansvar og at
innsatsområdet forutsetter statlig finansiering.
På bakgrunn av foreliggende opplysninger
om dimensjonering, tilbud og kvalitet på tilbudene innen toppidrett,
ser det ut til at dagens ordning tilfredsstiller de krav som opplæringsloven
og privatskoleloven setter til opplæringen. I tillegg blir
det dokumentert at samarbeidet mellom skolene og idrettsklubber
og -kretser fungerer godt. Dersom det er behov for en satsing på toppidrett
i den størrelsesorden som skisseres av Norges Idrettsforbund og
Olympiske komité, bør dette behovet dokumenteres
og begrunnes ytterligere. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
foreslår at det fortsatt gis tilskudd til toppidrett etter
samme regler som i dag.
Komiteen tar dette
til orientering.
Antall deltakere i norskopplæringen
er høyere enn tidligere forutsatt som følge av økt
antall innvandrere og fordi deltakerne blir lenger i opplæringen
på grunn av økte timerammer. På denne
bakgrunn foreslås posten økt med 31,8 mill. kroner.
Det foreslås i tillegg at satsene økes
fra 346 kroner til 380 kroner per undervisningstime og fra 16 kroner
til 18 kroner per deltakertime per 1. august 2000, og at posten
som en følge av dette økes med 16,8 mill. kroner.
Det vises for øvrig til omtale under Kommunal- og regionaldepartementet.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å øke kap. 254 post
60 med i alt 48,6 mill. kroner.
Det foreslås å redusere posten
med 2 mill. kroner på grunn av endret anslag for antall
asylsøkere, jf. omtale under Kommunal- og regionaldepartementet.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret, uavhengig av om endringen betyr merbevilgning
eller kutt, med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta
helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil
derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte
forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets
politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-1997) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Disse medlemmer stemme imot Regjeringens forslag
under kap. 254 post 62.
Det vises til Budsjett-innst. S. nr. 12 (1999-2000), der
kirke-, utdannings- og forskningskomiteens flertall ber Regjeringen
komme tilbake i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2000
med en orientering om status når det gjelder arbeidet med å utvide
informatikkbygget i Gaustabekkdalen.
Norges forskningsråd har på oppdrag
fra Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet og med utgangspunkt
i et romprogram fra Universitetet i Oslo, arbeidet med et forslag
til prosjekt og et kostnadsoverslag vedrørende informatikkbygget
i Gaustabekkdalen. Fordi prosjektet må ses i sammenheng
med andre prosjekter i området, har det også vært
nødvendig å lage en arealdisponerings- og bebyggelsesplan,
og forslag til endring av gjeldende reguleringsplan. Planprosessen
har foregått i et tett samarbeid med Statsbygg, Universitetet
i Oslo og andre interessenter. Det er ventet at et prosjekt- og
kostnadsoverslag vil bli oversendt Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
før sommeren 2000.
Komiteen tar dette
til orientering.
I St.prp. nr. 14 (1999-2000) Om endringer i
statsbudsjettet for 1999 under kapittel administrert av Kirke-, utdannings-
og forskningsdepartementet ble det redegjort for at Universitetet i
Oslo og Universitetet i Bergen hadde inngått avtale om
salg av sine aksjer i Universitetsforlaget AS til Gyldendal Norsk
Forlag ASA og H. Aschehoug & Co. under forutsetning av
at Nærings- og handelsdepartementet godkjente oppkjøpet.
Salget ble gjennomført i 2000 etter
at Nærings- og handelsdepartementet godkjente Aschehougs
og Gyldendals oppkjøp av Universitetsforlaget. Departementet
foreslår at salgsinntektene inntektsføres på kap. 3260
post 3 og kap. 3261 post 3, og at merinntektene kan benyttes til å overskride
bevilgningen på kap. 260 post 21 og kap. 261 post 21, jf.
forslag til vedtak.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag om merinntekts- og overskridelsesfullmakt,
jf. forslag III under kap. 22 Komiteens tilråding.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
har i dag forvaltningsansvar for bl.a. seks jordbrukseiendommer
i Trondheim kommune, jf. St.prp. nr. 64 (1968-1969) Om tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet
for 1969 under nytt kap. 384, Tomtekjøp til undervisningsformål.
Det har til nå ikke vært aktuelt å benytte
eiendommene til utbygging, men områdene vurderes fortløpende
av universitetet og samskipnaden. Som et ledd i arbeidet med å legge
løpende forvaltningssaker til universitets- og høgskolesektoren ønsker
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet å overføre
forvaltningsansvaret for eiendommer fra departementet til de berørte
virksomhetene. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet tar
derfor sikte på å overføre forvaltningsansvaret
for ovennevnte eiendommer i Trondheim til Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet.
Komiteen tar dette
til orientering.
Det vises til Stortingets vedtak ved behandlingen
av budsjettet for 2000, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (1999-2000):
«Stortinget ber Regjeringen, under henvisning til stortingsvedtak
XXVIII i Innst. S. nr. 295 (1996-1997), sluttføre arbeidet
med å skaffe nødvendige tomtearealer for en samlokalisering
av Norges musikkhøgskole og tidligere Østlandets
Musikkonservatorium på Majorstua. Det forutsettes at den
statlige innsigelsen som er reist fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet
om reguleringsplanen, blir trukket slik at saken kan få sin
avslutning.»
Det foreligger ingen endelig avklaring når
det gjelder å finne en egnet tomt for samlokalisering av
tidligere Østlandets musikkonservatorium med Norges musikkhøgskoles øvrige
virksomhet på Majorstua.
Det har vært en dialog mellom Kirke-,
utdannings- og forskningsdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet
og NRK når det gjelder å utrede de ulike alternativer.
Den statlige innsigelsen som ble reist mot omreguleringen av det
NRK-eide tomtearealet i Suhms gate/Gydas vei som har vært
vurdert som aktuelt for et tilbygg for Norges musikkhøgskole,
er kun opprettholdt for en mindre del av området.
Konsulentutredninger foretatt vinteren 2000
konkluderer med at det er teknisk mulig å bygge for Norges musikkhøgskole på en
tomt mellom høgskolens eksisterende bygg og NRK-tomten.
Statsbygg har fått i oppdrag av Kirke-, utdannings- og
forskningsdepartementet å utrede gjenstående usikkerhetsmomenter
ved en slik løsning. Dersom det viser seg at prosjektets
romprogram på en hensiktsmessig måte lar seg realisere
på denne tomten, vil departementet i samarbeid med Norges
musikkhøgskole og Statsbygg gå videre med dette alternativet.
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen forutsetter
i Budsjett-innst S. nr. 12 (1999-2000) at det skal gis en kompensasjon
til Det teologiske menighetsfakultet for utsatt rehabilitering dersom
samlokaliseringen av Norges musikkhøgskole løses
ved nybygg. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er i
dialog med Menighetsfakultetet om dette spørsmålet.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2000-2001).
Komiteen tar dette
til orientering.
Det vises til at kirke- utdannings- og forskningskomiteen
i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1999-2000) ba Kirke-, utdannings- og
forskningsdepartementet foreta en grundig gjennomgang av økonomien
ved de statlige kunsthøgskolene. En utredning om dette
er blitt gjennomført av et eksternt konsulentselskap, i
samarbeid med departementet og de to kunsthøgskolene. Det
er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.
Rapporten sammenligner også utgiftsnivået
per student ved de to kunsthøgskolene for sammenlignbare avdelinger
for perioden 1990 til 1999. Denne sammenligningen viser at Kunsthøgskolen
i Oslo har høyere utgift per student enn Kunsthøgskolen
i Bergen for disse avdelingene.
Regnskapstallene viser at Statens håndverks-
og kunstindustriskole i gjennomsnitt for hele perioden brukte 34,5
pst. mer enn Statens høgskole for kunsthåndverk og
design per student. Etter sammenslåingen, i perioden 1996
til 1999, er den gjennomsnittlige forskjellen 41,3 pst. Videre viser
regnskapstallene at Statens kunstakademi i gjennomsnitt for hele
perioden brukte 13,5 pst. mer enn Vestlandets kunstakademi per student,
mens i perioden etter sammenslåingen var den gjennomsnittlige
forskjellen 15 pst.
Kunsthøgskolen i Oslo har hatt en realvekst
per student i den analyserte perioden. I tillegg bruker de mer per
student enn Kunsthøgskolen i Bergen på sammenlignbare
avdelinger. Når det gjelder de kostnadsdrivende administrative
faktorene som er beskrevet utførlig i rapporten, vises
det til generell omtale i St.meld. nr. 26 (1998-1999) Om økonomien
i den statlige høgskolesektoren. Kirke-, utdannings- og
forskningsdepartementet legger til grunn at potensielle effektiviseringsmuligheter
ved Kunsthøgskolen i Oslo på sikt realiseres.
Når det gjelder Kunsthøgskolen i Bergen, bør
det på sikt vurderes en utjevning i forhold til Kunsthøgskolen
i Oslo. Dette bør bl.a. ses i sammenheng med forslagene
fra Heltne- og Boysen-utvalgene, som Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil
komme tilbake til.
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen ba Kirke-,
utdannings- og forskningsdepartementet om å foreta en gjennomgang
av sammenslåingen i forhold til reformens mål
og intensjoner. Departementet tar sikte på å komme
tilbake til saken i løpet av høsten.
Komiteen tar dette
til orientering.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser for øvrig
til sine respektive merknader og forslag under avsnitt 20.1, jf.
kap. 273 Statlige kunsthøgskoler.
Høgskolen i Stavanger gikk i løpet
av 1998 over fra å få ført sitt regnskap
hos skattefogden til å føre regnskapet i eget
system. Høgskolen har etter en gjennomgang av statsregnskapet
for 1998 et avvik i forhold til det sentrale statsregnskapet på om
lag 4,2 mill. kroner. For å avdekke årsakene til
avviket er det nedlagt betydelig innsats ved Høgskolen
i Stavanger samt at et eksternt revisjonsfirma har gjennomgått
regnskapet. Årsakene til avviket er likevel ikke fullt
ut klarlagt, men skyldes i hovedsak manglende inntektsføring
i forbindelse med overgangen til eget regnskapssystem. Det foreslås
derfor at avviket korrigeres i det sentrale statsregnskapet over
konto for forskyvninger i balansen, jf. forslag til vedtak.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag, jf. forslag V pkt. 1 under kap. 22
Komiteens tilråding.
Det foreslås å redusere ufordelt
reserve under kap. 274 post 1 med 2,5 mill. kroner for å dekke
andre nødvendige utgifter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
stemme imot Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til merknad
under avsnitt 4.5.17.
Høsten 1999 ble et forsknings- og undervisningslaboratorium
ved Norges veterinærhøgskole brannskadet. Staten
er selvassurandør, og det foreslås på denne bakgrunn
bevilget 6,7 mill. kroner til dekning av kostnadene i forbindelse
med gjenoppbygging av laboratoriet.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen
under kap. 279 post 45 med 6,7 mill. kroner.
I statsbudsjettet for 2000 er det bevilget 100
mill. kroner på kap. 281 post 1 til særskilte
omstillingstiltak, rekrutteringsstillinger og forskning ved universitetene, jf.
Budsjett-innst. S. nr. 12 (1999-2000).
Det foreslås å redusere bevilgningen
på kap. 281 post 1 med 10 mill. kroner for å dekke
andre nødvendige utgifter.
Det foreslås å øke
bevilgningen på kap. 281 post 1 med 3 mill. kroner for
oppfølging av RIT 2000. Se nærmere omtale under
kap. 281 post 60.
Standpunkttabell, avsnitt
5.22.1, kap. 281 post 1
Kap. | Post | Betegnelse | Regj.
forslag mill. kroner | AP | KrF,
Sp, V | FrP | H | SV | SB |
281 | 01 | | | | | | | | |
| 1 | Omstilling, rekruttering m.v. | -10 | -10 | -10 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| 2 | RiT, jf. post 60 | +3 | +3 | +3 | +3 | +3 | +3 | +3 |
| 3 | Forskerrekrutteringsstillinger | 0 | 0 | 0 | 0 | +100 | 0 | 0 |
| | Sum | -7 | -7 | -7 | +3 | +103 | +3 | +3 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, slutter
seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under
kap. 281 post 1 med netto 7 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen fremmer følgende
forslag:
Kap.281 | Fellesutgifter for
universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281): |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med
| kr 3 000 000 |
| | fra kr 438 176 000 til kr 441 176 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret, uavhengig av om endringen betyr merbevilgning
eller kutt, med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta
helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil
derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte
forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets
politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-1997) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Stortinget under budsjettbehandlingen høsten 1999 økte
bevilgningen til omstillingstiltak ved universitetene med 100 mill.
kroner utover forslaget fra den daværende regjering, etter
at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg hadde foreslått
en enda sterkere økning. Disse medlemmer finner
det uforsvarlig å redusere den vedtatte bevilgning, og
vil derfor stemme imot Regjeringens forslag om å redusere
bevilgningen med 10 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget under behandling av forskningsmeldingen (Innst. S. nr.
110 (1999-2000), jf. St.meld. nr. 39 (1998-1999)) vedtok at veksten
i antall rekrutteringsstillinger skal være 150 stillinger
de to første årene. Som et skritt på veien
for å nå det mål Stortinget har satt
opp, vil disse medlemmer foreslå at post
1 økes med 100 mill. kroner - øremerket til nye
rekrutteringsstillinger.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 281 | Fellesutgifter for
universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281): |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med
| kr 103 000 000 |
| | fra kr 438 176 000 til kr
541 176 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen vil understreke det store
behovet for omstilling innenfor universitetssektoren. Mjøsutvalget foreslår
omfattende endringer både i styrings- og gradsstruktur. Disse
medlemmer mener på denne bakgrunn at det er et
galt signal å gi, å redusere denne posten. Disse
medlemmer vil også understreke at omstillingsmidlene
må tilføres de ulike institusjonene på grunnlag
av omstillingstiltak og ikke som en pro rata fordeling.
Disse medlemmer vil derfor gå imot
Regjeringens forslag om å redusere kap. 281 post 01 med
10 mill. kroner, men vil støtte Regjeringens forslag om å øke
kap. 281 post 1 med 3 mill. kroner til RiT 2000.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
ber Stortinget om samtykke til å overskride kap. 281 post 1
mot tilsvarende merinntekter på kap. 3281 post 2, jf. forslag
til vedtak.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag til fullmakter, jf. forslag III under
kap. 22 Komiteens tilråding.
Stortinget vedtok ved behandlingen av Budsjett-innst.
S. nr. 12 (1999-2000) en startbevilgning på 2 mill. kroner
til rehabilitering av Urbygningen med deler av Midtbygningen ved
Universitetet i Oslo. Regjeringen foreslår å utsette
prosjektet. Det foreslås dermed å redusere kap.
281 post 30 med 2 mill. kroner.
Komiteen går
imot Regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, kan ikke akseptere
at det ikke er funnet rom til 2 mill. kroner til en startbevilgning
til rehabilitering av Urbygningen ved Universitetet i Oslo (post
30). Stortinget har allerede vedtatt dette ved behandlingen av Budsjett-innst.
S. nr. 12 (1999-2000). Flertallet går på denne
bakgrunn imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet har måttet finne inndekning på en
rekke andre områder i denne innstillingen for å balansere
komiteens flertallsinnstilling. Dette gir Arbeiderpartiet rom for å reversere
flere av de budsjettiltak Regjeringen hadde funnet nødvendig.
Det vises til St.prp. nr. 1 (1999-2000) fra
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og St.prp. nr. 1.
Tillegg nr. 4 (1999-2000) fra Sosial- og helsedepartementet.
Det har i april i år fremkommet opplysninger
fra byggherren, Sør-Trøndelag fylkeskommune, som
indikerer at det kostnadsoverslag for RIT 2000 Stortinget vedtok
høsten 1999 ikke vil være tilstrekkelig for å realisere
utbyggingen i henhold til forutsetningene. Den eksterne kvalitetssikring og
usikkerhetsvurdering som er gjennomført av byggetrinn 1
vurderer den kostnadsmessige usikkerheten i prosjektet som større
enn hva styret for RIT 2000 FKF har lagt til grunn per april 2000.
Disse vurderingene vil medføre ytterligere konsekvenser
for fremdriften av beslutningsprosessen for byggetrinn 1.
De nye kostnads- og usikkerhetsvurderinger som
er gjort berører også universitets- og høgskoledelen
av utbyggingen. De berørte departement vil komme tilbake
til Stortinget med nærmere informasjon om dette etter at
fylkestinget i Sør-Trøndelag har behandlet saken.
For en generell fremstilling av status for utbyggingen vises det
til omtale under kap. 739 post 64 i proposisjonen.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet er i dialog med
Sør-Trøndelag fylkeskommune vedrørende utarbeidelse
av et avtaleverk som vil regulere forholdet mellom statens og fylkeskommunens
arealer i den integrerte universitetsklinikken, herunder også drifts-
og vedlikeholdsmessige forhold. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets
overordnede målsetting for dette arbeidet er å sikre
at de statlig finansierte universitets- og høgskolearealene
blir benyttet til utdannings- og forskningsaktivitet i samsvar med
Stortingets forutsetninger, samt å utvikle et rasjonelt
og hensiktsmessig driftskonsept i samarbeid med fylkeskommunen.
Som varslet i St.prp. nr. 1 (1999-2000) var
beregningene av bevilgningsbehovet til RIT 2000 fastsatt ut fra avtalen
fra 1996 og dermed beheftet med betydelig usikkerhet. I statsbudsjettet
for 2000 ble det bevilget 119,7 mill. kroner som Kirke-, utdannings-
og forskningsdepartementets andel til RIT 2000 i inneværende år.
I mars 2000 forelå det informasjon fra byggherren som,
basert på den reviderte avtalen fra 1999, tilsa at Kirke-,
utdannings- og forskningsdepartementets forpliktelse i inneværende år
vil være 111,9 mill. kroner, dvs. 7,8 mill. kroner lavere
enn avsatt. På grunn av den endrede fremdrift i beslutningsprosessen
for byggetrinn 1 i forhold til forutsetningene i St.prp. nr. 1. Tillegg
nr. 4 (1999-2000) er det lite trolig at byggestart for byggetrinn
1 kan finne sted i 2000. På denne bakgrunn foreslås
det å redusere bevilgningen på kap. 281 post 60
med ytterligere 18 mill. kroner. Den gjenstående del av
bevilgningen fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
vil gå til å dekke departementets andel av det
allerede igangsatte byggetrinn 0, samt planlegging av byggetrinn
1 og 2.
Den totale bevilgningsreduksjonen for Kirke-, utdannings-
og forskningsdepartementet blir da 25,8 mill kroner på denne
posten. Reduksjonen representerer kun en faseforskyvning av Kirke-,
utdannings- og forskningsdepartementets utbetalinger.
Det vises til forslag under kap. 281 post 1
om å bevilge 3 mill. kroner til Kirke-, utdannings- og
forskningsdepartementets oppfølging av RIT 2000-utbyggingen.
I tillegg til å dekke kostnadene knyttet til stillinger,
driftskostnader og konsulentutgifter i forbindelse med departementets
direkte oppfølging av utbyggingen, er midlene tenkt benyttet
for å bidra til at NTNUs brukermedvirkning og oppfølging
av prosjektet kan ivaretas på en tilfredsstillende måte. Det
ble varslet i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (1999-2000) at de berørte
departement ville komme tilbake til bevilgningsforslag knyttet til
departementenes oppfølging av prosjektet i Revidert nasjonalbudsjett 2000.
Erfaringene fra andre store offentlige investeringsprosjekter de
senere år viser hvor viktig det er med en tett oppfølging
og kvalitetskontroll fra departementene. Universitets- og høgskoledelen
av RIT 2000 er et meget stort prosjekt, og valget av en integrert
modell der staten ikke er byggherre, gir Kirke-, utdannings- og
forskningsdepartementet særskilte og krevende utfordringer
i oppfølgingen av prosjektet.
Standpunkttabell, avsnitt
5.22.4, kap. 281 post 60
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag
mill. kroner | AP | KrF, Sp, V | FrP | H | SV | SB |
281 | 60 | | | | | | | | |
| 1 | Redusert forpliktelse i år | -7,8 | -7,8 | -7,8 | 0 | -7,8 | - 7,8 | -7,8 |
| 2 | Endret fremdrift | -18,0 | -18,0 | -18,0 | 0 | -18,0 | - 18,0 | -18,0 |
| | Sum | -25,8 | -25,8 | -25,8 | 0 | -25,8 | - 25,8 | -25,8 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag om å redusere kap. 281 post 60 med
i alt 25,8 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret, uavhengig av om endringen betyr merbevilgning
eller kutt, med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta
helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil
derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte
forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets
politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-1997) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Disse medlemmer vil stemme imot
Regjeringens forslag under kap. 281 post 60.
Komiteen viser når
det gjelder kap. 281 post 1 til merknader under avsnitt 5.22.1.
Det har vært relativt stor og uforutsett
pågang av søknader om midler knyttet til kapitalinnskudd
i forsk-ningsstiftelser eller aksjeselskaper i 2000. På bakgrunn av
dette foreslås det at bevilgningen på posten økes med
0,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Fondet for forskning og nyskaping ble opprettet
1. juli 1999 med en fondskapital på 3 mrd. kroner, jf. Innst.
S. nr. 236 (1998-1999) og St.prp. nr. 67 (1998-1999). Fondet skal
spesielt brukes til å styrke langsiktig, grunnleggende
forskning. I St.prp. nr. 1 (1999-2000) ble det lagt til grunn at
kapitalen i forskningsfondet skulle økes med 1 mrd. kroner
i løpet av 2000. Videre vises det til at Stortinget i forbindelse
med behandlingen av St.meld. nr. 39 (1998-1999) Forskning ved et
tidsskilleba regjeringen legge opp til
en betydelig økning av kapitalen i forskningsfondet, jf. Innst.
S. nr. 110 (1999-2000).
Det foreslås derfor at kapitalen i
Fondet for forskning og nyskaping bevilges med 1 mrd. kroner fra
1. juli 2000.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Stortinget sluttet seg i forbindelse med behandlingen av
langtidsprogrammet for 1997–2001 til at Norges forskningsråd skal
evalueres i løpet av programperioden. St.meld. nr. 39 (1998-1999)
presenterer et opplegg for evalueringen som i all hovedsak fikk
tilslutning av Stortinget (Innst. S. nr. 110 (1999-2000)). I tråd
med dette opplegget tar Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
sikte på å inngå kontrakt om utførelsen
av evalueringsoppdraget i løpet av høsten 2000.
Evalueringen er kunngjort med en kostnadsramme på opp til
7 mill. kroner. Kostnadene vil bli dekket gjennom omdisponering innenfor
departementets egne rammer. Utgiftene til evalueringen vil bli dekket
over kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak ny post 21 Spesielle driftsutgifter.
For å dekke kostnader knyttet til evalueringen i 2000,
foreslås det at kr 500 000 flyttes fra kap. 287 Forskningsinstitutter
og andre tiltak post 72 Til disposisjon for departementet til ny
post 21 Spesielle driftsutgifter. De budsjettmessige konsekvensene
ved evalueringen vil i hovedsak komme i 2001, og det foreslås
derfor at Stortinget samtykker i at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i
2000 kan inngå kontrakt om evaluering av Norges forskningsråd
for inntil kr 7 000 000, jf. forslag til vedtak.
Standpunkttabell, avsnitt
5.24.1, kap. 287
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag
mill. kroner | AP | KrF, Sp, V | FrP | H | SV | SB |
287 | 21 Ny | Omdisp. fra post 72 | +0,5 | +0,5 | +0,5 | 0 | +0,5 | + 0,5 | +0,5 |
287 | 72 | Omdisp. til
post 72 | -0,5 | -0,5 | -0,5 | 0 | -0,5 | -0,5 | -0,5 |
| | Sum | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteen slutter
seg til forslag om at det kan inngås kontrakt om evaluering av
Norges Forskningsråd, jf. forslag V pkt. 2 under kap. 22
Komiteens tilråding.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag om omdisponering av 500 000 kroner fra post
72 til ny post 21.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
stemme imot Regjeringens forslag under kap. 287 ny post 21 og post
72.
Som følge av endret ansvarsfordeling
mellom Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Nærings- og
handelsdepartementet, foreslår Regjeringen at den delen
av bevilgningen på kap. 287 post 54 som går til regionale
forskningsinstitutter og hele bevilgningen på post 55 overføres
til Nærings- og handelsdepartementet. Samlet utgjør
bevilgningen til regionale forskningsinstitutter og Teknologirådet kr
38 276 000 i 2000. Midlene bevilges gjennom Norges forskningsråd.
De midlene som ikke er utbetalt til disse tiltakene per 1. juli
foreslås overført til Nærings- og handelsdepartementet.
Det foreslås således å redusere bevilgningen
på kap. 287 post 54 med kr 13 396 000 og på post 55
med kr 3 063 000 mot tilsvarende økning på hhv. kap.
921 post 50 og post 51 på Nærings- og handelsdepartementets
budsjett.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under
kap. 287 post 54 med kr 13 396 000 og post 55 med kr 3 063 000.
Komiteen viser når det
gjelder kap. 921 postene 50 og 51 til merknader under avsnitt 11.1.3.
Som følge av endret ansvarsfordeling
mellom Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Nærings- og
handelsdepartementet, foreslår Regjeringen at bevilgningen
til norsk kontingent til EUs rammeprogram for forskning overføres
fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet til Nærings-
og handelsdepartementet fra 1. juli.Bevilgningen
til norsk kontingent utgjør kr 485 695 000 i 2000. Kontingenten
til EUs rammeprogram for forskning utbetales i to rater, en første
halvår og en andre halvår. Det er foreløpig uklart
hvor stor første utbetaling til EU vil være i
2000. Regjeringen foreslår derfor å overføre
halve bevilgningen for 2000 fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
til Nærings- og handelsdepartementet ved å redusere
bevilgningen på kap. 288 post 73 med kr 242 848 000 og å øke
bevilgningen på kap. 924 ny post 71 tilsvarende.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under
kap. 288 post 73 med kr 242 848 000.
Komiteen viser når det
gjelder kap. 924 ny post 71 til merknader under avsnitt 11.1.4.
Bevilgningen på posten er 110 mill.
kroner, som fordeles med kr 165 000 som grunntilskudd til hvert
fellesråd og ellers proporsjonalt med innbyggertallet i vedkommende
kommune. Med bakgrunn i den generelle budsjettsituasjonen, foreslås
det at tilskuddet til de kirkelige fellesrådene reduseres
med 25 mill. kroner. Reduksjonen forutsettes fordelt på fellesrådene med
samme relative andel.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil ikke støtte reduksjonen på 25 mill. kroner
til de kirkelige fellesrådene. Den økonomiske
situasjonen er svært vanskelig for fellesrådene,
og de klarer ikke å utføre de lovpålagte
oppgavene.
Flertallet går derfor
mot forslaget om kutt på 25 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret, uavhengig av om endringen betyr merbevilgning
eller kutt, med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta
helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil
derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte
forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets
politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-1997) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Disse medlemmer går
imot forslagene om endring av bevilgningen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til proposisjonen og tar opp Regjeringens forslag til vedtak.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 294 | Kirkelig administrasjon
(jf. kap. 3294): |
| 72 | Tilskudd til kirkelig virksomhet
i kommunene, nedsettes med | kr 25 000 000 |
| | fra kr 110 000 000 til kr 85 000 000 | |
Opplysningsvesenets fond har sitt grunnlag i
Grunnloven § 106, som omhandler det benefiserte
godset, dvs. eiendommer som fra gammelt av hørte
til det enkelte presteembetet som underhold for presten. I Grunnloven § 106
heter det:
«Saavel Kjøbesummer som Indtægter
af det Geistligheden benefiserte Gods skal blot andvendes til Geistlighedens
Bedste og Oplysningens Fremme."
Opplysningsvesenets fond ble dannet ved lov
i 1821 av det i Grunnloven § 106 omtalte benefiserte gods. Fondet,
som er et selvstendig rettssubjekt, er nå regulert i lov
7. juni 1996 om Opplysningsvesenets fond. Fondet er eier av store
skog- og jordbrukseiendommer, tomter, bygninger og pengekapital,
jf. omtale i St.prp. nr. 1 (1999-2000).
Etter loven er det Kongen som forvalter fondet,
og det er i loven fastsatt at fondet skal komme Den norske kirke
til gode. Etter loven skal avkastningen fra fondet i første
rekke dekke fondets egne utgifter. Dernest skal avkastningen kunne
legges til kapitalen og ellers anvendes som tilskudd til kirkelige
formål.
Det forvaltningsansvaret som Kongen har etter loven,
er ved kongelig resolusjon delegert til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet,
og den sentrale forvaltningen av fondet er organisert i nevnte departement.
Pengekapitalen er plassert i fond eller blir forvaltet aktivt av
finansforvaltere. Skogen og store deler av eiendomsmassen forvaltes
av Statskog og NORSKOG i henhold til kontrakt. Bygnings- og jordbruksforvaltningen
skjer fortsatt i departementet.
I St.prp. nr. 1 (1999-2000) ble det varslet
at fondets sentrale forvaltningsordning var under vurdering. Med virkning
fra 1. januar 2001 tar Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
nå sikte på å opprette et eget forvaltningsorgan
for Opplysningsvesenets fond, med oppgave å utføre
de fleste av de oppgavene for Opplysningsvesenets fond som i dag
blir utført i departementet. Det viktigste motivet for
slik omorganisering er å avlaste Kirke-, utdannings- og
forskningsdepartementet for forvaltningsoppgaver som ikke naturlig
hører hjemme i et departement. Oppgavene i departementet skal
etter dette være forankret i behovet for politisk styring
og kontroll, noe som i beskjeden grad gjelder for de oppgaver som
gjelder forvaltningen av fondet. Disse er i stor grad av detaljmessig
karakter, og innslaget av nærings- eller forretningsmessig
drift er stor. Omorganisering vurderes som nevnt ellers å være
i samsvar med de generelle retningslinjer som gjelder for organisering
av statlige virksomheter, jf. Innst. S. nr. 63 og St.meld. nr. 35
(1991-1992) Om statens forvaltnings- og personalpolitikk. Med et
eget forvaltningsorgan for Opplysningsvesenets fond vil det være
lagt til rette for en mer konsentrert, rasjonell og kostnadseffektiv
forvaltning, et sterkere fagmiljø og for en mer samordnet og
planmessig forvaltning av fondets ulike eiendeler.
De deler i departementet som i dag har oppgaver
på området, vil etter dette bli skilt ut og samlet
i et nytt underliggende forvaltningsorgan med eget styre og delegerte
fullmakter. Verken det konstitusjonelle ansvaret for Opplysningsvesenets
fond, eller den overordnede styringen av fondet, vil bli endret
ved en slik løsning. Kongen og departementet vil fortsatt
ha ansvaret for at fondet blir forvaltet etter de overordnede reglene
og retningslinjene som gjelder, og Kongen vil ha instruksjonsrett
på alle områder. Riksrevisjonen vil som i dag
ha ansvaret for revisjonen av fondet.
Styret for forvaltningsorganet, som vil få kirkelig representasjon,
skal ha fullmakter som andre styrer for sammenliknbare virksomheter.
Det legges ellers til grunn at departementet ikke skal gripe inn
i eller omgjøre vedtak i konkrete saker når disse
er av forretningsmessig og faglig karakter og er behandlet av forvaltningsorganet
i samsvar med de retningslinjene og fullmaktene som er gitt.
I dag nyttes vel 20 årsverk i Kirke-,
utdannings- og forskningsdepartementet til den sentrale forvaltningen av
Opplysningsvesenets fond. Utgiftene føres under kap. 299
Opplysningsvesenets fond. Bemanningen av det nye forvaltningsorganet
vil være basert på den bemanningen som nå er
nødvendig for å løse de samme oppgavene
i departementet, med tillegg for interne servicefunksjoner m.v.
Utgiftene til forvaltningsorganet skal dekkes av Opplysningsvesenets
fonds inntekter.
Da forvaltningsorganet er planlagt etablert
1. januar 2001, må de interne forberedelsene pågå inneværende år,
herunder avklaring av bemanningsbehov og intern organisasjonsstruktur.
Det antas å påløpe merutgifter på 0,5
mill. kroner i forbindelse med disse forberedelsene. Av denne grunn
foreslås det at kap. 299 post 1 økes med 0,5 mill.
kroner. Utgiftene vil bli dekket ved refusjon fra fondet. Kap. 3299
post 54 foreslås derfor økt med tilsvarende beløp.
Regjeringen vil komme tilbake til de budsjettmessige virkningene
i 2001 som følger av opprettelsen av det nye forvaltningsorganet
i statsbudsjettet for 2001.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag, om å øke bevilgningen
både under kap. 299 post 1 og kap. 3299 post 54 med 0,5
mill. kroner. Komiteen har for øvrig ingen
merknader.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre har merket seg at Regjeringen foreslår
en ny organisering av Opplysningsvesenets fond, basert på et
eget styre, uavhengig av departementet. Disse medlemmer slutter
seg til en slik organisering. Disse medlemmer viser
til at kirka har utarbeidet etiske retningslinjer for forvaltningen
av fondet. Disse medlemmer finner det naturlig at
kirka gis mulighet til å realisere retningslinjene gjennom
et aktivt eierskap. Disse medlemmer mener derfor
det er naturlig at et flertall i styret representerer kirka og er
oppnevnt av departementet etter forslag fra Kirkerådet.
Under kap. 2410 post 1 disponeres om lag 1,5
mill. kroner av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet til
tiltak knyttet til utdanningsstøttesystemet. Dette omfatter
hovedsakelig vurderinger og utredninger knyttet til oppfølgingen
av Aamodt-utvalgets innstilling, jf. NOU 1999:33.
Komiteen tar dette
til orientering.
Det foreslås at bevilgningene på kap.
2410 post 1 økes med kr 450 000 og kap. 2410 post 73 økes
med kr 2 550 000 mot en tilsvarende reduksjon på kap. 550 post
60. Se omtale under Kommunal-, og regionaldepartementet.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag under kap. 2410 post 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag under kap. 2410 post 73.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
Kap. 2410 | Statens lånekasse
for utdanning
(jf. kap. 5310): |
| 73 | Avskrivninger, overslagsbevilgninger, nedsettes med
fra kr 403 000 000 til kr
400 350 000 | kr 2 650 000 |
Komiteen viser når
det gjelder Regjeringens forslag til inndekning fra kap. 550 post
60 til merknader under avsnittene 8.6 og 8.10.
Det vises til omtalen av kunstfagstipendet i
St.prp. nr. 1 (1999-2000) for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
og i Budsjett-innst. nr. 12 (1999-2000). Det er der foreslått å omfordele
kunstfagstipendet innenfor gjeldende rammer til grupper med særlig dårlig
fremtidig inntjeningsevne.
Det har vist seg meget vanskelig å avklare
ulike kunstnergruppers inntekt etter endt utdanning for å kunne
fastslå på objektivt grunnlag hvilke utdanninger som
fortsatt bør omfattes av ordningen med kunstfag-stipend.
Det vil være lite forsvarlig å foreta en omlegging
med mindre det finnes sikre holdepunkter for å fastslå at
noen grupper av kunstnere kommer klart dårligere ut enn
andre.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet foreslår
derfor at denne saken behandles i forbindelse med departementets
oppfølging av Aamodt-utvalgets utredning, jf. NOU 1999:33.
Komiteen tar dette
til orientering.
Som oppfølging av Stortingets vedtak
i forbindelse behandlingen av Innst. S. nr. 173 (1996-1997), jf. St.meld.
nr. 19 (1996-1997) Om studier i utlandet, ble det i skoleåret
1999-2000 innført en forsøksordning med støtte
fra Lånekassen til elever som tar et år som utvekslingselever
i utlandet mens de er i gang med videregående opplæring.
Forsøksordningen har vært
avgrenset til å gjelde elever som har vært utvekslet
gjennom organisasjonene American Field Service (AFS) og Youth for Understanding (YFU).
Organisasjonen STS High School Foundation, som også tilbyr
utvekslingsopphold for elever i videregående opplæring,
meldte saken inn for Konkurransetilsynet. På bakgrunn av
dette ba Arbeids- og administrasjonsdepartementet Kirke-, undervisnings-
og forskningsdepartementet vurdere en utvidelse av støtteordningen
til også å gjelde elever som utveksles gjennom
andre utvekslingsorganisasjoner.
Som følge av dette åpnet Kirke-,
undervisnings- og forskningsdepartementet for at elever som utveksles gjennom
organisasjonene STS High School Foundation, ASSE Norwegian Educational
Travel og EF språkreiser fra skoleåret 2000-2001
også kan få støtte fra Lånekassen på lik
linje med elever som utveksles gjennom AFS og YFU.
Komiteen tar dette
til orientering.
Prøveordningen med støtte
fra Lånekassen til elever i videregående opplæring
som tar ett år i utlandet som en del av det treårige
løpet ble evaluert høsten 1999, jf. omtale i St.prp.
nr. 1 (1999-2000). Evalueringen var positiv. Departementet vil også vurdere
støtteordningen i forbindelse med oppfølgingen
av Aamodt-utvalgets utredning, jf. NOU 1999:33. Ved årsskiftet
hadde to skoler søkt om å bli innlemmet i ordningen
i skoleåret 2000-2001.
Det foreslås å godkjenne de
to skolene med én klasse hver, og dermed øke bevilgningen
på post 70 med kr 350 000 og bevilgningen på post
71 med kr 100 000.
Komiteen viser til
merknader og forslag til kap. 2410 postene 70 og 71 under avsnitt
5.28.6.
Det vises til merknader fra kirke-, utdannings-
og forskningskomiteen om beregningsmodellen ANSA har utviklet for
kostnader for studenter i land utenfor Norden, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 12 (1999-2000).
I St.meld. nr. 19 (1996-1997) ble det skissert
et nytt system for fastsetting av kostnadssats med kostnadene for
landene fastsatt i blokker hvor den norske kostnadsnormen skulle
legges til grunn med et prosenttillegg eller -fradrag, avhengig
av valutasituasjonen på fastsettingstidspunktet. I studieåret
1998-1999 ble dette blokksystemet tatt i bruk og beregningstidspunktet
ble fastsatt per 15. april med hensyn til søknadsbehandlingen
i Lånekassen.
Høsten 1998 lanserte ANSA en ny modell
for beregning og utbetaling av støtte til studier i utlandet
som innebærer at kostnadsnormen fastsettes i utenlandsk valuta,
og at dette beløpet skulle være utgangspunkt for utbetaling
ved senere søknadsbehandling. En negativ kursutvikling
ville som følge av denne modellen ikke belastes studentene.
ANSA har senere overfor departementet presisert
sin forståelse av modellen slik at gebyrstipend også skal være
gjenstand for valutajustering. En slik forståelse av modellen
vil kreve lov- og forskriftsendringer da det i dag er Stortinget som
fastsetter størrelsen på dette. Denne presiseringen
av modellen fremkom høsten 1999.
I vurderingen av ANSAs forslag til modell er
det lagt vekt på følgende:
– Modellen
forutsetter konstant lånebeløp og kan derfor gi
ulik stipendandel til studenter som studerer i samme land og ved
samme lærested, avhengig av tidspunkt for søknadsbehandling.
– Modellen forutsetter symmetri
slik at en styrking av den norske kronen i forhold til den utenlandske valutaen
vil redusere stipendet.
– Modellen forutsetter at studentene
veksler om til utenlandsk valuta så snart gjeldsbrevet
er mottatt, og at valutaendringer etter utbetalingstidspunkt er studentens
eget ansvar.
– Ytelser til andre norske statsborgere
i utlandet blir ikke valutajustert ved utbetalingstidspunktet.
– Modellen krever lov- og forskriftsendring.
En slik endring vil vanskelig kunne gjennomføres allerede fra
høsten 2000.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
har bedt Lånekassen om å foreslå en forbedring
i dagens modell. Lånekassens forslag innebærer
at det to ganger i løpet av studieåret vil bli
foretatt en vurdering av om valutaendringene har vært så store
at studentenes utbetaling skal justeres. Til grunn for denne modellen
ligger dagens blokkmodell.
Etter en totalvurdering konkluderes det med
at Lånekassens utvidede modell bør innføres
fra studieåret 2000-2001. ANSA er invitert til detaljutformingen
av den nye modellen.
Komiteen tar dette
til orientering.
Komiteenser
det som svært viktig at norsk ungdom tar utdanning i utlandet.
Dette bidrar til å gi norsk nærings- og samfunnsliv
kunnskaper om og kontakter med andre kulturer og markeder. Det blir
stadig viktigere i den økte globaliseringen med kontakt,
samhandling og konkurranse over landegrensene. Komiteen mener
at i denne situasjonen er det viktig å legge situasjonen
best mulig til rette for at norsk ungdom tar utdanning i utlandet.
Studentene kommer i en helt håpløs situasjon når
kurssvingningene er så store som de har vært den
siste tiden, og ingen kan være tjent med at mange utenlandsstudenter
må avbryte studiene av økonomiske årsaker
og ta seg jobb.
Ifølge ANSA har ca. 8 000 studenter
hatt tap som følge av valutasvingninger på mellom
5 000 og 20 000 kroner. Komiteen vil fremme forslag
om å kompensere for disse tapene, jf. avsnitt 5.28.7.
Standpunkttabell, avsnitt
5.28.7, kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning, postene
70 og 71
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag
mill. kroner | AP | KrF, Sp, V | FrP | H | SV | SB |
2410 | 70 | | | | | | | | |
| 1 | Ett år utlandet,
jf. 5.28.5 | +0,35 | +0,35 | +0,35 | +0,35 | +0,35 | +0,35 | +0,35 |
| 2 | Valutakompensasjon | 0 | +15,5 | +15,5 | +15,5 | +15,5 | +15,5 | +15,5 |
| | Sum | +0,35 | +15,85 | +15,85 | +15,85 | +15,85 | +15,85 | +15,85 |
| | | | | | | | | |
| 71 | | | | | | | | |
| 1 | Ett år i utlandet,
jf. 5.28.5 | +0,10 | +0,10 | +0,10 | +0,10 | +0,10 | +0,10 | +0,10 |
| 2 | Nord-Norge | 0 | +3,70 | +3,70 | +3,70 | +3,70 | +3,70 | +3,70 |
| | Sum | +0,10 | +3,80 | +3,80 | +3,80 | +3,80 | +3,80 | +3,80 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteen fremmer følgende
forslag:
Kap. 2410 | Statens lånekasse
for utdanning
(jf. Kap. 5310): |
| 70 | Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, forhøyes med
| kr 15 850 000 |
| | fra kr 4 227 400 000 til kr
4 243 250 000 | |
Komiteen viser til
at gjeldende støtteordning medfører at studenter
fra Nord-Norge må ta opp lån for å dekket økte
kostnader for å reise innenlands. Dette er en kostnad studentene
fra Østlandet ikke har. Dette vil forsterke den skjeve
rekrutteringen til studier i utlandet der sentrale østlandsområdet
er kraftig overrepresentert.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
Kap. 2410 | Statens lånekasse
for utdanning
(jf. kap. 5310): |
| 71 | Andre stipend, overslagsbevilgning, forhøyes med
fra kr 703 100 000 til kr
706 900 000 | kr 3 800 000 |
Det foreslås å øke
posten med 150 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak
endrede renteforutsetninger for inneværende budsjettår.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Posten skal i all hovedsak dekke saker som overføres permanent
til Statens Innkrevingssentral (SI). I tillegg kan Lånekassen under
denne posten avskrive andre krav som med stor sikkerhet kan klassifiseres
som tapte, men som ikke overføres til SI. Lånekassen avskriver
fordringen når den permanent overføres til SI.
Det er tidligere beregnet årlige tap
på 800 mill. kroner. Ved den satsning på inkassostrategien
som er foreslått, vil Lånekassen kunne redusere
disse tapene med 300 mill. kroner i året. Dette innebærer
at man i betydelig grad reduserer den årlige tilveksten
av tap. For ikke igjen å akkumulere tap vil det være
nødvendig med bevilgning til tapsavskriving i størrelsesorden
400 mill. kroner i året.
For den del av samarbeidet med SI hvor SI fungerer som
namsmann, er det pr. i dag overført om lag 29 000 saker.
En betydelig del av disse har ligget hos SI de tre siste år
uten noe resultat. Disse sakene kommer nå tilbake til Lånekassen som
ikke-søkegode. Det ble i 1998 tilbakeført 1 817
slike saker og i 3 458 saker 1999. Pr. i dag antar man at det står
6 000-7 000 namsmannssaker hvor kunden er ikke-søkegod.
Disse sakene vil etter hvert bli overført SI som permanente
og i stor utstrekning avskrevet i Lånekassens regnskap
i 2001-2002.
Med bakgrunn i dette foreslås det at
posten økes med 261 mill. kroner i 2000.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser
til behovet for å finne inndekning. I brev av 6. juni 2000
fra finansministeren opplyses det at bevilgningen til tapsavsetning
i Lånekassen kan utsettes. Brevet lyder:
«Det er ingen formelle hindringer knyttet til å utsette økningen
av bevilgningen til tapsavskrivning i Lånekassen med 261
mill. kroner. Det gjøres oppmerksom på at det
i St.prp. nr. 61 er foreslått å øke bevilgningen under
kap. 5310, post 91 med 176 mill. kroner i forbindelse med forslaget
om økt bevilgning til tapsavskrivning. Ved en utsettelse
må også dette bevilgningsforslaget reverseres
i 2000.»
Flertallet går
derfor imot forslagene i proposisjonen under kap. 2410 post 74.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens
forslag til bevilgningsøkning.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 2410 | Statens lånekasse
for utdanning
(jf. kap. 5310): |
| 74 | Tap på utlån, forhøyes med
| kr 261 000 000 |
| | fra kr 155 000 000 til kr
416 000 000 | |
I beregningen av bevilgningsbehovet på kap.
221 post 65 er det lagt til grunn at kostnadene til opplæring
av barn i asylmottak er på 53 mill. kroner. Av dette er
det beregnet at 37,8 mill. kroner er ODA-godkjente utgifter, det
vil si utgifter som kan innrapporteres til OECD/DAC som
offisiell utviklingshjelp. Vedtatt budsjett på kap. 3221
post 4 er 5,9 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslås
det at posten økes med 31,9 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under
kap. 3221 post 4 med 31,9 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det er en åpenbar sammenheng mellom Regjeringens
asylpolitikk og økningen i antallet asylsøkere.
Fremskrittspartiet ønsker en betydelig
innstramming i asylpolitikken, noe som vil gitt et sterkt redusert antall
asylsøkere, og fjernet behovet for å øke
denne posten.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer
gå imot økningen på 59 mill. kroner.
En del av utgiftene til norskopplæring
i asylmottak er ODA-godkjente utgifter, det vil si utgifter som
kan innrapporteres til OECD/DAC som offisiell utviklingshjelp.
På grunn av endrede forutsetninger
om antall personer i asylmottak, foreslås bevilgningen økt
med 41,6 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det er en åpenbar sammenheng mellom Regjeringens
asylpolitikk og økningen i antallet asylsøkere.
Fremskrittspartiet ønsker en betydelig
innstramming i asylpolitikken, noe som ville gitt et sterkt redusert antall
asylsøkere, og fjernet behovet for å øke
denne posten.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer gå imot økningen på 59
mill. kroner.
Kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping er plassert
som kontolån til staten, med rente tilsvarende renten på langsiktige
statsobligasjoner med 10 års bindingstid. Forrige års
avkastning fra fondskapitalen føres årlig inn
på statsbudsjettets inntektsside (kap. 3286 post 80). Bevilgningene
til forskning og nyskaping føres med samme beløp
på statsbudsjettets utgiftsside som overføring
til Norges forskningsråd (kap. 286 post 50). I statsbudsjettet
for 2000 ble det budsjettert med en fondsavkastning på 90
mill. kroner, basert på et renteanslag på 6 pst.
Da kapitalen i fondet ble plassert, var renten på de langsiktige
statsobligasjonene 5,75 pst., slik at avkastningen ble kr 85 597
808.
Det foreslås på denne bakgrunn å justere
ned bevilgningen på kap. 3286 post 80 med kr 4 402 000.
Dette får ikke virkning på utgiftsbevilgningen
over kap. 286 post 50.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 3286 post 80.
Det foreslås at posten økes
med 0,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 299 post 1.
Komiteen viser til
merknad under avsnitt 5.27
Kap. 5310 post 91 tilsvarer kapitaldelen av
avskrivninger på kap. 2410 post 73 og 74. Som en følge
av at bevilgningene på kap. 2410 post 74 økes
med 261 mill. kroner vil kap. 5310 post 91 måtte økes
med 176 mill. kroner.
Komiteen viser når
det gjelder kap. 2410 post 74 til de respektive merknader under
avsnitt 5.28.6.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til merknader under kap. 2410 post 74 og går imot
Regjeringens forslag under kap. 5310 post 91, jf. avsnitt 5.28.9.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens
forslag om å øke bevilgningen under kap. 5310
post 91 med 176 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 5310 | Statens lånekasse
for utdanning (jf. kap. 5310): |
| 91 | Tap og avskrivninger, forhøyes med | kr 176 000 000 |
| | fra kr 465 000 000 til kr
641 000 000 | |
Det foreslås å øke
posten med 472 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak
endrede renteforutsetninger for inneværende budsjettår.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
I februar i år behandlet Stortinget St.meld.
nr. 39 (1998–99) Forskning ved et tidsskille (forskningsmeldingen).
Meldingen skisserer mål, ambisjoner og prioriteringer når
det gjelder forskningen i Norge de nærmeste årene.
Målsettingen i meldingen er å styrke forskningsinnsatsen
i Norge, slik at Norge i løpet av fem år kommer
på linje med gjennomsnittet i OECD-landene, målt
som andel av BNP. Både offentlig og privat finansiering
må styrkes betydelig for at dette målet skal nås.
Forskningsmeldingen understreker at veksten
i offentlige midler dels skal komme gjennom økte ordinære
bevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet, dels gjennom
avkastningen av et fond for forskning og nyskaping. En hovedprioritering
ved bruk av offentlige midler i årene framover vil være å styrke
den langsiktige og grunnleggende forskningen. I tillegg vil myndighetene
bidra til å sikre et nødvendig kunnskapsgrunnlag
på sentrale tematiske områder for samfunns- og
næringsliv: marin forskning, informasjons- og kommunikasjonsteknologi
(IKT), medisinsk og helsefaglig forskning og forskning i skjæringsfeltet
mellom energi og miljø. Kvalitet skal fremmes og belønnes
på alle områder.
Målet om å nå OECD-snittet
krever som nevnt også økning i den privatfinansierte
forskningen. I april 1999 ble det derfor satt ned et utvalg (Hervik-utvalget)
for å vurdere tiltak for å fremme forskning i
bedriftene og øke privat finansiering av forskning. Næringslivet
har et selvstendig ansvar for å finansiere forskning og utvikling.
Staten skal ikke, og bør heller ikke, styre næringslivets
FoU. Statens oppgave er å sikre finansiering av infrastruktur
for forskningen og å utdanne kandidater som kan møte
næringslivets behov. I tillegg skal staten gi rammebetingelser
som legger forholdene til rette for privat finansiering. En viktig
oppgave vil i denne forbindelse være å sikre at
statlige virkemidler virker utløsendefor økt
næringslivsfinansiering. Med utgangspunkt i innstillingen
fra Hervik-utvalget vil Regjeringen vurdere stimuleringstiltak for
privatfinansiert næringslivsforskning.
I stortingsdebatten om forskningsmeldingen ble
det presisert at målet om å nå OECD-snittet
er et bevegelig mål. Dette innebærer at målet
er å nå OECD-snittet slik det er om fem år,
ikke slik det er i dag.
I forbindelse med behandlingen av forskningsmeldingen,
fattet Stortinget følgende romertallsvedtak som gjelder
framtidige bevilgninger til forskning:
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til en
opptrappingsplan for forskningsbevilgningene, som kan sikre at Norge
minst når gjennomsnittlig OECD-nivå i løpet
av fem år. Opptrappingsplanen fremlegges i Revidert nasjonalbudsjett
våren 2000.»
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at
det blir en vesentlig vekst i grunnforskningsmidlene til universiteter
og høyskoler.»
Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at veksten i
antall rekrutteringsstillinger i en femårsperiode skal være
minst 150 de første to årene og heves til minst
200 pr. år de neste årene.»
Stortinget ber Regjeringen om at det som et ledd
i strategien for å styrke norsk forskning i den kommende femårsperioden
legges opp til en betydelig økning av fondskapitalen til
fondet for forskning og nyskapning, basert på de forutsetninger
som lå til grunn for etableringen av fondet, jf. St.prp.
nr. 67 (1998-1999). Det forutsettes at en opptrappingsplan for fondet
legges frem i Revidert nasjonalbudsjett for 2000.»
Komiteen påpekte også at en
kraftig vekst i den privatfinansierte næringslivsforskningen
er avgjørende for å nå de forskningspolitiske
målene og ba om at Regjeringen framla sin vurdering av
Hervik-utvalgets forslag for Stortinget så raskt som mulig.
Det er i proposisjonen redegjort nærmere
for opptrappingsplanen som er Regjeringens oppfølging av Stortingets
vedtak. Planen gjennomgår forutsetninger for
opptrappingen, skisserer vekstbehovet og sier noe om hva slags beregninger
som skal legges til grunn. Planen skisserer hovedinnretningen for
offentlig innsats over femårsperioden. Konkrete budsjettvedtak
må imidlertid fattes i de årlige budsjettene.
Det er i proposisjonen gjort rede for Hervik-utvalget og
dets tilrådinger. Hervik-utvalget har i sin innstilling
(NOU 2000:7 Ny giv for nyskaping) presentert en helhetlig tiltakspakke.
Utvalgets hovedforslag er en generelt virkende, lovforankret ordning
for hele næringslivet som sikrer bedriftene en offentlig
finansieringsandel på 25 pst. av kostnadene for nærmere
definerte FoU-prosjekter innenfor en årlig ramme på 4
mill. kroner (staten finansierer 1 mill. kroner årlig).Tiltaket vil særlig treffe relativt
små prosjekter samt små og mellomstore bedrifter.
Tiltaket vil videre stimulere til samarbeid, både mellom
bedrifter, og mellom bedrifter og kunnskapsinstitusjoner.
Hervik-utvalgets innstilling er sendt på høring
med frist 18. mai 2000. Regjeringen vil komme tilbake med en vurdering
av Hervik-utvalgets forslag i statsbudsjettet for 2001.
– Stortinget har
vedtatt at de norske forskningsbevilgningene skal trappes opp til
minst OECD-gjennomsnittet i løpet av fem år. Anslag
fra NIFU og SSB viser at det vil kunne bli behov for en opptrapping
av forskningsinnsatsen de neste fem årene med ca. 9 mrd.
kroner for å nå dette målet. Styrkingen
av forskningsinnsatsen må imidlertid passes inn i de årlige
budsjettene.
– I femårsperioden skal
veksten i offentlige bevilgninger i all hovedsak komme på forskningsmeldingens
prioriterte områder slik Stortinget har sluttet seg til
(styrking av langsiktig, grunnleggende forskning samt de fire tematiske
satsingene).
– Innenfor veksten i forskningsbevilgningene
vil Regjeringen legge til rette for en vesentlig vekst i grunnforskningsmidlene
til universiteter og høgskoler og en betydelig økning
av antall rekrutteringsstillinger, i samsvar med Stortingets vedtak.
– Regjeringen går inn
for å øke kapitalen i Fondet for forskning og
nyskaping med 1 mrd. kroner fra 1. juli 2000.
– Regjeringen vil komme tilbake
til en vurdering av Hervik-utvalgets forslag i statsbudsjettet for
2001, med bakgrunn bl.a. i høringsrunden.
Komiteen tar dette
til orientering.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet syner
til at Stortinget i samband med behandlinga av forskingsmeldinga
(Innst. S. nr. 110 (1999-2000)), jf. St.meld. nr. 39 (1998-1999)
slutta seg til at forskingsinnsatsen skulle styrkjast slik at Noreg
i løpet av fem år kjem på linje med gjennomsnittet
i OECD-landa, målt som del av BNP. Desse medlemene vil understreke
at dette målet står fast. Gjennomføringa
av planen må vurderast i samband med dei årlege
budsjettforhandlingane.
Desse medlemene syner og til
at i Innst. S. nr. 119 (1999-2000) uttalte eit fleirtal beståande
av Arbeiderpartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti
at for å oppnå målsettinga med fondet
for forsking og nyskaping, burde fondet få ein forvaltningskapital
på 10-15 mrd. kroner i løpet av 5-årsperioda. Desse
medlemene føresett at dette følgjast opp
i dei komande budsjett og vil peike på dei moglegheitene
som eit eventuelt sal av statlege aksjar gir.
Desse medlemene syner til at
Regjeringa vil kome attende til ein vurdering av Hervik-utvalet
sin innstilling i statsbudsjettet for 2001.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet og Venstre viser til at Stortinget i
forbindelse med behandlingen av forskningsmeldingen (Innst. S. nr.
110 (1999-2000)), jf. St.meld. nr. 39 (1998-1999)) vedtok en anmodning
til Regjeringen om i Revidert nasjonalbudsjett å fremlegge
en opptrappingsplan for forsk-ningsbevilgningene, "som kan sikre
at Norge minst når gjennomsnittlig OECD-nivå i
løpet av fem år". Disse medlemmer minner
om at dette vedtaket kom etter at et flertall - inkludert Arbeiderpartiet
- mente at det var behov for en mer forpliktende opptrappingsplan enn
det meldingen la opp til. Disse medlemmer er derfor
forbauset og skuffet over at fremstillingen i den foreliggende proposisjon
har fått en så uforpliktende og lite konkret form. Disse
medlemmer forventer derfor at den nødvendige konkretisering
kommer i forbindelse med budsjettbehandlingen høsten 2000.
Det er helt avgjørende at opptrappingsprosessen kan leses ut
av neste års budsjett. Hvis ikke vil de store håp
og forventninger som Stortingets behandling av forsk-ningsmeldingen
skapte i alle deler av forsknings-Norge, lett kunne snus til frustrasjon
og mismot.
Disse medlemmer konstaterer at
heller ikke den forutsatte oppfølging av Hervik-utvalgets
innstilling er fulgt opp av Regjeringen. Disse medlemmer forutsetter
derfor at Regjeringen fremmer de nødvendige forslag i forslaget
til statsbudsjett for 2001. Disse medlemmer forutsetter
at Regjeringen samtidig legger frem en opptrappingsplan for fondet for
forsk-ning og nyskaping. Denne planen var også forutsatt
fremlagt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett i år.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
a.
«Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag til en opptrappingsplan for forskningsbevilgningene som kan
sikre at Norge minst når gjennomsnittlig OECD-nivå i
løpet av fem år. Opptrappingsplanen fremlegges i
statsbudsjettet for 2001.»
b.
«Stortinget ber Regjeringen om at
det som ledd i strategien for å styrke norsk forskning i
den kommende femårsperioden legges opp til en betydelig økning
av fondskapitalen til fondet for forskning og nyskapning, basert
på de forutsetninger som lå til grunn for etableringen
av fondet, jf. St.prp. nr. 67 (1998-1999). Det forutsettes at en
opptrappingsplan for fondet legges frem i forslaget til statsbudsjett
for 2001.»
c.
«Stortinget ber Regjeringen om å legge
frem sin vurdering av Hervik-utvalgets forslag for Stortinget så raskt
som mulig. Det forutsettes at Stortinget får anledning
til å vurdere konkrete tiltak i forbindelse med behandlingen
av forslag til statsbudsjett for 2001.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre vil understreke grunnforskningens
viktige rolle. Disse medlemmer mener det offentlige
må ta et særlig ansvar for grunnforskningen på alle
fagområder slik at den sammen med næringsrettet
forskning kan utgjøre de to grunnpilarene forskningsinnsatsen
hviler på.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Stortinget ved behandling av forskningsmeldingen ba Regjeringen
komme tilbake med en opptrappingsplan for norsk forskning i revidert
budsjett. Dette medlem hadde forventet at Regjeringen
hadde skissert hvordan hovedtrekkene i de offentlige budsjettene
til forskning må utvikle seg for at målsettingen
Stortinget nedfelte skal nås. Dette medlem viser
til at Regjeringen har anslått at samlet forskningsbevilgning
må ligge 9 mrd. kroner over dagens nivå om 5 år
for å nå gjennomsnittlig OECD-nivå. Regjeringen
har forutsatt at 40 pst. må komme fra offentlige budsjetter
om målet skal nås. Dette medlem er
i tvil om næringslivet er i stand til å øke
sin FOU-innsats i et slik omfang at de vil dekke opp de resterende
60 pst. Dette medlem antar at det må til omfattende
offentlige stimuleringstiltak for å utløse en så stor
forskningsinnsats fra næringslivet. Disse stimuleringstiltakene
må etter dette medlems mening komme som
tillegg til de 40 pst. som hovedsakelig skal kanaliseres til universiteter/høgskoler
og Forskningsrådet. Dette medlem mener det
vil være realistisk å forvente at om lag halvparten
(ca 4,5 mrd. kroner) av den økte innsatsen vil komme fra
næringslivet.
Dette medlem mener at opptrappingsplanen
bør være raskest de første årene.
En står foran store investeringer i nytt utstyr som naturlig
må være på plass de første årene.
Etter hvert som utstyret er på plass kan de offentlige
institusjonene øke antall stipendiater slik Stortinget
forutsatte ved behandling av Forskningsmeldingen.
Dette medlem mener at det bør
legges opp til følgende opptrappingsplan de neste fem årene.
Denne planen må ligge til grunn for de årlige
budsjettvedtakene:
Årlig
vekst | 2001 | 2002 | 2003 | 2004 | 2005 | Sum |
Off. budsjetter | 1 mrd. kr | 1 mrd. kr | 600 mill. kr | 600 mill. kr | 800 mill. kr | 4 mrd. kr |
Stimuleringstiltak | 100 mill. kr | 100 mill. kr | 100. mill. kr | 100 mill. kr | 100 mill. kr | 500 mill. kr |
| | | | | | 4,5 mrd. kr |
Det skal overføres oppgaver til Nærings-
og handelsdepartementet fra andre departementer, jf. omtalen under
dette departement. Som følge av dette foreslås det å redusere
kap. 300 Kulturdepartementet post 1 Driftsutgifter med kr 200 000
og at bevilgningen under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet
post 1 Driftsutgifter økes tilsvarende.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å redusere kap. 300 post 1
med kr 200 000. Komiteen viser når det gjelder
kap. 900 post 1 til merknader under avsnitt 11.1.2.
Under kap. 320 post 50 Norsk kulturfond er det
i 2000 bevilget 220,9 mill. kroner. Posten foreslås redusert
med 4,0 mill. kroner.
Det legges vekt på at reduksjonen ikke
skal ramme faste tiltak og ordninger. Norsk kulturråd må vurdere den
nærmere fordelingen av reduksjonen og deretter fremme forslag
til ny hovedfordeling overfor Kulturdepartementet.
Komiteensmedlemmer
fra Arbeiderpartiet og Høyre slutter seg til Regjeringens
forslag om å redusere kap. 320 post 50 med 4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen går
imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til
Norsk kulturfond med 4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.15.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at det foreslåtte kuttet i Norsk kulturfond vil gå ut
over nyskapende tiltak og at nye og spennende tiltak ikke kan realiseres. Dette
medlem vil derfor gå imot Regjeringens forslag
til kutt på 4 mill. kroner under kap. 320 post 50.
Dette medlem vil videre understreke
egenarten til profesjonelle frie sceniske grupper. Gjennom nyskapende
og eksperimenterende sceneuttrykk og dans, er disse gruppene viktige
supplement til og samarbeidspartnere med institusjonene. Mange av
forestillingene spilles på turné for barn og unge.
Dette medlem vil minne om at
kulturministeren i sitt brev av 11. mai 2000 pekte på at
avsetningen til ensemblestøtteordningen er for lav til å imøtekomme den
store og allsidige aktiviteten på dette feltet. Dette medlem vil
peke på at Norsk Solistkor, Norges eneste profesjonelle
kor ved siden av Operakoret, får støtte fra denne
ordningen, men at koret ikke er sikret midler til stabil drift. Dette
medlem har merket seg at koret står i faret for å bli
lagt ned på grunn av dette.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 320 | Allmenne kulturformål: |
| 50 | Norsk kulturfond, forhøyes med
| kr 3 200 000 |
| | fra kr 220 887 000 til kr
224 087 000 | |
Under kap. 320 post 60 Lokale og regionale kulturbygg er
det i 2000 bevilget 49,3 mill. kroner, hvorav 9 mill. kroner til
flerbrukshaller til idrett. Posten foreslås redusert med
14 mill. kroner, hvorav 4,5 mill. kroner til flerbrukshaller.
Av den resterende bevilgningen på 35,3
mill. kroner vil Røros kultur- og konferansesenter og Rena
kulturhus hver få 2,5 mill. kroner i førstegangsbevilgning
og Nedre Eiker kommune 4,5 mill. kroner til en flerbrukshall til
idrett. Resten av bevilgningen vil gå til oppfølging
av lokale og regionale kulturbygg hvor deltilskudd er utbetalt tidligere.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen,
slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap.
320 post 60 med 14 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen vil
understreke den viktige betydningen lokale- og regionale kulturhus
har for kulturlivet i det enkelte lokalsamfunn. Disse medlemmer viser
til at presset på tilskuddsordningen er stort og at mange
søknader gjentas over flere år uten å nå opp. Disse
medlemmer viser til departementets svar på spørsmål
fra Senterpartiets stortingsgruppe datert 25. mai 2000, der det
framgår at samlet søknadssum for inneværende år
er 167,2 mill. kroner og det juridiske etterslepet som må komme til
utbetaling i 2000 er på 25,8 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til Regjeringens forslag om å redusere midlene under kap.
320 post 60 med 14 mill. kroner herunder 9,5 mill. kroner til lokale-
og regionale kulturhus noe som utgjør hele 24 pst. av en
sterkt presset tilskuddsordning. På bakgrunn av det høye
antallet søknader og det store etterslepet, finner disse
medlemmer det riktig å utsette den nye tilskuddsordning til
såkalte flerbrukshaller.
Disse medlemmer går
derfor imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
stemme imot Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til merknad
under avsnitt 4.5.15.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at de mange søknadene viser at det er behov for mer midler
til lokale og regionale møtesteder for kulturlivet. Dettemedlem vil
peke på at det foreslåtte kuttet på 14
mill. kroner betyr at søknadskøen vil øke.
Det foreslåtte kuttet betyr videre en halvering av tilskuddet
til flerbrukshaller.
Dette medlem vil derfor gå imot
Regjeringens forslag om reduksjon av kap. 320 post 60 med 14 mill. kroner.
Bergen fikk i 1995 etter anbefaling fra den
norske regjering status som europeisk kulturby i 2000. Stortinget ga
samme år tilsagn om statlig tilskudd på 36,0 mill.
kroner til delfinansiering av arrangementet.
Som følge av at åtte andre
byer i andre europeiske land fikk samme status som Bergen, er forutsetningene for
prosjektet endret, bl.a. ved at byene er pålagt samarbeidsprosjekter.
Videre er prosjektstøtten fra EU redusert. Dette øker
behovet for offentlige tilskudd til prosjektet.
Det foreslås derfor at bevilgningen
til Kulturby Bergen 2000 økes med 2,0 mill. kroner til
14 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
viser til merknad under avsnitt 4.5.15.
Disse medlemmer vil stemme imot
Regjeringens forslag under kap. 320 post 77.
I St.meld. nr. 44 (1997-1998) ble det bl.a.
foreslått å opprette en ny statlig tilskuddsordning
til frivillige organisasjoners lokale lag og foreninger, med det
formål å bedre rammebetingelsene for frivillige
organisasjoners medlemsbaserte virke på lokalt nivå.
Ordningen var tenkt finansiert dels ved bevilgninger over Kulturdepartementets
budsjett og dels over spillemidler til idrettsformål. Det økonomiske
grunnlaget var basert på en samordning av statlige spill.
I forbindelse med Stortingets behandling av
Innst. S. nr. 101 (1998-1999) innstilling fra familie-, kultur-
og administrasjonskomiteen om statens forhold til frivillige organisasjoner
- Styrking av aktivitet i lokale, frivillige organisasjoner, jf.
St.meld. nr. 27 (1996-1997) og St.meld. nr. 44 (1997-1998) gjorde
Stortinget 11. mai 1999 følgende vedtak:
«Stortinget ber Regjeringen iverksette en tildelingsmodell
for den nye tilskuddsordningen hvor midlene kanaliseres gjennom
organisasjonenes sentralledd. Det forutsettes at det legges nødvendige
føringer som sikrer at midlene når fram til grunnplanet
i samsvar med målsettingene for ordningen.»
I St.prp. nr. 1 (1999-2000) ble det foreslått å iverksette
den nye tilskuddsordningen for frivillig lokalt virke på idrettssiden
(utenom statsbudsjettet) i 2000. Når det gjaldt ny tilskuddsordning
til frivillig lokalt virke på kultursiden, ble det vist
til at det var lagt til grunn at igangsetting av spillet "spill
på spillerkortet" vil gi økonomisk grunnlag for
en slik ny tilskuddsordning. Oppstarten av spillet er forsinket,
og på denne bakgrunn ville regjeringen Bondevik komme tilbake
til oppfølging på kultursiden i forbindelse med
budsjettproposisjonen for 2001.
I Budsjett-innst. I (1999-2000) uttalte finanskomiteen
følgende:
«Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet
og Høgre, syner til St.prp. nr. 1 (1999-2000) der det vert
gjort greie for utsetjing av tilskotsordning til frivillig verksemd
på kultursida til 2001. Fleirtalet meiner det er uheldig
at idrettsformål og kulturformål ikkje vert likt
handsama i 2000. For å motverke dette, ber fleirtalet Regjeringa
kome tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett med forslag om
auka løyving som kan rette opp dette for 2000.
Det
er ein forutsetnad at den nye tilskotsordninga ikkje skal gå på kostnad
av eksisterande kulturtilbod.»
For 2000 er det satt av 81,2 mill. kroner til
ny tilskuddsordning for frivillig lokalt virke på idrettssiden. På grunn
av den vanskelige budsjettsituasjonen har det i utgangspunktet vært
vanskelig å finne økonomisk rom for å etablere
en tilskuddsordning for frivillig virke på kulturområdet
allerede nå, og på et tidligere tidspunkt enn
forutsatt av regjeringen Bondevik. Regjeringen har imidlertid lagt
vekt på å få til den nye tilskuddsordningen
og foreslår en bevilgning på 20 mill. kroner til
etablering av ordningen i 2000.
I samsvar med gjeldende ansvarsdeling for de berørte
organisasjonene foreslås det at den del av midlene som
skal tildeles Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner,
bevilges over Barne- og familiedepartementets budsjett.
Avholdsfolkets Landsråd, Norsk Amatørteaterråd, Norsk
musikkråd, Friluftslivets Fellesorganisasjon, Funksjonshemmedes
Fellesorganisasjon og Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner oversendte
Kulturdepartementet 8. september 1999 et forslag om forvaltning
og fordeling av den nye tilskuddsordningen, der midlene deles i
tre deler - basert på tallet på medlemmer og lokale
lag. Forslaget går i korte trekk ut på følgende:
– 62 pst.
av tilskuddsmidlene settes av til et "barne- og ungdomsfond" og
kanaliseres via Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner.
– 30 pst. av tilskuddsmidlene
settes av til et "musikkfond" og kanaliseres via Norsk musikkråd.
– 8 pst. av tilskuddsmidlene settes
av til et "amatørteaterfond" og kanaliseres via Norsk Amatørteaterråd.
Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner skal
ifølge forslaget fordele midler både til lokallag
gjennom deres sentralledd (80-85 pst. av midlene) og til lokallag
uten sentralledd (15-20 pst. av midlene). Dette skal gjelde alle
organisasjoner som ikke er relatert til teater eller musikk. Norsk
musikkråd skal fordele midler til lokallag gjennom deres
sentralledd (80-85 pst. av midlene) og til lokallag uten sentralledd
(15-20 pst. av midlene). Målgruppen for dette er alle organiserte
aktiviteter som er relatert til musikk, også de som ikke
har noen tilknytning til Norsk musikkråd. Norsk Amatørteaterråd skal
fordele midler til lokale lag med amatørteateraktivitet.
Målgruppen er alle organiserte aktiviteter som er relatert
til teater.
Til å administrere ordningen foreslår
organisasjonene i sitt forslag at paraplyorganisasjonene skal kunne bruke
maksimalt 1 pst. av de midlene som skal kanaliseres videre til sentrale
organisasjoner for fordeling til de lokale lagene. Sentralleddet
kan bruke maksimalt 5 pst. til sin fordeling av disse midlene. Når
det gjelder fordeling av midler direkte fra paraplyorganisasjon
til lokalt ledd (der det ikke finnes et sentralt/nasjonalt ledd),
skal paraplyorganisasjonen kunne bruke inntil 10 pst. av midlene
til administrasjon.
Organisasjonene understreker i forslaget at
de tre paraplyorganisasjonene samlet skal ha ansvar for at alle
organisasjoner med kulturaktivitet som del av sin medlemsbaserte
virksomhet, får muligheten for å søke og
bli tildelt tilskudd, uavhengig av om den lokale organisasjonen
er medlem i en sentral organisasjon/paraplyorganisasjon.
Regjeringen vil legge prinsippene i forslaget
fra organisasjonene til grunn for forvaltningen av tilskuddsordningen
i 2000, og vurdere eventuelle justeringer i forvaltningen av ordningen
i 2001.
Tilskuddsordningen foreslås ut fra
dette innrettet slik at hver av de tre paraplyorganisasjonene blir
tildelt midlene som rundsumtilskudd. Det vil være paraplyorganisasjonenes
ansvar å fordele midlene videre, behandle eventuelle klager
samt å rapportere til departementet om bruken av midlene
på lokalt nivå. Det vil fra statens side ikke
bli fastsatt detaljerte kriterier for den videre fordelingen av
midlene utover de generelle føringene som vil bli gitt
i tilsagnsbrevene, i tråd med det opplegget som er omtalt
ovenfor.
Kontroll og oppfølging av tilskuddsordningen
fra statens side vil gjelde paraplyorganisasjonenes forvaltning
av midlene.
På denne bakgrunn foreslås
det en bevilgning på 20 mill. kroner til etablering av
en ny tilskuddsordning for lokalt basert frivillig virke på kulturområdet
i inneværende år, fordelt med 7,6 mill. kroner
under kap. 320 Allmenne kulturformål ny post 80 Tilskuddsordning for
frivillige organisasjoner og 12,4 mill. kroner under kap. 857 Barne-
og ungdomstiltak ny post 75 Frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag under kap. 320 post 80 og kap. 857
ny post 75.
Komiteen viser til
Budsjett-innst. S. nr. 2 (1999-2000) fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen,
hvor en enstemmig komité forutsetter at det legges nødvendige
føringer som sikrer at midlene til frivillige lag og organisasjoner
når frem til grunnplanet i samsvar med målsettingene
for ordningen.
Videre sier en enstemmig komité at
en forventer at Regjeringen i nær dialog med de frivillige
organisasjonene i tiden frem til revidert budsjett, kommer fram
til en fordeling av overskuddet fra tippemidlene. Med bakgrunn i
dette vil komiteen støtte Regjeringens bevilgning
på 20 mill. kroner til frivillige lag og organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til Regjeringens forslag
om iverksettelse av den nye tilskuddsordningen til frivillige organisasjoners
lag og foreninger på kultursiden som ble foreslått
av regjeringen Bondevik i St.meld. nr. 44 (1997-1998) Tilleggsmelding
om statens forhold til frivillige organisasjoner. Komiteen viser
til at tilskuddsordningen skal finansieres med spillemidler slik
Stortinget vedtok i Innst. S. nr. 101 (1998-1999):
«Komiteen gir også sin tilslutning til den
skisserte finansieringsordningen med sammenslåing av spill
og avsetning av 10% av tippeoverskuddet innen formålene
idrett og kultur, og har merket seg at bevilgningens endelige størrelse
vil bli fastsatt i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen.»
Disse medlemmer viser
til departementets svar på spørsmål fra
Senterpartiets stortingsgruppe, datert 25. mai 2000, der det framgår
at: "Det er følgelig ingen sammenheng i 2000 mellom inntekter
fra spill og den foreslåtte bevilgningen over Kulturdepartementets
og Barne- og familiedepartementets budsjetter." I tillegg registrerer disse
medlemmer at Regjeringen foreslår å redusere
Kulturdepartementets budsjett i forslaget til Revidert nasjonalbudsjett
for 2000. Disse medlemmer registrerer at det økonomiske
grunnlaget derfor ikke er tilstede i inneværende år
uten at tilskuddsordningen igangsettes på bekostning av
allerede eksisterende tiltak. Disse medlemmer viser
til at dette bryter mot Stortingets forutsetning uttrykt i Budsjett-innst.
S. I (1999-2000) der det heter: "Det er en forutsetnad at den nye
tilskotsordninga ikkje skal gå på kostnad av eksisterande
kulturtilbod."
Den tyske glassgravøren H. G. Köhlers hovedverk Eremitage-pokalen fra
1751 har siden graveringen vært i dansk eie. Pokalen er
imidlertid blåst på Nøstetangen Glassverk
i Buskerud, der Köhler i store deler av sitt liv arbeidet.
Pokalen er således en viktig del av den dansk-norske industrihistorie.
Pokalen ble kjøpt av en norsk privatperson
for 3 mill. norske kroner i 1999 for deponering i Kunstindustrimuseet
i Oslo. Danske myndigheter har gjort samtykke til utførsel
fra Danmark betinget av at pokalen skal eies av Kunstindustrimuseet
i Oslo. Eieren er villig til å selge pokalen for 2 mill.
kroner til Kunstindustrimuseet, og museet har skaffet til veie 1
mill. kroner ved private midler. Et statlig bidrag på 1
mill. kroner er nødvendig for å fullfinansiere
kjøpet.
Det foreslås på denne bakgrunn
en bevilgning på 1,0 mill. kroner til delvis dekning av
utgiftene ved kjøp av Eremitage-pokalen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Statlige virksomheter under kap. 301, 322, 323,
324, 326, 328, 329 og 334 mottar inntekter som føres under inntektspost
1. De aktuelle virksomhetene kan bare bruke eventuelle merinntekter
etter at det er innhentet samtykke til dette fra Kulturdepartementet,
evt. Finansdepartementet dersom beløpet er over en viss størrelse.
Inntektene kommer bl.a. fra salg av bøker
og andre publikasjoner, salg og distribusjon av film, video og lydbilder,
billettinntekter, refusjoner m.m. Felles for disse inntektene er
at de skal dekke påløpte utgifter som virksomhetene
selv ikke kan dekke innenfor budsjettrammen. Virksomhetene er avhengige
av å få benytte merinntektene for at budsjettrammen
ikke skal overskrides. Som følge av dette bør
de aktuelle driftsbevilgningene under utgiftspost 1 automatisk kunne overskrides
som følge av merinntekter under inntektspost 1. Dette vil
gi en mer effektiv bruk av midlene. En automatisk adgang til å overskride
driftsbevilgningene som følge av merinntekter innebærer
også at driftsbevilgningene må reduseres dersom
inntektene blir mindre enn budsjettert.
Utfra dette foreslås det at Stortinget samtykker
i at Kulturdepartementet kan overskride bevilgningen i 2000 til
driftsutgifter under post 1 under kap. 301, 322, 323, 324, 326,
328, 329 og 334 mot tilsvarende merinntekter under post 1 under
kap. 3301, 3322, 3323, 3324, 3326, 3328, 3329 og 3334, jf. forslag
til romertallsvedtak.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag til fullmakter, jf. forslag VI pkt.
1 under kapittel 22 Komiteens tilråding.
Som følge av overgangen til konsernkontoordningen i
staten kan ikke dagens forvaltning av Fond for stipend til audiovisuell
utdanning i Frankrike (Troll-fondet) videreføres. Midlene,
som bevilges under kap. 334 Film- og medieformål post 78
Ymse faste tiltak, har hittil blitt overført direkte til
fondet.
Det foreslås at fondet oppløses
fra og med inneværende budsjettermin, og at midlene heretter
bevilges som ordinært tilskudd under samme kapittel og
post, jf. forslag til romertallsvedtak. Stipendordningen vil som tidligere
bli forvaltet av Statens studiesenter for film, og ordningen vil
fortsatt være i samsvar med den opprinnelige avtalen mellom
Norge og Frankrike.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag, jf. forslag VI pkt. 2 under kapittel
22 Komiteens tilråding.
I St.prp. nr. 1 (1999-2000) er det stilt krav
til tilskuddsinstitusjoner innenfor musikk- og scenekunstområdet
(kap. 323 og 324) om at eventuelle underskudd må dekkes
innenfor driftsbudsjettet i påfølgende budsjettår.
Dette kravet er i enkelte tilfeller lite hensiktsmessig. I
særskilte tilfeller bør det derfor gis anledning
til å dekke inn underskuddet over en lengre tidsperiode
enn ett år. Departementet vil i den sammenheng vurdere om
det skal stilles skjerpede krav til institusjonens økonomistyring
og kontroll.
På denne bakgrunn foreslås
det at kravet om inndekning av underskudd det påfølgende år
opprettholdes som hovedregel, men at Kulturdepartementet i spesielle
tilfeller kan gjøre unntak fra denne regelen.
Komiteen tar dette
til orientering.
I St.prp. nr. 1 (1999-2000) ble det foreslått å overføre en
del forvaltningsoppgaver fra Kulturdepartementet til Norsk kulturråd.
I forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2000 ba familie-,
kultur- og administrasjonskomiteen om en nærmere analyse
av Norsk kulturråds framtidige rolle før det tas
stilling til ovennevnte forslag. På denne bakgrunn gjorde
Stortinget følgende vedtak i forbindelse med behandlingen
av Budsjett-innst. S. nr. 2 (1999-2000):
«Forvaltningsoppgaver som i St.prp. nr. 1 (1999-2000)
av Kulturdepartementet foreslås overført fra Kulturdepartementet
til Norsk kulturråd, jf. kap. 320 post 50 og 74, overføres
til Norsk kulturråd med virkning fra 1. juli 2000. Kulturdepartementet
disponerer midlene fra kap. 320, 321, 322, 324 og 326 til disse
tiltakene i perioden frem til overføringen finner sted.»
Stortinget har bedt om en bred gjennomgang av rolle-
og oppgavefordelingen mellom Kulturdepartementet og Norsk kulturråd.
En slik analyse bør være grundig og vurdere alle
sider av styringsforholdet mellom departementet og rådet.
Departementet anser arbeidet som såvidt viktig og omfattende
at en finner det nødvendig å bruke noe mer tid.
I Budsjett-innst. S. nr. 2 (1999-2000) ber flertallet i familie-,
kultur- og administrasjonskomiteen departementet igangsette et grunnlagsarbeid
med sikte på en overordnet og prinsipiell drøftelse
av de kulturpolitiske utfordringer i form av en ny kulturmelding.
Kulturdepartementet mener at en endring av arbeidsdelingen mellom
Kulturrådet og departementet bør inngå i
en samlet drøftelse av virkemiddelbruken på kulturområdet
i forbindelse med Kulturdepartementets forberedelse av en ny kulturmelding.
På denne bakgrunn foreslås
det at den tidligere foreslåtte overføringen av
oppgaver fra Kulturdepartementet til Norsk kulturråd utsettes
inntil videre og behandles bredt i kulturmeldingen, jf. forslag
til romertallsvedtak.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag, jf. forslag VI, pkt. 3 under kapittel
22 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstreviser til
vedtak VII i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1999-2000):
«Forvaltningsoppgaver som i St.prp. nr. 1 (1999-2000)
av Kulturdepartementet foreslås overført fra Kulturdepartementet
til Norsk kulturråd, jf. Kap. 320 post 50 og 74, overføres
til Norsk kulturråd med virkning fra 1. juli 2000. Kulturdepartementet
disponerer midlene fra kap. 320, 321, 322, 324 og 326 til disse
tiltakene i perioden frem til overføringen finner sted.»
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen ønsker å bruke mer tid på å vurdere
styringsforholdet mellom departementet og Norsk kulturråd. Disse medlemmer vil
påpeke at Stortinget i sitt vedtak ikke tok forbehold om
at en slik gjennomgang skulle finne sted før overføringen
av forvaltningsoppgaver skulle iverksettes. En overføring
av de forvaltningsoppgaver som er nevnt i romertallsvedtaket er
selvsagt ikke til hinder for at Regjeringen på et senere
tidspunkt kan foreta en nærmere analyse av rolle- og oppgavefordelingen
mellom departementet og Norsk kulturråd. Disse medlemmer kan
imidlertid ikke se at det foreligger nye momenter som umuliggjør
at Regjeringen kan oppfylle Stortingets vedtak. Disse medlemmer forventer
derfor at de forvaltningsoppgavene som er nevnt i vedtak VII i Budsjett-innst.
S. nr. 2 (1999-2000) overføres fra Kulturdepartementet til Norsk
kulturråd med virkning fra 1. juli 2000.
I St.prp. nr. 1 (1999-2000) ble det opplyst
at Kulturdepartementet ville fremme forslag til endringer i tilskuddsforvaltningen
på filmområdet i forbindelse med revidert statsbudsjett
2000. Forslag til endringer i tilskuddsforvaltningen på filmområdet
vil først kunne legges fram i St.prp. nr. 1 (2000-2001).
Komiteen tar dette
til orientering.
Det vises til egen omtale fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet om
håndteringen av kunstnerisk utsmykking i bygg som overføres
Statens utleiebygg AS.
Komiteen viser til
merknader under avsnitt 16.10.4, jf. kap. 1580 post 36.
Det foregår betydelige omorganiseringer
i justissektoren. Justisdepartementets kontrollspenn og saksvolum
reduseres. Virksomheten konsentreres om de kjerneområder
som er spesielt viktige i justispolitisk sammenheng, og som Justisdepartementet tradisjonelt har
hatt ansvaret for. Endringene er arbeids- og ressurskrevende, men
forventes å gi avkastning i form av et enklere og mer effektivt
departement, samt bedre styring av sektoren.
De viktigste endringene som skal være
iverksatt fra 1. januar 2001 er opprettelse av Politidirektorat,
jf. Ot.prp. nr. 7 (1999-2000) og Innst. O. nr. 40 (1999-2000), regionalisering
av kriminalomsorgen, jf. St.meld. nr. 27 (1997-1998) og Innst. S.
nr. 6 (1998-1999), opprettelse av Lotteritilsyn og Lotterinemnd,
jf. Ot.prp. nr. 84 (1998-1999) og Innst. O. nr. 33 (1999-2000),
samt opprettelse av Utlendingsnemnd, jf. Ot.prp. nr. 17 (1998-1999)
og Innst. O. nr. 42 (1998-1999). Ansvaret for lotterier og spill
overføres til Kulturdepartementet, ansvaret for utlendingssaker overføres
til Kommunal- og regionaldepartementet, ansvaret for Brønnøysundregistrene
overføres til Nærings- og handelsdepartementet,
det administrative og faglige ansvaret for Statens Innkrevingssentral
overføres til Finansdepartementet, det administrative ansvaret
for Regjeringsadvokaten overføres til Statsministerens kontor,
og det administrative ansvaret for Datatilsynet overføres
til Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
Opprettelse av et Sivilrettsdirektorat er under
utredning. I tillegg arbeider Justisdepartementet nå med stortingsmeldinger
om domstolene, jf. NOU 1999:19 og NOU 1999:22, og om politiet, jf.
NOU 1999:10. Avhengig av hva som blir meldingenes konklusjoner kan
de føre til endringer av organisatorisk art både
i justissektoren og i departementet.
Komiteen tar dette
til orientering.
Det er behov for å styrke bevilgningen
til politiets sideutgifter på asyl- og utlendingsområdet
under kap. 440 post 21 Spesielle driftsutgifter, jf. omtale under kap.
440 post 21. I denne forbindelse foreslår Justisdepartementet å overføre
1 mill. kroner fra kap. 400 post 1 til kap. 440 post 21.
I Ot.prp. nr. 31 (1999-2000) Om lov om endringer
i utlendingsloven og enkelte andre endringer fremgår det
at Justisdepartementets ansvar for utlendingsforvaltningen overføres
til Kommunal- og regionaldepartementet fra 1. januar 2001. Som følge
av dette er det bestemt at Klagenemnda for utlendingssaker, som
opprinnelig var tenkt opprettet fra 1. november 2000, skal opprettes
fra samme tidspunkt.
I forbindelse med St.prp. nr. 1 (1999-2000)
ble det overført 2,6 mill. kroner fra kap. 400 Justisdepartementet post
1 Driftsutgifter til det nyopprettede kap. 490 Klagenemnd for utlendingssaker post
1 Driftsutgifter for å dekke lønnsutgifter for
to måneder til de 46,5 årsverkene som var planlagt
overført fra Justisdepartementet til Utlendingsnemnda fra
1. november 2000. I og med at Utlendingsnemnda ikke vil være
i drift i 2000, foreslås det at 2,6 mill. kroner føres
tilbake til kap. 400 Justisdepartementet post 1 Driftsutgifter.
Det foreslås videre å overføre
ytterligere 1 mill. kroner fra kap. 490 post 1 til kap. 400 post
1 til restansenedarbeiding på utlendingsfeltet. Totalt
foreslås det å overføre 3,6 mill. kroner
fra kap. 490 post 1.
Samlet foreslås det å øke
bevilgningen under kap. 400 post 1 med 2,6 mill. kroner.
Standpunkttabell, avsnitt
7.2, kap. 400 post 1
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag mill. kroner | AP | KrF, Sp, V | FrP | H | SV | SB |
400 | 1 | | | | | | | | |
| 1 | Til post 21 | -1,0 | -1,0 | -1,0 | 0 | -1,0 | -1,0 | -1,0 |
| 2 | Fra kap. 490 Klagenemnda | +2,6 | +2,6 | +2,6 | 0 | +2,6 | +2,6 | -2,6 |
| 3 | Fra kap. 490 Ytterl. overføring | +1,0 | +1,0 | +1,0 | 0 | -1,0 | +1,0 | +1,0 |
| 5 | Råd
mot organisert kriminalitet | | +5,0 | +5,0 | 0 | 5,0 | +5,0 | +5,0 |
| | Sum | +2,6 | +7,6 | +7,6 | 0 | -+5,6 | +7,6 | +7,6 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på det
store behovet for bekjempelse av den organiserte kriminaliteten
og ønsker å bevilge 5 mill. kroner til det planlagte
Rådet mot organisert kriminalitet for å sikre
oppstart av rådet i 2000.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
viser til standpunkttabell foran og fremmer følgende forslag:
Kap. 400 | Justisdepartementet (jf.
kap. 3400) |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med
| kr 7 600 000 |
| | fra kr 239 190 000 til kr
246 790 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
gå imot forslag om endring av bevilgningen under kap. 400
post 1.
Komiteens medlemmer fra Høyre
viser til standpunkttabellen foran og fremmer følgende
forslag:
Kap. 400 | Justisdepartementet (jf.
kap. 3400) |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med fra kr 239
190 000 til kr 244 790 000 | kr 5 600 000 |
Komiteen viser når
det gjelder kap. 490 post 1 til merknader under avsnitt 7.14.
I forbindelse med utvidelsen og rehabiliteringen
av justisbygget i Kristiansand ble kap. 410 post 1 styrket i 2000
for å dekke merutgiftene til leie- og driftsutgifter. Arbeidet
med justisbygget er forsinket, og innflytting forventes nå å bli
høsten 2002. Det foreslås derfor å redusere
bevilgningen under post 1 med kr 345 000.
Det er videre behov for å styrke bevilgningen
til politiets sideutgifter på asyl- og utlendingsområdet
under kap. 440 post 21 Spesielle driftsutgifter, jf. omtale under
kap. 440 post 21. I denne forbindelse foreslår Justisdepartementet å overføre
3 mill. kroner fra kap. 410 post 1 til kap. 440 post 21.
Totalt foreslår Justisdepartementet å redusere bevilgningen
under kap. 410 post 1 med 3,345 mill. kroner.
Standpunkttabell, avsnitt
7.3, kap. 410 post 1
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag mill. kroner | AP | KrF, Sp, V | FrP | H | SV | SB |
410 | 61 | | | | | | | | |
| 1 | Justisbygget i Kristiansand | -0,345 | -0,345 | -0,345 | 0 | 0 | -0,345 | 0 |
| 2 | Til kap. 40
post 21 | -3,000 | -3,000 | -3,000 | 0 | 0 | -3,000 | 0 |
| | Sum | -3,345 | -3,345 | -3,345 | 0 | 0 | -3,345 | 0 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og
representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag
om å redusere kap. 410 post 1 med 3,345 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det er en lang rekke saker som venter på behandling
i herreds- og byrettene, og at den foreslåtte nedskjæring
vil forverre situasjonen ytterligere. Det er heller ikke godtgjort
fra Regjeringens side at det har skjedd noe siden budsjettet for
2000 ble vedtatt som gjør en slik nedskjæring
forsvarlig. Disse medlemmer vil derfor gå imot
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og representanten Steinar Bastesen mener at en hurtig straffesaksavvikling
er viktig for å sikre en preventiv effekt av straff. Spesielt
viktig er dette overfor unge lovbrytere. Rask domsavsigelse og etter
følgende iverksetting av straff må ikke bli en
flaskehals i systemet. Det er fortsatt køer for å få behandlet
saker ved flere av landets domstoler. På denne bakgrunn
vil disse medlemmer gå imot reduksjonen
i bevilgningen til drift i Herreds- og byrettene.
Statsbygg skal være byggherre for -
og senere forvalte - Tromsø tinghus. Justisdepartementet foreslår derfor
at startbevilgningen på 4 mill. kroner overføres fra
kap. 410 post 30 Nybygg - Tromsø tinghus, kan overføres, til
kap. 2445 Statsbygg post 30 Igangsetting av byggeprosjekter. Regjeringen vil
vurdere fremdriften i prosjektet i forbindelse med statsbudsjettet
for 2001.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å redusere kap. 410 post 30
med 4 mill. kroner. Komiteen viser når det
gjelder kap. 2445 post 30 til merknader under avsnitt 16.14.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen forutsetter at
Regjeringen legger opp til en god framdrift i prosjektet med Tromsø tinghus i
sammenheng med budsjettet for 2001.
I forbindelse med utvidelsen og rehabiliteringen
av justisbygget i Kristiansand ble kap. 410 post 45 styrket i 2000
for å dekke utgifter til engangsinvesteringer. Som følge
av at arbeidet er forsinket foreslås det å redusere
bevilgningen med 2,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det er behov for å styrke bevilgningen
til politiets sideutgifter på asyl- og utlendingsområdet
under kap. 440 post 21 Spesielle driftsutgifter, jf. omtale under kap.
440 post 21. I denne forbindelse foreslår Justisdepartementet å overføre
3 mill. kroner fra kap. 430 post 1 til kap. 440 post 21.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Steinar
Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere
kap. 430 post 1 med 3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og representanten Steinar Bastesen går imot forslaget
om å redusere bevilgningen på kap. 430 post 1
med 3 mill. kroner.
Komiteen viser når
det gjelder kap. 440 post 21 til merknader under avsnitt 7.6.
Det foreslås at Justisdepartementet kan
overskride bevilgningen under kap. 430 post 1 mot tilsvarende merinntekt
under kap. 3430 post 3, jf. omtale under kap. 3430 post 3.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag til fullmakter, jf. forslag VII under
kapittel 22 Komiteens tilråding.
Stortinget vedtok ved lov av 23. juni 1995 at
domstolene i en prøveperiode kunne idømme promilleprogram som
alternativ til ubetinget fengselsstraff for enkelte grupper promillekjørere.
Forsøksordningen ble etablert i fem av landets fylker ved
kgl. res. av 28. juni 1996 med en prøveperiode på to år.
Prøveperioden ble forlenget med ytterligere to år
ved kgl. res. av 17. april 1998 og utløper 28. juni 2000.
Kriminalomsorgens utdanningssenter har evaluert promilleprogrammene, som
viser gode resultater. Tilbakemeldingen fra deltakerne i intervjuundersøkelsen
er generelt positiv, og de opplever at gjennomføringen
er mer krevende enn ordinær soning. Når det gjelder
tilbakefall viser undersøkelsen at det av 79 deltakere
som har fullført programmet for mer enn ett år
siden, er registrert nye promillesaker hos tre personer. Dette resultatet
vurderer Justisdepartementet som positivt tatt i betraktning at deltakerne
har et erkjent alkoholproblem. I tillegg er deltakerne tatt med
høypromille (over 1,5) og/eller tidligere dømt
for promillekjøring.
Justisdepartementet foreslår å forlenge
prøveordningen med promilleprogram i ytterligere ett og
et halvt år til ut 2001. Departementet vil samtidig utvide
ordningen med 2 nye fylker i løpet av inneværende år.
Prøveordningen vil med dette være innført
i 7 fylker og ved⅓av alle friomsorgsenhetene. En ytterligere opptrapping
av ordningen vil bli vurdert i forbindelse med de årlige
budsjettbehandlinger med sikte på at promilleprogrammet
på sikt kan gjøres landsdekkende og permanent.
Komiteen tar dette
til orientering.
Bevilgningen under posten er dels basert på planlagt salg
av tjenesteboliger og tomter i Østre, Nordre og Vestre
fengselsdistrikt i samarbeid med Statsbygg. Det synes nå mulig
at prisen på flere av objektene kan overgå tidligere
anslag. I tillegg vil det trolig være mulig å avhende
noen flere tomter og boliger enn forventet. Det er derfor usikkerhet
knyttet til salgsinntektene inneværende år.
På denne bakgrunn foreslås
det at Justisdepartementet får fullmakt til å overskride
bevilgningen under kap. 430 post 1 mot tilsvarende merinntekt under
kap. 3430 post 3, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen viser til
merknad under avsnitt 7.4.
Justisdepartementet har tidligere (i 1995 og
1997) rammeoverført midler fra kap. 440 post 1 til kap.
711 Statens rettstoksikologiske institutt (SRI) post 1 til dekning
av utgifter i forbindelse medanalyser som
SRI har utført for politidistriktene. Fra og med 1. januar 2000
fakturerer imidlertid SRI politidistriktene direkte. Beløpene
som tidligere er rammeoverført fra kap. 440 post 1 til
kap. 711 post 1 skal derfor nå føres tilbake til
politibudsjettet. Omregnet etter utviklingen i konsumprisindeksen utgjør
den samlede tilbakeføringen 8,185 mill. kroner.
Justert for utestående beløp
på 2,4 mill. kroner for analyser foretatt i 1999, foreslås
det å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med
5,785 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 711 post
1, jf. omtale under kap. 711 post 1.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende
forslag:
Kap. 440 | Politi- og
lensmannsetaten (jf. kap. 3440): |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under
kap. 441 post 1, forhøyesmed
fra kr 4 536 621 000 til kr 4 602 406 000 | kr 65 785 000 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter
seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen
under kap. 440 post 1 med 5,785 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 440 | Politi- og
lensmannsetaten (jf. kap. 3440): |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med | kr 5 785 000 |
| | fra kr 4 536 621 000 til
kr 4 542 406 000 | |
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar
Bastesen viser til Budsjett-innst. S. nr. 4 hvor en samlet
justiskomité uttalte:
«I St.prp. nr. 1 (1999-2000) anslår departementet
et behov for opprettelse av 200-250 nye stillinger til nyutdannede
studenter i år 2000. Komiteen merker seg at Regjeringen
vil komme tilbake til behov for midler til nye stillinger i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for neste år. Komiteen legger
her til grunn at alle nyutdannede politihøgskolestudenter
i år 2000 kan sikres arbeid i etaten.»
Disse medlemmer registerer at
dette løftet ikke er fulgt opp av Regjeringen. Disse
medlemmer mener den ekstra innsatsen for politiet som har
skjedd de siste par årene må videreføres,
slik at etaten blir ennå bedre i stand til å forebygge
og bekjempe kriminaliteten. Det er nå noen positive utviklingstrekk
i kriminalitetsbildet, bl.a. er det en tilbakegang i antallet vinningsforbrytelser,
men det er fortsatt store utfordringer i forhold til grov vold,
internasjonal og organisert kriminalitet og narkotikasmugling. Disse
utfordringene krever et stadig sterkere politi med gode mannskapsressurser. Disse
medlemmer mener at et stort flertall av de som uteksamineres
fra politihøgskolen bør begynne å arbeide
i etaten. I alle fall bør man ikke utdanne noen til arbeidsledighet,
det blir sløsing med menneskelige ressurser. Disse
medlemmer er derfor av den oppfatning at alle son uteksamineres
fra politihøgskolen bør tilbys en stilling i politi- og
lensmannsetaten. Disse medlemmer viser til forslag
foran om en tilleggsbevilgning på kap. 440 post 1 med 60
mill. kroner til politi- og lensmannsetaten for å oppfylle
denne garantien.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Regjeringen ikke fant å kunne foreslå å opprette
nye stillinger i inneværende år i et slikt omfang
at det kunne sikre arbeid til alle nyutdannede politihøgskolestudenter.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet har måttet finne inndekning på en
rekke andre områder i denne innstillingen for å balansere
komiteens flertallsinnstilling. Dette gir Arbeiderpartiet rom for å kunne
følge opp merknaden fra Budsjett-innst. S. nr. 4 (1999-2000). Disse
medlemmer viser til forslag foran om å styrke kap.
440.1 Politi- og lensmannsetaten med 60 mill. kroner i forhold til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Budsjett-innst. S. nr. 4 (1999-2000) hvor justiskomiteen la
til grunn opprettelse av nye stillinger som skulle sikre stillinger
til politistudentene. Disse medlemmer er overrasket
over at ikke de nødvendige midler er lagt inn i revidert
budsjett, både fordi behovet er åpenbart, og fordi
det var en så klar forutsetning fra justiskomiteens side. Disse
medlemmer vil derfor fremme forslag om nødvendig bevilgning
for å gjennomføre de nødvendige stillingsopprettelser.
Komiteen viser når
det gjelder kap. 711 post 1 til merknader under avsnitt 9.13.
Bevilgningen på posten dekker politiets
sideutgifter på asyl- og utlendingsområdet.
Ved behandlingen av Innst. S. nr. 80 (1999-2000) vedtok
Stortinget en tilleggsbevilgning på kap. 440 post 1 på 17
mill. kroner. Midlene skulle dekke politiets merutgifter i forbindelse
med en særskilt nedarbeidingsaksjon av asylrestansesaker.
I St.prp. nr. 10 (1999-2000) ble det anslått at asylrestanseaksjonen trolig
også ville føre til en økning i politiets
sideutgifter under kap. 440 post 21 på om lag 10 mill.
kroner. Disse utgiftene ville i hovedsak først påløpe
i 2000, og det ble derfor varslet om at bevilgningsbehovet under
post 21 ville bli vurdert i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2000.
Asylrestanseaksjonen er gjennomført
etter planen, og med godt resultat. Som følge av aksjonen
har politiets sideutgifter økt med 10 mill. kroner.
Overføring av asylavhør fra
politiet til Utlendingsdirektoratet vil bli gjennomført
fra 1. juli 2000. Det er videre knyttet betydelig usikkerhet til
ankomsttallene for asylsøkere i 2000. Det er på denne
bakgrunn vanskelig å gi et godt anslag på hvor
store politiets sideutgifter på asyl- og utlendingsområdet
faktisk vil bli i 2000. Bevilgningen på kap. 440 post 21
foreslås med dette utgangspunkt økt med ytterligere
10 mill. kroner. Regjeringen vil måtte følge utviklingen
nøye, og vil vurdere bevilgningsbehovet også senere
i år.
På denne bakgrunn foreslås
det en samlet bevilgningsøkning under kap. 440 post 21
på 20 mill. kroner, hvorav 10 mill. kroner dekkes inn ved
reduksjoner på henholdsvis 1 mill. kroner under kap. 400
Justisdepartementet, 3 mill. kroner under kap. 410 Herreds- og byrettene,
3 mill. kroner under kap. 430 Kriminalomsorg og 3 mill. kroner under
kap. 443 Innsynsloven, jf. også omtalene under disse kapitlene.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen
under kap. 440 post 21 med i alt 20 mill. kroner. Komiteen viser
når det gjelder kap. 400 til merknader under avsnitt 7.2,
når det gjelder kap. 410 til merknader under avsnitt 7.3,
når det gjelder kap. 430 til merknader under avsnitt 7.4
og når det gjelder kap. 443 til merknader under avsnitt
7.7.
Justiskomiteen la i Budsjett-innst. S. nr. 4
(1999-2000) til grunn at alle nyutdannede politihøgskolestudenter
i 2000 kan sikres arbeid i etaten.
Regjeringen finner ikke å kunne foreslå å opprette nye
stillinger i inneværende år.
Komiteen viser til
sine respektive merknader og forslag om bevilgningsøkning
under 7.6.1
De nordiske land arbeider hver for seg med de
nasjonale forberedelsestiltak. Det er imidlertid iverksatt et nært
og strukturert nordisk samarbeid for å sikre at alle landene
er ferdige til samme tid. Den felles nordiske målsetningen
er at alle tiltak er sluttført i oktober 2000, slik at
Norden som ett område på det tidspunkt er klar til å delta
fullt ut i samarbeidet. Alle de nordiske land melder at forberedelsesplanen
vil bli fulgt uten forsinkelser.
Før noe land gis tillatelse fra Rådet
til å anvende Schengenregelverket, og derigjennom slutte
seg aktivt til samarbeidet, må landets forberedende tiltak
evalueres. Til det formål anvendes ekspertgrupper ledet
av organet Schengen Evaluation Working Party, som er et fellesorgan
mellom EU, Island og Norge. I henhold til organets vedtatte milepælsplan
skal evalueringen av de nordiske lands forberedende tiltak finne
sted i ulike sekvenser i løpet av inneværende år.
Evalueringen planlegges avsluttet med en beslutning i EUs Råd
sent i november 2000, som forhåpentligvis godkjenner de fem
nordiske lands forberedende tiltak og derved deres fulle operative
deltakelse i Schengensamarbeidet.
Deltakelsen i Schengensamarbeidet er først
fullt ut gjennomført når personkontrollen oppheves
for reisende over de indre grenser fra Norden til de øvrige Schengenland.
Rådet treffer avgjørelsen om å oppheve grensekontrollen.
Av hensyn til de internasjonale flyselskapenes omlegging av reiseruter
ved skifte fra vintertid til sommertid, følger EU den praksis å iverksette opphevet
grensekontroll samtidig med denne type tidsendring. Det er som følge
av dette grunn til å forvente at beslutningen om å fullføre
de nordiske lands operative deltakelse i Schengensamarbeidet først
vil bli iverksatt fra 26. mars 2001, som er tidspunktet for første
skifte fra vintertid til sommertid etter at beslutningen er tatt.
Komiteen tar dette
til orientering.
Justisdepartementet legger stor vekt på at
de samlede ressursene i politi- og lensmannsetaten anvendes på en mest
mulig effektiv måte for å sikre en god måloppnåelse.
Som et viktig ledd i dette arbeidet er det besluttet å opprette
et eget Politidirektorat som skal være i drift fra 1. januar
2001, jf. Ot.prp. nr. 7 (1999-2000) og Innst. O. nr. 40 (1999-2000).
Det legges til grunn at det nye direktoratet skal ha en flatere
og mer dynamisk struktur enn den linjeorganisasjon som et departement nødvendigvis
vil måtte representere. Direktøren for Politidirektoratet
vil bli gitt en sentral plass i den videre ansettelses- og etableringsprosess.
Justisdepartementet har hatt et forslag fra
en arbeidsgruppe om å opprette et Råd for samordnet
bekjempelse av grenseoverskridende organisert kriminalitet (ROK)
ute på høring hos statsadvokatembetene, politimestrene
og organisasjonene innen politietaten. Høringsinstansene
stiller seg i hovedsak positive til å etablere ROK som
et ledd i arbeidet for å bekjempe den organiserte kriminaliteten.
Departementet finner det naturlig å se en eventuell opprettelse
av ROK i sammenheng med etableringen av Politidirektoratet.
I Danielsenutvalget (NOU 1998:4) ble det anbefalt
at det iverksettes endringer i overvåkingstjenestens organisasjon
og oppgaver. Overvåkingstjenestens regionale og lokale
organisering vil bli omtalt i kommende stortingsmelding om politiet,
mens bestemmelser om lovfesting vil bli lagt fram i ny odelstingsproposisjon
i løpet av høsten.
Justisdepartementet har vurdert enkelte andre
forhold av organisasjons- og oppgavemessig karakter, og det ble
tidligere i år besluttet at ansvar for livvakttjenesten
og organisering av denne, skal flyttes fra overvåkningstjenesten
og bli samlet i Oslo politidistrikt fra 1. oktober 2000.
Justisdepartementet prioriterer høyt
arbeidet med å redusere saksbehandlingstiden i straffesakskjeden,
og det ble i juni 1999 nedsatt to arbeidsgrupper til dette formål,
jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000), side 14. Enkelte av gruppenes forslag
om regelendringer er allerede under bearbeidelse i departementet.
Det er forventet at arbeidsgruppene vil komme med forslag som kan grupperes
i følgende kategorier:
– Interne
instrukser og arbeidsrutiner
– Regelendringer
– Kompetansehevende tiltak
– Spørsmål vedrørende
systemstøtte
– Ressursspørsmål
Arbeidsgruppenes rapporter skal fremlegges på et straffesakssymposium
i juni 2000. Justisdepartementets oppfølgingsplan vil også bli
fremlagt på dette symposiet.
Komiteen tar dette
til orientering.
Regjeringen Bondevik ferdigstilte høsten
1999 en handlingsplan med tiltak mot vold mot kvinner for å styrke
bekjempelsen av vold i hjemmene. Handlingsplanen inneholder 20 tiltak
for bekjempelse av vold mot kvinner og oppfølging av voldsofre.
Flere av tiltakene er allerede igangsatt og videreføres
innenfor de respektive departementers budsjettrammer. Departementet
arbeider nå med oppfølging og videreutvikling av
handlingsplanen.
Komiteen tar dette
til orientering.
Prøveprosjektet med rådgivningskontorer
for kriminalitetsofre er nå under evaluering av Politihøgskolen. Evalueringen
skal være ferdig innen 1. mai 2000.
Prøveprosjektet har vært et
samarbeidsprosjekt mellom Justisdepartementet og Sosial- og helsedepartementet.
Fem rådgivningskontorer, opprettet i samarbeid med lokalt
politi, har inngått i prosjektet. Erfaringene hittil har
vært gode, og prosjektet er utvidet med fire nye kontorer,
jf. Handlingsplan om vold mot kvinner.
På bakgrunn av evalueringen av prosjektet
vil det bli tatt nærmere stilling til videreføring
av kontorene, herunder om kontorene bør ha en uavhengig
stilling i forhold til politiet.
Komiteen tar dette
til orientering.
I Budsjett-innst. S. nr. 4 (1999-2000) ba justiskomiteen
om en nærmere redegjørelse i Revidert nasjonalbudsjett
for 2000 om fordelingen mellom sentrale avsetninger, faste utgifter
og frie driftsmidler på politi- og lensmannsetatens budsjett.
De sentrale avsetningene på politibudsjettet
utgjør i 2000 totalt om lag 930 mill. kroner, som kan fordeles på 3
ulike kategorier.
a) Sentrale
avsetninger som forvaltes av departementet: Denne kategorien utgjør
om lag 10 pst. av de sentrale avsetningene i 2000.
b) Øremerkinger og andre midler
som fordeles til etaten i løpet av året: Denne
kategorien utgjør om lag 39 pst. av de sentrale avsetningene
i 2000. En stor del av utgiftene blir fordelt til etaten ved årets
start, og resten tildeles i løpet av året.
c) Tekniske fellesutgifter for etaten:
Denne kategorien utgjør om lag 51 pst. av de sentrale avsetningene
i 2000, hvorav store deler går til å dekke arbeidsgiveravgift for
etaten.
Samlet utgjør de faste driftsutgiftene
for politidistriktene i 2000 om lag 2,8 mrd. kroner. De variable driftsmidlene
for politidistriktene utgjør i 2000 om lag 400 mill. kroner,
inkludert øremerkede midler og skjønnsmidler.
Komiteen tar dette
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og representanten Steinar Bastesen viser til at de frie
variable driftsmidlene er viktige for at politi- og lensmannsetaten kan
ha fleksibilitet i tjenesten. På denne måten kan
man sette inn ekstra ressurser på tider eller i situasjoner
hvor det er nødvendig. Disse medlemmer viser
til at det er et klart signal fra etaten om at det er behov for
større andel av frie driftsmidler. Disse medlemmer mener
utfordringen fremover blir å sikre økte frie driftsmidler
til politi- og lensmannsetaten.
Oslo politidistrikt har fra og med 2000 eget
budsjettkapittel. Departementet benytter en såkalt rammefordelingsmodell
ved beregning av budsjettet. Oslo politidistrikts budsjett inngår
derfor ikke i departementets oversikter over faste og variable midler
i etaten, og er således også holdt utenfor i sammenligningene
som er foretatt i beskrivelsen ovenfor. En ny rammefordelingsmodell
vurderes også innført for de øvrige politidistriktene.
Hensikten er i hovedsak å utvikle en budsjettfordelingsmodell
som stimulerer distriktene til bedre ressursutnyttelse. En slik
modernisering av budsjettforvaltningen i etaten vil også innebære
at skillet mellom faste og variable midler oppheves, og at det blir
mer fokus på totalbudsjettet for det enkelte distrikt.
Komiteen tar dette
til orientering.
På grunn av noe senere oppstart enn
opprinnelig antatt av arbeidet med å vurdere innkomne søknader om
erstatning, vil utgiftene på dette kapitlet i 2000 bli lavere
enn tidligere antatt, både når det gjelder driftsutgifter
og erstatningsutbetalinger. Midlene foreslås omdisponert
til kap. 440 post 21 til dekning av politiets økte utgifter
på asyl- og utlendingsområdet.
Justisdepartementet foreslår derfor å overføre
totalt 3 mill. kroner fra kap. 443 fordelt med henholdsvis 0,7 mill.
på post 1 og 2,3 mill. kroner på post 70, til
kap. 440 post 21.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til reduksjoner under kap. 443 postene
1 og 70. Komiteen viser når det gjelder
kap. 440 post 21 til merknader under avsnitt 7.6.2.
Driftsutgiftene til Statens innkrevingssentral (SI)
i forbindelse med innkrevingsarbeidet vil øke i 2000, og det
forventes merutgifter på 4,5 mill. kroner.
Ut fra regnskapstall hittil i år forventes
det en samlet merinntekt i 2000 på 20 mill. kroner under
kap. 3449, fordelt med 12,5 mill. kroner under post 84 Gebyr ved for
sent innsendt regnskap m.m. og 7,5 mill. kroner under post 85 Misligholdte
lån i Statens lånekasse.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås
det å øke bevilgningen under kap. 449 post 1 med
4,5 mill. kroner. Videre foreslås det å øke
bevilgningen under kap. 3449 post 84 med 12,5 mill. kroner og under
kap. 3449 post 85 med 7,5 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens
forslag under kap. 449 post 1.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet, og fremmer
følgende forslag:
Kap. 449 | Statens innkrevingssentral (jf.
kap. 3449): |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med
| kr 2 500 000 |
| | fra kr 122 523 000 til kr
125 023 000 | |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 3449 postene 84 og 85.
Justisdepartementet foreslår å opprette
en ny post 22 Søk etter omkomne på havet som gis
stikkordet "kan overføres". Posten skal dekke utgifter
i forbindelse med søk etter omkomne på havet,
i innsjøer og vassdrag. Posten skal også dekke
utgifter i forbindelse med nødvendig arbeid for å utarbeide
forskrifter/retningslinjer i denne sammenheng. Videre skal
posten kunne dekke utgifter til forskning for å bedre søksmetodene. Bedre
metoder for søk vil øke muligheten for å finne
de savnede raskest mulig, samtidig som det kan lette byrden for
de etterlatte og redusere utgiftene ved søk.
Det foreslås en bevilgning på 8
mill. kroner under kap. 455, ny post 22 mot en tilsvarende reduksjon
i bevilgningen under kap. 455 post 73, jf. omtale under kap. 455
post 73.
Ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 4
(1999-2000), jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000), bevilget Stortinget 8
mill. kroner til søk etter omkomne på havet under
kap. 455 Redningstjenesten ny post 73 Fond for søk etter
omkomne på havet.
I NOU 1999:16 Søk etter omkomne anbefaler
utvalget at søk etter omkomne finansieres som en budsjettstyrt
ordning over egen post på statsbudsjettet, og at bevilgningen
bør kunne overføres til neste budsjettermin.
Regjeringen er enig i utvalgets anbefalinger.
Bevilgningen til søk etter omkomne bør etter Regjeringens syn
ikke forvaltes som et tilskudd til et fond. Det foreslås
derfor å opprette en ny post 22 Søk etter omkomne på havet,
som gis stikkordet "kan overføres". Dette vil gi økt
fleksibilitet for bruk av bevilgningen. Samtidig foreslås
det at bevilgningen under kap. 455 post 73 på 8 mill. kroner
overføres til kap. 455 ny post 22.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om omdisponering av 8 mill. kroner fra
kap. 455 post 73 til kap. 455 ny post 22.
I St.prp. nr. 32 (1999-2000) Om tilleggsbevilgning på statsbudsjettet
for 1999 ble det bevilget 15 mill. kroner under et nytt kap. 461
Sleipner-kommisjonen post 1 Driftsutgifter, kan
overføres, for å dekke utgiftene til den
uavhengige granskningskommisjonen etter hurtigbåten MS
Sleipners forlis og til heving av vraket.
Etter togulykken på Rørosbanen ble
det i kgl. res. av 7. januar 2000 oppnevnt en annen uavhengig granskningskommisjon.
Utgiftene til ulykkeskommisjonen er anslått til 11 mill.
kroner, og omfatter bl.a. arbeidet med tekniske undersøkelser
og innhenting av sakkyndige uttalelser, vitneavhør, reise
og godtgjørelser til kommisjonsmedlemmer m.v. Det er knyttet
stor usikkerhet til kostnadsanslaget.
I forbindelse med togulykken på Lillestrøm
stasjon 5. april 2000 ble det besluttet at mandatet til undersøkelseskommisjonen
etter togulykken på Rørosbanen skal utvides til
også å gjelde ulykken på Lillestrøm. Det
er vanskelig å anslå hvilke kostnadsmessige konsekvenser
mandatutvidelsen vil få, men det er fore-løpig anslått å gi
et økt bevilgningsbehov på 4 mill. kroner.
Det samlede bevilgningsbehovet til den uavhengige undersøkelseskommisjonen
etter togulykkene på Rørosbanen og Lillestrøm
stasjon anslås på bakgrunn av ovennevnte å utgjøre
om lag 15 mill. kroner. Justisdepartementet foreslår derfor
at bevilgningen under kap. 461 post 1 økes med 15 mill.
kroner. Samtidig foreslås det at benevnelsen på kap.
461 Sleipner-kommisjonen endres til "Særskilte ulykkeskommisjoner«.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen
under kap. 461 Særskilte ulykkeskommisjoner med 15 mill.
kroner.
I Ot.prp. nr. 84 (1998-1999) Om lov om lotterier
m.v. og Statens Lotteritilsyn (lotteriloven) som ble fremmet for
Stortinget i juni 1999 ble det bl.a. foreslått å opprette
et eget Lotteritilsyn og en uavhengig Lotterinemnd. I St.prp. nr.
1 (1999-2000) ble det fremmet forslag om en bevilgning på 27,5
mill. kroner til etablering og drift av Statens Lotteritilsyn under
kap. 464 og tilsvarende inntekter under kap. 3464. Forslaget baserte
seg på at Statens Lotteritilsyn skulle opprettes våren
2000, og forutsatte Stortingets tilslutning til Ot.prp. nr. 84 (1998-1999).
Ved stortingsbehandlingen av lovforslaget i
desember 1999 ble Ot.prp. nr. 84 (1998-1999) sendt tilbake til departementet.
Stortinget sluttet seg samtidig til at det skulle opprettes et lotteritilsyn
og en lotterinemnd. Justisdepartementet tar sikte på å legge
frem et bearbeidet lovforslag for Stortinget inneværende
vårsesjon.
Det er lagt til grunn at Statens Lotteritilsyn skal
være selvfinansierende ved hjelp av inntekter fra refusjoner og
gebyrer på de tjenester som leveres. Det er nødvendig
med lovendringer for å sikre gebyrfinansiering av tilsynsordningen.
Regjeringen vil tilstrebe samsvar mellom utgifter og inntekter i
2000, men det er knyttet noe usikkerhet til om dette lar seg gjøre.
Det kan eventuelt bli aktuelt å måtte se forholdet
mellom inntekter og utgifter over en 2-års periode i etableringsfasen.
Det er foreløpig ventet et mindreforbruk på 7,5
mill. kroner både på utgifts- og inntektssiden
inneværende år.
På bakgrunn av forholdene som er omtalt
ovenfor foreslås det å redusere bevilgningen under
kap. 464 post 1 med 10 mill. kroner.
På bakgrunn av forholdene som er omtalt
ovenfor foreslås det å øke bevilgningen
under kap. 464 post 45 med 2,5 mill. kroner.
På bakgrunn av forholdene som er omtalt
ovenfor foreslås det å redusere bevilgningen under
kap. 3464 post 1 med 7,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 464 postene 01 og 45 og kap.
3464 post 1.
Regjeringsadvokaten har det siste året
hatt en økning i saksmengden, samtidig som sakene er blitt
mer komplekse. For at regjeringsadvokaten skal kunne opprettholde
dagens tjenestetilbud er det behov for å opprette to nye
advokatstillinger og to nye kontorstillinger. Det foreslås
på denne bakgrunn at bevilgningen under kap. 465 post 1 økes
med 1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
I St.prp. nr. 1 (1999-2000) Svalbardbudsjettet ble
det slått fast at utgiftene til de samfunnspålagte
teletjenestene på Svalbard fra og med 2000 skal dekkes
over Svalbardbudsjettet. Disse utgiftene ble fram til 1999 dekket
over Samferdselsdepartementets kap. 1380 post 71. For 1999 og 2000
ble dekningen av disse utgiftene stilt i bero i påvente
av St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard og den generelle drøftingen
av bl.a. post- og teletjenester på Svalbard. De årlige
utgiftene utgjør 3,5 mill. kroner.
For å dekke utgiftene til de samfunnspålagte
teletjenestene på Svalbard for 1999 og 2000 foreslås
det derfor å øke bevilgningen under kap. 480 post
50 med 5,8 mill. kroner mot en innsparing på 2,3 mill.
kroner under kap. 490 Klagenemnd for utlendingssaker post 1 Driftsutgifter,
jf. også omtale under kap. 490. Videre dekkes 3,5 mill.
kroner inn ved en tilsvarende innsparing på Samferdselsdepartementets
budsjett. De resterende 1,2 mill. kroner dekkes ved interne omdisponeringer
på Svalbardbudsjettet, jf. omtale under kap. 6, kap. 7
og kap. 17 på Svalbardbudsjettet.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen
under kap. 480 post 50 med 5,8 mill. kroner. Komiteen viser
når det gjelder kap. 480 post 1 til merknader under avsnitt
7.14.
I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr.
1 (1999-2000), jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (1999-2000), ble det
i 2000 bevilget 29,9 mill. kroner til etablering og drift av en
klagenemnd for utlendingssaker. Nye beregninger viser at etableringskostnadene
totalt for utlendingsnemnda vil beløpe seg til 24 mill.
kroner.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås
det å redusere bevilgningen under kap. 490 post 1 med til
sammen 5,9 mill. kroner. Av dette beløpet foreslås
3,6 mill. kroner overført til kap. 400 Justisdepartementet post
1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 400 post 1. De øvrige
2,3 mill. kroner foreslås benyttet til delvis inndekning
av utgiftene knyttet til Telenors samfunnspålagte teletjenester
på Svalbard, jf. omtalen under kap. 480 Svalbardbudsjettet post
50.
Standpunkttabell, avsnitt
7.14, kap. 490 post 1
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag mill. kroner | AP | KrF,
Sp, V | FrP | H | SV | SB |
490 | 01 | | | | | | | | |
| 1 | Til kap. 400.01 | -3,6 | -3,6 | -3,6 | -3,6 | -3,6 | -3,6 | -3,6 |
| 2 | Til kap. 480.50 | -2,3 | -2,3 | -2,3 | -2,3 | -2,3 | -2,3 | -2,3 |
| 3 | Ytterligere
kutt | | | | | -1,0 | | |
| | Sum | -5,9 | -5,9 | -5,9 | -5,9 | -6,9 | -5,9 | -5,9 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens
forslag om å redusere kap. 490 post 1 med i alt 5,9 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet, og fremmer
følgende forslag:
Kap. 490 | | Klagenemnd for utlendingssaker
(jf. kap. 3490): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med
| kr 6 900 000 |
| | fra kr 29 900 000 til kr
23 000 000 | |
Komiteen viser når
det gjelder kap. 400 post 1 til merknader under avsnitt 7.2 og når
det gjelder kap. 480 post 50 til merknader under avsnitt 7.13.
Som delvis inndekking av investeringsutgifter
i forbindelse med innkjøp av ny beltevogn foreslås det å øke
bevilgningen under kap. 5 post 1 med 0,5 mill. kroner mot en tilsvarende
reduksjon under kap. 6 post 1.
For å dekke inn økte utgifter
til telekommunikasjon foreslås det å redusere
bevilgningen under kap. 6 post 1 med ytterligere kr 235 000 mot
en tilsvarende økning i bevilgningen under kap. 7 Tilfeldige
utgifter post 1, jf. omtale under kap. 7 post 1.
Samlet foreslås det å øke
bevilgningen under kap. 5 post 1 med 0,5 mill. kroner og å redusere
bevilgningen under kap. 6 post 1 med 0,735 mill. kroner.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag under kap. 5 og 6, jf. VIII pkt. 1
og 2 under kapitel 22 Komiteens tilråding.
I St.prp. nr. 1 (1999-2000) Svalbardbudsjettet ble det
slått fast at utgiftene til de samfunnspålagte
teletjenestene på Svalbard fra og med 2000 skal dekkes over
Svalbardbudsjettet. Disse utgiftene ble fram til 1999 dekket over
Samferdselsdepartementets kap. 1380 post 71. For 1999 og 2000 ble
dekningen av disse utgiftene stilt i bero i påvente av
St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard og den generelle drøftingen av
bl.a. post- og teletjenester på Svalbard. De årlige utgiftene
utgjør 3,5 mill. kroner. For å dekke disse utgiftene
for 1999 og 2000 er tilskuddet til Svalbardbudsjettet foreslått økt
med 5,8 mill. kroner, jf. omtale under kap. 480. Det resterende
beløpet på 1,2 mill. kroner foreslås
dekket inn ved å redusere bevilgningen under kap. 6 Sysselmannens
transporttjeneste post 1 med kr 235 000, under kap. 17 Refusjon
til Norsk Polarinstitutt post 50 med kr 300 000, og ved en omprioritering
innenfor den vedtatte bevilgningen på kap. 7 Tilfeldige
utgifter post 1 på kr 665 000.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås
det å øke bevilgningen på Svalbardbudsjettet under
kap. 7 Tilfeldige utgifter post 1 Driftsutgifter med til sammen
6,335 mill. kroner.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag om å øke kap. 7 med
6,335 mill. kroner, jf. forslag VIII pkt. 3 under kapittel 22 Komiteens
tilråding.
Som delvis inndekning for utgiftene til Telenors samfunnspålagte
teletjenester på Svalbard foreslås det å redusere
bevilgningen under kap. 17 post 50 med kr 300 000 mot en tilsvarende økning
i bevilgningen under kap. 7 Tilfeldige utgifter post 1, jf. omtale
under kap. 7 post 1.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen
under kap. 17 post 50 med kr 300 000, jf. forslag VIII pkt. 4 under
kapittel 22 Komiteens tilråding.
For å dekke inn økte utgifter
i forbindelse med avgiftsøkninger knyttet til elektrisitet,
fjernvarme, renovasjon og vann/avløp, samt økte
driftsutgifter generelt, foreslår Justisdepartementet å øke
bevilgningen under kap. 20 post 1 med 0,5 mill. kroner mot en tilsvarende
reduksjon under kap. 20 post 45.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag under kap. 20 postene 01 og 45, jf.
forslag til vedtak VIII pkt. 5 under kapittel 22 Komiteens tilråding.
I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr.
10 (1999-2000) Om endringar på statsbudsjettet og Svalbardbudsjettet for
1999 under diverse kapittel administrerte av Justis- og politidepartementet,
jf. Innst. S. nr. 80 (1999-2000), ble det i 1999 opprettet en post
1 Leieinntekter og en post 2 Refusjoner under kap. 3006. Post 2
ble bevilget med kr 0. Samtidig ble det gitt fullmakt til å overskride
kap. 6 post 1 med henvisning til eventuelle merinntekter under kap.
3006 post 2. Ovennevnte endringer ønskes videreført
i 2000.
På denne bakgrunn foreslår
Justisdepartementet å endre benevnelse under kap. 3006
post 1 fra Inntekter fartøy til Leieinntekter og post 2
Inntekter helikopter til Refusjoner. Samtidig foreslås
det å øke bevilgningen under kap. 3006 post 1
med 1,2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon i bevilgningen
under kap. 3006 post 2. I tillegg foreslås det at vedtatt
bevilgning under kap. 6 post 1 kan overskrides tilsvarende det inntektsførte
beløpet under kap. 3006 post 2.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 3006 postene
1 og 2, jf. forslag til vedtak VIII pkt. 6 under kapittel 22 Komiteens
tilråding. Komiteen slutter seg også til
det foreslåtte fullmaktsforslag til kap. 6, jf. forslag
VIII pkt. 7 under kapittel 22 Komiteens tilråding.
For å sikre en bedre samordning av
kontroll- og integreringspolitikken er det besluttet å overføre
Justisdepartementets ansvar for utlendingsloven og statsborgerskapsloven
til Kommunal- og regionaldepartementet. Etter Regjeringens vurdering vil
dette bidra til en mer helhetlig og effektiv styring av utlendingsforvaltningen.
Arbeidet med omorganiseringen av utlendingsfeltet ble startet under
den forrige regjeringen, og er videreført etter regjeringsskiftet. Arbeidet
med omorganiseringen er arbeidskrevende. For at dette arbeidet ikke
skal gå på bekostning av andre høyt prioriterte
oppgaver, er det nødvendig å styrke departementets
driftsbudsjett inneværende år.
På grunn av den betydelige økningen
i tilstrømningen av asylsøkere til Norge de siste årene
har det vært store problemer med å finne tilstrekkelig
antall plasser i kommunene for å bosette personer som har
fått innvilget oppholdstillatelse, jf. kap. 521 post 60
Integreringstilskudd. Det er derfor behov i Kommunal- og regionaldepartementet for å øke
innsatsen for å sikre raskere bosetting.
På bakgrunn av dette foreslås
det en styrking av kap. 500 post 1 Driftsutgifter med til sammen
3,9 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen slutter
seg til Regjeringens forslag under kap. 500 post 1.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 500 | | Kommunal- og regionaldepartementet (jf.
kap. 3500): | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med
fra kr 135 322 000 til kr 139 222 000 | kr 3 900 000 |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til
at dette var kjent allerede før budsjettet for 2000 ble
vedtatt, og at det burde vært hensyntatt, eventuelt som
en overslagsbevilgning. På denne bakgrunn vil disse
medlemmer gå imot forslaget om å styrke
kap. 500 post 1 Driftsutgifter med 3,9 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet, og
går imot forslaget til økning.
I saldert budsjett for 2000 er det bevilget
216,26 mill. kroner til drift av Utlendingsdirektoratet.
I forhold til saldert budsjett for 2000 legges
det nå til grunn en økning i antall asylsøknader
i inneværende år. Økningen skyldes bl.a.
en oppjustering av prognosen for antall asylsøkere fra
8 000 til 8 500, jf. kap. 520 post 21 Spesielle driftsutgifter,
statlige mottak, samt en større andel hovedpersoner enn
tidligere. Videre er det grunn til å forvente en rekke
nye saker som følge av at en del av flyktningene fra Kosovo med
kollektiv oppholdstillatelse vil velge å søke
om asyl. I tillegg har Utlendingsdirektoratet mottatt en rekke saker
som følge av at politiet i siste halvdel av 1999 igangsatte
et prosjekt for å nedarbeide store avhørsrestanser,
jf. St.prp. nr. 10 (1999-2000) for Justisdepartementet. Videre har
den betydelige økningen i tilstrømningen av asylsøkere
til Norge de siste årene medført store problemer
med å finne tilstrekkelig antall plasser i kommunene for å bosette
personer som har fått innvilget oppholdstillatelse, jf.
omtale under kap. 521 post 60 Integreringstilskudd.
I Budsjett-innst. S. nr. 5 (1999-2000) viste
komiteens flertall til at flere kommuner bør få delta
i forsøksprosjekter for å prøve ut alternativer
til dagens kvalifisering av nyankomne flyktninger og innvandrere.
Regjeringen foreslår derfor å igangsette ytterligere
10 forsøksprosjekter, jf. kap. 521 post 71 Kunnskapsutvikling.
Dette medfører merutgifter for Utlendingsdirektoratet på omlag
1 mill. kroner for inneværende år.
Det er anslått et merbehov knyttet
til bl.a. økt saksbehandligskapasitet, kjøp av
tolke- og oversettertjenester, styrking av logistikkfunksjonen,
administrativ styrking, leie av lokaler, bosettingsettingsfremmende
tiltak og igangsetting av nye forsøksprosjekter på totalt
36,3 mill. kroner i 2000. Regjeringen fremmer derfor forslag om
en tilleggsbevilgning på kap. 520 post 1 Drift på totalt
36,3 mill. kroner i 2000.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under
kap. 520 post 1 med i alt 36,3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
viser til at dette var kjent for Regjeringen allerede ved budsjettforhandlingen
i fjor høst, og at Regjeringen burde ha foreslått
dette allerede da, eventuelt gjennom en overslagsbevilgning. På denne
bakgrunn vil disse medlemmer gå imot Regjeringens forslag
om en tilleggsbevilgning på kap. 520 Post 1 Drift på 36,3
mill. kroner.
Bevilgningen på posten skal dekke utgifter
knyttet til drift av statlige mottak for asylsøkere og
flyktninger, pengeytelser til asylsøkere og flyktninger
mens de oppholder seg i mottak, flyttinger mellom mottak og i forbindelse
med bosetting i kommuner, samt direktebosetting av asylsøkere
av helsemessige og/eller sosiale grunner.
Bevilgningsbehovet på posten vil avhenge
av gjennomsnittlig belegg og gjennomsnittlig kapasitet i mottakene.
I tillegg til antall asylankomster ligger faktorer som kapasitetsutnyttelse,
saksbehandlingstid, innvilgelsesprosent, bosettingstakt og tid før
effektuering av avslag på asylsøknader til grunn
for beregning av gjennomsnittlig belegg.
Basert på en antagelse om at det ville
være et gjennomsnittlig belegg i mottakene på 7
500 personer og at det ville være behov for totalt 9 300
plasser, hvorav 500 beredskapsplasser og 400 transittplasser, ble
det opprinnelig bevilget 761 mill. kroner på kap. 521 post
21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak i 2000.
Bevilgningen var bl.a. basert på en
prognose om at det ville ankomme 9 000 asylsøkere i 1999
og 8 000 asylsøkere i 2000. Videre ble det forutsatt at
det i 1999 og 2000 ville bli bosatt henholdsvis 8 500 og 8 100 flyktninger i
kommunene, hvorav henholdsvis 5 700 og 5 300 personer ville bli
bosatt fra mottak.
I løpet av fjoråret ankom
imidlertid hele 10 160 asylsøkere, i tillegg til de omlag
6 100 flyktningene som ble evakuert fra Kosovo. Videre ble det bosatt
totalt 6 738 flyktninger i kommunene, hvorav i overkant av 3 700
personer fra statlige mottak. Til tross for at dette var vesentlig
flere enn i de foregående år, lykkes det ikke å få bosatt
alle som hadde fått innvilget oppholdstillatelse. Utviklingen
i siste halvår av 1999 medførte at antall personer
i statlige mottak ved årsskiftet var langt høyere
enn det som ble lagt til grunn i budsjett for 2000.
De første månedene i år
har tallene ligget noe lavere enn i 1999 og pr. 30. april 2000 hadde
det ankommet 2 046 asylsøkere. De foregående år
har ankomsttallet ligget noe høyere i siste halvdel av året,
og det legges derfor til grunn en ankomstprognose på 8
500 i 2000.
Videre legges det til grunn at det i inneværende år
vil være behov for å bosette ca. 8 500 flyktninger,
i tillegg til omlag 1 300 familiegjenforente. Så langt
har imidlertid kommunene kun gjort vedtak om å bosette
ca. 5 000 flyktninger. På bakgrunn av dette er prognosene for
bosetting av flyktninger i 2000 nedjustert til totalt 6 800, hvorav
om lag 4 000 personer forventes å bli bosatt fra statlige
mottak.
De første månedene i 2000
har Utlendingsdirektoratet mottatt signaler om at flere av de evakuerte
flyktningene fra Kosovo vil velge å søke om asyl
når den kollektive oppholdstillatelsen utløper
sommeren 2000. Det er derfor grunn til å tro at tilbakevendingen
av disse flyktningene vil ta noe lenger tid enn tidligere antatt.
Prognosene for tilbakevending i 2000 er derfor nedjustert fra 4
050 til totalt 3 400 flyktninger, hvorav 3 000 forventes å vende
tilbake fra statlige mottak.
På bakgrunn av det ovenstående
legges det nå til grunn et gjennomsnittlig belegg i statlige
mottak på 12 500 personer i 2000. Gitt målet om
90 pst. kapasitetsutnyttelse innebærer dette et kapasitetsbehov
på ca. 15 000 plasser. Det er da lagt til grunn en viss
overkapasitet av transittplasser samt 500 betalte beredskapsplasser.
Bevilgningen på kap. 520 post 21 Spesielle
driftsutgifter, statlige mottak foreslås økt med
489 mill. kroner. Samlet bevilgning vil da være 1 250 mill.
kroner i 2000.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens
forslag om å øke bevilgningen under kap. 520 post
21 med 489 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Steinar Bastesen ser med stor uro på den økende
innvandringen til Norge, og de økte utgiftene som landet
påføres på grunn av dette. Disse
medlemmer mener at Regjeringen nå må få fortgang
i effektiviseringen av behandlingen av asylsøknader, slik
at der som får avslag raskere kan sendes til sitt hjemland,
og slik at utgiftene ved flyktningmottak kan bli vesentlig redusert.
Disse medlemmer forutsetter at
Regjeringen håndhever reglene for innvilgelse av asyl strengt,
slik at rask tilbakesendelse av de som ikke får innvilget
asyl kan bidra til å sende et signal om at Norge ikke er
et land som er åpent for innvandring. Det må i
større grad vurderes om asylsøkere skal avvises
ved grensen. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen
allerede i inneværende år iverksetter tiltak som
ivaretar dette. For øvrig var denne problemstillingen kjent
allerede i fjor høst, og burde vært hensyntatt
i årets budsjett. På denne bakgrunn vil disse
medlemmer ikke støtte Regjeringens forslag om å øke
bevilgningen på kap. 520 post 21 Spesielle driftsutgifter,
statlig mottak med 489 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til sin merknad under kap. 4.5, der Regjeringen velger å fortsette
praksisen med å ta penger fra bistandsbudsjettet for å bruke
disse på flyktninger i Norge. Dette medlem mener
at alle utgifter til opphold for asylsøkere og flyktninger
i Norge bør føres opp under Kommunal- og regionaldepartementets
budsjett. Dette medlem vil derfor bevilge 431,1 mill.
kroner i tillegg til Regjeringens forslag under kap. 520 post 21.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 520 | | Utlendingsdirektoratet
(jf. kap. 3520): | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
statlige mottak, forhøyes med ... fra 761 000 000 til kr 1 681 100 000 | kr 920 100 000 |
I budsjettet for 2000 er det bevilget kr 1 591,7
mill. kroner på kap. 521 post 60 Integreringstilskudd.
Bevilgningen var bl.a. basert på at
det ville bli bosatt 8 500 flyktninger i kommunene i 1999, og 8 100 flyktninger
i inneværende år. I 1999 ble det imidlertid kun
bosatt 6 738 flyktninger i kommunene og for 2000 er prognosen for
bosetting nedjustert til totalt 6 800, inklusive familiegjenforente og
overføringsflyktninger, jf. kap. 520
post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak.
På grunn av den betydelige økningen
i tilstrømningen av asylsøkere til Norge de siste årene
har det vært store problemer med å finne tilstrekkelig
antall plasser i kommunene for å bosette personer som har
fått innvilget oppholdstillatelse. Selv om det i 1999 ble
bosatt vesentlig flere flyktninger i kommunene enn tidligere år
lykkes det derfor ikke å få bosatt alle som hadde
fått innvilget oppholdstillatelse. I 2000 vil det trolig
være behov for å bosette omlag 8 500 flyktninger
i tillegg til familiegjenforente. Hittil har imidlertid kommunene kun
gjort vedtak om å bosette ca. 5 000. Dette vil bidra til
at mange flyktninger med oppholdstillatelse får lenger
ventetid i mottak enn nødvendig. Dette forsinker integreringsarbeidet
og medfører utgifter for staten.
Tidlig i 2000 ble det derfor nedsatt en tverrdepartemental
arbeidsgruppe som skulle vurdere tiltak for å sikre raskere
bosetting med sikte på en vellykket integrering i bosettingskommunen.
Arbeidsgruppen har bl.a. vurdert ulemper og
fordeler med dagens bosettingsordning der kommunene står fritt
til å velge om de vil bosette flyktninger og har sammenlignet
med modeller for fordeling og bosetting av flyktninger i andre land.
Videre har arbeidsgruppen bl.a. vurdert behovet for en styrking
av kommunenes rammebetingelser. På bakgrunn av dette anbefaler arbeidsgruppen
bl.a. å innføre en ny modell for bosetting av
flyktninger i kommunene i større grad tar et kollektivt
og solidarisk ansvar for fordelingen av flyktningene som skal bosettes.
På bakgrunn av signaler fra kommunesektoren anbefaler
arbeidsgruppen også en styrking av tilskudd til norskundervisning
av flyktninger. Arbeidsgruppen mener dette vil føre til
raskere bosetting av flyktninger, raskere gjennomføring
av norskopplæring og kvalifisering for arbeidslivet. På bakgrunn
av dette fremmer Regjeringen forslag om at tilskuddet til norskundervisning
for voksne innvandrere økes fra 346 kroner til 380 kroner
pr. undervisningstime og fra 16 kroner til 18 kroner pr. deltakertime.
Bevilgningen på kap. 254 post 60 Tilskudd til opplæring
for innvandrere foreslås dermed økt med 16,8 mill.
kroner for 2000. I den forbindelse vises til kap. 254 post 60 Tilskudd
til opplæring for innvandrere under Kirke-, utdannings-
og forsk-ningsdepartementet.
Kommunal- og regionaldepartementet og Utlendingsdirektoratet vil
ta initiativet til en dialog med kommunesektoren om et tettere og
mer forpliktende samarbeid om bosetting av flyktninger.
I Innst. S. nr. 87 (1999-2000) ble det avsatt
170 mill. kroner som skulle overføres til 2000, for å dekke
utbetaling av integreringstilskudd, dersom bosetting av flyktningene fra
Kosovo skulle bli aktuelt. Siden det fortsatt er stor usikkerhet
med hensyn til hvor mange av flyktningene fra Kosovo som vil søke
om asyl, og som vil få innvilget oppholdstillatelse på individuelt grunnlag,
foreslås det at disse midlene fortsatt holdes av til utbetaling
av integreringstilskudd dersom bosetting skulle bli aktuelt.
På bakgrunn av ovenstående
foreslår Regjeringen at bevilgningen på kap. 521
post 60 Integreringstilskuddet reduseres med 290 mill. kroner i
inneværende år.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under
kap. 521 pkt 60 med 290 mill. kroner. Komiteen viser
når det gjelder kap. 254 post 60 til merknader under avsnitt
5.13.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at det ikke er noen lovhjemmel til å vedta bosetting
av flere flyktninger enn det antall kommunene selv gjør
vedtak om å bosette. Disse medlemmer mener
at det heller ikke er flertall i Stortinget for en lov som pålegger
kommunene bosetting av flyktninger.
Disse medlemmer er ikke enig
i at Regjeringen ikke har foreslått tiltak for raskere
bosetting. Disse medlemmer viser til at kommunene
lenge har vist til at tilskuddet til norskundervisning av voksne
har vært lavere enn utgiftene, og dermed en utgift for
kommunene. Disse medlemmer viser til at Regjeringen
i Revidert nasjonalbudsjett blant annet har foreslått å styrke
bevilgningen til norskundervisning for voksne med 16,8 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
det er opprettet en god og konstruktiv dialog med kommunesektoren når det
gjelder bosetting av flyktninger, blant annet gjennomfører
Regjeringen i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund i disse dager
6 regionale bosettingskonferanser for å få til
både raskere bosetting og flere kommuneplasser. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen vil videreføre
denne dialogen etter konferansen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til at Arbeiderpartiet i
opposisjon ved flere anledninger kritiserte at bosetting av flyktninger i
kommunene ikke gikk tilstrekkelig raskt. Disse medlemmer merker seg
at Arbeiderpartiregjeringen i St.prp. nr. 61 (1999-2000) peker på flere
problemer med å få bosatt alle som har fått
innvilget oppholdstillatelse og at det ikke fremmes forslag om å bosette
flere enn de 5 000 flyktningene som kommunene til nå har
fattet vedtak om. Disse medlemmer mener derimot at
det er klokt å forsøke å øke
tempoet i bosetningen gjennom en dialog med kommunene. Det er også en
del av de konkrete forslagene som er blitt framlagt av en arbeidsgruppe nedsatt
av regjeringen Bondevik, som er godt egnet til å sørge
for å øke tempoet i bosetning av flyktninger.
Det foregår i dag forsøksprosjekter
i 16 kommuner for å prøve ut alternativer til
dagens kvalifisering av nyankomne flyktninger og innvandrere. I
den forbindelse vises det til Budsjett-innst. S. nr. 5 (1999-2000) der
komiteens flertall mener flere kommuner bør få delta
i slike forsøksprosjekter.
Regjeringen forslår at bevilgningen
på kap. 521 post 71 økes med 3 mill. kroner til
igangsetting av 10 nye forsøksprosjekter i 2000.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
gå imot Regjeringens forslag om å øke bevilgningen
på kap. 521 post 71 med 3 mill. kroner.
I samsvar med statistikkdirektivet til OECD/DAC (Development
Assistanse Committee) kan visse innenlandske utgifter på flyktningfeltet
godkjennes som offisiell utviklingshjelp. De innrapporterte utgiftene knyttet
til statlige mottak blir av budsjettekninske grunner inntektsført
på kap. 3520 post 4 Diverse inntekter.
På bakgrunn av oppjusteringen av bevilgningsbehovet
på kap. 520 post 21 til 1 250 mill. kroner, jf. omtale ovenfor,
foreslår Regjeringen å innrapportere totalt 890
mill. kroner i 2000. Dette er 357 mill. kroner mer enn det som er
lagt til grunn i saldert budsjett. Det er da lagt til grunn at om
lag 95 pst. av beboerne i mottak er fra såkalte ODA-godkjente
land, samt at om lag 75 pst. av asylsøkerne vil få en
oppholdstid i mottak på under ett år.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen
under kap. 3520 post 4 med kr 357 600 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 8.3.
Kommunal- og regionaldepartementet startet et
forsøk med nedskriving av studielån for låntakere
i Indre Namdal fra 1. januar 1999. Indre Namdal er forsøksregion
i utkantkommunesatsingen. Forsøket ble iverksatt fra 1. januar
1999 og vil vare frem til utgangen av 2001. Ordningen gjelder låntakere
med studielån som bor og arbeider i en av de seks kommunene i
regionen. Statens Lånekasse for utdanning administrerer
ordningen etter retningslinjer gitt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
Tiltaket dekkes over kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning post
73 Avskrivninger. Tiltaket fikk tilført 3 mill. kroner
i 2000. I tillegg skal 3 mill. kroner overføres til denne
posten fra Kommunal- og regionaldepartementets kap. 550 Lokal næringsutvikling post 60
Tilskudd til utkantkommuner.
På denne bakgrunn foreslås
kap. 550 post 60 nedjustert med 3 mill. kroner. Kap. 2410 post 73
Avskrivinger foreslås økt med 2,55 mill. kroner.
Kap. 2410 post 1 Driftsutgifter foreslås økt med
kr 450 000 til å dekke Lånekassens utgifter til
administrasjon av ordningen.
Komiteen viser når
det gjelder forslaget om å redusere bevilgningen under
kap. 550 post 60 med 3 mill. kroner til sine respektive merknader
under avsnitt 8.10. Komiteen viser når det
gjelder kap. 2410 postene 01 og 73 til merknader under avsnitt 5.28.2.
EFTA-domstolen stadfestet 20. mai 1999 ESAs
vedtak om at differensiert arbeidsgiveravgift må regnes som
statsstøtte i henhold til EØS-avtalens art. 61.
Som en følge av dette er bl.a. de geografiske soneinndelingene
for den differensierte arbeidsgiveravgiften endret da man nå må legge
EØS-avtalens regelverk om kompensasjon for transportmessige
avstandsulemper til grunn for inndelingen.
Dette førte til at 53 kommuner fikk
endret avgiftssats fra 1. januar 2000. 39 kommuner fikk lavere avgiftssats og
14 kommuner fikk høyere avgiftssats.
Finanskomiteens flertall har i en merknad bedt
om at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2000 kommer med forslag
om ulike kompensasjonstiltak som kan bedre infrastruktur, styrke
kompetanse i det lokale næringslivet og fremme regional
utvikling som ledd i en omstilling til høyere avgift. I
tillegg er det bedt om at kommuneøkonomien følges
opp (jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000)).
Beregninger viser at merkostnadene for næringslivet i
de 14 kommunene er 134 mill. kroner og at merkostnadene for de 14
kommunene er 54,2 mill. kroner i 2000.
Kommunene har i fellesskap og i nært
samarbeid med lokalt næringsliv utarbeidet en oversikt
over aktuelle tiltak. Gjennomgangen viser at den enkelte kommune
prioriterer svært ulike tiltak, som infrastrukturtiltak
og kompetansehevende tiltak.
Kommunal- og regionaldepartementet vil følge
situasjonen i de berørte kommunene.
Kommunene som arbeidsgiver har allerede blitt kompensert
med 18,2 mill. kroner gjennom det ordinære skjønnstilskuddet
for 2000. Spørsmål om ytterligere kompensasjon
til kommunene tas opp i Kommuneøkonomiproposisjonen som
legges fram 19. mai 2000.
Regjeringen mener at det er rimelig at næringslivet
i de 14 kommunene blir delvis kompensert. Regjeringen vil påpeke
at 39 kommuner fikk til sammen om lag 330 mill. kroner lavere arbeidsgiveravgift som
følge av omleggingen. Regjeringen foreslår at
næringslivet i de 14 kommunene blir kompensert med til
sammen 50 mill. kroner som følge av økningen i
arbeidsgiveravgift.
Kompensasjonen vil gå til næringslivet
i de 14 kommunene Notodden i Telemark, Bokn og Forsand i Rogaland,
Fusa, Samnanger, Austevoll, Vaksdal, Osterøy, Meland, Radøy,
Lindås og Austrheim i Hordaland og Volda og Ørsta i
Møre og Romsdal.
Kompensasjonen blir foreslått gitt
over kap. 550 Lokal næringsutvikling, på en ny
post 63 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Midlene
forutsettes å gå til næringsutvikling og
skal holde seg innenfor gjeldende internasjonalt og nasjonalt regelverk.
Etter Kommunal- og regionaldepartementets syn
er det viktig at fordelingen av midlene på formål
er brukerforankret. Bevilgningen vil også dekke medgåtte utgifter
i kommunene til en utredning om konsekvenser, aktuelle tiltak m.v.,
til å gjennomføre en overvåking av situasjonen
i kommunene og eventuell evaluering av innsatsen. Midlene vil bli
fordelt kommunene imellom i tråd med beregnede merutgifter
for næringslivet i kommunene. Etter departementets syn
bør kommunene, i tråd med målet om økt
regionalisering og etter samråd med berørte fylkeskommuner,
ha det avgjørende ordet i bruken av midlene. Videre legges det
til grunn at fylkeskommunene i regionale utvik-lingsprogram vil
forholde seg til situasjonen i kommunene.
Det legges ikke opp til noe eget separat mål-
og resultatstyringssystem for bruken av midlene. Bruken av midlene
vil bli rapportert i tråd med rapporteringsrutinene på de
formålene de nyttes innenfor.
Regjeringen vil understreke at den kompensasjonen som
her gis, ikke vil være presendensskapende for eventuelle
senere kompensasjon til kommuner som kommer dårligere ut.
Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag
om å bevilge 50 mill. kroner under kap. 550 ny post 63.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil påpeke nødvendigheten av at næringslivet
i de 14 kommunene som fikk økt arbeidsgiveravgift fra 1.
januar 2000 blir gitt kompensasjon.
Flertallet viser til Budsjett-innst.
S. nr. 1 (1999-2000) der et flertall; Arbeiderpartiet og sentrumspartiene,
bl.a. uttalte:
«Fleirtalet viser til at slike kompensatoriske tiltak vart
gitt til dei bransjane som måtte opp i høgaste avgiftssone
etter EFTA-dommen i vår, og meiner tilsvarande kompensatoriske
tiltak kan setjast inn fram til evaluering av ordninga vert gjort
i 2003".
Flertallet er kjent med at næringslivets
merkostnader, som følge av økt arbeidsgiveravgift i
nevnte 14 kommuner, utgjør 134 mill. kroner årlig.
I tillegg kommer konkurranseulemper som dårlige veier,
fergeutgifter, bompenger etc.
Flertalletgår
inn for at det blir gitt kompensasjon i form av tiltak for bedre
infrastruktur, kompetanseutvikling og regionalutvikling frem til
evaluering av soneinndelingen i 2003, slik at næringslivet
kan tilpasse seg et endret avgiftsnivå.
Flertalletber
Regjeringen om at det på denne bakgrunn blir gitt full
kompensasjon for næringslivets merutgifter, med virkning
for budsjettåret 2001.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
peke på alvoret i at hele ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift som
statsstøtte ble kjent ulovlig i EFTA-domstolen 20. mai
1999. Ordningen kan imidlertid videreføres etter EFTAs
retningslinjer for transportstøtte frem til 2003.
Dette medlem ber Regjeringen
om snarest å klargjøre den mer langsiktige virkningen
dette vil få for den differensierte arbeidsgiveravgiften og
norsk distriktspolitikk, og å legge frem forslag til strategi
for å kunne opprettholde ordningen og støttenivået
utover 2003. Dette medlem vil peke på at
kompensasjon gjennom skjønnsrammen ikke treffer bedriftene,
og derfor ikke er målrettet slik arbeidsgiveravgiften er.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
a.
«Stortinget ber Regjeringen snarest å klargjøre
de langsiktige virkningene EFTA-dommen vil få for den differensierte
arbeidsgiveravgiften og norsk distriktspolitikk.»
b.
«Stortinget ber Regjeringen legge
frem forslag til strategi for å kunne opprettholde den
geografiske differensieringen av arbeidsgiveravgiften og dagens
støttenivå etter år 2003.»
Posten foreslås bevilget med 260 mill.
kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 946 IT-senter
Fornebu post 90 Aksjekapital jf. omtale under kap. 946 IT-senter
Fornebu.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens
forslag under kap. 552 ny post 91 og kap. 946 post 90.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres merknader i Innst. S. nr. 99 (1998-1999) og Innst.
S. nr. 8 (1999-2000) der det fremgår at Høyre
går imot statlig deltakelse i et felles eierselskap for
det fremtidige IT-senteret på Fornebu. Disse medlemmer mener
statens arealer på Fornebu bør avhendes til høystbydende
med en generell IT-føring på bruken av eiendommene. Disse
medlemmer mener samtidig statens engasjement bør
begrenses til utleie av terminalbygningen til undervisningsformål og
inkubatorvirksomhet, samt å legge til rette for at statlige
utdanningsinstitusjoner etter eget ønske kan etablere og samarbeide
med næringslivet på Fornebu. Disse medlemmer går
på denne bakgrunn mot forslaget om å bevilge 260
mill. kroner i statlig aksjekapital til et IT- og kunnskapssenter
på Fornebu.
Disse medlemmer går
imot Regjeringens forslag under kap. 552 post 91 og kap. 946 post
90.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til partiets standpunkt under behandlingen av saken om IT-senter
på Fornebu.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen vil gå imot
Regjeringens forslag under kap. 552 post 91 og kap. 946 post 90.
Det er i Ot.prp. nr. 57 Om lov om Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond, slått fast at staten skal dekke tap
på risikolån og garantier som eventuelt overstiger 10
pst. av tapsfondenes størrelse. For risikolån
og garantier gitt i 1995, er realiserte tap så store at
det bevilgede tapsfondet ikke er tilstrekkelig til å dekke reelle
tap.
Posten foreslås derfor oppjustert med
4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret, uavhengig av om endringen betyr merbevilgning
eller kutt, med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta
helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil
derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte
forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets
politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-1997) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Det er i budsjettet for 2000 satt av 4 mill.
kroner til dekning av lån uten tapsfondsavsetning, dvs.
lån gitt av Distriktenes Utbyggingsfond og fylkeskommunene før 1991.
Det viser seg nå at det ikke vil være behov for bevilgning
på denne posten i 2000.
Posten foreslås derfor nedjustert med
4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret, uavhengig av om endringen betyr merbevilgning
eller kutt, med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta
helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil
derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte
forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets
politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-1997) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Opprinnelig budsjett for brutto innlån
er 340 mill. kroner. Økt kapitalfrigjøring gjennom
salg av aktiva (bygg/aksjer) og faseforskyvning av planlagte
investeringer gjør at bevilgningen på posten kan
reduseres med 90 mill. kroner.
Regjeringen foreslår at kap. 2426 post
90 nedsettes med 90 mill. kroner, fra 340 mill. kroner til 250 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser
til en tidligere inngått intensjonsavtale mellom SIVA og
IT-Fornebu om opprettelse av et nytt, felles selskap Norsk Regional
Innovasjon (NRI), hvor SIVA var forutsatt å legge inn alle
sine eierinteresser i landets forsknings- og kunnskapsparker, og
de private investorene tilknyttet IT-Fornebu var ment å inneha
aksjeflertallet.
Disse medlemmer forutsetter at
det i forbindelse med opprettelsen av IT-senteret på Fornebu ikke tas
noen grep som gir investorene bak IT-Fornebu kontroll over statens
eierinteresser i de øvrige av landets forsknings- og kunnskapsparker.
En slik organisering ville være en helt uakseptabel privat
maktkonsentrasjon i dagens mangfold av uavhengige forsknings- og nyskapingsmiljøer
i Norge.
Komiteens medlemmer fra Høyre,Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og
representanten Steinar Bastesen vil videre bemerke at over
halvparten av SIVAs formelle egenkapital, innskuddskapitalen, vil
være kanalisert inn i ett enkeltprosjekt i Oslo-regionen. Disse
medlemmer viser til den viktige rolle SIVA spiller i den
regionale næringsutvikling rundt om i landet i et tett
samarbeid med nyskapningsmiljøer, forsknings- og undervisningsinstitusjoner.
Disse medlemmer ser det som ønskelig
at SIVA kan få større mulighet og fleksibilitet
i sin medvirkning i nyskapningsprosessene blant annet innenfor den "Nye økonomien"
også i andre regioner enn Oslo. Disse medlemmer ser
positivt på at en større del av den ansvarlige
lånekapitalen omgjøres til egenkapital, noe som
vil være en lånetransaksjon i statsbudsjettet. Disse
medlemmer ber departementet komme tilbake med et opplegg
for dette i forslaget til statsbudsjettet for 2001.
For å dekke opp nødvendige
utgiftsøkninger foreslår Regjeringen at bevilgningen
til regional- og distriktspolitikk reduseres med 85 mill. kroner.
Reduksjonen fordeles på kapitler og poster som følger
(tall i tusen kroner):
Kap. | Post | Betegnelse | Reduksjon |
550 | | Lokal næringsutvikling | |
| 60 | Tilskudd til utkantkommuner,
kan overføres | 2 200 |
551 | | Regional utvikling i fylker
og kommuner | |
| 51 | Tilrettelegging
for næringsutvikling, fond, kan nyttes under kap. 2425
post 51 | 12 900 |
| 55 | Etablererstipend, fond | 4 900 |
| 57 | Tilskudd til INTERREG, inkl.
pilotprosjekter, fond | 2 800 |
| 58 | Regionale samordningstilak,
fond | 3 100 |
552 | | Nasjonale program og tiltak
for regional utvikling | |
| 53 | Program for kompetanseutvikling, fond | 6 200 |
| 54 | Program for vannforsyning,
fond | 3 100 |
| 55 | SIVA, fond | 1 600 |
| 56 | Omstilling og nyskaping,
fond | 4 200 |
2425 | | SND og fylkeskommunene | |
| 51 | Distriktsutviklingstilskudd,
fond, kan nyttes under kap. 551 post 51 | 39 000 |
| 53 | Tilskudd til dekning på tap
på lån | 5 000 |
13.50 | | Regional- og distriktspolitikk | 85 000 |
Standpunkttabell, avsnitt
8.10
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag mill. kroner | AP | KrF, Sp, V | FrP | H | SV | SB |
550 | 60 | | | | | | | | |
| 1 | Utkantkommuner | -2,2 | -2,2 | 0 | 0 | -2,2 | 0 | 0 |
| 2 | Til kap. 2410, jf. avsnitt
8.7 | -3,0 | -3,0 | 0 | 0 | -3,0 | 0 | 0 |
| | Ytterligere kutt | | | 0 | 0 | -2,0 | 0 | 0 |
| | Sum | -5,2 | -5,2 | 0 | 0 | -7,2 | 0 | 0 |
| | | | | | | | | |
551 | 51 | Næringsutvikling | -12,9 | -12,9 | -12,9 | 0 | -42,9 | 0 | 0 |
| 55 | Etablererstipend | -4,9 | -4,9 | 0 | 0 | -4,9 | 0 | 0 |
| 57 | INTERREG | -2,8 | -2,8 | -2,8 | 0 | -22,8 | 0 | 0 |
| 58 | Regionale samordningstiltak | -3,1 | -3,1 | -3,1 | 0 | -3,1 | 0 | 0 |
| | | | | | | | | |
552 | 53 | Kompetanseutvikling | -6,2 | -6,2 | 0 | 0 | -6,2 | 0 | 0 |
| 54 | Vannforsyning | -3,1 | -3,1 | -3,1 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| 55 | SIVA | -1,6 | -1,6 | 0 | 0 | -1,6 | 0 | 0 |
| 56 | Omstilling og nyskaping | -4,2 | -4,2 | 0 | 0 | -4,2 | 0 | 0 |
| | | | | | | | | |
2425 | 51 | Distriktsutviklingstilskudd | -39,0 | -39,0 | 0 | 0 | -239,0 | 0 | 0 |
| 53 | Dekning av tap på lån | -5,0 | -5,0 | 0 | 0 | -30,0 | 0 | 0 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Regjeringens forslag til inndekning av utgiftsøkninger
på til sammen 85 mill. kroner. Dette medlem er
sterkt uenig i at disse skal dekkes fra viktige poster for næringssatsing
i distriktene. Alle de kapittel og poster Regjeringen foreslår redusert,
er viktige i distrikts- og regionalpolitisk næringssammenheng,
for nyskaping av arbeidsplasser og dermed å opprettholde
bosetting i distriktene.
Dette medlem går derfor
imot alle de foreslåtte reduksjonene, jf. de ulike forslag
under kapittel og post.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å redusere
bevilgningene til kap. 550, 551, 552 og 2425 med 323,9 mill. kroner
utover Regjeringens forslag til reduksjon. Høyre bruker
disse midlene til å styrke vegbudsjettet med 317 mill.
kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
Høyre legger opp til en satsing som styrker grunnlaget
for bosettingen og et levedyktig næringsliv i distriktene,
samtidig som distriktenes avhengighet av særskilte offentlige
støtteordninger reduseres. I sin distriktspolitikk prioriterer Høyre økt
veibygging, økt satsing på forskning og utdanning
og bedre rammevilkår for små og mellomstore bedrifter.
Denne satsingen skjer på bekostning av direkte subsidier
til utvalgte bedrifter, næringer og geografiske områder.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, går imot Regjeringens
forslag om å redusere bevilgningen under kap. 550 post
60 med 5,2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter
seg til Regjeringens forslag under kap. 550 post 60.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 550 | Lokal næringsutvikling: |
| 60 | Tilskudd til utkantkommuner, kan overføres, nedsettes med
| kr 5 200 000 |
| | fra kr 26 000 000 til kr
20 800 000 | |
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre peker på at ordningen
med nedskrivning av lån for låntakere i Indre
Namdal er satt i gang etter initiativ fra regjeringen Bondevik.
Ordningen er en del av utkantsatsingen til den forrige regjeringen,
som har vist seg å være målrettet. Disse
medlemmer går derfor imot kuttet i kap. 550 post
60 med 5,2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omdisponeringer på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 550 | Lokal næringsutvikling: |
| 60 | Tilskudd til utkantkommuner, kan overføres, nedsettes med
| kr 7 200 000 |
| | fra kr 26 000 000 til kr
18 800 000 | |
Disse medlemmer vil
subsidiært støtte forslaget fra komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, slutter
seg til Regjeringens forslag under kap. 551 postene 51 og 57.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
redusere bevilgningen under postene 51 og 57 ut over Regjeringens
forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 551 | Regional næringsutvikling i
fylker og kommuner: |
| 51 | Tilrettelegging for næringsutvikling, fond, kan nyttes under kap. 2425
post 51,
nedsettes med | kr 42 900 000 |
| | fra kr 239 000 000 til kr
196 100 000 | |
| 57 | Tilskudd til INTERREG, inkl.
pilotprosjekter, fond, nedsettes med | kr 22 800 000 |
| | fra kr 60 000 000 til kr
37 200 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen vil gå imot
Regjeringens forslag under kap. 551 postene 51 og 57.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens
forslag under kap. 551 post 55.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre og representanten Steinar Bastesen vil gå imot
Regjeringens forslag til reduksjon under post 55.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar
Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 551 post
58.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre går imot Regjeringens
forslag til kuttet i fondet for regionale samordningstiltak, kap.
551 post 58. Etter disse medlemmers oppfatning bidrar
kuttet til å svekke den distriktsmessige og nyskapingsmessige
delen av distriktspolitikken.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen vil gå imot
Regjeringens forslag under kap. 551 post 58.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre og representanten Steinar Bastesen vil gå imot
Regjeringens forslag til reduksjon under kap. 552 post 53.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, slutter
seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen går
imot å redusere bevilgningen til kap. 552, post 54, program
for vannforsyning-fond, med 3,1 mill. kroner.
Disse medlemmervil
i denne sammenheng vise til Regjeringens svarbrev til Høyres
stortingsgruppe hvor det kommer frem at nye prosjekter vil bli utsatt
hvis bevilgningen blir redusert, og at det kan ramme blant annet
næringsmiddelindustrien i Nord-Norge.
For næringsmiddelindustriens konkurranseevne er
det avgjørende å ha vannforsyning av høy
kvalitet og en reduksjon av denne bevilgningen kan gå utover
kvaliteten på vannforsyningen. Det er overraskende at Regjeringen
fremmer forslag som vil svekke mulighetene for næringsutvikling i
distriktene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens
forslag under post 55.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre og representanten Steinar Bastesen vil stemme imot
Regjeringens forslag under post 55.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens
forslag under post 56.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre og representanten Steinar Bastesen går imot
Regjeringens forslag til kutt på fondet for omstilling
og nyskaping, kap. 552 post 56.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil stemme imot Regjeringens
forslag under kap. 2425 postene 51 og 53.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter
seg til Regjeringens forslag om å redusere post 51 med
39 mill. kroner og post 53 med 5 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 2425 | | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene: | |
| 51 | Distriktsutviklingstilskudd,
fond, kan nyttes under kap. 551
post 51, nedsettes med ....... | kr 39 000 000 |
| | fra kr 819 000 000 til kr
780 000 000 | |
| 53 | Tilskudd til dekning av
tap på lån, nedsettes med........ | kr 5 000 000 |
| | fra kr 105 000 000 til kr
100 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Komiteens medlemmer fra Høyre understreker
at det er det ordinære bankvesenet som må være den
viktigste finansieringskilden for norsk næringsliv. For å unngå uheldige
konkurransevridninger og at ressurser bindes opp i ulønnsomme
prosjekter, er det viktig at Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) ikke
gir varige subsidier til bedrifter i form av tilskudd og rimelige
lån. Bedrifter som er i konsolideringsfasen av sin utvikling
bør derfor ikke motta støtte fra SND. Disse
medlemmer har lagt til grunn reduserte bevilgninger til
SND og fylkeskommunene på 200 mill. kroner sammenlignet
med Regjeringens forslag. Innenfor et forsvarlig finanspolitisk
opplegg vil disse medlemmer i stedet bruke pengene
på å opprettholde samferdselsbevilgningene. Gode
veiforbindelser reduserer avstandsulemper og bedriftenes transportkostnader.
Satsing på veibygging er etter Høyres mening nødvendig
for effektiv utnyttelse av naturressursene og for å utvikle
og opprettholde et levedyktig næringsliv i distriktene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 2425 | | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene: | |
| 51 | Distriktsutviklingstilskudd,
fond, kan nyttes under kap. 551
post 51,
nedsettes med ........ | kr 239 000 000 |
| | fra kr 819 000 000 til kr
580 000 000 | |
| 53 | Tilskudd til dekning av tap
på lån, nedsettes med ........ | kr 30 000 000 |
| | fra kr 105 000 000 til kr
75 000 000 | |
Disse medlemmer vil melde subsidiær
støtte til forslagene fra Arbeiderpartiet under kap. 2425
postene 51 og 53.
I 1998 ble øremerket tilskudd til kommunene til
pensjon til lærere lagt inn i kap. 571 Rammetilskudd til kommunene,
post 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning. Midlene tilsvarte
et anslag på det kommunene innbetalte til Statens Pensjonskasse til
pensjonstilskudd til lærere inklusive arbeidsgiveravgift.
I kommuneøkonomiproposisjonen for 1999 ble det varslet
at Statens Pensjonskasse ville foreta en etterregning av beregningsgrunnlaget
basert på faktisk lønnsmasse for 1998, og at den
kommunevise fordelingen av midlene som ble lagt inn i rammetilskuddet
ville bli justert i forhold til dette.
På basis av regnskapstall for 1998
foretok Statens Pensjonskasse høsten 1999 en korreksjon
av opprinnelig beregningsgrunnlag. De kommunene som hadde innbetalt
for mye til Statens Pensjonskasse, fikk dette kompensert ved en
reduksjon i neste innbetalingskrav. De som hadde innbetalt for lite,
fikk krav om økt innbetaling til Statens Pensjonskasse.
Korreksjonen av beregningsgrunnlaget innebar netto merutgift for
kommunene på 41,2 mill. kroner, arbeidsgiveravgiften inkludert.
Dette ble dekket ved en økning av rammetilskuddet, jf.
St.prp. nr. 20 (1999-2000) Endringer i statsbudsjettet for 1999
under Kommunal- og regionaldepartementets forvaltningsområde. Økningen
i rammetilskuddet ble motsvart av redusert tilskudd til Statens
Pensjonskasse fra kap. 1542 post 72 og økte statlige inntekter i
arbeidsgiveravgift.
Avregningen som Statens Pensjonskasse foretok
i fjor høst gjaldt året 1998.
Statens Pensjonskasse har utført en
foreløpig avregning for 1999, basert på 1998-tallene.
Det foreslås at kommunene får kompensert merutgifter
knyttet til avregningen for 1999 på 41,2 mill. kroner over
kap. 571 post 60. Økningen dekkes inn ved redusert tilskudd
til Statens Pensjonskasse fra kap. 1542 post 72 og økte
statlige inntekter i arbeidsgiveravgift.
Økningen i rammetilskuddet er et nettobeløp,
dvs. at noen kommuner skal trekkes i rammetilskudd, mens andre mottar
et tillegg. Kommunene vil bli orientert om fordelingen i informasjonsrundskriv
etter stortingsbehandlingen.
Inkludert økte bevilgninger til rett
til opplæring i punktskrift foreslås bevilgning
på kap. 571 post 60 økt med 41,85 mill. kroner.
Standpunkttabell, avsnitt
8.11 kap. 571 post 60
Kap | Post | Betegnelse | Regj. forslag
mill. kroner | AP | KrF,
Sp, V | FrP | H | SV | SB |
571 | 60 | | | | | | | | |
| 1 | Kompensasj. merutg. til
pensj. | +41,20 | +41,20 | +41,20 | +41,20 | +41,20 | +41,20 | +41,20 |
| 2 | Punktskrift | +0,65 | +0,65 | +0,65 | +,65 | +0,65 | +0,65 | +0,65 |
| 3 | Ytterligere økning | | | 121,90 | 0 | 0 | 1000,00 | 0 |
| 4 | Kompensasjon | 0 | 0 | 0 | +865,0 | 0 | 0 | +865,0 |
| | Sum | +41,85 | +41,85 | +163,75 | +906,85 | +41,85 | 1041,85 | 906,85 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
GH: Sentrum: Ikke samsvar forslag/tabell.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens
forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 571
post 60 med kr 41 850 000.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til brev Nr. 77/2000 av 26. mai 2000 fra statsministeren
til Kommunenes Sentralforbund:
«Jeg viser til brev av 26. mai 2000 om meklingen.
Jeg
vil innledningsvis understreke at lønnsoppgjøret i
kommunesektoren er partenes ansvar.
Det økonomiske
opplegget for 2000 i Nasjonalbudsjettet var basert på en
forutsetning om lønnsvekst på om lag 3 G pst.
fra 1999 til 2000. Anslaget på lønnsvekst ble
i Revidert nasjonalbudsjett endret til om lag 3 I pst. Denne endringen
slo blant annet ut i en beregnet høyere skatteinngang og
høyere lønnsutgifter for kommunesektoren.
I årets
lønnsoppgjør har utvidet ferie vært et
særskilt tema. Resultatet av forhandlingene ble en utvidelse
av ferien med 2 dager i 2001 og ytterligere 2 dager i 2002. Regjeringen
legger til grunn at det vil bli en slik utvidelse også for
ansatte i offentlig sektor.
Regnskapsforskriftene
for kommunene innebærer at det må avsettes midler
til feriepenger året før utbetalingen skjer. Dette
er i tråd med de prinsipper som gjelder for privat sektor,
mens statlige virksomheter ikke gjør en slik avsetning.
Utgifter til samme ferieutvidelse periodiseres mao ulikt i staten
og kommunesektoren. Regjeringen ser at de økonomiske virkningene
av en slik forskjell ikke er et tilsiktet resultat. Avsetningene
i kommuner og fylkeskommuner kan betraktes som en form for bundet
sparing, og gir derfor ikke grunnlag for økt aktivitet
det året de avsettes. Denne merutgiften kan stipuleres
til ca. 1 mrd kr i 2000.
Av denne grunn er Regjeringen
innstilt på å foreslå en tilleggsbevilgning
for 2000 til kommuner og fylkeskommuner av tilsvarende størrelse.
Staten
forhandler nå også med lærerne. Kommunenes
lønnsutgifter i 2000 vil bli påvirket av disse
forhandlingene. Regjeringen er innstilt på å vurdere
utfallet av disse forhandlingene sin innvirkning på kommunesektorens økonomi.
Regjeringen
vil fremme en proposisjon med forslag om tilleggsbevilgninger for
2000 i tråd med det som er beskrevet over. Denne proposisjonen
vil bli lagt fram høsten etter at lønnsoppgjøret
er endelig avsluttet.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til merknader i Budsjett-innst.
S. II (1999-2000). Disse medlemmer mener en bedre
kommuneøkonomi er viktig for at kommunene skal kunne tilby
et godt velferdstilbud. Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 571 | | Rammetilskudd til kommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, forhøyes med
| kr 163 750 000 |
| | fra kr 29 441 758 000 til
kr 29 605 508 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Steinar Bastesen viser til sine merknader
i Budsjett-innst. S. II (1999-2000) som omtaler Regjeringens passivitet under
lønnsoppgjøret, og foreslår å kompensere
kommunene for merutgiftene ved årets lønnsoppgjør
i forhold til anslaget i nasjonalbudsjettet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 571 | | Rammetilskudd til kommuner: | |
| 60 | Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, forhøyes med
| kr 906 850 000 |
| | fra kr 29 441 758 000 til
kr 30 348 608 000 | |
| | | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til svar til Fremskrittspartiets stortingsgruppe fra finansminister
Schjøtt-Pedersen av 4. juni 2000 hvor det fremgår
at Regjeringen vil foreslå for Stortinget å bevilge
om lag 1 mrd. kroner til kommunesektoren som en delvis kompensasjon
for merutgifter i forbindelse med lønnsoppgjøret. Disse
medlemmer finner det forunderlig at ikke pengene foreslås bevilget,
som en anslagsbevilgning, i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
fremfor å utsette dette til høsten. Den budsjettmessige
håndteringen av en tilleggsbevilgning blir interessant
sett i relasjon til Regjeringens krav til inndekning og krav til
budsjettbalanse all den stund kap. 2309 ikke inneholder mer enn
8 mill. kroner iflg. brev fra finansminister Schjøtt-Pedersen
til Stortinget, datert 4. juni 2000.
Disse medlemmer mener at Regjeringens
og stortingsflertallets krav til seg selv om å holde budsjettbalansen er
en illusjon når man vet at milliardregninger kommer og
samtidig ikke viser evne til å dekke dette inn i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartivil vise til den sterke ubalansen i kommuneøkonomien.
Underskuddet i sektoren var i 1999 på hele 11 mrd. kroner,
og ligger an til å øke i 2000. Dette skyldes i
stor grad at Stortinget gjennom flere år har pålagt
kommuner og fylkeskommuner oppgaver som det ikke har vært
tilstrekkelig med ressurser i kommunene til å løse.
Alvoret understrekes ytterligere av at mange kommuner og fylkeskommuner
ikke lenger har reserver å tære på. Kommunesektoren har ansvaret
for de viktigste områdene som angår folks hverdag,
slik som skole, helse, omsorg, kultur, samferdsel og sosiale tiltak.
Gode tjenester er helt avgjørende for folks levekår
og er en uunnværlig infrastruktur for næringslivet.
Situasjonen i norsk økonomi kan ikke
godtgjøre manglende satsing på skole og helse.
Norsk økonomi er sterk. Det er imidlertid en økende
ubalanse mellom privat forbruk og offentlig forbruk til velferdsgoder. Det
uakseptabelt at et rikt land som Norge ikke løser prekære
behov i skole og helsesektoren når det åpenbart
finnes ressurser til det, hvis det er vilje til omfordeling.
Etter dette medlems syn er det
nå sterkt behov for å redusere den økonomiske
ubalansen i kommunesektoren, og viser til vårt forslag
om å øke de frie midlene til kommunene med 1 350
000 000. En slik økning i frie midler vil sette kommunene
i stand til å takle et lønnsoppgjør som
blir dyrere for kommunene enn det Regjeringen legger opp til i sitt
forslag. Sosialistisk Venstrepartis økning vil også gi
kommunene mulighet til å følge opp satsingen innen
bl.a. psykiatri og eldrereform, noe som krever kommunal egenandel
og en økning i aktiviteten.
Dette medlem vil vise til våre
merknader under kap. 9, der dette medlem også styrker
fylkeskommunenes økonomi ved å gå imot
kuttene på ulike poster som sykehusutstyr m.m.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 571 | | Rammetilskudd til kommuner: | |
| 60 | Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, forhøyes med
| kr 1 041 850 000 |
| | fra kr 29 441 758 000 til
kr 30 483 608 000 | |
Komiteen viser når
det gjelder kap. 1542 til merknader under avsnitt 16.8.
Regjeringen har fremmet forslag om endringer
i opplæringslova, jf. Ot.prp. nr. 44 (1999-2000). På denne bakgrunn
fremmes forslagene nedenfor.
Regjeringen har foreslått en lovfestet
individuell rett til videregående opplæring for
voksne som ikke tidligere har vært omfattet av retten etter
Reform 94, det vil si for personer som er født før
1978. Det er foreslått at retten skal tre i kraft fra 1.
august 2000 og erstatter omfangsforskriften.
Dersom en tar utgangspunkt i en økning
på 5 000 elever, vil den samlede helårsvirkningen
utgjøre 247 mill. kroner. Det vil sannsynligvis bli en
mindre økning i antall voksne i videregående opplæring
høsten 2000 på grunn av den korte tiden mellom
vedtaket og oppstart av nytt skoleår. Det legges derfor
til grunn at økningen i antall voksne i videregående
opplæring vil være tilsvarende 2000 helårselever
høsten 2000. Kostnaden knyttet til en slik økning
er beregnet til 40 mill. kroner i 2000.
I forbindelse med Reform 94 ble rammetilskuddet til fylkeskommunene økt
for å dekke kostnadene knyttet til å oppfylle
omfangskravet. Med det omfang av videregående opplæring
fylkeskommunene i dag har, skal det i prinsippet være dekning
i den fylkeskommunale økonomien for å oppfylle
retten til videregående opplæring for voksne.
For 2000 foreslås det likevel å fullfinansiere
merkostnaden for fylkeskommunene ved å innføre
rett til videregående opplæring for voksne. Som
en følge av dette foreslås det å øke
kap. 572 post 60 med 40 mill. kroner i 2000. Regjeringen vil komme tilbake
til finansieringen av merkostnader for 2001 i statsbudsjettet for
2001.
Regjeringen går inn for å utvide
uttaksrammen for rett til videregående opplæring
med ett år. Dette innebærer at uttaksrammen generelt
utvides til fem år, og til seks år dersom opplæringen
helt eller delvis blir gitt i lærebedrift. Den foreslåtte
utvidelsen innebærer økte utgifter knyttet til
oppfølgingstjenesten i fylkeskommunene ved at målgruppen
for tjenesten øker med ett årskull mer enn i dag.
Kostnadene ved å utvide uttaksrammen er anslått
til om lag 8 mill. kroner på helårsbasis og 3,3
mill. kroner for 2000. På bakgrunn av dette foreslås
det å øke kap. 572 post 60 med 3,3 mill. kroner i
2000. Regjeringen vil komme tilbake til finansieringen av merkostnader
for 2001 i statsbudsjettet for 2001.
Regjeringen går inn for at det innføres
rett til opplæring i punktskrift fra høsten 2000.
Merkostnadene for kommuner og fylkeskommuner anslås til
1,25 mill. kroner i 2000, fordelt med kr 650 000 til kommunene og
kr 600 000 til fylkeskommunene. Det foreslås derfor å øke
post 571 post 60 med kr 650 000 og post 572 post 60 med kr 600 000.
Regjeringen vil komme tilbake til finansieringen av merkostnader
for 2001 i statsbudsjettet for 2001.
Standpunkttabell, avsnitt
8.12 kap. 572 post 60
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag mill. kroner | AP | KrF,
Sp, V | FrP | H | SV | SB |
572 | 60 | | | | | | | | |
| 1 | Videreg. opplæring
for voksne | +40,0 | +40,0 | +40,0 | +40,0 | +40,0 | +40,0 | +40,0 |
| 2 | Utvidelse av uttaksrammer | +3,3 | +3,3 | +3,3 | +3,3 | +3,3 | +3,3 | +3,3 |
| 3 | Punktskrift | +0,6 | +0,6 | +0,6 | +0,6 | +0,6 | +0,6 | +0,6 |
| 4 | Ytterligere økning | 0 | +220,0 | +220,0 | 385,0 | +220,0 | +410 | 385,0 |
| | Sum | +43,9 | +263,9 | +263,9 | 428,9 | 263,9 | +453,9 | 428,9 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre, legger til grunn at den økonomiske
situasjonen i sykehusene er alvorlig, bl.a. på grunn av
at aktivitetsveksten i 1999 var langt større enn det som
var lagt til grunn i budsjettet. Den aktivitetsveksten som var planlagt
for år 2000, dvs. 2 pst. vekst, ble nådd allerede
i 1999.
Dette gjør at de økonomiske
rammer som ble lagt til grunn for 2000-budsjettet og vedtatt, vil
kreve budsjettmessige tilpasninger som vil kunne ramme pasientene.
Flertallet viser til at det i
St.prp. nr. 47 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 241 (1999-2000) Om
sykehusøkonomi og budsjett 2000, ble foreslått
bevilget utover vedtatt budsjett 2000 1 250 mill. kroner, hvor 740
mill. kroner ble foreslått for å finansiere sykehusenes
aktivitetsvekst på 2 pst. for år 2000 og 510 mill.
kroner som følge av høyere aktivitet i 1999 og
med videreføring av denne i år 2000.
Flertallet viser til at dette
ikke alene løser de behov fylkeskommunene har for å finansiere
pasientbehandlingen på dagens nivå.
Flertallet mener det er nødvendig å tilføre
fylkeskommunene økte midler til pasientbehandling, også utover
det som allerede er foreslått i St.prp. nr. 47 (1999-2000),
jf. Innst. S. nr. 241 (1999-2000), med 520 mill. kroner, som i sin
helhet skal disponeres til pasientbehandling. Beløpet deles
opp med 300 mill. kroner til styrking av kap. 730 post 60 Innsatsstyrt
finansiering av sykehus. Dette skal gi grunnlag for nødvendig justering
av regelverket. 220 mill. kroner går til styrking av fylkeskommunenes
rammer.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
Kap. 572 | Rammetilskudd til
fylkeskommuner: |
| 60 | Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, forhøyes med
| kr 263 900 000 |
| | fra kr 15 408 643 000 til
kr 15 672 543 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Steinar Bastesen viser til sine merknader
i Budsjett-innst. S. II (1999-2000) som omtaler Regjeringens passivitet under
lønnsoppgjøret, og foreslår å kompensere
fylkeskommunene for merutgiftene ved årets lønnsoppgjør
i forhold til anslaget i nasjonalbudsjettet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 572 | Rammetilskudd til
fylkeskommuner: |
| 60 | Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, forhøyes med
| kr 428 900 000 |
| | fra kr 15 408 643 000 til
kr 15 837 543 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til svar til Fremskrittspartiets stortingsgruppe fra finansminister
Schjøtt-Pedersen av 4. juni 2000 hvor det fremgår
at Regjeringen vil foreslå for Stortinget å bevilge
om lag 1 mrd. kroner til kommunesektoren som en delvis kompensasjon
for merutgifter i forbindelse med lønnsoppgjøret. Disse
medlemmer finner det forunderlig at ikke pengene foreslås bevilget,
som en anslagsbevilgning, i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
fremfor å utsette dette til høsten. Den budsjettmessige
håndteringen av en tilleggsbevilgning blir interessant
sett i relasjon til Regjeringens krav til inndekning og krav til budsjettbalanse
all den stund kap. 2309 ikke inneholder mer enn 8 mill. kroner iflg.
brev fra finansminister Schjøtt-Pedersen til Stortinget,
datert 4. juni 2000.
Disse medlemmer mener at Regjeringens
og stortingsflertallets krav til seg selv om å holde budsjettbalansen er
en illusjon når man vet at milliardregninger kommer og
samtidig ikke viser evne til å dekke dette inn i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknad under kap. 571 og kap. 730 post 60. I tillegg vil dette
medlem vise til brev fra finansministeren av 6. juni 2000.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem forslag
om å øke bevilgningene på kap. 572 post
60 med 410 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 572 | Rammetilskudd til
fylkeskommuner: |
| 60 | Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, forhøyes med
| kr 453 900 000 |
| | fra kr 15 408 643 000 til
kr 15 862 543 000 | |
Grenseendringer kan medføre formelle
overføringer av eiendommer og materiell, f.eks. kjøretøyer
fra eksisterende kommuner til den nye kommunen. Dette vil utløse
visse statlige avgiftskrav som omregistreringsavgift for kjøretøyer
og dokumentavgift ved tinglysing av hjemmelsoverføring
av fast eiendom.
Et flertall i kommunal- og miljøvernkomiteen
uttalte i Innst. S. nr. 85 (1990-1991) at en finner det rimelig
at kommunene ved sammenslutninger holdes skadeløse når
det gjelder utgifter av denne type.
Kravet om avgiftsfritak ble fulgt opp ved sammenslutningene
på 90-tallet. Basert på stortingsvedtak i 1991
og gjeldende praksis, legges det opp til at statlige avgiftskrav
som oppstår som direkte følge av sammenslutningen
mellom Ramnes og Våle kommuner frafalles. Mindreinntekten
for staten anslås til 3,5 mill. kroner.
Det fremmes følgende forslag til vedtak:
«Det oppkreves ikke dokumentavgift og
omregistreringsavgift som oppstår i direkte tilknytning
til sammenslåingen av Ramnes og Våle kommuner.»
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak X under kapittel
22 Komiteens tilråding.
Husbankens taksthonorarer vil øke i
2000. Denne økningen fører til at både
driftsutgiftene og gebyrinntektene i Husbanken øker. Det
foreslås derfor en merinntektsfullmakt som gir adgang til å overskride bevilgningen
under kap. 2412 post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt
på kap. 5312 post 1 Gebyrer.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IX pkt. 1 under
kapittel 22 Komiteens tilråding.
De ekstraordinære avdragene har økt
første halvår av 2000, og er større enn
det som tidligere var lagt til grunn. Videre er det i forbindelse
med tekniske føringer knyttet til statens konsernkonto,
samt at de ordinære avdragene også har økt,
et samlet behov for å øke bevilgningen til denne
posten. Det foreslås derfor en økning på denne
posten med 1 000 mill. kroner, til samlet 5 240 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Nye anslag over Husbankens gjennomsnittlige
renter har ført til at det forventes en økning
i renteinntektene for inneværende år. På bakgrunn
av dette foreslås posten økt med 356 mill. kroner,
til samlet 5 185 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Den sentrale godkjenningsordningen for foretak
for ansvarsrett knyttet til plan- og bygningsloven, har sekretariat
i Statens bygningstekniske etat. Utgiftene til den sentrale godkjenningsordningen
er finansiert i sin helhet ved gebyrinntekter. Gebyrinntektene avhenger
direkte av gebyrsatsene, sakstilgangen og saksbehandlingshastigheten.
En vedvarende høyere sakstilgang tilsier at etatens utgifter
og inntekter vil øke. Det foreslås derfor en merinntektsfullmakt
som gir adgang til å overskride bevilgninger under kap.
587 post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekter under kap. 3587
post 5 Gebyrer.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IX pkt. 2 under
kapittel 22 Komiteens tilråding.
I Budsjett-innst. S. nr. 5 (1999-2000) ber komiteen om
at Regjeringen legger fram en plan om hvordan Husbanken kan spille
en større rolle i storbyene. Husbanken har etter Stortingets
behandling av Boligetableringsmeldingen (St.meld. nr. 49 (1997-1998)
(jf. Innst. S. nr. 100 (1998-1999)) arbeidet aktivt for å utvikle
sitt lånetilbud overfor kommunene og byggherrene i de store
byene, også med en spesiell vekt på Oslo. Økte lånerammer
har gitt rom for økt medvirkning fra Husbanken i nybyggingsprosjekter,
for eksempel i Oslo de siste år. Husbanken har oppjustert
sine normer for långiving i de store byene, og er nå bedre
på linje med kostnadsforholdene som gjelder ved bygging
og utbedring i byområdene.
Et hovedproblem i boligbyggingen i byregionene
er hvilke prosjekter som planlegges og er aktuelle for gjennomføring.
Det har vært en klar tendens i byene til bygging av boliger
med høy standard og høye kostnader. Byggherrene
for slike prosjekter er i liten grad interessert i å drøfte
sine prosjekter med Husbanken.
Dersom Husbanken skal få en mer aktiv
rolle i forhold til bygging av gode, nøkterne boliger i
storbyområdene, må det legges et bedre grunnlag
gjennom den kommunale planleggingen. 18. desember 1999 vedtok Oslo
bystyre ny kommuneplan med en arealstrategi for boligbygging og
flere enkeltvedtak om sterkere kommunal innsats for å følge
opp boligbyggingen mer konkret. Sterkere medvirkning fra Husbankens
side i boligbyggingen blir avhengig av at kommunene lykkes i å gjennomføre
en aktiv strategi.
Husbanken har lagt stor vekt på å videreutvikle
et direkte samarbeid med hver av storbykommunene. Samarbeidet veksler
noe fra kommune til kommune, men gjelder både arbeid med
boligetablering og boliger for vanskeligstilte, byfornyelse, omsorgsboliger og
nye boliger. Husbanken legger vekt på å videreutvikle
samarbeidsforholdet til kommunene, og samarbeider med en rekke kommuner
om utvikling av lokale handlingsplaner for boligetablering.
Departementet vil følge arbeidet med å fremme økt boligbygging
i de store byene nøye. Effekten av de endringer Husbanken har
gjort når det gjelder långiving og organisering
av arbeidet overfor de store byene, vil bli vurdert ut fra resultatene
som kommer framover. Andre tiltak knyttet til Husbankens rolle i forhold
til virkemidler for utbedring av boliger, bomiljøtiltak,
byfornyelse og boligbygging i pressområdene vil bli vurdert
videre, og departementet vil rapportere tilbake om dette til Stortinget i
budsjettproposisjonen til høsten.
Komiteen tar dette
til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet,Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen,
er enige med Regjeringen i at dersom Husbanken skal få en
mer aktiv rolle i forhold til bygging av gode nøkterne
boliger i storbyområdene, må det legges et bedre
grunnlag gjennom den kommunale planleggingen. Disse medlemmer har
merket seg at Husbanken legger stor vekt på åvidereutvikle
et direkte samarbeid med hver av storbykommunene og at Husbanken
samarbeider med en rekke kommuner om utvikling av lokale handlingsplaner
for boligetablering.
Flertallet viser til behandling
av St.meld. nr. 49(1997-1998) om boligetablering for unge og vanskeligstilte.
Denne viste at et flertall bestående av Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
gikk inn for en satsing på bygging av studentboliger og
etablering av utleieboliger/lavinnskuddsboliger for ungdom
og andre grupper som har problemer på boligmarkedet.
Kommunenes Sentralforbund, Den norske lægeforening
og staten er enig om at gjennomføringstidspunktet for fastlegeordningen utsettes
til 1. juni 2001. Årsaken til utsettelsen er at de sentrale
forhandlingene om fastlegeavtalene ikke er avsluttet innen begynnelsen
av mai, som var en forutsetning for at ordningen skulle kunne gjennomføres
fra 1. januar 2001.
Partene er enige om å fortsette forhandlingene
så snart vårens inntektsoppgjør er i
havn. Avtaleverket i tilknytning til fastlegeordningen er omfattende.
For å sikre en smidig gjennomføring av fastlegeordningen var
det nødvendig med mer tid til forhandlingene for å få alle
brikkene på plass. De bevilgningsmessige endringene som
følge av innføring av fastlegeordningen vil bli
forelagt for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2001.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette
til orientering.
Økende bruk og misbruk av alkohol og
narkotika og mer liberale holdninger til rusmidler, gjør
det nødvendig å styrke det forebyggende arbeidet.
Det er først og fremst på lokalt nivå den
offentlige og frivillige innsatsen må mobiliseres i større
grad. En større del av de eksisterende ressursene på området
bør derfor flyttes nærmere kommunene, slik at
tiltakene bl.a. kan tilpasses lokale forhold. Regjeringen vil på denne
bakgrunn gjennomføre en omorganisering, som innebærer
at en rekke av arbeidsoppgavene som i dag utføres av Rusmiddeldirektoratet,
blir lagt til andre aktører. De regionale kompetansesentrene
for rusmiddelspørsmål vil få en sentral
rolle i den nye forebyggingsmodellen. Som grunnlag for mer målrettede
tiltak, blir det samtidig lagt opp til å styrke samspillet
mellom innsats lokalt, kunnskaps- og informasjonsflyt og strategisk
planlegging.
Det er i proposisjonen redegjort nærmere
for Regjeringens strategi for omorganiseringen.
Det tas sikte på at omorganiseringsarbeidet
kan gjennomføres gradvis fra 1. oktober i år,
og endelig fra 1. januar 2001. Det legges til grunn at omorganiseringen i
inneværende år skal gjennomføres gjennom
omdisponeringer innenfor Sosial- og helsedepartementets nåværende
budsjettrammer. Omorganiseringen forutsetter en omdisponering av
midler fra kap. 610 Rusmiddeldirektoratet til kap. 612 Statens institutt
for alkohol- og narkotikaforskning og kap. 614 Utvikling av sosialtjenesten,
tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v.
Sosial- og helsedepartementet fremmer derfor
forslag om en fullmakt til å omdisponere midler fra samtlige
poster under Rusmiddeldirektoratets utgiftskapittel til poster under
ovennevnte kapitler i inneværende budsjettermin. Jf. særskilt
romertallsvedtak.
Departementet vil komme tilbake med et spesifisert forslag
til fordeling av midler på aktuelle budsjettkapitler i
tilknytning til statsbudsjettet for 2001.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XI pkt. 1 under kap. 22
Komiteens tilråding.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Høyre,
Senterpartiet og Venstre, har for øvrig ingen merknader.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og
representanten Steinar Bastesen, viser til finansministerens svar
til Senterpartiet der det heter:
«Når det gjelder region Vest vurderer de
aktuelle fylkeskommuner ett senter, som vil bestå av to
avdelinger: Stiftelsen Bergenklinikkene i Bergen og Rogaland A-senter i
Stavanger.»
Flertallet forutsetter at organiseringen
skjer på en måte som sikrer at begge de planlagte
avdelingene gis mulighet til å forsterke eget fagmiljø.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til at det var sentrumsregjeringen
som tok initiativ til reorganiseringen av det statlige ansvaret
for forebygging av rusmiddelproblemer. Begrunnelsen er at ressursene
kommer nærmere kommunene og dermed styrkes samspillet
mellom innsatsen lokalt og rettledningen fra kommunesenteret.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til forslaget om å omorganisere det statlige ansvaret for forebygging
av rusmiddelproblemer. Disse medlemmer advarer mot
at ansvaret for forebygging flyttes fra Rusmiddeldirektoratet til
de syv regionale kompetansesentrene, som er bygd opp omkring behandlingsinstitusjoner.
I stedet for å oppnå et mer effektivt byråkrati,
kan dette utløse krav om økte administrative ressurser
til alle de syv sentrene slik at det som skulle vært økt
satsing på forebygging blir borte i mer byråkrati. Disse
medlemmer mener det er behov for et sterkt sentralt miljø på dette
feltet, og ser det som uheldig dersom dette splittes opp.
Disse medlemmer ser positivt
på forslaget om å samle Statens institutt for
alkohol og narkotikaforskning og dokumentasjonsfunksjonen i Rusmiddeldirektoratet i
et nytt institutt.
Disse medlemmer vil be Regjeringen
vurdere å slå sammen ulike statlige etater som
arbeider med forebygging av ulike former for avhengighet, i første
rekke Rusmiddeldirektoratet og Statens Tobakkskaderåd.
Disse medlemmer viser for øvrig
til forslag om bevilgningsendring under avsnitt 20.1.
Bevilgningen er på 165,1 mill. kroner.
I tillegg er det overført 6 mill. kroner fra 1999 til 2000.
Planlagt aktivitetsnivå kan opprettholdes selv om bevilgningen
settes ned med 6 mill. kroner.
Bevilgningen foreslås redusert med
6 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti,Senterpartiet,
Venstre og representanten Steinar Bastesen, slutter
seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser
til merknader fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet i Utjamningsmeldingen
der det understrekes betydningen av satsning på tiltak
overfor rusmiddelmisbrukere og utviklingen av sosialetaten. Disse
medlemmer vil peke på at det er nødvendig å intensivere
innsatsen for de tyngste rusmiddelmisbrukerne. Disse medlemmer går
derfor imot forslaget til kutt i bevilgninger til ovenfor nevnte
formål med 6 mill. kroner.
Sosial- og helsedepartementet viser til Innst.
S. nr. 70 (1999-2000) hvor komiteen understreket viktigheten av
at kapasiteten for behandling av narkomane blir utnyttet best mulig
og ber om at departementet vurderer tiltak for å oppnå bedre
ressursutnyttelse.
Departementet kan opplyse at situasjonen ved
klinikken når det gjelder klienttilgang er labil. Departementet
har derfor åpnet for en utvidelse av målgruppen
slik at institusjonen nå også kan gi et tilbud
til enslige og klienter i metadonassistert rehabilitering. Departementet
følger utviklingen ved institusjonen nøye.
Komiteen tar dette
til orientering.
Det er en forutsetning for utbetaling av omsorgstjenestetilskuddet
til den enkelte kommune at denne oppfyller de vilkår som
er stilt av Stortinget og departementet. Det er mulig at bevilgningen
ikke vil bli benyttet fullt ut i inneværende år.
Dette kan skyldes at en del av tilskuddene til kommunene ikke vil
bli utbetalt, eller vil bli avkortet, fordi kommunene ikke kan dokumentere
tilstrekkelig aktivitetsøkning. Pr. 5. mai 2000 er det
etter fylkesmennenes opplysninger om lag 50 kommuner som enda ikke
har lagt fram tilstrekkelig dokumentasjon for utbetaling av tilskudd
for 2000. Kommuner som i løpet av året dokumenterer
at vilkårene er oppfylt vil fortløpende få utbetalt
tilskudd. Det vil være viktig for måloppnåelsen
i Handlingsplanen for eldreomsorgen at tilskuddene kan utbetales
når aktivitetsøkningen er oppnådd, om
nødvendig i 2001.
Bevilgningen er gjort overførbar fra
1999 til 2000, jf. St.prp. nr. 13 (1999-2000) og Innst. S. nr. 70
(1999-2000). Det foreslås at dette videreføres
fra 2000 til 2001 og at posten tilføyes stikkordet «kan overføres», jf. forslag
til vedtak.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XI pkt. 2 under kap. 22
Komiteens tilråding.
Formålet med bevilgningen er å få kommunene
til å ta på seg oppgaver knyttet til omsorgen
for og sikringen av psykisk utviklingshemmede med sikringsdom gjennom å refundere
deres utgifter til dette formål. Staten har ikke hjemmel
for å pålegge kommunene denne oppgaven. Refusjonsordningen har
vært en betingelse fra kommunenes side for å fortsatt
påta seg oppgaven. Ordningen var forutsatt å være
midlertidig inntil Stortinget hadde vedtatt ny lovgivning om særreaksjoner for
mennesker med psykisk utviklingshemming.
Opprinnelig fikk kommunene refundert 70 pst.
av sine utgifter. Men etter krav fra de berørte kommunene ble
det fra 1997 gitt 100 prosent refusjon for godkjente utgifter med
fradrag for en stipulert normalsats pr. person for andre statlige
overføringer knyttet til psykisk utviklingshemmede. I 1999
var fradragssatsen 91 000 kroner. I 1999 ble det refundert utgifter
for i alt 26 personer med et samlet beløp på 37,3
mill. kroner.
Det er knyttet usikkerhet til å beregne
behovet for statlige midler til ordningen. Da det idømmes
sikringsdommer hele året har departementet ikke fastsatt
noen søknadsfrist. På grunnlag av mottatte søknader
om refusjon for personer som er inne i tilskuddsordningen, og for
personer som man er kjent med det vil bli søkt om tilskudd
for, har departementet beregnet et samlet utgiftsbehov i 2000 til
opp mot 45 mill. kroner. For 2000 er det bevilget 29 mill. kroner.
Til å dekke inn utgiftsøkningen
foreslås bevilgningen økt med 6 mill. kroner til
35 mill. kroner. I tillegg settes den kommunale "egenandelen" (fradragssatsen) opp
fra 91 000 kroner til 375 000 kroner pr. person. Dette beløpet
samsvarer med det beløpet som kommunene i dag mottar pr.
psykisk utviklingshemmet gjennom inntektssystemet (375 000 kroner).
Kommunene vil etter omleggingen fortsatt få dekket alle
merkostnadene knyttet til sikringstiltak m.v.
Det tas sikte på at lovforslaget om
særreaksjoner for mennesker med psykisk utviklingshemning
vil bli lagt fram for Stortinget innen utgangen av inneværende år.
Bevilgningen foreslås økt
med 6 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Venstre, og representanten Steinar
Bastesen slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar
Bastesen viser til at sentrumsregjeringen fremmet og i Stortinget fikk
vedtatt at refusjonssatsen for kommuner som tok imot sikringsdømte
med psykisk utviklingshemming økt fra 70 pst. til 100 pst. Disse
medlemmer går imot Regjeringens forslag til økning
i egenandelene for kommunene fra 91 000 kroner til 375 000 kroner,
og vil derfor øke posten med 10 mill. kroner utover Regjeringens
forslag, av hensyn til en allerede presset kommuneøkonomi.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 673 | Tiltak
for funksjonshemmede |
| 65 | Psykisk utviklingshemmede med sikringsdom, kan overføres, forhøyes med
| kr 16 000 000 |
| | fra kr 29 000
000 til kr 45 000 000 | |
Det foreslås opprettet et Statens autorisasjonskontor underlagt
Statens helsetilsyn. Autorisasjonskontoret vil bli tillagt samtlige
oppgaver knyttet til godkjenning av helsepersonell og turnustjeneste
som i dag blir utført av Fylkeslegen i Oslo. I tillegg
vil tilsvarende oppgaver som blir håndtert ved de øvrige
fylkeslegekontorene bli overført til det nye kontoret.
Formålet med etablering av Statens
autorisasjonskontor er ønsket om å oppnå en
mer rasjonell behandling av saker knyttet til godkjenning av helsepersonell og
turnustjeneste. Det er i dag en sterk vekst i antall saker. Saksmengden
vil øke ytterligere som følge av at 11 nye grupper
av personell nå skal godkjennes som helsepersonell, jf.
Ot.prp. nr. 13 (1998-1999) Lov om helsepersonell. Videre fører
dagens organisering til at fylkeslegen i Oslo ikke får
viet tilstrekkelig tid og ressurser til utøvelse av sin
tilsynsfunksjon.
Fylkeslegen har tilsynsansvar for helsetjenesten
og helsepersonell i Oslo, som sett i lys av innbyggertall og konsentrasjon
av helsetilbud og helseinstitusjoner, kanskje er det mest krevende
"tilsynsfylket" i landet. Dagens problemer relatert til utøvelse
av tilsynsfunksjonen og administreringen av godkjenningsordningen hos
Fylkeslegen i Oslo er også omtalt i Riksrevisjonens Dokument
nr. 3:3 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 99 (1999-2000). Rapporten
som er basert på en gjennomgang av Statens helsetilsyn og
fylkeslegekontorenes behandling av klagesaker i 1997 inneholder
også vesentlig kritikk av klagesaksbehandlingen ved fylkeslegekontoret
i Oslo.
Det er knyttet en viss usikkerhet til omfanget
av oppgaver for det nye kontoret, men statistikk over grupper som
krever godkjenning etter dagens lovgivning i 1999 omfattet ca. 9
200 personer pr. år. I Ot.prp. nr. 13 (1998-1999) om helsepersonelloven
anslås omfanget av 11 nye grupper, som pr. i dag kan søke
godkjenning, å utgjøre 5 000-10 000 personer.
En gjennomgang foretatt av Statens helsetilsyn tilsier at disse
personellgruppene utgjør ca. 32 000 arbeidstakere som grovt fordeler
seg med 15 000 omsorgsarbeidere, 3 000 tannhelsesekretærer,
6 000 helse-/legesekretærer, 3 800 apotekteknikere,
2 100 farmasøyter og 1 000 ambulansearbeidere, samt endel
personer i øvrige grupper. Det antas at autorisasjonsomfanget
for nye grupper vil utgjøre ca. 3 000 pr. år.
I tillegg må personell i denne gruppa registreres og i
løpet av en 3-4 års periode få behandlet
sine autorisasjonssøknader, noe som tilsier til sammen
ca. 8 000 saker pr. år.
På bakgrunn av de forhold som er beskrevet
ovenfor er det nødvendig å foreta organisatoriske
endringer ved fylkeslegekontoret i Oslo. Det nye autorisasjonskontoret
bør være operativt og være tildelt de
nødvendige fullmakter ved lovens ikrafttredelse. I år
må det derfor ansettes en direktør for den nye
enheten, skaffes til veie nye lokaler, investeres i nødvendig
infrastruktur, samt foretas andre praktiske forberedelser. Bevilgningen under
kap. 700 post 1 foreslås økt med 6,8 mill. kroner. I
tillegg omdisponeres 1,4 mill. kroner innenfor gitt bevilgning under
kap. 700 til dette tiltaket. En vesentlig del av bevilgningen er
knyttet til investeringer i nødvendig infrastruktur ved
kontoret.
I budsjettforslaget for 2001 vil det bli gitt
en nærmere beskrivelse av oppgaver, organisering og økonomi
knyttet til driften av den nye enheten. I den forbindelse vil det
også bli vurdert å innføre en ordning med
innkreving av et gebyr ved autorisering av helsepersonell til delvis
finansiering av driften. Videre vil det også bli vurdert
om andre funksjoner på personellfeltet kan legges til det
nye kontoret.
Komiteen er enig i
opplegget for statens autorisasjonskontor og viser til at forslag
til bevilgning er behandlet nedenfor.
Fraktrefusjonsordningen skal sikre at de som
bor langt fra et apotek ikke skal betale uforholdsmessig mer for
nødvendige legemidler. Fraktrefusjonsordningen for legemidler
har frem til nå formelt vært forvaltet av Statens
helsetilsyn mens det praktiske arbeidet har vært gjort
av Norges Apotekerforening. Statens årlige utgifter er
vel 50 mill. kroner. Myndighetene skal fra 1. januar 2001 ta over
forvaltningen av fraktrefusjonsordningen for apotek. For å administrere
ordningen anslås et budsjettbehov på ca. 1 mill.
kroner pr. år. I dette ligger ressursbehov for 2 stillinger
og driftsmidler knyttet til forvaltningen av ordningen. Det er imidlertid
behov for 0,5 mill. kroner i inneværende år til
etablering av rutiner og systemer for håndtering av fraktrefusjonsordningen.
Beløpet skal dekke en stilling i 6 måneder, konsulentbistand
og innkjøp av utstyr og programvare. Ansvaret for forvaltning
av ordningen i 2001 vil bli tillagt Statens legemiddelkontroll,
jf. omtale av organiseringen av den statlige legemiddelforvaltning under andre
saker etter omtalen av kap.751 Apotekvesenet.
Standpunktabell, avsnitt
9.7, kap. 700
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag
mill. kroner | AP | KrF, Sp, V | FrP | H | SV | SB |
700 | 1 | | | | | | | | |
| 1 | Statens autorisasjonskontor | +6,8 | +6,8 | 0 | 0 | +6,8 | +6,8 | +6,8 |
| 2 | Fraktrefusjon | +0,5 | +0,5 | 0 | 0 | +0,5 | +0,5 | +0,5 |
| 3 | Kutt | 0 | 0 | 0 | 0 | -15,0 | 0 | 0 |
| | Sum | +7,3 | +7,3 | 0 | 0 | -7,7 | +7,3 | +7,3 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen, viser til sine respektive merknader
og forslag nedenfor og vil gå imot Regjeringens forslag
under kap. 700 post 1.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen slutter
seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen
under kap. 700 post 1 med i alt 7,3 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 700 | Post | Formål: | Kroner |
| Statens helsetilsyn og fylkeslegene
(jf. kap. 3700): | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 7 300 000 |
| | fra kr 216 630 000 til
kr 223 930 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener at
den nye funksjonen, Statens autorisasjonskontor, må kunne
bygges opp innenfor de vedtatte budsjettrammer og ved hjelp av personell
som i dag finnes i Statens Helsetilsyn. Disse medlemmer er
også av den oppfatning at behandlingen av klagesaker, til
tross for økningen i antallet, må kunne behandles
innenfor de vedtatte budsjettrammer ved hjelp av effektivisering
og omprioritering. Disse medlemmer vil stemme imot
Regjeringens forslag under kap. 700 post 1.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer
følgende forslag:
Kap. 700 | Post | Formål: | Kroner |
| Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf.
kap. 3700): | |
| 1 | Driftsutgifter,
nedsettes med | 7 700 000 |
| | fra kr 216 630 000 til
kr 208 930 000 | |
Departementet finner det nødvendig å orientere
Stortinget om den utvikling i antall klagesaker som har funnet sted
etter fremleggelse av budsjettforslaget til Statens helsetilsyn i
St.prp. nr. 1 (1999-2000). I budsjettforslaget var det lagt opp
til at gjennomsnittlig saksbehandlingstid for klage- og tilsynssaker
ikke skulle overstige 6 måneder i Helsetilsynet ved ca.
240 nye saker, og 5 måneder ved fylkeslegekontorene ved ca.
1 400 nye saker.
Gjennom årene 1995-1997 var tilgangen
av klage- og tilsynssaker til Statens helsetilsyn relativt stabil,
med en liten økning i 1998 og en betydelig økning
i 1999. Selv med en økt innsats for behandling av disse
sakene har det skjedd en opphopning av ubehandlede saker:
| 1995-1997 | 1998 | 1999 |
Saker inn | 220 – 240 årlig | 269 | 350 |
Saker ferdigbehandlet | | 234 | 252 |
Restanse ved årets
slutt | 171 | 181 | 265 |
For å effektivisere saksbehandlingen
på dette feltet har Helsetilsynet fra 1. mars 2000 opprettet
et klagesaksprosjekt frem til 1. april 2001 med juridisk og helsefaglig
personell i samme enhet. Ved at en gruppe personell har hovedfokus
på dette arbeidet vil man oppnå enklere samhandling
og kortere beslutningsveier. Ved prosjektperiodens utløp
skal antall ubehandlede saker være mindre enn 200, og gjennomsnittlig
saksbehandlingstid bør ikke overstige 6 måneder
i Helsetilsynet. Flere saker enn tidligere anmeldes og behandles
av politiet, samtidig som avgjørelser fattet av Helsetilsynet
i økende grad blir prøvet rettslig. Slike saker
får ofte en svært langvarig saksbehandling, og
dette vil påvirke gjennomsnittstiden.
Gjennom prosjektperioden fortsetter arbeidet
med utvikling av systemer og rutiner for saksbehandlingen og bedret
erfaringsformidling til fylkeslegekontorene. Ved dette vil man oppnå en
mer enhetlig saksbehandling og skjønnsutøvelse.
Komiteen tar dette
til orientering.
I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr.
1 (1999-2000) ble det satt av 30 mill. kroner for å sikre den
statlige legemiddelberedskapen. Dette ble gjort som ledd i oppfølgingen
av St.prp. nr. 46 (1998-1999) om salg av aksjer i Norsk Medisinaldepot AS
(NMD).
Som omtalt i St.prp. nr. 1 (1998-1999) vil ansvaret for
etablering og drift av et beredskapslager bli lagt ut på anbud.
Som del av et anbudsdokument må det utarbeides en kravspesifikasjon
for sammensetning og omfang av et statlig beredskapslager. Det er
nå klart at utarbeidelse av slik kravspesifikasjon tar
lengre tid enn opprinnelig antatt, og gjennomføring av
en anbudsrunde vil derfor ikke kunne avsluttes inneværende år. Gjeldende
avtale med NMD er derfor forlenget. Bevilgningsbehovet inneværende år
er på den bakgrunn redusert.
Bevilgningen foreslås redusert med
20 mill. kroner.
Statens helsepersonellnemnd skal være
på plass når ny lov om helsepersonell trer i kraft
1. januar 2001. I ny apoteklov er det også foreslått
at nemnda skal behandle klagesaker knyttet til forvaltning av driftskonsesjoner
(fagkonsesjoner) i det nye apoteksystemet.
For at nemnda med sekretariat skal være
i drift fra 1. januar 2001, må det i løpet av
høsten 2000 skaffes og settes i stand lokaler, og nødvendig
utstyr må kjøpes inn. Videre må det ansettes
leder samt juridiske saksbehandlere på full tid i sekretariatet
for nemnda. Det vil være aktuelt å starte med
3 ansatte inntil man ser hvor stor saksmengden blir. Sekretariatet
må også ha et bemannet forværelse som
i startfasen også kan ta hånd om arkivfunksjonen.
Til sammen vil det fra starten bli 5 heltidsansatte i nemnd og sekretariat.
I 2001 vil det være behov for å engasjere 6 timelønnede
nemndsmedlemmer med høy kompetanse og mye erfaring.
Etablerings- og driftskostnadene i 2000 er anslått
til 0,7 mill. kroner. I St.prp. nr. 1 for (2000-2001) vil Sosial-
og helsedepartementet komme tilbake med konkret opplegg for fremtidig
ressursbehov for den nye nemnda.
Bevilgningen foreslås forhøyet
med kr 700 000.
I Budsjett-innst. S. nr. 11 (1999-2000) viser
sosialkomiteen til prøveordningen som er omtalt under kap. 2750
post 73 Kiropraktorbehandling og har følgende merknader
under kap. 701 Forsøks- og utviklingsvirksomhet:
«(…) Komiteen antar at det trengs midler
til planlegging og gjennomføring av prosjektet utover ren
pasientbehandling, slik det trolig er lagt opp til i kap. 2750 i
folketrygdbudsjettet. Komiteen forutsetter at dette arbeidet kommer
i gang i 2000.»
Departementet har startet forberedelsene til
prøveordningen. Før prøveordningen kan
iverksettes, må en rekke elementer på plass: Prøveordningen
forutsettes å basere seg på reguleringer i forskrift.
Utkast til forskrift skal sendes ut på offentlig høring.
Det bør inngås avtaler om oppgjør mellom
kiropraktor/manuell terapeut og trygdekontor.
Videre må det også gjennomføres
et betydelig opplærings- og informasjonsarbeid rettet mot
kiropraktorer/fysioterapeuter, pasienter, arbeidsgivere,
leger og trygdeetaten etter at reguleringsbestemmelsene er vedtatt.
I tillegg må det foretas nødvendig forarbeid til
evaluering og en parallell utvikling av kunnskapsgrunnlaget som
vil være et nyttig bidrag til beslutningsgrunnlaget etter
at prøveordningen er gjennomført. Departementet
tar sikte på at selve prøveordningen starter opp
1. juli 2001.
Bevilgningen foreslås forhøyet
med kr 1 500 000.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under
kap. 701 post 21 med netto 17,8 mill. kroner.
Kommuner med fengsler har en lovpålagt
plikt i henhold til kommunehelsetjenesteloven til å yte
helsetjenester til innsatte i fengsler. Kommunehelsetjenestelovens § 5-2
slår videre fast at staten årlig skal yte et særskilt
tilskudd til fengselshelsetjenesten i de kommuner der det ligger
anstalt under fengselsvesenet. Øremerket tilskudd til helsetjenesten
for innsatte i fengsel bevilges i dag over postene 1 og 60. Det
ytes også tilskudd til fylkeskommunene som dekker innsattes
bruk av psykisk helsevern og tannlege. Det ble i 1999 gitt ett tilsagn
som ved en inkurie ikke ble utbetalt. Posten er ikke overførbar
og hadde et mindreforbruk i 1999.
Bevilgningen foreslås økt
med kr 600 000.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Giftinformasjonssentralen (GIS) får
ofte spørsmål om å identifisere tabletter
etter utseendet i tilfeller hvor emballasje eller annen informasjon
om tablettenes innhold ikke finnes. Slike henvendelser kommer både
fra helsevesenet og andre offentlige etater. Om dette skal være
mulig, er man blant annet avhengig av et system med prøver
av medikamentformene for sammenligning.
GIS har pr. i dag et ufullstendig tablettarkiv
som er bygd opp etter et system man finner det lite hensiktsmessig å bygge
videre på. I samarbeid med Statens legemiddelkontroll har
man fått til en ordning med at alle som har markedsføringstillatelse
for legemidler i Norge, fra og med 1. januar 1998, er pliktige til å sende inn
prøver av faste legemidler til GIS. Et fullstendig tablettarkiv
skal således inneholde det som finnes av norskregistrerte
tabletter til en hver tid.
Det nye tablettidentifikasjonssystemet vil omfatte tablettkontroll-
og registreringssystem hvor alle nye markedsføring- og
endringstillatelser gitt av Statens legemiddelkontroll registreres
opp mot legemiddelprøver GIS har mottatt fra firmaene.
Videre vil det omfatte et tablettdataregister som er tenkt som et
komplement til selve tablettarkivet, hvor informasjon om tablettene skal
lagres. I tillegg til disse datasystemene vil det bli utviklet et
hensiktsmessig systematiserings- og arkiveringssystem for selve
tablettprøvene (tablettarkiv).
GIS har pr. i dag et manuelt arkiv som inneholder opplysninger
om giftighet m.v. av en rekke stoffer og produkter. Dette manuelle
arkivet inneholder ca. 25 000 mapper og er svært omfattende
med informasjon fra mange forskjellige kilder. GIS ser det som vesentlig at
man innen rimelig tid får utviklet en elektronisk dokumentasjonsdatabase
for den foreliggende og framtidig informasjon om giftighet av stoffer
og produkter.
Gjennom forprosjektet skal det utarbeides et
mandat for hovedprosjektet, anbefalinger om valg av styringsverktøy
for hovedprosjektet, krav til kompetanse/bemanning for
gjennomføring av hovedprosjektet, estimat for tidsbruk
for personale involvert, varighet og totalbudsjett.
Bevilgningen foreslås økt
med kr 1 000 000.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Sykepleiermangelen er et økende problem.
Arbeidsmarkedsetaten beregner at det i dag er ca. 3 700 ledige sykepleierstillinger
fordelt både på sykehus og i kommunehelsetjenesten.
Problemet er spesielt merkbart i Oslo og Akershus. For å sikre
opptrappingsplanene i helse- og omsorgssektoren foreslås å øke
tilgangen på sykepleiere ved ytterligere rekruttering av
sykepleiere fra utlandet.
Bevilgningen foreslås styrket med kr
1 000 000 mot tilsvarende reduksjon under post 61 Utdanningstiltak, turnustjeneste
m.v.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen
under kap. 705 post 60 med 1 mill. kroner.
Det vises til omtalen under post 60 Rekruttering
av helsepersonell.
Bevilgningen foreslås redusert med
kr 1 000 000 mot tilsvarende økning under post 60 Rekruttering
av helsepersonell.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under
kap. 705 post 61 med 1 mill. kroner.
Nordiska hälsovårdhögskolan
i Gøteborg finansieres gjennom en kombinasjon av såkalt
"nordisk nøkkel" og de ulike landenes antall studenter
ved høyskolen. Antall norske studenter har vært
høyere enn forutsatt, slik at den norske finansieringsandelen
har økt.
Bevilgningen foreslås økt
med kr 700 000.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre,
slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen
under kap. 705 post 71 med 700 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 705 | Post | Formål: | Kroner |
| Kursvirksomhet og stipendier: | |
| 71 | Tilskudd til kurs og stipendier
til personell innen helsevesenet m.m., nedsettes med | 300 000 |
| | fra kr 12 900 000 til
kr 12 600 000 | |
Det vises til sosialkomiteens innstilling, Budsjett-innst.
S. nr. 11 (1999-2000). I innstillingen imøteser komiteens
flertall en fyldigere redegjørelse vedrørende Folkehelsas
vaksinasjonsprogram, herunder vaksineproduksjonen, i Revidert nasjonalbudsjett
2000.
Det er i proposisjonen gitt en nærmere
redegjørelse for vaksinevirksomheten ved Folkehelsa, herunder spesielt
spørsmålet om endrede forutsetninger for selve
produksjonen av vaksiner i vaksinebygget på Folkehelsa.
Premissene for vaksineproduksjonen på Folkehelsa er
endret i forhold til de opprinnelige forutsetningene for oppføring
av vaksinebygget som ble presentert i St.prp. nr. 1 (1990-1991).
Tillegg nr. 1.
Det vil ikke være mulig å oppnå en
innsparing på ca. 8,0 mill. kroner årlig ved egenproduksjon
av enkelte vaksiner.
Både ut fra faglige og beredskapsmessige
hensyn er det likevel viktig å opprettholde vaksineproduksjonen på Folkehelsa.
Komiteen tar dette
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til utviklingen siden Stortinget vedtok bygging av vaksinebygget
og produksjon av vaksiner. Disse medlemmer vil også peke
på at vaksineproduksjonen først og fremst bør
sees på som kompetanse- og beredskapsbyggende. De oppgaver
som i utgangspunktet var ment å skulle utføres
i vaksinebygget er betydelig endret. Disse medlemmer finner
derfor å ville redusere bevilgningen på dette
kapittel.
Disse medlemmer viser til forslag
under avsnitt 20.1, kap. 710 post 1.
Det er tidligere overført beløp
fra Justisdepartementet til Statens rettstoksikologiske institutt (SRI)
for å dekke et grunnbeløp av politidistriktenes
rusmiddelanalyser. Fra og med 1. januar 2000 fakturerer SRI politidistriktene
direkte. Det foreslås derfor at 5,8 mill. kroner føres
tilbake til Justisdepartementets kap. 440 Politi- og lensmannsetaten post
1 Driftsutgifter.
Bevilgningen foreslås redusert med
kr 5 800 000.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer
følgende forslag:
Kap. 711 | Post | Formål: | Kroner |
| Statens rettstoksikologiske
institutt
(jf. kap. 3711): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med
| 6 800 000 |
| | fra kr 52 933 000 til
kr 46 133 000 | |
Komiteen viser når det
gjelder kap. 440 post 1 til merknader under avsnitt 7.6.1.
Det foreslås at posten styrkes med
kr 6 200 000 mot tilsvarende reduksjon under kap. 739 post 66 Mammografiscreening.
Dette er midler som Statens helseundersøkelser har fått
tildelt i 2000 for å utføre oppgaver i forbindelse
med mammografiscreening.
Bevilgningen foreslås økt
med 6 200 000 kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen
under kap. 712 post 1 med 6,2 mill. kroner.
Komiteen viser når det
gjelder kap. 739 post 66 til merknader under avsnitt 9.20.3.
Det foreslås at posten styrkes med
kr 900 000 mot tilsvarende reduksjon under kap. 739 post 66 Mammografiscreening.
Dette er midler som Statens strålevern har fått
tildelt i 2000 for å utføre oppgaver i forbindelse med
mammografiscreening.
Bevilgningen foreslås økt
med 900 000 kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen
under kap. 715 post 1 med 900 000 kroner.
Komiteen viser når det
gjelder kap. 739 post 66 til merknader under avsnitt 9.20.3.
Det foreslås at posten styrkes med
kr 3 600 000 mot tilsvarende reduksjon under kap. 739, post 66 Mammografiscreening.
Dette er midler som Kreftregisteret har fått tildelt i
2000 for å utføre oppgaver i forbindelse med mammografiscreening.
Bevilgningen foreslås økt
med 3 600 000 kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen
under kap. 716 post 1 med 3,6 mill. kroner.
Komiteen viser når det
gjelder kap. 739 post 66 til merknader under avsnitt 9.20.3.
I budsjettet for 2000 er det satt av 103,3 mill.
kroner til oppbygging og styrking av rehabiliterings- og habiliteringstilbudet
i fylkeskommunene og tilbudet til revmatikere. Mange av tiltakene
vil være knyttet til sykehus, eller er tilbud på sykehus.
I St.prp. nr. 47 (1999-2000), jf. Innst. S.
nr. 241 (1999-2000) Om sykehusøkonomi og budsjett 2000
er det foreslått en tilleggsbevilgning på 1 250
mill. kroner til behandling på sykehus, bl.a. til å dekke
opp for en høyere aktivitetsvekst enn tidligere forutsatt.
Det legges til grunn at den høyere aktivitetsveksten også har medført
et bedre tilbud til rehabiliteringspasienter. Som ledd i inndekningen
av sykehusbevilgningen foreslås det særskilte
tilskuddet til rehabilitering satt ned.
Bevilgningen foreslås redusert med
kr 5 000 000.
Komiteen går
mot Regjeringens forslag om redusert bevilgning under kap. 718 post
60.
Komiteen viser til Regjeringens
forslag om å kutte bevilgningene til rehabilitering med
5 mill. kroner, og at dette begrunnes med behovet for inndekning
for økte bevilgninger til sykehusene. Komiteen er
enig i behovet for å omprioritere for å bedre
sykehusenes økonomi. Komiteen har merket
seg at Regjeringen på flere områder strammer inn
overfor brukerne av helsetjenester.
Sosial- og helsedepartementet har støttet
et prosjekt ved Ullevål og Haukeland sykehus for å utvikle metoder
og rutiner for å foreta resistensbestemmelse for å hindre
resistensutvikling og spredning av resistente HIV-stammer i Norge.
I tråd med internasjonale erfaringer antas det så langt
at rutinemessig bruk av testen vil medføre både
lavere medikamentkostnader og redusert sykelighet og dødelighet
hos pasientene.
Sosial- og helsedepartementet foreslår
at det fra 1. juni 2000 innføres en ny takst for påvisning
av HIV-resistens og at det for inneværende år
overføres 1,5 mill. kroner fra folketrygdens kap. 2751
post 70 Legemidler, til kap. 730 post 61 Refusjon poliklinisk virksomhet
ved sykehus m.v.
Til dekning av merutgifter under andre poster
foreslås egenandelene for spesialisthjelp og psykologhjelp økt
med 10 pst. fra 1. juli 2000. Det foreslås følgende endringer
i budsjettet for 2000 (mill kroner):
730.61 | Refusjon poliklinisk virksomhet
| - 30,0 |
2711.70 | Refusjon spesialisthjelp
| - 25,0 |
2752.70 | Refusjon egenandeler
| 20,0 |
| Sum netto | - 35,0 |
Disse egenandelene inngår i egenandelstaket
på 1 370 kroner. Storforbrukere av disse helsetjenestene
vil således ikke bli berørt av dette forslaget.
Forslaget fører til at poliklinikkene
ved sykehus m.v. får økte inntekter som følge
av økt egenbetaling. Takstene foreslås derfor
redusert fra 1. juli tilsvarende 30 mill. kroner og bevilgningen
med samme beløp.
Standpunkttabell, avsnitt
9.18, kap. 730 post 61
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag
mill. kroner | AP | KrF,
Sp, V | FrP | H | SV | SB |
730 | 61 | | | | | | | | |
| 1 | Overføring fra
2751 post 70 | +1,5 | +1,5 | +1,5 | 0 | +1,5 | +1,5 | 0 |
| 2 | Økt
egenbetaling med reduserte takster | -30,0 | -30,0 | -30,0 | 0 | -30,0 | 0 | 0 |
| | Sum | -28,5 | -28,5 | -28,5 | 0 | -28,5 | +1,5 | 0 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens
forslag om å redusere bevilgningen under kap. 730 post
61 med kr 28 500 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Steinar Bastesen vil ikke akseptere noen
form for økning av egenandelene i helsevesenet. En økning
av egenandelene i spesialisthelsetjenesten vil ytterligere øke
skatten på sykdom. Disse medlemmer viser
til at egenandelene har økt med 30 pst. de siste 3 år.
Disse medlemmer vil stemme imot
Regjeringens forslag under kap. 730 post 61.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknad under kap. 730 post 64, og vil gå imot Regjeringens
forslag om å redusere kap. 730 post 61 med 30 mill. kroner. Dette
medlem vil gå inn for at det overføres
1,5 mill. kroner fra folketrygdens kap. 2751 post 70 Legemidler til
kap. 730 post 61 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sjukehus.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 730 | | Fylkeskommunenes helsetjeneste | |
| 61 | Refusjon poliklinisk virksomhet
ved sykehus, økes med fra
kr 3 025 500 000 til kr 3 027 000 000 | kr 1 500 000 |
Komiteen viser når det
gjelder kap. 2711 post 70 til merknader under avsnitt 9.29, og når
det gjelder kap. 2752 post 70 til merknader under avsnitt 9.32.
Det foreslås at kr 430 000 til etablering
av lungefunksjonsundersøkelser ved kronisk lungesykdom
hos sped- og småbarn overføres til kap. 731 Rikshospitalet. Dette
er et prosjekt som har vært en del av tilskuddet til regionsykehus.
Fordi statlige sykehus ikke skal ha midler over dette tilskuddet,
er det naturlig at beløpet flyttes til Rikshospitalets
eget kapittel.
Bevilgningen foreslås redusert med
430 000 kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
Kap. 730 | | Fylkeskommunenes helsetjeneste: | |
| 62 | Tilskudd til regionsykehus, økes med
fra kr 1 781 470 000 til kr 1 881 470
000 | kr 100 000 000 |
Komiteen viser når det
gjelder kap. 731 post 62 til merknader under avsnitt 9.19.
Stortinget har vedtatt en plan for investeringer
i IT- og medisinsk teknisk utstyr i sykehus i perioden 1998-2002,
jf. St.prp. nr. 61 (1997-1998). Medregnet fylkeskommunenes medfinansiering
legges det opp til om lag 5,3 mrd. kroner til investeringer i utstyr
i perioden. Det er etablert en statlig refusjonsordning for dokumenterte
utgifter til utstyr på 60 pst. i perioden.
Sosial- og helsedepartementet foreslår
nå at planperioden forlenges med to år til å gjelde
for perioden 1998-2004. Den totale budsjettrammen på 2
960 mill. kroner foreslås uendret, hvilket betyr at de årlige bevilgningene
blir mindre, men strekker seg over en lengre periode.
Fra 1999 ble det overført 374 mill.
kroner til 2000. De store overføringene på denne
tilskuddsordningen skyldes at midlene først kommer til
utbetaling året etter, basert på revisorattesterte
regnskap. Refusjoner for investeringer gjort i inneværende år
blir utbetalt i mai 2001. Bevilgningen for 2000 foreslås
satt ned med i alt 540 mill. kroner. Dette vil redusere det beløp
som ellers måtte overføres fra 2000 til 2001. Reduksjonen
i bevilgningen for inneværende år betyr også at
det vil bli om lag 300 mill. kroner mindre til statlige utstyrsrefusjoner
i 2001 enn tidligere lagt opp til i utstyrsplanen. Dette innebærer
at fylkeskommunene allerede for inneværende år
må planlegge med et lavere investeringsnivå enn
tidligere forutsatt, tilsvarende 300 mill. kroner i totale statlige
refusjoner. Den økonomiske situasjonen for fylkeskommunene
tilsier tilpasninger på både drift- og investeringssiden.
Den lavere investeringstakten som det nå legges opp til
legger mindre press på fylkeskommuneøkonomien.
Bevilgningen foreslås redusert med
540 mill. kroner i 2000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til brev fra finansministeren av 6. juni 2000 hvor det heter:
«Sosial- og helsedepartementet har opplyst at basert på fylkesvise
rammer for utstyrsplanen for 1999 er SHDs betalingsforpliktelse
i 2000 på 380 mill. kroner. For å kunne innfri
betalingsforpliktelsene i 2000 må det med andre ord være
til disposisjon 380 mill. kroner på inneværende års
budsjett. Siden det er overført 374 mill. kroner fra 1999,
må årets bevilgning være på 6 mill.
kroner. Det bevilgede beløp i 2000 er 795 mill. kroner,
slik at disponibelt beløp i 2000 er på hele 1169 mill.
kroner. Dette gir i utgangspunktet grunnlag for å sette
ned bevilgningen i 2000 med 789 mill. kroner, uten at dette får
konsekvenser for oppfyllelse av forpliktelser i inneværende år.
Reduksjon i bevilgningen i 2000 må senest gjenbevilges
i 2003, da de siste betalingsforpliktelsene forfaller til betaling.
Samlet ramme for de statlige bevilgninger vil uansett være
på 2960 mill. kroner som opprinnelig forutsatt.
Gitt
at planperioden ikke skal forlenges, er det som nevnt ingen effekt
på aktivitetsnivået av at årets bevilgning
reduseres med 540 mill. kroner. Det vil tvert i mot medføre
en overføring til neste år på 249 mill.
kroner. Om bevilgningen økes ut over Regjeringens forslag,
vil følgelig heller ikke det ha noen effekt på aktiviteten
i 2000. Det vil kun føre til at det overførbare
beløpet til 2001 blir høyere.»
Flertallet foreslår
på denne bakgrunn at bevilgningen til sykehusutstyr reduseres
med ytterligere 220 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag
om en nedsettelse på 540 mill. kroner. Det forutsettes
at denne reduksjonen kan skje uten senere reduksjon i bevilgningene
og innenfor den vedtatte planperioden.
Flertallet viser til merknader
under avsnitt 8.12, jf. kap. 572 post 60 og fremmer følgende
forslag:
Kap. 730 | | Fylkeskommunenes helsetjeneste: | |
| 64 | Tilskudd til utstyr på sykehus, kan overføres, nedsettes med
| kr 760 000 000 |
| | fra kr 764 000 000 til
kr 4 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Steinar Bastesen viser til at offentlige
sykehus har for få MR-maskiner og at ventetiden for slik
undersøkelse i offentlige sykehus er 3 mnd. til 1 år. Disse
medlemmer vil peke på at MR-undersøkelser
er særdeles viktige for å finne svulster i indre
organer hos pasienter. Dette er undersøkelser som ikke
kan gjennomføres med andre midler og disse medlemmer understreker
at undersøkelsen er livsviktig for mange pasienter.
Disse medlemmer viser til merknader
under kap. 9.19 og vil påpeke at underfinansiering av bevilgninger
til implantater og proteser er et problem ved flere sykehus. Disse
medlemmer foreslår derfor å bevilge 100
mill. kroner under denne post øremerket finansiering av
implantater, proteser og lignende. Disse pengene skal utgjøre
en pott som alle landets sykehus kan søke bevilgninger
fra.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 730 | | Fylkeskommunenes helsetjeneste: | |
| 64 | Tilskudd til utstyr på sykehus, kan overføres,
økes med | kr 100 000 000 |
| | fra kr 764 000 000 til
kr 864 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til svar fra finansministeren til Arbeiderpartiets stortingsgruppe
av 6. juni 2000, der det fremgår at Regjeringens foreslåtte
reduksjon i bevilgningen til sykehusutstyr ikke vil ha effekt på det
planlagte aktivitetsnivået i 2000. Disse medlemmer viser
imidlertid til at utstyrsmangel mange steder er en flaskehals i
forhold til pasientbehandling, og at nytt utstyr vil kunne gi flere pasienter
bedre og raskere behandling. Ikke minst er dette viktig i forhold
til oppfølging av kreftplanen. Disse medlemmer mener
derfor det er både nødvendig og gjennomførbart å investere
mer i sykehusutstyr i inneværende år enn det Regjeringen
legger opp til, men ser at bevilgningsbehovet ikke er så stort
som opprinnelig lagt til grunn i budsjettet. Disse medlemmer vil
derfor gå inn for å bevilge 320 mill. kroner mer
enn Regjeringens forslag til sykehusutstyr. Disse medlemmer viser
også til disse medlemmers ekstrasatsing
på drift av sykehus andre steder i denne proposisjonen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 730 | | Fylkeskommunenes helsetjeneste: | |
| 64 | Tilskudd til utstyr på sykehus,
kan overføres, nedsettes med
| kr 220 000 000 |
| | fra kr 764 000 000 til
kr 544 000 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at bygningsmassen og utstyret ved sykehusene rommer
de tekniske forutsetningene for driften. Et kutt i tilskudd til
utstyr på vel en halv milliard kroner griper dermed dramatisk
inn også på driftssiden for sykehusene. Dette
påvirkes ytterligere i negativ retning av et kutt til refusjon
av den polikliniske virksomheten med 28,5 mill. kroner, samt til refusjon
av spesialisthjelp med 25 mill. kroner. Dette medlem vil
påpeke at Regjeringen i St.prp. nr. 47 (1999-2000), jf.
Innst. S. nr. 241 (1999-2000) foreslår en ekstrabevilgning
til sykehusene på 1,25 mrd. kroner ut fra erkjennelsen
av at det foreligger akkumulerte underskudd som må kompenseres.
Men gjennom forslagene til kutt i revidert nasjonalbudsjett undergraver Regjeringen
effekten av sitt eget forslag i St.prp. nr. 47 (1999-2000), jf.
Innst. S. nr. 241 (1999-2000), og bidrar dermed til å forverre
den økonomiske situasjonen ved sykehusene ytterligere. Dette
medlem vil også vise til vårt bevilgningsforslag
til sykehusene i innstillingen til St.prp. nr. 47 (1999-2000), jf.
Innst. S. nr. 241 (1999-2000) for kompensasjon av opparbeidede underskudd
her.
Dette medlem viser til merknad
under avsnitt 20.1 kap. 730 post 60.
Dette medlem vil i tillegg vise
til brev fra finansministeren av 6. juni 2000 vedrørende
behovet for bevilgning til sykehusutstyr.
På bakgrunn av dette fremmer dette
medlem følgende forslag:
Kap. 730 | | Fylkeskommunenes helsetjeneste: | |
| 64 | Tilskudd til utstyr på sykehus, kan overføres, nedsettes med
| kr 360 000 000 |
| | fra kr 764 000 000 til
kr 404 000 000 | |
Det vises til omtale av prosjekt nytt Rikshospital under
kap. 1580 post 31.
Rikshospitalet har i tillegg til Statsbyggs
spesifiserte arbeider og reserve tatt opp forhold som må utføres
av hensyn til sikkerhet og drift. Disse forholdene som har et kostnadsoverslag
på 40 mill. kroner, utgjøres av punkter der Statsbygg i
forhold til programmet ikke er forpliktet til å utføre
endringer. Punktene omfatter i hovedsak utvidet automatisk overvåking
av tekniske anlegg og utvidet kapasitet av tekniske anlegg på områder
der gjenstående reservekapasitet er liten eller oppbrukt.
SHD er enig i at disse endringene er nødvendige. Bevilgningen
foreslås økt med 40 mill. kroner.
For Sosial- og helsedepartementet har det vært
et prioritert mål at Rikshospitalet flytter inn på Gaustad før sommeren
2000. Flytteprosessen startet i februar 2000 og vil være
gjennomført i juni 2000. Hovedflytting vil finne sted i
månedsskiftet mai/juni. På grunn av forsinkelsene
i byggeprosjektet og flere endringer av flytteopplegget er det en
stor utfordring å gjennomføre flyttingen før
sommeren. Så langt bekrefter Statsbygg og Rikshospitalet
at målsettingen vil nås. Flyttingen har således
vært gitt høyeste prioritet både av Sosial-
og helsedepartementet og Rikshospitalet. Det er i denne situasjonen
usikkerhet knyttet til Rikshospitalets samlede økonomiske
situasjon. Departementet vil nå sammen med Rikshospitalet
foreta en grundig gjennomgang av den økonomiske situasjonen.
Det vises til omtalen under kap. 730 post 62
Tilskudd til regionsykehus.
Bevilgningen foreslås økt
med 430 000 kroner.
Rikshospitalet benytter i dag bygningene Sophies Minde og
Kronprinsesse Märthas institutt til ortopedisk virksomhet.
Gjennom den inngåtte avtalen med Oslo kommune om Fase 2
"Oslo ortopediske universitetsklinikk" vil bygningene også bli
brukt til sykehusdrift, i alle fall de to årene prøveprosjektet
varer. Dersom sykehuset ikke skal bryte gjeldene brannforskrifter,
er det nødvendig å gjennomføre en rekke
utbedringstiltak. I hovedsak går disse ut på etablere/reetablere
brannseksjonering og branncelledeling samt oppgradering av brannvarslingsanlegg
iht. gjeldende forskrifter.
Sophies Minde ble oppført i 1892 og
er sammenkoblet med en innvendig gang med Kronprinsesse Märthas
institutt, som sto ferdig på 1950-tallet. Bygningsmassen
fremstår som gammel, og den er ombygd en rekke ganger.
Pasientrommene er umoderne, med 4- og 6-sengsrom og uten nødvendig
antall bad.
En av forutsetningene ved byggingen av Nytt
Rikshospital var at lokalene Rikshospitalet leide vederlagsfritt
av Stiftelsen Sophies Minde og Kronprinsesse Märthas institutt
(KMI) skulle fraflyttes. Ifølge opprinnelige planer skulle
disse lokalene være fraflyttet i 1998, men høsten
1997 ble det klart at lokalene først kunne fraflyttes i
2000. Det ble enighet mellom Sosial- og helsedepartementet og stiftelsen
Sophies Minde om at Rikshospitalet fortsatt kunne bruke lokalene
vederlagsfritt frem til og med 1999, og at man ved eventuell bruk
etter dette måtte betale husleie – noe man nå gjør.
Behovet for utbedringer av brannvernsikkerheten ved
Sophies Minde ble bl.a. påpekt i en rapport fra Norsk Brannconsult
AS (NBC) datert 28. juni 1999.
Etter at beslutningen om at det skal gjennomføres et
prøveprosjekt med felles ortopedisk enhet for Rikshospitalet og
Ullevål sykehus ble fattet, har Sosial- og helsedepartementet
bedt Rikshospitalets eiendomsavdeling fremskaffe en oversikt over
kostnader for videre drift ved Sophies Mindre – Fase II, herunder
kostnader iht. brannkrav. Medplans kostnadskalkyle - i rapport datert
23. desember 1999 - til nødvendig arbeider for å tilfredsstille
brannkrav, er på til sammen vel 22 mill. kroner, fordelt
med 14,7 mill. kroner på Sophies Minde og 7,3 mill. kroner
på Kronprinsesse Märthas institutt. Disse kostnadene går
i hovedsak ut på å etablere og/eller
reetablere brannseksjonering og branncelledeling samt oppgradering
av brannvarslingsanlegg iht. gjeldende forskrifter. For Sophies
Minde må også loft sprinkles.
I tillegg til kostnader for å utbedre
brannsikkerheten inneholder Medplans analyse også kostnader
til andre utbedringstiltak, som fagmiljøene sterkt ønsker
seg. Disse kostnadene beløper seg samlet til vel 60 mill. kroner
og er delt inn i kostnader til hygienekrav, arbeidsmiljø og
generelle oppussingstiltak.
Det er nå først og fremst
viktig å sikre oppfyllelse av brannvernskravene i både
Sophies Minde og Kronprinsesse Märthas institutt. Brannsikkerheten
må ivaretas på en for myndighetene akseptabel
måte i disse sykehuslokalene. De generelle utbedrings-
og ombyggings-ønskene av Sophies Minde og Kronprinsesse
Märthas Institutt vil bli vurdert på et senere
tidspunkt når sykehusenes fremtidige status er klarlagt.
Bevilgningen foreslås forhøyet
med kr 22 000 000.
Standpunkttabell, avsnitt
9.19, kap. 731 post 50
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag mill. kroner | AP | KrF, Sp, V | FrP | H | SV | SB |
731 | 50 | | | | | | | | |
| 1 | Sikkerhet og drift | +40,00 | +40,00 | +40,00 | +40,00 | +40,00 | +40,00 | +40,00 |
| 2 | Lungefunksjonsundersøkelser, fra kap.
730 post 62 | +0,43 | +0,43 | +0,43 | +0,43 | +0,43 | +0,43 | +0,43 |
| 3 | Brannvern Sophies Minde og
Kronprinsesse Märthas Inst. | +22,00 | +22,00 | +22,00 | +22,00 | +22,00 | +22,00 | +22,00 |
| 4 | Ytterligere økning | 0 | 0 | 0 | +10,00 | 0 | 0 | +10,00 |
| | Sum | +62,43 | +62,43 | +62,43 | +72,43 | +62,43 | +62,43 | +72,43 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen
under kap. 731 post 50 med i alt kr 62 430 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Steinar Bastesenønsker å øremerke
tilskudd til implantatbehandling med cochlea av døvfødte
barn og sterkt hørselshemmede. Ifølge informasjon disse
medlemmer har fått er 18 personer utredet og klare
til behandling på Rikshospitalet. Disse bør etter disse medlemmers oppfatning
få behandling i inneværende år og Rikshospitalet
har kapasitet til dette.
Disse medlemmervil
fremme følgende forslag:
Kap. 731 | | Rikshospitalet: | |
| 50 | Statstilskudd, forhøyes med
...... fra kr 1 162 4000 000 til kr 1 224
830 000 | kr 72 430 000 |
Troms fylkeskommune fikk ved en feil ikke utbetalt tilskudd
for luftambulansetjenesten i 2. halvår 1999. Regnskapet
for 1999 viste et mindreforbruk på om lag 2 mill. kroner.
Det foreslås at bevilgningen økes med 2,7 mill.
kroner i 2000 slik at det manglende beløpet for 1999 kan
utbetales.
Bevilgningen foreslås økt
med kr 2 700 000.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det vises til St.prp. nr. 1 (1999-2000). Tillegg
nr. 4, jf. Budsjett.innst. S. nr. 11 (1999-2000) der Stortinget vedtok
Revidert avtale om utbygging av ny universitetsklinikk i Trondheim,
RiT 2000, datert 9. september 1999 (Revidert avtale). I nevnte stortingsproposisjon ble
det tatt forbehold om at budsjettendringer for 2000 skulle fremmes
i Revidert nasjonalbudsjett 2000.
Budsjettunderlag fra byggherren, Sør-Trøndelag
fylkeskommune (STFK) fra mars 2000, ville medført et økt
bevilgningsbehov på posten i størrelsesorden 10-15 mill.
kroner. Budsjettunderlaget fra STFK var basert på Revidert
avtale med den fremdriftsplan som lå til grunn da Stortinget vedtok
avtalen i desember 1999. Det økte bevilgningsbehovet skyldes
at tilskuddsandelen fra Sosial- og helsedepartementet til sykehusdelen av
utbyggingen er økt fra 20 til 22 pst. og at en større andel
av FoU-aktiviteter er igangsatt i en tidlig fase av utbyggingsperioden.
Den nevnte fremdriftsplanen la til grunn oppstart
av byggetrinn 1 høsten 2000. Planarbeidet til byggetrinn
1 er forsinket (se omtale nedenfor), slik at byggestart for byggetrinn
1 trolig ikke vil finne sted i 2000. Med bakgrunn i dette fremmes
ikke nå forslag om at bevilgningen over kap. 739 post 64 økes
for 2000. Bevilgningen for 2000 dekker opp for de økte
forpliktelsene til Sosial- og helsedepartementet i tråd
med Revidert avtale (inklusiv en etterbetaling for årene
1997-1999) med den forventede forsinkelse. Bevilgningen dekker kostnader
for det allerede igangsatte byggetrinn 0, planleggingsmidler for
byggetrinn 1 og 2, FoU-midler og ulempestilskudd. Det at det ikke
fremmes budsjettmessig økning på posten inneværende år
innebærer kun en faseforskyvning av Sosial- og helsedepartementets
utbetalinger til STFK.
I St.prp. nr. 1 (1999-2000). Tillegg nr. 4 var
det lagt til grunn at kostnadsrammevedtak for byggetrinn 1 (Nevrosenteret
med nødvendig infrastruktur) skulle legges frem for Stortinget i
forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2000. Byggherren informerte
i februar 2000 om at fremdriften med forprosjektet til Nevrosenteret
ikke var som forutsatt. I april 2000 informerte byggherren videre
om at styret for RiT 2000 FKF ønsker å tilrå en
kostnadsramme for byggetrinn 1 som går utover det kostnadsoverslag
som er lagt til grunn i Revidert avtale, og at kostnadsoverslaget
som ligger til grunn i avtalen som Stortinget vedtok i desember
1999 ikke er tilstrekkelig for å realisere utbyggingen
i henhold til forutsetningene. Styret har (primo mai) ikke ferdigbehandlet
byggetrinn 1, og byggherren tar sikte på å legge
frem saken for behandling til Fylkestinget i Sør-Trøndelag
i juni 2000.
Staten tar sikte på å følge
opp og kvalitetssikre sine interesser i RIT2000 i tråd
med de retningslinjer som gjelder statlige investeringer i samsvar
med omtale i Gul bok for 2000-budsjettet. Retningslinjene tilpasses
RIT2000 ved at STFK og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
og Sosial- og helsedepartementet i fellesskap besørger
en ekstern kvalitetssikring av beslutningsunderlaget for det enkelte
byggetrinn. For byggetrinn 1 er det inngått avtale med
konsulent, som la frem rapport 3. mai 2000. Rapporten er til behandling
hos oppdragsgiverne. Konsulenten har gjennomført en usikkerhetsanalyse
for byggetrinn 1 basert på beslutningsunderlag utarbeidet
av byggherren og de vedtak styret har fattet. Konsulenten vurderer
usikkerheten i byggetrinn 1 større enn styret fra RIT 2000
FKF har lagt til grunn, og foreslår også tiltak
for å bidra til å redusere usikkerheten.
Videre framdrift i beslutningsprosessen vil
måtte avklares mellom STFK og staten etter fylkestingets behandling,
og etter at fylkeskommunen som avtalepart med staten har gitt formell
tilbakemelding om situasjonen. I lys av dette vil saken bli lagt
frem for Stortinget.
Fylkestinget i Sør-Trøndelag
har etablert en utbyggingsorganisasjon i form av et fylkeskommunalt
foretak etter de nye bestemmelsene i kommunelovens kap. 11. Plan-
og byggestyret for utbyggingen utgjør med dette styret
for det fylkeskommunale foretaket, RIT 2000 FKF. I Revidert avtale
er det forutsatt at styret skulle ha fem medlemmer. Fylkestinget
i Sør-Trøndelag har vedtatt vedtekter for foretaket,
der det er lagt til grunn at styret har seks medlemmer. Fylkeskommunen har
det overordnede ansvar forutbyggingen og har med dette også ansvaret
for utnevning av Plan- og byggestyret. Generell instruks for styret
er imidlertid gitt i samarbeid med staten, og kan ikke endres ensidig
av fylkeskommunen. Fylkeskommunen har i brev til Sosial- og helsedepartementet
orientert om utvidelsen i antall medlemmer og bedt om en behandling
av saken. Sosial- og helsedepartementet foreslår at antall
representanter i styret utvides til seks medlemmer.
Det vises til St.prp. nr.1 (1999-2000). Tillegg
nr. 4 vedrørende departementenes oppfølging av
RIT 2000. Sosial- og helsedepartementet foreslår å opprette
to nye stillinger for å kunne følge opp RIT 2000-prosjektet,
og gi grunnlag for administrativt å møte nye større sykehusutbygginger.
De budsjettmessige konsekvensene av dette fremmes i forbindelse
med statsbudsjettet for 2001.
Det vises for øvrig til bevilgningsforslag omtalt under
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett kap. 281
post 60.
Komiteen tar dette
til orientering.
Komiteen viser når det
gjelder kap. 281 post 60 til merknader under avsnitt 5.22.4.
Sosial- og helsedepartementet foreslår
at kr 10 700 000 som er bevilget under denne posten overføres
til de etater som faktisk bruker midlene til mammografiscreening.
På dette grunnlag foreslås:
– 6 200
000 kroner flyttet til Statens helseundersøkelser, kap.
712 post 1.
– 900 000 kroner flyttet til Statens
strålevern, kap. 715 post 1.
– 3 600 000 kroner flyttet til
Kreftregisteret, kap. 716 post 1.
Bevilgningen foreslås redusert med
i alt 10 700 000 kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under
kap. 739 post 66 med i alt kr 10 700 000.
Komiteen viser når det
gjelder kap. 712 post 1 til merknader under avsnitt 9.14, når
det gjelder kap. 715 post 1 til merknader under avsnitt 9.15, og
når det gjelder kap. 716 post 1 til merknader under avsnitt
9.16.
Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) er en avtalebasert
pasientskadeoppgjørsordning for skader som har funnet sted
innen det offentlige helsevesenet. Avtalen er inngått mellom
staten, fylkeskommunene og kommunene. Ordningen gir pasientene en
instans å forholde seg til når pasientskade har
oppstått og erstatning søkes. Erstatningsspørsmålet
og eventuelt erstatningsbeløp avgjøres av NPE.
Etter avtalen skal avtalepartnerne finansiere driften av NPE. I
en overgangsperiode betaler staten kommunenes andel.
I de første årene av NPEs
virksomhet, var bevilgningene høyere enn de faktiske skadeutbetalingene.
Dermed ble det bygget opp en finansiell buffer i NPE. Dette må ses
i sammenheng med at det var vanskelig å forutse på hvilket
tidspunkt en erstatningsberettiget skade ville bli meldt inn til
NPE. Erfaringen har vist at det i en del tilfeller kan ta flere år
fra en skade er oppstått før krav sendes NPE.
Denne forsinkelseseffekten har, sammen med finansieringsbufferen,
ledet til at de årlige tilskuddene har vokst saktere enn
skadeutbetalingsveksten. Finansieringsbufferen er således
gradvis nedbygget.
Høyere erstatningsutmålinger
enn forventet i 1999, samt raskere saksbehandling i NPE samme år,
har tømt finansieringsbufferen som er bygget opp i NPE.
Behovet for tilskudd inneværende år er derfor
større enn tidligere varslet. På basis av dette
er statens finansieringsandel for 2000 nå hevet til 38,8
mill. kroner.
Bevilgningen foreslås forhøyet
med kr 1 400 000.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (1999-2000)
ba Stortinget Regjeringen om å drøfte med det
Regionale helse- og sosialutvalg, Region Nord, om hvordan driften
av Kompetansesenter for spiseforstyrrelser ved Regionsykehuset i
Tromsø kan opprettholdes. Sosial- og helsedepartementet
vil opplyse om at departementet vil følge opp at det finner
sted en styrking av tilbudet til mennesker med spiseforstyrrelser
gjennom:
– Fylkeskommunale
planer for psykisk helsevern som er til behandling i Sosial- og
helsedepartementet våren 2000.
– Regionale helseplaner som foreligger
i januar 2001.
– Handlingsplan mot spiseforstyrrelser.
Handlingsplanen foreligger ferdig trykt i nærmeste fremtid og
vil følges opp overfor kommuner, fylkeskommuner og helseregioner.
Sosial- og helsedepartementet går ikke
inn for at det opprettes egne kompetansesentre og behandlingsinstitusjoner
for mennesker med spiseforstyrrelser, men at tilbudet til denne
gruppen styrkes innenfor det ordinære helse- og behandlingssystemet.
Departementet legger vekt på at viktige funksjoner som
et godt behandlingstilbud og styrking og spredning av kompetanse
ivaretas i alle fylkeskommuner og at et sykehus i hver helseregion
innehar spesialkompetanse om spiseforstyrrelser med ansvar for undervisning,
veiledning, kompetansespredning osv.
Komiteen tar dette
til orientering.
Komiteen viser til at det offentlige
helsevesenet i dag ikke har tilstrekkelig behandlingskapasitet for mennesker
som lider av spiseforstyrrelser. Det er behov for ulike behandlingsmetoder,
og enkelte metoder som benyttes utenfor det offentlige helsevesenet synes å kunne
hjelpe enkelte grupper mennesker med slike lidelser. Komiteen ber
Regjeringen vurdere mulighetene for å øke behandlingskapasiteten
og gi et bedre tilbud til mennesker som lider av spiseforstyrrelser.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre ser
i den forbindelse med undring på at Arbeiderpartiregjeringen har
tatt vekk de 38 mill. ubrukte kronene som ble overført
fra 1999 i tilskuddet til barne- og ungdomspsykiatrien.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen nå ikke lenger ønsker å videreføre
kompetansesenteret for spiseforstyrrelser, til tross for at et flertall
bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre
og Sosialistisk Venstreparti i Budsjett-innst. S. nr. 11 (1999-2000)
i en merknad anførte følgende:
«Flertallet kan ikke akseptere at kompetansesenteret for
spiseforstyrrelser ved Regionsykehuset i Tromsø - som det
eneste i landet - blir nedlagt som følge av uklarhet knyttet
til den videre finansiering av senteret.»
Disse medlemmer er ikke enige
i at man kan ivareta oppgavene i forbindelse med spiseforstyrrelser like
godt ved styrking av det generelle helse- og behandlingstilbudet.
For å sikre større fleksibilitet
og å styrke mulighetene for en bedre statlig oppfølging
med bruken av midlene i gjennomføringen av opptrappingsplanen
for psykisk helse, foreslås bevilgningene under post 62
og post 63 gjort overførbare.
Det vises til forslag til eget romertallsvedtak.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XI pkt. 3 under kap. 22
Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
merket seg at det samlede omfanget av tjenester viser en positiv
utvikling etter at kommunene har mottatt øremerkede tilskudd
fra og med 1995. Disse medlemmer har videre merket
seg at personelltilgangen i hovedsak synes god, men unntaket er
småkommuner med rekrutteringsproblemer. Disse medlemmer vil
her vise til at desentralisert utdanningstilbud kan bidra til å sikre
rekrutteringen i slike kommuner. Disse medlemmer er
kjent med at ventetiden for behandling hos psykolog og psykiater flere
steder er for lang, og at tidlig intervensjon derfor ofte ikke er
mulig.
Det er knyttet aktivitetskrav til utbetaling
av øremerkede tilskudd. Disse medlemmer er
tilfreds med at Regjeringen vil følge situasjonen med utviklingen av
tilbud nøye, og at fylkesmannen og fylkeslegen vil bistå kommunene
i prosessen med å innfri kravene. Disse medlemmer vil
viste til St.meld. nr. 25 (1996-1997) hvor det vises til at det
har vært "brist i alle ledd" i omsorgen for mennesker med
psykiske lidelser. Dette var bakgrunnen for Opptrappingsplanen for
psykisk helse 1999-2006. Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at Stortingets enstemmige vedtak og intensjoner slik
i fremkommer i Innst. S. nr. 222 (1997-1998) blir fulgt opp.
Det er overført 91 mill. kroner fra
1999 til 2000 på denne posten, slik at samlet bevilgning
til investeringsformål for 2000 er 266 mill. kroner. Årsaken
til overføringen er at planlagte prosjekter er noe forsinket
i forhold til opptrappingsplanen.
For 2000 foreligger det fylkeskommunale planer som
omtrent tilsvarer den samlede ramme for året. Imidlertid
oppstår det erfaringsmessig noen forsinkelser, slik at
38 mill. kroner av de overførte midlene fra 1999 foreslås
omdisponert til andre formål. Denne omdisponeringen endrer
ikke ved det samlede omfanget av opptrappingsplanen for psykisk
helse.
Bevilgningen foreslås redusert med
38 000 000 kroner.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Steinar Bastesen viser til at oppfølgingen
av den vedtatte psykiatriplanen ikke er i rute og legger vekt på at
fremdriften i planene må forseres. Det vil på denne
bakgrunn etter disse medlemmers oppfatning være
meningsløst å føre penger bort fra denne
posten.
Disse medlemmer vil stemme imot
Regjeringens forslag under kap. 743 post 65.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at det er et behov for en kraftig opprustning av
det psykiske helsevernet, og at det er et spesielt behov for et
helhetlig tilbud til barn og unge. Tilbudet må bygges ut
både når det gjelder det akutte behandlingstilbudet
ved sykdom, men ikke minst behovet for forebyggende, langsiktige
tiltak før alvorlig sykdom oppstår.
Dette medlem mener at det til
nå har tatt for lang tid å oppnå målbare
resultater av opptrappingsplanen for psykisk helse, og at ressursopptrappingen
skjer for langt ute i planperioden. Dette medlem ønsker å sikre
at de økonomiske forutsetningene for en rask opptrapping
er til stede, med spesiell vekt på satsingen på barn
og unge.
Dette medlem vil gå imot
Regjeringens forslag til kutt på 38 mill. kroner under
kap. 743 post 65.
Apoteknæringens behovet for driftsstøtte
i 2000 er redusert.
Bevilgningen foreslås redusert med
10 mill. kroner.
Institutt for farmakoterapi ved Universitetet i
Oslo mottar tilskudd fra denne posten. Det er nå avdekket
at tilskuddene de senere år har vært litt for
lave, slik at tiltakende underskudd og bemanningsreduksjoner ved instituttet
vil inntre dersom bevilgningen ikke nå styrkes.
Tilskuddet til instituttet foreslås
forhøyet med 500 000 kroner gjennom intern omprioritering
på posten.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under
kap. 751 post 70 med netto kr 9 500 000.
Legemidler er en viktig innsatsfaktor i helsevesenet. Innovasjonstakten
i bransjen er høy. Overgang til ny terapi har gitt en økning
i offentlige utgifter til legemidler på rundt 12 pst. hvert år
de siste 10 år. Prisutviklingen har ført til at
markedsadgang for mange legemidler er avhengig av offentlig refusjon.
Gjennom EØS-avtalen er Norge blitt en del av et felles
europeisk legemiddelmarked. Samtidig er den nasjonale legemiddeldistribusjon
deregulert. Dagens norske legemiddelmarked kjennetegnes ved kostnadsdrivende
innovasjon, internasjonalisering og deregulering.
Utviklingen har stilt legemiddelforvaltningen
overfor store utfordringer. Statlige refusjonsordninger er under
press. Gjennom EØS-avtalen er Norge bundet av et omfattende
europeisk regelverk på legemiddelfeltet. Utvidelsen av
EØS-avtalen høsten 1999 med norsk tilknytning
til Det europeiske kontor for legemiddelvurdering (EMEA), har knyttet
Norge tettere til EUs felles prosedyrer for godkjenning av legemidler.
Dagens situasjon preges av stigende krav til effektivitet, krav
til kortere behandlingstider samt transparente kriterier.
I hele EØS-området har denne
utviklingen ført til endringer i legemiddelforvaltningene.
Harmoniseringene i markedet har ført til mer enhetlige
og integrerte nasjonale legemiddelforvaltninger i Europa, mens vår legemiddelforvaltning i
dag framstår som mer fragmentert i så vel europeisk
som nordisk målestokk.
Legemiddelbransjen og omsetning av legemidler er fortsatt
strengt regulert til tross for en viss deregulering de senere år.
Den statlige forvaltningen har virkemidler for å kontrollerer
hva som tillates solgt som legemidler, for å holde kontroll
med priser og refusjon, og for å sikre kvalitet på produksjon
og distribusjon, samt å bidra til riktig forskrivning og
bruk. I dag er forvaltningsansvaret delt på Statens legemiddelkontroll (SLK),
Statens helsetilsyn og Rikstrygdeverket.
Etter Sosial- og helsedepartementets vurdering
er det behov for en omorganisering av dagens legemiddelforvaltning.
Det foreligger et forbedringspotensiale knyttet både til
håndteringen av blåreseptordningen og i forhold
til utførelse av oppgaver innenfor omsetningskjeden for
legemidler. Kravene til den statlige legemiddelforvaltningen har økt
og vil fortsatt øke som følge av stadig sterkere
europeisk integrasjon og internasjonalisering. Kravene til håndtering
av refusjonssøknader har blitt skjerpet gjennom implementeringen av
EUs transparensdirektiv hvor det bl.a. settes krav til saksbehandlingstid.
EU-direktivets krav til saksbehandlingstid (maks. 90 dager) ble
implementert i blåreseptforskriften 22. desember 1999.
Videre vil den vedtatte dereguleringen av apotekvesenet føre
til sterkere utenlandsk engasjement både på grossist-
og detaljistleddet i omsetningskjeden for legemidler.
Departementet ser det derfor som både
naturlig og nødvendig at den statlige legemiddelforvaltningen
samles under ett ansvarsområde, slik den er i Danmark,
Finland, Sverige og mange andre europeiske land. En omorganisering
med sikte på å samle ansvaret for legemiddelforvaltningen,
vil berøre dagens grenseflate mellom både RTV og
SLK og mellom Helsetilsynet og SLK.
Det er i proposisjonen redegjort nærmere
for saken.
Regjeringen vil nå igangsette et arbeid
for å etablere et Statens legemiddelverk, bygd opp rundt
dagens SLK. Arbeidet vil være basert på at Helsetilsynets avdeling
for apotek og legemidler og hovedparten av dens sentrale oppgaver
flyttes til den nye legemiddelforvaltningen, samt at saksbehandleransvaret
for blåreseptsøknader i mellomtiden flyttes til
dagens SLK. Omorganiseringen vil ikke ha budsjettmessige konsekvenser
inneværende år. De budsjettmessige konsekvensene
fra og med 2001 vil bli presentert for Stortinget i St.prp. nr.
1 (2000-2001) sammen med en nærmere beskrivelse av omorganiseringen.
Komiteen tar dette
til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 11 (1999-2000) og sine
merknader i Innst. O. nr. 52 (1999-2000) om en omorganisering av
den nasjonale legemiddelkontroll. Disse medlemmer er
godt fornøyde med at Regjeringen nå følger
opp dette ved å foreslå å etablere et
Statens legemiddelverk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Høyre er tilfreds med at Regjeringen
fremmer forslag om en omorganisering av den statlige legemiddelforvaltningen
ved at det opprettes et Statens legemiddelverk som bygges opp rundt dagens
Statens legemiddelkontroll og hvor Rikstrygdeverket og Helsetilsynets
oppgaver på legemiddelfeltet samles.
Flertallet har merket seg at
Regjeringen vil komme tilbake med en nærmere redegjørelse
for omorganiseringen i budsjettet for 2001.
Komiteens medlemmer fra Høyreviser til at Høyre gjennom lengre
tid har etterlyst en slik omorganisering, på bakgrunn av
at dagens organisering av legemiddelforvaltningen er uoversiktlig
og preget av byråkratiske ordninger som fører
til for lang behandlingstid for bl.a. søknader om godkjenning
av nye legemidler.
For 2000 er det under programområdene
29 Sosiale formål og 30 Helsevern bevilget ca. 150,7 mrd.
kroner.
Foran alle hovedbudsjettrunder gjennomgår
Beregningsgruppen for folketrygden anslag for overslagsbevilgninger
og andre regelstyrte bevilgninger på statsbudsjettet under
Sosial- og helsedepartementet og yrkesmessig attføring
under Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
For 2000 antas utgifter og inntekter under Sosial-
og helsedepartementet å øke med netto ca. 500
mill. kroner i forhold til gitte bevilgninger. Endringene vedrører en
rekke kapitler og poster. Sosial- og helsedepartementet foreslår
endringer av bevilgningene på til sammen netto ca. 500
mill. kroner (496,5 mill. kroner) under postene med størst
avvik i forhold til gitte bevilgninger. Det vises til omtalen under
kap. 2650. Sykepenger, kap. 2560 Uførhet, kap. 2663 Medisinsk rehabilitering m.v.,
kap. 2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten og kap. 2751 Medisiner m.v.
Komiteen viser til
merknader under de enkelte avsnitt nedenfor.
I St. prp. nr. 65 (1997-1998) ble det forutsatt
at den konkrete utformingen av kjøp av helsetjenester skulle foretas
på grunnlag av en endelig og samlet evaluering. Denne evalueringen
forelå høsten 1999. I Innst. S. nr. 105 (1999-2000)
heter det:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå konsekvensene
av kjøp av helsetjenester med tanke på hvorvidt dette
fortrenger dem som allerede står på venteliste, hvilke
typer tjenester det er snakk om, og i hvilken grad kjøpet
skjer ved offentlige eller private helsetilbud. Videre bes Regjeringen
om at Stortinget skal gjøres kjent med de samfunnsøkonomiske
besparelser som oppnås ved kjøp av helsetjenester.»
I 1997 ble trygdeetaten, som en prøveordning,
gitt adgang til å kjøpe helsetjenester til sykmeldte
(St.prp. nr. 1 (1996-1997)). Ni delprosjekter er gjennomført
i perioden 1997-1998. Seks av prosjektene er i pasientkategori 1,
sykmeldte med enklere lidelser som kan behandles poliklinisk eller
dagkirurgisk (menisk, betennelser i ledd, brokk etc.). Tre av prosjektene
er i pasientkategori 2 innrettet mot sykmeldte med mer sammensatte,
ofte muskel- og skjelett-relaterte, lidelser.
Prosjektene i pasientkategori 1 har som mål å redusere
ventetid på utredning og behandling, bidra til økt friskmeldingsgrad
og raskere retur til arbeidslivet samt reduksjon i sykepengeutbetalingene.
I de tre øvrige prosjektene, i pasientkategori 2, er hensikten
først og fremst knyttet til å komme frem til medisinske
avklaringer gjennom helsefaglige utredninger på en raskere måte
enn i dag.
I tråd med Innst. S. nr. 252 (1997-1998)
er tiltaket gjort landsomfattende fra september 1999 og inngår som
et viktig virkemiddel i trygdeetatens arbeid med oppfølging
av sykmeldte. Det er i perioden 1997, 1998, 1999 og 2000 bevilget
henholdsvis 10, 15, 34 og 65 mill. kroner. Fra 1999 er det også bevilget
10 mill. kroner til administrativ styrking av arbeidet med kjøp
av helsetjenester/oppfølging sykmeldte. Midlene
er fordelt mellom fylkestrygdekontorene.
Det er i proposisjonen redegjort nærmere
for saken.
Erfaringene i 1999 og så langt i år
tyder på at det er ønskelig med et større
omfang av kjøp av helsetjenester i trygdeetatens regi i
2000. Det foreslås på denne bakgrunn en tilleggsbevilgning
på 13 mill. kroner for 2000.
Det er lagt til grunn at de økte utgiftene
ved kjøp av helsetjenester vil kunne dekkes inn ved reduserte
utgifter under sykepengekapitlet. Norsk institutt for by- og regionforskning
estimerte innsparingspotensialet til 125 mill. kroner pr. år
ved 5 200 pasienter. Med den foreslåtte ekstrabevilgningen
kan det påregnes at ca. 8 000 pasienter vil få tilbud
om kjøp av helsetjenester inneværende år.
Komiteen viser når
det gjelder forslag til bevilgning under kap. 2600 post 1 til samlet
oppstilling under avsnitt 9.25.3.
Komiteen slutter seg til opplegget
for kjøp av helsetjenester for sykmeldte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
merker seg at evalueringen av forsøksordningen med kjøp
av helsetjenester til sykmeldte konkluderer med at dette er en ordning
som virker positivt, særlig for sykmeldte med enklere lidelser
som kan behandles poliklinisk eller dagkirurgisk. For pasienter
i denne gruppen har ventetiden på behandling blitt redusert
med i gjennomsnitt to måneder og sykemeldingslengden med
51 dager. Dette ifølge Norsk institutt for by- og regionsforskning,
som også konkluderer med at tiltaket har bidratt til en
reell kapasitetsøkning slik at helsetilbudet for pasienter
i ordinær helsekø ikke har blitt forringet. Flertallet viser
til at denne ordningen vil bidra til å redusere utgiftene
til sykepenger, og at netto innsparingspotensial pr. år
ved 5 200 behandlinger er estimert til ca. 125 mill. kroner.
Flertallet ber Regjeringen sørge
for at ordningen med kjøp av helsetjenester til sykmeldte
snarest mulig blir etablert som en permanent ordning.
Sosial- og helsedepartementet har, i samråd
med Olje- og energidepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet,
vurdert situasjonen til tidligere Nordsjødykkere. Dette
arbeidet munnet ut i et forslag til en særskilt ordning
med kompensasjon til dykkere som har fått en varig helsesvikt.
Et notat med forslag til nærmere retningslinjer ble sendt
ut på høring 25. januar i år, med frist
for uttalelse 1. april i år.
Tidligere Nordsjødykkere kan – etter
det man vet i dag – ha vært utsatt for spesielle
påkjenninger og belastninger som man tidligere ikke var
tilstrekkelig oppmerksom på senvirkningene av. En høy
frekvens av trykkfallsyke kan bl.a. tyde på dette.
Samtidig synes eksisterende kompensasjons- og trygghetsordninger
i mindre grad å fange inn situasjonen til tidligere Nordsjødykkerne
med senskader. Dette gjelder bl.a. retrettordninger som skal gjøre
det økonomisk mulig å avslutte karrieren før
det oppstår en helseskade. Også andre ordninger
synes å være mindre aktuelle for tidligere Nordsjødykkere,
f.eks. ordningen med billighetserstatning.
Noen av de tidligere Nordsjødykkerne
kan ha rett til – og har fått - folketrygdens
særfordeler ved yrkesskade. Folketrygdens regler om yrkesskade
omfatter de "typiske dykkersykdommer", og må anses for å være tilfredsstillende
i så måte. Det har imidlertid vært et problem
for enkelte at leger og trygdekontor rundt om i landet ofte har
for lite kunnskap om dykkernes lidelser. Alle trygdekontor fikk
i juni ifjor derfor melding om å henvise personer med mulig
dykkersykdom til Haukeland sykehus for vurdering. Departementet
har videre tatt initiativ til at dykkere gis mulighet for å få tatt
opp tidligere avslagssaker, slik at de får det de eventuelt
har krav på etter folketrygdloven.
Disse særytelsene fra folketrygden er
likevel ikke ment å gi full kompensasjon for det faktiske
utgifts- og inntektstap som vedkommende er påført;
denne differansen tar yrkesskadeforsikringen sikte på å dekke. Loven
om yrkesskadeforsikring ble imidlertid innført i 1990,
og gjelder bare for dem som har hatt status som arbeidstaker etter
dette tidspunktet. Yrkesskadeforsikringen synes derfor å være
mindre aktuell for mange av de tidligere Nordsjødykkerne.
Departementet foreslår på denne
bakgrunn at det innføres en ordning med særskilt
kompensasjon til tidligere Nordsjødykkere med varig helsesvikt.
Forslaget innebærer ikke at det tas standpunkt til – eller
utelukker – eventuelle vanlige sivilrettslige erstatningskrav. De
fleste høringsinstanser som har uttalt seg synes å være
positive til en slik ordning med særskilt kompensasjon.
Det er i proposisjonen redegjort nærmere
for avgrensing av ordningen, vilkår for å få kompensasjon,
krav til søknad og administrasjon av ordningen m.v.
Det foreslås at ordningen trer i kraft
fra 1. juli 2000. Forslaget er anslått å gi merutgifter
på ca. 9 mill. kroner i 2000 ved iverksetting 1. juli,
og deretter om lag 6 mill. kroner pr. år i 2001 og 2002,
herunder noe til dekning av administrasjonskostnader.
Komiteen viser når
det gjelder forslag til bevilgning under kap. 2600 post 1 til samlet
oppstilling nedenfor.
Komiteen slutter seg til omtalen
foran når det gjelder særskilt ordning med kompensasjon
til tidligere Nordsjødykkere med varig helsesvikt.
Komiteen betrakter det som positivt
at Regjeringen nå har besluttet å gjøre
noe for de dykkere som fikk store helseskader under dykking i Nordsjøen i
forbindelse med leting etter olje.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstreviser til sosialkomiteens behandling
av Dokument nr. 8:58 (1999-2000) og understreker at en eventuell
grense på kr 200 000 ikke utelukker andre eventuelle sivilrettslige
krav.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Steinar Bastesen viser til Dokument nr.
8:58 (1999-2000) fra stortingsrepresentantene Siv Jensen og Øyvind
Vaksdal. Disse medlemmer er imidlertid skeptiske
til den beløpsgrense på kr 200 000 som Regjeringen
foreslår. Disse medlemmer ønsker
individuell behandling i hver enkelt sak og mener erstatning bør
fastsettes i hver enkelt sak etter forsikringsmessige prinsipper.
Standpunkttabell, avsnitt
9.25.3, kap. 2600 post 1
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag
mill. kroner | AP | KrF, Sp, V | FrP | H | SV | SB |
2600 | 01 | | | | | | | | |
| 1 | Tilleggsbevilgning
Kjøp av helsetjenester for sykmeldte | +13 | +13 | +13 | +13 | +13 | +13 | +13 |
| 2 | Nordsjødykkere | +9 | +9 | +9 | +9 | +9 | +9 | +9 |
| 3 | Kutt | 0 | 0 | 0 | 0 | -120 | 0 | |
| | Sum | +22 | +22 | +22 | +22 | -98 | +22 | +22 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens
forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 2600
post 1 med i alt 22 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
viser for øvrig til behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet og
fremmer følgende forslag:
Kap. 2600 | | Trygdeetaten: | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med ...... | kr 98 000 000 |
| | fra kr 3 418 800 000 til
kr 3 320 800 000 | |
Folketrygden dekker sykepenger med 100 pst.
opp til 6 G i sykepengeordningens trygdeperiode, dvs. fra 17. kalenderdag.
I arbeidsgiverperioden gjelder det et lovbestemt krav om samme kompensasjonsnivå,
men i mange tilfeller mottar den sykmeldte full lønn fra
arbeidsgiveren i arbeidsgiverperioden og dessuten påslag
opp til full lønn i trygdeperioden. Før 1. april
1998 var arbeidsgiverperioden 2 uker (14 kalenderdager).
I 1990-årene var utviklingen i gjennomsnittlig
antall sykefraværsdager i trygdeperioden slik:
Tabell 3.3 Sykepengedager
pr. sysselsatt lønnstaker 1990 til 1999
År | Fraværsdager |
1990 | 9,9 |
1991 | 9,8 |
1992 | 9,3 |
1993 | 8,6 |
1994 | 8,2 |
1995 | 8,8 |
1996 | 9,7 |
1997 | 10,5 |
1998 | 11,3 |
1999 | 12,2 |
Kilde: Rikstrygdeverket
Sykefraværsdagene for 1998 og 1999
er gjort sammenliknbare med de øvrige ved omregning til
2 ukers arbeidsgiverperiode. Faktisk gjennomsnittlig sykefravær i
trygdeperioden de to årene var hhv. 11,1 og 11,7 dager.
Tabellen viser at fraværet gikk ned
fra 1990 til 1994 og økte fra 1994 til 1999. Økningen
var høyest i årene 1995-1997, men er fortsatt
markant. Det er nærliggende å se denne utviklingen
i sammenheng med utviklingen på arbeidsmarkedet. Nedgangen
i fraværet fram til 1994 skjedde i en periode med stagnerende sysselsetting og
stigende arbeidsløshet, mens økningen i fraværet
etter 1994 falt sammen med økende sysselsetting og avtakende
ledighet. Historisk sett har det vært vanlig at sykefraværet har
gått i bølger, slik at perioder med økning
har vekslet med perioder med nedgang.
De senere år har det vært
vanlig å anta at fraværsøkningen i høykonjunktur
skyldes at det i slike perioder kommer flere arbeidstakere med helseproblemer
inn på arbeidsmarkedet. Nye undersøkelser har
svekket denne antakelsen noe, siden det er blitt påvist
at fraværet har økt både blant etablerte
arbeidstakere og nykommerne på arbeidsmarkedet.
Beregningsgruppen for folketrygden anslår
en økning i fraværstilbøyeligheten på 8,5
pst. inneværende år, men har lagt til grunn at
den sterke økningstakten i fraværsutviklingen
ikke vil kunne fortsette. Beregningsgruppen stipulerer at økningstakten
vil falle ned mot 5 pst. årlig i de neste fem årene.
Selv med en slik betydelig utflating, vil det gjennomsnittlige antall sykefraværsdager
i trygdeperioden være nær fordoblet fra 1995 til
2005. Slike anslag har ofte vist seg usikre, særlig ved
at en allerede i flere år har ventet en utflating, jf.
nedenfor. På den annen side kan økningstakten falle
raskere enn nå antatt i de kommende år.
I arbeidsgiverperioden har det ikke vært
noen tilsvarende økning i fraværet, og arbeidsgiverne
har derfor ikke opplevd samme utgiftsutvikling som folketrygden.
Realveksten i sykepengebevilgningen (korrigert
for årslønnsvekst) fremgår av tabell
3.4:
Tabell 3.4 Utgifter til
sykepengeordningen fra 1995 til 2000, før budsjett-tiltak
Stønadsutgifter,
mill. «faste 2000-kroner» | 1995 | 1996 | 1997 | 1998 | 1999 | 2000 |
Sykepenger | 13 765 | 15 359 | 17 092 | 18 066 | 19 531 | 21 187 |
realvekst/mill.
kroner | | 1 595 | 1 733 | 974 | 1 465 | 1 656 |
realvekst/prosent | | 11,6 | 11,3 | 5,7 | 8,1 | 8,5 |
Kilde: Finansdepartementet
Den forholdsvis moderate realveksten på under
1 mrd. kroner i 1998 skyldes utvidelsen av arbeidsgiverperioden det året.
Komiteen tar dette
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den utviklingen som i den senere tid har skjedd med en sterk økning
av sykefraværet. Disse medlemmer vil ikke
bidra til ytterligere belastning på arbeidsgivere, med
den fare for bortfall av arbeidsplasser dette medfører,
og vil vise til disse medlemmers forslag om innføring
av karensdager for, til en viss grad, å ansvarliggjøre
også arbeidstagere til vektlegging av egen helse.
I St.prp. nr. 1 (1997-1998) ble det foreslått å utvide arbeidsgiverperioden (den
tid arbeidsgiveren har ansvar for å betale sykepenger til
arbeidstaker) med én uke fra to til tre uker fra 1. april
1998. I Tillegg nr. 3 (1997-1998) om endring av St.prp. nr. 1 foreslo
Regjeringen at arbeidsgiverperioden bare skulle utvides med 3 dager.
Stortinget vedtok en utvidelse av arbeidsgiverperiode fra 14 til
16 kalenderdager fra 1. april 1998. Både i forbindelse
med revidert budsjett 1998 og i statsbudsjettet for 1999, St.prp.
nr. 1 (1998-1999) ble det foreslått å utvide arbeidsgiverperioden
med ytterligere 3 dager til 3 uker uten at forslaget ble vedtatt
av Stortinget.
Sandman-utvalget har fått i mandat å kartlegge årsaker
til økningen i sykefraværet og å vurdere
tiltak for å demme opp for denne utviklingen. Utvalget
har fått utsatt frist for å avgi innstilling til
15. september 2000.
Bl.a. på bakgrunn av den fortsatt sterke
veksten i sykepengeutgiftene finner Regjeringen det nødvendig å foreslå at
arbeidsgiverperioden utvides fra 2 uker og 2 dager til 3 uker fra
1. august 2000. Det legges til grunn at unntaksordningen for kronisk
syke og forsikringsordningen for arbeidsgivere med få ansatte
utvides tilsvarende. Det forutsettes at private og offentlige arbeidsgivere
ikke får kompensasjon for utvidelsen av arbeidsgiverperioden.
Regjeringen ønsker gjennom forslaget å stimulere
til at det iverksettes tiltak på arbeidsplassene for å forebygge
sykefravær som kan skyldes forhold i arbeidsmiljøet.
Dersom gjentatte korte eller mellomlange fravær kan hindres
eller reduseres gjennom arbeidsmiljøtiltak, vil dette trolig
også kunne bidra til å redusere langtidsfraværet.
Forslaget er beregnet til å gi netto
mindreutgift for staten på 410 mill. kroner i 2000, og
1 150 mill. kroner på helårsbasis. For 2000 innebærer
utvidelsen av arbeidsgiverperioden en merutgift for kommunesektoren på 105
mill. kroner.
Som følge av utvidelsen av arbeidsgiverperioden til 3
uker foreslås bevilgningen redusert med 410 mill. kroner
for 2000.
Ordningen med kjøp av helsetjenester
foreslås utvidet for 2000 (jf. kap. 2600 Trygdeetaten,
post 1 Driftsutgifter).
Som følge av forventet innsparing ved
utvidelse av ordningen med kjøp av helsetjenester foreslås
bevilgningen satt ned med 13 mill. kroner.
Komiteen viser til
at Regjeringens lovforslag i denne forbindelse er behandlet i Innst.
O. nr. 95 (1999-2000), jf. Ot.prp. nr. 53 (1999-2000) Endringer
i folketrygdloven og ferieloven.
Komiteen viser når det
gjelder forslag til bevilgning under kap. 2650 post 70 til samlet
oppstilling og merknader nedenfor.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil gå imot
Regjeringens forslag om utvidelse av arbeidsgiverperioden til 3
uker.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
enig i Regjeringens forslag om utvidelse av arbeidsgiverperioden til
3 uker.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre mener det er uklokt å foreslå en
utvidelse av arbeidsgiverperioden før Sandman-utvalget har
lagt fram sin innstilling. Dette blir inkonsekvent all den tid Regjeringen ikke
foreslår endringer i uførepensjonen nettopp fordi Sandman-utvalget
ikke har lagt fram sin innstilling.
Bevilgningen for 2000 er på 17 629
mill. kroner. Dette anslaget bygger på en vekst i sykepengegrunnlaget
på 3,25 pst., en nedgang i sysselsettingen på 0,3 pst.,
og en vekst i sykefraværstilbøyeligheten på 6,0 pst.
Det ble lagt til grunn at overheng fra hevingen av minste inntektsgrunnlag
for sykepenger til 1,25 grunnbeløp 1. januar 1999 ville
gi mindreutgifter på 35 mill. kroner i 2000, mens senkingen
av minste inntektsgrunnlag tilbake til 0,5 grunnbeløp 1.
januar 2000 ville gi merutgifter på 90 mill. kroner. Ordningen
med kjøp av helsetjenester ble antatt å gi en
reduksjon i sykepengeutgiftene på 65 mill. kroner i 2000.
Regnskapstall viser at utgiftene for 1999 ble
høyere enn hva som lå til grunn for bevilgningen
for 2000. Videre viser statistikk til og med mars 2000 at veksten i
sykefraværstilbøyeligheten for 2000 nå ser
ut til å kunne bli 8,5 pst., som er 2,5 prosentpoeng høyere
enn hva som lå til grunn for bevilgningen. Mens en tidligere
la til grunn at sysselsettingen ville gå ned, regnes det
nå med en sysselsettingsvekst på 0,3 pst. for
2000.
De nye regnskapstallene og anslagene tilsier
at utgiftene for 2000 nå ser ut til å bli 1 210
mill. kroner høyere enn anslått i budsjettet.
Om lag 450 mill. kroner av dette var kjent allerede høsten
1999, jf. nedenstående omtale i Tillegg nr. 4 til St.prp.
nr. 1 (1999-2000) under omtalen av kap. 2660 Uførhet:
«Etter fremleggelsen av St.prp. nr. 1 (1999-2000)
er det foretatt en ny gjennomgang av prognosene for de regelstyrte
overslagsbevilgningene under Folketrygden m.v. under Sosial- og
helsedepartementet og attføringsytelser under Administrasjons-
og arbeidsdepartementet, basert på den siste regnskapsutviklingen.
(...) Gjennomgangen indikerer et bevilgningsbehov under enkelte
kapitler og poster som avviker fra anslagene som lå til
grunn for bevilgningsforslaget i St.prp. nr. 1 (1999-2000). Dette
gjelder bl.a. for kap. 2650 Sykepenger, hvor det kan synes som om
bevilgningsforslaget for 2000 er om lag 450 mill. kroner for lavt,
hovedsakelig grunnet sterkere vekst i sykepengegrunnlaget men også noe
sterkere vekst i sykefraværet enn lagt til grunn i St.prp.
nr. 1 (1999-2000). (...) Det er ikke hensiktsmessig nå å foreta
en endring av alle de regelstyrte overslagsbevilgningene under folketrygden.»
Som følge av nye regnskapstall for
1999 og reviderte vekstanslag fra 1999 til 2000 foreslås
bevilgningen økt med 1 210 mill. kroner.
Komiteen tar dette
til etterretning.
Standpunkttabell, avsnitt
9.26, kap. 2650 post 70
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag mill. kroner | AP | KrF, Sp, V | FrP | H | SV | SB |
2650 | 70 | | | | | | | | |
| 1 | Utvidelse av arbeidsgiverperioden | -410 | -410 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| 2 | Kjøp av helsetjenester,
jf. kap. 2600 | -13 | -13 | -13 | -13 | -13 | -13 | -13 |
| 3 | Endret anslag for 2000 | +1210 | +1210 | +1210 | +1210 | +1210 | +1210 | +1210 |
| 4 | Regelendring,
egenandel | 0 | 0 | 0 | | -995 | 0 | 0 |
| | Sum | +787 | +787 | +1197 | +1197 | +202 | +1197 | +1197 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til sine respektive
merknader og forslag nedenfor og går imot Regjeringens
forslag under kap. 2650 post 70.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter
seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen
under kap. 2650 post 70 med netto kr 787 000 000.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 2650 | Sykepenger: |
| 70 | Sykepenger for arbeidstakere
m.v., overslagsbevilgning, forhøyes med
.... | kr 787 000 000 |
| | fra kr
17 629 000 000 til kr 18 416 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre og representanten Steinar Bastesen fremmer følgende
forslag:
Kap. 2650 | Sykepenger: |
| 70 | Sykepenger for arbeidstakere
m.v., overslagsbevilgning, forhøyes med
fra kr
17 629 000 000 til kr 18 826 000 000 | kr 1 197 000 000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at utgiftene til sykelønnsordningen har økt
kraftig de siste årene. Den kraftige veksten i sykefraværet har blitt
et betydelig samfunnsproblem.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i St.prp. nr. 61 (1999-2000) redegjør for nye
undersøkelser som har svekket antagelsen om at fraværsøkningen skyldes
at flere arbeidstakere med helseproblemer har kommet inn på arbeidsmarkedet i
en høykonjunkturperiode. Det har blitt påvist
at fraværet har økt både blant etablerte
arbeidstakere og nykommerne på arbeidsmarkedet.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
forslag om å utvide arbeidsgiverperioden i sykelønnsordningen til
tre uker fra 1. august 2000. Disse medlemmer er enige
i behovet for å redusere det offentliges utgifter til sykelønn,
men mener det er urimelig å påføre arbeidsgiverne
hele kostnaden knyttet til dette. Disse medlemmer støtter
derfor ikke dette forslaget.
Disse medlemmer viser til at
sykelønnsordningen vel er den eneste sosiale ordningen
i Norge som ikke har noen egenandel. Erfaringer fra Sverige har
vist at innføringen av en slik egenandel kan bidra til å redusere
fraværet betydelig.
Disse medlemmer foreslår
at det innføres en ordning hvor det ytes 50 pst. lønn
de tre første dagene av fraværet (egenmeldingsperioden)
og deretter 90 pst. lønn i resten av fraværsperioden.
Det innføres ikke egenandel for fravær knyttet
til barns sykdom.
Hovedvirkningen av en slik egenandel vil være
reduserte sykelønnsutbetalinger for arbeidsgiverne. For
at tiltaket også skal ha virkning for folketrygden, foreslår disse
medlemmer å utvide arbeidsgiverperioden til ca. 6 uker,
slik at noe av arbeidsgivernes gevinst tilfaller folketrygden. Disse
medlemmer understreker at en slik utvidelse av arbeidsgiverperioden
er uløselig knyttet til forslaget om å innføre
en egenandel i ordningen.
Disse medlemmer viser til at
Høyres opplegg vil gi en besparelse for private arbeidsgivere
på 122 mill. kroner i 2000. Når man også tar
hensyn til at egenandelen vil føre til redusert fravær,
vil arbeidsgiverne få en betydelig besparelse.
Disse medlemmer viser til at
Høyres opplegg gir en innsparing for folketrygden på 995
mill. kroner i 2000.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
Kap. 2650 | Sykepenger: |
| 70 | Sykepenger for arbeidstakere
m.v., overslagsbevilgning, forhøyes med
| kr 202 000 000 |
| | fra kr
17 629 000 000 til kr 17 831 000 000 | |
Disse medlemmer vil
subsidiært støtte forslaget fra komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett
for siste tre år, der partiet konsekvent har argumentert
mot en utvidelse av arbeidsgiverperioden. Dette medlem vil
anmerke at en utvidelse av arbeidsgiverperioden påfører arbeidsgiver
ytterligere merkostnader ved arbeidstakers sykdom som i sin tur
vil kunne ramme arbeidstakeren selv, og da særlig arbeidstakere
med et høyere forventet sykefravær. Det har vært
en overordnet politisk målsetning med den såkalte
arbeidslinjen å oppnå en bedre integrering av
arbeidstakere med funksjonshemninger eller generelt medisinsk nedsatt
arbeidsevne i arbeidslivet. Dersom dette skal kunne lykkes betinger
det et tett samspill mellom arbeidsstedet og offentlige instanser,
her særlig representert ved Rikstrygdeverket gjennom dekning
av sykefraværs- samt integreringskostnader. Men ved en
stadig større forskyving av de økonomiske kostnadene
over på arbeidsgiver, vil arbeidsgivere i økende
grad stille krav til arbeidstakerens helse før tilsetting
skjer, av frykt for at utgifter knyttet til sykefravær ved
sykdom vil påføre bedriften merkostnader. Dette
medlem vil påpeke at utvidelsen av arbeidsgiverperioden i
tillegg til å slå negativt ut for funksjonshemmede,
også vil kunne ramme kvinner i urimelig grad, dette betinget
av at kvinner har et høyere fravær enn menn knyttet
til svangerskap samt omsorg for mindreårige barn. Både
svangerskap og omsorg for syke barn vil ved en utvidelse av arbeidsgiverperioden
påføre arbeidsgiver merkostnader som dermed vil
kunne virke inn ved arbeids-givers valg av hvem som skal tilsettes.
Dette medlem vil ut fra ovenstående
begrunnelse mot en utvidelse av arbeidsgiverperioden, og vil dermed
gå imot Regjeringens forslag om å redusere kap. 2650
post 70 med 410 mill. kroner.
Det er i proposisjonen redegjort for utviklingen
i uførepensjonsordningen.
Når det gjelder utviklingen i uførepensjonsordningen
er situasjonen Oppsummert er situasjonen slik:
– Den demografiske
utviklingen tilsier fortsatt vekst i antallet uførepensjonister frem
til 2010. En del av tilveksten vil skje i aldersgruppene over 50 år,
som har relativt høy uføretilbøyelighet.
– Det skjer en større
grad av direkte overgang fra sykepenger til uførepensjon.
– Attføring synes forsøkt
for en stadig mindre del av de nye uførepensjonistene.
En økende andel av de som skrives ut fra attføring
får uførepensjon innen ett år.
– Andelen av befolkningen som
blir uføre øker prosentvis mest i aldersgruppen
18 - 45 år. Nye uføre under 40 år blir
i synkende grad forsøkt attført.
– Ifølge en spørreundersøkelse
i trygdeetaten har det funnet sted en viss liberalisering av praksis
som følge av tilpasning til kjennelser fra Trygderetten, spesielt
"fibromyalgi-kjennelsen" og etterfølgende lovendring i
1995.
– De siste 2 år er saksbehandlingstiden
redusert. Restansenedbyggingen har midlertidig bidratt til økt
tilgang.
– Det er store geografiske variasjoner
i nytilgang og antall uførepensjonister som delvis kan
forklares med utgangspunkt i ulikheter i forhold som demografi,
arbeidsmarked og helseforhold.
Regjeringen mener at den økende uføretilgangen
er bekymringsfull. Etter de siste framskrivingene anslås nå en økning
i antallet uførepensjonister i årene 2001–2005
på netto 60 000 personer. Nytilgangen i den samme perioden
anslås til om lag 165 000 personer.
En slik økning vil kunne skape alvorlige økonomiske problemer
både ved en kraftig vekst i utbetalingene over statsbudsjettet
og ved at arbeidsstyrken svekkes. Dette gjelder særlig økningen
blant yngre uføre.
Et utvalg ledet av fylkesrådmann Matz
Sandman har fått i oppgave å kartlegge årsakene
til økningen i sykefravær og antall nye uførepensjonister samt
vurdere og foreslå tiltak for å dempe denne utviklingen.
Utvalget vil avgi innstilling medio september i år, og
utredningen vil deretter bli sendt på bred høring.
Det er derfor ikke aktuelt å foreslå endringer
i selve uførepensjonsordningen nå. Det er likevel
nødvendig allerede nå å sette i verk
administrative tiltak innenfor gjeldende regelverk som kan bidra
til å dempe tilveksten.
Dette vil for det første gjelde en
generell opprusting av saksbehandlingen, bl.a. innskjerping av at
kravet om attføring bortsett fra i helt opplagte uførepensjonssaker ikke
skal kunne frafalles. For det andre er det viktig at etaten nå setter
søkelyset mot skjønnsutøvelsen. En liberal
skjønnsutøvelse kan ha som sidevirkning at uføreordningen
i uønsket grad tilrettelegger for utstøting fra
arbeidslivet, og dermed bidrar til at eldre arbeidstakere forlater
arbeidsstyrken for tidlig. For dem det gjelder vil det over tid
kunne bli et velferdstap å miste kontakten med arbeidslivet
for tidlig, og for samfunnet som helhet er det nå viktig å snu
den pågående utviklingen med stadig tidligere
tilbaketrekning fra arbeidslivet.
I lys av dette vil det også bli et
viktig mål å få allerede uførepensjonerte
tilbake til arbeidslivet. Dette innebærer tilbud om aktive
reaktiviseringstiltak overfor pensjonistgrupper som kan antas å ha
store muligheter til å gå tilbake til egenforsørgelse.
Uførepensjonen skal etter dagens regler revurderes når
det skjer en vesentlig endring i forhold som har betydning for inntektsevnen/arbeidsevnen.
I dag skjer revurderingen i hovedsak på grunnlag av endringer
i inntektsforholdene til uførepensjonistene. Endringer
i den medisinske tilstanden kan også gi grunnlag for en
revurdering. Med utgangspunkt i dette bør det vurderes
om det bør etableres etterprøvingsrutiner også når
det gjelder endringer i den medisinske lidelsen.
(i) Kvalitetssikring: Det arbeides videre med å utvikle
kvaliteten på trygdeetatens behandling av uførepensjonssaker.
Dette er viktige og vanskelige avgjørelser for den enkelte,
og i sum for samfunnet, og det er betydelig skjønn involvert.
Det er særlig viktig med likebehandling og at det ikke
skjer en utilsiktet liberalisering, bla som følge av raskere
saksbehandling.
Kvaliteten i grunnlaget for vurderingen bør
særlig bedres før uførevedtaket
fattes. Dette kan skje ved en regionalisering og spesialisering
av behandlingen av uførepensjonssøknader til enkelte
trygdekontor i fylkene, ved at basisgruppene i større grad
trekkes inn i behandlingen eller ved at det innhentes råd
fra andre tverrfaglig sammensatte team. Det vil bli prøvd
ut ulike former for skjerpet kvalitetssikring.
Det bør samtidig utvikles kvalitetsstandarder,
settes i verk opplæringstiltak samt foretas løpende
kvalitetskontroll av utvalgte saker.
(ii) Attføringskravet: Ifølge
folketrygdloven er det et vilkår for rett til uførepensjon
at vedkommende har gjennomgått hensiktsmessig behandling
og attføring. Det foreslås at dette kravet nå innskjerpes
og at Sosial- og helsedepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet gir
samstemte og klare signaler til trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten om
at flere skal ha prøvd attføring før
uførepensjon kan tilstås. Det er spesielt viktig
at yngre personer med muskel- og skjelettlidelser og lettere psykiske
lidelser prøves ut.
(iii) Reaktivisering: I Utjamningsmeldinga (St.meld. nr.
50 (1998-1999)) er det varslet at det vil etableres nettverksprosjekter
for uførepensjonister som har som formål å lette
tilbakegang til arbeidslivet for personer som allerede er tilstått
pensjon. Det vil arbeides videre med å konkretisere kortsiktige
og langsiktige tiltak i lys av Stortingets behandling av Utjamningsmeldinga. Regjeringen
vil samtidig vurdere etablering av begrensede etterprøvingsrutiner
når det gjelder klare endringer i den medisinske tilstand.
Regjeringen vil i nært samarbeid med
Rikstrygdeverket iverksette strakstiltak for å oppruste
saksbehandlingen og bedre skjønnsutøvelsen i forbindelse
med uførepensjoneringen.
De økonomiske konsekvensene for år
2000 er usikre, men vil med tett oppfølging av pågående
kvalitetssikring og tydeliggjøring av dagens regelverk
kunne gi et betydelig beløpsmessig utslag gjennom ulike
virkningsmekanismer:
(i) En del personer som nå vurderer å trekke
seg ut av yrkeslivet gjennom uførepensjon, vil kunne bli
mer tilbakeholdne med å søke uførepensjon.
Det samme gjelder arbeidsgivere som nå vurderer å foreslå slik
tilbaketrekning. I første omgang vil dette medføre mindreutgifter
under sykepenge- og attføringspengeordningene, siden langtidssykmelding
er den vanlige veien til uførepensjon.
(ii) Nytilgangen til uførepensjon antas
også å ville bli redusert som følge av
en del uføresaker vil bli avgjort senere, dels på grunn
av fordi grundigere saksbehandling, og dels fordi flere vil gjennomgå attføring
eller vente på dette.
(iii) Grundigere saksbehandling, skjerpet skjønn
og mer reelle krav til yrkesmessig attføring vil for det
første bidra til at det i tvilstilfeller gis flere rene
avslag. Videre kan flere søkere likevel satse på å forbli
selvforsørgede, som følge av at etaten i tvilstilfeller
tydeliggjør hvilke krav som stilles før uførepensjon
kan innvilges, og hvilke forventninger som gjelder egeninnsats for å komme
tilbake i arbeid.
Et anslag av samlet budsjettmessig virkning
av nevnte tiltak for inneværende år kan tilsi
at bevilgningen under uførepensjon reduseres med 50 mill.
kroner.
Oppfølging av disse tiltakene i 2001
vil innebære at en også vurderer kapasiteten innenfor
attføringstilbudet.
Komiteen tar dette
til orientering og viser for øvrig til merknader til bevilgningsforslagene nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen merker
seg at Regjeringen ikke vil foreslå endringer i uførepensjonsordningen
nå, men vente til Sandman-utvalget har framlagt sin innstilling. Disse
medlemmer mener dette er et fornuftig synspunkt i forhold
til de endringene det eventuelt er snakk om og med tanke på mulighetene
for arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden til å komme
til enighet om mulige endringer. Det er samtidig med en hvis undring disse
medlemmerregistrerer at den
samme Regjeringen foreslår å utvide arbeidsgiverperioden uten å vente
på Sandman-utvalget. Disse medlemmer ser
ingen saklig begrunnelse for en slik forskjellsbehandling av de
to spørsmålene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at tilgangen av uførepensjonerte øker, og
vil påpeke nødvendigheten av å redusere
bruken av skjønn ved vurdering av søknader om
uførepensjon. Disse medlemmer vil vise til
sosialminister Guri Ingebrigtsens svar til John I. Alvheim i spørretimen
10. mai d.å. Disse medlemmer vil også peke
på at kun medisinske tilstander og diagnoser skal kunne
gi grunnlag for tilståelse av slik pensjon ifølge
regelverket.
På bakgrunn av faktisk utvikling i
1999 er gjennomsnittlig grunnpensjon justert noe ned. Forhold som påvirker
gjennomsnittlig grunnpensjon er antall gifte og samboende uførepensjonister.
Regelendringen per 1. januar 1998 om lavere grunnpensjon til pensjonist med
selvforsørget ektefelle eller samboer medfører
at en stadig større andel av gifte og samboende uførepensjonister
vil få sin grunnpensjon redusert til 75 pst. av grunnbeløpet.
Antall nye uførepensjonister før
tiltak anslås til 35 550 for 2000. Anslaget bygger på faktisk
utvikling i 1999. Dette innebærer et samlet antall uførepensjonister
på i underkant av 283 000 ved utgangen av året.
På bakgrunn av nedjustert anslag for
gjennomsnittlig grunnpensjon, foreslås bevilgningen redusert
med 250 mill. kroner.
Forventet budsjettvirkning for opprusting av
saksbehandlingen og skjerpet skjønn innenfor uførepensjoneringen
på 50 mill. kroner, jf. over, posteres i sin helhet her.
I alt foreslås bevilgningen på post
70 satt ned med 300 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under
kap. 2660 post 70 med i alt 300 mill. kroner.
På bakgrunn av faktisk utvikling i
1999 er det foretatt nye anslag som viser at gjennomsnittlig tilleggspensjon som
andel av grunnbeløpet antas å synke noe. Dette
har trolig sammenheng med at gjennomsnittlig trygdetid går noe
ned og at gjennomsnittlig uføregrad går ned.
På denne bakgrunn foreslås
det å redusere bevilgningen med 370 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Vedtatt budsjett for 2000 er på 357
mill. kroner. Utviklingen i 1999 viser en fortsatt sterk nedgang
i antall stønadsmottakere. Antall stønadsmottakere
var pr. 1. januar 1999 3 552, mens antallet ved utgangen av 1999
var sunket med 35 pst. til 2 312 stønadsmottakere. Anslaget
i vedtatt budsjett for 2000 baserte seg på en nedgang i 1999
på 28 pst. Det forventes en fortsatt nedgang i antall stønadsmottakere
i 2000. Nedgangen de siste årene har sammenheng med kortere
saksbehandlingstid for uførepensjon og at flere går
direkte over fra sykepenger og rehabiliteringspenger til uførepensjon.
På bakgrunn av ovenstående
foreslås bevilgningen satt ned med 150 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Bevilgningen for 2000 er på 2 634 mill.
kroner. Bevilgningen bygger på en forventet volumvekst
fra 1999 på 12 pst. og en forventet prisvekst på 2
pst.
Regnskapstallene for 1999 viste seg å bli
noe lavere enn ventet. På bakgrunn av utviklingen mot slutten
av 1999 og i begynnelsen av 2000 venter en nå om lag 11 pst.
volumvekst fra 1999 til 2000.
Det foreslås å sette ned bevilgningen
med 100 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet, og fremmer
følgende forslag:
Kap. 2663 | | Medisinsk rehabilitering m.v.: | |
| 75 | Bedring av funksjonsevnen,
tekniske hjelpemidler,
nedsettes med | kr 175 000 000 |
| | fra kr 2 634 000 000 til kr
2 459 000 000 | |
Til dekning av merutgifter under andre poster
foreslås egenandelene for spesialisthjelp og psykologhjelp økt
med 10 pst. fra 1. juli 2000. Det foreslås følgende endringer
i budsjettet for 2000 (mill kroner):
Kap. | 730.61 | Refusjon poliklinisk virksomhet
ved sykehus m.v. | - 30,0 mill. kroner |
Kap. | 2711.70 | Refusjon spesialisthjelp
| - 25,0 mill. kroner |
Kap. | 2752.70 | Refusjon av
egenbetaling | 20,0 mill.
kroner |
Sum | | | - 35,0 mill. kroner |
Disse egenandelene inngår i egenandelstaket
på 1 370 kroner. Storbrukere vil således ikke
bli berørt av dette forslaget.
Bevilgningen under kap. 2711 post 70 Refusjon
spesialisthjelp foreslås redusert med 25 mill. kroner og refusjonstakstene
redusert fra 1. juli 2000.
Komiteens medlemmer,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og
representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag
om å redusere bevilgningen under kap. 2711 post 70 med
25 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Steinar Bastesen aksepterer ingen økning
av egenandelene i helsevesenet. Disse medlemmer mener
at egenandeler er skatt på sykdom og at nivået
på egenandelene allerede er for høyt. Disse
medlemmer viser til det utvalg som arbeider med gjennomgang
av egenandelene og vil avvente utvalgets innstilling. I Budsjett-innst.
S. nr.11 (1999-2000) viser flertallet til at det i budsjettproposisjonen
for 2001 skal fremlegges en samlet vurdering av egenandelsspørsmålet. Disse medlemmer er
også av den oppfatning at en endring av egenandelsnivået
ikke hører hjemme i Revidert nasjonalbudsjett. Det er slik disse
medlemmer ser det svært vanskelig for de fleste å forholde
seg til stadige endringer i nivået på egenandelene.
Disse medlemmer vil stemme imot
Regjeringens forslag under kap. 2711 post 70.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknad under kap. 730, og vil gå imot Regjeringens
forslag til reduksjon på kap. 2711 post 70 med 25 mill.
kroner.
Komiteen viser når
det gjelder kap. 730 post 61 til merknader under avsnitt 9.18, og
når det gjelder kap. 2752 post 70 til merknader under avsnitt
9.32.
Sosialkomiteens flertall har i Budsjett-innst.
S. nr. 11 (1999-2000) bedt Sosial- og helsedepartementet foreta en
kritisk gjennomgang av veksten i refusjoner til private laboratorier
og røntgeninstitutt. Departementet bes videre foreta en
reduksjon av satsene svarende til en innsparing på 16,5
mill. kroner.
Endelig regnskap for 1999 viser utgifter på 377
mill. kroner fordelt på laboratorievirksomhet og radiologi med
hhv. 224 mill. kroner og 153 mill. kroner. Dette er en vekst på 16,8
pst. fra 1998. Utgiftene til røntgeninstituttene har økt
mest med 33 mill. kroner, eller litt over 28 pst., mens laboratoriene
har økt med om lag 21 mill. kroner, dvs. litt over 10 prosent.
Volummessig utgjør de private aktørene 27 pst.
av landets samlede laboratorie- og røntgenvirksomhet. Ser
man på hele sektoren samlet, er økningen i refusjonsutgiftene
fra 1998 til 1999 på 4,8 pst. (de offentlige har 0,9 pst. økning),
som ikke er ekstraordinært mye for en refusjonsordning.
Tabell 3.11 Utgifter til
private laboratorier og røntgeninstitutt (tall i 1000 kroner)
| Private | Endring | Private | Endring |
| Røntgeninstitutt | %-vis | Laboratorier | %-vis |
1997 | 95 552 | | 199 510 | |
1998 | 119 462 | 25,0 | 203 000 | 1,7 |
1999 | 153 255 | 28,3 | 223 565 | 10,1 |
Hovedårsaken til økningen
i utbetalingene til private røntgeninstitutt skyldes økt
bruk av magnetisk resonanstomografi (MR). Det ble i 1999 utbetalt
48,5 mill. i refusjon for MR-undersøkelser til private
røntgeninstitutt. Dette var en økning på 177
pst. fra 1998. 92 pst. av økningen i Rikstrygdeverkets
samlede utbetalinger til private røntgeninstitutt fra 1998
til 1999 skyldtes MR.
Samlet bevilgning under denne posten er for 2000
på 433,5 mill. kroner. Høsten 1999 ble det avdekket
takstbruk som ikke er i tråd med Sosial- og helsedepartementets
intensjoner. Dette gjelder bruk av takst for computertomografi (CT)
ved MR-undersøkelser. Sosial- og helsedepartementet har
i desember 1999 foretatt en presisering av merknaden knyttet til
bruk av denne taksten. Presiseringen i bruk av CT-taksten fører
til en innsparing på 30 mill. kroner. Dette sammenholdt
også med en samlet gjennomgang av bevilgningsbehovet medfører at
bevilgningen foreslås satt ned med 43,5 mill. kroner.
Videre foreslås en ytterligere innsparing
for 2000 på 15 mill. kroner gjennom takstkutt både
på røntgen og laboratorievirksomhet på om
lag 5 pst. fra 1. juli. Det er da tatt høyde for at slike
takster normalt vil prisjusteres.
MR har i løpet av de siste årene
erobret en posisjon som et av de viktigste diagnostiske verktøyene
innen radiologi. Det skjer en løpende teknologisk utvikling
og det hevdes ofte at MR og ultralyd er fremtidens bildediagnostiske
metoder. Sosial- og helsedepartementet har hatt en restriktiv holdning
til bruk av MR både i offentlig og privat sektor. Det ble
i 1999 imidlertid åpnet opp for at også noen større lokalsykehus
kan investere i MR-utstyr i tillegg til regions- og sentralsykehusene.
MR har i løpet av de to siste årene blitt tatt
i bruk ved flere private røntgeninstitutt. Det har tidligere
ikke vært aktuelt å innføre en egen MR
takst for de private. I stedet har de ved MR-undersøkelser
kunne benytte takst for CT-undersøkelser. Dette er uhensiktsmessig
og Sosial- og helsedepartementet foreslår at det fra 1.
juli 2000 innføres en egen takst for MR-undersøkelser.
Dette foreslås fordi en egen takst gir mye større
muligheter til å følge opp og gripe inn ved evt.
ukontrollert takstbruk. Tiltak kan settes inn på et tidligere
tidspunkt ved en eventuell videre vekst. Nivået på taksten
er basert på kostnadene ved MR-undersøkelser i
privat sektor. Opprettelse av egen MR-takst gir en merkostnad på om
lag 2,5 mill. kroner i 2000. Kostnaden er vel 5 mill. kroner på årsbasis.
Det arbeides med å innføre
et kontrollprogram til bruk i private laboratorier og røntgeninstitutt. Videre
har Sosial- og helsedepartementet tatt initiativ til et arbeid med å se
på utviklingen av et felles kodeverk som skal danne grunnlag
for et nytt takstsystem for offentlige og private laboratorier/røntgeninstitutt.
Dette gir større muligheter til at takstene blir brukt
på en entydig og kontrollerbar måte og gir Sosial-
og helsedepartementet bedre styringsmuligheter.
I alt foreslås bevilgningen på post
76 satt ned med 56,0 mill. kroner.
Standpunkttabell, avsnitt
9.29.2, kap. 2711 post 76
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag
mill. kroner | AP | KrF,
Sp, V | FrP | H | SV | SB |
2711 | 76 | | | | | | | | |
| 1 | Presisering av CT-takster | -30,0 | -30,0 | -30,0 | 0 | -30,0 | -30,0 | -30,0 |
| 2 | Samlet gjennomgang av bevilgningsbehovet | -13,5 | -13,5 | -13,5 | 0 | -13,5 | -13,5 | -13,5 |
| 3 | Ytterligere innsparing | -15,0 | -15,0 | -15,0 | 0 | -15,0 | -15,0 | -15,0 |
| 4 | MR-takst | +2,5 | +2,5 | +2,5 | 0 | -12,5 | +2,5 | +2,5 |
| | Sum | -56,0 | -56,0 | -56,0 | 0 | -46,0 | -56,0 | -56,0 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen
under kap. 2711 post 76 med netto 56 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, mener det er viktig
at offentlige og private røntgeninstitutter behandles på like
vilkår, og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med
forslag om dette i statsbudsjettet for 2001.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremmer
forslag for Stortinget om refusjonssats på like vilkår
for private og offentlige røntgeninstitutter i sammenheng
med statsbudsjettet for 2001.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en dramatisk endring av betingelsene for private laboratorier
og røntgeninstitutter midt i året vil kunne føre
til betydelige problemer for disse bedriftene. Dette vil medføre
et dårligere tilbud til brukerne, særlig fordi
den samlede kapasitet blir dårligere.
Disse medlemmer vil stemme imot
Regjeringens forslag under kap. 2711 post 76.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til forslaget om å innføre en egen takst for MR-undersøkelser
fra og med 1. juli.
Disse medlemmer viser til at
flertallet i Innst. O. nr. 24 (1995-1996) uttalte:
«Private og offentlige røntgeninstitutt
mottar med dagens ordning til dels ulik trygderefusjon. Etter flertallets
syn bør trygderefusjonen være lik for offentlige og
private laboratorier og røntgeninstitutt.»
Disse medlemmer viser til at
taksten for de private røntgeninstituttene settes til kr
816. Disse medlemmer er kjent med at sykehusenes
undersøkelser ofte er mer komplekse og utredningene ofte
mer omfattende f.eks. ved bruk av flere sekvenser/billedserier
ved MR-undersøkelser. Taksten for MR ved offentlige poliklinikker
er kr 928 for første billedserie, men dersom det er behov
for flere tilleggsundersøkelser refunderes MR-undersøkelsen
totalt med kr 1 625. Disse medlemmer mener det samme
bør legges til grunn for private institutter. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
«a
«Stortinget ber Regjeringen legge
til grunn at private røntgeninstitutter gis samme rett
til refusjon av taksten som i det offentlige.»
b
Kap. 2711 | | Diverse tiltak i
fylkeshelsetje-
nesten m.v.: | |
76 | Private laboratorier og
røntgeninstitutt, nedsettes med | kr 46 000 000 |
| | fra kr 433 500 000 til
kr 387 500 000 | |
Departementet tar sikte på at pasientrettighetsloven,
i likhet med de øvrige helselovene (helsepersonelloven,
spesialisthelsetjenesteloven og psykisk helsevernlov), skal tre
i kraft 1. januar 2001. Som en konsekvens av at iverksetting av
fritt sykehusvalg dermed blir utsatt et halvt år, foreslås
bevilgningen til syketransport satt ned med 30 mill. kroner.
Utgiftene på post 77 beløp
seg til 984 mill kroner i 1997. I 1999 var utgiftene 1 132 mill
kroner. For 2000 betales det en egenandel på 60 kroner
for hver reise (120 kroner for reiser tur/retur). Det foreslås
at den alminnelige egenandelen ved reise økes fra 60 til
80 kroner for hver reise (fra 120 til 160 kroner for reise tur/retur)
fra 1. juli 2000. Bakgrunnen er den sterke økningen i utgiftene
til syketransport i de senere år.
Utgifter til syketransport som er lavere enn
den fastsatte egenandelen, kan føres på kvitteringskortet
og refunderes for personer med frikort. Egenandelsøkningen
vil således ikke berøre storbrukerne. Det er en
forutsetning at utgiftene overstiger lokal minstetakst med rutegående
transportmiddel.
Forslaget er anslått å gi
en brutto mindreutgift på 80 mill kroner på post
77. Fordi denne egenandelen kommer inn under ordningen med et årlig
utgiftstak, vil imidlertid 30 mill. kroner av dette komme som merutgifter
på kap. 2752 post 70 Refusjon egenanbetaling. Netto mindreutgift
blir dermed 50 mill. kroner.
I alt foreslås bevilgningen på post
77 satt ned med 110 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å redusere kap. 2750 post 77
med i alt 110 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Steinar Bastesen kan ikke akseptere at
iverksettelsen av fritt sykehusvalg nå skal utsettes. Disse
medlemmer mener at det er å holde pasienter og
pårørende for narr å endre nylig vedtatte
fordeler. Disse medlemmer frykter at dette vil bidra
til å svekke tilliten til Stortinget og det politiske system
dersom fritt sykehusvalg likevel ikke blir en realitet fra 1. juli
d.å.
Komiteen viser når
det gjelder kap. 2752 post 70 til merknader under avsnitt 9.32.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (1999-2000) ble
det varslet at praksis for fastsettelse av maksimalpriser for reseptpliktige
legemidler ville bli endret. Under den nye praksisen ville maksimalprisene
fastsettes i hovedsak med henblikk på salgsprisene i land
innen EØS-området, unntatt Italia, Portugal, Spania
og Hellas. Den vesentligste endringen i forhold til tidligere vil være
at ny praksis skal anvendes både på nye og gamle preparater
på det norske markedet. I årene fremover vil en
derfor også korrigere prisene i Norge dersom det skjer
vesentlige endringer i legemiddelprisene i sammenlikningslandene.
Endringen ble anslått å gi en innsparing på 130
mill. kroner i 2000. Departementet understreket at anslaget var
usikkert, og at en ville komme tilbake med eventuelle reviderte
anslag i forbindelse med RNB 2000.
Statens legemiddelkontroll har innhentet prisopplysninger
fra 15 europeiske land for de 59 preparatene som hadde størst
omsetning i Norge i 1999. Preparatene representerer i underkant
av 50 pst. av den samlede omsetning av reseptpliktige legemidler i
Norge, og utgjorde om lag 78 pst. av blåreseptmarkedet samme år.
Presentert på indeksform er de relative legemiddelpriser
i Norge i forhold til de andre landene satt opp i tabellen nedenfor.
Land | Indeks |
Storbritannia | 123,1 |
Sveits | 117,6 |
Irland | 108,1 |
Tyskland | 105,2 |
Nederland | 105,4 |
Sverige | 100,1 |
Norge | 100,0 |
Danmark | 97,6 |
Belgia | 93,5 |
Østerrike | 91,4 |
Finland | 88,9 |
Portugal* | 88,5 |
Italia* | 86,1 |
Frankrike | 83,7 |
Spania* | 74,9 |
Hellas* | 70,5 |
I St.prp. nr. 1 (1999-2000). Tillegg nr. 4 ble
det signalisert at landene markert med * som regel ikke
vil danne grunnlag for maksimalprisfastsettelse i Norge. De innhentede
prisopplysningene viser at det er naturlig å utelate også Frankrike fra
sammenlikningsgrunnlaget når norske maksimalpriser skal
fastsettes.
Det legges opp til at maksimalprisen for et
preparat i Norge som hovedregel skal settes lik gjennomsnittet av de
tre laveste observerte prisene for dette preparatet innen sammenlikningsområdet.
I særlige tilfeller vil man måtte tillegge også andre
momenter vekt. Eksempler på slike tilfeller vil bli spesifisert
av Statens legemiddelkontroll.
På basis av de innhentede prisopplysningene
er det klart at potensialet for innsparing er høyere enn
opprinnelig antatt, selv når Frankrike holdes utenom sammenlikningsgrunnlaget.
Innsparingen inneværende år anslås derfor
nå til 155 mill kroner, forutsatt at den nye praksisen
gir endrete priser fra 1. juli 2000 for de preparater det til nå er
innhentet prisopplysninger om. Helårseffekten for folketrygden av
dette vil derfor være i overkant av 300 mill kroner. Innsparingen
i 2001 vil trolig bli noe høyere enn dette når
Statens legemiddelkontroll får gått igjennom også de
resterende preparatene i forhold til den nye praksisen.
Bevilgningen for 2000 foreslås redusert
med 25 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar dette til orientering. Flertallet viser
når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 2751
post 70 til samlet oppstilling og merknader nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiethar primært det standpunkt at
også legemiddelmarkedet skal reguleres av konkurransen
i markedet samt tilgang og etterspørsel slik salg av de
fleste lovlige varer foregår i det norske markedet. Disse
medlemmer kan ikke se noen vesentlig forskjell på legemiddelmarkedet
og andre markeder når det gjelder prisdannelse, bortsett
fra at for de fleste legemidler dekker Staten en del av utgiftene.
Dette må, etter disse medlemmers mening,
ikke få som følge at viktige legemidler ikke blir
tilgjengelig på det norske markedet eller at forskning og
produktutvikling blir redusert til et lavmål.
Disse medlemmer viser til St.prp.
nr. 1 (1999-2000). Tillegg nr. 4 der Regjeringen sier: "Maksimalprisen
vil settes med henblikk på prisene i de land der preparatet
er billigst" og henviser i denne forbindelse til 11 forskjellige
land i Europa samtidig som det sies i proposisjonen "…det
vil legges mindre vekt på prisene i Portugal, Spania, Italia,
Hellas og Sveits." I St.prp. nr. 61 (1999-2000) går Regjeringen
nå inn for at de tre laveste observerte prisene innenfor
sammenligningsområdet skal legges til grunn. Disse
medlemmer kan ikke godta en slik omlegging midt i et budsjettår.
Disse medlemmer viser til at
det ikke er lagt frem noen drøfting av verken begrunnelse
eller konsekvenser for legemiddelmarkedet, norske pasienter og norsk
helsevesen for denne endringen verken i St.prp. nr. 1 (1999-2000).
Tillegg nr. 4 eller i St.prp. nr. 61 (1999-2000). På denne
bakgrunn vil disse medlemmer ikke støtte
en slik omlegging.
Disse medlemmer vil imidlertid
vise til at Legemiddelindustri Foreningen selv har fremmet forslag om
at legemiddelpriser skal settes lik gjennomsnittet av prisene i
de nordiske land og at de vil bidra til den innsparing som Regjeringen
legger opp til i St.prp. nr. 61. Disse medlemmervil derfor vurdere å fremme
forslag i tråd med dette ved behandlingen av statsbudsjettet
for år 2001, til høsten.
Disse medlemmer er imidlertid
av den mening at problemene med fastsetting av legemiddelpriser
i Norge bør belyses nærmere for å få bedre
oversikt over grunnlaget for Statens beregning av prisfastsettelser
og grunnlaget for den vurdering som har ført til at Regjeringen
nå ønsker å benytte gjennomsnittet av
Europas tre laveste prisnivåer som retningsgivende for
norsk prisnivå. Disse medlemmer anser at
det også er nødvendig med en gjennomgang av både
eventuelt positive og negative konsekvenser av Regjeringens forslag,
herunder faren for tilbaketrekking av viktige legemidler, avregistrering
av servicepakker og stans eller revurdering av forskningsprosjekter
i Norge.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen foreta
en analyse av konsekvensene av å legge til grunn for legemiddelpriser
i Norge gjennomsnittet av de tre laveste observerte prisene innen
det europeiske sammenligningsområdet hhv. gjennomsnittet
av prisene i de nordiske land og legge denne frem for Stortinget
i forbindelse med budsjettet for 2001.»
Driftsresultatene i apoteknæringen
i 1998 var de høyeste som hittil er registrert. Gjennomsnittsresultat pr.
apoteker var 1,25 mill kroner, en vekst på godt over 30
pst. fra året før. Denne veksten må ses
i sammenheng med at avansene de senere år er dreid i retning
av større andel fast kronetillegg pr. solgt pakning, og
at uventet sterk omsetningsvekst innebar at antall solgte pakninger
i 1998 var høyere enn forutsatt. Den sterke resultatveksten
indikerte at pasienter og folketrygd betalte mer enn strengt nødvendig
for legemidler. På denne basis ble avansene justert ned
med virkning fra 1. mars i år, tilsvarende en innsparing
for folketrygden på 45 mill. kroner inneværende år.
Så langt ligger det an til at antall
solgte pakninger i 2000 vil bli høyere enn forutsatt da
det forrige avansekuttet ble utredet. Det er derfor grunnlag for å justere apotekavansene
ytterligere noe ned, med virkning fra 1. september 2000. Departementet
legger opp til en reduksjon i kronetilleggene pr. solgt pakning
tilsvarende en innsparing for folketrygden på 11 mill.
kroner.
Bevilgningen for 2000 foreslås redusert
med 11 mill. kroner.
Komiteen tar dette
til orientering, og viser når det gjelder forslag til bevilgning
under kap. 2751 post 70 til samlet oppstilling og merknader nedenfor.
Før et legemiddel kan markedsføres
i Norge, må søknad om markedsføringstillatelse
være innvilget av Statens legemiddelkontroll.
Preparater som ikke markedsføres kan
likevel være tilgjengelig for norske pasienter gjennom
ordningen med godkjenningsfritak. Ordningen innebærer at
den enkelte lege søker Statens legemiddelkontroll om å få forskrive
et spesifikt ikke-markedsført preparat til enkeltpasienter
(godkjenningsfritak/registreringsfritak). Det ble omsatt
preparater på godkjenningsfritak for ca. 200 mill. kroner
i 1999.
Preparater forskrevet på godkjenningsfritak
kan refunderes etter individuell søknad i medhold av blåreseptforskriftens § 10
annet ledd.
Preparater på godkjenningsfritak kan
grovt inndeles i to kategorier: Preparater som det vil bli søkt
markedsføringstillatelse for, og preparater det aldri vil
bli søkt markedsføringstillatelse for. I den sistnevnte
kategori omfattes gjerne preparater brukt mot lidelser som er svært
sjeldne i Norge. For produsentene anses ikke eventuelt mersalg av
slike preparater å stå i forhold til kostnadene
ved å oppnå markedsføringstillatelsen.
For preparater det vil bli søkt markedsføringstillatelse
for, innebærer salg ved bruk av godkjenningsfritaksordningen
i realiteten en forskuttert adgang til det norske markedet. Disse
preparatene har gjerne en høyere pris enn om de skulle
hatt markedsføringstillatelse, da det ikke er prisregulering
på preparater uten markedsføringstillatelse.
Ideelt sett skal man ved vurdering av blåreseptopptak ta
stilling til hvorvidt behandling med angjeldende preparat representerer
et bedre tilbud enn man kan oppnå ved alternativ anvendelse
av budsjettmidlene. Ved å refundere for de av godkjenningsfritakspreparatene som
senere vil få markedsføringstillatelse, vil preparatet
ved et senere opptak i blåreseptlisten fremstå som billigere
enn det egentlig er, da man i slike tilfeller vurderer merkostnaden i forhold til eventuell eksisterende refusjonsomfang,
uten at man noen gang har fått ta stilling til om de samlede
refusjonskostnadene til angjeldende preparat representerer et bedre
tilbud enn ved alternativ anvendelse av budsjettmidlene.
For å bedre muligheten for reell prioritering
og samtidig bremse utgiftsveksten på denne posten, foreslås det å begrense
muligheten for å gi refusjon på individuelt grunnlag
for preparater på godkjenningsfritak for de preparater
der det er grunn til å tro at markedsføringstillatelse
vil bli søkt.
Før tiltaket kan effektueres, må det
utarbeides forholdsvis detaljerte retningslinjer til bruk i trygdekontorene.
Dette arbeidet vil bli igangsatt umiddelbart, slik at tiltaket vil
kunne effektueres i løpet av høsten.
Tiltaket antas å gi en innsparing på om
lag 20 mill. kroner i 2000. Bevilgningen foreslås redusert
tilsvarende.
Komiteen tar dette
til orientering, og viser når det gjelder forslag til bevilgning
under kap. 2751 post 70 til samlet oppstilling og merknader nedenfor.
Regnskapstallene for 1999 ble noe høyere
enn forventet. På bakgrunn av dette og regnskapsutviklingen
så langt i 2000 foreslås bevilgningen derfor økt
med 200 mill. kroner. Dette er forenlig med 11 pst. volumvekst i
2000 mot 10 pst. som var forutsatt i saldert budsjett for 2000.
Komiteen tar dette
til orientering, og viser når det gjelder forslag til bevilgning
under kap. 2751 post 70 til samlet oppstilling og merknader nedenfor.
Bevilgningen foreslås redusert med
1,5 mill. kroner i forbindelse med at Sosial- og helsedepartementet
foreslår at det innføres en poliklinisk refusjon
for resistensbestemmelse av HIV-pasienter, jf. nærmere
omtale av forslaget under kap. 730 post 61 Refusjon poliklinisk virksomhet
ved sykehus m.v.
Komiteen tar dette
til orientering, og viser når det gjelder forslag til bevilgning
under kap. 2751 post 70 til samlet oppstilling og merknader nedenfor. Komiteen viser
for øvrig til merknader til kap. 730 post 61 under avsnitt
9.18.
Standpunkttabell, avsnitt
9.31, kap. 2751 post 70
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag mill. kroner | AP | KrF,
Sp, V | FrP | H | SV | SB |
2751 | 70 | | | | | | | | |
| 1 | Maksimalpriser | -25 | -25 | -25 | 0 | -25 | -25 | -25 |
| 2 | Apotekavanser | -11 | -11 | -11 | -11 | -11 | -11 | -11 |
| 3 | Refusjon av preparater
uten markedsføringstillatelse | -20 | -20 | -20 | -20 | -20 | -20 | -20 |
| 4 | Anslagsendring | +200 | +200 | +200 | +200 | +200 | +200 | +200 |
| 5 | Resistensbestemmelse
HIV,
jf. 730 post 61 | -1,5 | -1,5 | -1,5 | -1,5 | -1,5 | -1,5 | -1,5 |
| | Sum | +142,5 | +142,5 | +142,5 | +167,5 | +142,5 | +142,5 | +142,5 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen
under kap. 2751 post 70 med netto 142,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
Kap. 2751 | | Medisiner m.v.: | |
70 | Legemidler, forhøyes med ..... fra kr
5 385 000 000 til kr 5 552 500 000 | kr 167 500 000 |
Som følge av de foreslåtte økningene
i egenbetaling, jf. kap. 730, post 61 Refusjon poliklinisk behandling ved
sykehus m.v., kap. 2711 post 70 Refusjon spesialisthjelp og kap.
2750 post 77 Syketransport foreslås bevilgningen økt
med 50 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen
under kap. 2752 post 70 med 50 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Steinar Bastesen vil stemme imot Regjeringens
forslag under kap. 2752 post 70.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader under kap. 730, 2711 og 2750 der disse
medlemmer går imot en økning av egenandelene.
Komiteen viser når
det gjelder kap. 730 post 61 til merknader under avsnitt 9.18.
Komiteen viser når det
gjelder kap. 2711 post 70 til merknader under avsnitt 9.29.
Komiteen viser når det
gjelder kap. 2750 post 77 til merknader under avsnitt 9.30.
Med hjemmel i folketrygdloven § 5-22
første ledd kan det ytes bidrag til dekning av utgifter
til helsetjenester når utgiftene ikke ellers dekkes etter
denne loven eller andre lover.
Det er et vilkår for å få bidrag
at utgiftene til det enkelte bidragsformål overstiger 1
000 kroner i kalender-året.
Det foreslås at minstebeløpet
heves fra 1 000 kroner til 1 200 kroner fra 1. juli 2000. Dette
medfører en mindreutgift på 5 mill. kroner i 2000
og bevilgningen foreslås redusert tilsvarende.
Komiteensflertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap.
2790 post 70 med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan
ikke akseptere en heving av minstebeløpet for rett til
utgiftsbidrag fra kr 1 000 til kr 1 200. Dette vil medføre
at bl.a. brukere av aricept får høyere utgifter
til bruk av medikamentet.
Disse medlemmer vil stemme imot
Regjeringens forslag under kap. 2790 post 70.
Regjeringen foreslår at støtteperioden
for kontantstøtte forkortes fra 24 til 23 måneder
med virkning fra 1. juli 2000. Forkortingen gjennomføres
ved at aldersvilkåret for rett til kontantstøtte
endres. Dette slik at kontantstøtte ytes til og med måneden
før barnet fyller 3 år. Etter dagens regler gis
det kontantstøtte til og med den måneden barnet
fyller 3 år.
Bruken av kontantstøtte avtar med barnets
alder, samtidig som barnehagebruken øker tilsvarende.
Totalbevilgningen til kontantstøtte utgjør
i 2000 kr 2 787 100 000. Av denne bevilgningen utbetales om lag 45
prosent til 2-åringene. Det forutsettes at om lag 75 pst.
av de som mottar kontantstøtte som 2-åringer mottar
støtte helt fram til de fyller 3 år. Det finnes
ikke tall for hvor mange 2-åringer som mottar kontantstøtte
helt frem til de fyller 3 år. Det er grunn til å tro
at bruken av kontantstøtte avtar frem til barnet fyller
3 år på grunn av at mange barn etter hvert begynner
i barnehage. Helårsvirkning av en forkorting av støtteperioden
blir en innsparing på om lag 80 mill. kroner. Samlet innsparing
i 2000 blir da om lag 40 mill. kroner.
Barne- og familiedepartementet vil fremme en
odelstingsproposisjon med forslag til de nødvendige endringer
i kontantstøtteloven. Aldersvilkåret i kontantstøtteloven § 2
vil måtte endres. Den nye regelen må også tas inn
som en presisering i bestemmelsen om støtteperiode i lovens § 8.
Den praktiske gjennomføringen av endringene
i regelverket vil skje i regi av Rikstrygdeverket. Trygdeetaten vil
måtte sende ut informasjonsbrev til alle mottakere av kontantstøtte (ca.
90 000 tilfeller). Det må videre foretas nødvendige
omlegginger av trygdeetatens datasystemer. Det må påregnes
enkelte admi-nistrative merkostnader for trygdeetaten
i forbindelse med endringene i regelverket. Dette dekkes innenfor bevilgningen
på kap. 2600 Rikstrygdeverket.
På bakgrunn av ovennevnte fremmes det
forslag om å redusere bevilgningen på kap. 844
post 70 med 40 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
støtter ikke Regjeringens forslag om å redusere
tidsperioden det kan mottas kontantstøtte for med en måned
slik at kontantstøtte ikke lenger skal ytes til og med
den måneden barnet fyller tre år, men til og med
måneden før barnet fyller tre år.
Disse medlemmergår
imot forslaget om å redusere bevilgningen under kap. 844
post 70 med 40 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tar
det som står i proposisjonen til etterretning og slutter
seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen
under kap. 844 post 70 med 40 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 844 | | Kontantstøtte: | |
| 70 | Tilskudd, kan
nyttes under kap. 856 post 60, overslagsbevilgning, nedsettes med
| kr 40 000 000 |
| | fra kr 2 787 114 000 til
kr 2 747 114 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret, uavhengig av om endringen betyr merbevilgning
eller kutt, med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta
helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil
derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte
forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets
politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-1997) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til dette medlems merknader i Budsjett-innst. S.
nr. 2 (1998-1999). Kontantstøtten legger beslag på betydelige
midler, som kan anvendes mye bedre og til et mer variert tilbud
for barneomsorg.
Dette medlem mener kontantstøtteordningen bidrar
til å sette mange års arbeid med å sikre
gode kommunale og private barnehager, i revers. Barnehager er et
godt tilbud til barn, også til barn under tre år.
Dette medlem har merket seg at
tilhengerne av kontantstøtte fremholder at foreldre uansett økonomiske
incentiver vil velge det som er best for barna - og gjør
valget til et spørsmål om foreldrenes moral. De samme
partiene som fremholder hvor fint barnehagetilbudet er for barn,
gjør likevel barnehager i mange tilfeller dobbelt så dyrt å bruke
som alle andre barnepasstilbud. Ingen kan bebreide småbarnsforeldre
med presset familieøkonomi at de tenker seg om to ganger, og
velger en fullfinansiert dagmamma i stedet for en barnehageplass
som vil koste dem opptil 40 000 kroner netto pr. år. De
kronene kan avgjøre om man har råd til ferie,
pusse opp boligen, ny bil - eller hva familien ellers måtte
trenge.
Dette medlemmener
at den beskjeden småbarnsforeldre får etter innføring
av kontantstøtten er at alle andre barnepasstilbud enn
barnehageplass er bedre for 1- og 2-åringer. En barnehageplass
prises som et "miljø- eller helseskadelig luksusgode".
Dette medlem vil ha en avvikling
av kontantstøtten gjeldende fra 1. august 2000.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 844 | | Kontantstøtte | |
| 70 | Tilskudd, kan nyttes under
kap. 856 post 60, overslagsbevilgning, nedsettes med
....... fra kr 2 787 114 000 til kr 1 632
114 000 | kr 1 115 000 000 |
Komiteen viser når det
gjelder forslag til endringer av kontantstøtteloven til
Innst. O. nr. 96 (1999-2000), jf. Ot.prp. nr. 60 (1999-2000).
Regjeringen foreslår endringer i stønadsperioden
for barnetrygd og for småbarnstillegget i barnetrygden.
Regjeringen foreslår at stønadsperioden
for barnetrygd forkortes med èn måned med virkning
fra 1. juli 2000. Dette innebærer at aldersvilkåret
for rett til barnetrygd endres slik at barnetrygd ytes til og med
måneden før barnet fyller 18 år. Etter
dagens regler gis det barnetrygd til og med den måneden
barnet fyller 18 år. På samme måte foreslås
det at perioden for rett til småbarnstillegg i barnetrygden
forkortes fra 24 til 23 måneder med virkning fra 1. juli
2000. Forkortingen gjennomføres ved at aldersvilkåret
for rett til småbarnstillegg endres. Dette slik at småbarnstillegget
ytes til og med måneden før barnet fyller 3 år.
Etter dagens regler gis det småbarnstillegg til og med den
måneden barnet fyller 3 år.
Budsjettvirkningen i 2000 av at barnetrygden ikke utbetales
den måneden barnet fyller 18 år, er anslått
til om lag 25 mill. kroner. Tilsvarende er provenyet ved å endre
aldersvilkåret for rett til småbarnstillegget om lag
20 mill. kroner.
Barne- og familiedepartementet vil fremme en
odelstingsproposisjon med forslag til nødvendige endringer i
barnetrygdloven. Aldersvilkåret i barnetrygdloven § 1 første
ledd tredje punktum vil måtte endres. Den nye regelen må også tas
inn som en presisering i bestemmelsen om stønadsperiode
i lovens § 3 tredje ledd. Småbarnstillegget i
barnetrygden er hjemlet i budsjettvedtak.
Den praktiske gjennomføringen av endringene
i regelverket vil skje i regi av Rikstrygdeverket. Trygdeetaten vil
måtte sende ut informasjonsbrev til alle mottakere som
berøres av regelendringene. Det må videre foretas
nødvendige omlegginger av trygdeetatens datasystemer. Det
må påregnes enkelte administrative merkostnader
for trygdeetaten i forbindelse med endringene i regelverket. Dette
dekkes innenfor bevilgningen på kap. 2600 Rikstrygdeverket.
På denne bakgrunn gjøres det
fremlegg om å redusere bevilgningen under kap. 845 post
70 med 45 mill. kroner.
Standpunkttabell, avsnitt
10.2, kap. 845 post 70
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag
mill. kroner | AP | KrF,
Sp, V | FrP | H | SV | SB |
845 | 70 | | | | | | | | |
| 1 | Stønadsperioden
forkortes med
1 mnd. | -25,0 | -25,0 | 0 | 0 | -25,0 | 0 | 0 |
| 2 | Aldersvilkår
for småbarntillegget | -20,0 | -20,0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| | Sum | -45,0 | -45,0 | 0 | 0 | -25,0 | 0 | 0 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, går imot Regjeringens
forslag om forkortelse av småbarnstillegget i barnetrygden,
jf. forslag XII i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter
seg til Regjeringens forslag.
Forslaget lyder:
«Satser for barnetrygd
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket
med virkning fra 1. juli 2000 i medhold av lov av 24. oktober 1946
nr. 2 om barnetrygd, § 2 første ledd kan utbetale småbarnstillegg
i barnetrygden med følgende beløp pr. år:
For hvert barn mellom 1 og 3 år
ytes det et tillegg i barnetrygden, det såkalte småbarnstillegget,
på kr 7 884 pr. år. Tillegget ytes fra og med
måneden etter at barnet fyller 1 år, til og med
måneden før barnet fyller 3 år.»
Disse medlemmer slutter seg videre
til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under
kap. 845 post 70 med i alt 45 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 845 | | Barnetrygd: | |
| 70 | Tilskudd, nedsettes med
| kr 45 000 000 |
| | fra kr 12 474 000 000 til kr
12 429 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser
til at barnetrygd opp til 18 år ble vedtatt innført
ved behandlingen av statsbudsjettet for 2000. Utvidelsen trådte
i kraft fra 1. mai 2000. Disse medlemmer viser til
St.prp. nr. 1 (1999-2000). Disse medlemmer vil gå imot
Regjeringens forslag om å redusere barnetrygden ved avslutte
utbetalingen måneden før en fyller 18 år. Disse
medlemmer vil også gå imot å forkorte
perioden for småbarnstillegget med 1 måned.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret, uavhengig av om endringen betyr merbevilgning
eller kutt, med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta
helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil
derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte
forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets
politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-1997) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre under behandlingen av budsjettet for 2000 gikk
mot å utvide barnetrygden til 18 år. Disse
medlemmer finner derfor å kunne støtte
forslaget om å forkorte stønadsperioden. Disse
medlemmer kan imidlertid ikke slutte seg til forslaget om
kutt i småbarnstillegget. Disse medlemmer viser
til Høyres merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1999-2000).
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 845 | | Barnetrygd: | |
| 70 | Tilskudd, nedsettes med
| kr 25 000 000 |
| | fra kr 12 474 000 000 til kr
12 449 000 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at barnetrygden er en ytelse som gis alle barn,
og er den viktigste og største overføringsordningen
til barnefamiliene. Barnetrygden er et sentralt virkemiddel for å kompensere
merutgifter knyttet til forsørgeransvar for barn.
Dette medlem er uenig i at det
skal kuttes i utbetalingene ut fra aldersvilkåret både
når det gjelder de som fyller 18 år og for retten
til småbarnstillegget.
Dette medlem vil gå imot
Regjeringens forslag til reduksjon på 45 mill. kroner på kap.
845 post 70.
Komiteen viser når det
gjelder forslag om endring i barnetrygdloven til Innst. O. nr. 96
(1999-2000), jf. Ot.prp. nr. 60 (1999-2000).
Det vises til tekst under kap. 858 Statens ungdoms- og
adopsjonskontor.
Komiteen viser til
merknader under avsnitt 10.5.
Som ledd i oppfølging av St.meld. nr.
44 (1997-98) foreslås det opprettet en ny tilskuddsordning
over Barne- og familiedepartementets budsjett til frivillig barne-
og ungdomsarbeid lokalt, jf. også forslag under kap. 320
post 80 under Kulturdepartementets budsjett. Midlene skal benyttes
til frivillige organisasjoners lokale lag og foreninger, med formål å bedre
rammebetingelsene for frivillige organisasjoners medlemsbaserte
virke på lokalt nivå. Midlene skal kanaliseres
via Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner.
På denne bakgrunn gjøres det
fremlegg om å avsette 12,4 mill. kroner på kap.
857 post 75.
Komiteen viser til
merknader under avsnitt 6.2.4.
Siden Statens ungdoms- og adopsjonskontor (SUAK)
ble opprettet 1. januar 1998 har kontorets oppgaver økt
i omfang, samtidig som nye oppgaver er kommet til. SUAK fikk i 1999
bl.a. ansvaret for utredningen av billighetserstatningssøknader
og arbeidet med norske adopsjonssaker. I tillegg har det kommet ny
arkivlov, og adopsjonsforeningenes arkiver har blitt overført
til SUAK. For at etaten skal kunne håndtere sakene på en
forsvarlig måte, og samtidig ha mulighet til å få redusert
saksbehandlingstiden, må SUAK styrkes med fire nye stillinger.
Økt aktivitetsnivå gjør
at man også har behov for større lokaler enn det
etaten i dag disponerer.
Det følger av adopsjonslovens § 16
d at departementet skal føre tilsyn med adopsjonsforeningenes
virksomhet både i Norge og i utlandet. Dette ansvaret er delegert
til SUAK. Faglig utvalg har etter endringen i adopsjonsloven som
ble iverksatt i desember 1999, fått flere viktige og arbeidskrevende
oppgaver. Utgiftene for å ivareta disse oppgavene vil være
større enn tidligere lagt til grunn.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås
det at bevilgningen under kap. 858 Statens ungdoms- og adopsjonskontor post
1 Driftsutgifter økes med kr 1 440 000 mot tilsvarende
innsparing under kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet post
71 Utvikling og opplysningsarbeid.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens
forslag om å redusere bevilgningen under kap. 854 post
71 med 1,44 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen vil
stemme imot Regjeringens forslag under kap. 854 post 71.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre er uenig å kutte
i midlene som skal gå til utviklings- og opplysningsarbeid
i barnevernet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til partiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1999-2000). I
dag gis manglende faglig oppfølging til de som arbeider
i barnevernet, samtidig som det betydelige behov for kompetanseheving
innen barnevernet ikke blir prioritert.
Dette medlem viser til at det
til nå har vært de ansatte og organisasjonene
deres som i hovedsak har måttet vært pådrivere
for at kompetanseutvikling skjer når organisering og strukturer
i klientarbeidet endres. Meldinger fra FO viser at det er store
forskjeller kommunene imellom når det gjelder tiltaksutvikling,
og at det sjelden settes i gang systematisk kompetanseutvikling
for å møte de utfordringene som ligger bl.a. i
forhold til å jobbe med barn og unge i private hjem.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag om å forhøye bevilgningen med 1,44 mill.
kroner under kap. 858 post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
imot at Statens ungdoms- og adopsjonskontor skal styrkes. Kontoret
bør etter disse medlemmers syn pålegges
færre oppgaver. Som det fremgår av St.prp. nr.
61 (1999-2000), har kontoret påtatt seg oppgaver som det
etter disse medlemmers syn ikke er nødvendig
at kontoret påtar seg, det kan for eksempel nevnes at kontoret
har overtatt ansvaret for arkivet til adopsjonsforeningen.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer stemme imot Regjeringens forslag under kap. 854
post 71 og kap. 858 post 1.
Sterkere vekst i fødselspengegrunnlaget
fra 1998 til 1999 enn beregnet lønnsvekst på 5
pst. førte i 1999 til en overskridelse på post
70 med 7 mill. kroner til tross for et betydelig lavere fødselstall
enn forutsatt.
Basert på bokførte utgifter
i 1999, foreløpige fødselstall for 1999 fra SSB,
omtrent uendret fødselstall fra 1999 til 2000 på 59
000 og en lønnsvekst på 3 _ pst. i 2000
anslås utgiftsbehovet i 2000 til 6 941 mill. kroner. Merutgiften
i forbindelse med iverksettelsen av selvstendig opptjeningsrett
for fedre fra 1. juli 2000 på 12 mill. kroner er da regnet
med. Det er i revidert anslag lagt til grunn en reduksjon i fødselstallet
i 2000 på 1 000 i forhold til tidligere lagt til grunn.
Merbehovet på 356 mill. kroner i forhold
til årets bevilgning på 6 585 mill. kroner skyldes
hovedsakelig at det ikke var tatt hensyn til forventet lønnsutvikling
i bevilgningen.
På denne bakgrunn gjøres det
fremlegg om å øke bevilgningen under kap. 2530
post 70 med 356 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Ved tiltredelsen besluttet Regjeringen at det
skulle utredes og gjennomføres en prosess for å styrke næringspolitikken
ved overføring av oppgaver fra andre departementer til
Nærings- og handelsdepartementet (NHD). Mer konkret skulle
det vurderes en styrking innenfor handelspolitikken, forskningspolitikken
og IT-politikken. På denne bakgrunn legger Regjeringen
til grunn at følgende arbeidsoppgaver skal overføres
pr. 1. juli 2000:
1. Nasjonal referansegruppe
for TBT (tekniske handelshindringer).
2. EFTAs TBT-komité.
3. EU-Kommisjonens arbeidsgruppe for standardisering og
sertifiseringsspørsmål.
4. Informasjonsprosedyren for tekniske
forskrifter.
5. Spesialutvalget for tekniske handelshindre.
6. EFTA/EØS-ekspertgruppen
for tekniske handelshindre.
7. Gjennomføring av det indre
marked, herunder International Market Advisory Committee (IMAC),
Nordisk gruppe for det indre marked og nasjonal gruppe for det indre
marked.
EFTAs forhandlinger med tredjeland og EFTAs
tredjelandskomité. Andre saker:
Koordineringsansvaret for EUs rammeprogram for forskning med
tilhørende budsjett (ca. 485 mill. kroner). Kirke-, utdannings-
og forskningsdepartementet beholder samordningsansvaret for forskningspolitikken
og for administreringen av Norges forskningsråd. Videre
overføres Teknologirådet med tilhørende
budsjett (ca. 6,1 mill. kroner). For å styrke de regionale forskningsinstituttenes
innsats for næringsutvikling i regionene foreslås
at ansvaret for basisbevilgninger til alle de regionale instituttene
legges til Nærings- og handelsdepartementet. I dag ligger
ansvaret for 8 av de regionale instituttene under Kirke-, utdannings-
og forskningsdepartementet og 2 under Nærings- og handelsdepartementet.
Midlene for alle instituttene skal fortsatt kanaliseres gjennom
Forskningsrådet og fordeles av rådet. Årsbevilgningen
for instituttene (basis-bevilgningen) som nå ligger under
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er ca. 32 mill. kroner.
Det legges ikke opp til noen generell endring
i dagens ansvarsfordeling mellom berørte departementer,
men det forutsettes at Nærings- og handelsdepartementets
samordningsfunksjon vedrørende Regjeringens IT-politikk styrkes.
Nærings- og handelsdepartementet vil blant annet koordinere
arbeidet med bredbåndspolitkken, hvor det nå foreligger
innstilling fra en interdepartemental arbeidsgruppe. For å legge
forholdene til rette for dette, foreslås overført
ressurser tilsvarende 1 årsverk pr. departement fra Arbeids-
og administrasjonsdepartementet (AAD), Samferdselsdepartementet
(SD) og Kulturdepartementet (KD), til sammen 3 årsverk.
Videre vil av ansvaret for EUs direktiv om visse rettslige
sider ved elektronisk handel overføresfra
Justisdepartementet (JD) til Nærings- og handelsdepartementet.
De budsjettmessige konsekvenser (for 2000, 2. halvår)
av ovennevnte oppgaveoverføringer oppsummeres som følger
(i 1 000 kroner):
Fra |
Til |
Kap. | Post | Benevning | Beløp | Kap. | Post | Benevning | Beløp |
100 | | UD | | 900 | | NHD | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 650 | | 1 | Driftsutgifter | 1 650 |
200 | | KUF | | 900 | | NHD | |
| 1 | Driftsutgifter | 200 | | 1 | Driftsutgifter | 280 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 80 | | | | |
300 | | KD | | 900 | | NHD | |
| 1 | Driftsutgifter | 200 | | 1 | Driftsutgifter | 200 |
1300 | | SD | | 900 | | NHD | |
| 1 | Driftsutgifter | 200 | | 1 | Driftsutgifter | 200 |
1500 | | AAD | | 900 | | NHD | |
| 1 | Driftsutgifter | 200 | | 1 | Driftsutgifter | 200 |
| Sum overføres
til kap. 900, 1 | 2 530 |
287 | | Forskningsinst. og andre
tiltak | | 921
(ny) | | Øvrige forskningsformål | |
| 54 | Forsknings-stiftelser | 13 396 | | 50 | Regionale forskningsstiftelser | 13 396 |
| 55 | Teknologirådet | 3 063 | | 51 | Teknologirådet | 3 063 |
288 | | Internasjonale samarbeids-tiltak | | 924
| | Internasjonale samarbeid
og utviklingsprogrammer | |
| 73 | EUs ramme-program for forskning, kan overføres | 242 848 | | 71
(ny) | EUs ramme-program for
forskning, kan overføres | 242 848 |
Det er gitt omtale under de aktuelle kapitlene/postene
under de respektive departementene. Når det gjelder Samferdselsdepartementet
er det forutsatt at Nærings- og handelsdepartementet skal
overta forvaltnings- og eieransvaret for Telenor etter at selskapet
er børsnotert. Regjeringen vil komme tilbake med forslag om
overføring av ressurser og bevilgninger i endringsproposisjonen
i høstsesjonen.
Det er nedenfor gitt nærmere omtale
av budsjettmessige konsekvenser ved overføring av arbeidsoppgaver
til Nærings- og handelsdepartementet fra andre departementer.
Komiteen tar dette til orientering
og viser til merknader under de enkelte avsnitt nedenfor.
I forbindelse med oppgaveoverføring
fra Utenriksdepartementet foreslår Regjeringen overført
midler til dekning av administrative utgifter knyttet til ca. 5 årsverk
fra Utenriksdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet.
Midlene til de overførte oppgavene er beregnet til ca.
3 mill. kroner på årsbasis. For 2. halvår
2000 overføres 1,65 mill. kroner fra kap. 100 post 1 til
kap. 900 post 1. Som følge av endret ansvarsfordeling mellom
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Nærings-
og handelsdepartementet, foreslår Regjeringen overført
midler til dekning av administrative utgifter benyttet til ett rådgiverårsverk, fra
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet til Nærings-
og handelsdepartementet. Midlene til disse formålene er
beregnet til ca. kr 425 000 på årsbasis. I tillegg
kommer ca. kr 100 000 i utgifter knyttet til forskningsråden
i Brussel. De midlene som ikke er utbetalt pr. 1. juli foreslås
overført til Nærings- og handelsdepartementet,
og Regjeringen foreslår derfor at bevilgningen på kap.
900 post 1 økes med kr 280 000 mot reduksjon av kr 200
000 på kap. 200 post 1 og kr 80 000 på kap. 200
post 21.
For å styrke IT-samordningen i Nærings-
og handelsdepartementet foreslås overført ressurser
knyttet til 3 årsverk fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Samferdselsdepartementet
og Kulturdepartementet. Tilknyttede midler er anslått til
1,2 mill. kroner på årsbasis (kr 400 000 pr. årsverk).
For 2. halvår 2000 overføres kr 600 000 (kr 200
000 pr. departement). I tråd med dette foreslås
Nærings- og handelsdepartementets driftsbevilgning under
kap. 900 post 1 økt med kr 600 000 mot reduksjon av bevilgningene
under kap. 300 post 1 (KD) med kr 200 000 kap. 1300 post 1 (SD)
med kr 200 000 og kap. 1500 post 1 (AAD) med kr 200 000.
Oppsummert foreslås bevilgningen under
kap. 900 post 1 økt med kr 2 530 000.
Standpunkttabell, avsnitt
11.1.2, kap. 900 post 1
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag mill.
kroner | AP | KrF,
Sp, V | FrP | H | SV | SB |
900 | 1 | | | | | | | | |
| 1 | Overføring fra UD,
Kap. 100.1 | +1,650 | +1,650 | +1,650 | +1,650 | +1,650 | +1,650 | +1,650 |
| 2 | Fra kap. 200.1 | +0,200 | +0,200 | +0,200 | +0,200 | +0,200 | +0,200 | +0,200 |
| 3 | Fra kap. 200.21 | +0,080 | +0,080 | +0,080 | +0,080 | +0,080 | +0,080 | +0,080 |
| 4 | Fra kap. 300.1 | +0,200 | +0,200 | +0,200 | +0,200 | +0,200 | +0,200 | +0,200 |
| 5 | Fra kap. 1300.1 | +0,200 | +0,200 | +0,200 | +0,200 | +0,200 | +0,200 | +0,200 |
| 6 | Fra kap. 1500.1 | +0,200 | +0,200 | +0,200 | +0,200 | +0,200 | +0,200 | +0,200 |
| 7 | Kutt | 0 | 0 | 0 | 0 | -2,530 | 0 | 0 |
| | Sum | +2,530 | +2,530 | +2,530 | +2,530 | 0 | +2,530 | +2,530 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens
forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 900
post 1 med i alt kr 2 530 000.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre er tilfreds med at Nærings-
og handelsdepartementet fremdeles blir tillagt ansvaret for å koordinere
arbeidet med bredbåndspolitikken, og understreker betydningen
av rask og konkret oppfølging av det forberedende arbeidet
som er gjort på dette området. Disse medlemmer forventer
at Regjeringen legger fram en nasjonal strategi for bredbåndspolitikken
senest ved framleggelsen av statsbudsjettet for 2001.
Disse medlemmer merker seg at
Samferdselsdepartementet inntil videre fortsatt skal ha forvaltnings-
og eieransvaret for Telenor. Disse medlemmer vil
påpeke at behovet for raskest mulig å skille dette
ansvaret fra de regulatoriske oppgavene i telepolitikken den siste
tiden har blitt ytterligere aktualisert, og understreker behovet
for raskest mulig å skille disse rollene.
Komiteens medlemmer fra Høyre tar omposteringene
til etterretning, og viser samtidig til behovet for omprioriteringer
på statsbudsjettet og mener Nærings- og handelsdepartementet
må håndtere disse oppgavene innenfor det vedtatte
budsjett.
Komiteen viser når
det gjelder inndekningen til merknader under avsnitt 4.2 (kap. 100
post 1), avsnitt 5.2 (kap. 200 postene 1 og 21), avsnitt 6.1 (kap.
300 post 1), avsnitt 14.2 (kap. 1300 post 1) og avsnitt 16.3 (kap.
1500 post 1).
Som følge av endret ansvarsfordeling
mellom Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Nærings-
og handelsdepartementet foreslår Regjeringen at den delen
av bevilgningen på kap. 287 post 54 som går til
regionale forskningsinstitutter (basisbevilgning) og hele bevilgningen
på kap. 287 post 55 til Teknologirådet overføres
til Nærings- og handelsdepartementet. Basisbevilgningen
til de regionale forskningsinstituttene utgjør kr 32 150
000 og bevilgningen til Teknologirådet kr 6 126 000 i 2000.
Midlene bevilges gjennom Norges forskningsråd. De midlene som
ikke er utbetalt til disse tiltakene pr. 1. juli foreslås
overført til Nærings- og handelsdepartementet. Regjeringen
foreslår derfor at bevilgningen på kap. 921 postene
50 og 51 økes med hhv. kr 13 396 000 og kr 3 063 000 mot
tilsvarende reduksjon av bevilgningen på henholdsvis kap.
287 postene 54 og 55 på Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om at det under kap. 921 nye poster 50
og 51 bevilges henholdsvis kr 13 396 000 og kr 3 063 000.
Komiteen viser når det
gjelder inndekningsforslagene under kap. 287 postene 54 og 55 til
merknader under avsnitt 5.24.2.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar
Bastesen forutsetter at eventuelle endringer av Teknologisrådets
mandat og sammensetning forelegges Stortinget.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Teknologirådet skal flyttes fra Kirke-, utdannings-
og forskningsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet
og at rådet skal få et nytt mandat. Dette kan
medføre en endring av teknologirådets virkeområde
og fokus. Dette medlem vil derfor understreke at
rådet fortsatt skal være uavhengig av forvaltningen
og at lekmannsskjønnet fortsatt skal ivaretas, slik det
fremgår av brev til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe
av 26. mai 2000.
Som følge av endret ansvarsfordeling
mellom Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Nærings- og
handelsdepartementet, foreslår Regjeringen at bevilgningen
til norsk kontingent til EUs rammeprogram for forskning overføres
fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet til Nærings-
og handelsdepartementet fra 1. juli.Bevilgningen
til norsk kontingent utgjør kr 485 695 000 i 2000. Kontingenten
til EUs rammeprogram for forskning utbetales i to terminer, en første
halvår og en andre halvår. Det er foreløpig
uklart hvor stor første utbetaling til EU vil være
i 2000. Regjeringen foreslår derfor å overføre
halve bevilgningen for 2000 fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
til Nærings- og handelsdepartementet, ved å bevilge kr
242 848 000 på kap. 924 ny post 71 og å redusere bevilgningen
på kap. 288 post 73 tilsvarende.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å bevilge kr 242 848 000 under
kap. 924 ny post 71.
Komiteen viser når det
gjelder kap. 288 post 73 til merknader under avsnitt 5.25.
Regjeringen legger vekt på å øke
verdi- og nyskapingen i næringslivet. En aktiv, fleksibel
og tidsriktig næringspolitikk med satsing på forskning,
utvikling og innovasjon vil være viktige elementer for å gjøre
norsk næringsliv mer konkurransedyktig. Regjeringen vil understreke
at en sterk og stabil økonomi basert på en ansvarlig
finanspolitikk er en nødvendig forutsetning og et sentralt
rammevilkår for å få ønsket
effekt av næringspolitikken. Når det gjelder gjennomføringen
av næringspolitikken, blir det stadig viktigere og ha et fleksibelt
virkemiddelapparat som kan tilpasse seg de utfordringer og raske
endringer som skjer i markedene, både nasjonalt og globalt.
I denne forbindelse er det nødvendig at virkemiddelapparatet
er omstillingsdyktig og kan arbeide mer mål- og prosjektrettet
enn i dag.
Regjeringen vil løpende evaluere organiseringen
av virkemiddelapparatet. Det vil bli lagt vekt på tilpassing
til fremtidens behov med økt vekt på bl.a. teknologi
og kompetanse.
Det er tvingende nødvendig å utvikle
kompetanse som vårt næringslivs fremste konkurransefortrinn.
For å generere en mer kunnskapsbasert næringsstruktur
og å øke teknologiinnhold og kunnskapsinnhold
i produkter og tjenester er det nødvendig å satse
sterkere på både kortsiktige og langsiktige FoU-virkemidler.
Stortinget har ved behandlingen av Forskningsmeldingen gått
inn for en betydelig opptrapping av de offentlige forskningsbevilgninger.
Regjeringen mener det allerede i forbindelse med behandlingen av
revidert nasjonalbudsjett er nødvendig å øke
denne innsatsen. Innsatsen foreslås spesielt rettet inn
mot å styrke kompetansegrunnlaget for de nye næringene
og mot økt anvendelse av nye IT-baserte verktøy
og løsninger i små og mellomstore virksomheter.
Samlet foreslås en økning av de IT- og SMB-rettede
forskningsmidler over Nærings- og handelsdepartementets
budsjett økt med 20 mill. kroner under kap. 920 Norges
forsk-ningsråd, kap. 922 Norsk Romsenter og kap. 926 Spesielle
IT-tiltak.
Disse endringene er en del av den kommende opptrappingsplanen
for FoU. Vi viser for øvrig til omtale på annet
sted av denne planen. Denne inneholder også en foreløpig
omtale av forslagene fra utvalget som har vurdert tiltak for økt
FoU i næringslivet (Hervik-utvalget).
Investeringsfondet for Sentral- og Øst-Europa ble etablert
i 1997. Formålet med fondet er å styrke samarbeidet
mellom norsk næringsliv og bedrifter i virkeområdet.
Det har vært stor aktivitet og investeringslyst fra norsk
næringslivs side til å etablere virksomhet innen fondets
virkeområde, og bedriftene påpeker at det er enklere å foreta
investeringer i dette området når man har med
et statlig fond som medinvestor. Regjeringen vil ved å tilføre
fondet ytterligere 50 mill. kroner bidra til at flere norske investeringer
blir gjennomført i Sentral- og Øst-Europa.
Komiteen viser til
merknader til bevilgningsforslagene under de enkelte avsnitt nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser
til at det er et hovedmål i næringspolitikken å legge
til rette for nyskaping og innovasjon, som basis for sysselsetting og
inntekter nødvendig for å opprettholde velferdsstaten.
Særlig vesentlig for å oppnå dette, er å legge
til rette for at enkeltmennesker kan utnytte sin kunnskap, skaperevne
og ideer som grunnlag for nyetableringer. Det må satses
spesielt på utvikling av kunnskap og kompetanse, som vil
bli de avgjørende faktorene for de fleste bedrifters konkurranseevne
i årene framover. Det må også legges
til rette for at både små og store norske bedrifter
kan lykkes i en globalisert økonomi, hvor stadig flere
bedrifter har sitt marked også utenfor landets grenser.
Disse medlemmer konstaterer at
Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett bidrar til å svekke disse
målsettingene, gjennom systematiske og til dels kraftige
nedskjæringer på en rekke tiltak som er viktige for
den nasjonale evnen til nyskaping og omstilling.
Disse medlemmer konstaterer også at
Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett ikke tar konkrete initiativ
til å følge opp Hervik-utvalgets forslag om nye
virkemidler for å stimulere til økt FoU-innsats
i næringslivet, men at man tvert imot går på tvers
av anbefalinger fra utvalget ved å redusere rammene for SNDs
virkemidler. Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett
fører også til redusert aktivitet i samarbeidsprosjekter
mellom forskingsmiljøer og småbedrifter, og i
etableringen av lokale inkubatorer for forskings- og kunnskapsbaserte
bedrifter. Disse medlemmer mener dette er uheldig,
og samsvarer dårlig med Stortingets klart uttrykte vektlegging
av forskningens betydning for fremtidig verdiskaping i Norge.
På bakgrunn av behovet for omprioriteringer
på statsbudsjettet foreslås det å redusere
bevilgingen under kap. 901 post 1 med 2 mill. kroner. Dette vil medføre
noe redusert aktivitet i 2. halvår 2000.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
imot Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
På bakgrunn av behovet for omprioriteringer
på statsbudsjettet foreslås det å redusere
bevilgingen under kap. 902 post 1 med 1 mill. kroner. Dette vil medføre
noe redusert aktivitet i 2. halvår 2000.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
imot Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
På bakgrunn av behovet for omprioriteringer
på statsbudsjettet foreslås det å redusere
bevilgingen under kap. 903 post 70 med 2 mill. kroner, fra 36 til
34 mill. kroner. Dette vil medføre redusert aktivitet i
2. halvår 2000 både i Norges Standardiseringsforbund
og de tilknyttede fagstandardiseringsorganisasjonene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
imot Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
På bakgrunn av behovet for omprioriteringer
på statsbudsjettet foreslås det å redusere
bevilgingen under kap. 911 post 70 med 10 mill. kroner, fra 45 til 35
mill. kroner. Dette vil medføre redusert aktivitet ved Teknologisk
Institutt i 2. halvår 2000.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil gå mot
Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet,
Venstre og representanten Steinar Bastesen, viser til at
Teknologisk Institutt er et av de viktigste offentlige virkemidlene
rettet mot kompetanseoverføring og etterutdanning i små og
mellomstore bedrifter. Finansieringen av TIs virksomhet skjer gjennom
en stadig større andel egeninntjening. Det offentlige tilskuddet er øremerket
kompetanse og teknologioverføring til SMB og sikrer at
TI kan beholde en sterk SMB-profil. Erfaringene viser samtidig at
det er innenfor veiledning og kompetanseheving at offentlige tilskudd
har størst positiv effekt. De tre siste årene
er bevilgningene til TI redusert med 17 pst., fra 54,5 til 45 mill.
kroner. Resultatet er at innsatsen overfor SMB er synkende. Flertallet er
derfor bekymret for at det foreslåtte kuttet på 10
mill. kroner vil føre til betydelig redusert aktivitet
i andre halvår 2000 og tvinge TI til ytterligere å trappe
ned den langsiktige innsatsen overfor små og mellomstore
bedrifter.
Flertallet vil derfor stemme
imot Regjeringens forslag under kap. 911 post 70.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet har måttet finne inndekning på en
rekke andre områder i denne innstillingen for å balansere
komiteens flertallsinnstilling. Dette gir Arbeiderpartiet rom for å reversere
flere av de budsjettiltak Regjeringen hadde funnet nødvendig.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter
seg til Regjeringens forslag i proposisjonen.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 911 | | Bedriftsrettet kompetanseoverføring: | |
| 70 | Teknologisk Institutt, nedsettes med
| kr 10 000 000 |
| | fra kr 45 000 000 til
kr 35 000 000 | |
På bakgrunn av behovet for omprioriteringer
på statsbudsjettet foreslås det å redusere
bevilgingen under post 71 med 5 mill. kroner, fra 24,5 til 19,5
mill. kroner. Dette vil medføre redusert aktivitet ved
veiledningsinstituttet i 2. halvår 2000. Det forutsettes
at reduksjonen ikke vil berøre virksomheten ved Narviktelefonene/Bedin.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Veiledningsinstitutt for
Nord-Norge er en hovedaktør når det gjelder innovasjon
og veiledning spesielt til små- og mellomstore bedrifter
i Nord-Norge. Disse medlemmer går på denne
bakgrunn mot å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
imot Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Det foreslås en økning på budsjettet
til Norges forskningsråd med 11 mill. kroner til tiltak
innen næringsrettet brukerstyrt forskning og næringsrettet
strategisk forskning:
Næringsrettet
brukerstyrt forskning: IT-områdets veksttakt og satsningsnivået
i andre land gjør det påkrevd med nye større
satsinger i Norge, blant annet med pilotprosjekter. Det foreslås
satt av 6 mill. kroner til iverksetting av nye IT-prosjekter innen
tjenesteytende næringer med basis i næringslivets
behov. Midlene skal blant annet bidra til å delfinansiere
gjennomføringen av et forprosjekt for et nytt program for elektronisk
handel og forretningsdrift rettet mot små og mellomstore
bedrifter i tjenesteytende sektor. Forprosjektet startes med utgangspunkt
i et nytt initiativ fra Handel- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)
rettet mot strategisk forretningsutvikling i virksomheter gjennom
anvendelse av elektronisk handel.
Næringsrettet
strategisk forskning: Det foreslås avsatt 5 mill.
kroner til næringsrettet strategisk forskning. De strategiske
midlene skal rettes inn mot grunnleggende kompetanseoppbygging innen
kommunikasjonsteknologi, neste generasjon Internett og mikroteknologi.
Innsatsen på disse områdene må forseres
for å holde tritt med utviklingen internasjonalt. Disse
strategiske initiativene skal koples nærmere til den brukerstyrte
forskning for sikre relevans i forhold til nye behov og initiativ
fra næringslivet.
Satsingen under næringsrettet brukerstyrt
forskning og næringsrettet strategisk forskning vil også imøtekomme
blant annet NHOs ønsker om sterkere innsats på bredbåndsområdet.
På denne bakgrunn fremmer Regjeringen
forslag om å øke bevilgningen under kap. 920 Norges
forskningsråd post 50 Tilskudd med 11 mill. kroner, fra
847,8 til 858,8 mill. kroner på statsbudsjettet 2000.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg
til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen
under kap. 920 post 50 med i alt 11 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har
ved flere anledninger pekt på det urimelige i at Norge
har vedtatt å ikke bruke atomkraft i sin kraftforsyning,
samtidig som at det brukes store midler til drift av Haldenreaktoren.
Riktignok brukes noen av midlene ved reaktoren til prosjekter som
skal trygge drift av reaktorer i andre land, men dette medlem peker
på at de miljømessige problemene som lagring av
avfall og fare for ulykker, eksisterer som en konsekvens av reaktorens
drift.
Dette medlem ønsker å opprettholde
driften i Halden som utelukkende er innrettet mot å sikre
drift av andre reaktorer, og prosjekter knyttet til krisehåndtering
dersom en ulykke skjer, men minner om at slik forskning kan drives
ved hjelp av de virtuelle og databaserte prosjektene som også drives
ved anlegget (HAMMLAB).
Dette medlem støtter økingen
på 11 mill. kroner som er foreslått i St.prp.
nr. 61 (1999-2000) kap. 920 post 50, men ønsker å redusere
bevilgningene til Haldenreaktoren med 15 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 920 | | Norges forskningsråd: | |
| 50 | Tilskudd, nedsettes med
| kr 4 000 000 |
| | fra kr 847 800 000 til
kr 843 800 000 | |
Bevilgningen til kap 922 Norsk Romsenter foreslås økt
med 5 mill. kroner. Økningen forutsettes knyttet til økt
norsk deltakelse i ESAs programmer for bredbånd og multimedia
via satellitt og for utvikling av teknologi og systemkomponenter
innen satellittkommunikasjon. NERA ASA, Alcatel Space Norway A/S
og TSAT AS er blant norske bedrifter som har et godt utgangspunkt for å ta
del i markedsveksten som forventes, men da er det avgjørende
at de får ta del i europeiske utviklingsprogrammer på området.
På denne bakgrunn fremmer Regjeringen
forslag om å øke bevilgningen under kap. 922 Norsk
Romsenter post 70 Tilskudd, kan overføres,
med 5 mill. kroner, fra 235,3 til 240,3 mill. kroner på statsbudsjettet
2000.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det foreslås bevilget 4 mill. kroner
over kap. 926 post 22 Spesielle IT-prosjekter. Styrkingen av Nærings-
og handelsdepartementets koordineringsansvar i IT-politikken gjør
det påkrevd med egen budsjettpost for strategiske tiltak
og spesielle prosjekter. IT-utviklingen skjer svært raskt
og nye problemstillinger manifesterer seg hurtig. Blant de områder
hvor det er behov for at Nærings- og handelsdepartementet umiddelbart
setter inn spesielle tiltak er IT-sikkerhet og -sårbarhet
og elektronisk handel og forretningsutvikling. Det er behov for
planlegging og iverksetting av tiltak for å redusere samfunnets
sårbarhet i lys av den økte avhengighet av datateknologi.
Det skal videre iverksettes en handlingsplan for elektronisk handel
og forretningsdrift rettet mot små og mellomstore bedrifter.
Gjennomføring av et antall større pilotprosjekter vil
være en viktig del av denne satsingen. Bevilgningen vil
også gå til å starte en handlingsplan
i Norge, eNorge, som nasjonal oppfølging av EUs eEurope-handlingsplan.
På denne bakgrunn fremmer Regjeringen
forslag om å bevilge 4 mill. kroner under kap. 926 Spesielle
IT-tiltak (ny) post 22 Spesielle IT-prosjekter kan overføres på statsbudsjettet
2000.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det er behov for innstramminger på statsbudsjettets utgiftsside
for å dempe presset i økonomien. Som ledd i Regjeringens
innstrammingsopplegg vurderes blant annet nedbygging av spesielle
tiltak rettet mot enkeltnæringer. På denne bakgrunn
foreslås en avvikling av tilskuddet til sysselsetting av
norske sjøfolk med virkning fra 1. juli 2000.
På denne bakgrunn fremmes forslag om å redusere bevilgningen
under kap. 943 post 70 med 110 mill. kroner, fra 330 til 220 mill.
kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, går
imot Regjeringens forslag under kap. 943 post 70.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet har måttet finne inndekning på en
rekke andre områder i denne innstillingen for å balansere
komiteens flertallsinnstilling. Dette gir Arbeiderpartiet rom for å reversere
flere av de budsjettiltak Regjeringen hadde funnet nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og representanten Steinar Bastesen er avvisende
til Regjeringens forslag om å avvikle refusjonsordningen for
sjøfolk. Disse medlemmer viser til at hensikten
med den maritime politikken der refusjonsordningen inngår
er utvikle og bevare det samlede maritime næringsmiljøet
i Norge. Store deler av næringsvirksomheten langs kysten
er knyttet til det maritime miljøet og de erfaringene og kunnskapene
som norske sjøfolk tilegner seg gjennom aktiv tjeneste
på sjøen.
Disse medlemmer viser til evalueringen
av refusjonsordningen for sjøfolk omtalt i St.prp. nr.
51 (1997-1998) som konkluderte med at ordningen var vellykket og
fungerte som tilsiktet. Regjeringen Bondevik foreslo imidlertid å redusere
refusjonssatsen fra 20 til 12 pst. av brutto lønnsutgifter
og å utestenge passasjerbetjeningen på NOR-ferger
og bøyelastere fra ordningen. Disse medlemmers gikk
imot svekkelsen av ordningen, men måtte erkjenne at det
ikke var flertall for å opprettholde ordningen i sin daværende
form. I ettertid har det vist seg at det var særlig uheldig å utestenge
bøyelasterne som har en viktig opplæringsfunksjon
fra ordningen. Disse medlemmer viser til at det langvarige
politisk presset mot den maritime næringspolitikken og
den store uforutsigbarheten i rammebetingelsene, synliggjort ved
de siste forverringene i rederiskatteordningen og forslaget om å avvikle
refusjonsordningen svekker tilliten til den maritime politikken.
For å unngå en ytterligere svekkelse av rammebetingelsene
for norsk skipsfart ønsker disse medlemmer å opprettholde
refusjonsordningen for sjøfolk.
Disse medlemmer vil stemme imot
Regjeringens forslag under kap. 943 post 70.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre vil vise til at det maritime næringslivet
utgjør Norges kanskje aller sterkeste næringsmiljø internasjonalt.
Dette er senest dokumentert i et større forskningsprosjekt ved
Handelshøyskolen BI ("Et verdiskapende Norge"). Den praktiske
kompetansen norske sjøfolk og rederier bidrar med er avgjørende
for å bevare og utvikle Norges unike lederposisjon på dette
området. Disse medlemmerer
skuffet over at Regjeringen midt i en budsjettperiode foreslår
en avvikling av ordningen. Forslaget bidrar i seg selv til en unødig
usikkerhet om vilkårene for sysselsetting og rekruttering
blant arbeidstakere, arbeidsgivere og de mange tusen ungdommer som
er i maritim utdanning.
Disse medlemmer går
på denne bakgrunn mot Regjeringens forslag om å avvikle
tilskuddet til sysselsetting av sjøfolk.
Videre vil disse medlemmer mer
generelt understreke viktigheten av at denne internasjonale og mobile
næringen har stabile og forutsigbare rammevilkår.
I en situasjon med usikkerhet er særlig inve-steringer
knyttet til kompetanse- og organisasjonsutvikling utsatt. I motsetning
til skip og andre driftsmidler har slike investeringer begrenset
verdi dersom ikke bedriften selv kan nyttegjøre seg disse
i fremtiden. Samtidig er antakelig slik direkte kompetanseoppbygging
det som har størst positive eksternaliteter og bidrar sterkest
til utviklingen av det maritime miljø.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Steinar Bastesen viser til at disse
medlemmer ved flere anledninger har foreslått at
støttesatsen bør være 20 pst. av brutto
lønnsutgifter. Disse medlemmer er meget betenkt
over at Regjeringen nok en gang går til angrep på refusjonsordningen ved å fremme
forslag om en reduksjon fra 12 pst. til 8 pst.
Selv om disse medlemmer ønsker å øke
støttesatsen til 20 pst., vil en vise til at forandringer
av støttesatsen bør skje i forbindelse med den årlige
statsbudsjettbehandlingen På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med framlegging av statsbudsjettet 2001 fremme forslag om at støttesatsen
for tilskudd til sysselsetting av sjøfolk økes
til 20 pst. og at passasjerbetjening på NOR-ferjer, opplæringsstillinger
i NIS og besetning på bøyelastene i råoljetransport
i Nordsjøen, inkluderes i ordningen.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter
seg til Regjeringens forslag i proposisjonen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 943 | | Tilskudd til sysselsetting av
sjøfolk: | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med
| kr 110 000 000 |
| | fra kr 330 000 000 til
kr 220 000 000 | |
Stortinget har bevilget 260 mill. kroner som
aksjekapital til IT-senteret på Fornebu på statsbudsjettet
for 2000, jf. Budsjett-innst. S. nr. 8 (1999-2000). Regjeringen
har besluttet at Selskapet for industrivekst (SIVA) skal forvalte
statens eierandel både i visjonsselskapet IT Fornebu AS
og eiendomsselskapet IT Fornebu Eiendom AS. Ovennevnte bevilgede
statlige aksjekapital på 260 mill. kroner overføres
derfor fra Nærings- og handelsdepartementet til KRD. På denne
bakgrunn fremmer Regjeringen forslag om å redusere bevilgningen
under kap. 946 IT-senter Fornebu post 90 Aksjekapital med 260 mill.
kroner til 0. Tilsvarende beløp foreslås bevilget
på KRDs budsjett under kap. 552 ny post 91.
Komiteen viser til
merknad under avsnitt 8.7.
I forbindelse med salget av aksjer i Norsk Vekst
ASA i januar i år ble det utbetalt kurtasje på 3,3
mill. kroner til meglerfirmaene som foresto salget. Det foreslås
på denne bakgrunn at 3,3 mill. kroner bevilges på nytt kap.
947 Norsk Vekst ASA post 1 Driftsutgifter. Det vises for øvrig
til omtale under kap. 3947 Norsk Vekst ASA post 90 Salg av aksjer.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å bevilge 3,3 mill. kroner
under nytt kap. 947 post 1.
I St.prp. nr. 67 (1998-1999) har Nærings-
og handelsdepartementet redegjort for undersøkelsesstollen
i Svea Nord som utføres av Store Norske Spitsbergen Kulkompani
A/S (SNSK). Stortinget ga sin tilslutning til å bevilge
140 mill. kroner til arbeidet med undersøkelsesstollen
som en del av tilskuddet til SNSK i perioden 1999-2001. Det ble
videre lagt til grunn at SNSK, etter at arbeidet med prøvestollen
var avsluttet i 2001, skal avgi en innstilling til Nærings-
og handelsdepartementet om en eventuell permanent drift i Svea Nord. Deretter
vil Regjeringen måtte bruke noe tid til å vurdere
saken og ta stilling til om det skal igangsettes drift på forekomsten.
Regjeringens tilråding vil tidligst kunne legges fram i
en tilleggsproposisjon til statsbudsjettet 2001 eller i en egen
proposisjon i løpet av vinteren 2001.
SNSK har informert Nærings- og handelsdepartementet om
at arbeidene med undersøkelsesstollen i Svea Nord er kommet
vesentlig lenger enn opprinnelig planlagt. Selskapet regner nå med å kunne fullføre
prøvestollen og avgi innstilling til Nærings-
og handelsdepartementet med hensyn til eventuell regulær
produksjonsdrift i Svea Nord allerede i september/oktober
2000, dvs. ett år tidligere enn planlagt. Forseringen av
arbeidene med undersøkelsesstollen og en mer effektiv driftsform medfører
at kullproduksjon i inneværende år ventes å utgjøre
ca. 770 000 tonn. Dette betyr at produksjonstaket på 400
000 tonn vil bli overskredet i inneværende år.
Stortinget har forutsatt en samlet bevilgning
på 140 mill. kroner over perioden 1999-2001 til arbeidet
med undersøkelsesstollen som en del av tilskuddet til SNSK.
For 1999 og 2000 er det bevilget totalt 96 mill. kroner. Forseringen
av arbeidet med stollen medfører et behov for å øke
tilskuddet til SNSK i 2000. Selskapet har beregnet behovet til 43
mill. kroner. Regjeringen foreslår at det over statsbudsjettet
for 2000 gis en netto tilleggsbevilgning til SNSK på 28
mill. kroner på kap. 951 post 70, hvorav 43 mill. kroner
er knyttet til undersøkelsesstollen, mens det ordinære
tilskuddet reduseres med 15 mill. kroner. Den beløpsmessige ramme
på 140 mill. kroner til arbeidet med stollen anses dermed å være
tilført.
For å få til en rasjonell
og kostnadseffektiv håndtering av den økte produksjons-mengden
av kull har selskapet planlagt investert i et nytt lasteanlegg til
utskipningshavnen i Svea til ca. 70 mill. kroner. Ifølge
SNSK er dette en rentabel investering uavhengig av om det blir videre
drift. Det skyldes at anlegget vil ha lastekapasitet til å skipe
ut høyere volum på større skip, og at anlegget
ved avhending etter ett års bruk vil være lett omsettelig
med en betydelig annenhåndsverdi. Selskapet har foreslått
privat lånefinansiering av anlegget. Nærings-
og handelsdepartementet foreslår at selskapet gis anledning
til å finansiere lasteanlegget gjennom et slikt låneopptak.
Det forutsettes at oppgradering av utskipningshavn og lasteanlegg
skjer innenfor de rammer som miljøvernmyndighetene setter.
Det legges til grunn at produksjonstaket på 400 000 tonn
kull i gjennomsnitt pr. år for perioden 1999-2001 oppheves.
På denne bakgrunn fremmer Regjeringen
forslag om at bevilgningen under kap. 951 Store Norske Spitsbergen
Kulkompani A/S post 70 Tilskudd, kan overføres økes
med 28 mill. kroner fra 126 til 154 mill. kroner på statsbudsjettet
2000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og representanten Steinar Bastesen, viser til at selskapets
situasjon til nå, med produksjonsbegrensninger og støtte
fra staten, ikke har tillatt oppbygging av likviditetsreserver av noen
størrelse. Dette medfører at lageroppbyggingen gjennom
vinteren delvis må finansieres ved låneopptak. Flertallet viser
til at det i proposisjonen blir foreslått at i tillegg
til dette lånebehovet også er foreslått å finansiere
oppgradering av utskipingshavn og lasteanlegg ved låneopptak. Flertallet forutsetter
at lånerammen blir utvidet i samsvar med dette.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til Regjeringens forslag
til økning av bevilgningen som gjelder arbeid som allerede
er utført. Dette på grunn av at arbeidene i Svea Nord
er kommet vesentlig lenger enn opprinnelig planlagt. Disse
medlemmer mener bevilgningen bør utbetales i 2001
slik det tidligere var lagt opp til. Disse medlemmer går
derfor mot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og
går imot Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker
på at det har vært viktig for Norge å hevde
sin suverenitet på Svalbard, og støtter at dette
skal fortsette. Imidlertid har norsk tilstedeværelse på Svalbard
vært basert på produksjon av kull, en virksomhet
som ikke er bærekraftig, som forårsaker utslipp av
store mengder CO2 og som derfor ikke
kan fortsette.
Dette medlem forstår
betydningen av at nåværende virksomhet må fortsette
inntil den kan erstattes av annen, mer miljøvennlig, drift,
men ser ikke noe behov for å utvide produksjonen av kull.
Det er intet mindre enn galt at Norge kritiserer andre land for å produsere
sin elektrisitet ved hjelp av kull for så i samme stund
bevilge øking i produksjon av det samme kullet.
Dette medlem går derfor
imot den foreslåtte økingen på 28 mill.
kroner til kap. 951 post 70.
A/S Olivin er verdens ledende produsent
av mineralet olivin. Virksomheten er basert på en av verdens reneste
og største olivinforekomster lokalisert i Vanylven kommune
på Sunnmøre. Selskapet ble stiftet i 1948 av staten.
Aksjekapitalen er på 48 mill. kroner. Staten ved Nærings-
og handelsdepartementet eier 99,99 pst. av aksjene, mens Fellesforbundet
er eier av de resterende 0,1 pst. Selskapet hadde i 1999 driftsinntekter
på ca. 370 mill. kroner og en bemanning på ca. 230
ansatte. Hovedproduktet er olivinsand anvendt som slaggdanner for
råjernsindustrien. Dessuten produseres tørkede
sandprodukter, samt ildfast stein og masse. Over 90 pst. av produksjonen
eksporteres.
De økonomiske resultatene til A/S
Olivin har i mange år vært svært gode
og selskapets finansielle stilling er sterk. Bokført egenkapital
var på 289 mill. kroner ved utgangen av 1999, hvilket utgjør
68 pst. av totalkapitalen. Aksjeutbyttet har de siste årene
ligget på rundt 16–17 mill. kroner pr. år.
Videre ble det tatt ut et ekstraordinært utbytte i 1999
på 100 mill. kroner.
A/S Olivin har to heleide datterselskaper;
Industrimineraler AS og Moxy Trucks AS. Industrimineraler med anlegg
i Norddal kommune er i likhet med morselskapet produsent av mineralet
olivin. Moxy Trucks i Fræna kommune produserer rammestyrte
anleggsdumpere for verdensmarkedet. Olivin har også drevet en
viss prosjektutviklingsvirksomhet. Videre har Olivin etablert en
avdeling på Åheim for mekanisk produksjon, som
blant annet produserer og selger fremrammer til Moxy Trucks AS.
Moxy Trucks AS ble stiftet i juni 1991 med japanske Komatsu
og A/S Olivin som eiere av henholdsvis og av aksjekapitalen
på 30 mill. kroner. Bedriften er lokalisert ved Elnesvågen
ved Molde. I forbindelse med en utvidelse av aksjekapitalen til
40 mill. kroner i 1996 økte A/S Olivins eierandel
i bedriften til 75 pst. I 1997 solgte Komatsu sine aksjer til A/S
Olivin. Moxy Trucks AS ble dermed et heleiet datterselskap av A/S Olivin.
I de seneste årene har markedet for anleggsdumpere vært
preget av hard konkurranse og prispress. For 1999 oppnådde
bedriften et resultat etter skatt på ca. 13 mill. kroner.
Antall ansatte var 296 ved utgangen av 1999.
I februar 1999 anmodet Nærings- og
handelsdepartementet styret i A/S Olivin om at det ble
gjennomført en verdsettelse av Olivin og datterselskapene.
Videre ba departementet om styrets synspunkter på en mulig/ønsket
eierstruktur som måtte være i samsvar med bedriftens
interesser.
North Cape Minerals AS (NCM), som eies av et større
internasjonalt mineralselskap, har i flere år vist interesse
for å kjøpe seg inn i Olivin. NCM ga i februar 2000
et tilbud om å kjøpe A/S Olivins mineralvirksomhet.
NCM har signalisert at de er villige til å diskutere eventuelle
alternativer til den overdragelsesmåten som er lagt til
grunn i tilbudet. De er også eventuelt interessert i deleierskap.
Nærings- og handelsdepartementet har også mottatt
henvendelser fra andre som er interessert i å kjøpe
seg inn i A/S Olivin.
Styret i A/S Olivin har på departementets
anmodning vurdert tilbudet fra NCM. Ut fra selskapets interesser rådet
styret departementet til ikke å akseptere tilbudet.
Nærings- og handelsdepartementet vil
peke på at A/S Olivin er en veldrevet og lønnsom
bedrift med god inntjening og en solid finansiell plattform. Etter
Nærings- og handelsdepartementets vurdering foreligger
det ingen tungtveiende grunner for at staten fortsatt skal eie tilnærmet
samtlige aksjer i dette selskapet. Forholdene ligger nå vel
til rette for at staten kan redusere sitt eierengasjement i A/S
Olivin og slippe andre til på eiersiden, fortrinnsvis aktører
som har et langsiktig og industrielt perspektiv på sine
investeringer. Et naturlig første mål vil være
at staten selger seg ned til en eierandel på 51 pst.
Styret i A/S Olivin har overfor Nærings-
og handelsdepartementet anbefalt at man i utgangspunktet søker medeiere
som er industrielt eller kommersielt rettet og som over tid vil
styrke selskapets stilling og muligheter. Styret går derfor
inn for at det legges opp til en strukturert salgsprosess mot utvalgte
interessenter der det anmodes om bud på inntil 49 pst.
av aksjene i mineralvirksomheten i Olivinkonsernet.
Nærings- og handelsdepartementet vil
engasjere et meglerfirma til å utarbeide et salgsprospekt
og til å stå for selve salgsprosessen, der et
viktig mål for staten vil være å få en
best mulig pris for aksjene. Samtidig må man forsøke å finne
fram til nye eiere som har forutsetninger for å kunne videreutvikle
og styrke olivinvirksomheten, og dessuten har interesse av å utvikle
andre norske mineralressurser med utgangspunkt i A/S Olivins
kompetanse.
På denne bakgrunn foreslås
det at Regjeringen gis fullmakt til å gjennomføre
en delprivatisering av A/S Olivin med sikte på å redusere
statens eierandel i selskapet ned mot 51 pst., jf. forslag til vedtak.
Olivins datterselskap Moxy Trucks AS er et viktig element
i denne saken. Moxy Trucks AS er inne i en periode med vanskelige
markedsforhold, samtidig som man introduserer nye modeller. Bedriften
vil trenge noen år til å konsolidere virksomheten
og framvise bedre resultater før de underliggende verdiene
i bedriften blir mer synlige. Moxy Trucks AS bør derfor
etter departementets syn holdes utenfor det salget som nå skal
gjennomføres. Dette kan gjøres ved at Moxy Trucks
AS skilles ut fra A/S Olivin og at aksjene i en tid framover
forvaltes direkte av Nærings- og handelsdepartementet og
Fellesforbundet i samme forhold som deres nåværende
eierengasjement i A/S Olivin, jf. forslag til vedtak.
Komiteen viser til
at komiteen i dag også har avgitt innstilling
til Dokument nr. 8:67 (1999-2000) Forslag fra stortingsrepresentantene Øystein
Hedstrøm og Terje Knudsen om salg av statens eierandeler
i AS Olivin.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, slutter
seg til Regjeringens forslag i proposisjonen, jf. forslag XXXVIII
under kapittel 22 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det ikke foreligger tungtveiende
grunner til at staten fortsatt skal eie aksjer i AS Olivin og har
merket seg at departementet mener forholdene ligger godt til rette
for å slippe til andre eiere.
Disse medlemmer mener på denne
bakgrunn staten bør avvikle sitt eierengasjement og fremsetter følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen avhende
statens aksjer i AS Olivin.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til sine merknader i Innst. S. nr. 244 (1999-2000)
om salg av statens eierandeler i AS Olivin, jf. Dokument nr. 8:67
(1999-2000).
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen finner ingen tungtveiende
grunner til å delprivatisere A/S Olivin. Selskapet
er "veldrevet og lønnsomt med god inntjening og en solid
finansiell plattform", ifølge Næring- og handelsdepartementets framlegg.
Det er derfor åpenbart at Staten som eier ikke har vært
en hemsko for bedriftens utvikling. Dette medlem viser
videre til at Staten ikke er i likviditetsvansker og som sådan
ikke har behov for å selge sine eierandeler. Eierskapet
i A/S Olivin fremstår derfor som en klok og langsiktig
pengeplassering som gir god avkastning, trygge arbeidsplasser og
industriell utvikling. Dette medlem vil derfor gå imot
et salg av A/S Olivin.
På bakgrunn av behovet for omprioriteringer
på statsbudsjettet foreslås det å redusere
bevilgingen under kap. 961 post 70 med 10 mill. kroner, fra 93,5
til 83,5 mill. kroner. Dette vil medføre redusert aktivitet
i Norges Turistråds virksomhet i 2. halvår 2000.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, går
imot Regjeringens forslag under kap. 961 post 70.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet,
Venstre og representanten Steinar Bastesen, viser til at
internasjonal reiselivsmarkedsføring krever en samlet, langsiktig
relasjonsbygging, og at det er et stort behov for en mer helhetlig
og slagkraftig merkevarebygging av Norge som turistmål.
Dette er også en hovedstrategi i Stortingsmeldingen om
reiseliv som nylig er vedtatt i Stortinget. Flertallet vil
spesielt understreke betydningen av å sikre framdriften
i arbeidet med en nasjonal IT-portal for reiselivet, som Norges
Turistråd har fått i oppdrag å tilrettelegge.
På denne bakgrunn kan flertallet ikke
være enige i Regjeringens forslag om et kutt på 10
mill. kroner i bevilgningen til Norges Turistråd.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet har måttet finne inndekning på en
rekke andre områder i denne innstillingen for å balansere
komiteens flertallsinnstilling. Dette gir Arbeiderpartiet rom for å reversere
flere av de budsjettiltak Regjeringen hadde funnet nødvendig.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter
seg til Regjeringens forslag i proposisjonen.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 961 | | Reiselivstiltak: | |
| 70 | Tilskudd til internasjonal
markedsføring, nedsettes med | kr 10 000 000 |
| | fra kr 93 500 000 til
kr 83 500 000 | |
På bakgrunn av de store svingningene
i ordreinngangen i skipsbyggingsindustrien de siste årene
har det vært vanskelig å anslå behovet
for bevilgning til de enkelte årgangene. Foreløpige
tall fra Eksportfinans indikerer at bevilgningen for 1999 på 507,5
mill. kroner vil gi en underdekning på rundt 100 mill.
kroner. For de foregående årgangene ser det ut
til at det på bakgrunn av store overskridelser i enkelte
prosjekter, vil kunne bli en underdekning i størrelsesorden
50–100 mill. kroner. Foreløpig er tallene for
usikre til at det er hensiktsmessig å fremme bevilgningsforslag.
Bevilgningen kan overføres mellom
de enkelte årgangene som dermed kan ses under ett. Nærings-
og handelsdepartementet vil i løpet av høsten
få en bedre oversikt over totalbehovet for tilleggsbevilgninger fram
til og med 1999-årgangen.
Stortingets vedtok i forbindelse med statsbudsjettet for
2000 å endre utbetalingsrutinene slik at 50 pst. av tilskuddet
kunne utbetales ved kjølstrekking. Nedenfor er gitt en
omtale av hvordan delutbetalingssystemet er lagt opp. Denne ordningen
vil ikke kreve økte bevilgninger, men fordi en del utbetalinger
nå flyttes fram i tid, vil dette sammen med eventuell større
ordreinngang enn forventet, kunne føre til behov for økte
midler på et tidligere tidspunkt enn tidligere forutsatt.
Regjeringen vil komme tilbake med eventuelle bevilgningsmessige
konsekvenser i forbindelse med fremleggelsen av høstens
proposisjon om endringer på statsbudsjettet 2000.
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2000
vedtok Stortinget at byggetilskuddet skal utbetales med 50 pst. ved
kjølstrekking og 50 pst. ved ferdigstillelse. De første
delutbetalingene antas å skje i mai/juni i år,
og følgende er lagt til grunn for delutbetalingsordningen:
– Alle kontrakter
med kjølstrekking etter 31. desember 1999, vil i utgangspunktet
gi grunnlag for delutbetaling.
– Verftene kan velge om de ønsker
delutbetaling eller ikke.
– Ombygging skal omfattes av ordningen
på lik linje med nybygg.
– Leveranser betalt direkte av
reder omfattes ikke av ordningen dvs. reder får ingen utbetaling
før levering.
– For å fange opp noe
av risikoen for tap i den forstand at beløp utbetales ved
kjølstrekking uten at tilsvarende arbeid blir gjennomført,
vil det stilles krav om bankgaranti for det beløp som overstiger 10
mill. kroner ved 1. delutbetaling. Dette innebærer at alle
kan få inntil 10 mill. kroner uten garanti ved 1. delutbetaling.
Opplegget innebærer en viss småbedriftsprofil,
og det antas at bare rundt femteparten av antall saker vil kreve
garanti. Beløpsmessig utgjør dette imidlertid
rundt to tredeler.
– Kontrakter som ikke er innrapportert
i samsvar med EØS-regelverket, vil ikke gi grunnlag for delutbetaling.
Komiteen tar dette
til orientering.
På bakgrunn av behovet for omprioriteringer
på statsbudsjettet foreslås det å redusere
bevilgingen under kap. 970 post 70 med 10 mill. kroner, fra 193
til 183 mill. kroner. Reduksjonen er fordelt på de ulike
tiltak som dekkes av posten, og vil innebære en svekkelse av
blant annet virksomheten til Norges Eksportråd og en kraftig
reduksjon i eksportfremmemidlene til utenriksstasjonene.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, går mot
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet har måttet finne inndekning på en
rekke andre områder i denne innstillingen for å balansere
komiteens flertallsinnstilling. Dette gir Arbeiderpartiet rom for å reversere
flere av de budsjettiltak Regjeringen hadde funnet nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar
Bastesen viser til den stadig økende betydningen
av at norsk næringsliv har tilgang på bistand
og konkurransedyktig finansiering for eksport og uteetableringer.
Dette er særlig viktig i en situasjon hvor ikke bare de
store, veletablerte bedriftene, men også stadig flere småbedrifter med
begrensede ressurser, går ut på det internasjonale markedet.
På denne bakgrunn kan disse medlemmer ikke være
enige i forslaget om å redusere aktiviteten i Norges Eksportråd og
eksportfremme ved utenriksstasjonene.
Disse medlemmer går
derfor mot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
imot Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter
seg til Regjeringens forslag.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 970 | | Internasjonaliseringstiltak: | |
| 70 | Eksportfremmende tiltak, kan overføres, nedsettes med | kr 10 000 000 |
| | fra kr 193 000 000 til
kr 183 000 000 | |
På bakgrunn av behovet for omprioriteringer
på statsbudsjettet foreslås det å redusere
bevilgingen under kap. 970 post 71 med 1 mill. kroner, fra 18 til
17 mill. kroner. Dette vil medføre noe redusert aktivitet
i 2. halvår 2000.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil stemme
imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet har måttet finne inndekning på en
rekke andre områder i denne innstillingen for å balansere
komiteens flertallsinnstilling. Dette gir Arbeiderpartiet rom for å reversere
flere av de budsjettiltak Regjeringen hadde funnet nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar
Bastesen viser til at denne ordningen skal styrke norske
bedrifters konkurranseevne gjennom bl.a. å kartlegge markedsmuligheter
for norskutviklet teknologi, spre kunnskap om norsk FoU-virksomhet
og etablere nettverk mellom norske og internasjonale bedrifter og
FoU-miljøer. Disse medlemmer vil sterkt
understreke betydningen av slike ordninger innenfor en helhetlig satsing
på opptrapping av den samlede FoU-virksomheten i Norge. Disse
medlemmer kan ikke være enige i Regjeringens forslag
om å redusere bevilgningen til formålet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
imot Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter
seg til Regjeringens forslag i proposisjonen.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 970 | | Internasjonaliseringstiltak: | |
| 71 | Internasjonalt teknologisamarbeid, nedsettes med
| kr 1 000 000 |
| | fra kr 18 000 000 til
kr 17 000 000 | |
Investeringsfond for Sentral- og Øst-Europa ble
etablert i 1997 som ledd i Utenriksdepartementets program for Øst-Europa
med en kapital på 70 mill. kroner. Ansvaret for fondet ble
overført til Nærings- og handelsdepartementet i
forbindelse med omorganiseringen av departementene i 1997. Driften
av fondet er lagt til Russland- og Øst-Europadivisjonen
i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). Investeringsfondet
dekker landene i Sentral- og Øst-Europa, Baltikum og land
innenfor tidligere Sovjetunionen med unntak av Nordvest-Russland.
Formålet med investeringsfondet er å styrke samarbeidet
mellom norsk næringsliv og bedrifter i virkeområdet.
Midlene skal anvendes innen rammen av gjeldende hovedlinjer for
norsk politikk overfor disse landene.
Det har vært stor aktivitet og investeringslyst
fra norsk næringslivs side til å etablere virksomhet
innen fondets virkeområde. De fleste henvendelser til SND har omhandlet
prosjekter i Baltikum, Russland, Polen og Tsjekkia. Fondet har inngått
engasjement i 15 prosjekter med samlet innvilget beløp
på 71,5 mill. kroner. På grunn av ramme-situasjonen
blir nye prosjekter kun vurdert dersom tidligere besluttede prosjekter
faller bort.
Norske bedrifter med erfaring fra investeringer
i tidligere statshandelsland melder at investeringene er atskillig
lettere å gjennomføre når man fra norsk
side har med et statlig fond som medinvestor. Fondets medvirkning
er enda mer sentral for selskaper uten tidligere erfaring fra slike
investeringer.
På dette grunnlag foreslår
Regjeringen å styrke investeringsfondet for Sentral- og Øst-Europa med 50
mill. kroner ved bevilgning over kap. 972 Internasjonale investeringstiltak ny
post 91 Investeringsfond for Øst-Europa på statsbudsjettet
2000. Utbyttereglene for fondet vil bli sammenfallende med de som
gjelder for SND Invest A/S. Fondet kan med dette opprettholde
et reelt tilbud til norske bedrifter.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å bevilge 50 mill. kroner under
kap. 972 post 91.
Statens Landbruksbank (SLB) og deler av fylkesmennenes
landbruksavdelinger (FMLA) ble formelt integrert i SND fra 1. januar
2000. Det ble i statsbudsjettet for 2000 bevilget 52 mill. kroner
til omstillingstiltak som del av en anslått totalkostnad
på 76 mill. kroner. Arbeidet med å slå sammen
organisasjonene har høyt fokus i SND og berører
de fleste ansatte og arbeidsfelter.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1999-2000) ble
det anslått en langsiktig årlig besparelse på 15-20
mill kroner i SND som følge av sammenslåingen.
Det er ennå for tidlig å si hva som vil bli resultatet
av prosessen. De vesentligste gevinstene var beregnet på personalsiden, og
der går effektiviseringsarbeidet etter planen. På sikt vil
man i tillegg til de konkrete økonomiske innsparinger også få effekter
av at organisasjonen nå får bredere kompetanse,
arbeider innenfor større deler av verdikjedene og generelt
kan samordne virkemidler på en bedre måte. Det
er overført i alt 151 årsverk fra landbrukssiden
til SND.
Det ble ved budsjettbehandlingen for år
2000 ikke bevilget midler til full lønnsharmonisering med
nivået i SND for de tidligere ansatte i SLB og FMLA. Det vises
til nærmere omtale under post 70 nedenfor.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1999-2000) ble
det anslått en mulig samordningsgevinst på 46 årsverk, hvorav
6 ikke ville være realistisk å ta ut på kort
sikt. Ved utgangen av april måned var det allerede tatt
ut en effektiviseringsgevinst på 27 årsverk. Dette
skjer ved en kombinasjon mellom ulike tiltak for å stimulere
til pensjon/AFP, sluttvederlag, studier, flytting og førtidspensjon.
Komiteen tar dette
til orientering.
På bakgrunn av behovet for omprioriteringer
på statsbudsjettet foreslås det å redusere
bevilgningen til SNDs utviklingstilskudd med 19 mill. kroner, fra
194 til 175 mill. kroner. Dette vil medføre at SND i 2. halvår
2000 bare i begrenset grad kan gi nye tilsagn under ordningen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen, slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser
til at SND er myndighetenes sentrale organ for finansiering og iverksetting
av tiltak innenfor næringspolitikken. Gjennom den omorganiseringen
som nylig er gjennomført, er SNDs distriktskontorer styrket
som de lokale kraftsentra for næringsutvikling, og som
porten inn til det øvrige statlige virkemiddelapparatet
for bedrifter og etablerere. Disse medlemmer viser også til
at en overveiende del av SNDs virksomhet er rettet mot små og
mellomstore bedrifter, og at nyskaping, omstilling og etablering
de siste årene har blitt prioriterte områder i
SND. Over 80 pst. av prosjektene som er finansiert med midler fra
SND blir i ettertid ansett som vellykkede av bedriftene, og lønnsomhetsutviklingen
i slike prosjekter er aller best i de minste bedriftene.
Disse medlemmer er på denne
bakgrunn ikke enige i Regjeringens forslag om til dels kraftige
kutt i en rekke av SNDs virkemidler. Disse kuttene gjør
det umulig å ha et operativt apparat for å hjelpe
småbedrifter og etablerere over store deler av landet i
resten av 2000, og skaper en uforutsigbarhet som kan ha alvorlige
konsekvenser på sikt for SNDs troverdighet som samarbeidspartner.
SNDs aktivitet foregår også i økende
grad i samarbeid med Norges Forskingsråd og FoU-institusjoner,
og de kuttene som Regjeringen foreslår vil også ramme
dette samarbeidet. Disse medlemmer vil sterkt understreke
betydningen av slike ordninger innenfor en helhetlig satsing på opptrapping
av den samlede FoU-virksomheten i Norge, og kan ikke være
enige i Regjeringens forslag om å redusere satsingen på slike
formål.
Disse medlemmer går
derfor mot Regjeringens forslag om å redusere SNDs utviklingstilskudd
med 19 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret, uavhengig av om endringen betyr merbevilgning
eller kutt, med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta
helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil
derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte
innstilte forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets
politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-1997) om busjettreformen, som fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Disse medlemmer vil stemme imot
Regjeringens forslag under kap. 2420 post 50.
På bakgrunn av behovet for omprioriteringer
på statsbudsjettet foreslås det å redusere
bevilgningen til SNDs tapsfond for lån og garantier med
30 mill. kroner, fra 60 til 30 mill. kroner. Tapsprosenten for både
låne- og garantiordningen er satt til 25 pst. Det innebærer
at aktivitetsnivået under ordningen vil bli redusert med
120 mill. kroner. Dette innebærer at SND i 2. halvår
2000 bare i begrenset grad kan gi nye låne- og garantitilsagn
under ordningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet har måttet finne inndekning på en
rekke andre områder i denne innstillingen for å balansere
komiteens flertallsinnstilling. Dette gir Arbeiderpartiet rom for å reversere
flere av de budsjettiltak regjeringen hadde funnet nødvendig.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 2420 | | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond
(jf. kap. 5320 og 5620): | |
| 51 | Tapsfond for lån
og garantier innvilget i
budsjetterminen, nedsettes med | kr 15 000 000 |
| | fra kr 60 000 000 til
kr 45 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser
til sin merknad under post 50 og går mot Regjeringens forslag
om å kutte 30 mill. kroner på tapsfondet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under post 50 og vil på denne bakgrunn
stemme imot Regjeringens forslag under kap 2420 post 51.
Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg
til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 2420 | | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond
(jf. kap. 5320 og 5620): | |
| 51 | Tapsfond for lån
og garantier innvilget i
budsjetterminen, nedsettes med | kr 30 000 000 |
| | fra kr 60 000 000 til
kr 30 000 000 | |
Disse medlemmer vil subsidiært
støtte forslaget fra Arbeiderpartiet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti anser
aktiviteter under Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
(SND) som meget viktige for å skape ny næringsvirksomhet
i landet. I likhet med situasjonen i mange land er norsk økonomi
og næringsliv under stor endring, hvor teknologi gir både nye
utfordringer og muligheter. Svært mye tyder også på at
norsk oljevirksomhet vil være dalende utover de kommende året,
og dette vil også kreve nyetableringer av mange bedrifter
og næringer. Dette medlem ser det som en
viktig statlig virksomhet å stimulere og bidra til denne
utviklingen.
Dette medlem anser det som problematisk
at aktivitetsnivået under ordningen vil bli redusert med
så mye som 120 mill. kroner, og går imot den foreslåtte reduksjonen
på 30 mill. kroner under kap. 2420 post 51.
På bakgrunn av behovet for omprioriteringer
på statsbudsjettet foreslås det å redusere
bevilgningen til SNDs prosjektutviklingstilskudd med 5 mill. kroner, fra
15 til 10 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten på 50 mill.
kroner opprettholdes på uendret nivå. Dette vil medføre
en mindre nedgang i aktivitetsnivået under ordningen 2.
halvår 2000.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
går imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet har måttet finne inndekning på en
rekke andre områder i denne innstillingen for å balansere
komiteens flertallsinnstilling. Dette gir Arbeiderpartiet rom for å reversere
flere av de budsjettiltak Regjeringen hadde funnet nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser
til sin merknad under post 50 og går mot Regjeringens forslag
om å kutte 5 mill. kroner på prosjektutviklingstilskuddet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens
forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 2420 | | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620): | |
| 54 | Prosjektutviklingstilskudd,
fond, nedsettes med | kr 5 000 000 |
| | fra kr 15 000 000 til
kr 10 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under post 50 foran og vil på denne
bakgrunn stemme imot Regjeringens forslag under kap. 2420 post 54.
Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1.
Tillegg nr. 3 (1999-2000) om integrering av Statens landbruksbank m.v.
i SND i desember 1999 ble det ikke tatt budsjettmessig høyde
for en lønnsharmonisering mellom ansatte i SND og tidligere
ansatte i Statens Landbruksbank og fylkesmennenes landbruksavdelinger.
Lønnsnivået i Statens Landbruksbank og fylkesmennenes landbruksavdelinger
lå noe lavere enn i SND, blant annet på grunn
av at de ansatte her var statstjenestemenn. Ved integrering av ansatte
fra fylkeskommunene og Statens Fiskarbank i SND ble lønnsharmonisering gjennomført
fra første dag.
Innhentede juridiske betenkninger tilsier at
SND er forpliktet av avtaler mellom arbeidspartene til å oppjustere
lønnsnivået til de gjeldende lønnsrammene.
Det foreslås at en slik tilpasning gjennomføres
fra 1. januar 2000. Ifølge beregninger fra SND vil dette
beløpe seg til 6 mill. kroner.
På denne bakgrunn fremmes det forslag
om å øke bevilgningen under kap. 2420 SND post
70 Administrasjon, med 6 mill. kroner, fra 178,118 til 184,118 mill.
kroner på statsbudsjettet for 2000 for å sikre lønnsharmonisering
mellom ansatte i SND og tidligere ansatte i Statens Landbruksbank og
fylkesmennenes Landbruksavdelinger.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
slutter seg til Regjeringens forslag om å øke
bevilgningen under kap. 2420 post 70 med 6 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under post 50 foran og vil på denne
bakgrunn stemme imot Regjeringens forslag under kap. 2420 post 70.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet og fremsetter
følgende forslag:
Kap. 2420 | | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620): | |
| 70 | Administrasjon, kan overføres, forhøyes med
| kr 1 000 000 |
| | fra kr 178 118 000 til
kr 179 118 000 | |
Tapsfondsbevilgningen under kap. 2420 post 51
er i 2000 knyttet til den landsdekkende risikolåneordningen og
en landsdekkende garantiordning. Dersom alle lånene for
en tilsagnsårgang er avsluttet med et overskudd, kan SND disponere
inntil 10 pst. av ubenyttede tapsfondsmidler til å dekke
tap på andre låneårganger. Dersom SND
får høyere tap enn det som er fastsatt, kan inntil
10 pst. av tapene dekkes av overskudd på tapsfondet for
andre årganger. Eventuelle tap større enn 10 pst.
er forutsatt dekket ved særskilte bevilgninger over statsbudsjettet.
Et eventuelt overskudd ut over 10 pst. av tapsfondet skal på den
annen side tilbakeføres statskassen.
For landsdekkende risikolån som SND ga
tilsagn om i 1996, er en kommet i den situasjonen at de realiserte tapene
er så store at det bevilgede tapsfondet ikke er tilstrekkelig
for å dekke tapene. Årsaken til dette er blant annet
at en har hatt to store tap knyttet til enkeltengasjementer.
Kapitalbehovet er beregnet som følger:
Bevilget tapsfond knyttet
til utbetalte lån som det ble gitt tilsagn om i 1996 | kr 95 935 933,00 |
10 pst. av opprinnelig
tapsfond | kr 9 593 593,30 |
Overskridelse
av tapsfond | kr 52 148
077,19 |
Tilleggsbevilgningsbehov
| kr 42 600 000,00 |
Flere av de opprinnelige tilsagnene i 1996 ble
annullert i og med at lånetilsagnene ikke ble konvertert
til lån – noe som har fått betydning
for risikoprofilen i porteføljen som helhet. Denne endringen
i porteføljens sammensetning er noe som SND har liten styring
med. For 1996-årgangen utgjør tilbakeføring
fra tapsfondet knyttet til annullerte lånetilsagn i alt
kr 41 559 442, jf. omtale under kap. 5320 post 51 nedenfor. I alt
vil SND tilbakebetale kr 43 71 317 under denne posten i 2000. Resten
av beløpet er knyttet til annullerte garantitilsagn fra
1996 og ubenyttet tilsagnsramme for landsdekkende risikolån
i 1999.
På denne bakgrunn foreslås
det gitt en tilleggsbevilgning for å øke tapsfondet for
1996 med 42,6 mill. kroner til dekning av tap utover 10 pst. av
1996-fondet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens
forslag om å bevilge 42,6 mill. kroner under kap. 2420
post 72.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
gå imot Regjeringens forslag under kap. 2420 post 72.
Finansdepartementet har gitt GIEK utsatt frist
for tilpasning av sitt økonomisystem til kravene i det
statlige økonomiregelverket fram til utgangen av 2002.
GIEK har igangsatt et stort prosjekt som foruten nytt økonomisystem
omfatter utvikling av nytt saksbehandlingssystem. Instituttet har
nå kommet til at det vil være ønskelig å framskynde
prosjektet med sikte på at det skal være ferdigstilt
ved utgangen av 201. Konsekvensen er at en større andel
av de budsjetterte utgifter vil komme i 2000.
På denne bakgrunn foreslås
det at post 24 Driftsresultat underpost 1 Driftsinntekter, refusjon
av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond, økt med 2 mill.
kroner, mens underpost 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, økes
tilsvarende med 2 mill. kroner, fra 34,5 til 36,5 mill. kroner.
Post 24 Driftsresultat vil dermed fortsatt gå i balanse.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 2460 post 24.
Norge har på generelt grunnlag godtatt
innholdet i EUs nye retningslinjer for kortsiktige eksportkredittforsikringer
og forpliktet seg til å foreta tilpasninger til disse innen
1. januar 1999. I brev fra Nærings- og handelsdepartementet til
EFTA Surveillance Authority (ESA) av 30. desember 1998 er det redegjort
for hvordan Norge har tilpasset seg de nye retningslinjene. ESA
utrykker i brev av 13. mars 2000 alvorlig tvil om Norges tilpasning
av GIEKs kortsiktige eksportforsikringsvirksomhet tilfredsstiller
retningslinjenes bestemmelser. I Nærings og handelsdepartementets svarbrev
til ESA av 14. april 2000 er følgende anført:
– Imperfeksjoner
i det norske markedet for kortsiktige eksportkredittforsikringer
gjør at staten ønsker å opprettholde
tilbudet av denne typer forsikringer. Norge vil tilpasse seg retningslinjene
fra EU ved å skille ut den kortsiktige eksportforsikringsvirksomheten
som et eget aksjeselskap underlagt GIEK.
– Den nye enheten vil bli tilført
kapital slik at kravene i nasjonalt og internasjonalt regelverk
for forsikringsselskaper oppfylles.
– Det legges opp til å etablere
den nye enheten fra 1. januar 201.
Videreføring av et statlig tilbud av
kortsiktige eksportkredittforsikringer er i samsvar med anbefalingen
gitt i St.meld. nr. 41 (1997-1998) Næringspolitikk inn
i det 21. århundret. Det nye selskapet vil kunne få behov
for en egenkapitaltilførsel fra staten. Denne kapitalen
kommer i tillegg til allerede opparbeidede midler under GIEKs forretningsdel
etter 1. januar 1994. Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet
om evt. bevilgning av midler til egenkapital i løpet av
høsten 2000.
Komiteen tar dette
til orientering.
Komiteen viser til ordningen
med garantier ved investeringer i og eksport til utviklingsland.
Ordningen har for år 2000 en garantiramme på 900
mill. kroner og et tilhørende bevilget tapsfond på 300
mill. kroner.
Komiteen viser til at departementet
i svar av 26. mai 2000 på spørsmål fra
Høyres stortingsgruppe sier følgende:
«GIEK har foretatt en risikovurdering av porteføljen under
U-landsordningen som viser et tapspotensial langt mindre enn dagens
forhold på 1:3 mellom grunnfond og garantiramme tilsier.
Tapspotensialet er vurdert til å ligge på 74 mill.
kroner. Dette skulle tilsi et forholdstall på 1:7,6. I
tillegg har GIEK vurdert risikonivået i landene ordningen
dekker. Vurderingen viser at risikobildet på landene ordningen
dekker har bedret seg gjennom de siste 10 årene.
Ordningen
inneholder imidlertid en liten portefølje, slik at risikospredningen
er liten og store engasjementer veier tungt. Etter en samlet vurdering
har derfor Regjeringen kommet til at garantirammen for garantiordningen for
investeringer i og eksport til utviklingsland ikke burde endres.
Dersom en legger til grunn det samme risikobildet for nye garantier
som for allerede gitte garantier, vil det imidlertid være
mulig å øke garantirammen til 1,5 mrd. kroner
uten endring i tapsfondet, gitt at GIEKs vurdering av tapsfondet
er riktig. Dette forutsetter imidlertid at tapspotensialet forholdsmessig
ikke øker.»
Komiteen legger til grunn at
de samme kriterier for risikovurdering for nye garantier, som for
allerede gitte garantier, legges til grunn. I følge departementet vil
da garantirammen kunne økes til 1,5 mrd. kroner uten endring
i tapsfondet.
Komiteen forutsetter at tapspotensialet
med dette ikke økes.
Komiteen fremmer med dette følgende
forslag:
«Stortinget samtykker i at det i år
2000 kan gi GIEK fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier
innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 1
500 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at GIEK har til behandling en søknad om å stille
eksportkredittgarantier for leveranser fra Norge til Bujagali Vannkraftprosjekt
i Unganda. Innvilgelse av garantien forutsetter at Stortinget aksepterer
en endring i utnyttelsen av GIEKs tapsavsetningsfond for U-land.
Nærings- og handelsdepartementet har innstilt overfor Regjeringen
på å gi en slik endring, men dette er ikke foreslått
i revidert nasjonalbudsjett.
Disse medlemmer viser til at
saken ikke dreier seg om bevilgninger, men om økte garantirammer
for investering i og eksport til et utviklingsland. En innvilgelse
av garantien betyr ingenting for utgiftssiden i revidert nasjonalbudsjett.
GIEK har tradisjonelt hatt svært lite tap på U-landsordningen.
Tap gjeldende Uganda har ikke eksistert.
Disse medlemmer viser videre
til at prosjektet i Uganda er et felles prosjekt med en rekke aktører
både på entreprenør- og finanssiden.
Store selskaper som Skanska, AAP, AIC, ABB, Hydro og Kværner
i Sveits, Norge og Sverige er sentrale i prosjektet.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn foreslår følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen snarest
sørge for at GIEK kan avsette risikoen knyttet til omtalte
prosjekt i Uganda mot tapsavsetningsfondet for U-land i samsvar med
anbefaling fra Nærings- og handelsdepartementet.»
Ved etableringen av Norsk Vekst ASA i 1989 gikk staten
inn med 294 mill. kroner. Staten har ved tre anledninger solgt aksjer i
Norsk Vekst ASA. Til sammen har dette innbrakt statskassa 608 mill.
kroner. I tillegg har staten fått utbetalt 168 mill. kroner
i utbytte fra selskapet.
I januar i år solgte staten seg helt
ut av Norsk Vekst ASA. Salget av aksjeposten innbrakte 338,3 mill.
kroner. På dette grunnlag foreslår Regjeringen
at det fremmes en inntektsbevilgning på 338,3 mill. kroner
under nytt kap. 3947 Norsk Vekst ASA post 90 Salg av aksjer, på statsbudsjettet
for 2000. Meglerselskapenes honorar utgjør 3,3 mill. kroner
og er foreslått bevilget og utgiftsført under
kap. 947 post 1.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å bevilge 338,3 mill. kroner
under nytt kap. 3947 post 90.
Komiteen viser når det
gjelder kap. 947 post 1 til merknader under avsnitt 11.12.
I statsbudsjettet for 1989 og 1992 ble det bevilget henholdsvis
100 og 80 mill. kroner til statlige kapitalinnskudd i regionale
venturefond. 154 mill. kroner ble investert, mens 26 mill. kroner
ble tilbakeført statskassa. Målsettingen med det
såkalte Venturefondet var å styrke private ventureselskaper
slik at disse kunne tilføre nødvendig egenkapital
og kompetanse til små og mellomstore bedrifter. Venturefondet
forvaltes av SND Invest AS etter retningslinjer fastsatt i avtale
med Nærings- og handelsdepartementet. Venturefondet var gjenstand
for en ekstern evaluering i 1998 og en verdivurdering i 1999. Det
ble i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1999 bestemt at
porteføljen skulle "legges ut for salg i markedet på en
slik måte at en sikrer avhending av hele porteføljen
til en høyest mulig pris". Samtidig anslo Nærings-
og handelsdepartementet "at salget ville innbringe minimum 100 mill.
kroner", jf. St.prp. nr. 67 (1998-1999).
Venturefondet består i dag av 6 eierandeler
i regionale ventureselskap. En av eierandelene er i et selskap som
skal avvikles i løpet av 2000. Dette selskapet ble derfor
holdt utenfor når Nærings- og handelsdepartementet,
i november 1999, engasjerte et meglerfirma for å selge
Venturefondet. Interessen for eierandelene i Venturefondet viste
seg å være relativt liten. Etter at det ble klart
at det ikke var mulig å finne private kjøpere
til samtlige eierandeler i Venturefondet, la SND Invest AS inn et
skriftlig bud 3. mai 2000 på 85 mill. kroner på hele
fondet. Nærings- og handelsdepartementet godtok dette budet
4. mai 2000. Budet fra SND Invest AS innebærer at Nærings-
og handelsdepartementet oppretter et aksjeselskap, hvor de fem aktuelle
eierandelene i Venturefondet inngår. Dette aksjeselskapet kjøpes
så av SND Invest AS for 85 mill. kroner, og vil på denne
måten bli et datterselskap til SND Invest AS.
Det foreslås derfor en inntektsbevilgning
på 85 mill. kroner under nytt kap. 3958 Kapital, diverse
ventureselskap post 90 Salg av aksjer på statsbudsjettet
2000.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Bevilgninger til SNDs utviklingstilskudd overføres
i budsjetterminen til en særskilt opprettet konto i Norges Bank.
Samtidig med at midler overføres til kontoen, belastes
SNDs utgiftskapittel 2420 post 50 i statsregnskapet. Opplegget er
basert på at den del av bevilgningen for ett år
som ikke er bundet opp i tilsagn ved utgangen av året,
skal tilbakeføres til statskassa påfølgende år
når endelig tilsagnsoversikt foreligger. Likeledes skal
de tilsagn om tilskudd som ikke er utbetalt innen utgangen av det
tredje året etter at tilsagnet er gitt, annulleres og midlene
tilbakeføres til statskassa. Rammen for SNDs landsdekkende
utviklingstilskudd i 1999 ble disponert fullt ut, men tilsagn fra
1996 på til sammen ca. 28,3 mill. kroner er annullert.
Dette utgjør om lag 10 pst. av rammen for landsdekkende
utviklingstilskudd, som var på 284,6 mill. kroner i 1996. Tilbakeføringen
skyldes prosjekter som ikke ble gjennomført eller er gjennomført
i redusert omfang i forhold til planene som lå til grunn
for tilsagnene.
På dette grunnlag fremmes forslag om å øke
bevilgningen under kap. 5320 SND post 50 Tilbakeføring
av utviklingstilskudd, med 23,3 mill. kroner fra 5 til 28,3 på statsbudsjettet
for 2000.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Bevilgningene til tapsfond for SNDs landsdekkende risikolåne-
og garantiordning overføres i budsjetterminen til en særskilt
opprettet konto i Norges Bank. Samtidig med at midler overføres
til kontoen, belastes SNDs utgiftskapittel 2420 post 51 og 52 i
statsregnskapet. Opplegget er basert på at tapsfondsmidler
som refererer seg til den del av låne- og garantirammen
som det ikke er gitt tilsagn om ved utgangen av året, skal
tilbakeføres til statskassa det påfølgende år
etter at endelig oversikt over låne- og garantitilsagn
foreligger. Endelig oppgjør på tapsfondsmidler
knyttet til annullerte låne- og garantitilsagn ved utgangen
av det tredje året etter at tilsagnene er gitt, tilbakeføres
til statskassa i samme operasjon. Dette innebærer at den
del av tapsfondene for 1996 som gjelder låne- og garantitilsagn som
ikke var utbetalt eller stilt garanti for innen utgangen av 1999,
skal tilbakeføres til statskassa i 2000.
Det er budsjettert med en tilbakeføring
på 5 mill. kroner i 2000. Det faktiske tilbakeføringen
ble på kr 43 71 317, dvs. kr 38 71 317 høyere
enn budsjettert. Den betydelige tilbakeføringen refererer
seg til låne- og garantitilsagn fra 1996 som ble annullert
fordi prosjektene aldri ble realisert eller bedriftene fant alternativ
og billigere finansiering. Lånerammen for 1999 ble på det nærmeste
utnyttet fullt ut.
På dette grunnlag fremmes forslag om å øke
bevilgningen under kap. 5320 SND post 51 Tilbakeføring
av tapsfond, med 38,7 mill. kroner, fra 5 til 43,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Prosjektutviklingstilskuddet er en ny ordning
som ble opprettet i 1999 med en ramme på 100 mill. kroner over
4 år. I statsbudsjettet for 1999 ble det gitt en bevilgning
på 25 mill. kroner og en tilsagnsfullmakt på 75
mill. kroner. EFTAs overvåkningsorgan (ESA) godkjente ikke
regelverket for ordningen i første omgang, og ordningen
ble ikke gjort operativ før i november 1999. SND hadde
derfor bare mulighet til å behandle søknader og
gi tilsagn om tilskudd i mindre enn to måneder av 1999.
Det ble kun gitt ett tilsagn på kr 500 000 i 1999. Bevilgningen
ble i sin helhet overført til fondskonto i Norges Bank og
utgiftsført i statsregnskapet 1999. Den del av bevilgningen
for ett år som ikke er bundet opp i tilsagn ved utgangen
av året, skal i følge regelverket tilbakeføres
til statskassa påfølgende år når endelig
tilsagnsoversikt foreligger, dvs. tilsvarende som for SNDs ordinære
utviklingstilskudd. Det vil si at den ubenyttede del av bevilgningen
på 24,5 mill. kroner skal tilbakeføres til statskassa.
På dette grunnlag fremmer Regjeringen
forslag om å bevilge 24,5 mill. kroner under kap. 5320
SND ny post 54 Tilbakeføring av prosjektutviklingstilskudd.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det gis årlig bevilgning til risikoavsetningsfond
for SUS/Baltikumordningen over kap. 2460 post 50. For hvert
av årene 1999 og 2000 er det bevilget 35 mill. kroner.
Erfaring viser at deler av bevilgningen ofte ikke blir helt bundet
opp i tilsagn i løpet av budsjettåret. Ikke oppbundet
bevilgning tilbakeføres statskassen påfølgende år
over kap. 5460 post 50 Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond
for SUS/Baltikumordningen når endelig tilsagnsoversikt
foreligger. For 2000 ble det i St.prp. nr. 1 (1999-2000) anslått
at tilbakeføringen ville bli om lag 5 mill. kroner. Endelig
tilsagnsoversikt fra GIEK viser at det totalt kan tilbakeføres
64 299 460 kroner til statskassen. Bakgrunnen for det høye
nivået på tilbakeføring er at garantitilsagn
gitt i tidligere budsjettår er bortfalt, hovedsakelig som
følge av manglende motgarantier på mottakersiden.
På dette grunnlag fremmes forslag om å øke
bevilgningen under kap. 5460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt post
50 Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen
med 59,3 mill. kroner fra 5 til 64,3 mill. kroner på statsbudsjettet
for 2000.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
SND kan foreta innlån fra staten til
valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer rente på statspapir
med tilsvarende løpetid. Med bakgrunn i nye renteforutsetninger
for SNDs innlånsordninger foreslås bevilgningen under
post 81 økt med 36 mill. kroner, fra 104 til 140 mill.
kroner. Bevilgningen under post 86 foreslås økt med
92 mill. kroner, fra 268 til 360 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Årsresultatet for ordningene for 1999
viser at bevilgningen kan økes med 2,8 mill. kroner, fra
30 til 32,8 mill. kroner. Utbyttet tilsvarer grunnkapitalen multiplisert
med statens gjennomsnittlige innlånsrente i løpet av året
beregnet på bakgrunn av renten på 5-års
statsobligasjoner. Dette er maksimalt utbytte som staten kan ta
etter gjeldende retningslinjer.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det er budsjettert med et utbytte for 1999 på 30
mill. kroner med utbetaling i 2000. Årsresultatet til SND Invest
AS for 1999 viser at bevilgningen kan økes med 9,6 mill.
kroner, fra 30 til 39,6 mill. kroner. Dette utgjør 75 pst.
av årsresultatet.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det er budsjettert med netto rentemargin på 40
mill. kroner. SNDs innlån for å finansiere utlån
under risikolåneordningen ble tidligere gitt ved utstedelse
av 5 års obligasjoner med fast rente. Dette opplegget opphørte i
1998. Nå følger SNDs innlån renter på statspapirer med
tilsvarende løpetid. Med det nye innlånssystemet skal
SND normalt oppnå en positiv rentemargin. I 1999 ble det
tilbakeført i overkant 66 mill. kroner for regnskapsåret
1998. 1998 er imidlertid ikke å anse som et normalår
da den høye rentemarginen skyldes stor likviditet og høy
forrentning. For regnskapsåret 1999 med innbetaling i 2000
ble det likevel budsjettert med et anslag på 40 mill. kroner,
mens regnskapet for SNDs risikolåneordning for 1999 viser
at det skal tilbakeføres om lag 16,2 mill. kroner. På dette
grunnlag foreslås bevilgningen for 2000 redusert med 23,8
mill. kroner, fra 40 til 16,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
I saldert budsjett for 2000 er det ført
opp 796 mill. kroner i samlet aksjeutbytte fra selskap under Nærings- og
handelsdepartementets forvaltning. Etter de opplysninger Nærings-
og handelsdepartementet har fått fra de aktuelle selskapene,
kan det samlede utbytteanslaget for regnskapsåret 1999,
med utbetaling i 2000, økes til 982 mill. kroner. Økningen
skyldes høyere utbytte fra Hydro ASA og Kongsberg Gruppen
ASA enn tidligere antatt. Utbytteanslaget i St.prp. nr. 1 (1999-2000) reduseres
imidlertid for lavere utbytte fra A/S Olivin og ved at
det ikke blir utbetalt utbytte fra Norsk Medisinaldepot ASA. På dette
grunnlag foreslås inntektsbevilgningen under kap. 5656
Aksjer i andre selskaper under Nærings- og handelsdepartementets
forvaltning post 80 Utbytte økt med 186 mill. kroner, fra
796 til 982 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
År 2000-problemet skyldes at datorelaterte
systemer ikke takler overgangen fra et århundre til det
neste korrekt. Det ble iverksatt forebyggende tiltak for i størst mulig
grad å forhindre eventuelle alvorlige konsekvenser av år
2000-problemet. Høsten 1999 ble det antatt at landet generelt
ville være godt forberedt til tusenårsskiftet.
Det ble likevel i nyttårshelgen iverksatt beredskap for å kunne
håndtere eventuelle kritiske situasjoner. Det oppsto imidlertid
ingen alvorlige år 2000-problemer, men det var en del mindre
småfeil som raskt kunne rettes opp. Det grundige forebyggende arbeidet
var en forutsetning for et fredelig tusenårsskifte. Feilene
som oppsto viser at problemet var reelt og tyder på et
prioriteringene som er gjort underveis i arbeidet har vært
riktige. Det oppsto heller ingen alvorlige feil i forbindelse med
skuddår, 29. februar 2000.
År 2000-arbeidet i statsforvaltningen
var organisert i samsvar med den regulære formen for ansvarsdeling
i statsforvaltningen. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har
hatt ansvaret for å samordne det forebyggende arbeidet
i departementer og statlige etater, på tvers av sektorene.
Det ble iverksatt sentrale tiltak med etatene som målgruppe,
blant annet nettverk av år 2000 kontaktpersoner, nettsted,
workshops, informasjonspakker, etc. Departementer og etater gir
generelt samordningen og organiseringen av forebyggende statlig år
2000-arbeid et godt skussmål.
En kartlegging viste at i oktober 1999 hadde
29 etater opplevd år 2000-feil. Det viste seg at disse
feilene raskt kunne rettes på, og at de ulempene de medførte
var minimale for virksomheten. En kartlegging i januar 2000 oppsummerte
blant annet hvilke år 2000-feil statsforvaltningen opplevde
under selve årsskiftet og i tiden etterpå. Generelt
kan det sies at få feil er oppdaget. Totalt var det innrapportert
32 feil, og ingen av en slik art at de kunne karakteriseres som
alvorlig for virksomhetens ytelse. Av problemer oppstått
kan nevnes at kystvakten opplevde en mindre funksjonsfeil i databasene
for fiskerioppsyn som satte disse ute av drift, rundt 40 000 personer
over vernepliktig alder mottok i januar feilaktig krigstjenestekort,
og det oppstod feil ved lønns- og trekkoppgaver. Statlig
virksomhet hadde opplevd svært alvorlige problemer hvis
det forebyggende år 2000-arbeidet ikke hadde vært
gjennomført.
År 2000-problemets akutte og sektorovergripende natur
har skapt nye former for samarbeid i statsforvaltningen, samtidig
som enkelte gråsoner har blitt bedre avklart. År
2000-arbeidet har styrket forståelsen av IT-sårbarhet
og ledelsesforankringen av virksomhetskritisk IT-utvikling på alle
nivåer. Samtidig har beredskapsarbeidet fått økt
oppmerksomhet, og blitt bedre integrert med resten av virksomheten.
Virksomhetene har styrket sin inventarkontroll på IT-området,
styrket samarbeidet med sine IT-leverandører, og til dels
fått nye erfaringer med prosjektorganisering, kvalitetssikring
og kvalitetsrevisjoner.
Ifølge en måling Norsk Gallup
utførte for Aksjon 2000 i slutten av januar 2000, og som
omfattet 90 kommuner i Norge, hadde alle kommunene forberedt seg på tusenårsskiftet.
7 pst. av kommunene hadde opplevd problemer ved tusenårsskiftet,
men det dreide seg om mindre problemer. 66 pst. av kommunene oppga
at de unngikk problemer som følge av forberedelsene, og
77 pst. mente det hadde vært nødvendig å forberede
seg. De fleste av dem oppgir at de har hatt noe igjen for innsatsen
ut over å avverge at år 2000-problemer skulle oppstå.
De mener å ha fått bedre oversikt over sine IT-systemer
og bedre beredskapsplaner. 64 pst. av dem mener de nå er
bedre rustet til å håndtere kriser eller uforutsette
situasjoner enn de var før årsskiftet.
En tilsvarende måling omfattet nærmere
900 bedrifter. Vel halvparten (58 pst.) av bedriftene oppga at de hadde
forberedt seg på å møte år 2000-problemet.
6 pst. av alle bedriftene oppga at de opplevde problemer ved årsskiftet,
men det dreide seg om små problemer. Av dem som hadde forberedt
seg, oppgir 55 pst. at de unngikk problemer som følge av
forberedelsene, og 64 pst. mente det hadde vært nødvendig å forberede
seg.
Nærings- og handelsdepartementet har
hatt ansvar for koordinering av Regjeringens håndtering
av år 2000-problemet. Aksjon 2000 var et pådriverprosjekt under
dette departementet. Aksjon 2000 trappet raskt ned sitt arbeid etter årtusenskiftet
og prosjektperioden utløp 31. mars 2000. Aksjon 2000 har
hatt en betydningsfull rolle som informasjonsformidler. De jevnlige
statusmålingene var nyttige som ledesnor for Aksjon 2000
egne kampanjeaktiviteter, og var et godt virkemiddel for å fange
medienes oppmerksomhet. Aksjon 2000 gjennomførte flere
prosjekter og formidlet blant annet "verktøy" for håndtering
av problemet overfor kommuner og små - og mellomstore bedrifter. Aksjon
2000 fungerte som en katalysator og "brobygger". Dette har stimulert
til samarbeid og nye nettverk mellom aktører, samt bidratt
til raskt å identifisere sentrale problemstillinger. Modellen
Aksjon 2000 bygget på synes vellykket.
Innenfor beredskapsområdet var hver
enkelt virksomhet ansvarlig for arbeid med beredskap, sikkerhet og
informasjonshåndtering. Justisdepartementet hadde en pådriver-
og samordningsrolle. Dette er tilsvarende den arbeidsdeling som
man har til vanlig innenfor beredskapsområdet. Risikokartlegging
og kriseplanlegging innenfor samfunnskritiske sektorer ble utført innenfor
hvert departements ansvarsområde. Dette ble ansett som
nyttig, og generelt har man innenfor alle sektorer fått
en kvalitetsforbedring når det gjelder beredskap. Justisdepartementet
etablerte også en egen Koordineringsgruppe for publikumsrettet
informasjon og informasjonsberedskap.
Manglende plikt til å utføre
beredskapsarbeid i kommuner og i mange virksomheter førte
til at det måtte opprettholdes en høy pådriveraktivitet
for å få prioritert arbeidet. Sluttresultatet
var en meget god oppslutning i kommunene og innenfor samfunnskritisk
virksomhet om beredskapsoppgavene. Årtusenproblemet ble
innledningsvis sett på som et isolert IT-problem, og en vesentlig
innsats ble derfor nedlagt for å få en større bevissthet
om problemets samfunnsmessige karakter og behovet for et samarbeid.
En undersøkelse Asplan Viak utførte
på oppdrag fra Direktoratet for sivilt beredskap, viser
at selv om over halvparten av kommunene hadde god beredskap også før årtusenskiftet,
førte årtusenskiftet til at 25 pst. flere utarbeidet
risiko- og sårbarhetsanalyser, kriseplaner, øvelser
og informasjonsplaner.
Komiteen tar dette
til orientering.
Havforskningsinstituttets utgifter knyttet til
eksterne oppdrag blir postert på kapitlene 1020 og 1021
mot tilsvarende inntekter på kapitlene 4020 og 4021. For å dekke
opp for manglende innbetalte oppdragsinntekter i 1999 ble det i
forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet 1999 gitt en tilleggsbevilgning
på 15 mill. kroner på kap. 1020 post 21 i 1999,
mot tilsvarende økning av kap. 4020 post 1 i 2000.
På grunn av en budsjetteknisk inkurie
ble imidlertid en del av utgiftene som skulle vært postert
på kap. 1020 post 21 ført på kap. 1020
post 1. Dette medførte at netto mindreforbruk på kap.
1020 post 21 i 1999 ble 3,2 mill. kroner høyere enn det
som er tillatt overført til 2000 (5 pst. av postens bevilgning).
Det foreslås derfor å gjenbevilge disse midlene.
Det fremmes forslag om å øke
bevilgningen med 3,2 mill. kroner på kap. 1020 Havforskningsinstituttet post 21
Spesielle driftsutgifter.
Komiteen slutter seg
Regjeringens forslag.
Gjennom fôrvareforskriften settes en
av de viktigste rammebetingelsene for fôrprodusentene,
men også for norsk oppdrettsnæring. Gjennom fôrvareforskriften
er det offentlige påkrevd å analysere og overvåke
ulike metaller og stoffer i norsk fiskefôr for å sikre
kvaliteten. Dette arbeidet finansieres gjennom en avgift pålagt fôrprodusentene.
Arbeidet med dioksin og dioksinlignende stoffer
er imidlertid i en mer innledende fase, hvor EU vurderer om det
skal settes grenseverdier og hvilket nivå denne eventuelt
skal ligge på. Dette arbeidet kan ikke finansieres gjennom
fôrvareavgiften. Fiskerimyndighetenes innsats går
i denne omgang derfor på å dokumentere nivået
av dioksin i norske fiskebestander og vurderinger i forhold til
mulige grenseverdier i fôr. Arbeidet har medført
og vil medføre ekstraarbeid og ekstrakostnader
ved Ernæringsinstituttet både i 1999 og 2000.
Merkostnadene for 2000 er anslått til om lag 1,4 mill.
kroner.
Det fremmes forslag om at kap. 1023 Fiskeri-
og havbruksforskning post 1 Driftsutgifter økes med 1,4 mill.
kroner, mot tilsvarende reduksjon av kap. 2415 Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond post 72 Tilskudd til fornyelse og kapasitetstilpasning
i fiskeflåten.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen
under kap. 1023 post 1 med 1,4 mill. kroner. Komiteen viser
når det gjelder kap. 2415 til merknader under avsnitt 12.5.
Stortinget vedtok 17. desember 1998 å samtykke
i godkjenning av EØS-komitébeslutning nr. 69/98
om endring av EØS-avtalens vedlegg I (veterinære
og plantesanitære forhold). Som følge av dette
er Norge fra 1. januar 1999 blant annet EUs yttergrense for veterinærkontroll.
I utgangspunktet satset fiskeriforvaltningen på en enkel
og rimelig modell for grensekontroll av fisk og fiskeprodukter.
Fiskerivirksomheter som etablerer et såkalt kontrollsenter,
kan fortsette å importere fisk og fiskeprodukter direkte
fra 3. land til virksomheten. Slike kontrollsentra finansieres av
næringen og er underlagt en grensekontrollstasjon etablert
av det offentlige.
For at ESA skal godkjenne en slik grensekontrollstasjon,
må imidlertid næringen ha ferdigstilt minst et kontrollsenter
i området. Per i dag har ESA godkjent 12 grensekontrollstasjoner
under Fiskeridirektoratet. I tillegg kommer 4 grensekontrollstasjoner
under Landbruksdepartementet som også kontrollerer fisk,
men hvor driftsutgiftene dekkes over Landbruksdepartementets budsjett.
Det er tidligere bevilget midler til etablering
og drift av grensekontrollstasjoner under Fiskeridirektoratet, hvorav
7 mill. kroner er driftsutgifter som er videreført i budsjettet
for 2000. Det viser seg nå at bevilgningen til drift og
vedlikehold på 7 mill. kroner ikke er tilstrekkelig for å dekke
de nødvendige aktiviteter i 2000. Dette skyldes krav fra
ESA om ytterligere kompetanseheving hos personalet, og krav om økning
av ressursene som brukes på veterinær grensekontroll.
For å imøtekomme kravene fra ESA må Fiskeridirektoratet tilføres
veterinærkompetanse regionalt. Samtidig må det
tilføres veterinærkompetanse og juridisk kompetanse
sentralt for å takle alle forhold omkring faglige direktiver
o g juridiske problemstillinger. Dette vil medføre at direktoratets
samlede personellbehov vil økes fra 10 til 19 årsverk.
Dersom området ikke styrkes nå, vil en rekke av
Fiskeridirektoratets grensekontrollstasjoner kunne miste godkjenningen,
eventuelt ikke bli godkjent.
Det totale behovet for midler til løpende
drift og vedlikehold av grensekontrollstasjonene er anslått
til 13,6 mill. kroner årlig, dvs. en økning på 6,6
mill. kroner. For 2000 er det behov for en økt bevilgning
på 4,6 mill. kroner. Det er da tatt høyde for
at ESA vil godkjenne 13 grensekontrollstasjoner under Fiskeridirektoratet i 2000.
Hvis næringen etablerer nye kontrollsentra, vil det kunne
bli behov for å etablere ytterligere grensekontrollstasjoner.
Det fremmes forslag om at kap. 1030 Fiskeridirektoratet post
1 Driftsutgifter økes med 4,6 mill. kroner, mot tilsvarende
reduksjon av kap. 2415 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond post
72 Tilskudd til fornyelse og kapasitetstilpasning i fiskeflåten.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen
under kap. 1030 post 1 med 4,6 mill. kroner. Komiteen viser
når det gjelder kap. 2415 til merknader under avsnitt 12.5.
På bakgrunn av budsjettsituasjonen
fremmes det forslag om at kap. 1064 Havnetjenesten post 30 Fiskerihavneanlegg
reduseres med til sammen 6 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, slutter
seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og representanten Steinar Bastesen viser til at infrastrukturen
langs kysten er et viktig grunnlag for den verdiskapingen som skjer
innenfor fiskerinæringen. Disse medlemmer mener
det er behov for en betydelig innsats innenfor utbygging av fiskerihavner og
utbedring av farleier, og går derfor mot Regjeringens forslag
om å redusere bevilgningen på dette området
med 6 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen ser på satsingen
på fiskerisamfunnene som en sentral distriktspolitisk strategi,
og mener en reduksjon av investeringer i fiskerihavneanlegg er uheldig.
Disse medlemmer vil derfor gå imot
Regjeringens forslag til reduksjon på 6 mill. kroner under
kap. 1064 post 30.
På bakgrunn av budsjettsituasjonen
og behov for inndekning av økte utgifter til veterinær
grensekontroll og Ernæringsinstituttet, fremmes det forslag
om at kap. 2415 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond post 72
Tilskudd til fornyelse og kapasitetstilpasning i fiskeflåten
reduseres med til sammen 20 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret, uavhengig av om endringen betyr merbevilgning
eller kutt, med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta
helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil
derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte
forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets
politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-1997) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Disse medlemmer vil
stemme imot Regjeringens forslag under kap. 2415 post 72.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser
det som nødvendig å satse på en fornyelse
av fiskeflåten, og dette medlem vil derfor gå imot
Regjeringens forslag om å redusere 20 mill. kroner under
kap. 2415 post 72.
Komiteens medlem representanten
Bastesen har med undring registrert at Regjeringa gjer framlegg
om å minka løyvinga til fornying og kapasitetstilpassing
i fiskeflåten. Løyvinga knytt til kap. 2 415 post
72 var ein av føresetnadene for fiskeriavtalen mellom staten
og Noregs Fiskarlag. Ein bør òg vera varsam med å endra
på klåre forutsetningar for avtalar som staten
gjer med aktørane i samfunnslivet, ein bør kunna
venta at Staten held ord.
Denne medlemen har tidlegare
peika på at ikkje Staten bør endra rammevilkåra
til næringane i budsjettperioden. Fiskerinæringa som
andre næringar må ha forutsigelege rammevilkår.
Denne medlemen vil òg
peika på at fiskerinæringane har store variasjonar
i ressurstilgangen, og stoda er no slik at ressurstilgangen er særs
låg. Difor vil det snarare vera trong for ei påplussing
av kap. 2415 enn ei minking.
Denne medlemen syner òg
til at han er i mot å løyva midlar til WWF og
IUCN ut over medlemspengane over statsbudsjettet. Dette vil medføra
ei budsjettinnsparing på omlag 29 mill. kronar, sjølv
om ein tek omsyn til framlegget om å auka tilskotet til
Redningsselskapet med 6 mill. kronar vil det framleis vera ein netto
innstramning på omlag 3 mill. kronar.
Denne medlemen vil difor ikke
stø framlegget frå regjeringa om å minka
løyvinga over kap. 2415 post 72.
Høsten 1999 ble det avdekket nye uavklarte
differanser på til sammen 10 544 493,86 kroner på mellomregnskapskonti
i Kystverkets regnskap. Dette forholdet ble også omtalt
av Riksrevisjonen i Dokument nr. 1. Tillegg nr. 1 (1999-2000) fra
Riksrevisjonen, og var en medvirkende årsak til at Riksrevisjonen
ikke fant å kunne godkjenne Kystverkets regnskap for 1998.
Kystverket har nå gjennomgått
mellomregnskapskonti for perioden 1994-1997, og har korrigert og ompostert
differanser på til sammen 1 470 309,44 kroner. Det gjenstår
dermed 9 074 184,42 kroner i uavklarte differanser fra perioden
før 1994.
Når det gjelder perioden før
1994, er regnskapsdata lagret på microfiche. Dette medfører
at en gjennomgang vil være mer tidkrevende og kostbar enn
den gjennomgangen som så langt er utført. I tillegg
er det sannsynlig at en vesentlig del av differansen strekker seg
tilbake til tidlig på 80-tallet. Det eksisterer ikke bilag
for denne perioden. Ut fra en helhetsvurdering tilrår Fiskeridepartementet at
det ikke brukes ytterligere ressurser på å oppklare
gjenstående differanser på 9 074 184,42 kroner,
og at gjenstående differanser korrigeres i det sentrale
statsregnskapet mot konto for forskyvninger i balansen. Det vises
i den forbindelse til St.prp. nr. 1 (1999-2000):
«Det oppstår fra tid til annen differanser
i regnskapet hos regnskapsførerne. Enkelte av disse differansene blir
ikke oppklart til tross for en betydelig innsats i å finne
ut av hva de kan skyldes. (---) Oppretting av slike feil ved motsatt
postering i et senere års regnskap vil pga. ettårsprinsippet
medføre at også senere års regnskap blir
feil. Etter Finansdepartements vurdering er det mest korrekt at
uoppklarte differanser og andre feil korrigeres i det sentrale statsregnskapet
ved posteringer over konto for forskyvninger i balansen. Da vil disse
posteringene ikke påvirke bevilgningsregnskapet det året
korrigeringen gjøres. Det forutsettes at det skjer etter
posteringsanmodning fra vedkommende departement og etter at det
i) er gjort det som er mulig for å oppklare differansen
og ii) når feilposteringen ikke kan korrigeres på annen
måte.
Det må innhentes hjemmel fra
Stortinget i den enkelte sak før posteringsanmodning kan
sendes Finansdepartementet. For mindre beløp bør
Finansdepartementet ha fullmakt (---)»
På bakgrunn av dette ber Regjeringen
om Stortingets samtykke til at gjenstående uavklarte differanser
på 9 074 184,42 kroner på mellomregnskapskonti
i Kystverkets regnskap kan korrigeres i det sentrale statsregnskapet
ved postering over konto for forskyvninger i balansen, jf. forslag
til romertallsvedtak (I).
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XXXIX under kap. 22 Komiteens
tilråding.
Det er de senere år avdekket betydelige
mangler ved økonomistyringen i Kystverket. Det er gjort
mye for å styrke økonomiforvaltningen i Kystverket,
og Fiskeridepartementet driver en tett og planmessig oppfølging. Gjennom
budsjettet er etaten tilført midler øremerket dette
området. Ved en bemanningsøkning er feltet tilført
kompetanse og kapasitet til å skape en økonomiforvaltning
med høy kvalitet og profesjonalitet. I utviklingsarbeidet
er det lagt stor vekt på systemer, instrukser og rutiner.
I tillegg er det tatt organisatoriske grep for å effektivisere,
unngå dobbeltarbeid og redusere risikoen for feil. Dette
har medført en betydelig styrking av økonomiforvaltningen
i Kystverket.
I forbindelse med årsavslutningen av
regnskapet for 1999 ble det likevel avdekket nok et uheldig forhold omkring
Kystverkets økonomistyring. Som følge av manglende
oppfølging og kontroll av bevilgninger på prosjektnivå,
ble bevilgningen til Oslofjorden trafikksentral overskredet med
om lag 9,5 mill. kroner og bevilgningen til etablering av meldings-
og informasjonssystem overskredet med om lag 3 mill. kroner. Overskridelsene
er belastet kap. 1067 Trafikksentraler post 45 Større nyanskaffelser
og vedlikehold, og innebærer at om lag 12,5 mill. kroner
av bevilgningen til bygging av Kvitsøy trafikksentral er
benyttet til andre formål enn forutsatt.
Regjeringen vil vurdere konsekvenser for prosjektet, herunder
inndekning av overskridelser, i forbindelse med statsbudsjettet
for 2001.
Komiteen tar dette
til orientering.
Fiskeridepartementet viser til næringskomiteens anmodning
i Innst. S. nr. 48 (1999-2000) om å fremlegge en oversikt
over aktive fiskerisamfunn og hvordan disse skal sikres et funksjonelt
mottaksanlegg. Det vises også til kommunalministerens svar
på spørsmål 7 i Stortingets spørretime
12. april 2000.
Stadig flere bedrifter oppgraderes nå til
den hygienemessige standard som forutsettes for global markedsadgang.
De fleste av de bedrifter som av råstoffårsaker eller økonomiske årsaker
ikke er i stand til å etterkomme dagens hygienekrav, er
etter departementets oppfatning lokalisert til steder som har alternative
fiskebruk eller som ikke er aktive fiskerisamfunn. For enkelte samfunn
vil imidlertid de distriktsmessige konsekvensene være betydelige
dersom bedriften ikke klarer å opprettholde virksomheten.
Samlet sett har norsk fiskeindustri fortsatt
overkapasitet i forhold til ressurstilgangen. Tatt i betraktning
at ressurssituasjonen spesielt for torsk ikke er særlig lovende
for de nærmeste år, bør det vises stor
varsomhet med ytterligere kapasitetsoppbygging.
Når det gjelder avgrensning av begrepet
aktive fiskerisamfunn påpeker Fiskeriforskning i en rapport
til Fiskeridepartementet at dette som regel brukes uten nærmere
definisjon. Videre heter det:
«Det er etter vår oppfatning avgjørende
at begrepet fiskerisamfunn defineres i forhold til en kontekst.
I problemstillingen rundt å sikre alle fiskerisamfunn et mottaksanlegg
vil det etter vår vurdering være nødvendig å se
både på flåtestrukturen i det bestemte lokalsamfunn,
geografiske forhold i betydningen alternative leveringssteder for
kystflåten, og næringsstruktur ellers,
det vil si om øvrig infrastruktur er til stede.»
Fiskeridepartementet deler denne oppfatningen
og mener at en vurdering av hva som er "aktive fiskerisamfunn",
bør bero på en konkret vurdering i hvert enkelt
tilfelle. I konkrete vurderinger om offentlig finansiell støtte
til oppgradering av mottaksanlegg, bør det etter departementets
syn legges vekt på en del kriterier i tillegg til de nevnte.
Det bør finnes en egnet entreprenør/interessent
med seriøse planer for å drive mottak på stedet,
og lokale/regionale myndigheter bør prioritere
utviklingen av det aktuelle lokalsamfunn, blant annet gjennom å forplikte
seg til å besørge tilstrekkelige grunnlagsinvesteringer.
I tillegg må offentlige lån og støtte
til oppgradering av mottak holdes innen rammen av internasjonale
forpliktelser.
Fiskeridepartementet har tidligere redegjort
for Fiskeridirektoratets rapport fra høsten 1998 om oppgradering
av fiskeindustrien. En oppdatert beskrivelse viser at listen over
anlegg som står i fare for å måtte nedlegge virksomheten
består av svært ulike typer virksomheter, fra
de største filétfabrikkene til de minste mottaksanlegg.
Tallmaterialet viser også at flere av bedriftene hadde
negativ eller lav egenkapital ved inngangen til 1999. Årsaken
til at disse bedrifter ikke har greid å oppgradere anleggene
til nødvendig standard antas å skyldes økonomiske
forhold. Med et lavt aktivitetsnivå og svak egenkapital
er bedriftene ikke i stand til å forsvare investeringer
i nye eller å oppgradere eksisterende anlegg.
Det er et mål å finne fram
til løsninger for mottak av fisk i fiskerisamfunn der et
eget fiskemottak er av avgjørende betydning for sysselsetting og
bosetting, men der fiskemottaket selv vil ha vanskelig for å tilpasse
seg nye hygiene- og kvalitetskrav. Kommunal- og regionaldepartementet har
således i sitt tildelingsbrev til SND i år henstilt
til SND om å bidra til dette innenfor de generelle retningslinjer
som gjelder for virkemiddelbruken i SND. Tilsvarende anmodning er
tatt inn i Fiskeridepartementets fiskeripolitiske retningslinjer
til SND for inneværende år.
Fiskeridepartementet registrerer at SND har
fulgt opp anmodningen bl.a. ved at fiskebruket i Akkarfjord i Finnmark har
fått tilsagn om lån og tilskudd til etablering
av nytt fiskebruk. Anlegget på Ingøy, også i
Finnmark, fikk avslag på sin søknad, men SND
er villig til å drøfte et mindre prosjekt for
mottak av fisk der det samarbeides om videreforedling med andre
aktører i regionen.
Det er fiskeridepartementets oppfatning at dagens ordinære
virkemiddelapparat og de tiltak som allerede er iverksatt, er tilstrekkelig
til at langt de fleste av de viktigste mottak av fisk blir hygienemessig
oppgradert. Imidlertid tilsier situasjonen at utviklingen må følges nøye.
Fiskeridepartementet tar derfor sikte på ha jevnlig kontakt
med SND.
Komiteen tar dette
til orientering.
Komiteens medlem representanten Steinar
Bastesen ser med uro på utviklingen i fiskeindustrien.
Fiskerinæringa er livsnerven i mange lokalsamfunn langs
kysten, særlig i Nord-Norge. Fiskerinæringa har
alltid hatt en global markedsvinkling og har alltid tilpasset seg
de ulike krav fra ulike markeder. Mange samfunn står nå i
fare for å miste livsnødvendige arbeidsplasser
i og med at fiskebruket må legges ned pga. kravene fra
ESA. De nye kravene til hygiene er et ledd i EØS-tilpasningen.
Det blir derfor feil når departementet viser til globale
krav til hygiene.
Flere av ESAs krav er lite hensiktsmessige når
det gjelder å heve nivået for hygiene da disse
ofte tar utgangspunkt i biologiske og klimatiske forhold som ikke
finnes i Nord-Norge. Man tar heller ikke hensyn til ulike tradisjonelle
produksjonsmåter og setter like krav til f.eks. tørrfiskproduksjon
og ferdigmat. ESA krever også at deres hygieniske krav
tilfredsstilles selv om produktene eksporteres til land utenfor
EØS-området. ESA skiller heller ikke mellom små og
mellomstore konvensjonelle bruk som produserer for et lokalt marked
og store bedrifter som produserer ferdigmat for eksport.
Dette fører til den største
omstruktureringen i kystnorge siden 2. verdenskrig med påfølgende
sentralisering av bosetning og samling av foredlingsanlegg i store
konserner. Når foredlingsanleggene slås sammen vil
det også føre til en konsentrasjon av kvoterettigheter,
og dermed omfordeles fiskeressursene fra lokalt eierskap til internasjonale
aksjeselskaper. Det foregår en privatisering av det som
skal bli Norges framtidige hovednæring og arvtaker etter
oljeindustrien.
Dette medlem ser med bekymring
på denne utviklingen og viser til at dette har vært
satt på dagsorden i Stortinget både ved spørretimespørsmål
og private forslag. Dette medlem er sterkt uenig
i at det virkemiddelapparat og de tiltak som er iverksatt er tilstrekkelig
for å ivareta kystfolkets interesser.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen med bakgrunn
i rapporten om aktive fiskerisamfunn fra Fiskeriforskning nr. 16/32000
og Fiskeridirektoratets rapport fra høsten 1998, om å gi
en omtale av hvordan lokalt eierskap i fiskerinæringen,
samt opprettholdelse av bosettingsmønsteret skal ivaretas
i forbindelse med ordinært budsjett 2001.»
Som ledd i gjennomføringen av Regjeringens
reviderte budsjettopplegg for 2000 foreslår Landbruksdepartementet at
driftsbevilgningene til virksomheter under landbruksforvaltningen
reduseres. Landbruksdepartementet foreslår følgende
fordeling av budsjettreduksjonen i 2000:
Kap. 1100 | 1 | Landbruksdepartementet
| kr | 198 000 |
Kap. 1102 | 1 | Fylkesmannens landbruksavdeling
| kr | 1 000 000 |
Kap. 1110 | 1 | Statens Landbrukstilsyn
| kr | 163 000 |
Kap. 1112 | | Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver
og kunnskapsutvikling m.m. | kr | |
| 50 | Forvaltningsstøtte og
utviklingsoppgaver, VI | kr | 178 000 |
| 51 | Forvaltningsstøtte, utvikling
og kunnskapsutvikling, Planteforsk | kr | 78 000 |
| 52 | Støtte til fagsentra
| kr | 24 000 |
Kap. 1114 | 1 | Statens næringsmiddeltilsyn | kr | 3 000 000 |
Kap. 1140 | | Miljø- og næringstiltak i
jordbruket | kr | |
Kap. 1140 | 50 | Driftsøkonomiske
analyser | kr | 35 000 |
Kap. 1145 | 1 | Jordskifteverket | kr | 248 000 |
Kap. 1146 | 1 | Norsk institutt for jord-
og skogkartlegging | kr | 1 500 000 |
Kap. 1147 | 1 | Reindriftsforvaltningen
| kr | 44 000 |
Kap. 1161 | 70 | Statskog SF - forvaltningsdrift | kr | |
| | Tilskudd til
forvaltningsdrift (Statskog) | kr | 32 000 |
Sum | | | kr | 6 500 000 |
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk
Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag under post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer
følgende forslag:
Kap. 1100 | | Landbruksdepartementet (jf.
kap. 4100): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med
| kr 2 198 000 |
| | fra kr 102 849 000 til
kr 100 651 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sin merknad under avsnitt 20.1, jf. kap. 1107 og fremmer følgende
forslag:
Kap. 1100 | | Landbruksdepartementet (jf.
kap. 4100) | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med
fra kr 102 849 000 til
kr 97 651 000 | kr
5 198 000 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
slutter seg til Regjeringens forslag under post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer
følgende forslag:
Kap. 1102 | | Fylkesmannens landbruksavdeling (jf.
kap. 4102): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med
| kr 16 000 000 |
| | fra kr 236 179 000 til
kr 220 179 000 | |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Komiteen viser til
merknader under avsnitt 13.6.
Som ledd i Regjeringens reviderte budsjettopplegg for
2000 foreslås bevilgningen redusert med 3 mill. kroner,
fra 116,302 mill. kroner til 113,302 mill. kroner. Forslaget innebærer
at planlagt aktivitet må reduseres eller utsettes.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Som ledd i Regjeringens reviderte budsjettopplegg for
2000 foreslås bevilgningen redusert med 3 mill. kroner,
fra 31,182 mill. kroner til 28,182 mill. kroner. Forslaget innebærer
at planlagt aktivitet må reduseres eller utsettes.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen, slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser
til at kap. 1140 Miljø- og næringstiltak i jordbruket,
post 77 miljørettet prosjektarbeid m.m. er foreslått
redusert med 3 mill. kroner, fra 31,182 til 28,182 mill. kroner. Formålet
med bruk av midlene er å gi grunnlag for en effektiv miljøforvaltning
og en rask og effektiv omstilling til miljøvennlige driftsformer. Disse
medlemmer viser til behandlingen av landbruksmeldingen, der
en samlet komité i Innst. S. nr. 167 (1999-2000) slo fast
at den generelle landbrukspolitikken skal stimulere til et mer miljøvennlig
landbruk. En reduksjon på 3 mill. kroner vil redusere eller
utsette planlagte aktiviteter som kan bidra til dette.
Disse medlemmer går
derfor i mot Regjeringens kutt på denne posten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Norsk institutt for skogforskning (NISK) ble
f.o.m. 1. januar 1997 omorganisert til forvaltningsorgan med særskilte
fullmakter. NISK har gått med underskudd de siste 3 årene,
og hadde ved utgangen av 1999 en egenkapital på 1,4 mill.
kroner. Budsjettforslaget uten ekstraordinære tiltak for
2000 viser et underskudd på 5 mill. kroner i 2000. For å oppnå samsvar
mellom utgifts- og inntektssiden ved NISK har Styret ved NISK i
samarbeid med departementet vurdert det som nødvendig med
nedbemanning ved instituttet. Tiltakene som iverksettes forutsettes
utformet og gjennomført i samsvar med bestemmelsene i gjeldende
lov og regelverk. For å gjennomføre nedbemanningen
vil det være behov for omstillingstilskudd til å dekke
sluttvederlag, ventelønnskostnader og tilskudd til kompetanseutvikling m.v.
Tilskuddet må også gå til dekning av forventet
underskudd i 2000. Landbruksdepartementet har beregnet at kostnader
knyttet til nødvendig omstilling ved NISK vil beløpe
seg til om lag 5 mill. kroner.
Regjeringen foreslår at det bevilges
5 mill. kroner over (ny) post 52 til omstilling ved NISK.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Som ledd i Regjeringens reviderte budsjettopplegg for
2000 foreslås posten redusert. Dette vil medføre redusert
aktivitet i oppbygging og stell av skogressursene, utbygging av
skogsveier samt utbygging av infrastruktur for tømmertransport.
Departementet har vært innstilt på å likestille
alle skogeierkategorier fra 2000. Den foreslåtte reduksjonen
vil innebære at tidligere praksis med lavere tilskuddssatser
til skogkultur på store eiendommer opprettholdes i tillegg
til lavere tilskuddssatser til samtlige skogeiere. Verdiskapningsprogrammet
vil ikke bli berørt av reduksjonen.
Regjeringen foreslår at bevilgningen
på kap. 1142 post 71 reduseres med 18 mill. kroner, fra
123,862 mill. kroner til 105,862 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
Kap. 1142 | | Miljø- og næringstiltak i skogbruket: | |
| 71 | Tilskudd til langsiktige investeringer
og næringstiltak i skogbruket, kan
overføres, nedsettes med | kr 5 000 000 |
| | fra kr 123 862 000 til
kr 118 862 000 | |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Sosialistisk Venstreparti, viser til at kap. 1142 Miljø-
og næringstiltak i skogbruket post 71 Tilskudd til langsiktige
investeringer og næringstiltak i skogbruket er foreslått
redusert med 18 mill. kroner, fra 123,862 til 105, 862 mill. kroner. Flertallet viser
til at posten ble redusert med 4 mill. kroner som en følge
av budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre for budsjett 2000. Forslaget til endring
av budsjett 2000 innebærer reduserte tilskudd til skogkultur. Dette
tilskuddet blir særlig brukt til tiltak for å øke
kvalitetsproduksjonen i skogen. I kontrollene de siste årene
er det avdekket mange dårlige skogforyngelser. Flertallet vil
derfor holde fast på tilskuddssatsene til skogkultur. Flertallet mener
det ikke er behov for å sidestille de store skogeiendommene
med de mindre når det gjelder tilskudd. Flertallet vil
derfor foreslå at posten reduseres med 5 istedenfor 18
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Komiteens medlemmer fra Høyre går
imot den foreslåtte reduksjonen. Kuttet innebærer
at tidligere praksis med lavere tilskuddssatser til skogkultur på eiendommer
med nyttbart balansekvantum på 3 000 m3 eller
mer i den enkelte kommune opprettholdes. Disse medlemmer viser
til at stortingsflertallet bestående av Arbeiderpartiet
og Høyre ved behandlingen av skogmeldingen ba Regjeringen
vurdere å likestille alle skogeiere mht. til tilskudd til
skogkultur. Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2000 ble det
vedtatt å innføre like tilskuddssatser for alle
typer skogeiendommer. En reversering av denne prinsipielle beslutningen
medfører at større skogeiendommer diskrimineres,
noe som vil redusere effekten av tilskuddene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter
seg til Regjeringens forslag.
Kap. 1142 | | Miljø- og næringstiltak i skogbruket: | |
| 71 | Tilskudd til langsiktige investeringer
og næringstiltak i skogbruket, kan
overføres, nedsettes med | kr 18 000 000 |
| | fra kr 123 862 000 til
kr 105 862 000 | |
Som ledd i Regjeringens reviderte budsjettopplegg for
2000 foreslås bevilgningen redusert med 2 mill. kroner,
fra 23,174 mill. kroner til 21,174 mill. kroner. Dette vil innebære
redusert aktivitet knyttet til kartlegging og registrering av miljøkvaliteter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Som ledd i Regjeringens reviderte budsjettopplegg for
2000 foreslås bevilgningen redusert med 2,5 mill. kroner,
fra 19 mill. kroner til 16,5 mill. kroner. Posten foreslås
samtidig gjort overførbar, jf. forslag til vedtak.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag om tilføyelsen av stikkord
til post 70, jf. forslag XLI under kap. 22 Komiteens tilråding.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
slutter seg til Regjeringens forslag om reduksjon av bevilgningen
under post 70 med 2,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil gå imot Regjeringens forslag under
kap. 1143 post 70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Som ledd i Regjeringens reviderte budsjettopplegg for
2000 foreslås bevilgningen redusert med 5 mill. kroner,
fra 19,006 mill. kroner til 14,006 mill. kroner. Posten foreslås
samtidig gjort overførbar, jf. forslag til vedtak.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag om tilføyelse av stikkord
til post 71, jf. forslag XLI under kap. 22 Komiteens tilråding.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
slutter seg til Regjeringens forslag om reduksjon av bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 1143 | | Sentral landbruksforvaltning: | |
| 71 | Omstillingsstøtte
til slakteri, nedsettes med | kr 9 000 000 |
| | fra kr 19 006 000 til
kr 10 006 000 | |
Frostating avhjemlet overskjønn i Trollheimensaken 2.
september 1999. Skjønnet ble rettskraftig 20. november
1999 og forutsetter utbetalinger over flere år. Posten foreslås økt
med 3 mill. kroner for å dekke erstatningsutbetalinger
i 2000 i henhold til Lagmannsrettens avgjørelse. Posten
foreslås gjort overførbar, jf. forslag til vedtak.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til bevilgning og påføring
av stikkord.
Utgiftene og inntektene ved Norsk institutt
for jord- og skogkartlegging (NIJOS) har vært for lavt
budsjettert. For å oppnå realistisk budsjettering
foreslår Regjeringen at bevilgningen på kap. 1146
og kap. 4146 økes med 6 mill. kroner. Forslaget gir samlet
sett en økning av kap. 1146 post 1 med 4,5 mill. kroner,
jf. nærmere omtale av reduserte driftsbevilgninger.
Standpunkttabell, avsnitt
13, kap. 1146
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag
mill. kroner | AP | KrF, Sp, V | FrP | H | SV | SB |
1146 | 1 | | | | | | | | |
| 2 | Kutt, jf. avsnitt 13.1 | -1,5 | -1,5 | -1,5 | 0 | -1,5 | -1,5 | -1,5 |
| | Realistisk
budsjettering | +6,0 | +6,0 | +6,0 | 0 | +6,0 | +6,0 | +6,0 |
| | Sum | +4,5 | +4,5 | +4,5 | 0 | +4,5 | +4,5 | +4,5 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under
kap. 1146 post 1 med netto 4,5 mill. kroner. Komiteen slutter
seg dessuten til forslaget om å øke bevilgningen
under kap. 4146 med 6 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Som ledd i Regjeringens reviderte budsjettopplegg for
2000 foreslår Regjeringen at posten reduseres med 3 mill.
kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen, slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser
til at kap. 1147 Reindriftsforvaltningen post 71 omstillingstiltak
i indre Finnmark er foreslått redusert med 3 mill. kroner,
fra 12 til 9 mill. kroner. Formålet med tilskuddet er å redusere
antall rein og kanalisere en oversysselsetting over i andre yrker.
De siste omstillerne vil gå ut av ordningen i løpet
av vinteren 2000-2001. For å medvirke til at omstillere
over 55 år får en verdig avslutning på arbeidslivet
og for å hindre at de tar opp igjen reindrifta, kan de
søke om forlenget omstillingslønn fram til pensjonsalder. Disse
medlemmer finner det uholdbart å endre tilskuddet
i sluttfasen av et omstillingsprogram. For å dekke behovet
for omstillingslønn i 2000 er det nødvendig å opprettholde
tilskuddet på 12 mill. kroner.
Disse medlemmer går
derfor imot kuttet på 3 mill. kroner i kap. 1147 post 71.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Bevilgningen til naturskadeerstatninger er tilpasset år
med gjennomsnittlig skadeomfang og en tilsagnsfullmakt på 10
mill. kroner. Som følge av en gunstig skadesituasjon i
fjor foreslår Regjeringen at bevilgningen reduseres med
15 mill. kroner. Forslaget baseres på uendret tilsagnsfullmakt
og budsjetterte tilsagn i 2000 på om lag 50 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Stortinget har vedtatt at Statens Kornforretning, Omsetningsrådet,
Fraktkontoret for slakt og deler av Landbruksbanken skal samordnes,
jf. Innst. S. nr. 89 (1998-1999). Det er lagt opp til at den nye
virksomheten blir et ordinært statlig forvaltningsorgan
underlagt departementet. Som ledd i samordningen ble budsjetteringen
av Statens Kornforretning lagt om f.o.m. 1. januar 2000, jf. St.prp.
nr. 1 (1999-2000). Den regnskapsmessige avslutningen av Statens
Kornforretning som forretningsvirksomhet pr. 31. desember 1999 medfører
at eiendeler og gjeld i Statens Kornforretning pr. 31. desember
1999 overføres til staten. Eiendeler og gjeld i Statens
Kornforretning som gjelder markedsordningen for korn overføres
Kornfondet, mens øvrige poster gjøres opp mot
kapitalbalansen i statsregnskapet.
På bakgrunn av revisorbekreftet sluttbalanse
for Statens Kornforretning pr. 31. desember 1999 foreslår Regjeringen
følgende bevilgninger på (nytt) kap. 1163/4163
Avslutning av Statens Kornforretning:
I tillegg vises det til forslag til romertallsvedtak
om overføring av eiendeler og gjeld til Kornfondet.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag til bevilgninger under kap. 1163 post
90 og kap. 4163 post 90. Komiteen slutter seg dessuten
til forslag til vedtak om overføring av eiendeler og gjeld
til Kornfondet, jf. forslag XL under kap. 22 Komiteens tilråding.
Som ledd i Regjeringens reviderte budsjettopplegg for
2000 foreslås at gebyr på planter/plantedeler øker fra
0,8 pst. til 1,8 pst. Dette vil gi en årlig inntektsøkning
på 15 mill. kroner. Regjeringen foreslår derfor
at kap. 4110 post 1 øker med 7,5 mill. kroner i 2000.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Etter avviklingen av Statens Landbruksbank som egen
virksomhet har lokalene i Nedre Vollgt. 11 stått ledige.
Byggebransjens kompetansesenter (OPAK) har på oppdrag fra
Landbruksdepartementet vurdert ulike sider av lokalene i Nedre Vollgt.
11, bl.a. kostnadene ved å oppgradere eiendommen for fremtidig
bruk, markedsleie for eiendommen og verdi ved salg. Eiendommen har
behov for betydelig oppgradering/renovering for å kunne
benyttes som tidsmessige kontorlokaler. OPAK har beregnet slike
kostnader til om lag 50 mill. kroner. Antatt salgsverdi er vurdert
til 112 mill. kroner. Landbruksdepartementet har etter en samlet
vurdering kommet til at det er mest hensiktsmessig å selge
eiendommen.
Regjeringen foreslår derfor at (nytt)
kap. 4164 post 40 Salg av eiendom bevilges med 112 mill. kroner. Regjeringen
vil komme tilbake til bevilgningsendringer knyttet til den regnskapsmessige
avslutningen av Statens Landbruksbank til høsten.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 4164 post 4.
Med renteforutsetning på 6,2 pst. på flytende
rente foreslår Regjeringen at bevilgningen på kap.
5311 post 90 Avdrag økes med 20 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Med renteforutsetning på 6,2 pst. på flytende
rente foreslår Regjeringen at bevilgningen på kap.
5614 post 80 Renter økes med 27 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Regjeringen har i St. prp. nr. 1. Tillegg nr.
3 (1999-2000) varslet Stortinget om at utbyttepolitikk og avkastningskrav for
Statskog SF vil bli vurdert. Regjeringen vil komme tilbake til saken
til høsten i forbindelse med statsbudsjettet for 2001.
Komiteen tar dette
til orientering.
Nedenfor følger en beskrivelse av forslag
til vedtak om bevilgningsendringer på Samferdselsdepartementets
område i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000.
For en grundigere beskrivelse av forslagene, vises det til Samferdselsdepartementets
egen proposisjon, St.prp. nr. 60 (1999-2000), som legges fram samtidig
med proposisjonen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i
statsbudsjettet for 2000.
Komiteen viser til
de enkelte avsnitt nedenfor og til samferdselskomiteens innstilling
til St.prp. nr. 60 (1999-2000), Innst. S. nr. 247 (1999-2000).
Som et ledd i Regjeringens vedtak om å overføre
ressurser for å styrke Nærings- og handelsdepartementets ansvar
for IT-samordning, vil ressurser tilsvarende ett årsverk
bli overført fra Samferdselsdepartementet. Dette utgjør
400 000 kroner på årsbasis. Det foreslås derfor å redusere
bevilgningen på kap. 1300 Samferdselsdepartementet post
1 Driftsutgifter med 200 000 kroner, jf. kap. 900 Nærings-
og handelsdepartementet.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under
kap. 1300 post 1 med kr 200 000. Komiteen viser når
det gjelder kap. 900 til merknader under avsnitt 11.1.2.
Det er bevilget 28,9 mill. på posten.
Som en del av Regjeringens finanspolitiske opplegg, foreslås
det å redusere posten med 5 mill. kroner til 23,9 mill.
kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at budsjettopplegget for 2000 i utgangspunktet innebar en sterk
reduksjon av post 70 Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig
drift. Dette er et viktig satsingsområde for å nå miljømålene
innenfor samferdsel.
Dette medlem vil derfor gå imot
Regjeringens forslag om å redusere kap. 1301 post 70 med
5 mill. kroner.
Det foreslås å redusere kap.
1313 post 1 med 1,0 mill. kroner mot tilsvarende økning
av kap. 1314 post 1, jf. omtale nedenfor.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under
kap. 1313 post 1 med 1,0 mill. kroner.
Havarikommisjonen for sivil luftfart skal f.o.m.
1. januar 2000 selv besørge distribusjon av rapporter med undersøkelsesresultater
til nasjonale og internasjonale fagmiljøer. Rapportene
har tidligere blitt distribuert av Luftfartsinspeksjonen i Luftfartsverket (nå en
del av Luftfartstilsynet). Det foreslås derfor å øke
kap. 1314 post 1 med 1,0 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av
kap. 1313 post 1.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen
under kap. 1314 post 1 med 1,0 mill. kroner.
Etter at budsjettet for 2000 ble vedtatt, har
en del budsjettforutsetninger endret seg for drift av riksvegferjer
og drift av riksvegnettet. For ferjedrift gjelder dette bl.a. prisen
på råolje. Endringene for drift av riksvegnettet
gjelder i første rekke vinterdrift med brøyting,
strøing og salting. Det er særlig de uvanlig store snømengdene
på Vestlandet og i Nord-Norge som har skapt problemer for
vinterdriften. Merkostnadene er beregnet til totalt 340 mill. kroner,
fordelt med 145 mill. kroner til ferjedrift og 195 mill. kroner
til drift av vegnettet.
Regjeringen foreslår å finansiere
merbehovet på 340 mill. kroner ved følgende tiltak/omdisponeringer innenfor
vegbudsjettet:
| Mill. kroner |
5 pst. økning
i ferjetakstene fra 1. mai 2000 | 35 |
Omdisponering på post
23 Trafikktilsyn,
drift og vedlikehold av riksveger m.m. | 105 |
Omdisponering fra post
30 Riksveginvesteringer | 110 |
Omdisponering fra post
32 Legging av fast dekke på riksveger | 50 |
Omdisponering
fra post 60 Tilskudd til
fylkesvegformål | 40 |
Sum | 340 |
På grunn av økte utgifter
i forbindelse med utlån av dagprøvekjennemerker,
foreslår Regjeringen å øke gebyret for
dagprøvekjennemerker fra 100 kroner til 150 kroner fra
1. juli 2000. Som følge av dette vil kap. 1320 post 23
og kap. 4320 post 2 øke med 8,5 mill. kroner. Det vises
til nærmere omtale av dette forslaget under kap. 4320.
Til sammen foreslås en økning
under post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m.
med 208,5 mill. kroner.
Standpunkttabell, avsnitt
14.6.1 kap. 1320 post 23
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag
mill. kroner | AP | KrF, Sp, V | FrP | H | SV | SB |
1320 | 23 | | | | | | | | |
| 1 | Ferjedrift | +145 | +145 | +145,0 | +145 | +145 | +145 | +145 |
| 2 | Drift av vegnett | +195 | +195 | +195,0 | +195 | +195 | +195 | +195 |
| 3 | Omdisp. | -105 | -105 | -105,0 | 0 | -105 | -105 | -105 |
| 4 | Økte ferjetakster | -35 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| 5 | Økt gebyr for
dagprøvekjennemerker | +8,5 | +8,5 | +8,5 | 0 | +8,5 | +8,5 | +8,5 |
| 6 | Styrking,
tilsyn, drift og vedlikehold | | +45,0 | +45,0 | 0 | +45,0 | +45,0 | +45,0 |
| | Sum | 208,5 | 288,5 | 288,5 | +340 | +288,5 | +288,5 | +288,5 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til standpunkttabellen foran
og sine respektive merknader nedenfor og fremmer følgende
forslag:
Kap. 1320 | | Statens vegvesen
(jf. kap. 4320) | |
| 23 | Trafikktilsyn, drift og vedlikehold
av riksveger m.m. kan overføres, kan
nyttes under post 30, forhøyes med
| kr 288 500 000 |
| | fra kr 5 440 100 000 til kr
5 728 600 000 | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet har måttet finne inndekning på en
rekke andre områder i denne innstillingen for å balansere
komiteens flertallsinnstilling. Dette gir Arbeiderpartiet rom for å reversere
flere av de budsjettiltak Regjeringen hadde funnet nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre har
merket seg Regjeringens forslag til omdisponering av midler fra
riksveginvesteringer til trafikktilsyn, drift og vedlikehold. Disse
medlemmer støtter en slik omdisponering. Disse
medlemmer viser til at det er lagt til grunn at fergetilbudet
kan reduseres der det er trafikkmessig grunnlag for det. Disse
medlemmer prioriterer et godt fergetilbud og vedlikehold
av vegnettet og foreslår å øke bevilgningen
til trafikktilsyn, drift og vedlikehold med 80 mill. kroner i forhold
til Regjeringens forslag. Disse medlemmer forutsetter
at dette bl.a. gir grunnlag for å opprettholde fergetilbudet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og representanten Steinar Bastesen kan heller
ikke akseptere at fergetaksten øker med 5 pst. utover den økningen
på 3,5 pst. som allerede har funnet sted i 2000. En slik
takstøkning rammer næringsliv og befolkning langs
kysten, og svekker grunnlaget for bosettingen i distriktene. Disse
medlemmer øker derfor bevilgningen til fergesektoren
med 35 mill. kroner i stedet for å øke kostnadene
for brukerne av fergene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og representanten Steinar Bastesen støtter økningen
i bevilgning for å hindre at merforbruket innen fergesektoren
og brøyting av veger går utover drift og vedlikehold
av vegnettet.
Disse medlemmer støtter
at 105 mill. kroner dekkes ved omdisponeres internt på denne
posten, men disse medlemmer kan ikke akseptere at
bevilgningene til veginvesteringer reduseres med 282 mill. kroner.
Disse er fra før utilstrekkelige og en reduksjon vil føre
til dårligere rammevilkår for næringslivet
og distriktene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter økningen
i bevilgninger for å hindre at merforbruket innen fergesektoren
og brøyting av veger går utover drift og vedlikehold
av vegnettet.
Disse medlemmer kan imidlertid
ikke gi sin tilslutning til at dette finansieres ved kutt på andre
poster i vegsektoren. Bevilgningene til vegsektoren er allerede
for små og står i et totalt misforhold til de
beløp bilistene betaler i bil- og drivstoffavgifter.
Disse medlemmer kan
ikke gi sin tilslutning til å øke gebyret for
utlån av dagprøvekjennemerker. Det eksisterer
ingen sammenheng mellom behovet for tilleggsbevilgninger til vegsektoren
og kostnadene ved utstedelse av dagprøvekjennemerker.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 1320 | | Statens vegvesen
(jf. kap. 4320): | |
| 23 | Trafikktilsyn, drift og vedlikehold
av riksveger m.m., kan overføres,
kan nyttes under post 30, forhøyes med
| kr 340 000 000 |
| | fra kr 5 440 100 000 til kr
5 780 100 000 | |
Det foreslås omdisponert 110 mill.
kroner til post 23, jf. omtale ovenfor. Som en del av Regjeringens
finanspolitiske opplegg, foreslås en ytterligere reduksjon
på posten med 20 mill. kroner. Situasjonen i 2000 er preget
av at mange anlegg er i sluttfasen. Det vil bli prioritert å gjennomføre
rasjonell anleggsdrift i størst mulig grad. Innsparingen
vil bli gjennomført ved å:
– utsette
arbeid på større igangsatte prosjekter der dette
ikke fører til utsettelse av åpning for trafikk eller økning
i kostnadene (etterarbeid som det er mulig å utsette til
2001)
– redusere utbyggingen av mindre
investeringstiltak.
Det foreslås å redusere vegpakke
Drammen med 10 mill. kroner tilsvarande tildelingen av ekstra midler
i forbindelse med Stortingets behandling av budsjettet for 2000.
Plansituasjonen for Øvre Sund bru/Kreftingsgate
er ikke avklart, slik at det uansett ikke ville være aktuelt å benytte
midlene til dette prosjektet i 2000.
Regjeringen foreslår å redusere
kap. 1320 post 30 med til sammen 130 mill. kroner.
Standpunkttabell, avsnitt
14.6.2 kap. 1320 post 30
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag
mill. kroner | AP | KrF, Sp, V | FrP | H | SV | SB |
1320 | 30 | | | | | | | | |
| 1 | Til post 23 | -110,0 | -110,0 | -110,0 | 0 | 0 | -110 | 0 |
| 2 | Ytterligere reduksjon | -10,0 | -10,0 | -10,0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| 3 | Vegpakke Drammen | -10,0 | -10,0 | -10,0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| | Sum | -130,0 | -130,0 | -130,0 | 0 | 0 | -110 | 0 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, slutter
seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 1320 post
30 med i alt 130 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og representanten Steinar Bastesen kan ikke
akseptere at bevilgningen til riksveginvesteringer skal reduseres
med 130 mill. kroner. Bevilgningene til riksveginvesteringer er
fra før utilstrekkelige og en reduksjon vil føre
til dårligere rammevilkår for næringslivet
og true bosetningen i distriktene. Disse medlemmer vil
derfor opprettholde det vedtatte bevilgningsnivå for riksveginvesteringer.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
gå imot en del av omdisponeringene og forslag til reduksjoner
på kap. 1320 når det gjelder riksveginvesteringer
og tilskudd til fylkesvegformål. Dette medlem vil
peke på at disse forslagene har en klart negativ distriktspolitisk
profil.
Dette medlem vil derfor gå imot
Regjeringens forslag om å redusere post 30 Riksveginvesteringer med
20 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 1320 | | Statens vegvesen (jf. kap.
4320): | |
| 30 | Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post
23, nedsettes med | kr
110 000 000 |
| | fra kr 4 124 500 000 til kr
4 014 500 000 | |
I budsjettet for 2000 er det på denne
posten flere prosjekt som ennå ikke har startet opp. Regjeringen
foreslår å omdisponere 50 mill. kroner fra denne
posten til post 23. Etter dette vil bevilgningen på denne
posten være på 50 mill. kroner. Rasjonell anleggsdrift
vil bli prioritert også innenfor denne posten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
fremmer følgende forslag:
Kap. 1320 | | Statens vegvesen
(jf. kap. 4320) | |
| 32 | Legging av fast dekke på riksveger, kan overføres, nedsettes med
| kr
30 000 000 |
| | fra kr 100 000 000 til
kr 70 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet har måttet finne inndekning på en
rekke andre områder i denne innstillingen for å balansere
komiteens flertallsinnstilling. Dette gir Arbeiderpartiet rom for å reversere
flere av de budsjettiltak Regjeringen hadde funnet nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til St.prp. nr. 1 (1999-2000)
og omtale av behovet for ekstra innsats for å få lagt
fast dekke på de deler av riksvegnettet som fortsatt har
grusdekke.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og representanten Steinar Bastesen kan ikke
akseptere at bevilgningen til legging av fast dekke på riksveger
skal reduseres med 50 mill. kroner. Dette er et kutt som vil ramme
Distrikts-Norge sterkt. Disse medlemmer vil derfor
opprettholde det vedtatte bevilgningsnivå for legging av fast
dekke på riksveger.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter
seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 1320 post
32 med 50 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 1320 | | Statens vegvesen (jf. kap.
4320): | |
| 32 | Legging av fast dekke på riksveger, kan overføres, nedsettes med
| kr 50 000 000 |
| | fra kr 100 000 000 til
kr 50 000 000 | |
Det foreslås å omdisponere
40 mill. kroner fra denne posten til post 23. Som en del av Regjeringens
finanspolitiske opplegg foreslås det en ytterligere reduksjon
på 62 mill. kroner. Reduksjonen vil bli gjennomført
innenfor Forsterkningsprogrammet og tilskuddsprogrammene Store prosjekter
og Trafikksikkerhetstiltak. Det er overført bevilgninger
fra 1999 til 2000 på om lag 79 mill. kroner i tilknytning
til trafikksikkerhetstiltak under denne posten. På grunn
av plansituasjonen regner Statens vegvesen ikke med å kunne
bruke alle disponible midler i 2000 som til sammen er på vel
190 mill. kroner for tilskuddsprogrammet.
Regjeringen foreslår å redusere
bevilgningen under kap. 1320 post 60 med 102 mill. kroner.
Standpunkttabell, avsnitt
14.6.4 kap. 1320 post 60
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag
mill. kroner | AP | KrF, Sp, V | FrP | H | SV | SB |
1320 | 60 | | | | | | | | |
| 1 | Til post 23 | -40 | -40 | -40 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| 2 | Ytterligere
reduksjon | -62 | -62 | -42 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| | Sum | -102 | -82 | -82 | 0 | 0 | 0 | 0 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, fremmer
følgende forslag:
Kap. 1320 | | Statens vegvesen (jf. kap.
4320) | |
| 60 | Tilskudd til fylkesvegformål, kan overføres, nedsettes med
| kr 82 000 000 |
| | fra kr 250 900 000 til
kr 168 900 000 | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet har måttet finne inndekning på en
rekke andre områder i denne innstillingen for å balansere
komiteens flertallsinnstilling. Dette gir Arbeiderpartiet rom for å reversere
flere av de budsjettiltak Regjeringen hadde funnet nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og representanten Steinar Bastesen kan ikke
akseptere at bevilgningen til fylkesveger skal reduseres med 102
mill. kroner. Bevilgningene til fylkesveger er fra før
utilstrekkelige og en reduksjon vil føre til dårligere
rammevilkår for næringslivet og true bosetningen
i distriktene. Disse medlemmer vil derfor opprettholde
det vedtatte bevilgningsnivå for fylkesveger.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre mener behovet for midler til fylkesvegnettet
er stort. Disse medlemmer har merket seg at det er
overført 79 mill. kroner fra 1999.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går
imot endring av bevilgningene under post 60 og viser for øvrig
til merknad under avsnitt 14.6.2.
Det foreslås å endre fordelingsprinsippet
for avgiftskompensasjonen for rutebiler som bevilges over kap. 1330
post 60. Endringsforslaget medfører at kompensasjon tildeles
på bakgrunn av faktisk kjørte km i budsjettåret,
i stedet for historisk forbruk. For å få en nøyaktig
avstemming basert på produksjonen i budsjettåret er
det nødvendig å holde av en del av bevilgningen
til etter årsslutt. I denne forbindelse fremmes det et
forslag om å tilføre stikkordet "kan overføres"
til bevilgningen under kap. 1330 post 60, jf. forslag til vedtak. For
en nærmere omtale av forslaget, vises det til St.prp. nr.
60 (1999-2000) som fremmes samtidig med proposisjonen om tilleggsbevilgninger og
omprioriteringer i statsbudsjettet for 2000.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XV under kap. 22 Komiteens
tilråding.
Som en del av Regjeringens finanspolitiske opplegg, foreslås
det at posten reduseres med 30 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen går
imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Komiteens medlemmer fra Høyre har
merket seg Samferdselsdepartementets brev om at den reduserte bevilgningen
ikke vil få konsekvenser for jernbanens sikkerhet og støtter
på den bakgrunn forslaget til redusert bevilgning.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
peke på at Norge er en sinke i jernbanepolitikk, samtidig
som det i vinter ble meget klart at det er behov for ytterligere
satsing på sikkerhet. Dette medlem vil derfor
gå imot Regjeringens forslag om en reduksjon på 30
mill. kroner under kap. 1350 post 30.
Jernbaneverkets egen entreprenørenhet
BaneService har i samarbeid med et dansk entreprenørfirma
fått tildelt et oppdrag fra Banestyrelsen i Danmark. For å håndtere
dette oppdraget, fant Jernbaneverket det hensiktsmessig å opprette
et eget aksjeselskap som står som kontraktspartner sammen
med det danske entreprenørselskapet. Aksjeselskapet, BaneService
prosjekt AS, som har en aksjekapital på 100 000 kroner,
har ingen eiendeler eller tilsatte.
Jernbaneverket har som statlig forvaltningsorgan ikke
fullmakt til å opprette egne aksjeselskap, og trenger derfor
Stortingets samtykke til en slik etablering. På denne
bakgrunn foreslås det at Jernbaneverket får fullmakt
til å opprette et aksjeselskap med aksjekapital tilsvarende
minimumskravet i aksjeloven (100 000 kroner). Det foreslås
videre at det bevilges 100 000 kroner på kap. 1350 post
90 (ny) til aksjekapital i selskapet.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag om opprettelse av aksjeselskap, jf.
forslag XIV under kap. 22 Komiteens tilråding. Komiteen slutter
seg videre til forslaget om å bevilge kr 100 000 på ny
post 90.
I kjølvannet av Åsta-ulykken
har tilsynet fått en kraftig økning i arbeidsbelastningen.
Det foreslås derfor å styrke Statens jernbanetilsyns
kompetanse ved en økning i budsjettet med 1,5 mill. kroner.
Budsjettøkningen vil i første rekke bli benyttet
til å øke bemanningen til jernbanespesifikk kompetanse.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det er bevilget 730 mill. kroner på posten.
En portoøkning for A-post innenlands på 4,6 pst.
fra 1. juni 2000 fører til at behovet for statlig kjøp
av posttjenester for 2000 reduseres med 90 mill. kroner. Som en
del av regjeringens finanspolitiske opplegg foreslås det videre å redusere
bevilgningen med ytterligere 100 mill. kroner. Bevilgningen på kap.
1370 post 70 foreslås således redusert med totalt
190 mill. kroner til 540 mill. kroner.
Standpunkttabell, avsnitt
14.10 kap. 1370 post 70
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag
mill. kroner | AP | KrF, Sp, V | FrP | H | SV | SB |
1370 | 70 | | | | | | | | |
| 1 | Portoøkning | -90 | -90 | -90 | -90 | -90 | -90 | -90 |
| 2 | Ytterligere reduksjon | -100 | -100 | -100 | 0 | -100 | 0 | 0 |
| 3 | Kutt | 0 | 0 | 0 | 0 | -60 | 0 | 0 |
| | Sum | -190 | -190 | -190 | -90 | -250 | -90 | -90 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, slutter
seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under
kap. 1370 post 70 med i alt 190 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
vise til St.meld. nr. 37 (1999-2000) som omhandler omlegginger i
Postens ekspedisjonsnett. Omleggingen medfører at butikker
og bensinstasjoner overtar kundeekspedisjon i stedet for Posten.
Dette medfører et redusert behov for bemanning og bidrar
sammen ned økningen i portoen til at bevilgningen til kjøp
av ulønnsomme posttjenester kan reduseres til 480 mill.
kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 1370 | | Kjøp av posttjenester: | |
| 70 | Betaling for ulønnsomme
posttjenester, nedsettes med | kr 250 000 000 |
| | fra kr 730 000 000 til
kr 480 000 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen viser til svar til samferdselskomiteen
fra Samferdselsdepartementet 2. juni 2000 vedrørende kuttet
på betaling for ulønnsomme posttjenester hvor det
heter at det "på heilt kort sikt vil reduksjonen ikkje få verknader
på tilbodet av posttjenester", men hvor det sies at "Posten kan
likevel ikkje gå med underskot i tenesteproduksjonen sin
over tid". Departementet viser til at reduksjon i statlig betaling
"aukar behovet for ei rask omstilling, jamfør mellom anna
planane om ei omstilling i ekspedisjonsnettet".
Disse medlemmer ser det som ønskelig
at det i denne omstilling blir tid nok til å opprette alternative ekspedisjonsformer
som for eksempel offentlige servicekontorer, før vi får
en nedlegging av nye postkontorer. Derfor er det ikke ønskelig
med en tempoplan som reduserer servicenivået, og det er
derfor uforsvarlig med den reduksjon på 100 mill. kroner
som er foreslått av Regjeringa.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 1370 | | Kjøp av posttjenester: | |
| 70 | Betaling for ulønnsomme
posttjenester, nedsettes med | kr 90 000 000 |
| | fra kr 730 000 000 til
kr 640 000 000 | |
Omstruktureringskostnadene knyttet til omgjøringen av
Postverket til Posten BA er beregnet til 1 340 mill. kroner. Det
har vært forutsatt at kostnadene skulle dekkes av staten
gjennom tilskudd i perioden 1996-1998. Det er hittil bevilget 1
140 mill. kroner. Samferdselskomiteens flertall uttalte i Budsjett-innst.
S. nr. 13 (1999-2000) følgende om restruktureringingsmidlene:
«Flertallet forutsetter at gjenstående beløp
på 200 mill. kroner må tilføres selskapet
senest i tilknytning til Revidert nasjonalbudsjett våren
2000.»
På denne bakgrunn foreslås
det at det bevilges 200 mill. kroner på kap. 1371 under
ny post 70.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
går imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens
forslag i proposisjonen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 1371 | | Etablering av Posten Norge
BA: | |
| 70 | (NY) Tilskudd til restrukturering, bevilges med
| kr 200 000 000 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til Budsjett-innst. S.
nr. 13 (1990-2000) hvor det heter:
«Flertallet viser til merknader i Budsjett-innst.
S. nr. 13 (1997-1998) og Budsjett-innst. S. nr. 13 (1998-1999) om
gjenstående tilskudd til restrukurering i Posten Norge
BA.
Flertallet forutsetter at gjenstående
beløp på 200 mill. kroner må føres
til selskapet senest i tilknytning til behandling av Revidert nasjonalbudsjett
våren 2000.»
Disse medlemmer registrerer
at et flertall i komiteen ikke går inn for å bevilge
det gjenstående beløp i forbindelse med behandling
av Revidert nasjonalbudsjett 2000.
Disse medlemmer viser til at
det fortsatt foregår et omfattende restruktureringsarbeid
innenfor Posten.
Disse medlemmer forutsetter at
gjenstående beløp på 200 mill. kroner
tilføres Posten i tilknytning til behandlingen av statsbudsjettet
for 2001.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil vise til at disse medlemmer gikk
imot å omdanne Posten til BA. Disse medlemmer ønsket å omdanne
Posten til aksjeselskap.
Disse medlemmer vil derfor gå imot
bevilgningen på 200 mill. kroner til omstruktureringskostnader
i Posten Norge BA.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til behovet for inndekning
og går derfor inn for at bevilgningen utsettes til budsjettet
for 2001. Disse medlemmer går derfor imot
Regjeringens forslag.
Komiteens medlem representanten Steinar
Bastesen er imot omstillingen av Postverket til Posten BA
og den tilhørende frikoblingen fra politisk styring og
nedlegging av posttjenester.
Dette medlem går derfor
imot bevilgningen på 200 mill. kroner til omstruktureringskostnader
i Posten Norge BA.
Det er budsjettert med et driftsresultat på 104
mill. kroner. Som en del av regjeringens finanspolitiske opplegg
foreslås det å øke driftsresultatet med
80 mill. kroner til 184 mill. kroner. Øket overskudd vil
tas ut ved å øke trekket på Luftfartsverkets
reguleringsfond.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2450 post 24.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre går imot at reguleringsfondet
til Luftfartsverket skal tappes for 80 mill. kroner. En slik økning
i uttaket vil svekke Luftfartsverkets muligheter til å foreta
nødvendige investeringer i landets flyplasser i årene
som kommer. Det vil føre til et forringet flytilbud, med
de negative konsekvenser det vil ha for næringslivet og
distriktene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
2450 | | Luftfartsverket (jf. kap.
5450, 5491 og 5603): | |
| 24 | Driftsresultat: | |
| | 1 Driftsinntekter | -2 346 300 000 |
| | 2 Inntekter regionale flyplasser | -209 900 000 |
| | 3 Fra reguleringsfondet | -9 500 000 |
| | 4 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 1 535 700 000 |
| | 5 Driftsutgifter regionale
flyplasser, overslagsbevilgning | 192 200 000 |
| | 6 Avskrivninger | 338 600 000 |
| | 7 Renter av statens kapital | 37 300 000 |
| | 8 Til investeringsformål | 357 900 000 |
| | Sum | -104 000 000 |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar
Bastesen viser til at Regjeringen foreslår å øke
driftsresultatet med 80 mill. kroner, ved å øke
uttaket fra Luftfartsverkets reguleringsfond. Dette gir ingen umiddelbare
konsekvenser, men vil få betydning for framtidige investeringer. Disse
medlemmer er urolige over at dette kan medføre
en nedbygging av innsatsen på kortbaneflyplassene, og da
særlig på områder som angår
regularitet og sikkerhet.
Ved behandling av St.prp. nr. 67 (1998-1999)
og Innst. S. nr. 236 (1998-1999) ble det bevilget 15 mill. kroner
under kap. 2450 post 92. Beløpet gjelder Luftfartsverkets
(LVs) lån til Sandefjord Lufthavn AS til bygging av nytt
kontrolltårn. I samsvar med låneavtalen mellom
LV og Sandefjord Lufthavn AS ble det i 1999 utbetalt 7,5 mill. kroner.
Resterende del av lånet skal etter avtalen utbetales når
bygget er ferdigstilt. Bevilgningen i 1999 kan ikke overføres,
og 7,5 mill. kroner må følgelig gjenbevilges under
post 92. Dette skjer ved at trekket på LVs reguleringsfond,
post 24.3 økes tilsvarende. Av hensyn til LVs selvfinansiering må kap.
2450 post 24.8 og kap. 5450 post 35 økes med 7,5 mill.
kroner. Samlet påvirker endringene ikke budsjettbalansen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 2450 post 92.
Bevilgningen foreslås øket
med 7,5 mill. kroner, fra 350,4 mill. kroner til 357,9 mill. kroner,
som følge av endringene på kap. 2450 post 92,
jf. omtale under denne.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 5450 post 35.
De to siste årene har det vært
en sterk nedgang i utlånet av dagprøvekjennemerker. Årsaken
er trolig endring i forskrift om dagprøvekjennemerke fra
1. juli 1998 som har redusert tidligere misbruk vesentlig.
Inngåelse av ny forsikringsavtale,
som er i samsvar med EØS-regelverket, har ført
til økte kostnader med 10,5 mill. kroner i året.
Det foreslås å øke gebyret fra 100 kroner
til 150 kroner fra 1. juli 2000. Gebyret ble sist økt 1.
juli 1998, jf. St.prp. nr. 42 (1997-1998) og Innst. S. nr. 137 (1997-1998).
For 2000 vil gebyrendringen øke inntektene med om lag 8,5
mill. kroner. Inntektsøkningen er basert på et
anslag om 340 000 utlån i året. Det er knyttet
stor usikkerhet til dette anslaget.
Regjeringen foreslår å øke
kap. 4320 post 2 med 8,5 mill. kroner, fra 219,9 mill. kroner til
228,4 mill. kroner, jf. også omtale under kap. 1320 post
23.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag under kap. 4320 post 2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Bestillingsfullmakten for rullende materiell
i Luftfartsverket er i 2000 som tidligere år satt til 50
mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000) og Budsjett-innst. S.
nr. 13 (1999-2000). I forbindelse med Luftfartsverkets planer for
oppgradering av det rullende materiellet ved lufthavnene, er det nødvendig å øke
fullmakten for 2000. Det legges derfor opp til at fullmakten blir økt
til 100 mill. kroner.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XIII under kap. 22 Komiteens
tilråding.
På bakgrunn av et urevidert årsresultat
for 1999 og gjeldende utbyttepolitikk, er Posten innforstått
med at generalforsamlingen skal vedta et utbytte på 131
mill. kroner for 1999, en økning på 45 mill. kroner
i forhold til anslaget i saldert budsjett for 2000. På denne
bakgrunn foreslås bevilgningen på kap. 5618 post
80 øket med 45 mill. kroner fra 86 mill. kroner til 131
mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Posten dekker Miljøverndepartementets
utgifter til lønn og godtgjørelser for faste ansatte
og vikarer for disse. Bevilgningen dekker også hoveddelen
av departementets ordinære driftsutgifter, herunder kjøp
av inventar og utstyr, arkiv, IT-drift, husleie, renovering av departementets
bygningsmasse, samt deler av reiseutgiftene, kontortjenestene og
de faglige utredninger og den konsulentbistand som utføres
for departementet.
Bevilgningen på posten foreslås
redusert med 1,5 mill. kroner, hvorav 0,3 mill. kroner av disse
foreslås omdisponert til kap. 1470 post 71 Internasjonale
organisasjoner til finansiering av økte kontingentavgifter. Reduksjonen
vil kunne føre til noe lavere aktivitet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og
representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag
om å redusere bevilgningen under kap. 1400 post 1 med 1,5 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og representanten Steinar Bastesen viser til behovet for
omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer følgende
forslag:
Kap. 1400 | | Miljøverndepartementet (jf.
kap. 4400): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med
| kr 3 500 000 |
| | fra kr 121 745 000 til
kr 118 245 000 | |
Posten dekker utgifter til Miljøverndepartementets
egen informasjonsvirksomhet og lønn til stipendiater og
ekstrahjelp innenfor informasjonsvirksomheten. I tillegg benyttes
midlene til utvikling av audiovisuelle produkter, elektronisk og
papirbasert publikasjonsvirksomhet og nyhetsformidling via ODIN/internett,
og departementets bibliotek og intranettarbeid.
Bevilgningen på posten foreslås
redusert med 1 mill. kroner, som vil føre til et generelt
lavere aktivitetsnivå på informasjonsvirksomheten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Posten dekker miljøvernavdelingenes
ordinære driftsutgifter, herunder husleie, samt konsulentbistand til
forvaltningsoppgaver, prosjektrelaterte og øremerkede oppgaver.
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten
med 1,5 mill. kroner, som vil kunne føre til noe lavere
aktivitet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer
følgende forslag:
Kap. 1406 | | Miljøvernavdelingene ved
fylkesmannsembetene (jf. kap. 4406): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med
| kr 6 500 000 |
| | fra kr 171 082 000 til
kr 164 582 000 | |
Posten dekker hovedsakelig tiltak mot forsuring
av vassdrag. I tillegg går en mindre del av bevilgningen
til andre prioriterte tiltak for fiskebestandene, i første rekke
bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris.
Bevilgningen på posten er i dag på 110,1
mill. kroner, og denne foreslås redusert med 15 mill. kroner. Budsjettiltaket
vil føre til en reduksjon i kalkingsaktiviteten for inneværende år.
Budsjettiltaket vil i første rekke føre til at
gjennomføringen av nye elvekalkingsprosjekter utsettes.
Dette gjelder bl.a. prosjekter i Årdalsvassdraget, Høyangervassdraget,
Lysevassdraget og Audna. Det vil i tillegg bli vurdert om noen av de
pågående elvekalkingsprosjektene kan stanses.
Komiteen vil gå mot
Regjeringens forslag under kap. 1406 post 70.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar
Bastesen viser til at kalking av forurensede vassdrag er
et svært viktig tiltak for å opprettholde laksebestander
i forsurede vassdrag. Disse medlemmer mener at en utsettelse
av elvekalkingsprosjekter kan få alvorlige konsekvenser
for laksebestanden. En stopp i prosjektene vil også gjøre
at en betydelig del av de tidligere investerte midlene og dugnadsinnsats
vil ha vært forgjeves. Disse medlemmer vil
derfor gå mot kuttet med 15 mill. kroner, slik at innsatsen
kan opprettholdes på sitt planlagte nivå. Disse
medlemmer viser til at forslaget om kutt til kalking er
blitt gjentatt ved flere anledninger, og at Stortinget gjentatte
ganger har forhindret en reduksjon. Kalkingsprosjektene er avhengige
av en betydelig dugnadsinnsats og for at prosjektene skal blir vellykket
er de avhengige av at prosjektene blir gjennomført med
den styrke og fremdrift som var planlagt. Disse medlemmer mener derfor
at gjentatte kuttforslag har en svært negativ virkning
og viser til Stortingets gjentatte holdning i saken.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet har måttet finne inndekning på en
rekke andre områder i denne innstillingen for å balansere
komiteens flertallsinnstilling. Dette gir Arbeiderpartiet rom for å reversere
flere av de budsjettiltak Regjeringen hadde funnet nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan
ikke støtte Regjeringens forslag til reduksjon av bevilgninger
til kalking av forurensede vassdrag. Disse medlemmer viser
til at Regjeringens bevilgningsforslag kan bety full stopp for allerede igangsatte
elvekalkingsprosjekter. I tillegg innebærer forslaget utsettelse
av elvekalkingsprsojektene i Årdalsvassdraget, Høyangervassdraget,
Lysevassdraget og Audna.
Disse medlemmer vil stemme imot
Regjeringens forslag under kap. 1406 post 70.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
presisere at forsuring fremdeles er et av våre alvorligste
regionale miljøproblemer. Utfordringen med kalking, et
av de sikreste avbøtende tiltak, er at det krever kontinuerlig
innsats inntil de forurensede utslippene er stanset og naturen igjen
er restituert. Dette medlem legger derfor stor vekt
på å få en situasjon med stabilitet i
kalkingsbevilgingene, ettersom avslutning før denne situasjonen
er oppnådd kan innebære bortkastede midler fra
tidligere innsats.
Dette medlem er derfor bekymret
for den klare konsekvens av Regjeringens foreslåtte reduksjon
på 15 mill. kroner, som vil føre til reduksjon
i kalkingsaktiviteten for innebærende år, og er
foruroliget av forslaget om at det vil bli vurdert om noen av de
pågående kalkingsprosjektene kan stanses.
Dette medlem går derfor
imot forslaget om reduksjon av bevilgningene til kap. 1406 post
70 med 15 mill. kroner.
Posten dekker forskningsprogrammer innenfor en
rekke av Miljøverndepartementets ansvarsområder,
bl.a. klimaendringer, biologisk mangfold og helse- og miljøfarlige
kjemikalier. Det foreslås å redusere bevilgningen
på posten med 2 mill. kroner, noe som vil kunne innebære
noe lavere forskningsaktivitet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og
representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og representanten Steinar Bastesen mener at forskning på nye
og bedret teknologi og andre miljøløsninger er
en av de viktigste virkemidlene for å bekjempe dagens miljøutfordringer. Disse
medlemmer viser til at Regjeringens forslag om kutt på miljøvernforskning vil
bety en redusert forskningsinnsats. Disse medlemmer mener
at miljøvernforskning bør være prioritert
oppgave for å løse miljøproblemer, og
vil derfor stemme mot reduksjon av den vedtatte bevilgningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Høsten 1999 ble det fattet mistanke
om at et valpekull av ulv i Østfold kunne være
ulv/hund-hybrider. I påvente av genetiske tester
ble det iverksatt et betydelig apparat for å radiomerke
valpene. Først i januar 2000 ble det klart at valpene var
hybrider. Det ble utstedt fellingstillatelse hybridene som gikk
ut 15. april. De endelige kostnadene av tiltaket - herunder kostnader
ifm. innfanging, merking, analyser og avliving av ulvehybridene
- utgjør i overkant av 1,0 mill. kroner. Saken kom opp
så sent at utgiftene til disse akuttiltakene ikke var mulig å innarbeide
i driftsbudsjettet for 2000 til Direktoratet for naturforvaltning.
Med bakgrunn i ovennevnte foreslås
en tilleggsbevilgning på 0,2 mill. kroner på kap.
1427 post 1 Driftsutgifter. Øvrig behov på 0,8
mill. kroner dekkes innenfor direktoratets egen ramme.
Standpunkttabell, avsnitt
15.5 kap. 1427 post 1
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag
mill. kroner | AP | KrF, Sp, V | FrP | H | SV | SB |
1427 | 1 | | | | | | | | |
| 1 | Felling av ulvehybrider | +0,2 | +0,2 | +0,2 | +0,2 | +0,2 | +0,2 | +0,2 |
| 2 | Kutt ifh. omprioritering | 0 | 0 | 0 | 0 | -5,0 | 0 | 0 |
| 3 | Etablering
av profesjonelt jegerkorps | 0 | +2,0 | 0 | 0 | +2,0 | 0 | 0 |
| | Sum | +0,2 | +2,2 | +0,2 | +0,2 | -2,8 | +0,2 | +0,2 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteen er enig med
Regjeringen i at det avsettes kr 200 000 til dette formålet.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
Kap. 1427 | | Direktoratet for naturforvaltning (jf.
kap. 4427): | |
| 1 | Driftsutgifter | |
| | 1. Felling av ulvehybrider, bevilges med | kr 200 000 |
Komiteen medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 1427 | | Direktoratet for naturforvaltning (jf.
kap. 4427): | |
| 1 | Driftsutgifter | |
| | 2. Kutt i forbindelse med omprioritering, bevilges med
| kr - 5 000 000 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen,
vil styrke kap. 1427 post 1 med 2 mill. kroner for å etablere
et profesjonelt jegerkorps for felling av rovdyr.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
Kap. 1427 | | Direktoratet for naturforvaltning (jf.
kap. 4427): | |
| 1 | Driftsutgifter | |
| | 3. Profesjonelt jegerkorps, bevilges med | kr 2 000 000 |
Komiteen viser til
forslagene ovenfor og fører følgende forslag under
kap. 22 Komiteens tilråding:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1427 | | Direktoratet for naturforvaltning (jf.
kap. 4427): | |
| 1 | Driftsutgifter | |
| | 1. Felling av ulvehybrider,
bevilges med..................... kr 200 000 | |
| | 3. Profesjonelt
jegerkorps, bevilges med ..................... kr 2 000 000 | |
| 1 | Driftsutgifter forhøyes
med | 2 200 000 |
| | fra kr 88 938 000 til kr
91 138 000 | |
Posten nyttes til å gi økonomisk
kompensasjon knyttet til sikring av særskilte friluftsområder
av nasjonal og regional betydning, f.eks. skjærgårdsparker.
Bevilgningen på posten foreslås
redusert med 2 mill. kroner. Det forventes at enkelte tidligere
gitte tilsagn vil falle bort i forbindelse med en gjennomgang av gamle
tilsagn.
Komiteen går
imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar
Bastesen mener at sikring av friluftsområder er
et viktig virkemiddel for å sikre allmennheten gode muligheter
til natur- og friluftsopplevelser. Disse medlemmer viser
til gjennom å bruke statlig erverv som virkemiddel reduserer
man konfliktene mellom allemannsretten og privat eiendomsrett. Disse
medlemmer mener at det er særlig viktig å sikre
friluftsområder i områder hvor utbyggingspresset
er stort. Disse medlemmer går derfor mot
Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til statlige
erverv og båndlegging av friluftsområder med 2
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet har måttet finne inndekning på en
rekke andre områder i denne innstillingen for å balansere
komiteens flertallsinnstilling. Dette gir Arbeiderpartiet rom for å reversere
flere av de budsjettiltak Regjeringen hadde funnet nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
opptatt av at arbeidet med statlig erverv og båndlegging
av friluftsområder fortsetter. Dette dreier seg om tilrettelegging
av områder som er viktige rekreasjonsområder for
mange mennesker i Norge, og ikke minst gjelder dette etablering
av skjærgårdsparker. Ved flere anledninger er
lovlig tilgang på strandsonen nektet befolkningen ved at
grunneiere gjerder inn tomtene, noe dette medlem har
pekt på flere ganger. Arbeidet med båndlegging
av friluftsområder er viktig ved at det sikrer befolkningen
tilgang på de samme rettigheter. Dette medlem går
derfor imot den foreslåtte reduksjonen på 2 mill.
kroner på kap. 1427 post 30.
I tidsrommet etter fremleggelsen av statsbudsjettet for
2000 har det kommet rettslige skjønnsavgjørelser som
innebærer at kommende erstatningsutbetalinger for tidligere
vedtatt vern som ennå ikke er utbetalt, blir mer kostnadskrevende
enn tidligere lagt til grunn. Dette gjør at kostnadsanslaget
knyttet til tidligere gitte tilsagn på post 32 Statlige
erverv, fylkesvise verneplaner må oppjusteres.
Det er behov for å øke tilsagnsfullmakten på post
32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner med 37,839 mill. kroner
til totalt 75,113 mill. kroner for 2000.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XVI pkt. 1 under kap.
22 Komiteens tilråding.
Etter fremleggelsen av statsbudsjettet for 2000
ble det i forbindelse med ny-salderingen for 1999 vedtatt en tilleggsbevilgning
under post 33 på 6,4 mill. kroner. Beløpet skulle
finansiere deler av erstatningsbeløpet til Oslo kommune
for vern av Østmarka naturreservat (jf. St.prp. nr. 12
(1999-2000) og Innst. S. nr. 65 (1999-2000)). Resten av erstatningsutbetalingen
ble dekket av ordinær bevilgning på post 33. Ved
utarbeidelsen av statsbudsjettet for 2000, var det ikke mulig å ta
hensyn til at den ordinære bevilgningen på post
33 skulle dekke opp deler av erstatningsutbetalingene til Oslo kommune
vedrørende Østmarka naturreservat. Dette har medført
at vedtatt tilsagnsfullmakt for 2000 på post 33 er for
lav til at planlagt barskogvern i 2000 kan vedtas.
Det er behov for å øke tilsagnsfullmakten på kap. 1427
post 33 Statlige erverv, barskogvern med 5,198 mill. kroner til
totalt 70,198 mill. kroner for 2000.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XVI pkt. 2 under kap.
22 Komiteens tilråding.
Posten dekker bl.a. tilskudd til tiltak i friluftsområder,
midler til Aksjon Vannmiljø og kartlegging og verdiklassifisering
av biologisk mangfold.
Det foreslås å redusere bevilgningen
for inneværende års budsjett med 1 mill. kroner.
Dette vil innebære et noe lavere aktivitetsnivå.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Ved Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett
1999, jf. Innst. S. nr. 236 (1998-1999) ble det bevilget 7,7 mill.
kroner til forebyggende tiltak mot rovviltskader, hvorav om lag
6,0 mill. kroner ble anvendt i Rendalen kommune. I nysalderingen
1999 (jf. St.prp. nr. 12 (1999-2000) og Innst. S. nr. 65 (1999-2000))
ble det bevilget ytterligere 2,0 mill. kroner til forebyggende tiltak
mot rovviltskader i Rendalen kommune, slik at total tilleggsbevilgning
i 1999 til Rendalen ble 8,0 mill. kroner.
Rendalen kommune har ytterligere et akkumulert underskudd
på rundt 1,7 mill. kroner etter tiltakene som ble iverksatt
sommeren 1999. Dette skyldes i hovedsak omfattende ulveangrep på sau etter
at disse var tatt inn på innmarksbeite. Det måtte
derfor gjennomføres ekstraordinære tiltak,
bl.a. døgnkontinuerlig vakthold m.m., for å forebygge
ulveskader.
I dag er det to store ulveflokker med til sammen
nesten 20 individer i Rendalen, Stor-Elvdal og Alvdal kommuner.
I tråd med praksis fra tidligere år har Direktoratet
for naturforvaltning og Fylkesmannen i Hedmark arbeidet aktivt for å forberede
beitesesongen 2000 i disse områdene. Det tas sikte på å inngå avtaler med
de berørte kommunene. Avtalene vil bygge på at kommunene
utarbeider planer og foreslår tiltak for å hindre
ulveskader på sau.
Det er i tillegg etablert flere ulvegrupper
i grensestrøkene mot Sverige i Østfold og Akershus
fylker. Disse gruppene representerer et betydelig større konfliktpotensiale
enn forutsatt, til tross for at det er begrenset med beitedyr i
de aktuelle områdene. Det er derfor nødvendig å styrke
tiltakene mot ulveskader også i disse områdene.
I lys av ovennevnte er det allerede disponert 2,0 mill. kroner fra
post 73.4 Omstillingstiltak til særskilte tiltak i Østfold
inneværende år.
Det er behov for en ytterligere styrking av
forebyggende tiltak i disse områdene med til sammen 16,3
mill. kroner. Pga. den uforutsette og akutte situasjonen som har
oppstått i de tre fylkene, foreslås det midlertidig
utsettelse av omstilling fra sauehold til melkeproduksjon i rovdyrutsatte
områder. Dette innebærer at 6,0 mill. kroner som
for 2000 er bevilget til langsiktige omstillingstiltak under post
73.4 omdisponeres. Overførte midler fra 1999 på post 73.4
på ca. 1,4 mill. kroner er allerede utbetalt til diverse
omstillingstiltak i Lierne kommune.
I tillegg til omdisponeringen på 6,0
mill. kroner, foreslås en tilleggsbevilgning på 10,3
mill. kroner til forebyggende tiltak mot rovviltskader i Hedmark, Østfold og
Akershus på kap. 1427 post 73.3 Forebyggende tiltak.
Samlet foreslås det å øke
bevilgningen under kap. 1427 post 73 med 12 mill. kroner.
Standpunkttabell, avsnitt
15.5.6 kap. 1427 post 73
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag
mill. kroner | AP | KrF, Sp, V | FrP | H | SV | SB |
1427 | 70 | | | | | | | | |
| 1 | Underskudd Rendalen | +1,7 | +1,7 | +1,7 | +1,7 | +1,7 | +1,7 | +1,7 |
| 2 | Tilleggsbevilgning | +10,3 | +10,3 | +10,3 | +10,3 | +10,3 | +10,3 | +10,3 |
| 3 | Ytterligere
styrking | 0 | +2,0 | +2,0 | +2,0 | +2,0 | +2,0 | +2,0 |
| | Sum | +12,0 | +14,0 | +14,0 | +14,0 | +14,0 | +14,0 | +14,0 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteen vil øke bevilgningen
på kap. 1427 post 73 med 2 mill. kroner. Komiteen ønsker
at forebyggende tiltak mot rovviltskader i Rendalen, Stor-Elvdal og
Alvdal kommuner samt akutte behov for ulveetableringer i Østfold skal
styrkes med 2 mill. kroner.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
Kap. 1427 | | Direktoratet for naturforvaltning (jf.
kap. 4427) | |
| 73 | Forebyggende tiltak mot rovviltskader og
omstillingstiltak, kan overføres, forhøyes med
..... fra kr 28 000 000 til
kr 42 000 000 | kr 14 000 000 |
Posten dekker Riksantikvarens ordinære
lønns- og driftsutgifter. Dette gjelder lønn og
godtgjørelser til faste og midlertidige ansatte, samt faste
og variable driftsutgifter som husleie, oppvarming, kontorservice m.v.
Posten dekker også noe kjøp av tidsbegrensede konsulenttjenester
som er nødvendig for Riksantikvarens arbeid.
Det foreslås å redusere bevilgningen
med 0,5 mill. kroner. Reduksjonen vil føre til noe lavere
aktivitet i informasjonsvirksomheten, samt gjennomføring
av færre opplæringstiltak internt hos Riksantikvaren.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, slutter
seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen viser
til at Riksantikvarens arbeid er av stor betydning for å sikre
og bevare norsk kultur og landskap. Disse medlemmer vil
derfor gå imot reduksjonen på 0,5 mill. kroner
i driftsbudsjettet til Riksantikvaren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Posten nyttes i hovedsak til tiltak for fredete
og bevaringsverdige bygninger og anlegg.
Det foreslås å redusere bevilgningen
med 1 mill. kroner. Dette vil føre til en noe lavere aktivitet
innenfor storbysamarbeidet, kulturlandskapssamarbeidet, arbeidet med
sektorvis miljørapportering og FoU-aktiviteten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, slutter
seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen viser
til at Riksantikvarens arbeid er av stor betydning for å sikre
og bevare norsk kultur og landskap. Disse medlemmer mener
at det er viktig at Riksantikvaren har midler til å gå inn med
statlig støtte til bevaringsprosjekter, slik at hele byrden
ved f.eks. fredningstiltak ikke faller på den private eier. Disse
medlemmer vil derfor gå imot reduksjonen på 1
mill. kroner til spesielle driftsutgifter til Riksantikvaren.
Posten dekker lønn til faste og midlertidige
ansatte, samt øvrige av Statens forurensningstilsyns ordinære driftsutgifter.
Midler knyttet til forskning, utredninger, informasjon, IT-utvikling
og internasjonalt arbeid budsjetteres også på denne
posten.
Det foreslås å redusere bevilgningen
med 1,5 mill. kroner, som vil kunne føre til noe lavere
aktivitet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer
følgende forslag:
Kap. 1441 | | Statens forurensningstilsyn (jf.
kap. 4441): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med
| kr 8 500 000 |
| | fra kr 177 652 000 til
kr 169 152 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
opptatt av de mange skipsvrakene som ligger langs kysten og utgjør
en potensiell stor trusel mot miljø, fiskeinteresser og
folks helse. Dessuten er det et beklagelig faktum at den meget farlige
miljøgiften PCB er brukt i industriell virksomhet i mange havner.
Norges Naturvernforbund har avdekket store mengder PCB på sjøbunnen
langs hele kysten, og estimerer kostnadene for å rydde
opp i dette problemet med mange hundretalls millioner kroner. PCB
er en klororganisk gift som akkumuleres oppover i næringskjeden,
og representerer en meget stor fare for både mennesker
og dyr. Dermed representerer denne situasjonen også en
trussel mot lokal industri som fiskeriinteresser så vel
som folks helse.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 1441 | | Statens forurensningstilsyn (jf.
kap. 4441): | |
| 39 | Opprydningstiltak, kan overføres, forhøyes med
| kr 10 000 000 |
| | fra kr 20 400 000 til
kr 30 400 000 | |
Posten dekker midler til å bedre miljøkvaliteten
i og ved jærvassdragene. Posten ble i utgangspunktet opprettet
for at jærkommunene skulle kunne få muligheten til å utarbeide
en handlingsplan for jærvassdragene. Handlingsplanen ble
ferdigstilt i 1997, og de siste årene har derfor posten
blitt brukt til å gjennomføre tiltak i tråd
med handlingsplanen. Mange av tiltakene som nå gjenstår
kan gjennomføres ved hjelp av midler fra andre eksisterende
tilskuddsposter. På grunn av dette, ved siden av store
overføringer på posten fra år til år,
foreslås bevilgningen på posten redusert med 2,0 mill.
kroner i 2000.
Komiteen går
imot den foreslåtte reduksjonen på 2 mill. kroner
på kap. 1441 post 64.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
og representanten Steinar Bastesen peker på at
Regjeringens argument om at det finnes alternative poster til å støtte
Aksjon Jærvassdragets arbeid ikke er riktig. Bakgrunnen
er at 3/4 av innsatsen har vært rettet mot avløpstiltak,
som ikke har andre tilskuddsordninger. Videre argumenterer Regjeringen
at det har vært store overføringer fra år
til år. Dette er riktig, men dette skyldes statens regler
for utbetalinger og ikke mangel av aktivitet.
Videre peker disse medlemmer på at
Aksjon Jærvassdraget har vært et meget effektivt
program. Erfaring viser at en krone bevilget har utløst
fire kroner i lokale tiltak. Til sist ønsker disse
medlemmer å peke på at midlene for 2000
allerede er disponerte. 52 prosjekter er tildelt midler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet har måttet finne inndekning på en
rekke andre områder i denne innstillingen for å balansere
komiteens flertallsinnstilling. Dette gir Arbeiderpartiet rom for å reversere
flere av de budsjettiltak Regjeringen hadde funnet nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Tilskuddsposten har en bevilgning på 9,0
mill. kroner for 2000 og skal stimulere til mer miljøeffektivt produksjons-
og forbruksmønster, hvor utvikling og bruk av produkter
og bygg, samt teknologi som forebygger eller reduserer miljøproblemer
vektlegges.
Bevilgningen på posten foreslås
redusert med 5,0 mill. kroner. Dette vil føre til reduserte
bevilgninger til bl.a. bransjeprogrammet "Økobygg« ved
GRIP senter noe. I tillegg vil tilskudd til prosjekter i maling
og lakkbransjen, samt sluttføring av substitusjonsverktøy reduseres.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at denne posten har en bevilgning på 9 mill. kroner
for år 2000 som skal stimulere til mer miljøeffektivt
produksjons- og forbruksmønster. Den foreslåtte
reduksjonen på 5 mill. kroner vil effektivt sett stoppe
aktivitetene under denne budsjettposten. Inkludert er aktivitetene
til GRIP senter, en institusjon som fremmer redusert ressursforbruk
og miljøbelastning gjennom formidling av informasjon til forbrukere
og næringsliv, samt viktig arbeid med prosjekter i maling
og lakkbransjen.
Dette medlem går derfor
imot den foreslåtte reduksjonen på 5 mill. kroner
på kap. 1441 post 72.
Tilskuddsposten har for 2000 en bevilgning på 39,1 mill.
kroner og omfatter drifts- og prosjektilskudd til ikke-statlige
virksomheter (Stiftelsen for bærekraftig produksjon og
forbruk - GRIP senter, Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning AS
- NORSAS, Miljømerking i Norge, Norsk Allmennstandardisering (NAS),
og GRID Arendal). Videre skal bevilgningen bidra til å bygge
opp kompetanse på prioriterte områder innenfor
miljøvennlig produksjon og avfall, bl.a. tilskudd til et
program for våtorganisk avfall og støtte til "miljøfyrtårnsordningen".
Bevilgningen på posten foreslås
redusert med 3,0 mill. kroner. Dette vil kunne føre til
noe reduserte tilskudd til ovennevnte organisasjoner og formål.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer
følgende forslag:
Kap. 1442 | | Miljødata, forurensning og
miljøeffektivitet: | |
| 70 | Tilskudd til kompetanseformidling og
informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk, kan overføres, nedsettes med ......... | kr 5 500 000 |
| | fra kr 39 100 000 til
kr 33 600 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
opptatt av betydningen ikke-statlige virksomheter har på både å sette
søkelyset på, bygge opp kompetanse og kunnskap
om og bidra til løsningen av, forskjellige miljøproblemer.
Særlig er dette viktig innenfor området miljøvennlig
produksjon og forbruk, noe som også ble kraftig fokusert
i St.meld. nr. 40 (1998-1999) om forbrukerpolitikken.
Dette medlem går derfor
imot den foreslåtte reduksjon på 3 mill. kroner
på kap. 1442 post 70.
I forbindelse med Stortingets behandling av
Miljøverndepartementets budsjettproposisjon for 2000 ble
Statens forurensningstilsyns kap. 1443 post 1 redusert med 5,5 mill.
kroner. Reduksjonen gjør det vanskelig for Statens forurensningstilsyn å opprettholde
forsvarlig vedlikehold av oljevernberedskapsutstyret. I tillegg
vil Statens forurensningstilsyn måtte redusere iutgifter til øvelsesaktiviteter. Dette
vil raskt kunne føre til manglende kompetansevedlikehold
for Statens forurensningstilsyns depotstyrker, og for samarbeidspartnere
som forurensningsttilsynet ved større oljeforurensninger
vil være helt avhengig av.
Miljøverndepartementet ønsker,
i påvente av ferdigstillelse av en beredskapsanalyse av
hele oljevernberedskapen, på nåværende
tidspunkt å gjennomføre øvelsesaktiviteter
fremfor å investere i nytt utstyr. Det foreslås derfor
en reduksjon av bevilgningen på kap. 1443 post 45 med 2,0
mill. kroner, og en økning av bevilgningen på kap.
1443 post 1 med tilsvarende beløp.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å omdisponere 2,0 mill. kroner
fra kap. 1443 post 45 til kap 1443 post 1.
Midlene over denne posten benyttes til bl.a.
kommunesatsingen på feltene klima- og energiplaner, Lokal Agenda
21, tettstedsutvikling i distriktene, og oppfølging av
den midlertidige etableringsstoppen for kjøpesentra. Videre
ivaretar den utprøving av ulike virkemidler i enkelte kommuner
og bedring av miljøpolitikken på en rekke satsingsfelt
i bykommunene.
Det foreslås å redusere bevilgningen
på posten med 6,0 mill. kroner. Dette vil føre
til at tilskuddet til kommuner og fylkeskommuner til utvikling av
klima- og energiplaner lokalt og regionalt vil bli vesentlig redusert
og at det vil bli en reduksjon i oppfølgingen av annen
lokal innsats.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, går imot Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen mener arbeidet
med Lokal Agenda 21 er svært viktig. Disse medlemmer kan
ikke støtte et forslag som vil føre til vesentlig
reduksjon i tilskuddet til kommunenes og fylkeskommunenes utvikling
av lokale klima- og energiplaner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Komiteens medlemmer fra Høyre tar
opp Regjeringens forslag under kap. 1463 post 63.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 1463 | | Regional og lokal planlegging: | |
| 63 | Lokal Agenda 21 og bærekraftig
by- og tettstedsutvikling, kan overføres, nedsettes med
| kr 6 000 000 |
| | fra kr 19 456 000 til
kr 13 456 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker
på at reduksjonen på 6 milli. kroner representerer
en brorpart av de midlene som var satt av til dette arbeidet for
budsjettåret 2000. Regjeringen beskriver også at
følgene av kuttet vil være en vesentlig reduksjon
av tilskuddet til utvikling av klima- og energiplaner lokalt, og
at dette vil føre til en reduksjon i oppfølgingen
av annen lokal innsats.
Interessen for å søke om midler
fra denne posten har vært stor. 58 kommuner har søkt
om midler hittil i år. Og kommunene har gjort det på oppfordring
fra miljøverndepartementet. I et rundskriv fra 1998 skrev
MD at
«Kommunene bør, i samarbeid med fylkeskommunen og
statlige fagorganer i fylket, utarbeide lokale klimaplaner med sikte
på tiltak som kan redusere utslipp av klimagasser og styrke
opptak av CO2.»
Nødvendigheten av lokale klimaplaner
har også blitt vektlagt ved flere anledninger fra departementets
side.
Ifølge Kyotoprotokollen har Norge forpliktet
seg til å vise til demonstrerbar fremgang i reduksjoner
av CO2 og andre drivhusgasser innen 2005.
Nasjonale tiltak om reduksjoner vil måtte stå sentralt
i dette, og regional planlegging er byggesteinene slike nasjonale
tiltak er satt sammen av.
Dette medlem går imot
den foreslåtte reduksjonen på 6 mill. kroner på kap.
1463 post 63.
Betalingen for statens samlede kjøp
av karttjenester hos Kartverket utgjør i inneværende år
327,8 mill. kroner.
Det foreslås å redusere bevilgningen
med 4 mill. kroner. Det forutsettes at dette ikke vil få vesentlige
konsekvenser for framdriften av utarbeidelsen av digitale kart,
og at budsjettiltaket dermed kan gjennomføres gjennom
en effektivisering av den ordinære driften.
Komiteens flertall,
alle unntatt representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlem representanten Steinar
Bastesen viser til at arbeidet med nye kart ikke på langt
nær tilfredsstiller dagens krav til nøyaktighet
og presisjon. De kartene som benyttes i dag bygger i stor utstrekning
på nesten 100 år gamle innsamlingsdata.
Dette medlem mener at reduksjonen
vil føre til et saktere tempo i den helt nødvendige
fornyelsen av kartene langs kysten.
Dette medlem vil derfor stemme
imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til
kjøp av karttjenester hos Statens Kartverk med 4 mill.
kroner.
Posten dekker lønnsutgifter for engasjementer
og ekstrahjelp til Miljøverndepartementets arbeid med internasjonalt
samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning. I
tillegg dekkes bl.a. utgifter til konsulentbistand, utredninger,
prosjektvurderinger og utviklingsarbeid.
Det foreslås en bevilgningsreduksjon
på 1,0 mill. kroner. Dette vil innebære et noe
lavere nivå i utredningsaktiviteten i 2000 samt mindre
kjøp av konsulentbistand.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Det har skjedd uforutsette økninger
av enkelte kontingenter til internasjonale organisasjoner for 1999 som
nå forfaller. Til sammen utgjør dette 0,3 mill.
kroner. Dette er kontingenter som Stortinget eller Regjeringen har
gjort vedtak om at Norge skal betale.
Det fremmes følgelig forslag om en
tilleggsbevilgning på 0,3 mill. kroner i 2000 på kap.
1470 post 71. Beløpet foreslås omdisponert fra
kap. 1400 Miljøverndepartementet post 1 Driftsutgifter.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen
under kap. 1470 post 71 med 0,3 mill. kroner
Målet med tilskuddene er å styrke
arbeidet med miljøspørsmål som er av
særlig betydning for Norge, og å få gjennomslag
for norske miljøvernpolitiske prioriteringer internasjonalt,
samt prosjekter for å redusere klimagassutslipp, avgrenset
til tiltak for utnyttelse av avfall til energiformål og
konvertering fra fyringsolje til fornybare og lokale energikilder.
Det foreslås å redusere bevilgningen
med 3,0 mill. kroner. Reduksjonen fører til at tilskuddene
til prosjekter for å redusere klimagassutslipp, avgrenset
til tiltak for utnyttelse av avfall til energiformål og
konvertering fra fyringsolje til fornybare og lokale energikilder, bortfaller.
Komiteen går
imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar
Bastesen viser til at flere av de største miljøproblemene
bare kan løses gjennom internasjonalt samarbeid. Disse medlemmer viser
til at en reduksjon av satsningen vil få betydning for
prosjekter for å redusere klimagassutslipp. Disse
medlemmer mener at denne satsningen bør opprettholdes
og vil derfor gå imot reduksjonen på 3 mill. kroner
til disse tiltakene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet har måttet finne inndekning på en
rekke andre områder i denne innstillingen for å balansere
komiteens flertallsinnstilling. Dette gir Arbeiderpartiet rom for å reversere
flere av de budsjettiltak Regjeringen hadde funnet nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
I forbindelse med at Stortinget vedtok å flytte
Norsk Polarinstitutt til Tromsø, ble det framforhandlet
en avtale for de ansatte som ble berørt av flyttevedtaket. En
viktig premiss i flytteavtalen er at Polarinstituttet ikke skal
dekke ekstrautgifter som følge av flytteavtalen.
I statsbudsjettet for 2000 ble Polarinstituttet
tilført 1,1 mill. kroner som flyttemidler. Dette viser
seg i ettertid å være for lite. Nye anslag viser
et merforbruk på 1,0 mill. kroner. For at ikke Polarinstituttet
skal bli skadelidende må det tilføres nye midler.
Det fremmes forslag om en økning på 0,5
mill. kroner. Polarinstituttet dekker de øvrige 0,5 mill.
kroner innenfor egen ramme.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Statens miljøfond ble opprettet i 1998
med en utlåns-kapital på 250 mill. kroner (kap.
2422 post 90) og et grunnfond/tapsfond på 50 mill.
kroner (kap. 2422 post 50). Bevilgningen til grunn-/tapsfondet
var en engangsbevilgning. I prinsippet var dette også tilfelle med
utlånsbevilgningen. Forutsetningen var imidlertid at ikke
utbetalte lånemidler skulle gjenbevilges den påfølgende
terminen inntil hele utlånsrammen var utbetalt.
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond forventer at
den totale gjenstående utlånsramme på 195,9
mill. kroner vil bli utbetalt i løpet av 2000, 2001 og
2002. Det er imidlertid en mulighet for at noe ikke blir utbetalt
før i 2003. 65,0 mill. kroner av en bevilgning på 150,0
mill. kroner forventes utbetalt i 2000.
Det foreslås at budsjetteringen legges
om for å bringe bevilgningen i samsvar med prinsippet om
realistisk budsjettering. Dette medfører at bevilgningen
på posten reduseres med 85,0 mill. kroner til 65,0 mill.
kroner. Samtidig fremmes det forslag om tilsagnsfullmakt på posten
på 130,9 mill. kroner for inneværende år, fordi
det kan bli utestående tilsagn ved slutten av 2000 i nevnte
størrelsesorden. Det knytter seg noe usikkerhet til prognosen
for utbetalt beløp. Det foreslås derfor å gi
posten stikkordet "kan overføres«,
jf. forslag til vedtak.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen
under kap. 2422 post 90 med 85 mill. kroner samt forslag XVI pkt.
3 og forslag XVII under kap. 22 Komiteens tilråding.
De årlige inntektene i Viltfondet og
Statens fiskefond inntektsføres på Miljøverndepartementets
budsjett på kap. 4410 post 50 og kap. 4425 postene 51 og
52. Inntektene refunderer tilsvarende utgifter til vilt- og fiskeforskning
på kap. 1410 post 50, samt vilt- og fiskeforvaltningsutgifter
som budsjetteres på diverse poster på kap. 1425
Vilt- og fisketiltak.
I 1999 ble det ved en feil ikke foretatt inntektsføring til
statsregnskapet av budsjetterte refusjoner fra Viltfondet og Statens
fiskefond på til sammen 93,5 mill. kroner på kap.
4410 og kap. 4425. Midlene er ikke tapt for staten, men står
på fondenes konti i Norges Bank. Det foreslås
at den manglende inntektsføringen av refusjoner fra fondene i
1999 rettes opp ved å inntektsføre disse i 2000.
Vedtatt inntektsbevilgning på kap. 4410 post 50 vil med
det øke med 5,868 mill. kroner, og kap. 4425 postene 51
og 52 med henholdsvis 67 mill. kroner og 20,632 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 4410 post 50 og kap. 4425 postene
51 og 52.
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2000 uttrykte
stortingsflertallet bekymring for fjellrevens bestandssituasjon
i Norge, og ba om at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett "skisserer
tiltak, tidspunkt og finansieringsordning, slik at dette flertallet
kan være sikker på at fjellreven fortsatt er en
del av vår fauna".
Miljøverndepartementet har bedt Direktoratet
for naturforvaltning utvikle en strategi for forvaltning av fjellrev med
sikte på å unngå at fjellreven forsvinner fra
Norge. Arbeidet med strategien vil være sluttført
i løpet av første halvår 2000. Det er
derfor for tidlig å redegjøre for eksakte tiltak
i revidert nasjonalbudsjett. Imidlertid er det allerede klart at
innfanging, avl og utsetting av fjellrev er ett av tiltakene direktoratet vil
gå inn for. Slik utsetting vil tidligst kunne skje om to år.
For øvrig vil overvåkingen av fjellrevbestanden og
samarbeidet med Sverige og Finland fortsette. En redningsplan for
fjellreven vil måtte gå over flere år dersom
den skal ha effekt. Direktoratet anslår at det vil ta 5-10 år
før eventuelle resultater kan tolkes.
Komiteen tar dette
til orientering.
Det er i proposisjonen redegjort for saken.
Ordningen med iverksetting av forebyggende tiltak mot
rovviltskader har så langt ikke ført til tapsreduksjon
dersom man utelukkende vurderer tiltakene opp mot de samlede rovvilttap.
Det er imidlertid viktig at slike vurderinger også tar
hensyn til at rovviltbestandene har økt i perioden siden
St.meld. nr. 35 (1996-1997) ble behandlet, og at både praktiske
og økonomiske begrensinger finnes i forhold til hvilke
tiltak det er mulig eller ønskelig å iverksette.
Sett i lys av de økte rovviltbestandene, samt den store
interesse som finnes blant brukere for å søke
om prosjekter, er det sannsynlig at tapene ville økt ytterligere
dersom ikke tiltakene hadde vært iverksatt.
All erfaring fra Norge og andre land viser at tiltak som skiller bufe/rein og rovdyr
i tid og rom har meget god effekt. Erfaringer fra andre typer
av tiltak kan variere noe mellom år og mellom områder.
Hovedkonklusjonen er likevel at tiltakene bidrar til å forebygge
skader, selv om effekten kan variere fra svært liten til meget
god. Bruken av gjetere kombinert med hunder er et eksempel på tiltak
som viser seg å gi sterkt reduserte tap. Tiltaket vurderes
derfor å ha et visst potensiale i Norge. Tiltakets begrensing
ligger først og fremt på den økonomiske
siden, og i forhold til gjeter- og hundekompetanse. I områder
der det ikke er aktuelt med endringer i produksjonsform kan større
beitedrifter og mer organisert felles gjeting være aktuelle
tiltak.
Departementet mener en i tiden fremover bør satse enda sterkere på tiltak
som skiller bufe og rovdyr i tid og rom. Dette er ofte kostbare
tiltak på kort sikt, mens tiltaket på lang sikt
vil være vesentlig rimeligere enn årlige utbetalinger
til erstatning og forebyggende tiltak. Slike tiltak er også aktuelle
ifht. reindrift f.eks. i perioder med kalving. For områder
med bare en aktuell rovviltart som skadevolder kan det iverksettes
generelle forebyggende tiltak med dokumentert effekt. Eksempelvis
kan tidlig nedsanking være aktuelt på ettersommeren
der jerv er den viktigste skadevolder. For områder med
flere aktuelle rovviltarter vil imidlertid slike tiltak ikke kunne
målrettes tilstrekkelig. Dermed må antallet kontaktpunkter
mellom rovvilt og bufe reduseres dersom man skal få til
den ønskede tapsreduksjon. Det er under utarbeiding konkrete
krav til bufeholdet i forhold til utmarksbeiting. Slike krav må omfatte
bl.a. tilsynsomfang og frekvens, slik at det blir tydeligere hva
som er den enkeltes ansvar, og hva som er ekstraordinære
tiltak eller situasjoner der offentlige myndigheter må inn
med tiltak og virkemidler.
Ordningen med omstilling fra sau til melkeproduksjon
på ku eller geit har vært praktisert unødig
tungrodd i forhold til det begrensede antall brukere det gjelder
og i forhold til den begrensede mengde melk det dreier seg om. Miljøverndepartementet har
derfor i samarbeid med Landbruksdepartementet tatt skritt for å forenkle
prosedyrene ved at berørte fylkesmenn får et større
ansvar som kontaktledd både til brukeren og til sentrale
myndigheter og styringsgruppen. Det er viktig å sikre større
nærhet til brukeren, og mulighet for sterkere samordning
med andre landbrukspolitiske virkemidler på fylkesnivå,
særlig med BU-midlene i jordbruket. Erfaringene fra årets
sesong vil vise om disse hensynene i tilstrekkelig grad blir ivaretatt.
Departementet tar sikte på å videreføre
prinsippet om en sterk geografisk prioritering av denne type virkemidler
til områder der slike virkemidler antas å ha stor
og varig effekt.
Komiteen tar dette
til orientering.
Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (1999-2000)
hvor det legges opp til at deler av Slottet åpnes for omvisninger
fra sommeren 2000. For å dekke utgifter i forbindelse med
omvisningprosjektet og andre driftsutgifter i Slottsforvaltningen,
foreslås det at bevilgningen på kap. 11 post 1 økes
med 2,060 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det foreslås at inntektene på kap.
3011 post 1 økes med 800 000 kroner som følge
av billettinntekter i forbindelse med omvisninger på Slottet.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet har
en differanse i inngående balanse for 2000 på kr
1 116 971,76. Differansen har sin opprinnelse så langt
tilbake som 1996, og hadde sin årsak blant annet i implementering
av nytt regnskapssystem.
I løpet av 1998 ble regnskapssystemet
brakt opp på et tilfredsstillende kvalitetsmessig nivå og
det ble mulig å verifisere korrekt mellomværende
med Finansdepartementet pr. 31. desember 1998.
Departementet hadde ved utgangen av 1999 et
reellt mellomværende på kr 323 282,12. Dette stemmer
med differansen mellom Finansdepartementets føringer i kapitalregnskapet
for 1999 og den uavklarte differansen på kr 1 116 971,76.
Det bes om samtykke fra Stortinget for å kunne korrigere
feilen i det sentrale statsregnskapet ved posteringer over konto
for forskyvning i balansen.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XXIV under kap. 22 Komiteens
tilråding.
I forbindelse med satsingen på omstilling
og fornyelse i offentlig sektor foreslår Regjeringen å øke bevilgningen
under kap. 1500 med 5,0 mill. kroner fordelt med 1,4 mill. kroner
på post 1 og 3,6 mill. kroner på post 21. Midlene
skal blant annet anvendes til:
– Å utarbeide
status for kunnskapsgrunnlaget innenfor aktuelle programområder/sektorer.
– Oppstartmidler til program for
lederutvikling under fornyelsesprogrammet.
– Omstillingsmidler til departementer
eller virksomheter til igangsetting av prosjekter som blir prioritert
av det regjeringsutvalget som nå er under oppnevning, i
form av konsulentbistand, frikjøp av lokale ansatte, og
annen bistand i en overgangsfase.
– Drift av statsrådutvalget
og programarbeidet, spesielt med tanke på konferanser,
kommunikasjon, informasjon, web-side, lansering av programmet m.v.
Det foreslås å overføre
200 000 kroner fra kap. 1500 post 21 til Nærings- og handelsdepartementets
kap. 900 post 1, jf. omtale under kap. 900 post 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye
post 1 med 1,4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
imot Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 1500 | | Arbeids- og administrasjonsdepartementet
(jf. kap. 4500): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | kr 1 600 000 |
| | fra kr 113 121 000 til
kr 111 521 000 | |
Standpunkttabell, avsnitt
16.3, kap. 1500 post 21
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag
mill. kroner | AP | KrF, Sp, V | FrP | H | SV | SB |
1500 | 21 | | | | | | | | |
| 1 | Til kap. 900 | - 0,2 | - 0,2 | - 0,2 | 0 | -0,2 | -0,2 | -0,2 |
| 2 | Diverse tiltak | + 3,6 | + 3,6 | + 3,6 | 0 | +3,6 | +3,6 | +3,6 |
| 3 | Kutt | 0 | 0 | 0 | 0 | -1,0 | 0 | 0 |
| | Sum | + 3,4 | + 3,4 | + 3,4 | 0 | +2,4 | +3,4 | +3,4 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye
kap. 1500 post 21 med netto 3,4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
imot Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 1500 | | Arbeids- og administrasjonsdepartementet
(jf. kap. 4500): | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, forhøyes med
| kr 2 400 000 |
| | fra kr 51 936 000 til
kr 54 336 000 | |
Komiteen viser når det
gjelder kap. 900 post 1 til merknader under avsnitt 11.1.2
Ved lønnsoppgjøret våren
1999 ble partene enige om at inntil 3 mill. kroner av bevilgningen
under kap. 1502 skulle kunne disponeres av Arbeids- og administrasjonsdepartementet
til lønn for prosjektmedarbeidere og til driftsutgifter
for å utvikle etter- og videreutdanningsreformen. Det ble
derfor opprettet en ny post 1 og det ble overført 3 mill.
kroner fra kap. 1502 post 70 til post 1. Midlene ble ikke benyttet
i 1999, og kun 150 000 kroner ble overført til 2000.
Bevilgningen på kap. 1502 er avtalefestet.
Det foreslås derfor en bevilgning på ny post 1
med 2,85 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
flytter inn i nytt Statens hus våren 2000. Fylkesmannen
har tidligere fått dekket 75 pst. av utgiftene til engangsinvesteringer
i felles lokaler, men det ble ikke tatt hensyn til fylkesmannens
investeringer i egne lokaler. Det foreslås derfor at fylkesmannen
i Sør-Trøndelag kompenseres med 2,2 mill. kroner
som er 75 pst. av merutgiftene til engangsinvesteringer i eget lokale.
Fylkesmannsembetene, fylkeslegene og utdanningsdirektørene
har ikke tekniske løsninger som ivaretar kravene i Datatilsynets
retningslinjer for informasjonssikkerhet, gitt i medhold av personregisterloven § 8b. Det
er avsatt 4 mill. kroner over kap. 1510 på inneværende års
budsjett til å bedre informasjonssikkerheten. Bevilgningen
til formålet foreslås i 2000 økt med
7 mill. kroner til dekning av fylkesmannsembetenes andel av utgifter
i forbindelse med prosjektet.
Bevilgningen på kap. 1510 post 1 foreslås økt
med totalt 9,2 mill. kroner.
Standpunkttabell, avsnitt
16.5, kap. 1510 post 1
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag
mill. kroner | AP | KrF, Sp, V | FrP | H | SV | SB |
1510 | 01 | | | | | | | | |
| 1 | Engangsinvestering i eget
lokale | +2,2 | +2,2 | +2,2 | 0 | 0 | +2,2 | +2,2 |
| 2 | Infosikkerhet | +7,0 | +7,0 | 0 | 0 | 0 | +7,0 | +7,0 |
| | Sum | +9,2 | +9,2 | +2,2 | 0 | 0 | +9,2 | +9,2 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten
Bastesen, viser til sine respektive merknader og forslag nedenfor. Flertallet vil
gå imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen slutter
seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen
under kap. 1510 post 1 med i alt 9,2 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 1510 | | Fylkesmannsembetene: | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med
| kr 9 200 000 |
| | fra kr 327 637 000 til
kr 336 837 000 | |
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag
om økt bevilgning til fylkesmannen i Sør-Trøndelag
på 2,2 mill. kroner til engangsinvestering i eget lokale. Disse
medlemmer går imot forslaget om ytterligere økning
på 7 mill. kroner i fylkesmannsembetenes driftsbudsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 1510 | | Fylkesmannsembetene | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med
| kr 2 200 000 |
| | fra kr 327 637 000 000
til kr 329 837 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret, uavhengig av om endringen betyr merbevilgning
eller kutt, med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta
helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil
derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte
forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets
politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-1997) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Disse medlemmervil
stemme imot Regjeringens forslag under kap. 1510 post 1.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og vil derfor
gå mot forslaget om økt bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil subsidiært støtte
forslaget fra komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre.
Totalt styrkes posten med 5,5 mill. kroner hvorav
om lag 1,2 mill. kroner knytter seg til Statens forvaltningstjenestes
interne drift, og 4,3 mill. kroner til tjenester for departementsfellesskapet.
Dette knytter seg blant annet til følgende oppgaver:
– Styrket
rammeavtaleforvaltning.
– Programpakke til sikringssystemet
i regjeringskvartalet og Utenriksdepartementet.
– Større renholdsarealer.
– Innredning av diverse fellesområder
i regjeringskvartalet.
– Videreutvikling av nye Odin.
– Forfatterverktøy (IT-verktøy
for produksjon av stortingsproposisjoner).
Standpunkttabell, avsnitt
16.6, kap. 1522 post 1
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag
mill. kroner | AP | KrF, Sp, V | FrP | H | SV | SB |
1522 | 01 | | | | | | | | |
| 1 | Intern drift | +1,2 | +1,2 | +1,2 | 0 | +1,2 | +1,2 | +1,2 |
| 2 | Departementsfellesskapet | +4,3 | +4,3 | +4,3 | 0 | +4,3 | +4,3 | +4,3 |
| 3 | Kutt | 0 | 0 | 0 | 0 | -2,0 | 0 | 0 |
| | Sum | +5,5 | +5,5 | +5,5 | 0 | +3,5 | +5,5 | +5,5 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye
kap. 1522 post 1 med i alt 5,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret, uavhengig av om endringen betyr merbevilgning
eller kutt, med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta
helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil
derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte
forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets
politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-1997) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Disse medlemmer vil stemme imot
Regjeringens forslag under kap. 1522 post 1.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og vil derfor
gå inn for en noe mindre økning.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 1522 | | Statens forvaltningstjeneste (jf.
kap. 4522): | |
| 1 | Driftsutgifter,
forhøyes med | kr 3 500 000 |
| | fra kr 258 535 000 til
kr 262 035 000 | |
Statens pensjonskasse bokførte i 1999
renter av Statens Pensjonskasses fond innestående i statskassen, samt
nettoavkastning utlån Statsbanenes fond på totalt kr
1 311 475,17 på bakgrunn av brev fra Norges Bank. Kopi
av brevet fra Norges Bank ble sendt Finansdepartementet, noe som
medførte at også Finansdepartementet foretok posteringen
på Statens Pensjonskasses regnskapsførernummer.
Statens Pensjonskasse forsto dette som om at beløpet ble
bokført to ganger, og har i eget brev til Arbeids- og administrasjonsdepartementet bedt
om at beløpet reverseres. Senere har det vist seg at posteringen
til Finansdepartementet korrekt utlignet posteringen til Statens
Pensjonskasse.
Det bes om Stortingets samtykke til korrigering
i det sentrale statsregnskapet på kr 1 311 475,17 med postering
over konto for forskyvninger i balansen.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XXIII under kap. 22 Komiteens
tilråding.
Det vises til Stortingets vedtak om å innføre
netto etterlattepensjoner fra 1. januar 2001 ved endringer i lov
om statens pensjonskasse og samordningsloven, jf. Ot.prp. nr. 94
(1998-1999) og Innst. O. nr. 57 (1998-1999). Omleggingen medfører
ekstra utgifter til informasjon og programmeringsarbeider.
Bevilgningen på kap. 1540 post 1 foreslås
i denne forbindelse økt med 2,95 mill. kroner i 2000.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Posten omfatter differansen mellom premieinntekter og
pensjonsutbetalinger for tidligere opptjente rettigheter for undervisningspersonell
i grunnskolen. På grunn av korreksjoner i beregningsgrunnlaget,
foreslås det å redusere kap. 1542 post 72 med
36,209 mill. kroner. Bevilgningen under kap. 571 Rammetilskudd til kommunene,
post 60 foreslås samtidig økt med 41,2 mill. kroner.
Det vises til omtale under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 1542 post 72.
Komiteen viser når det
gjelder kap. 571 post 60 til merknader under avsnitt 8.11.
For 2000 er det bevilget 145 mill. kroner under
denne posten, som omfatter frakttilskudd for bensin og autodiesel og
særtilskudd til Nord-Norge. Betalingstekniske problemer
ved årsskiftet 1999/2000 førte til at 11,5
mill. kroner som skulle ha kommet til utbetaling under posten i
1999, først ble utbetalt 3. januar 2000. Det viste seg
dessuten at det ikke var budsjettmessig dekning for en del av kravene
fra oljeselskapene for november 1999, krav som normalt utbetales
i løpet av desember. Disse kravene utgjorde om lag 6,5
mill. kroner.
Det foreslås på denne bakgrunn
at bevilgningen under kap. 1560 post 70 økes med 18 mill.
kroner i 2000, fra 145 mill. kroner til 163 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen
under kap. 1560 post 70 med i alt 18 mill. kroner.
Regjeringen Bondevik fremmet i Ot.prp. nr. 22 (1998-1999)
Om lov om selvfinansierende fraktutjevningsordning for drivstoff,forslag om en selvfinansierende fraktutjevningsordning
for drivstoff. Forslaget ble avvist, jf. Innst. O. nr. 95 (1998-1999).
Det ble samtidig besluttet å gjeninnføre den opprinnelige
fraktutjevningsordningen som er finansiert over statsbudsjettet.
I finanskomiteens Innst. O. nr. 95 (1998-1999)
sier flertallet at det i Norge er vesentlige prisforskjeller på drivstoff,
og at dette skyldes varierende grad av konkurranse i ulike områder
av landet. Det fremheves at nye aktører står overfor
en konkurranseulempe ved at de ikke har tilgang til de såkalte
depoter for mellom-lagring av drivstoff.
På side 4 i innstillingen heter det:
«Flertallet forutsetter derfor at departementet bidrar til
at også nye aktører får adgang til slike
lager. Det forutsettes at dette skjer på forretningsmessige
vilkår, eller at det på annen måte kan
gis grunnlag for nye aktører. Flertallet mener dette kan
være et viktig bidrag til ytterligere styrking av landsdekkende
konkurranse på drivstoffmarkedet (…)»
De etablerte oljeselskapene (Esso, Fina, Hydro, Shell,
Statoil og Texaco) har depotanlegg på til sammen om lag
20 steder langs kysten, som forsynes ad sjøveien. Fra depotene
frakter oljeselskapene drivstoffet ut til sine bensinstasjoner med
tankbil. De etablerte selskapene har inngått avtaler om
gjensidig bruk av hverandres depoter. De har imidlertid ikke vært
villige til å gi tilgang til nye selskaper. Disse må derfor benytte
seg av dyrere transportløsninger, som å forsyne sine
bensinstasjoner via depoter i Sverige. I de områder hvor
de såkalte automatiske bensinstasjonene (blant annet Jet
og Rema Bensin) har etablert seg, har konkurransen økt
og prisene gått ned.
Konkurransetilsynet vurderte i 1997 konkurransen
i markedet for drivstoff i forbindelse med en klage fra oljeselskapet Du
Pont Jet AS (Jet). Jet hevdet at de selskapene som eier depoter,
viser en manglende vilje til å gå inn i forhandlinger
om tilgang til disse. Selskapet har gjentatte ganger siden etableringen
i Norge i 1992 forsøkt å få i stand slike
forhandlinger.
Ervervsdrivende står i utgangspunktet
fritt til å velge hvem de vil inngå forretningsforbindelse
med. Dersom konkurransemyndighetene finner at en forretnings-nektelse
begrenser konkurransen i strid med konkurranselovens målsetting
om effektiv bruk av samfunnets ressurser, kan det gripes inn. Jet
ber i sin klage til Konkurransetilsynet om at eierne av de eksisterende
depotanleggene, i henhold til konkurranselovens § 3-10, pålegges å gi
Jet en trekkavtale for bensin på de samme vilkår
som de etablerte selskapene.
En forutsetning for å kunne foreta
konkurransebegrensende handlinger er at bedriften har markedsmakt. Konkurransetilsynet vil
således normalt ikke gripe inn mot forretningsnektelser
med mindre den eller de leverandører som foretar nektelsen
har markedsmakt. Tilsynet fant det i den aktuelle saken ikke godtgjort
at oljeselskapene generelt sett utøver markedsmakt, verken
samlet eller hver for seg. En kan dermed ikke si at konkurransen
er begrenset i forhold til lovens formål. Etter tilsynets
vurdering er det virksom konkurranse i de avgrensede markedet for
bensin. Jet antas videre å ha tilstrekkelige alternative
etableringsmuligheter. Adgang til de omtalte depotene er ikke en
forutsetning for å kunne etablere seg i sluttbrukermarkedet
for drivstoff. Det faktum at Jet er etablert over store deler av Østlandet,
ved bruk at depoter i Sverige, underbygger dette. Når det
gjelder Sørlandet og Vestlandet har Jet ikke dokumentert
at kostnadene forbundet med å bygge egne depoter er urimelig
store og hindrer etablering. Det er etter Konkurransetilsynets oppfatning
således ikke grunn til å tro at forretningsnektelsene
knyttet til depottjenester overfor Jet bidrar til en begrensning av
konkurransen i forhold til lovens formål. Etter at Innst.
O. nr. 95 (1998-1999) ble avgitt, har Arbeids- og administrasjonsdepartementet
bedt tilsynet om å foreta en ny vurdering av saken. Tilsynet
kom ikke til noen annen konklusjon.
Konkurransetilsynet har foretatt sin faglige
vurdering av saken, og det foreligger ikke vesentlig ny informasjon.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet har ikke merknader til
tilsynets vurdering om at det, med hjemmel i konkurranseloven, neppe
er grunnlag for å gripe inn og pålegge oljeselskapene å inngå trekkavtaler
med nye selskaper på samme vilkår som de etablerte
selskapene.
Det understrekes at Konkurransetilsynet i denne saken
har vurdert spørsmålet om en skal pålegge
de etablerte selskapene å gi Jet en generell tilgang til
deres depoter. En har ikke funnet grunnlag for å vedta
pålegg om dette. Konkurransetilsynet vil imidlertid kunne behandle
enkeltsaker som blir brakt inn. Dersom Jet eller et annet selskap
skal etablere seg for eksempel i Bergen, kan de ta en eventuell
leveringsnektelse knyttet til et konkret depotanlegg opp med Konkurransetilsynet.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet har
vurdert om en alternativt kan styrke konkurransen i markedet for
drivstoff ved å utvide ordningen for fraktutjevningstilskudd.
Under denne ordningen gis det i dag støtte til alle oljeselskaper -
også de som ikke har tilgang til depoter i Norge. Støtten
beregnes på grunnlag av avstanden til nærmeste
0 sone. Ved å øke transportstøtten
til de selskapene som ikke har tilgang til depoter i Norge, for
derigjennom å utjevne kostnadene knyttet til transport
av drivstoff fra depot til forhandler, vil en kunne få flere
etableringer og økt konkurranse. Det er imidlertid mest
sannsynlig at slike etableringer først og fremst vil komme
i tilknytning til større sentra. Det er derfor usikkert
i hvilken grad tiltaket vil bidra til utjevning av bensinprisene
mellom sentrale og grissgrendte strøk.
Generelt fører ordningen til at oljeselskapene ikke dekker
de fulle kostnadene ved transport av drivstoff med tankbil. Det
blir derfor fraktet for mye bensin på landeveien, i stedet
for å investere i flere depotanlegg. Det å gi
støtte til transport av drivstoff fra utlandet vil ytterligere
redusere incentivene til effektiv lagring og transport. Videre vil
en slik utvidelse av ordningen kunne gi betydelige økte
utgifter over statsbudsjettet, samt vesentlige kontroll- og avgrensningsproblemer.
På dette grunnlaget finner Arbeids-
og administrasjonsdepartentet ikke grunn til nærmere å vurdere
en utvidelse av Fraktutjevningsordningen.
Komiteen tar dette
til orientering.
Statsbygg fikk i 1999 overskridelsesfullmakt
på fremmedkapitler mot tilsvarende innsparing på Statsbyggs
kapitler, jf. St.prp. nr. 67 (1998-1999) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1999,og Innst. S. nr.236 (1998-99). Det foreslås
at tilsvarende fullmakt også gis for 2000, jf. forslag
til vedtak.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XVIII, under kap. 22 Komiteens
tilråding.
Stortinget fastsatte i desember 1999 en kostnadsramme
på 5 713 mill. kroner, prisjustert pr. juli 1999, jf. St.prp.
nr. 5 (1999-2000) Om utvidelse av kostnadsrammen for Nytt Rikshospital
- økning av bevilgningen for 1999, for prosjektet Nytt
Rikshospital (NRH). Pr. desember 1999 gir dette en kostnadsramme
på 5 744,5 mill. kroner, inkludert en reserve på 105
mill. kroner. Flytteprosessen startet i februar 2000, og vil være
gjennomført i juni 2000. Hovedinnflytting vil finne sted
i månedsskiftet mai/juni 2000. Utvidelsene vedtatt
i 1996 (U-96) skal etter planen være ferdige ved årsskiftet
2000/2001.
Det er i løpet av våren gjennomført
en ny gjennomgang av fremdrift og økonomi i prosjektet. Fremdriften
er nå som planlagt. Det er imidlertid konstatert en økning
i forventet sluttkostnad for de bygningstekniske arbeidene. På denne
bakgrunn har Finansdepartementet i brev til Arbeids- og administrasjonsdepartementet
av 15. mars 2000 godkjent utløsning av 35 mill. kroner
av reserven på 105 mill. kroner som er bevilget i 2000
(jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000). Tillegg nr. 8 Om økning
av bevilgningen til Nytt Rikshospital). Det vil etter hovedinnflytting være
behov for å utløse den resterende reserven på 70
mill. kroner for å dekke tidligere uforutsette utgifter
som er oppstått etter flytting startet, og som påløper
etter hovedinnflytting. I tillegg er det identifisert behov for
tiltak knyttet til både hovedprosjektet og utvidelsen i
1996 som beløper seg til 102 mill. kroner. Disse tiltakene
omfatter nødvendige utbedringer og justeringer av eksisterende
bygninger og anlegg, samt tiltak som må gjennomføres
for å sikre sykehuset tilfredsstillende funksjonalitet. Tiltakene
omfatter utbedring av varme- og kjøleanlegg, ventilasjon,
elektriske arbeider og komplettering av sentralt driftsanlegg. Utover
de nevnte områdene er det behov for en rekke mindre modifikasjons-
og ut-bedringsarbeider.
Det er usikkerhet omkring behovet for ytterligere
tiltak ut over de som nå er identifisert. På grunnlag
av erfaringene så langt, må man regne med å avdekke
nye forhold i forbindelse med innflytting, idriftsetting og opptrapping
til full drift ved sykehuset. Usikkerheten knytter seg særlig
til varme-, kjøle- og ventilasjonssy-stemene. Videre er
det fortsatt usikkerhet knyttet til valutaendringer i forbindelse
med kjøp av medisinsk utstyr. Det er derfor behov for å avsette
en ny reserve på 80 mill. kroner.
På denne bakgrunn foreslås
prosjektets kostnadsramme, inkludert den foreslåtte reserven, økt
med 182 mill kroner til 5 926,5 mill kroner (prisjustert pr. desember
99).
Bevilgningen under kap. 1580 post 31 i 2000
foreslås økt med 142 mill kroner. Bevilgningsbehovet
i 2001 tas opp i forbindelse med statsbudsjettet for 2001. I tillegg
er det behov for å styrke Rikshospitalets budsjett med
40 mill. kroner for at Rikshospitalet skal kunne gjennomføre
egne prosjekter i forbindelse med driftsmessige tilpasninger i det
nye sykehusbygget. Det vises til omtale under kap. 731.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 1580
post 31 med 142 mill. kroner. Komiteen viser når
det gjelder kap. 731 til merknader under avsnitt 9.19.
Komiteen slutter
seg videre til Regjeringens forslag til fullmakt om å utvide
kostnadsrammen for Nytt Rikshospital med 182 mill. kroner, til 5
926,5 mill. kroner, jf. forslag XXII under kap. 22 Komiteens tilråding.
I St.prp. nr. 48 (1998 -1999) Om nytt operahus (II), er
det anslått et behov på 50 mill. kroner til gjennomføring
av arkitektkonkurranse og prosjektering frem til og med forprosjekt.
På denne bakgrunn ble det satt av 15 mill. kroner til dette
formålet i statsbudsjettet for 2000. Anslaget var basert
på arbeidsrutiner og erfaringer fra Statsbyggs gjennomføringsmodell,
der blant annet kostnadene til byggeadministrasjon ble forskuttert
av Statsbygg frem til byggebevilgning ble gitt.
For å sikre et best mulig beslutningsunderlag,
og for å redusere risikoen for forsinkelser og fordyrende arbeider
i detaljprosjektering og byggefase, foreslås det nå lagt
større ressurser i prosjektets tidligfase enn forutsatt
i St.prp. nr. 48 (1998-1999). Budsjettmessig innebærer
dette en vektforskyning mellom forprosjekt og detaljprosjekt, og
ikke en økning i de samlede utgifter ved byggeprosjektet.
Målsettingen er å avklare alle prinsippløsninger
og valg av hovedløsninger i forprosjektfasen. Modellen
innebærer redusert risiko for endringer, forsinkelser og
fordyrende arbeid i byggefasen, og reservepåslaget i kostnadsrammen
forutsettes å bli mindre. Omleggingen av belastningen av
internadministrasjon til de faser hvor de hører hjemme,
som følger av St.prp. nr. 84 (1998-1999) Om ny strategi
for Statsbygg og etablering av Statens utleiebygg AS, samt en viss økning
i de internadministrative kostnadene, medfører et økt
bevilgningsbehov i fasen frem til godkjent forprosjekt. I forhold
til opprinnelig anslag er det videre en kostnadsøkning
i forbindelse med arkitektkonkurransen. Til sammen gir dette et
samlet bevilgningsbehov for planfasen på om lag 90 mill.
kroner. Det er da lagt til grunn at planarbeidet gjennomføres
innen den tidsrammen som er skissert og at ingen spesielle problemer
oppstår. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet knyttet
til bevilgningsbehovet for planfasen, ikke minst fordi prosjekt
ennå ikke er valgt. En av hovedforutsetningene for bevilgningsbehovet
på 90 mill. kroner frem til godkjent forprosjektet, er
at arkitektkonkurransens vinnerutkast kan legges til grunn for skisseprosjektet
uten konseptuelle endringer av betydning, og at kontrahering av
arkitekt og oppstart skisseprosjekt går som planlagt.
Som planleggingsramme for prosjektet legges
fortsatt til grunn 1 800 mill. kroner (pr. januar 1999) som forutsatt
i St.prp. nr. 48 (1998-1999), inklusive økningen på 40
mill. kroner til prosjektering. Merbehovet på kap. 1580
post 32 i 2000, tilsvarende om lag 6 mill. kroner, dekkes innenfor
bevilgningen på kap. 1580 post 32 i 2000.
Det foreslås at Stortinget samtykker
i at Statsbygg innenfor kostnadsoverslaget på 90 mill.
kroner i løpet av 2000 kan inngå kontrakter om
prosjekteringsarbeider jf. forslag til vedtak.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak
om fullmakt til å inngå avtale om forprosjektering,
jf. forslag XXI under kap. 22 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Steinar Bastesen mener at prosjektering
av et eventuelt nytt operahus ikke er et offentlig ansvar, og vil
motsette seg at det disponeres midler fra denne posten til slikt
formål.
Flere bygg som overføres til Statens
utleiebygg AS inneholder utsmykninger som enten er avsluttet eller fortsatt
er under utarbeidelse. I St.prp. nr. 84 (1998-1999) Om ny strategi
for Statsbygg og etablering av Statens utleiebygg AS, heter det:
«Når det gjelder kunstnerisk utsmykking
som allerede befinner seg i bygg som skal overføres Statens utleiebygg
AS, vil Statsbygg i samråd med Utsmykkingsfondet for offentlige
bygg vurdere hvorledes denne skal håndteres.»
I St.prp. nr. 1 (1999-2000). Tillegg nr. 10
Om etablering av Statens utleiebygg AS, heter det:
«Regjeringen legger til grunn at alle vesentlige
forhold knyttet til den kunstneriske utsmykkingen må være
avklart før eiendommene overføres Statens ut-leiebygg
AS.»
I Innst. S. nr. 81 (1999-2000) sier familie-,
kultur og administrasjonskomiteen:
«Flertallet viser til proposisjonens omtale av forholdet
til arkitektur, estetikk og kunstnerisk utsmykking. Flertallet vil
påpeke viktigheten av at Statsbygg og Statens Utleiebygg
A/S, som statlige selskap har et spesielt ansvar for utsmykking
av offentlige bygg.»
For å ivareta dette legges det opp
til følgende prosedyre:
– Utsmykkingen
følger med de bygg som overføres til Statens utleiebygg
AS ved etableringen 1. juli 2000.
– Utsmykking som er integrert
i bygningskroppen, og som ikke lar seg skille fra bygningen uten vesentlige
inngrep og kostnader, er å betrakte som del av bygningen
og således selskapets eiendom.
– Statens utleiebygg AS gis en
vederlagsfri disposisjonsrett til den løse utsmykkingen
så lenge bygningen er i selskapets eie og staten eier flertallet
av aksjene i selskapet.
– Løs utsmykking tilbakeføres
staten (v/Utsmykkingsfondet for offentlige bygg) ved et
eventuelt framtidig salg av eiendommen, eller dersom det skulle
skje et salg av flertallet av aksjene i Statens utleiebygg AS.
– Det vil ikke bli betalt vederlag
til Utsmykkingsfondet for offentlige bygg for integrert utsmykking.
– Statens utleiebygg AS utarbeider
avtaler om vedlikehold m.m. av utsmykkingene (gjelder både
løs og integrert utsmykking) med sine leietakere etter modell
av Utsmykkingsfondets brukeravtale. Det vil i avtalen refereres
til reglene i Lov om opphavsrett til åndsverk av 12. mai
1961.
– Statens utleiebygg AS kan bruke
Utsmykkingsfondet som rådgivende instans mot vederlag i
spørsmål som angår håndteringen
av utsmykkingen i byggene.
– Når det gjelder integrert
utsmykking plikter Statens utleiebygg AS å gjøre
eventuell ny eier oppmerksom på opphavsrettslige forhold.
– Når det gjelder utsmykkingssaker
under utarbeidelse i bygg som overføres Statens utleiebygg
AS, følger disse vanlig prosedyre under Utsmykkingsfondet.
Komiteen tar dette
til etterretning.
De administrative utgifter for arbeidet med
etterbruk av Fornebuområdet er anslått til 75
mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (1995-1996). Til og med 2000 er
det bevilget 66,9 mill. kroner, hvorav 3,9 mill. kroner er bevilget
i 2000. Prosjektets forberedelser til praktisk gjennomføring
er blitt annerledes enn forutsatt, og som en følge av dette
vil kostnadene øke ut over den tidligere anslåtte
rammen.
Det foreslås at bevilgningen i statsbudsjettet
for 2000 under kap. 1582 post 21 økes med 7,1 mill. kroner
til 11 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre fremmer følgende forslag:
Kap. 1582 | | Utvikling av Fornebuområdet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med
| kr 3 100 000 |
| | fra kr 3 900 000 til
kr 7 000 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen viser til sitt partis
syn på utbyggingen av IT Fornebu og går imot den
foreslåtte økingen på 7,1 mill. kroner
under kap. 1582 post 21.
I statsbudsjettet for 2000 er det bevilget 149,4
mill. kroner til opprydningstiltak og til nødvendige investeringer
i infrastruktur m.v. På bakgrunn av framdriften i arbeidet
er det totale bevilgningsbehovet i 2000 nå beregnet til å utgjøre
70 mill. kroner.
Det foreslås på denne bakgrunn
at bevilgningen under kap. 1582 post 30 settes ned med 79,4 mill.
kroner til 70 mill. kroner i 2000.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
I St.prp. nr. 1 (1999-2000) er det opplyst at
en vil komme tilbake til bevilgningsbehovet for å foreta
opprydning av forurenset grunn og bygningsmasse i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett for 2000.
Til nå er det ikke avdekket forhold
som gjør det nødvendig med større opprenskinger
i Pilestredet Park. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det kan
være forurensninger i grunnen under eksisterende bygningsmasse
som foreløpig ikke er avdekket. Salgskontraktene inngått
i 1999 pålegger kjøperne å dekke deler
av utgiftene til eventuell opprydding. I den grad kostnadene forbundet
med en eventuell slik opprydning blir større enn det som
dekkes av salgsavtalene, vil det være behov for å stille
midler til rådighet fra statens side. Når det
gjelder 2000 forventes det imidlertid ikke å påløpe
ekstraordinære utgifter til slik opprydning.
Komiteen tar dette
til orientering.
Eiendommene Patologibygget og F1 i Pilestredet Park er
tidligere vedtatt overført til Statens utleiebygg AS pga.
planer om å innplassere Rikstrygdeverket (RTV) i lokaler
på disse eiendommene. Det er nå klart at RTV ikke
flytter til disse lokalene, som derfor kan selges. Det foreslås å selge
disse eiendommene, og verdien av dem er anslått til 128
mill. kroner. Det vil bli foretatt en korrigering av åpningsbalansen
for Statens utleiebygg som følge av at eiendommene ikke
overføres til selskapet.
Kap. 4583 post 39 foreslås økt
med 128 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det foreslås at Statsbygg selger eiendom
for 14 mill. kroner. Kap. 2445 post 24 Driftsresultat foreslås økt med
14 mill. kroner gjennom en økning av underpost 1 Driftsinntekter
med samme beløp.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det er i 2000 bevilget 150 mill. kroner til
prosjektering og byggestart av enkeltprosjekter som skal eies og forvaltes
av Statsbygg. Bevilgningen for 2000 relaterer seg i sin helhet til
kurante byggeprosjekter. Dette er byggeprosjekter der leietaker
eller overordnet departement ikke har behov for husleiekompensasjon
(rammetilskudd) for å dekke prosjektets medfølgende
husleiekostnad. På bakgrunn av framdriften i aktuelle prosjekter
foreslås det å redusere bevilgningen med 15 mill.
kroner i 2000.
I statsbudsjettet for 2000 er det gitt en startbevilgning på 4
mill. kroner til Tromsø Tinghus over kap. 410, ny post
30 Nybygg, Tromsø Tinghus. Kostnadsrammen er pr. 1. juni
2000 beregnet til 128,4 mill. kroner eksklusive tomtekostnader.
Tromsø Tinghus skal forvaltes av Statsbygg og bevilgningen
til prosjektet foreslås derfor overført til kap.
2445 post 30 Igangsetting av byggeprosjekter. Regjeringen vil vurdere
framdriften for prosjektet i forbindelse med statsbudsjettet for
2001.
På bakgrunn av de nevnte forslagene
foreslås kap. 2445 post 30 redusert med 11 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens
forslag om å redusere bevilgingen under kap. 2445 post
30 med 11 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen foreslår å bevilge
0,5 mill. kroner til en arkitektkonkurranse for nytt velferdsbygg
ved universitetet i Bergen. Disse medlemmer legger
vekt på at prosjektet, samt utbedring av Fysikkbygget ved
NTNU som en del av fullføringen av realfagsprosjektet,
kommer inn på budsjettet for 2001. Disse medlemmer foreslår
derfor at posten økes med 0,5 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 2445 | | Statsbygg (jf. kap. 5445): | |
| 30 | Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres, nedsettes med
| kr 10 500 000 |
| | fra kr 150 000 000 til
kr 139 500 000 | |
Det er bevilget 1 404 mill. kroner til videreføring
av byggeprosjekter i 2000. På grunnlag av framdriften i byggeprosjektene
foreslås det å redusere bevilgningen med 100 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil stemme
imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at opposisjonspartiene gjennom arbeidet med denne innstillingen
danner flertall mot en rekke av de budsjettiltak Regjeringen foreslår. Disse
medlemmer viser til at budsjettrevisjonen bør holdes innenfor
de rammer som er lagt til grunn i det økonomiske opplegget
fra Regjeringen. Av denne grunn har disse medlemmer funnet
det riktig å støtte enkelte inndekningsforslag
foreslått av andre partier slik at disse forslagene får
flertall.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til behovet for omprioritering
på statsbudsjettet og foreslår å redusere
bevilgningen med ytterligere 100 mill. kroner. Det forutsettes at
bevilgningen ses i sammenheng med bevilgningen til kap. 2445 post
30, Igangsetting av byggeprosjekter, slik at framdrift kan holdes
på et rimelig nivå i igangsatte prosjekt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre fremmer følgende
forslag:
Kap. 2445 | | Statsbygg
(jf. kap. 5445) | |
| 31 | Videreføring av
byggeprosjekter, kan overføres, nedsettes med
| kr 200 000 000 |
| | fra kr 1 349 450 000 til kr
1 149 450 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar
Bastesen slutter seg til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 2445 | | Statsbygg
(jf. kap. 5445): | |
| 31 | Videreføring av
byggeprosjekter, kan overføres, nedsettes med | kr 100 000 000 |
| | fra kr 1 349 450 000 til kr
1 249 450 000 | |
I statsbudsjettet for 2000 er det lagt til grunn
at inntekten fra leie eller bortfeste av statlig grunn vil utgjøre 3
mill. kroner. Etter at staten overtok SAS" eiendom på Koksa
er det nå lagt opp til at deler av eiendommen i en overgangsfase
leies ut til SAS. Som følge av dette forventes inntektene
fra leie/bortfeste av statlige eiendommer å øke
med om lag 2,6 mill. kroner. Bevilgningen under kap. 5446 post 1
foreslås på denne bakgrunn økt med 2,6
mill. kroner til 5,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
I statsbudsjettet 2000 er inntektene fra salg
på Fornebu satt til 710,2 mill. kroner. Inntektene fra
salg av Koksa-området var beregnet til å utgjøre
668,2 mill. kroner.
I henhold til Innst. S. nr. 8 (1999-2000) skal
statens arealer ved Terminalbygget og Koksa selges til den private
samarbeidspart for det nasjonale IT- og kunnskapssenteret. I henhold
til overslag fra takstkommisjonen forventes en slik binding å medføre
at salgssummen reduseres med om lag 5 pst. i forhold til takst for
salg på det åpne markedet uten binding til IT- og
kunnskapsformål. Inntektene fra salg i Koksa-området
forventes på denne bakgrunn redusert 33,4 mill. kroner,
fra 668,2 mill. kroner til 634,8 mill. kroner.
Bevilgningen under kap. 5446 post 40 foreslås
derfor redusert med 33,4 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen vil
peke på at utviklingen i eiendomsmarkedet i hovedstadsområdet
snarere tilsier en økning framfor en reduksjon i forventet
inntekt fra salg av attraktive arealer på Fornebu. Disse
medlemmer vil derfor avvise å skrive ned forventet
inntekt fra salg av arealene og foreslår at det legges
til grunn at arealene er steget i verdi med 5 pst. Disse
medlemmer går imot Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 5446 | | Salg av eiendom,
Fornebu | |
| 40 | Salgsinntekter, Fornebu, forhøyes
med fra kr 710 200 000 til kr 743 600 000
| kr 33 400 000 |
I forbindelse med opptrappingsplanen for psykiatri er
tiltaksnivået under kap. 1592 økt både
i 1999 og 2000. Økningen i tiltaksnivå har også medført
noe økning i de administrative ressursene.
Erfaringene med utvidelsen av tilbudet til personer med
psykiske problemer viser at det er behov for å øke antall
personer i arbeidsmarkedsetaten som har som hovedoppgave å tilrettelegge
for kvalifiseringsopplegg i samarbeid med helsesektoren og representanter
fra andre deler av støtteapparatet. Mange yrkeshemmede arbeidssøkere
i denne gruppen har sammensatte lidelser, ofte uten utsikt til bedring
på kort sikt. Dette innebærer at det ofte er behov
for langvarig avklaring og opptrening av mestringsevnen. I tillegg
er det behov for omfattende oppfølging mens de deltar i
yrkesrettede kvalifiseringsopplegg. Dette gjelder også de
andre gruppene med sammensatte lidelser som personer med muskel-
og smertelidelser. Dette viser at innsats av personell er en avgjørende
faktor når en skal nå svakere grupper med alvorlige
psykiske lidelser og andre med sammensatte problemer.
På bakgrunn av dette foreslås
3,72 mill. kroner omdisponert til kap. 1590 post 1 fra kap. 1592
post 71. Dette medfører en reduksjon i antall tiltaksplasser
for yrkeshemmede på om lag 30 plasser. Måltallet
for 2000 blir med dette 20 070 tiltaksplasser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen slutter
seg til Regjeringens forslag om å øke kap. 1590
post 1 med 3,72 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 1590 | | Arbeidsmarkedsetaten (jf.
kap. 4590): | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med
fra 1 558 150 000 kr til kr 1 561 870
000 | kr 3 720 000 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
videre til at sentrumspartiene vil kutte Arbeidsmarkedsetatens driftsmidler,
kap. 1590 post 1, med 50 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til at dette tilsvarer en reduksjon av 340 stillinger og at det vil
få betydelige følger for Aetatens mulighet til å følge opp
de arbeidsledige. Av svaret fra finansministeren av 5. juni 2000
går det også fram at enkelte arbeidskontor må vurderes
nedlagt:
«En reduksjon på 50 mill. kr tilsvarer utgiftene
til 170 årsverk. Siden hele reduksjonen må tas
ut i 2. halvår, vil dette innebære en reduksjon
av 340 stillinger.
Arbeidsmarkedsetaten står
overfor store endringer i forbindelse med at det skal innføres
betalingstjenester og at det åpnes for privat formidling.
Det er usikkert hvilken konsekvens en reduksjon i de administrative ressurser
vil ha i forhold til den omstillingen dette medfører i
etaten.
En reduksjon på 50 mill. kr vil kunne
føre til:– Svekkelse
av formidlingsarbeidet.
– Redusert måloppnåelse
innen arbeidsmarkedspolitikken, for eksempel overfor yrkeshemmede og langtidsledige,
herunder innvandrere.
– Svekket mulighet for oppfølging
og tverretatlig samarbeid knyttet til yrkeshemmede med sammensatte
problemer.
– Enkelte av etatens tjenester
vil måtte reduseres/falle bort.
En
vil i så fall måtte vurdere nedleggelse av enkelte arbeidskontorer.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til at ledigheten er steget
mindre enn forventet ved behandlingen av statsbudsjettet for 2000.
Det er naturlig at aktivitetsnivået i arbeidsmarkedsetaten følger utviklingen
på arbeidsmarkedet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 1590 | | Arbeidsmarkedsetaten (jf.
kap. 4590) | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med
| kr 46 280 000 |
| | fra kr 1 558 150 000 til
kr 1 511 870 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener utviklingen
på arbeidsmarkedsetaten de siste årene tilsier
at det også er nødvendig å redusere Arbeidsmarkedsetaten.
Samtidig ønsker disse medlemmer å åpne
for privat formidling og utleie av arbeidskraft.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
Kap. 1590 | | Arbeidsmarkedsetaten (jf.
kap. 4590): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med
| kr 89 280 000 |
| | fra kr 1 558 150 000 til
kr 1 468 870 000 | |
Komiteen viser når
det gjelder kap. 1592 post 71 til merknader under avsnitt 16.17.
Endringer i situasjonen på arbeidsmarkedet de siste årene
har medført endringer i arbeidsmarkedsetatens oppgaver
med færre arbeidsmarkedstiltak, men økt innsats
knyttet til formidling. Dette har ført til et økt
behov for samarbeidsprosjekter mellom arbeidsmarkedsetaten og bedrifter/kommuner. Disse
samarbeidsprosjektene har som formål å utvikle
nye former for samarbeid mellom arbeidsmarkedsetaten og bedrifter/kommuner.
Innholdet i de ulike prosjektene varierer noe, men alle er ulike typer
formidlingsrettede prosjekter. Som eksempler på samarbeidsprosjekter
som allerede er satt i gang, kan blant annet følgende prosjekter
nevnes:
– Samarbeidsavtalen
mellom Ringsaker kommune og Arbeidskontoret i Brumunddal, der arbeidsmarkedsetaten i
samarbeid med kommunen skal dekke vikarbehovet til pleie- og omsorgstjenesten
i hele kommunen.
– Samarbeidsavtalen mellom Kristiansand
kommune og Vikartjenesten i Kristiansand, der Vikartjenesten skal
dekke behovet for vikarer i undervisningssektoren i hele kommunen.
Samarbeidsprosjektene har i seg elementer av
de nye betalingstjenestene som forutsettes innført i arbeidsmarkedsetaten,
(jf. Ot.prp. nr. 70 (1998-1999)). Disse prosjektene vil bli avviklet
etter at betalingstjenestene er innført.
På bakgrunn av dette foreslås
kap. 1590 post 21 og kap. 4590 post 2 begge økt med 25
mill. kroner. Bruk av midler under kap. 1590 post 21, vil være
avhengig av tilsvarende inntekter under kap. 4590 post 2.
I og med at det er usikkerhet knyttet til omfanget
av samarbeidsprosjekter, vil det også være behov
for en merinntektsfullmakt knyttet til kap. 1590 post 21 og kap.
4590 post 2. Arbeidsmarkedsetaten har i dag fullmakt til å overskride
kap. 1590 post 21 mot tilsvarende inntekter på kap. 4590
post 2 med inntil 3,5 mill. kroner. Merinntektsfullmakten er knyttet
til refusjon av utgifter etaten har hatt i forbindelse med samarbeidsprosjekter
med EU og Statskonsult, samt refusjon fra forskningsinstitusjoner
som får utarbeidet statistikk av etaten. Som følge
av ovennevnte foreslås denne merinntektsfullmakten utvidet
med 8 mill. kroner til 11,5 mill. kroner til også å omfatte
formidlingsrettede samarbeidsprosjekter.
Komiteen slutter
seg til Regjeringen forslag om å forhøye kap.
1590 post 21 og kap. 4590 post 2 med 25 mill. kroner. Komiteen slutter
seg også til forslaget til fullmakt, jf. forslag XIX under
kap. 22 Komiteens tilråding.
Ordningen med tilsagnsfullmakter ble innført
i forbindelse med budsjettet for 1999. Det har derfor vært begrenset
bakgrunnsmateriale for beregning av størrelse på tilsagnsfullmakter.
Som følge av ajourført informasjon ble tilsagnsfullmakten
for regnskapsmessig etterslep for aktivitet i 1999 med utbetaling
i 2000 redusert med 100 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 16 (1999-2000)
Endringer på statsbudsjettet 1999 under Arbeids- og administrasjonsdepartementet,og Innst. S. nr. 79 (1999-2000). Bevilgningen
i 1999 ble økt tilsvarende. Ved å legge til grunn
samme fordeling mellom bevilgning og tilsagnsfullmakt i 2000 som
i 1999, og å ta hensyn til virkningen av endret tilsagnsfullmakt
i 1999 på bevilgningen i 2000, gir dette totalt sett grunn for å redusere
tilsagnsfullmakten med 100 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Dette gir også grunnlag for følgende
tekniske omdisponering fra postene 70 og 71 til post 72:
– Post 70
Formidlingstiltak foreslås redusert med 0,827 mill. kroner
til 211,393 mill. kroner.
– Post 71 Integrering i ordinært
arbeidsliv foreslås redusert med 61,068 mill. kroner til
585,478 mill. kroner.
– Post 72 Skjermede tiltak, drift,
foreslås økt med 61,895 mill. kroner til 1 641,186
mill. kroner.
Standpunkttabell, avsnitt
16.15, kap. 1592
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag
mill. kroner | AP | KrF, Sp, V | FrP | H | SV | SB |
1592 | 70 | Til post 72 | -0,827 | -0,827 | -0,827 | -0,827 | -0,827 | -0,827 | -0,827 |
| 71 | | | | | | | | |
| 1 | Til post 72 | -61,068 | -61,068 | -61,068 | -61,068 | -61,068 | 61,068 | 61,068 |
| 2 | Til kap. 1590,
01, jf. avsnitt 16.16 | -3,720 | -3,720 | -3,720 | -3,720 | -3,720 | -3,720 | -3,720 |
| | Sum | -64,788 | -64,788 | -64,788 | -64,788 | -64,788 | -64,788 | -64,788 |
| 72 | | | | | | | | |
| 1 | Fra post 70 | +0,827 | +0,827 | +0,827 | +0,827 | +0,827 | +0,827 | +0,827 |
| 2 | Fra post 71 | +61,068 | +61,068 | +61,068 | +61,068 | +61,068 | +61,068 | +61,068 |
| 3 | Økning | 0 | +5,0 | 0 | +20,560 | 0 | 0 | +20,560 |
| | Sum | +61,895 | +66,895 | +61,895 | +82,455 | +61,895 | +61,895 | +82,455 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag om tilsagnsfullmakt, jf. forslag XX
under kap. 22 Komiteens tilråding.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om å redusere kap. 1592 post 70 med 0,827 mill.
kroner, og redusere post 71 med i alt 64,788 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen, viser til følgende
enstemmige merknad fra kommunalkomiteen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2000:
«Komiteen er kjent med at støttesatsene
til AMB-tiltaket over mange år ikke har vært i
takt med kostnadsutviklingen. Komiteen er bekymret for at dette
vil føre til at de svakeste vil skyves ut fordi kravet
til egen inntjening stadig er økende. Komiteen er kjent
med at tiltaket Arbeid med bistand (AB) har betalingssatser som ikke
gir kostnadsdekning. Komiteen anbefaler derfor at satsene økes
slik at de gir en reell kostnadsdekning.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, øker
rammen med 5 mill. kroner.
Flertallet går inn for
en økning av satsene innenfor en ramme på 5 mill.
kroner.
Flertallet mener Arbeid med bistand
bør prioriteres innenfor denne rammen.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
Kap. 1592 | | Spesielle arbeidsmarkedstiltak
for yrkeshemmede: | |
| 72 | Skjermede tiltak, drift, kan overføres, kan nyttes under postene
70 og 71, forhøyes med | kr 66 895 000 |
| | fra kr 1 579 291 000 til
kr 1 646 186 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens
forslag om å forhøye post 72 med i alt 61,895 mill.
kroner.
Disse medlemmer følgende
forslag:
Kap. 1592 | | Spesielle arbeidsmarkedstiltak
for yrkeshemmede: | |
| 72 | Skjermede tiltak, drift, kan overføres, kan nyttes under postene
70 og 71, forhøyes med fra kr 1 579 291 000 til
kr 1 641 186 000 | kr 61 895 000 |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Steinar Bastesen viser til at en forsiktig økning
på 5 pst. for AB gjort gjeldende fra 1. mai 2000 innebærer
en påplusning på kr 3 560 000. En økning
på 3 pst. for AMB-tiltaket utgjør 17 mill. kroner.
Slike økninger står på ingen måte
i motsetning til departementets gjennomgang av betalingen til tiltaksarrangørene,
herunder arbeidsmarkedsbedriftene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 1592 | | Spesielle arbeidsmarkedstiltak for
yrkeshemmede: | |
| 72 | Skjermede tiltak, drift, kan overføres, kan nyttes under postene
70 og 71, forhøyes med fra kr 1 579 291 000 til kr 1 661 746 000 | kr 82 455 000 |
Bevilgning for 2000 under kap. 2543 Ytelser
til yrkesrettet attføring er på 4 667 mill. kroner,
fordelt med 3 632 mill. kroner under post 70 Attføringspenger og
1 035 mill. kroner under post 71 Attføringsstønad.
Hittil i år har tallet på mottakere
av attføringspenger og attføringsstønader
vært vesentlig høyere enn hva som er lagt til
grunn for bevilgningen. Økningen har blant annet sammenheng
med at flere som søker uføretrygd får
prøve attføring. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen
for 2000 økt med hhv. 418 mill. kroner på post
70 og 165 mill. kroner på post 71 under kap. 2543.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 2543 postene 70 og 71.
På bakgrunn av endringer i lønnsgarantiordningen m.m.
(Ot.prp. nr. 38 (1997-1998)), skal Folketrygden fra 1. januar 1999
få tilbakeført lønnsgarantimidler som
er forskuttert i form av dagpenger.
For inntektsføring av disse midlene
er det behov for å opprette et nytt kap. 5705 Lønnsgaranti
for lønnskrav ved konkurs, dagpenger, med ny post 1 Refusjon dagpenger.
I 1999 ble midlene som en overgangsordning ført på kap.
5704 post 2 Dividende under Kommunal- og regionaldepartementet.
På bakgrunn av erfaringstall fra 1999
er refusjonene av dagpenger anslått til 15 mill. kroner
i 2000.
Det foreslås derfor at kap. 5705 post
1 bevilges med 15 mill. kroner i 2000.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det er oppstått et merbehov på 3,1
mill. kroner blant annet på grunn av økte administrative
utgifter og økt behov for kompetanseheving. Videre har
Verdikommisjonen et merbehov for 2000 på om lag 0,6 mill.
kroner til dekning av utgifter til trykking og distribusjon av "midtveis-rapporten".
Som følge av dette foreslås
kap. 20 Statsministerens kontor post 1 Driftsutgifter økt
med 3,7 mill. kroner.
Standpunkttabell, avsnitt
17.1, kap. 20 post 1
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag
mill. kroner | AP | KrF, Sp, V | FrP | H | SV | SB |
20 | 1 | | | | | | | | |
| 1 | Kompetanseheving
m.v. | +3,1 | +3,1 | +3,1 | 0 | +3,1 | +3,1 | +3,1 |
| 2 | Midtveis-
rapporten | +0,6 | +0,6 | +0,6 | 0 | +0,6 | +0,6 | +0,6 |
| | Sum | +3,7 | +3,7 | +3,7 | 0 | +3,7 | +3,7 | +3,7 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen
under kap. 20 post 1 med i alt 3,7 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
stemme imot Regjeringens forslag under kap. 20 post 1.
Disse medlemmer finner det ikke
påfallende at det er behov for kompetanseheving ved Statsministerens
kontor, men vil anta at dette er behov som ligger klart i dagen
og som således burde ha vært kjent ved den ordinære
budsjettbehandling. Disse medlemmer mener for øvrig
at det vil gavne Verdikommisjonens navn og rykte at den blir kjent
for noe annet enn å kreve ekstrabevilgning for trykking
og distribusjon av rapporter. Dette er typisk utgifter som ikke
bør komme som en overraskelse midt i budsjettåret.
I forbindelse med regjeringsskiftet har det
oppstått et merbehov på 11 mill. kroner. Merutgiftene
er blant annet knyttet til etterlønn, boutgifter, bilhold
m.v. Det er i tillegg et merbehov på om lag 6,7 mill. kroner
til økte utgifter til reising.
Som følge av dette foreslås
kap. 21 Statsrådet post 1 Driftsutgifter økt med
17,7 mill. kroner.
Standpunkttabell, avsnitt
17.2, kap. 21 post 1
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag
mill. kroner | AP | KrF, Sp, V | FrP | H | SV | SB |
21 | 1 | | | | | | | | |
| 1 | Etterlønn m.v. | +11,0 | +11,0 | +11,0 | 11,0 | +11,0 | +11,0 | +11,0 |
| 2 | Ytterligere økning | +6,7 | + 6,7 | +6,7 | 0 | +6,7 | +6,7 | +6,7 |
| | Sum | +17,7 | + 17,7 | +17,7 | 11,0 | +17,7 | +17,7 | +17,7 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag om å øke kap. 21 post 1 med
i alt 17,7 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
Kap. 21 | | Statsrådet (jf.
kap. 3021): | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med
| kr 11 000 000 |
| | fra kr 71 200 000 til
kr 82 200 000 | |
Det foreslås å øke
bevilgningen under kap. 1600 Finansdepartementet post 21 Spesielle
forsknings- og utredningsoppdrag med 4,5 mill. kroner. Tilleggsbevilgningen
vil bli benyttet til arbeid med å styrke den statlige økonomistyringen
i alle departementer, jf. Stortingets tilleggsbevilgning på 3,0
mill. kroner i ny saldering av statsbudsjettet 1999. Riksrevisjonen har
i tilknytning til antegnelsene for statsregnskapet 1998 i brev av
3. september 1999 til statsministeren og finansministeren pekt på svakheter
i den statlige regnskapsføring og økonomistyring.
Tiltakene vil blant annet omfatte utredning av behov for og organisering
av felles tilretteleggingstiltak for å styrke den statlige økonomistyringen,
styrking av Statens forvaltningstjenestes oppfølging av
rammeavtalene for økonomisystemer og avholdelse av kurs
for regnskapsførere og ledere i statlige virksomheter.
Stortinget vedtok ved behandlingen av St.prp.
nr. 30 (1999-2000) Ny saldering av statsbudsjettet 1999, jf. Innst.
S. nr. 87 (1999-2000) å øke bevilgningen på kap. 1600
post 21 med 3,0 mill. kroner. Økningen var knyttet til
tiltak for å styrke den statlige økonomistyringen. Posten ble
samtidig gjort overførbar, da en del av tiltakene vil kunne
strekke seg ut over tid. På tilsvarende måte foreslås
det at stikkordet "kan overføres" tilføyes posten
i budsjettet for 2000. Det vises til forslag til bevilgningsvedtak.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om at stikkordet "kan overføres"
knyttes til kap. 1600 post 21.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag om å forhøye kap. 1600 post 21 med 4,5
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret, uavhengig av om endringen betyr merbevilgning
eller kutt, med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta
helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil
derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte
forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets
politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-1997) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Disse medlemmer vil stemme imot
Regjeringens forslag under kap. 1600 post 21.
Kredittilsynet har behov for å utvide
eksisterende lokaler i Oslo på grunn av økt bemanning
som følge av nye tilsynsoppgaver, deriblant tilsyn med
regnskapsførere. Bevilgningen under kap. 1602 Kredittilsynet
post 1 Driftsutgifter foreslås derfor økt med
8,5 mill. kroner. Utgiftene dekkes av innbetalinger fra tilsynsenhetene,
jf. omtale under kap. 4602 Kredittilsynet.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 1602 post 1 og kap. 4602 post
1.
Kap. 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet post
1 Driftsutgifter foreslås redusert med 2 mill. kroner som
en del av det samlede inndekningsopplegget. Reduksjonen tas ved
noe redusert aktivitet og utsettelse av enkelte anskaffelser.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Toll- og avgiftsdirektoratet har på nytt
foreslått å slå sammen Buskerud tolldistrikt med
Telemark og Vestfold tolldistrikt.
Forslag om sammenslåing av de to tolldisdriktene framkom
første gang i 1995 som en del av en større utredning om
organiseringen av tollvesenet som etaten selv gjennomførte,
kalt Ny Organisering av tollvesenets Distriktsforvaltning
- NOD. Utredningen ble sendt på en bred høring
til næringsliv og næringslivsorganisasjoner, sentrale,
regionale og lokale offentlige myndigheter, internt i toll- og avgiftsetaten,
samt til tjenestemannsorganisasjonene.
Det er i proposisjonen redegjort nærmere
for saken.
I St.prp. nr. 1 (1999-2000) uttalte Regjeringen
at den tok sikte på å komme tilbake til spørsmålet
i forbindelse med framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett 2000.
Som grunnlag for dette ble saken sendt på ny høring.
Også denne høringsrunden ga
et nokså entydig bilde for så vidt gjelder spørsmålet
om sammenslåing av de to tolldistriktene. Tyve høringsinstanser
avga uttalelse. Ingen av høringsinstansene går
imot forslaget til sammenslåing. Syv instanser har ingen
merknad, mens de øvrige 13 eksplisitt støtter
forslaget. Vurderingene er imidlertid delte med hensyn til plasseringen
av distriktstollsted - Drammen, Sandefjord eller Skien.
Buskerud tolldistrikt og Telemark og Vestfold
tolldistrikt omfatter et område hvor det vesentligste omfanget
av den tollmessige trafikken er konsentrert i et relativt begrenset
geografisk område; kyststrekningen fra Drammen i nord til
Grenland i sør. Disse to tolldistriktene omfatter tre fylker
som hver for seg har for begrenset tollmessig virksomhet til å forsvare å opprettholde
selvstendige tolldistrikter. En sammenslåing av distriktene
vil medføre et sterkt og bærekraftig tolldistrikt
med betydelig større muligheter for å tilpasse seg
endringer i arbeidsmengde og oppgaver enn dagens organisering gjør.
Sammenslåingen vil medføre
at de anslagsvis 15 årsverk som frigjøres fra
administrative oppgaver og intern drift på relativt kort
sikt kan omdisponeres til prioriterte kontrolloppgaver, samtidig
som et tilfredsstillende servicenivå overfor næringslivet
kan opprettholdes. Sammenslåingen av disse to distriktene
vil i utgangspunktet kun være en administrativ forenkling,
i og med at forslaget ikke innebærer nedleggelse av noe tollsted.
Etaten vil være lokalisert ved de samme stedene som i dag,
med tilnærmet fullt tjenestetilbud til næringsliv
og publikum. Tollstedene vil ha kompetanse og ressurser til å foreta
ekspedisjon av varer ved inn- og utførsel på samme
måte og nivå som et distriktstollsted. I tillegg
vil ordinære saksbehandlingsoppgaver bli utført
ved tollstedene. Direktoratet peker i denne sammenheng på at
tolldeklarering i all hovedsak foregår gjennom næringslivets
direkte tilknytning til etaten ved det elektroniske TVINN-systemet
og således ikke er avhengig av fysisk nærhet.
Tollstedene vil også ha en kassefunksjon, slik at publikum,
som i dag, kan foreta kontante innbetalinger av toll og avgifter.
Det er i utgangspunktet kun de arbeidsoppgavene som
utelukkende blir utført ved distriktstollstedet som vil
bli berørt av sammenslåingen, ved at de vil bli
samlet ett sted i distriktet. Dette er i all hovedsak tale om funksjoner
som er relatert til distriktets interne drift. På grunn
av små avstander kan etaten tilby berørte tjenestemenn
tjeneste innenfor funksjoner som gjør at de ikke må bytte
bosted.
Oppgaver som kun vil bli utført ved
distriktstollstedet og som berører næringsliv
og publikum vil være klagebehandling, behandling av refusjonssøknader, kredittadministrasjon
og innfordring. Dette er oppgaver som også i dag betinger
skriftlig saksbehandling. Dette bør således ikke
bety noen vesentlig endring for etatens kunder.
Samarbeid med andre myndigheter, i hovedsak
politi og skatteetat, vil bli som i dag. Tollstedene har sitt daglige
samarbeid med myndighetene innenfor det området de dekker,
mens det overordnede samarbeidet foregår mellom tolldistriktssjefen
og ledelsene for de lokale myndighetene i regionen.
Toll- og avgiftsdirektoratet anfører
at det er sammenslåingen av de to tolldistriktene som er
det vesentlige i denne saken, ikke plasseringen av distriktstollstedet. Direktoratet
har i lokaliseringsspørsmålet vurdert flere hensyn
opp mot hverandre og lagt vekt på følgende hovedforhold:
trafikkvolum og trafikkmønster, samt økonomiske
og administrative konsekvenser.
Det kan argumenteres for Sandefjord som distriktstollsted
i det nye distriktet. En plassering av distriktstollstedet i området
med sterkest trafikkvekst i det nye distriktet kan være
strategisk gunstig. Å etablere Sandefjord som distriktstollsted
krever imidlertid oppbygging av et helt nytt administrasjonssenter
i distriktet, med store personalforflytninger fra de andre etatskontorene
i distriktet. Dette vil være tidkrevende og også forbundet
med en viss usikkerhet, både med hensyn til økonomi
og når et slikt alternativ vil være fullt ut operativt.
Direktoratet foreslår at Drammen, som
har en samlet inn- og utførselstrafikk på linje
med hele Vestfold og som allerede har status som distriktstollsted,
blir distriktstollsted i det nye distriktet. Drammen som distriktstollsted
vil gi etaten muligheten til å etablere det nye distriktet
i løpet av kortere tid, til lavere engangskostnader og
med mindre personalmessige konsekvenser - og samtidig vil det gi
muligheten til å styrke kontrollvirksomheten i distriktet
raskt.
Direktoratet anser Skien, det andre av dagens
to distriktstollsteder, som et mindre aktuelt alternativ, fordi mesteparten
av arbeidsoppgavene og ressursforbruket i det nye tolldistriktet
vil være i Vestfold og Drammensregionen.
Så vel Toll- og avgiftsdirektoratet som
flere av høringsinstansene understreker betydningen av
at det nå fattes en beslutning i saken. Finansdepartementet har
merket seg at direktoratets ønske om en sammenslåing
av de to tolldistriktene har vært konsekvent over fem år
og at forslaget har bred tilslutning hos alle berørte instanser.
Valg av distriktstollsted for det nye tolldistriktet bør
i denne sammenheng være underordnet. Her vil dessuten endrede
forutsetninger, blant annet endring i trafikkmønsteret
i regionen, over tid kunne medføre at etaten finner det
hensiktsmessig å endre lokalisering av distriktstollstedet.
Regjeringen slutter seg til direktoratets forslag.
Komiteen tar dette
til etterretning.
Det er behov for å omdisponere mellom
bevilgninger på driftsposter og investeringsposter til
en del større prosjekter innenfor Skattedirektoratet. Det samme
gjelder mellom driftspostene 1 og 22. På denne bakgrunn
foreslås en omdisponering fra post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold til postene 1 og 22 på til sammen 71,5 mill.
kroner. Post 1 Driftsutgifter foreslås økt med
49,2 mill. kroner, mens post 22 Større IT-prosjekter foreslås økt
med 22,3 mill. kroner. Forslagene til omdisponeringer innebærer
ikke endringer i aktivitetene som Stortinget tidligere har vedtatt.
Komiteen viser til
merknader under de enkelte avsnitt nedenfor.
Post 1 Driftsutgifter foreslås økt
med 49,2 mill. kroner som følge av omdisponering. I tillegg
foreslås post 1 redusert med 3,0 mill. kroner som en del av
det samlede inndekningsopplegget. Reduksjonen tas ved noe redusert
aktivitet og utsettelse av enkelte anskaffelser. Netto foreslås
kap. 1618 Skattedirektoratet post 1 Driftsutgifter økt
med 46,2 mill. kroner.
Standpunkttabell, avsnitt
17.6.2, kap. 1618 post 1
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag
mill. kroner | AP | KrF, Sp, V | FrP | H | SV | SB |
1618 | 1 | | | | | | | | |
| 1 | Fra post 45 | +49,2 | +49,2 | +49,2 | +49,2 | +49,2 | +49,2 | 49,2 |
| 2 | Kutt | -3,0 | -3,0 | -3,0 | -3,0 | -3,0 | -3,0 | -3,0 |
| 3 | Ytterligere
kutt | 0 | -5,0 | -15,0 | 0 | -15,0 | 0 | 0 |
| | Sum | +46,2 | +41,2 | +31,2 | +46,2 | +31,2 | +46,2 | +46,2 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet og Venstre viser til behovet
for omprioriteringer på statsbudsjettet, og vil derfor
foreslå en noe mindre økning.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 1618 | | Skattedirektoratet - skatteetaten (jf.
kap. 4618): | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med
| kr 31 200 000 |
| | fra kr 2 567 100 000 til
kr 2 598 300 000 | |
Disse medlemmer vil
subsidiært støtte forslaget nedenfor fra komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at opposisjonspartiene gjennom arbeidet med denne innstillingen
danner flertall mot en rekke av de budsjettiltak Regjeringen foreslår. Disse
medlemmer viser til at budsjettrevisjonen bør holdes innenfor
de rammer som er lagt til grunn i det økonomiske opplegget
fra Regjeringen. Av denne grunn har disse medlemmer funnet
det riktig å støtte enkelte inndekningsforslag
foreslått av andre partier slik at disse forslagene får
flertall.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 1618 | | Skattedirektoratet - skatteetaten (jf.
kap. 4618): | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med
fra kr 2 567 100 000 til
kr 2 608 300 000 | kr
41 200 000 |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen slutter
seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap.
1618 post 1 med netto 46,2 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 1618 | | Skattedirektoratet - skatteetaten (jf.
kap. 4618): | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med
| kr 46 200 000 |
| | fra kr 2 567 100 000 til
kr 2 613 300 000 | |
Post 22 foreslås økt med 22,3
mill. kroner som følge av omdisponering. I tillegg foreslås
posten redusert med 5 mill. kroner som en del av det samlede inndekningsopplegget.
Reduksjonen på posten vil blant annet gjelde prosjektet
"System for ligning av næringsdrivende" (SLN). Reduksjonen vil føre til mindre
forskyvninger i prosjektet. Netto foreslås kap. 1618 Skattedirektoratet post
22 Større IT-prosjekter, kan overføres, økt
med 17,3 mill. kroner.
Standpunkttabell, avsnitt
17.6.3, kap. 1618 post 22
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag
mill. kroner | AP | KrF, Sp, V | FrP | H | SV | SB |
1618 | 22 | | | | | | | | |
| 1 | Fra post 45 | +22,3 | +22,3 | +22,3 | +22,3 | +22,3 | +22,3 | +22,3 |
| 2 | Kutt | -5,0 | -5,0 | 0 | -5,0 | -5,0 | -5,0 | 0 |
| | Sum | +17,3 | +17,3 | +22,3 | +17,3 | +17,3 | +17,3 | +22,3 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens
forslag om å forhøye kap. 1618 post 22 med netto
17,3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser
til forslaget om å redusere satsingen på System
for ligning av næringsdrivende (SLN), og at dette ifølge
Regjeringen vil forskyve prosjektet. Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av dette prosjektet i arbeidet med å forenkle
skjemaveldet for næringslivet. Disse medlemmer kan
ikke godta at prosjektet blir forskjøvet, og går
derfor mot forslaget om å redusere denne posten med 5 mill.
kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 1618 | | Skattedirektoratet - skatteetaten
(jf. kap. 4618) | |
| 22 | Større IT-prosjekter, kan overføres, forhøyes med | kr 22 300 000 |
| | fra kr 206 700 000 til
kr 229 000 000 | |
Kap. 1618 Skattedirektoratet post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres, foreslås
redusert med 71,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå post
1 Driftsutgifter foreslås redusert med 1 mill. kroner som
en del av det samlede inndekningsopplegget.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret, uavhengig av om endringen betyr merbevilgning
eller kutt, med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta
helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil
derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte
forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets
politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-1997) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Disse medlemmer vil stemme imot
Regjeringens forslag under kap. 1620 post 1.
Disse medlemmer vil for øvrig
bemerke at det virker latterlig å inndra én million
- 1 000 000 kroner - fra Statistisk sentralbyrå "som en
del av det samlede inndekningsopplegget". Det samme "inndekningsopplegget"
er særdeles svaksynt når det gjelder å se
forskjellen på inndekningseffekten av penger brukt i Norge
og penger brukt i utlandet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet, og fremmer
følgende forslag:
Kap. 1620 | | Statistisk sentralbyrå
(jf. kap. 4620): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | kr 3 000 000 |
| | fra kr 302 200 000 til
kr 299 200 000 | |
I forbindelse med Stortingets behandling av
St.prp. nr. 1 (1999-2000) ble det vedtatt at GAB-registeret (grunneiendom,
adresser og bygninger) og Det sentrale folkeregister (DSF) skulle
utvides og tilpasses hverandre. Dette skulle gjøres i forbindelse
med gjennomføringen av Folke- og boligtellingen 2000 (FoB
2000) for å benytte grunnlagsdata fra denne tellingen.
Kostnadene for dette arbeidet ble beregnet til
75 mill. kroner.
Som følge av utvidelsen av registrene
ble FoB 2000 utsatt til 2001. Denne utsettelsen og samordningen
av prosjektene har imidlertid ført til at utgiftene er
blitt 9 mill. kroner høyere enn tidligere meddelt. Kostnadsrammen
for prosjektet foreslås derfor økt fra 75 mill. kroner
til 84 mill. kroner.
Komiteen tar dette
til orientering.
Under post 1 Driftsutgifter føres blant
annet utgiftene til Norges Banks tjenester overfor Finansdepartementet.
Disse antas å bli noe lavere enn tidligere forutsatt. Kap.
1650 Statsgjeld, renter m.m. post 1 Driftsutgifter foreslås
derfor redusert med 4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det foreslås å øke
kap. 4602 Kredittilsynet post 1 Bidrag fra tilsynsenhetene med 8,5
mill. kroner for å dekke nødvendige lokalutvidelser
og ombygging, jf. omtale under kap. 1602 Kredittilsynet.
Komiteen viser til
merknader under avsnitt 17.4.
Gebyret på kredittdeklarasjoner foreslås økt
fra 29 til 35 kroner fra 1. juli 2000. Satsen på gebyret
har vært uendret siden 1994. Som følge av forslag
til gebyrøkning, foreslås det å øke
bevilgningen under kap. 4610 Toll- og avgiftsdirektoratet post 11
Gebyr på kredittdeklarasjoner med 9 mill. kroner (halvårsvirkning).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Salg av publikasjoner fra Statistisk sentralbyrå har vært
synkende på grunn av at disse nå legges ut på Internett.
Prognosen for salgsinntekter er ca. 2 mill. kroner lavere enn vedtatt
budsjett. Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå post 1 Salgsinntekter
foreslås derfor redusert med 2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Kap. 5350 Tilbakeføring av midler fra
Statens Banksikringsfond post 51 Utbytte og renter m.v. foreslås bevilget
med 182 mill. kroner som følge av utbetalt utbytte på kr
1,75 per aksje i DnB. Statens Banksikringsfond eier 104 mill. aksjer
i DnB.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Renter av statens kapital i forvaltningsbedriftene
tas samlet til inntekt under kap. 5603. Rentesatsen for lån til
forvaltningsbedriftene skal være lik gjennomsnittlig rente
på 5-års statsobligasjoner i en 12-månedersperiode
fram til 30. september året før budsjettåret.
Rentesatsen for 2000 for statens kapital i statens forretningsdrift er
nå fastsatt til 5,0 pst.
Den nye rentesatsen medfører at rentene
fra forvaltningsbedriftene reduseres med 4 359 000 kroner i forhold
til saldert budsjett.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
I forbindelse med behandlingen av Budsjett-innst.
S. nr. 2 (1999-2000), jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 11 (1999-2000),
samtykket Stortinget i "at Finans- og tolldepartementet etter ikrafttredelsen
av fusjonen mellom Den norske Bank ASA og Postbanken AS kan overføre
138 157 895 aksjer i Den norske Bank ASA som staten mottar som fusjonsvederlag
for statens aksjer i Postbanken, til Statens Bankinvesteringsfond,
og at grunnkapitalen i Bankinvesteringsfondet forhøyes
tilsvarende markedsverdien av aksjene på transaksjonstidspunktet,
jf. lov om Statens Bankinvesteringsfond § 2 første
ledd".
Markedsverdi på transaksjonstidspunktet
ble satt til sluttkurs på DnB-aksjer på Oslo Børs 31.
januar 2000, og var på kr 4 158 552 639,50. Med hjemmel
i lov av 29. november 1991 nr. 78 om Statens Bankinvesteringsfond § 3
siste ledd, endret departementet 17. februar 2000 § 1-2
i Bankinvesteringsfondets vedtekter, slik at grunnkapitalen er økt
med kr 4 158 552 639,50 fra kr 4 500 000 000 til ny grunnkapital
kr 8 658 552 639,50.
Komiteen tar dette
til orientering.
Stortinget ga i juni 1998 Regjeringen fullmakt
til å selge aksjer i 1998 for inntil 500 mill. kroner,
under forutsetning av at salg kunne skje til en akseptabel pris. Disse
skulle komme i tillegg til salg som Regjeringen tidligere hadde
varslet (aksjer i DnB, Kreditkassen, Norsk Medisinaldepot og Statkorn
Holding). Fullmakten til å selge aksjer ble ved stortingsvedtak
30. november 1998 forlenget til 31. desember 1999, jf. St.prp. nr. 1
(1998-1999) og Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-1999).
Fullmakten kan, slik den er utformet, innebære beskrankninger
som i enkelte situasjoner ikke nødvendigvis gir de beste
løsninger for selskaper som er involvert og staten som
eier/selger. Fullmakten kan f.eks. bidra til å begrense
prisen på aksjer enten ved at en selger aksjer på et
ugunstig tidspunkt eller ved at en må holde seg innenfor
fullmakten.
Det har vært ulike tolkninger knyttet
til fullmakten både når det gjelder begrepet "inntil 500 mill. kroner", samt hvilke
aksjesalg som faller innenfor fullmakten. Fullmakten kan oppfattes
som en begrensning på salget av aksjer, men den har også blitt
tolket slik at Regjeringen er pålagt å selge aksjer
for 500 mill. kroner, og ikke et mindre beløp.
Regjeringen mener på denne bakgrunn
at en slik fullmakt ikke er hensiktsmessig, og foreslår
ikke at fullmakten for 1999 på 500 mill. kroner for salg
av statens aksjer videreføres for 2000.
Komiteen tar dette
til etterretning.
Ordningen med lån i Norges Bank av
statsgaranterte midler til tilvirkning og omsetning av fisk ble
etablert i 1921. Formålet med ordningen er å bidra
til at det tilføres driftskapital til bedrifter som er
kredittverdige, men som av ulike årsaker ikke får
kreditt i det private bankvesen. Statsbankutvalget (NOU 1995:11)
vurderte ordningen med statsgaranterte fiskelån i 1995,
og foreslo at ordningen ble avviklet. I forbindelse med statsbudsjettet
for 1996 og Budsjett-innst. S. nr. 6 (1995-1996) vedtok Stortinget å avvikle
ordningen for Nordland og Sør-Troms innen 5 år.
Videre skulle ordningen for Finnmark og Nord-Troms gjennomgås
på nytt etter utløpet av en 5-års periode.
Det er i dag ikke utestående kreditter til bedrifter i
Nordland og Sør-Troms under ordningen.
Bakgrunnen for etablering av ordningen med statsgaranterte
fiskelån i 1921 var vanskelige økonomiske forhold
innen fiskeriene, og et dårlig utbygd bankvesen i distriktene
som gjorde det vanskelig å få finansiert tilvirkning
og omsetning av fisk. Regjeringen vil vise til at det har vært
store strukturendringer i næringen siden den gang. De større
enhetene bør nå ha bedre forutsetninger for å skaffe
seg driftsfinansiering gjennom det ordinære bankvesenet.
På grunn av manglende etterspørsel
etter lånene er ordningen sterkt redusert i omfang de senere årene. Garantirammen
er redusert fra 300 mill. kroner i 1995 til 50 mill. kroner i 2000.
Statens samlede garantiansvar knyttet til ordningen var bare om
lag 13 mill. kroner ved utgangen av 1999. Det er bare 2 engasjementer i
ordningen. Begge disse bedriftene inngår i konsern der
andre deler av konsernet har driftskreditt i det private bankvesen.
Det burde således være mulig også for disse
to bedriftene å oppnå annen driftsfinansiering. Regjeringen
vil videre vise til at Norges Bank har bedt seg fritatt fra administreringen
av ordningen fra 2001. Norges Bank har ikke lenger noe fagmiljø i
banken for behandling av lån til næringslivet.
Fortsatt administrasjon etter 2000 vil kreve oppbygging av kompetanse
og oppgradering av systemer i Norges Bank. Kostnadene knyttet til
en fortsatt opprettholdelse av ordningen anses som høyere
enn det eventuelle fordeler av en slik beredskapsordning kan forsvare.
Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2001 foreslå at ordningen
med statsgaranterte fiskelån opphører fra og med
2001. En avvikling av garantiordningen vil ikke ha store økonomiske
konsekvenser for staten. Tap på garantien har vært
dekket av tapsfond uten at staten har bevilget midler til fondet.
Fondet utgjør ved utgangen av 1999 om lag 29mill. kroner.
Regjeringen vil komme tilbake til dette, herunder de budsjettmessige
konsekvensene i forbindelse med budsjettet for 2001.
Komiteens flertall,
alle unntatt representanten Steinar Bastesen, tar dette til orientering.
Komiteens medlem representanten
Bastesen viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 61 (1999-2000)
kommer med forslag om å fjerne ordningen med statsgaranterte
fiskelån.
Dette medlem viser til sin merknad
i Budsjett-innst. S. nr. 6. (1999-2000) vedrørende denne
ordningen.
Dette medlem er kjent med at
utnyttelsen av ordningen varierer og at den i stor grad følger
konjunktursvingningene i næringen, grunnet råstoffmangel
og/eller markedssvikt. Fiskeribedriftene opplever store sesongsvingninger
i råstofftilgangen. At behovet for å bygge opp
varelagre og dermed behovet for driftsfinansiering i forhold til årlig
omsetning er større i fiskerinæringen enn i de
fleste andre næringer er en viktig begrunnelse for å opprettholde
ordningen. Ordningen har heller ingen subsidieelement i seg, driftskreditten er
lik markedsrenten, og ordningen er selvfinansierende samt at ordningen
er svært billig og lønnsom for staten. Tapene
ved ordningen har i historisk sammenheng vært svært
små. Tapsfondet som er bygd opp ved å benytte
deler av renteinntektene til avsetninger for fremtidige tap er nå så store
at det ikke lenger settes av beløp til dette - statsgarantien
er dermed ikke benyttet. Dette tyder på en ordning som
er godt administrert og av den grunn også kan opprettholdes.
Dette medlem vil også bemerke at den kompetanse som Norges
Bank har opparbeidet seg gjennom de nesten 80 årene ordningen har
eksistert, ikke lett vil kunne reetableres om ordningen senere skulle
bli nødvendig.
Dette medlem viser også til
at renteinntektene ved ordningen også dekker alle lønns-
og administrasjonskostnader, noe som medfører at Norges
Bank som forvalter ordningen heller ikke taper på ordningen.
Dette medlem viser til at det
er svært sjelden at et offentlig virkemiddel er lønnsomt
for alle parter samtidig som det er et godt næringspolitisk
virkemiddel. Ordningen har en klar samfunnsøkonomisk gevinst.
Dette medlem vil også peke
på at bestanden i Barentshavet ifølge havforskerne
er i tilbakegang. Kvotene blir mindre og dermed redusert tilgangen
på råstoff. Fiskeribedriftene vil trolig dermed
få en dårligere utnyttelse av den investerte kapitalen
i landanleggene og lønnsomheten vil reduseres. Flere konkurser kan
dermed komme. Dette så vi forrige gang det ble gjennomført
kraftige kvotekutt. De private bankene hadde ikke evne eller vilje
til å gå inn i fiskerinæringen og ordningen
med statsgaranterte fiskelån var da et svært viktig
virkemiddel for å komme over kneika. Dette medlem vil
peke på at det samme kan være i ferd med å skje
nå.
Dette medlem ser det som viktig
at ordningen i det minste blir forlenget med 3 år for da å evaluere
ordningen etter å ha sett om den er et nødvendig
virkemiddel i tider med små kvoter. Dette medlem vil
på denne bakgrunn ikke støtte Regjeringens forslag
om å fjerne ordningen med statsgaranterte fiskelån.
I Gul bok for 2000, avsnitt 7.4, er det omtalt
tiltak for å forbedre styringen med store statlige investeringer. Det
ble orientert om at det fra 1. januar 2000 ville bli stilt krav
om ekstern kvalitetssikring av alle investeringer med kostnadsoverslag
over 500 mill. kroner. Finansdepartementet ville inngå rammeavtaler
med et begrenset antall kvalifiserte, eksterne kvalitetssikrere. Det
ble videre orientert om at det ville bli utarbeidet et standardisert
kontoplanoppsett til bruk også for prosjekter under 500
mill. kroner i kostnadsoverslag. Det ble tatt sikte på å innføre
denne fra 1. juli 2000. Komiteen hadde under sin behandling av proposisjonen ingen
merknader til opplegget.
Arbeidet med inngåelse av rammeavtaler
er blitt forsinket. Finansdepartementet er i ferd med å avslutte
sitt arbeid med dette nå. Fagdepartementene er gitt anledning
til i mellomtiden å utføre kvalitetssikring gjennom
direkte kjøp av enkeltoppdrag i konsulentmarkedet dersom
det av hensyn til rasjonell framdrift ville bli problematisk å vente
til rammeavtalene er på plass. Det tas således
fortsatt sikte på å gjennomføre kvalitetssikringen
for det samme antall prosjekter som var forutsatt høsten
1999. Finansdepartementet vil, så snart rammeavtalene er
inngått, prioritere arbeidet med standardisert kontoplanoppsett.
Komiteen tar dette
til orientering.
Finansdepartementet er ansvarlig for oppfølgingen av
Folketrygdfondet. Oppfølging av fondets resultater er en
sentral del av dette ansvaret. Finansdepartementet har i denne forbindelse
arbeidet med sikte på at det etableres et betryggende risikostyringssystem
for fondet. I Nasjonalbudsjettet 1999 står det at "Finansdepartementet
vil komme tilbake til Stortinget med et konkret opplegg [risikostyringssystem] i
Revidert nasjonalbudsjett 2000." Flertallet i Stortingets finanskomité sluttet seg
til dette.
Folketrygdfondet skal ut fra retningslinjer
fastsatt av Stortinget opptre som en finansiell investor og investere
på bakgrunn av forventet avkastning og risiko. I denne
sammenhengen er det ønskelig og naturlig at det utvikles
mer systematiske retningslinjer for hvor stor risiko fondet kan
ta. Dette kan for eksempel gjøres ved at det settes en
grense for hvor store avvik det kan være mellom fondets
faktiske plasseringer og en nærmere bestemt referanseportefølje.
Et slikt mål, relativ volatilitet, er også satt
for Statens petroleumsfond og er nærmere beskrevet i Nasjonalbudsjettet
1998.
Vurderingen av ulike referanseporteføljer
og risikomål må ha en faglig forankring i Folketrygdfondet.
Det institusjonelle rammeverket mellom Finansdepartementet og Folketrygdfondet
gjør det naturlig at Finansdepartementets oppgave er å påse
at Folketrygdfondets styre etablerer et risikostyringssystem. Et
slikt pålegg bør også tas inn i reglementet
for Folketrygdfondet som vedtas av Stortinget. I § 5 første
ledd i reglementet for Folketrygdfondet heter det bl.a. følgende
om styrets ansvar:
«Styret har ansvaret for at fondets midler anbringes med
sikte på best mulig avkastning under hensyntaken til betryggende
sikkerhet og den nødvendige likviditet.»
Regjeringen foreslår følgende
tilføyelse til denne bestemmelsen, jf. forslag til vedtak:
«Styret skal påse at det er etablert et
betryggende risikostyringssystem for fondets forvaltning.»
Det vises til en nærmere omtale av
forslaget i kap. 3.5 i Revidert nasjonalbudsjett 2000.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag til vedtak, jf. forslag XXXVII under
kap. 22 Komiteens tilråding.
Regjeringen varslet i forbindelse med St.prp.
nr. 44 (1999-2000) Om deltakelse og finansiering av norsk militært
bidrag på Balkan for 2000 at en ville komme tilbake til
spørsmålet om inndekning av merutgiftene til deltakelse
i internasjonale operasjoner, herunder eventuell inndekning innenfor
ordinær forsvarsramme, i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.
Behovet for tilleggsbevilgning på 1
289 mill. kroner utgjør en relativt stor andel av inndekningsbehovet
for å få statsbudsjettet i balanse. Videre forutsetter
politikken fastsatt i St.meld. nr. 38 (1998-1999) at Forsvaret trinnvis
skal bygge opp kompetanse og struktur som gjør oss i stand
til raskt å kunne sende styrker for å delta i
internasjonale operasjoner, uten at vi ved hver operasjon må foreta
store nyinvesteringer/lang opplæring. Dette, i
tillegg til den gevinsten Forsvaret får i form av kompetanseheving
ved å delta i KFOR-operasjonen, tilsier at Forsvaret bør
ta en forholdsmessig høy andel av det totale inndekningsbehovet.
Regjeringen foreslår derfor en reduksjon på 500
mill. kroner i form av et generelt kutt i ordinær forsvarsramme.
Med tanke på at første halvdel
av budsjettåret snart er gjennomført og aktiviteten
for resten av året i stor utstrekning er planlagt, er det
begrenset rom for tiltak på driftssiden av budsjettet.
Reduksjonen er således i sin helhet foreslått
dekket over investeringsbudsjettet (kap. 1760 post 45 Store nyanskaffelser),
hvor det på kort sikt er størst rom for å kunne
dekke reduksjoner i denne størrelsesorden. Imidlertid vil
dette medføre at oppfylling av strukturmålsettingen
satt i St.meld. nr. 22 (1997-1998) ytterligere skyves ut i tid.
Forslaget til rammereduksjonen underbygger behovet
for prioriteringer som foreslås i egen proposisjon om Forsvarets
investeringer, jf. St.prp. nr. 58 (1999-2000) med nærmere
omtale og forslag til vedtak.
Etter en gjennomgang av mål og planer
på investeringssiden, tilpasset Forsvarets økonomiske
situasjon, og en vurdering av behovet for å skaffe handlefrihet
for prioriteringer som skal gjøres i neste langtidsmelding, foreslår
Regjeringen at anskaffelsen av 20 nye kampfly, vedtatt ved Innst.
S. nr. 207 (1998-1999), jf. St.prp. nr. 65 (1998-1999), ikke blir
gjennomført. Til tross for at kampfly fortsatt vil være
høyt prioritert i det norske Forsvaret vil det ikke være
riktig å anskaffe nye fly de nærmeste årene.
Dette på bakgrunn av fornyet vurdering av hvilke roller
kampflyvåpenet bør fylle bl.a. i lys av erfaringene
fra Kosovo. Forsvarsdepartementet er innstilt på å videreutvikle
kapasiteten til de oppdaterte F-16 (MLU) ("midt-livs-oppdaterte")
fly slik at norske jagerflyavdelinger vil være mer anvendelige
i bl.a. internasjonale operasjoner.
Vedrørende spørsmålet
om anskaffelse av Skjold-klasse missiltorpedobåter (MTBer),
viser Regjeringen videre til vedtak ved Innst. S. nr. 207 (1998-1999),
jf. St.prp. nr. 65 (1998-1999), der Regjeringen Bondevik ble bedt
om å forberede bevilgning til produksjonsstart i budsjettet
for 2000 med framleggelse av bevilgningsforslag i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2000, forutsatt en vellykket prøveperiode
for forseriefartøyet. I lys av det pågående
arbeid med neste langtidsmelding vil det være nødvendig
med ytterligere vurderinger av MTB-våpenets plass i fremtidig
forsvarsstruktur. Endelig avklaring av spørsmålet
om oppstart av serieproduksjon vil måtte utestå til
fremlegging av ny langtidsmelding, alternativt tidligst ved fremlegging
av forsvarsbudsjettet for 2001. I påvente av en endelig
beslutning, er det nødvendig å opprettholde engineeringkapasitet
og tilknyttet virksomhet ved UMOE Mandal. Forsvarsdepartementet er
innstilt på å disponere inntil 25 mill. kroner
av investeringsrammen på kap. 1760 post 45 til dette formål.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag
om å redusere kap. 1760 post 45 med 500 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til at en enstemmig forsvarskomité har gått
inn for at internasjonale operasjoner skal finansieres i tillegg
til det ordinære forsvarsbudsjett slik Stortinget sluttet
seg til ved behandlingen av St.meld. nr. 38 (1998-1999).
Disse medlemmer peker derfor
på at forslaget i Revidert nasjonalbudsjett bryter med
denne forutsetning. Disse medlemmer peker
videre på at det foreslås et generelt kutt i forsvarets
investeringsramme på 500 mill. kroner uten at det er angitt
hvilke prosjekter som rammes av de foreslåtte kutt. Disse medlemmer viser
til at deltakelsen i KFOR-styrken skal finansieres i tråd
med de prinsipper som Stortinget selv har fastslått. Disse
medlemmer vil på denne bakgrunn gå mot
de foreslåtte reduksjoner på kap. 1760 post 45
på 500 mill. kroner.
Når det gjelder kampfly som foreslås
ikke anskaffet, viser disse medlemmer til behandlingen
av dette i forbindelse med forsvarskomiteens innstilling til St.prp.
nr. 58 (1999-2000). Disse medlemmer viser videre
til behandling av forsvarsbudsjettet for inneværende år
og går derfor mot at 25 mill. kroner omdisponeres til å betale
ingeniørlønninger ved UMOE Mandal knyttet til
MTB-prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Høyre kan
ikke akseptere Regjeringens forsøk på å gjøre
Forsvaret til en salderingspost på budsjettet, og vil advare
mot konsekvensene av en forsvarspolitikk som ikke er basert på langsiktighet
og forutsigbarhet. Disse medlemmer går derfor
mot forslaget om å redusere bevilgningen på kap.
1760 post 45 med 500 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å utsette alle
større investeringer i forsvaret, og til den uforsvarlige
behandlingen stortingsflertallet legger opp til, ved ikke først å behandle
langtids-meldingen og kartlegge hvilket forsvarskonsept
Norge skal ha før investeringer gjøres. Dette
medlem vil ta hensyn til strukturstyrende investeringer
etter behandlingen av langtidsmeldingen.
Dette medlem vil vise til brev
fra Finansdepartementet til Sosialistisk Venstreparti om hvor stor
del av kap. 1760 post 45 som allerede juridisk forpliktet, og ut
fra dette vil dette medlem foreslå å redusere
kap. 1760 post 45 med 800 mill.kroner til fregattprosjektet.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 1760 | | Nyanskaffelser av materiell
og nybygg og nyanlegg
(jf. kap. 4760) | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med
| kr 1 300 000 000 |
| | fra kr 5 630 745 000 til
kr 4 330 745 000 | |
I St.meld. nr. 37 (1998-1999) Tillegg til St.meld.
nr. 46 (1997-1998) ble det informert om at Olje- og energidepartementet
hadde igangsatt en vurdering av statens engasjement i petroleumsvirksomheten,
herunder statens direkte økonomiske engasjement (SDØE)
og Den norske stats oljeselskap a.s. (Statoil).
I St.prp. nr. 80 (1998-1999) Om bevilgning til
særlig rådgivning i forbindelse med utforming
av statens engasjement i petroleumsvirksomheten, ble det gjort rede
for at departementet planla å utvide prosjektet betydelig,
og at det på den bakgrunn var behov for en tilleggsbevilgning
i 1999.
Stortinget bevilget i juni 1999 15 mill. kroner
over Olje- og energidepartementets budsjett øremerket dette arbeidet.
Olje- og energidepartementet har knyttet til
seg rådgivere med høy kompetanse i finansielle,
strategiske og juridiske spørsmål. Dette har vært
av avgjørende betydning for å kunne etablere et
best mulig beslutningsgrunnlag for Regjering og Storting.
Det har vært nødvendig å drøfte
en rekke spørsmål knyttet til delprivatisering
og salg/overføring av SDØE. Flere modeller
og alternative løsninger er gjennomgått og vurdert.
Sakskomplekset er blitt tilnærmet fra ulike innfallsvinkler.
Det er gjennomført et omfattende analyse- og beregningsarbeid.
Men utredningsarbeidet er svært omfattende og komplekst,
og flere viktige forhold står igjen å utrede.
Det er derfor behov for å videreføre
prosjektet ut 2000. Det er av særdeles stor betydning at
Olje- og energidepartementet i denne perioden opprettholder samme
kompetansenivå når det gjelder finansiell, strategisk
og juridisk rådgivning.
For å være best mulig forberedt
til å gjennomføre eventuelle stortingsvedtak,
og for å sikre at prosessen kan videreføres med ønsket
kontinuitet, kan det også bli nødvendig å styrke
rådgivningskompetansen med geofaglige rådgivere,
revisorer og eventuelt markedsføringsrådgivere.
Det vil også kunne bli behov for å styrke den
juridiske kompetanse ut over det en i dag besitter.
Dersom gjenstående spørsmål
skal kunne utredes på en forsvarlig måte, og det
eksterne utrednings- og vurderingsarbeidet skal kunne fortsette
med samme kompetansenivå som før, er det behov
for en tilleggsbevilgning i 2000 knyttet til særlig rådgivning
i forbindelse med utforming av statens engasjement innenfor petroleumsvirksomheten.
Basert på erfaringer fra arbeidet som
så langt er gjennomført, og forventninger om fremtidig
arbeid, anslås bevilgningsbehovet nå til 10 mill.
kroner.
Det kan komme til å påløpe
ytterligere kostnader i forbindelse med utformingen av det statlige
engasjementet innenfor petroleumsvirksomheten. Disse vil en eventuelt
komme tilbake til på et senere tidspunkt.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås
det å øke bevilgningen under kap. 1800, post 21
med 10 mill. kroner, fra 19 til 29 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til at det er kommet fram
at Arbeiderpartiet ikke vil ta stilling til Statoils framtid før
på sitt landsmøte til høsten. Disse
medlemmer finner det naturlig at prosessen knyttet til vurdering
av framtidig organisering av SDØE vil skje parallelt med
regjeringspartiets arbeid med evt. privatisering av Statoil.
Disse medlemmer vil stemme imot
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer
følgende forslag:
Kap. 1800 | | Olje- og energidepartementet
(jf. kap. 4800): | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med
| kr 8 000 000 |
| | fra kr 19 000 000 til
kr 27 000 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen peker på at
Statoil og SDØE har fått verdien de representerer
gjennom store investeringer gjennom statsbudsjettet gjennom mange år.
Dette har hatt sin bakgrunn i at det har eksistert en bred politisk
enighet om at Norge bør bygge opp et statlig oljeselskap,
og at verdiene fra Nordsjøen skal tilføres det
norske folk.
Etter dette medlems mening er
spørsmålet om privatisering av disse verdiene
av så stor betydning at det norske folk må få anledning
til å si sin mening i Stortingsvalg før et eventuelt
arbeid med hel- eller delvis privatisering av Statoil og/eller
SDØE starter. Dette medlem stiller seg utenforstående
til å bruke ytterligere midler på utredning før
dette spørsmålet er avklaret med det norske folk
gjennom valg.
Dette medlem går derfor
mot den foreslåtte økingen på 10 mill.
kroner til kap. 1800 post 21.
I tilknytning til Oljedirektoratets oppdrags-
og samarbeidsvirksomhet foreslås det en parallell justering
av utgiftene og inntektene. Det foreslås å øke
bevilgningen under kap. 1810, post 21 med 15,7 mill. kroner, fra 52,5
til 68,2 mill. kroner, jf. omtale under kap. 4810 post 2 Oppdrags-
og samarbeidsvirksomhet.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen
både under kap. 1810 post 21 og kap. 4810 post 2 med 15,7
mill. kroner.
Ordningen med inntektsregulering av nettselskaper
skal sørge for at det ikke tas urimelig høye priser
for overføring av elektrisk energi til sluttbrukere.
Rapportering av regnskapsdata fra nettselskapene utgjør
i denne sammenheng den viktigste delen av NVEs beslutningsgrunnlag
for kontroll av virksomheten. Det er nylig avdekket et
behov for omfattende endringer i den nå syv år
gamle databaseløsningen. Blant annet takler ikke dagens
løsning tilpasningene til den nye regnskapsloven. I tillegg er
systemet ustabilt og tungvint, både ved bruk av omsetningskonsesjonærene
som informanter og NVE og Statistisk sentralbyrå som brukere
av statistikken. Regnskapsdatabasen er av avgjørende betydning
for NVEs evne til å drive effektiv monopolkontroll. Omlegging
til en web-løsning vil innebære betydelig effektivisering,
både for NVE og e-verkene. Kostnadene for prosjektet er
beregnet til 6,5 mill. kroner, hvorav 3,5 mill. kroner påløper
i 2000. Det forutsettes at Statistisk sentralbyrå bidrar
til gjennomføring og medfinansiering av prosjektet.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås
det å øke bevilgningen for 2000 med 3,5 mill.
kroner. Tilleggsbevilgningen foreslås inndekket gjennom
en tilsvarende reduksjon av bevilgningen til forbygningsarbeider
og oppryddingstiltak, jf. omtalen under kap. 1820 post 30.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
vil stemme imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at opposisjonspartiene gjennom arbeidet med denne innstillingen
danner flertall mot en rekke av de budsjettiltak Regjeringen foreslår. Disse
medlemmer viser til at budsjettrevisjonen bør holdes innenfor
de rammer som er lagt til grunn i det økonomiske opplegget
fra Regjeringen. Av denne grunn har disse medlemmer funnet
det riktig å støtte enkelte inndekningsforslag
foreslått av andre partier slik at disse forslagene får
flertall.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre har merket seg at Regjeringen foreslår å øke
bevilgningen med 3,5 mill. kroner for å legge om databaseløsningen. Disse
medlemmer legger til grunn at det må være mulig å finne
rom for en slik utgift innenfor den bevilgning i vedtatt budsjett,
og går imot forslaget. Disse medlemmer har for øvrig
merket seg at den nye løsningen skal innebære
en betydelig effektivisering, og forutsetter at dette gjenspeiles
i forslaget til budsjett for 2001.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen slutter
seg til Regjeringens forslag om å øke kap. 1820
post 1 med 3,5 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
1820 | | Norges vassdrags- og energidirektorat
(jf. kap. 4820 og 4829): | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med
| 3 500 000 |
| | fra kr 186 725 000 til
kr 190 225 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer
følgende forslag:
Kap. 1820 | | Norges vassdrags- og energidirektorat
(jf. kap. 4820 og 4829): | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med
| kr 1 500 000 |
| | fra kr 186 725 000 til
kr 188 225 000 | |
Det foreslås å redusere bevilgningen
for 2000 med 3,5 mill. kroner. Reduksjonen har sammenheng med den
foreslåtte tilleggsbevilgningen på 3,5 mill. kroner til
ny regnskapsdatabase i NVE, jf. omtalen under kap. 1820 post 1.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å redusere kap. 1820 post 30
med 3,5 mill. kroner.
Det ble i statsbudsjettet for 1998 bevilget
til sammen 53 mill. kroner i forbindelse med utbedring av Solbergfoss
dam. Dette prosjektet ble igangsatt på bakgrunn av flommen
i 1995, og skulle sikre flomavløpet i Øyeren. Anlegget
vil stå ferdig i 2000 og vil bli gjennomført til en
lavere kostnad enn opprinnelig budsjettert. Gjenværende
midler vil bli benyttet til å fullføre ekstraordinære
flomtiltak i vassdraget hvor Solbergfoss dam ligger og som ikke
ble fullført etter flommen i 1995.
Komiteen tar dette
til orientering.
Som et budsjettiltak for å dekke inn
nødvendige utgiftsøkninger under andre budsjettområder
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000, foreslås
det å redusere bevilgningen under kap. 1825, post 72 med 57
mill. kroner, fra 280 til 223 mill. kroner.
Det vises for øvrig til Regjeringens
forslag om fritak for investeringsavgift ved investeringer i vannkraftanlegg
fra 1. januar 2000. Et avgiftsfritak for vannkraftinvesteringer
vil styrke den innenlandske produksjonen av fornybar energi, bidra
til å redusere Norges behov for å importere elektrisitet
og bidra til økt aktivitet i leverandørindustrien.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og representanten Steinar
Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere
kap. 1825 post 72 med 57 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til St.meld. nr. 29 (1998-1999)
og Innst. S. nr. 122 (1999-2000). Disse medlemmer viser
til at et stort flertall i Stortinget ved behandlingen av Energimeldingen
var enig i å trappe opp innsatsen for ENØK og
nye fornybare energikilder. Disse medlemmer er derfor
svært overrasket over at det foreslås en betydelig reduksjon
i bevilgningen. Disse medlemmer viser videre til
egne merknader knyttet til forslaget om fritak for investeringsavgift for
investeringer i vannkraftanlegg. Disse medlemmer finner
det hensiktsmessig å avgrense fritaket for investeringsavgift
til opprusting og effektivisering av eksisterende kraftverk. Disse medlemmer går
imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til
omlegging av energibruk og energiproduksjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer
følgende forslag:
Kap. 1825 | | Omlegging av energibruk
og energiproduksjon: | |
| 72 | Tilskudd, kan
overføres, nedsettes med | kr 74 000 000 |
| | fra kr 280 000 000 til
kr 206 000 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til betydningen av at arbeidet med omlegging av energibruk og energiproduksjon ikke
bare fortsetter, men intensiveres. Det er et faktum at Norges energibruk-
og produksjon domineres av elektrisitet, og det bør være
et mål at elektrisiteten i større grad forbeholdes
høykvalitets formål enn det som er tilfelle i
dag. Dette ville også åpne for mulighet for større
bruk av alternative energiformer. Det har inntil nå vært
stor politisk enighet om betydningen av dette.
Den foreslåtte reduksjonen på 57
mill. kroner vil ha store konsekvenser for dette arbeidet. Det er
heller ikke ledsaget av noen omdisponeringer som kompenserer for
reduksjonen i denne satsingen. Det nevnes at det foreslås
at et generelt fritak på investeringsavgift for investeringer
i vannkraftanlegg fra 1. januar 2000.
Etter dette medlems mening kompenserer
dette ikke for de negative følgene av denne budsjettreduksjonen,
og vil kun medføre en øket satsing på vannkraft fremfor
større energifleksibilitet og vannbåren varme. Undersøkelser
viser at 30 Twh elkraft som i dag brukes til oppvarming kan frigjøres
til andre formål gjennom forholdsvis enkle grep. For eksempel
kan elkjeler erstattes med andre energibærere noe som vil
utløse 2-3 Twh elkraft pr. år de nærmeste
2-3 årene.
Norge er forpliktet til å begrense
sine utslipp av CO2 og andre drivhusgasser
til 1 pst. høyere enn nivået var i 1990, for perioden
2008 til 2012. Det vil stå helt sentralt i vår
mulighet til å nå dette målet at vi evner å legge
om vår energiproduksjon til mer miljøvennlige
kilder.
Dette medlem går derfor
imot den foreslåtte reduksjonen på 57 mill. kroner
i kap. 1825 post 72.
Etablering av Labro Teknologisenter er igangsatt
på bakgrunn av behov definert av vannkraft- og el-forsyningsrelaterte
virksomheter, og skjer i samarbeid med regionale og sentrale høgskoler
og universiteter. Bakgrunnen for etablering av senteret er et økende
behov for bevaring og videreutvikling av nødvendig kompetanse
innen vassdragsrelaterte teknologiområder. Bransjen har
ved flere anledninger uttrykt bekymring over at kompetansen er i
ferd med å forsvinne. Skolen skal være et opplæringssenterfor videre- og etterutdanning av personell
knyttet til vannkraftproduksjon, vassdragsdrift og elektrisitetsdistribusjon.
Senteret skal også benyttes av andre institusjoner til
undervisning, informasjon og FoU knyttet til elforsyning. Olje- og
energidepartementet støttet oppstart og planlegging av
prosjektet med 0,7 mill. kroner i 1999.
Næringen vil selv eie og ha en aktiv
deltagelse i senteret, samt sørge for at erfaringsoverføring
og kompetansespredning får en sentral plass. Det er forutsatt
at finansieringsbehovet for 2000 fordeles mellom bransjen og myndigheter
etter samme mønster som i 1999. Etableringsfasen vil avsluttes
i løpet av 2000. Når senteret settes i drift,
forutsettes det at løpende driftsutgifter i sin helhet
dekkes av inntekter fra kursvirksomhet. Det totale finansieringsbehovet
i 2000 er anslått til 9,4 mill. kroner, hvorav egenfinansiering
fra næringen og tilskudd fra Buskerud fylkeskommune, Norges
forskningsråd og andre utgjør henholdsvis 4,4
og 1,9 mill. kroner.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås
det en tilleggsbevilgning på 3,1 mill. kroner til statlig
støtte ved etablering av Labro Teknologisenter. Det settes
som forutsetning for utbetaling av støttebeløpet
at det foreligger tilsagn om støtte fra de øvrige
aktørene i henhold til oppsatt budsjett. Bevilgningen under
kap. 1830 post 21 øker med 3,1 mill. kroner, fra 12,5 til
15,6 mill. kroner, i 2000. Tilleggsbevilgningen foreslås
inndekket gjennom økt uttak fra Konsesjonsavgiftsfondet, jf.
omtalen under kap. 4829 post 50.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag om å øke kap. 1830 post 21
med 3,1 mill. kroner. Flertallet viser når
det gjelder kap. 4829 post 50 til merknader under avsnitt 19.10.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
På bakgrunn av økte utgifter
knyttet til deltakelse i Nordisk energiforsknings nærområdevirksomhet
og ETAP, foreslås det omdisponert 0,8 mill. kroner fra
kap. 1830, post 50 til post 70, jf. omtalen under sistnevnte post.
Som et budsjettiltak for å dekke inn
nødvendige utgiftsøkninger under andre budsjettområder
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, foreslås det videre å redusere
bevilgningen til Norges forskningsråd med 5 mill. kroner.
Kuttet vil hovedsakelig ramme brukerstyrt forskning. Totalt sett
reduseres dermed bevilgningen under kap. 1830 post 50 med 5,8 mill. kroner,
fra 176,5 til 170,7 mill. kroner.
Standpunkttabell, avsnitt
19.5.2, kap. 1830 post 50
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag
mill. kroner | AP | KrF, Sp, V | FrP | H | SV | SB |
1830 | 50 | | | | | | | | |
| 1 | ETAP, Til post 70 | - 0,8 | - 0,8 | -0,8 | -0,8 | -0,8 | 0 | 0 |
| 2 | Kutt | - 5,0 | - 5,0 | -5,0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| 3 | Styrking | 0 | 0 | 0 | 0 | +3,0 | 0 | 0 |
| | Sum | - 5,8 | - 5,8 | -5,8 | -0,8 | +2,2 | 0 | 0 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, slutter
seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 1830 post
50 med i alt 5,8 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
Kap. 1830 | | Energiforskning
(jf. kap. 4829): | |
| 50 | Norges forskningsråd, kan overføres, nedsettes med
| kr 800 000 |
| | fra kr 176 500 000 til
kr 175 700 000 | |
Disse medlemmer viser til merknad
under avsnitt 4.5.17.
Komiteens medlemmer fra Høyre er
av den oppfatning at forskning på utviklingen av en mer effektiv
og miljøvennlig energiteknologi er av stor betydning både
for å finne nye og bedre måter å utnytte energiressursene
på, og for å sikre en lavere miljøbelastning
på begrensede energiressurser. Disse medlemmer ønsker
derfor å øke bevilgningen til energiforskning med
8 mill. kroner ut over Regjeringens forslag for å styrke
forskningsinnsatsen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 1830 | | Energiforskning
(jf. kap. 4829): | |
| 50 | Norges forskningsråd, kan overføres, forhøyes med
| kr 2 200 000 |
| | fra kr 176 500 000 til
kr 178 700 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen peker på betydningen
av forskning i arbeidet med å utvikle nye og alternative
energiformer. Det er for det første av stor betydning at
norsk industri blir konkurransedyktig med andre lands industri når
dette markedet vokser i fremtiden.
Det er politisk enighet om at energiproduksjonen
må gjøres mindre avhengig av fossile brennstoffer.
Dette krever kommersiell tilgang på ny og alternativ energiteknologi.
Slik teknologi kunne komme til å spille en meget viktig
rolle for bedrifter i en fremtid der miljøvennlig og fornybar
energi er en etterspurt vare, og flere nasjoner vil konkurrere om å erobre
dette markedet. Forskning på nye energiformer vil stå helt
sentralt i alle land, og dette medlem ønsker
ikke at Norge skal sakke akterut.
Dette medlem går imot
den foreslåtte reduksjonen på 5,8 mill. kroner
på kap. 1830 post 50.
Gjennom vedtak i den Nordiske Embetsmannskomité for
energi er det besluttet å bevilge 2,5 mill. kroner til
Nordisk energiforsknings nærområdevirksomhet.
Norges andel av utvidelsen utgjør om lag 0,55 mill. kroner.
Nåværende bevilgning under kap. 1830 post 70,
som blant annet dekker utgifter til Nordisk energiforskningsprogram,
er ikke tilstrekkelig til å dekke denne utvidelsen.
EØS-komiteen har nå besluttet å delta
i EUs program for studier, analyser, prognoser og annet tilknyttet arbeid
i energisektoren (ETAP). ETAP er et av seks delprogrammer under
det såkalte rammeprogrammet for tiltak innenfor energisektoren.
Formålet med delprogrammet er etablering av et program
for regulær overvåkning av utviklingen i energimarkeder,
slik at energirelaterte policy-beslutninger kan treffes på grunnlag
av en felles analyse.
Norge er en stor energilevarandør til
Europa. Vår deltakelse i ETAP er viktig da det gir god
innsikt i indre energimarkedsspørsmål, herunder
politiske rammer for drøftelser av blant annet energiforsyningssikkerhet og
energirelaterte miljøspørsmål. Vinklingen
i delprogrammet sammenfaller godt med norske aktiviteter og interesser
på området, og vil være et godt tillegg
til aktivitetene innenfor forskning og deltakelsen i programmene
SAVE og ALTENER, som er to andre delprogrammer i rammeprogrammet
for tiltak innenfor energisektoren.
Beslutningen i EØS-komiteen innebærer
at EØS/EFTA-landene har plikt til å ta
del i finansieringen av delprogrammet som for Norges del anslås å utgjøre 0,25
mill. kroner i 2000.
Med bakgrunn i ovennevnte foreslås
det å omdisponere 0,8 mill. kroner fra kap. 1830 post 50
til post 70. Dette innebærer at bevilgningen under kap.
1830 post 70 øker fra 7,4 til 8,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 1830
post 70 med 0,8 mill. kroner.
Som et budsjettiltak for å dekke inn
nødvendige utgiftsøkninger under andre budsjettområder
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000, foreslås
det å redusere bevilgningen under kap. 2441 post 50 med 20
mill. kroner, fra 70 til 50 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
gå imot Regjeringens forslag til reduksjon på kap.
2441 post 50 med 20 mill. kroner.
Det er til sammen bevilget 9 mill. kroner over
statsbudsjettet i perioden 1996-1998 til et utredningsprogram som
skal gi myndighetene et bedre beslutningsgrunnlag i spørsmål
om disponering av rørledninger. Dette programmet vil bli
avsluttet i løpet av inneværende år innenfor
en lavere ramme enn tidligere forutsatt. Det foreslås at
gjenværende midler benyttes til programmet "Forurensninger
- kilder, spredning og effekter" i regi av Norges forskningsråd.
Programmet dekker prioriterte forskningsoppgaver på forurensningsfeltet.
Det overordnede målet for programmet er å frembringe
ny kunnskap, samt styrke kompetansen på området
forurensningskilder, spredning, eksponering og virkninger av forurensninger
på naturmiljøet. Forskningen skal gi grunnlag
for forvaltningens beslutninger om tiltak for å avbøte
eksisterende og forebygge nye forurensningsproblemer. Fra Olje-
og energidepartementets side er det sentralt å identifisere
utslipp av kjemikalier og oljekomponenter som kan gi langtidseffekter.
I tillegg søkes det å identifisere organismer
som kan rammes av slike effekter.
Komiteen tar dette
til orientering.
Bevilgningen under posten dekker statens andel
av påløpte fjerningsutgifter i henhold til fjerningsutgiftsloven.
På bakgrunn av oppdaterte anslag for aktuelle fjerningssaker,
foreslås det å redusere bevilgningen for 2000
med 40 mill. kroner, fra 110 til 70 mill. kroner. Endringen medfører
en netto økning av statens kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten med
40 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å redusere kap. 2442 post 70
med 40 mill. kroner.
Tabell 3.15 Endring av
bevilgninger på statsbudsjettet for 2000 under kap. 2440
og kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten (i mill kroner):
Kap/post/underpost | Vedtatt budsjett 2000 | Forslag til
ny bevilgning for 2000 | Endring |
Kap. 2440 | | | |
22 | Fjerningsutgifter | 20 | 20 | |
30 | Investeringer | 19 700 | 21 900 | 2 200 |
50 | Overføring
til Statens petroleumsforsikringsfond | 600 | 592 | -8 |
Sum
kap 2440 | 20 320 | 22 512 | 2 192 |
| | | | |
Kap. 5440 | | | |
24.01 | Driftsinntekter | 88 600 | 118 300 | 29 700 |
24.02 | Driftsutgifter | -18 400 | -18 200 | 200 |
24.03 | Lete- og feltutviklingsutgifter
| -2 000 | -1 500 | 500 |
24.04 | Avskrivninger | -15 500 | -15 100 | 400 |
24.05 | Renter | -8 300 | -8 600 | -300 |
24 | Driftsresultat | 44 400 | 74 900 | 30 500 |
30 | Avskrivninger | 15 500 | 15 100 | -400 |
80 | Renter | 8 300 | 8 600 | 300 |
Sum
kap. 5440 | 68 200 | 98 600 | 30 400 |
Kontantstrømmen
til SDØE: | | | |
Innbetalinger
| 88 600 | 118 300 | 29 700 |
Utbetalinger
| 40 720 | 42 212 | 1 492 |
Nettoinntekt
fra SDØE | 47 880 | 76 088 | 28 208 |
Kap. 2440 post 30 Investeringer foreslås økt
med 2 200 mill. kroner, fra 19 700 til 21 900 mill. kroner. Dette
skyldes økte anslag på investeringer for flere
prosjekter.
Anslaget for overføring til Statens
petroleumsforsikringsfond under kap. 2440 post 50 er redusert med
8 mill. kroner som følge av justering for avvik mellom
antatt og faktisk premiebesparelse for 1999.
Anslaget under kap. 5440 underpost 24.01 Driftsinntekter
er økt med 29 700 mill. kroner, fra 88 600 til 118 300
mill. kroner. Dette skyldes hovedsakelig høyere oljepris enn
forventet. Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 190
kroner pr. fat i forhold til 125 kroner pr. fat i vedtatt budsjett
for 2000.
Anslaget under kap. 5440 underpost 24.02 Driftsutgifter
er redusert med 200 mill. kroner, fra 18 400 til 18 200 mill. kroner.
Dette skyldes hovedsakelig lavere tariffkostnader som følge
av lavere gassproduksjon.
Anslaget under kap. 5440 underpost 24.03 Lete-
og feltutviklingsutgifter er redusert med 500 mill. kroner, fra
2 000 til 1 500 mill. kroner. Dette skyldes lavere leteaktivitet
enn forventet.
Anslaget under kap. 5440 underpost 24.04 og
post 30 Avskrivninger er redusert med 400 mill. kroner, fra 15 500
til 15 100 mill. kroner. Dette skyldes lavere produksjon enn forventet.
Anslaget under kap. 5440 underpost 24.05 og
post 80 Renter er økt med 300 mill. kroner, fra 8 300 til
8 600 mill. kroner. Dette skyldes høyere investeringer.
Ovennevnte endringer i underposter medfører
at SDØEs anslåtte driftsresultat under kap. 5440
post 24 Driftsresultat er økt med 30 500 mill. kroner,
fra 44 400 til 74 900 mill. kroner.
Netto kontantstrøm fra SDØE er økt
fra 47 880 til 76 088 mill. kroner. Dette er en økning
på 28 208 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for
2000. Følgelig økes kap. 2800 post 50 isolert
sett med 28 208 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under postene ovenfor på kap.
2440 og 5440.
Det foreslås å øke
bevilgningen under kap. 4810 post 2 med 15,7 mill. kroner, fra 14,0
til 29,7 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1810 post 1.
Komiteen viser til
merknader under avsnitt 19.2
Inntektene under posten er knyttet til Oljedirektoratets
salg av publikasjoner. Som følge av overgang fra papirutgave
til CD-rom for ODs største salgsobjekt, reduseres inntektene i
2000 med 2 mill. kroner, fra 4 til 2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det foreslås å øke
uttaket fra Konsesjonsavgiftsfondet med 3,1 mill. kroner for å dekke
inn tilleggsbevilgningen på 3,1 mill. kroner til etablering
av Labro Teknologisenter på Kongsberg, jf. omtalen under
kap. 1830 post 21.
For å skaffe inndekning for nødvendige
utgiftsøkninger i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett,
foreslås videre et ekstraordinært uttak fra fondet på 113 mill.
kroner. Totalt sett vil dermed uttaket fra fondet øke med
116,1 mill. kroner, fra 113,5 til 229,6 mill. kroner. Fondskapitalen
pr. 31. desember 2000 anslås til om lag 80 mill. kroner.
Standpunkttabell, avsnitt
19.10, kap. 4829 post 50
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag
mill. kroner | AP | KrF, Sp, V | FrP | H | SV | SB |
4829 | 50 | | | | | | | | |
| 1 | Labro teknologisenter jf.
kap. 1830 post 21 pkt. 19.5.1 | +3,1 | +3,1 | +3,1 | 0 | +3,1 | +3,1 | +3,1 |
| 2 | Ekstraoridnært uttak | +113,0 | +113,0 | +113,0 | 0 | +113,0 | +113,0 | +113,0 |
| 3 | Ytterligere
uttak | 0 | +55,0 | +55,0 | 0 | 0 | +55,0 | 0 |
| | Sum | +116,1 | +176,1 | +176,1 | 0 | +116,1 | +176,1 | +116,1 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, foreslår å øke
uttaket fra konsesjonsavgiftsfondet med ytterligere 55 mill. kroner.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
Kap. 4829 | | Konsesjonsavgiftsfondet (jf.
kap. 1820 og 1830) | |
| 50 | Overføring fra
fondet, forhøyes med
| kr 171 100 000 |
| | fra kr 113 500 000 til
kr 284 600 000 | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at opposisjonspartiene gjennom arbeidet med denne innstillingen
danner flertall mot en rekke av de budsjettiltak Regjeringen foreslår. Disse
medlemmer viser til at budsjettrevisjonen bør holdes innenfor
de rammer som er lagt til grunn i det økonomiske opplegget
fra Regjeringen. Av denne grunn har disse medlemmer funnet
det riktig å støtte enkelte inndekningsforslag
foreslått av andre partier slik at disse forslagene får
flertall.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og representanten Steinar Bastesenslutter
seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under
kap. 4829 post 50 med i alt 116,1 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 4829 | | Konsesjonsavgiftsfondet (jf.
kap. 1820 og 1830): | |
| 50 | Overføring fra
fondet, forhøyes med | kr 116 100 000 |
| | fra kr 113 500 000 til
kr 229 600 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
Disse medlemmer går
imot forslagene til endring av bevilgningen under kap. 4829 post
50.
I St.prp. nr. 1 (1999-2000) ble det budsjettert
med 90 mill. kroner i inntekter fra oppgjørsordningen for
utenlandshandelen med kraft. Inntektene fra ordningen blir inntektsført
på statsbudsjettet året etter at de har påløpt, det
vil si at inntekter påløpt i 1999 blir inntektsført
i 2000. Ordningen er knyttet til utveksling av kraft mot Sverige,
Finland og Russland, jf. St.prp. nr. 37 (1994-1995). Årsresultatet
fra Statnett SF viser at de faktiske inntektene for 1999 knyttet
til ordningen var på om lag 83 mill. kroner. Inntektene
skal trekkes fra det akkumulerte underskuddet for ordningen, jf.
St.prp. nr. 1 (1994-1995). Per 1. januar 2000 var den nominelle
fordringen på om lag 117 mill. kroner.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås
bevilgningen under kap. 4860 post 80 redusert med 7 mill. kroner, fra
90 til 83 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
I St.prp. nr. 1 (1999-2000) ble det budsjettert
med 128 mill. kroner i renteinntekter fra Statnett SF i 2000. Renteinntektene
under denne posten er knyttet til Statnetts serielån, som
pr. 1. januar 2000 hadde en saldo på 2,001 mrd. kroner.
Renteinntektene knyttet til dette lånet
beregnes med utgangspunkt i renten på ulike statspapirer.
Lånet er delt opp i flere transjer/avdrag som
hver for seg knyttes opp mot et statspapir med en bestemt løpetid
og kupongrente. Det er opp til Statnett å avgjøre
hvilket statspapir den enkelte transjen skal knyttes til.
Usikkerhet rundt Statnetts valg av statspapir
og størrelsen på den tilhørende kupongrenten,
gjør det vanskelig å gi gode anslag ved budsjetteringstidspunktet. Per
i dag anslås renteinntektene for 2000 til 100 mill. kroner,
det vil si 28 mill. kroner lavere enn tidligere antatt.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås
det å redusere bevilgningen for 2000 med 28 mill. kroner,
fra 128 til 100 mill. kroner. Det understrekes at det fremdeles
er knyttet usikkerhet til dette anslaget.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
I St.prp. nr. 1 (1999-2000) ble det budsjettert
med 211 mill. kroner i utbytte fra Statnett SF i 2000 for regnskapsåret
1999. Det ble understreket at endelig vedtak om utbytte fattes av
Statnetts foretaksmøte våren 2000 basert på gjeldende
utbyttepolitikk og faktisk resultat for 1999.
Endelig vedtak om utbytte er nå fattet
i ordinært foretaksmøte. Konsernets realiserte
overskudd etter skatt for 1999 ble 415 mill. kroner. Gjeldende utbyttepolitikk for
Statnett tilsier at utbyttet skal tilsvare 50 pst. av konsernets
overskudd etter skatt, jf. St.prp. nr. 1 og Budsjett-innst. S. nr.
1 (1999-2000). På denne bakgrunn nedjusteres utbyttet fra
Statnett for regnskapsåret 1999 med 3 mill. kroner, fra
211 til 208 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
I St.prp. nr. 1 (1999-2000) ble det budsjettert
med 2 250 mill. kroner i utbytte fra Statoil i 2000 for regnskapsåret
1999. Det ble understreket at endelig vedtak om utbytte fattes av
Statoils generalforsamling våren 2000 basert på gjeldende
utbyttepolitikk og faktisk resultat for 1999.
Konsernets realiserte årsoverskudd
for 1999 ble 3 403 mill. kroner. Gjeldende utbyttepolitikk for Statoil tilsier
at utbyttet skal tilsvare 50 pst. av resultatet etter skatt, jf.
St.prp. nr. 1 og Budsjett-innst. S. nr. 1 (1997-1998). På denne
bakgrunn ble utbyttet fra Stat-oil for regnskapsåret 1999
fastsatt til 1 702 mill. kroner i Statoils ordinære generalforsamling
2000. Dette er en reduksjon på 548 mill. kroner i forhold
til vedtatt budsjett for 2000. Endringen medfører en netto
reduksjon av statens kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten med
548 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å redusere kap. 5685 post 80
med 548 mill. kroner.
Statnett SF ble etablert i 1992. Statnett eier
ca. 80 pst. av sentralnettsanleggene, deler av regionalnettet og
i hovedsak alle overføringsforbindelsene til utlandet. Selskapet
er systemansvarlig for det norske kraftsystemet og har ansvaret
for å utvikle og drive sentralnettet. Videre har Statnett
også ansvaret for tilretteleggingen av kraftutvekslingen
med utlandet.
Som et av foretakets styringsfunksjoner ble
det opprettet et brukerråd der de viktigste gruppene som
bruker sentralnettet deltar. Målet med brukerrådet
er å sikre brukerne reelt innsyn i foretakets virksomhet, samt
være et supplement til myndighetenes monopolkontroll. Brukerrådet
skal primært ta opp og behandle saker som er av stor økonomisk
betydning for brukerne av sentralnettet. Brukerrådet er
nærmere beskrevet i St.prp. nr. 100 (1990-1991) Omorganisering
av Statkraft.
Det har vært en betydelig utvikling
i kraftmarkedet siden 1992. Olje- og energidepartementet ser det
nå som hensiktsmessig å foreta en nærmere
presisering av brukerrådets arbeidsområde, samt
gjennomføre mindre endringer av virkemåte og sammensetning
i forhold til hva som er beskrevet i St.prp. nr. 100 (1990-1991).
Brukerrådet har i dag fem medlemmer,
og oppnevnes av foretaksmøtet for perioder på to år.
Tre medlemmer oppnevnes etter innstilling fra Energiforsyningens
Fellesorganisasjon (Enfo), ett medlem oppnevnes etter innstilling
fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og ett medlem
oppnevnes etter innstilling fra Forbrukerrådet. NHO innstiller
normalt sin representant fra Prosessindustriens Landsforening (PIL).
Statnettkundenes Fellesorganisasjon (SFO) ble
opprettet i 1993 av Statnetts direkte kunder for å ivareta medlemmenes
felles forretningsmessige interesser overfor foretaket. SFO representerer
de fleste produsentene og regionalnettseierne som er direkte tilknyttet sentralnettet.
Til sammen står SFOs medlemmer i dag for om lag 80 prosent
av sentralnettets inntekter. De øvrige direkte kundene
representeres av PIL eller er uorganiserte. Olje- og energidepartementet
legger nå opp til at SFO skal bli representert i brukerrådet.
Det er i dag ikke klare grenser for hvilke saker
brukerrådet skal behandle. Olje- og energidepartementet ser
det som hensiktsmessig å presisere de oppgavene som det
er naturlig at brukerrådets arbeid skal omfatte. Målsetningen
med brukerrådet er blant annet å bidra til effektiv
kontroll av Statnetts monopolvirksomhet, jf. St.prp. nr. 100 (1990-1991).
Etter Olje- og energidepartementets vurdering
bør brukerrådet gis anledning til å uttale
seg om saker av prinsipiell betydning for foretakets ansvar for
sentralnettsordningen, kraftsystemplanleggingen og systemansvaret
slik disse er regulert i myndighetenes rammevilkår overfor
foretaket. Dette er oppgaver som er tillagt Statnett, og som er
regulerte monopoloppgaver. Prinsippet om at brukerrådet
primært skal ta opp og behandle saker som er av stor økonomisk
betydning for brukerene av sentralnettet legges fortsatt til grunn.
Brukerrådets leder har i dag møte-
og talerett i Statnetts styre. Styret behandler imidlertid også saker
som ligger utenfor hva som etter Olje- og energidepartementets oppfatning
er å anse som brukerrådets arbeidsområde.
Styret bør ha anledning til å diskutere saker uten
at brukerrådets leder er til stede. Olje- og energidepartementet
legger derfor opp til å erstatte leders møte-
og talerett med andre former for kontakt og informasjonsutveksling
mellom brukerrådet og Statnetts styre. Dette skal sikre
en tilfredsstillende dialog mellom brukerrådet og styret.
Det skal også legges vekt på at eventuelle avvikende
syn mellom flertall og mindretall i brukerrådet skal komme
fram.
Statnett skal være en nøytral
servicebedrift for brukerne av det norske kraftsystemet. Olje- og
energidepartementet legger til grunn at foretakets brukerråd skal
ha en aktiv og effektiv påvirkning på foretakets beslutninger
knyttet til områdene som er nevnt ovenfor, samt fortsatt
være et supplement til myndighetenes monopolkontroll. Den
direkte klageadgangen til departementet opprettholdes.
Endringene som skissert over krever små endringer av
Statnetts vedtekter. Det legges opp til at vedtektene endres og
nytt brukerråd oppnevnes på foretaksmøtet
i juni 2000.
Regjeringen legger opp til at Olje- og energidepartementet
innenfor de skisserte prinsipper kan foreta endringer knyttet til
brukerrådet i framtiden.
Komiteen tar dette
til orientering.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at Statnett ble opprettet til erstatning for overføringsrådet
som var brukerstyrt. Brukerrådet skulle sikre brukerne
et reelt innsyn i foretakets virksomhet. Flertallet viser
i den forbindelse til St.prp. nr. 100 (1990-1991).
«Etter departementets vurdering vil et brukerråd bidra
til en effektiv kontroll av nettforetakets disposisjoner og være
et viktig supplement til NVEs kontroll av nettmonopolene i kraftsektoren.
Dette forutsetter at rådet har fullt innsyn i nettforetakets
virksomhet. (...)
VI § 9): Statnett bør
i motsetning til Statkraft pålegges relativt strenge begrensninger
for sitt virkefelt. Nettforetaket vil være i en monopolsituasjon
og som følge av denne stilling, ha en sentral rolle i kraftforsyningen.
Foretakets monopolstilling medfører at en må begrense
dets virkefelt slik at ikke dets økonomiske basis benyttes
til ekspansjon på nye områder på bekostning
av sentralnettbrukerne.»
Flertallet er enig i at kraftmarkedet har
gjennomgått en betydelig utvikling siden 1992. Flertallet finner
av samme grunn og Stortingets behandling av Eiermeldingen, St.meld.
nr. 40 (1997-1998), tiden inne til en revurdering av St.prp. nr.
100 (1990-1991) og forutsetter en gjennomgang av både Statnetts
roller, utøvelse av forvaltning og eierskap og brukernes
plass i et nyorientert Statnett. Flertalletvil ikke kunne tilrå en endring
av status til brukerrådets leder før en slik vurdering
foreligger.
Flertallet finner det imidlertid
rimelig at Statnett-kundenes fellesorganisasjon (SFO), som representerer hovedtyngden
av Statnetts kunder, får en sentral plass i dagens brukerråd.
I St.prp. nr. 1 (1999-2000) ble det varslet
at forslag om langsiktig utbyttepolitikk for Statkraft SF ville
bli fremmet på et senere tidspunkt.
I Budsjett-innst. S. I (1999-2000) ba flertallet
i finanskomiteen om at forslag til langsiktig utbyttepolitikk for
Statkraft SF blir fremlagt senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2000. I Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000) ga flertallet i
energi- og miljøkomiteen sin tilslutning til dette.
Regjeringen ser det som viktig å fastsette
langsiktig utbyttepolitikk for Statkraft SF, men har så langt
ikke fått utredet og behandlet denne saken grundig nok
på grunn av stort saksomfang. Regjeringen vil derfor komme
tilbake med forslag til langsiktig utbyttepolitikk for Statkraft
SF i St.prp. nr. 1 (2000-2001).
Komiteen tar dette
til orientering.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, fremmer følgende
forslag:
Kap. 116 | | Deltaking i internasjonale
organisasjoner: | |
| 71 | Låne- og tilskuddsordningen
under EØS-
avtalen, kan overføres, nedsettes med
| kr
187 400 000 |
| | fra kr 187 400 000 til
kr 0 | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at opposisjonspartiene gjennom arbeidet med denne innstillingen
danner flertall mot en rekke av de budsjettiltak Regjeringen foreslår. Disse
medlemmer viser til at budsjettrevisjonen bør holdes innenfor
de rammer som er lagt til grunn i det økonomiske opplegget
fra Regjeringen. Av denne grunn har disse medlemmer funnet
det riktig å støtte enkelte inndekningsforslag
foreslått av andre partier slik at disse forslagene får
flertall.
Disse medlemmer viser til svar
fra finansministeren av 4. juni om det er grunnlag for å kutte
i bevilgningen på dette området. I svaret heter
det:
«Låne- og tilskuddsordningen under EØS-avtalen, kap
116, post 71, har gitt finansieringsbistand til utvikling og strukturtilpasning
i Hellas, Irland, Portugal og deler av Spania. Det er bevilget 187,4
mill kroner til dette formålet i 2000.
Forhandlingene
mellom mottakerlandene og EFTA/EØS landene om
den konkrete utformingen av den nye ordningen er blitt forsinket
slik at utbetalingene først kan finne sted i 2001. Dette
ble klart 22 mai. Midlene vil imidlertid komme til utbetaling i
2001. Det er derfor grunnlag for å sette ned posten i 2000
med 187,4 mill kroner."
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at dagens skole ikke godt nok oppfyller de krav som elevene og framtida
krever av den. Et område dette medlem finner rom til å spesielt løfte
fram i sitt budsjettalternativ er IT-satsingen i ungdomsskolen.
Krittets tidsalder i skolen er nå over. Framtidas skole
er en skole hvor tavle og kritt suppleres av datamaskiner og multimedia.
Dette medlem vil fremheve at
framtidas skole kommer ikke av seg selv. Skal Norge ligge i forkant, krever
det at vi bruker menneskelige og materielle ressurser på å få det
til. Dagens PC-er i norsk skole, er utstyr som ikke er tilpasset
skoleverket. Det gjelder både maskiner og programmer. En
satsing på datamaskiner i skolen, må derfor stille
krav til bedre maskiner og bedre programmer
Dette medlem vil påpeke
at framtidas skole stiller nye krav til læreren. Han eller
hun vil i større grad være veileder for den enkelte
elevs arbeid. Lærerne trenger etterutdanning, både
for å lære seg nye måter å lære
bort på og for å kunne utnytte de muligheter IT i skolen
gir. Lærere trenger ikke å finne opp hjulet flere ganger.
Det må lages møteplasser på nettet hvor
lærere kan utveksle ideer. Det kan være forelesningsnotater, god
eksempler og illustrasjoner, advarsler mot dårlige lærebøker
og lignende. På den måten kan de spare seg selv
og andre for mye arbeid. Undervisningen av lærere må tilpasses
dataalderen og ikke kritt-tida. Lærerskolestudenter som
begynner sin utdannelse neste år, må sikres en
undervisning som er tilpasset bruk av IT i ungdomsskolen.
Dette medlem går derfor
inn for et program for investeringer i IT-satsing i grunnskolen,
og setter av 600 millioner. Programmet skal rette seg inn mot følgende
tiltak:
– Alle lærere
i ungdomsskolen skal ha egen bærbar PC.
– Lærerne skal tilbys
etterutdanning i bruk av informasjonsteknologi i undervisningen.
– Skolene og klasserommene må få bedre
tilknytning til internett.
– Økt tetthet av PCer
for elevene i ungdomsskolen.
Skolene skal etter søknad få bevilget
midler til å gjennomføre disse tiltakene.
Dette medlem vil også påpeke
at en slik kjempesatsing på IT vil få positive
ringvirkninger til IT-næringene. Dette forslaget må sees
i sammenheng med dette medlems forslag om å doble
konsesjonsavgiften for tildeling av etablering og drift av tredje
generasjons system for mobilkommunikasjon som i alt vil innbringe
800 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 228 | | Kvalitetsutvikling i grunnskolen (jf.
kap. 3228) | |
| 61 | (NY) IT-pakke, bevilges med
| kr 600 000 000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg for 2000 foreslo å øke
bevilgningene til etterutdannelse for lærere i videregående
opplæring med 125 mill. kroner. Disse medlemmer mener
at det fortsatt er viktig å styrke innsatsen på dette
område, og vil øke post 21 med 50 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 238 | | Kvalitetsutvikling i videregående
opp-læring: | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med
| kr 50 000 000 |
| | fra kr 82 898 000 til
kr 132 898 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknad under avsnitt 5.6, jf. kap. 228 post 21, og fremmer
følgende forslag:
Kap. 238 | | Kvalitetsutvikling i videregående
opplæring: | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med
| kr 15 000 000 |
| | fra kr 82 898 000 til
kr 97 898 000 | |
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet og Venstre viser til at utlånsordningen
for skolebøker i videregående skole ennå ikke
er iverksatt. Disse medlemmer viser til behovet for
omprioriteringer på budsjettet, og foreslår at
ordningen ikke settes i verk.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 239 | | Andre formål i
videregående opplæring | |
| 60 | Utlånsordning
for skolebøker i videregående skole, nedsettes med … | kr 100 000 000 |
| | fra kr 100 000 000 til
kr 0 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med statsbudsjettet for 2001 legge frem forslag om avvikling av ordningen
med utlån av skolebøker.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at behandlingen av revidert nasjonalbudsjett skal være
en revidering av inneværende års budsjett, og
ikke en arena for ny budsjettbehandling eller omkamp av tidligere
behandle saker. For disse medlemmer er det viktig
at de som skal motta tilskudd eller arbeider i sektorer som er avhengig
av vedtak i Statsbudsjettet eller revidering av statsbudsjettet, skal
kunne budsjettere og planlegge for et år av gangen. For å oppnå dette
vil disse medlemmer ved enkelte anledninger måtte
stemme mot noe de er for. Dette vil være tilfelle når
det gjelder utlånsordningen for skolebøker. Departementet
har sendt ut tilsagnsbrev til de respektive fylkeskommuner, slik
at planlegging av innkjøp og innkjøp allerede
vil være i gang i den enkelte fylkeskommune.
Disse medlemmer stemte imot innføringen
av denne ordningen når den var til behandling i Stortinget, disse
medlemmer registrer at enkelte av de partier som stemte
for en innføring av ordningen nå har snudd og ønsker å fjerne
ordningen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,viser
til den vanskelige situasjonen ved Kunsthøyskolene i Oslo
og Bergen. Kunstutdanningen bør opp på samme nivå som
i Finland. Bergen ligger etter Oslo og det bør derfor legges
opp til en opptrappingsplan for Kunsthøyskolen i Bergen
over 3 år. Flertallet vil derfor øke
bevilgningene til Kunsthøyskolen i Oslo med 3 mill. kroner
og Kunsthøyskolen i Bergen med 3,5 mill. kroner.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
Kap. 273 | | Statlige kunsthøgskoler (jf.
kap. 3273) | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med
| kr 6 500 000 |
| | fra kr 136 601 000 til
kr 143 101 000 | |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med stiftelsen
Vannakademiet på Abildsø. Denne nystartede forskningsstiftelsen
har som formål å forske på og formidle
forskningsresultater til land der vann er en minimumsfaktor. Komiteen
viser til at Norge på denne måten kan bidra aktivt
med faktakunnskaper i land der vannressurser er en knapphetsfaktor
og dermed årsak til konflikter. Vannakademiet har tidligere
fått noe midler fra KUF-budsjettet for året 1999. Flertallet foreslår
at det bevilges 2 mill. kroner til Vannakademiet for år
2000.
Flertallet viser til forslag
nedenfor.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at et
bredt flertall i Stortinget, ved flere anledninger og senest i forbindelse med
behandlingen av statsbudsjettet for 1999, har gitt utrykk for at
aktiviteten knyttet til Andøya rakettskytefelt (ARS) er
av stor betydning for romrelatert virksomhet nasjonalt. I de senere år
har ARS igangsatt omfattende virksomhet innefor forskning og opplæring.
Denne virksomheten støtter opp under primærvirksomheten. Flertallet er
kjent med at ARS har søkt KUF, NHD og KRD om midler til å videreføre opplæringsaktivitetene.
Disse medlemmene ønsker å gi opplæringsaktiviteten
knyttet til ARS rom for videre drift og foreslår at det
bevilges 1 mill. kroner til dette prosjektet.
Flertallet viser også til
merknad foran om Vannakademiet og fremmer følgende forslag:
Kap. 287 | | Forskningsinstitutter og andre
tiltak | |
| 71 | Tilskudd til andre private institusjoner, forhøyes med
| kr 3 000 000 |
| | fra kr 10 807 000 til
kr 13 807 000 | |
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar
Bastesen viser til Den norske kirkes behov for å bygge
opp sitt medlemsregister. Disse medlemmer foreslår
derfor å bevilge 2 mill. kroner til kirkens medlemsregister.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 294 | | Kirkelig administrasjon (jf.
kap. 3294) | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med
| kr 2 000 000 |
| | fra kr 80 929 000 til
kr 82 929 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
foreslår å øke bevilgningen til Kirkerådet
med 3 mill. kroner. Bevilgningen fordeles med 2 mill. kroner til
arbeidet med kirkens medlemsregister og 1 mill. kroner til informasjonstiltak
knyttet til menighetsrådsvalget i 2001.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 294 | | Kirkelig administrasjon (jf.
kap. 3294): | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med
| kr 3 000 000 |
| | fra kr 80 929 000 til
kr 83 929 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen vil vise til merknader
fra flere år tilbake, som omhandler prosjektet Jugendsenteret i Ålesund. Disse
medlemmer vil peke på at et flertall allerede i
behandlingen av statsbudsjettet for 1998 uttalte m.a.:
«Dette flertallet har merket seg det grundige arbeidet fra
arbeidsgruppens side med utarbeidingen av prosjektbeskrivelsen,
og mener dette er et godt utgangspunkt".
Disse medlemmer vil peke på at
prosjektbeskrivelsen la opp til en kostnadsfordeling til investeringer til
et Jugendsenter med hhv. stat 60 pst., kommune 20 pst. og fylkeskommune 20
pst. Prosjektbeskrivelsen omtaler et totalbeløp av 27,2
mill. kroner, der Statens andel er anslått til kr 16 320
000. Disse medlemmer vil peke på at det
til tross for flertallets positive omtale og bevilgningsforslag,
fortsatt ikke har lykkes for Jugendsenteret å få realisert
planene. Disse medlemmer vil vise til innstillingen
fra finanskomiteen fra behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett
for 1999, der flertallet uttaler:
«Komiteens medlemmer fra Høyre, Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til Innst. S. nr.
246 (1997-1998) der det ble slått fast at Tusenårsstedene
i fylkene skal finansieres over post 73 Nasjonale kulturbygg. Disse
medlemmer viser til at både Ålesund kommune og
Møre og Romsdal fylkeskommune har gjort forpliktende vedtak
for å få realisert Jugendsenteret i Ålesund.
Det haster nå med å få realisert dette
prosjektet. Prosjektet vil bidra til å øke kunnskapene
om og forståelsen for den spesielle jugendarkitekturen.
Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen over kap. 320
post 73 med 1,5 mill. kroner i forhold til forslaget i proposisjonen.»
Disse medlemmer viser til at
til tross for disse klare uttalelsene fra Stortingets flertall,
ikke har realisering av Jugendsenterets etablering seg i eget bygg. Disse
medlemmer vil sterkt råde Regjeringen til å få fortgang
i saken, og vil fremme forslag om å øke bevilgningen
til senteret med 1 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 320 | | Allmenne kulturformål: | |
| 73 | Nasjonale kulturbygg, kan overføres, forhøyes med
| kr 1 000 000 |
| | fra kr 54 500 000 til
kr 55 500 000 | |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen vil peke på betydningen
av ordningen med utsmykkingsmidler til fylkeskommunale og kommunale
bygg. Ordningen har bidratt til at barn og unge kan møte
kunst og oppleve estetiske kvaliteter i hverdagen, og at billedkunstnere
og kunsthåndverkere har fått arbeidsoppgaver der
de bor. Disse medlemmer vil minne om at et flertall
bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk
Venstreparti i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1999-2000) pekte på at
ordningen ble nesten halvert i 1999 og ba om at ordningen blir trappet
opp. Flertallet viste til at dette vil være et viktig kulturpolitisk
tiltak i Distrikts-Norge.
Disse medlemmer vil fremme følgende
forslag:
Kap. 322 | | Billedkunst, kunsthåndverk og
design (jf. kap. 3322) | |
| 50 | Utsmykking av offentlige bygg, forhøyes med
.. fra kr 5 774 000 til
kr 6 774 000 | kr
1 000 000 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen viser til at Rikskonsertene
på grunn av budsjettkutt ikke vil arrangere konserter i
barnehagene høsten 2000. Barnehagebarn i fylkene som til
nå har nytt godt av tilbudet, mister dermed muligheter
til å få gode musikkopplevelser. Disse
medlemmer mener at det er et overordna mål at barn
og unge skal kunne få gode kunst- og kulturopplevelser,
og at det er viktig å styrke tilbudet i barnehagene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 323 | | Musikkformål (jf.
kap. 3323) | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med
fra kr 96 458 000 til
kr 96 758 000 | kr
300 000 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen vil peke på at
Hordaland Teater har en spesiell stilling som nynorskteater med
produksjoner for barn og unge. Teateret har de siste årene
hatt flere nyskrevne stykker for barn og ungdom. Teateret har gjennom
flere år hatt mange produksjoner til tross for svært
knappe rammer, men teateret kan ikke lenger opprettholde drifta
på et tilfredsstillende nivå dersom det ikke tilføres
mer midler.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 324 | | Teater og operaformål (jf. kap.
3324) | |
| 70 | Nasjonale intensjoner, forhøyes med
fra kr 446 169 000 til
kr 446 369 000 | kr
200 000 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser
til avtale mellom de samme partiene i forbindelse med behandlingen
av budsjettramme 3 for år 2000, jf. merknad i Budsjett-innst.
S. nr. 2 (1999-2000), om å bevilge kr 300 000 til Kristelig
Pressekontor ved å øke kap. 326 post 78 med samme
sum i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000). Ved en inkurie ble ikke
dette tallet lagt til under kap. 326 post 78 i tilrådingen.
Derved er ikke pengene blitt overført til formålet.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
Kap. 326 | | Språk-, litteratur-
og bibliotekformål (jf. kap. 3326): | |
| 78 | Ymse faste tiltak, forhøyes med
| kr 300 000 |
| | fra kr 51 460 000 til
kr 51 760 000 | |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen peker på at
bibliotektilbud er en viktig del av det totale rehabiliteringstilbudet
i norske fengsler. I St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap
og oppleving, vises det til at bare 44 pst. av soningsplassene i
norske fengsler har bibliotektilbud. Disse medlemmer viser
til at de innsattes store etterspørsel etter bøker
og andre medier tilsier en økning allerede i år.
Disse medlemmer viser til at
Bjørnsonfestivalen i Molde gjør et viktig arbeid
for presentasjon av norske og utenlandske forfattere generelt, og
i et ytringsfrihetsperspektiv spesielt. Disse medlemmer er
kjent med at festivalen sliter økonomisk, og mener at driften
må sikres ved mer midler.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 326 | | Språk-, litteratur- og
bibliotekformål (jf. kap. 3326) | |
| 78 | Ymse faste tiltak, forhøyes med
fra kr 51 460 000 til
kr 51 960 000 | kr
500 000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet. Disse medlemmer henviser
også til at Høyre er imot pressestøtte på et
prinsipielt grunnlag, og fremmer følgende forslag:
Kap. 335 | | Pressestøtte: | |
| 71 | Produksjonstilskudd, nedsettes med
| kr 60 000 000 |
| | fra kr 164 170 000 til
kr 104 170 000 | |
| 76 | Tilskudd til ymse publikasjoner, nedsettes med
| kr 10 000 000 |
| | fra kr 35 100 000 til
kr 25 100 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Dagspresseutvalget i sin utredning peker på behovet
for økte bevilgninger til pressestøtte. Dette
medlem er enig iat pressestøtta er
avgjørende for eksistensen til lokalaviser, nr. 2-aviser
og de riksdekkende meningsbærende avisene som ikke har
mektige eiere i ryggen. Dette medlem vil peke på at
det er stor politisk enighet om målet om å sikre
ytringsfriheten, demokratiet og kulturlivet gjennom et mangfold
av uavhengige medier med god geografisk spredning. Dette
medlem mener at dette målet er truet ved at stortingsflertallet
har skåret ned pressestøtta to år på rad.
Situasjonen for flere aviser er nå så alvorlig
at det trengs tiltak straks.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 335 | | Pressestøtte | |
| 71 | Produksjonstilskudd, forhøyes med
fra kr 164 170 000 til
kr 174 170 000 | kr
10 000 000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer
følgende forslag:
Kap. 450 | | Sivile vernepliktige (jf. kap.
3450): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med
| kr 5 000 000 |
| | fra kr 231 031 000 til
kr 226 031 000 | |
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser
til behovet for oppfølging av personregisterloven for å sikre
at den nye loven kan tre i kraft, og foreslår å bevilge
2,5 mill. kroner til dette formålet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 463 | | Datatilsynet (jf. kap. 3463) | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med
| kr 2 500 000 |
| | fra kr 12 953 000 til
kr 15 453 000 | |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
viser til at tidligere myndigheters fornorskingspolitikk har medført
store problemer for mange av de samene som vokste opp og fikk sin
skolegang i denne tiden. Mange av dem fikk en mangelfull skolegang
og har fått liten formell utdanning.
Flertallet mener det bør
opprettes et eget fond som en kollektiv erstatning for de skadene
og den urett fornorskningspolitikken har påført
det samiske folk. Det fremmes derfor forslag om å bevilge
75 mill. kroner til et slikt fond.
Flertallet mener avkastningen
av fondet bør forvaltes av Sametinget. Avkastningen av
fondet skal gå til forskjellige tiltak som vil styrke samisk
språk og kultur. Lag, foreninger og enkeltpersoner skal
kunne søke om midler fra fondet. Det forutsettes at Regjeringen
utarbeider vedtekter for fondet.
Flertallet viser for øvrig
til merknader under kap. 526 post 90.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
Kap. 541 | | Tilskudd til samiske
formål: | |
| 90 | (NY) Samefond, bevilges med
| kr 75 000 000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet og
til merknad under 8.10, og fremmer følgende forslag:
Kap. 550 | | Lokal næringsutvikling: | |
| 61 | Kommunale næringsfond, nedsettes med
| kr 50 000 000 |
| | fra kr 127 540 000 til
kr 77 540 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke den store mangelen av billige utleieboliger. Etter
flere år med kraftig stigning både i leie- og
eiepriser, er det nå blitt så dyrt å leie
at også en rekke husholdninger med normale inntekter ikke
har råd til bolig. Norge har svært få allmennyttige utleieboliger
sammenlignet med det som er vanlig i andre europeiske land og dette
skaper store levekårs- og gjeldsproblemer for mange. Andelen
allmennyttige utleieboliger må økes kraftig. Dette
kan skje både gjennom bygging og gjennom kjøp
i ordinær boligmasse.
Dette medlem vil fremme følgende
forslag:
Kap. 581 | | Bolig- og bomiljøtiltak: | |
| 75 | Boligtilskudd til etablering,
utbedring og utleieboliger, kan overføres, forhøyes med
| kr 150 000 000 |
| | fra kr 524 000 000 til
kr 674 000 000 | |
| | | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer
følgende forslag:
Kap. 600 | | Sosial- og helsedepartementet
(jf. kap. 3600): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med
| kr 5 000 000 |
| | fra kr 149 900 000 til
kr 144 900 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer
følgende forslag:
Kap. 604 | | Etat for rådssekretariater og
enkelte helse- og sosialfaglige oppgaver m.v. (jf. kap. 3604): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med
| kr 3 000 000 |
| | fra kr 40 000 000 til
kr 37 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 610 | | Rusmiddeldirektoratet (jf. kap.
3610): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med
| kr 3 000 000 |
| | fra kr 48 795 000 til
kr 45 795 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
Kap. 710 | | Statens institutt for folkehelse (jf.
kap. 3710): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med
fra kr 191 750 000 til
kr 176 750 000 | kr
15 000 000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer
følgende forslag:
Kap. 710 | | Statens institutt for folkehelse (jf.
kap. 3710): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med
| kr 2 000 000 |
| | fra kr 191 750 000 til
kr 189 750 000 | |
| 21 | Formidlingsvirksomhet, nedsettes med
| kr 3 000 000 |
| | fra kr 106 300 000 til
kr 103 300 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer
følgende forslag:
Kap. 713 | | Statens råd for
ernæring og fysisk aktivitet (jf. kap. 3713): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med
| kr 5 000 000 |
| | fra kr 36 600 000 til
kr 31 600 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer
følgende forslag:
Kap. 714 | | Statens tobakksskaderåd (jf.
kap. 3714): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med
| kr 5 000 000 |
| | fra kr 41 594 000 til
kr 36 594 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke det spenningsforhold som ligger i organisasjonen
AANs målsetning; det overordnede mål om å verne
det ufødte liv og redusere antall aborter, samtidig som
målet for rådgivningssamtalene er å gi
et bredest mulig beslutningsgrunnlag for det valg som kvinnen/paret
må ta. Dette medlem mener at denne typen
informasjon bør skje i regi av helsevesenet som en mest
mulig ensartet og verdinøytral informasjon, og at midler
brukt til denne typen informasjonsvirksomhet ikke bør tilføres
AAN, men det ordinære helsevesenet.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 719 | | Helsefremmende og forebyggende
arbeid: | |
| 72 | Stiftelsen AAN- Alternativ
til abort i Norge, nedsettes med … | kr 5 500 000 |
| | fra kr 11 410 000 til
kr 5 910 000 | |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.prp.
nr. 47 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 241 (1999-200) Om sykehusøkonomi
og budsjett 2000, samt merknad i Budsjett-innst. S. II (1999-2000). Flertallet mener
det er behov for å styrke sykehusøkonomien betydelig.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
Kap. 730 | | Fylkeskommunenes helsetjeneste: | |
| 60 | Innsatsstyrt finansiering av
sykehus, overslagsbevilgning, forhøyes med
| kr
300 000 000 |
| | fra kr 11 633 000 000 til kr
11 933 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader og forslag fra Fremskrittspartiet i innstillingen
til St.prp. nr. 47 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 241 (1999-2000)
Om sykehusøkonomi og budsjett 2000. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn tilleggsbevilge et større beløp
for å opprettholde den økningen av tjenesteproduksjonen
i norske sykehus som Stortinget og Regjeringen har ønsket.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 730 | | Fylkeskommunenes helsetjeneste | |
| 60 | Innsatsstyrt finansiering av
sykehus, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 11 633 000 000 til kr 12 223 000 000 | kr 590 000 000 |
Disse medlemmer vil subsidiært
slutte seg til forslaget fra komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar
Bastesen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til forslag om økning av bevilgningen under kap. 730 post
62 med 100 mill. kroner, jf. avsnitt 7.18.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt prinsipielle syn på innsatsstyrt finansiering i
helsevesenet. Dette medlem tar til etterretning flertallets
syn for inneværende budsjettår, og vil bidra til å oppfinansiere
den underdekningen som nå er knyttet til ordningen. Dette
medlem vil derfor forhøye bevilgningen på kap.
730 post 60 med 300 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer
følgende forslag:
Kap. 750 | | Statens legemiddelkontroll (jf.
kap. 3750 og 5578): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med
| kr 10 000 000 |
| | fra kr 81 060 000 til
kr 71 060 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer
følgende forslag:
Kap. 800 | | Barne- og familiedepartementet (jf.
kap. 3800): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med
| kr 3 000 000 |
| | fra kr 73 096 000 til
kr 70 096 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre mener støtte
til foreldreveiledning ikke bør være en prioritert offentlig
oppgave, og fremmer følgende forslag:
Kap. 830 | | Foreldreveiledning og samlivstiltak: | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, foreldreveiledning, nedsettes med
| kr 1 000 000 |
| | fra kr 2 056 000 til
kr 1 056 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer
følgende forslag:
Kap. 847 | | Kompetansesenter for likestilling: | |
| 50 | Basisbevilgning, nedsettes med
| kr 1 000 000 |
| | fra kr 5 114 000 til
kr 4 114 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det må tas et krafttak for å opprettholde
tidligere vedtak fra Stortinget om full barnehagedekning. I tillegg ønsker dette
medlem en styrking av overføringene til barnehager,
slik at kommunene gis muligheter til å opprette flere barnehageplasser
fremfor å legge plasser ned for å få kommunebudsjettene
til å strekke til.
Dette medlem mener man må bidra
til å gjøre flere barnehager mer økonomisk
tilgjengelig for flere barn, ved at foreldre har råd til
den oppholdsbetaling som kreves. Barnehagene skal være
tilgjengelige for barn uten at foreldrene opplever oppholdsbetalingen som
en stor økonomisk byrde.
Dette medlem vil påpeke
aten OECD-rapport fra 1999 viser at Norge
har barnehager med høy foreldrebetaling som favoriserer
barn av velstående foreldre. Rapporten viser også at
kontantstøtten forverrer situasjonen. For at foreldrene
skal ha reel valgfrihet må prisen for barnehageplass reduseres.
Dette medlem viser til at deti dag er det et behov for mellom 10 000
og 30 000 plasser for å oppnå full barnehagedekning
innen utgangen av år 2000.
Dette medlem viser til opplysninger
fra Norsk Lærerlag, som sier at mellom 50 og 60 barnehager kan bli
nedlagt i 2000, samt at en rekke kommuner har planer om å legge
ned avdelinger i enkelte barnehager. Foreldrebetalingen er foreslått økt
i halvparten av kommunene.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 856 | | Barnehager | |
| 60 | Driftstilskudd til barnehager,
kan nyttes under kap. 844 post 70, overslagsbevilgning, forhøyes med
fra kr 4 716 000 000 til kr 5 013 000 000 | kr
297 000 000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer
følgende forslag:
Kap. 857 | | Barne- og ungdomstiltak: | |
| 74 | Ungdomssatsing i distriktene, kan overføres, nedsettes med
| kr 1 000 000 |
| | fra kr 2 878 000 til
kr 1 878 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer
følgende forslag:
Kap. 860 | | Forbrukerrådet (jf.
kap. 3860): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med
| kr 2 000 000 |
| | fra kr 65 262 000 til
kr 63 262 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre mener kompetanseheving
og rekruttering av kvinner til fiskerinæringen best oppnås
gjennom det ordinære utdanningstilbudet og virkemiddelapparatet
til SND.
Disse medlemmer viser for øvrig
til behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet og
fremsetter følgende forslag:
Kap. 1050 | | Diverse fiskeriformål: | |
| 73 | Kvinnerettede og kompetansehevende
tiltak, kan overføres, nedsettes med
| kr 6 500 000 |
| | fra kr 13 000 000 til
kr 6 500 000 | |
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar
Bastesen viser til at Norge ikke lenger har et høyt
nivå på dyrevern og dyrevelferd. Dette arbeidet må styrkes
i åra framover, både for å følge
opp internasjonale krav og forbrukerkrav, men spesielt for å bedre dyrevelferden.
Det er akutt behov for å styrke dyrehelsetilsynet og spesielt
dyrevernsnemndene. Flere fylkesveterinærer rapporterer
om at kontrollvirksomheten er betydelig redusert og dette er stikk
i strid med behovet for et styrket dyrevern. Dette er nødvendig
først og fremst fordi dyrevelferdshensyn tilsier at det
er nødvendig. Etisk produksjon av mat er også et
viktig forbrukerkrav som vil øke i tida framover. Hvis
ikke dette tas på alvor mister norsk landbruk nødvendig
troverdighet og tillit hos forbrukerne. God dyrehelse er ikke kun
et spørsmål om etikk hos den enkelte bonde, men også et
viktig ansvar for myndighetene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 1107 | | Statens dyrehelsetilsyn (jf. kap.
4107) | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med
fra kr 174 034 000 til
kr 179 034 000 | kr
5 000 000 |
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og representanten Bastesen vil understreke
Redningsselskapets store betydning for sikkerheten på kysten. Disse
medlemmer mener at samfunnet må trygge aktørene
innen de maritime næringene og småbåtflåten
bedre. Derfor ønsker disse medlemmer bl.a. å styrke
beredskapen langs kysten. Redningsselskapet er en viktig aktør
for å skape tryggere forhold til havs og særlig
langs de nære kystfarvannene.
Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunnen at kap. 1060 post 70 økes
med 6 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 1060 | | Kystadministrasjon (jf. kap.
4060): | |
| 70 | Tilskudd Redningsselskapet, forhøyes med
| kr 6 000 000 |
| | fra kr 52 000 000 til
kr 58 000 000 | |
Komiteens medlem representanten Steinar
Bastesen viser for øvrig til St.prp. nr. 1 (1999-2000)
og til sin merknad om å ikke tildele midler til WWF og
IUCN utover kontingenten over Statsbudsjettet.
Komiteens medlemmer fra Høyre understreker
at formålet med jordskifteinstituttet er å omforme
eiendoms- og rettighetsforhold slik at de eiendommene som inngår
i et jordskifte skal kunne utnyttes på en bedre måte.
I henhold til § 3 i jordskifteloven skal jordskifte ikke
fremmes "dersom kostnadene og ulempene blir større enn
nytten for kvar einskild eiendom". Jordskifteloven har således
et klart privatøkonomisk siktemål. Jordskifteloven
skal fremme økonomisk hensiktsmessige driftsenheter og bidra
til klart avgrensede eiendomsrettigheter. På bakgrunn av
flere enkeltsaker der grunneiers eller rettighetshavers nytte av
jordskiftet har vært neglisjerbar, finner disse
medlemmer grunn til å understreke at det må foreligge
en klar og påviselig privatøkonomisk gevinst for
at det skal holdes jordskifte. Disse medlemmer mener
jordskifteretten må foreta en strengere prioritering mellom
ulike jordskiftesaker, og unnlate å behandle saker der
den privatøkonomiske nytten av et skifte er marginal.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 1145 | | Jordskifteverket (jf. kap. 4145): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med
| kr 10 248 000 |
| | fra kr 128 792 000 til
kr 118 544 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 1150 | | Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150): | |
| 50 | Fondsavsetninger, overslagsbevilgning, nedsettes med
| kr 150 000 000 |
| | fra kr 1 471 560 000 til
kr 1 321 560 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyres forslag til endringer i tilskuddsordningene for
landbruket bl.a. gjengitt i Innst. S. nr. 167 (1999-2000) vil bidra
til omstilling i retning av flere økonomisk robuste driftsenheter.
Det betyr en sterkere prioritering av bruk der landbruksinntekten
utgjør en vesentlig del av familiens skattbare inntekt. Disse medlemmer mener
dette er nødvendig for å sikre fremtidig rekruttering
av profesjonelle utøvere i landbruket. En fortsatt strukturutvikling
er nødvendig for å utnytte potensialet for mer
effektiv drift og et lavere kostnadsnivå i næringen. Disse
medlemmer går derfor inn for en omlegging av støtteordningene
slik at støtten blir mer lik per dekar dyrket mark og per
husdyr, uavhengig av produksjonsvolum og brukets størrelse.
Tilskuddsordningene bør utformes slik at de stimulerer
til arbeidsinnsats og effektiv drift enten bruket er stort eller
lite. En slik omlegging er spesielt aktuell innenfor grovfôrbaserte
produksjonsområder som melk og sauekjøtt. Disse
medlemmer minner om at Høyre ved behandlingen av
St.meld. nr. 19 (1999-2000) motsatte seg innføringen av
det ekstraordinære inntektsfradraget på 36 000
kroner pr. gårdsbruk som kompensasjon for reduserte målpriser.
Høyre mente et slikt fradrag vil gi uheldige strukturvirkninger
sammenlignet med løsninger som i større tar hensyn
til det enkelte bruks størrelse og avkastning. Disse
medlemmer foreslår på denne bakgrunn å heve
bunnfradraget i støtteordningene i landbruket fra 5 000
til 15 000 kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 1150 | | Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150): | |
| 74 | Direkte tilskudd, kan overføres, nedsettes med
| kr 615 000 000 |
| | fra kr 6 944 959 000 til kr
6 329 959 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer
følgende forslag:
Kap. 1410 | | Miljøvernforskning (jf. kap.
4410): | |
| 52 | Rekrutteringsstipend til kvinnelige
miljøvernforskere, nedsettes med | kr 1 000 000 |
| | fra kr 3 200 000 til
kr 2 200 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer
følgende forslag:
Kap. 1426 | | Statens naturoppsyn (jf. kap.
4426): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med
| kr 4 000 000 |
| | fra kr 40 536 000 til
kr 36 536 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen er opptatt av de mange
skipsvrakene som ligger langs kysten og utgjør en potensiell
stor trusel mot miljø, fiskeinteresser og folks helse. Dessuten
er det et beklagelig faktum at den meget farlige miljøgiften
PCB er brukt i industriell virksomhet i mange havner. Norges Naturvernforbund har
avdekket store mengder PCB på sjøbunnen langs
hele kysten, og estimerer kostnadene for å rydde opp i
dette problemet med mange hundretalls millioner kroner. PCB er en
klororganisk gift som akkumuleres oppover i næringskjeden,
og representerer en meget stor fare for både mennesker
og dyr. Dermed representerer denne situasjonen også en
trusel mot lokal industri som fiskeriinteresser så vel
som folks helse.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 1441 | | Statens forurensningstilsyn (jf.
kap. 4441): | |
| 39 | Opprydningstiltak, kan overføres, forhøyes med
| kr 10 000 000 |
| | fra kr 20 400 000 til
kr 30 400 000 | |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Høyre, foreslår
at kap. 1442 post 1 Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet
reduseres med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
Kap. 1442 | | Miljødata, forurensning og
miljøeffektivitet: | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med
| kr 2 000 000 |
| | fra kr 15 459 000 til
kr 13 459 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer
følgende forslag:
Kap. 1463 | | Regional og lokal planlegging: | |
| 74 | Lokal Agenda 21, kan overføres, nedsettes med
| kr 6 000 000 |
| | fra kr 22 000 000 til
kr 16 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar
Bastesen viser til at disse medlemmer har
gått mot det statlige engasjementet i IT-Fornebu.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
og representanten Steinar Bastesen fremmer følgende forslag:
Kap. 1582 | | Utvikling av Fornebuområdet: | |
| 35 | Innløsing av areal
til nasjonalt IT- og kunnskapssenter, kan overføres, nedsettes med
| kr 242 500 000 |
| | fra kr 242 500 000 til
kr 0 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen viser til at Sosialistisk
Venstreparti helt siden forslaget om å plassere et IT-senter
på Fornebu har advart sterkt mot dette, og gått
imot ved alle korsveger i Stortinget. Forslaget om IT-Fornebu har
fått flertall med Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiets støtte
- mot alle faglige anbefalinger, med unntak av en håndfull
mennesker i selskapet Investorforum. Disse medlemmer vil
fortsatt advare mot at et slikt senter blir etablert på Fornebu,
og vil gå imot bevilgninger til dette.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet og Venstre konstaterer med
tilfredshet at arbeidsledigheten er lav. På grunn av det
høye sysselsettingsnivået har det oppstått
press i arbeidsmarkedet og enkelte bransjer opplever mangel på arbeidskraft
og lønnspress. Derfor finner disse medlemmer å kunne
redusere bevilgningene til kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak med 150 mill.
kroner. Selv med en slik reduksjon vil antallet tiltaksplasser i
annet halvår 2000 være høyere enn det regjeringen
Bondevik foreslo i statsbudsjettet for 2000.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 1591 | | Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap.
4591): | |
| 71 | Opplæringstiltak,
drift, kan overføres, kan nyttes under
postene 60 og 70, nedsettes med | kr 150 000 000 |
| | fra kr 1 213 088 000 til
kr 1 063 088 000 | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet konstaterer
at Sentrumspartiene foreslår å redusere bevilgningene
på kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak med 150 mill. kroner.
Dette tilsvarer et kutt på 3 000 tiltaksplasser i annet
halvår. Disse medlemmer viser til at innenfor
det opprinnelige tiltaksnivået var det en forutsetning
at det skulle anvendes 3 000 tiltaksplasser til innsats i verkstedindustrien.
Dersom en opprettholder disse tiltaksplassene, slik Arbeiderpartiet
og Sentrum var enige om i budsjettet for år 2000 vil tiltaksnivået
for de øvrige tiltakene være svært lavt
resten av året. Disse medlemmer mener at
et så lavt tiltaksnivå vil gi klare negative virkning
for arbeidsmarkedspolitikken og gå utover langtidsledige,
sosialhjelpsmottakere og innvandrere.
Disse medlemmer vil bemerke at
dette er stikk i strid med det Sentrumspartiene har gått
inn for i Utjamningsmeldingen som regjeringen Bondevik la fram.
Disse medlemmer mener at det
nivået vi har hatt på arbeidsmarkedstiltak i 1.
halvår er også helt avgjørende for å greie å få oppfylt
det et enstemmig Storting har bedt om, nemlig å få flyktninger og
innvandrere raskere ut av mottak og raskere i aktivitet ute i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer
følgende forslag:
Kap. 1600 | | Finansdepartementet (jf. kap.
4600): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med
| kr 2 000 000 |
| | fra kr 179 178 000 til
kr 177 178 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer
følgende forslag:
Kap. 1700 | | Forsvarsdepartementet: | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med
| kr 1 000 000 |
| | fra kr 129 611 000 til
kr 128 611 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer
følgende forslag:
Kap. 1719 | | Fellesutgifter under Forsvarsdepartementet (jf. kap.
4719): | |
| 43 | Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, nedsettes med
| kr 3 000 000 |
| | fra kr 20 000 000 til
kr 17 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer
følgende forslag:
Kap. 1720 | | Felles ledelse og kommandoapparat (jf.
kap. 4720): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med
| kr 2 000 000 |
| | fra kr 1 041 212 000 til
kr 1 039 212 000 | |
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar
Bastesen mener fortsatt at det er feil prioritering å bygge
et nytt skytefelt på Østlandet, og foreslår
derfor å redusere i kap 1760 post 47 med til sammen 21,5
mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 1760 | | Nyanskaffelser av materiell
og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760) | |
| 47 | Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap.
1760 postene 1 og 44, nedsettes med | 21
500 000 |
| | fra kr 1 121 020 000 til
kr 1 099 520 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen vil peke på at
Kystvakten ivaretar i dag mange viktige oppgaver, ikke minst knyttet
til miljø- og ressursforvaltning. Disse medlemmer vil styrke
dette arbeidet og fremmer følgende forslag:
Kap. 1790 | | Kystvakten (jf. kap. 4790): | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med
| kr 15 000 000 |
| | fra kr 531 914 000 til
kr 546 914 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer
følgende forslag:
Kap. 1800 | | Olje- og energidepartementet
(jf. kap. 4800): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med
| 2 000 000 |
| | fra kr 95 025 000 til
kr 93 025 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer
følgende forslag:
Kap. 1810 | | Oljedirektoratet (jf. kap. 4810): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med
| kr 2 000 000 |
| | fra kr 221 659 000 til
kr 219 659 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 2603 | | Trygderetten: | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med
| kr 1 000 000 |
| | fra kr 35 000 000 til
kr 34 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer
følgende forslag:
Kap. 2683 | | Stønad til enslig
mor eller far (jf. kap. 5701): | |
| 73 | Utdanningsstønad, nedsettes med
| kr 73 000 000 |
| | fra kr 146 000 000 til
kr 73 000 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen vil vise til dokument
8-forslaget fra representantene Ballo og Alvheim angående
dekning av utgifter for tilbaketransport med luftambulanse. Disse
medlemmer mener at utgiftene skal dekkes av Rikstrygdeverket
når andre transportformer framstår som så belastende
begrunnet av lang reiseavstand i kombinasjon med pasientenes nedsatte
helsetilstand, at alternative transportformer i praksis ikke vil
kunne benyttes. I påvente av at dokument 8-forslaget blir behandlet,
mener disse medlemmer at de løpende kostnader
fortsatt skal dekkes av Rikstrygdeverket, og at utgiftene ikke skal
belastes den enkelte fylkeskommune. Til inndekning for dette formålet
legger disse medlemmer inn 5 mill. kroner i sitt
alternative budsjettforslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 2750 | | Syketransport m.v.: | |
| 72 | Luftambulansetransport, forhøyes med
| kr 5 000 000 |
| | fra kr 224 000 000 til
kr 229 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer
følgende forslag:
Kap. 2751 | | Medisiner m.v.: | |
| 72 | Sykepleieartikler, nedsettes med
| kr 50 000 000 |
| | fra kr 863 000 000 til
kr 813 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til erfaringene fra Storbritannia vedrørende auksjonering
av konsesjoner for etablering og drift av tredje generasjons system
for mobilkommunikasjon (UMTS) som innbrakte rundt 300 mrd. kroner og
at dette nå kopieres av andre land ved tildeling av slike
konsesjoner. Disse medlemmer mener at også Norge
bør benytte seg av auksjon etter mønster av Storbritannia,
men at myndighetene først må utarbeide konsesjonsbestemmelser,
herunder dekningsgrad og den tidsperiode som skal gjelde for utbyggingen.
På grunn av en annen befolkningstetthet og topografi kan en
ikke forvente de samme inntekter som i Storbritannia, men i Norge
er mobiltettheten sannsynligvis større enn i Storbritannia,
slik at det å beregne en inntekt på 10 mrd. kroner
ved auksjonering av disse konsesjoner skulle være oppnåelig.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
Kap. 5583 | | Særskilte avgifter m.v.i
telesektoren | |
| 40 | (ny) Inntekter fra auksjoner
på frekvenser, bevilges med | kr 10 000 000 000 |
«Stortinget ber Regjeringen tildele
UMTS-konsesjoner basert på auksjonsprinsippet etter mønster
av Storbritannia og forhåndsbestemte konsesjonskrav, herunder
utbyggingsgrad, tidsperiode for utbygging, med mer.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vider
til den kritiske økonomiske situasjon mange av landets
sykehus befinner seg i. Den 31. mai d.å. fattet styret
ved Regionsykehuset i Tromsø enstemmig vedtak om å be
fylkestinget i Troms innlede forhandlinger med Staten om statlig
overtakelse av sykehuset fra budsjettåret 2001 for å sikre
befolkningen i Nord-Norge det samme helsetilbud som resten av landet. Disse
medlemmer viser til at fylkestinget i Vest-Agder den 20.
juni d.å. skal behandle forslag om nedleggelse av sengeavdelingene
ved Lister Sykehus, Farsund. Også fra andre sykehus over
hele landet mottar disse medlemmer meldinger om at
avdelinger og sengeposter må stenges og aktiviteten reduseres
av hensyn til økonomien ved sykehusene. I Oslo viser disse
medlemmer særlig til krisen ved Ullevål
sykehus, der underskuddene er store og aktiviteten må reduseres.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme
forslag om at Regjeringen opptar forhandlinger med de fylkeskommuner som
av økonomiske grunner ikke ser seg i stand til å opprettholde driften
av et eller flere av sine sykehus, med tilbud om midlertidig statlig
driftsovertagelse inntil sykehusøkonomien i fylkeskommunene
er bragt opp på et nivå som gir faglig forsvarlig
drift.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen midlertidig
overta driftsansvaret for de sykehus som foreslås nedlagt
inntil sykehusøkonomien i fylkeskommunene er bragt opp på et
nivå som gir faglig forsvarlig drift.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til de kraftige reaksjoner som er kommet på vedtaket om å begrense
utbyggingen av Nasjonalbiblioteket i Oslo til 4 000 m2.
Gjennomføring av disse planene betyr at Nasjonalbibliotekets
magasinkapasitet er sprengt allerede når bygget kan tas
i bruk. Disse medlemmer mener derfor at prosjekteringen
av det nye magasinbygget ved Nasjonalbiblioteket må ta
utgangspunkt i de opprinnelige planer om et bygg på 9 000
m2. Disse medlemmer mener
at dette er nødvendig for å kunne sikre at en
vesentlig del av vår nasjonale skriftkultur kan oppbevares
på en tilfredsstillende måte.
Komiteen viser til
at mange høgskoler har behov for nybygg og samlokalisering. Komiteen viser
til at byggebehovene i universitets- og høgskolesektoren
ble omtalt i St.prp. nr. 1 (1999-2000). Komiteen viser
til tidligere prioriteringer og presiserer at gode lokaler er en
viktig forutsetning for forsvarlig drift av høgskolene.
Komiteen ber derfor Regjeringen
om at det i statsbudsjettet for år 2001 gis en omtale av
status for gjennomføringen og finansieringsplaner for disse
prosjektene.
Komiteen mener at
behovet for mer og bedre oppmerking av farledene er påtrengende,
og at dette arbeidet har blitt akterutseilt i de siste årene.
Det er viktig å få godt oppmerkede forbindelser
mellom ytre og indre hovedleder langs kysten i tillegg til en generell
opprustning av farledene.
Komiteen ber derfor Regjeringen
i ordinært budsjett for 2001 gi en omtale av situasjonen
og hvilke initiativ som Regjeringen vil sette i verk for å styrke
og bedre oppmerkingen av farledene.
Komiteens medlem representanten
Bastesen viser til sin generelle merknad vedrørende
kap. 1064 post 33 vedrørende farledene og mener at man også må styrke
fyrvesenet med de nødvendige ressursene for å få et
minimum av god sikkerhet til sjøs.
Dette medlem viser til tidligere
stortingsrepresentant Harald Warholms initiativ for å bedre
oppmerkingen av tverrforbindelsen mellom ytre og indre hovedled
sør vest av Vega. Dette medlem viser til at
det er nå foretatt nye beregninger av kostnadene og tekniske
løsninger, og det er lagt nye planer for å bedre oppmerkingen
langs denne strekningen fra Kystdirektoratet. Kostnadene beløper
seg til om lag 5 mill. kroner Dette medlem mener
dette er en rimelig livsforsikring for de sjøfarende. Noe
som forsterker behovet for bedre oppmerking med Blink på Høgbraken
med Racon samt lys på Kollsettgrunnene, er det faktum at
det 1996 var en brann i Bremstein Fyr som gjorde at rekkevidden
til dette sentrale fyret er redusert fra 18 nautiske mil til 13
nautiske mil. Fyret dekker ikke lengre innseilingen ved Høgbraken
i tilstrekkelig grad. Dette medlem viser videre til
Nord-Norges losforening alt i 1983 uttalte seg positivt til en bedre oppmerking
av dette farvannet. For øvrig er det bred støtte
fra andre kompetente instanser. Kystverkets 4. distrikt sier i skriv
av 15. juli 1998 at oppføringen av blink på Høgbraken
vil langt på veg kompensere tapt lysstyrke på Bremstein
Fyr, og vil således i vesentlig grad imøtekomme
behovet for bedre oppmerking.
Dette medlem vil derfor fremme
følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen i ordinært
statsbudsjett for 2001 gi en omtale av hvordan oppmerkingen av forbindelsen
mellom ytre og indre hovedled sør vest for Vega skal løses.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Steinar Bastesen viser til at ved skatteomleggingen
i 1992 ble det vedtatt at alle som hadde 130 seilingsdager eller
mer skulle få bruke sjømannsfradrag. Dette medførte
at bl.a. statslosene kom inn under nevnte regelverk. Ved behandlingen
av statsbudsjettet for inneværende år ble dette
omgjort slik at statslosene mistet fradraget og fikk et netto inntektstap
på 19 600 kroner pr. år.
Vedtaket ble gjort mot stemmene til Fremskrittspartiet
og representanten Bastesen, mens Høyre viste til at en
ved lønnsoppgjøret måtte kompensere for
tapet. Andre lignende yrkesgrupper som mannskaper på flyterigger,
ferger og redningsskøyter har alle fått kompensasjon
for dette tidligere.
Statslosene er naturlig nok skuffet over at
de har fått denne kraftige reduksjon i sin nettoinntekt,
og har derfor antydet aksjoner som bl.a. overtidsnekt når
cruisebåt sesongen setter inn for fullt, noe som kan få alvorlige
konsekvenser for Norge som turistnasjon. Inntektssvikten vil også slå negativt
ut på rekrutteringen til yrket, da mange heller blir værende
i handelsflåten som følge av dette.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen gi statslosene
full kompensasjon for bortfallet av sjømannsfradraget for
statsloser.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til betydningen
Loran C EUROFIX har som navigasjonssystem og som reserve-navigasjonssystem
i forhold til GPS for skipsnæringen og fiskeflåten.
Flertallet viser til St.prp.
nr. 1 (1999-2000) kap. 1070 og at en enstemmig komité understreket
viktigheten i at de ulike elektroniske navigasjonshelpemidlene fungerer
tilfredsstillende, jf. Budsjett-innst. S. nr. 13 (1998-1999) kap.
1070.
I Budsjett-innst. S. nr. 13 (1999-2000) uttaler
departementet følgende:
«Fiskeridepartementet har bedt Forsvarets tele- og datatjeneste
utrede denne muligheten nærmere.»
Flertallet formoder at denne
utredningen blir lagt fram i forbindelse med budsjettet for 2001.
Komiteens medlem representanten Steinar
Bastesen viser til at det i en årrekke har vært
på dagsorden å ferdigstille skipstunnel gjennom Stadt
og viser i den forbindelse til forprosjektet som har vært
utarbeidet. Stadt skipstunnel vil ha stor betydning for sikrere
seilas for småfraktefart, hurtigbåtforbindelsen
mellom Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, brønnbåtfrakt
av smolt og oppdrettsnæringen samt småbåttrafikken.
Dette medlem vil derfor fremme
følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen gi en
omtale av framdriften av prosjektet Stadt skipstunnel i forbindelse
med ordinært budsjett 2001.»
Forslag fra Kristelig Folkeparti, Høyre,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar
Bastesen:
Forslag 1
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1582 | | Utvikling av Fornebuområdet: | |
| 35 | Innløsing av areal
til nasjonalt IT- og kunnskapssenter, kan overføres,
nedsettes med | 242 500 000 |
| | fra kr 242 500 000 til
kr 0 | |
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen:
Forslag 2
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
500 | | Kommunal og regionaldepartmentet
(jf. kap. 3500): | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med
| 3 900 000 |
| | fra kr 135 322 000 til
kr 139 222 000 | |
700 | | Statens helsetilsyn og
fylkeslegene (jf. kap. 3700): | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 7 300 000 |
| | fra kr 216 630 000 til
kr 223 930 000 | |
1510 | | Fylkesmannsembetene: | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 9 200 000 |
| | fra kr 327 637 000 til
kr 336 837 000 | |
1590 | | Arbeidsmarkedsetaten (jf.
kap. 4590): | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med
| 3 720 000 |
| | fra kr 1 558 150 000 til
kr 1 561 870 000 | |
Forslag fra Kristelig Folkeparti, Høyre,
Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen:
Forslag 3
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
294 | | Kirkelig administrasjon (jf.
kap. 3294) | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 2 000 000 |
| | fra kr 80 929 000 til kr
82 929 000 | |
Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 4
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1371 | | Etablering av Posten Norge
BA: | |
| 70 | (NY) Tilskudd til restrukturering, bevilges med | 200 000 000 |
Forslag fra Kristelig Folkeparti, Høyre,
Senterpartiet og Venstre:
Forslag 5
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
239 | | Andre formål i
videregående opplæring | |
| 60 | Utlånsordning
for skolebøker i videregående skole, nedsettes med | 100 000 000 |
| | fra kr 100 000 000 til
kr 0 | |
1591 | | Arbeidsmarkedstiltak (jf.
kap. 4591): | |
| 71 | Opplæringstiltak,
drift, kan overføres, kan nyttes under
postene 60 og 70,
nedsettes med | 150 000 000 |
| | fra kr 1 213 088 000 til
kr 1 063 088 000 | |
1618 | | Skattedirektoratet - skatteetaten (jf.
kap. 4618): | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 31 200 000 |
| | fra kr 2 567 100 000 til
kr 2 598 300 000 | |
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til
en opptrappingsplan for forskningsbevilgningene som kan sikre at
Norge minst når gjennomsnittlig OECD-nivå i løpet
av fem år. Opptrappingsplanen fremlegges i statsbudsjettet
for 2001.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen om at det som ledd
i strategien for å styrke norsk forskning i den kommende femårsperioden
legges opp til en betydelig økning av fondskapitalen til
fondet for forskning og nyskapning, basert på de forutsetninger
som lå til grunn for etableringen av fondet, jf. St.prp.
nr. 67 (1998-1999). Det forutsettes at en opptrappingsplan for fondet
legges frem i forslaget til statsbudsjett for 2001.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen om å legge
frem sin vurdering av Hervik-utvalgets forslag for Stortinget så raskt
som mulig. Det forutsettes at Stortinget får anledning
til å vurdere konkrete tiltak i forbindelse med behandlingen
av forslag til statsbudsjett for 2001.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk
Venstreparti og representanten Steinar Bastesen:
Forslag 9
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
2445 | | Statsbygg (jf. kap. 5445): | |
| 31 | Videreføring av
byggeprosjekter, kan overføres, nedsettes med | 100 000 000 |
| | fra kr 1 349 450 000 til
kr 1 249 450 000 | |
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 10
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
844 | | Kontantstøtte: | |
| 70 | Tilskudd, kan
nyttes under kap. 856 post 60, overslagsbevilgning,
nedsettes med | 40 000 000 |
| | fra kr 2 787 114 000 til
kr 2 747 114 000 | |
845 | | Barnetrygd: | |
| 70 | Tilskudd, nedsettes med
| 45 000 000 |
| | fra kr 12 474 000 000 til
kr 12 429 000 000 | |
2650 | | Sykepenger: | |
| 70 | Sykepenger for arbeidstakere
m.v., overslagsbevilgning, forhøyes med | 787 000 000 |
| | fra kr 17 629 000 000 til
kr 18 416 000 000 | |
Forslag 11
Satser for barnetrygd
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket med
virkning fra 1. juli 2000 i medhold av lov av 24. oktober 1946 nr.
2 om barnetrygd, § 2 første ledd kan utbetale
småbarnstillegg i barnetrygden med følgende beløpe
per år:
For hvert barn mellom 1 og 3 år ytes
det et tillegg i barnetrygden, det såkalte småbarnstillegget,
på kr 7 884 per år. Tillegget ytes fra og med
måneden etter at barnet fyller 1 år, til og med måneden før barnet fyller
tre år.
Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Venstre og
representanten Steinar Bastesen:
Forslag 12
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
191 | | Menneskerettigheter, humanitær
bistand og flyktningetiltak | |
| 70 | Tilskudd til menneskerettigheter, humanitær
bistand og flyktningetiltak,
kan overføres, nedsettes med
| 275
000 000 |
| | fra kr 1 528 000 000 til
kr 1 253 000 000 | |
673 | | Tiltak for funksjonshemmede | |
| 65 | Psykisk utviklingshemmede med
sikringsdom, kan overføres, forhøyes med
| 16 000 000 |
| | fra kr 29 000 000 til kr
45 000 000 | |
1107 | | Statens dyrehelsetilsyn (jf.
kap. 4107) | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med fra
kr 174 034 000 til kr 179 034 000 | 5 000 000 |
1760 | | Nyanskaffelser av materiell
og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760) | |
| 47 | Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap.
1760 postene 1 og 44, nedsettes med | 21 500 000 |
| | fra kr 1 121 020 000 til
kr 1 099 520 000 | |
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag i
statsbudsjettet for 2001 om at opprustning og effektivisering av eksisterende
vannkraftverk skal fritas for investeringsavgift.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og
representanten Steinar Bastesen:
Forslag 14
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
5521 | | Merverdiavgift og avgift
på investeringer m.v.: | |
| 70 | Avgift, forhøyes med
| 3 200 000 000 |
| | fra kr 115 100 000 000
til kr 118 300 000 000 | |
5536 | | Avgift på motorvogner
m.m.: | |
| 71 | Engangsavgift på motorvogner
m.m., forhøyes med fra kr 7 898 000 000 til kr 8 764 000 000 | 866 000 000 |
5542 | | Avgift på mineralolje m.v.: | |
| 70 | Avgift på mineralolje, nedsettes med fra
kr 345 000 000 til kr 325 000 000 | 20 000 000 |
5543 | | Miljøavgift på mineralske
produkter m.v.: | |
| 71 | Svovelavgift, nedsettes med fra
kr 235 000 000 til kr 157 000 000 | 78 000 000 |
Forslag 15
Kap. 5521 Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. post
70.1 Investeringsavgift på vannkraft
Fra 1. januar 2000 gjøres følgende
endringer i Stortingets vedtak 26. november 1999 om investeringsavgift på vannkraft
for budsjetterminen 2000:
Vedtakets kapittel II § 12 skal lyde:
Det skal ikke betales avgift av nærmere
angitte investeringer m.v. i vindkraftanlegg, bioenergianlegg og varmepumper.
Det samme gjelder for fjernvarmeanlegg, tidevannsanlegg, vannkraftanlegg, solenergianlegg og geovarmeanlegg.
Forslag 16
Stortinget ber Regjeringen snarest mulig legge
frem forslag om fritak for investeringsavgift for all kraftproduksjon,
og i statsbudsjettet for 2001 legge frem forslag om fjerning av
investeringsavgiften.
Forslag 17
Kap. 5542 Avgift på mineralolje m.v. post
70 avgift på mineralolje
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende
endring i Stortingets vedtak av 26. november 1999 om grunnavgift på fyringsolje:
§ 2 ny bokstav c skal lyde:
Forslag 18
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med
statsbudsjettet for 2001 legge frem forslag om å fjerne avgiften
på flyging av passasjerer.
Forslag 19
Stortinget ber Regjeringen fremme en forpliktende plan
for avvikling av formuesskatten, der den første nedtrapping
påbegynnes for budsjettåret 2001.
Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Venstre:
Forslag 20
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
5521 | | Merverdiavgift og avgift
på investeringer m.v.: | |
| 70 | Avgift, forhøyes med
fra kr 115 100 000 000 til kr 118 396 000
000 | 3 296 000 000 |
Forslag 21
Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag
til endringer i Folketrygdfondets reglement, slik at Folketrygdfondet
kan investere i norske unoterte aksjer.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 22
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
2450 | | Luftfartsverket (jf. kap.
5450, 5491 og 5603): | |
| 24 | Driftsresultat: | |
| | 1 Driftsinntekter | -2 346 300 000 |
| | 2 Inntekter regionale flyplasser | -209 900 000 |
| | 3 Fra reguleringsfondet | -9 500 000 |
| | 4 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 1 535 700 000 |
| | 5 Driftsutgifter regionale
flyplasser, overslagsbevilgning | 192 200 000 |
| | 6 Avskrivninger | 338 600 000 |
| | 7 Renter av statens kapital | 37 300 000 |
| | 8 Til investeringsformål | 357 900 000 |
| | Sum | -104 000 000 |
| | | |
5526 | | Avgift på alkohol: | |
| 71 | Produktavgift på brennevin,
vin m.m., nedsettes med fra kr 4 780 000 000 til kr 4 660 000 000 | 120 000 000 |
| 72 | Produktavgift på øl, nedsettes med fra
kr 3 700 000 000 til kr 3 511 000 000 | 189 000 000 |
Forslag 23
Kap. 5526 Avgift på alkohol post 71
Produktavgift på brennevin m.m.
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende
endring i Stortingets vedtak 26. november 2000 om avgift på alkohol for budsjetterminene
2000:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. juli 2000 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 og lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til
statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking
av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl m.v.
med følgende beløp:
1. Drikk med alkoholstyrke
over 22 volumprosent alkohol; kr 5,98 pr. volumprosent og liter.
2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol;
kr 3,10 pr. volumprosent og liter.
3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 og
under 15 volumprosent alkohol; kr 3,10 pr. volumprosent og liter.
4. Drikk med alkoholstyrke;
a) til
og med 0,7 volumprosent alkohol: kr 1,58 pr. liter,
b) over 0,7 til og med 2,75 volumprosent
alkohol: kr 2,13 pr. liter,
c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent
alkohol: kr 8,03 pr. liter,
d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent
alkohol: kr 13,91 pr. liter.
Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om den avgiftspliktige alkoholstyrken.
Alkohol i essenser som innføres, avgiftsbelegges etter
de satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol, jf. § 2
bokstav d. Departementet kan bestemme at det også skal
betales avgift på alkoholen også i andre varer
til fortæring m.v. som innføres.
Satsene i avsnittene foran gjelder også varer
som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke
gitt i medhold av alkohollovgivningen.
Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning
for varer som reisende innfører til personlig bruk utover
avgiftsfri kvote.
Forslag 24
Stortinget ber Regjeringen avhende statens aksjer i AS
Olivin.
Forslag 25
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med
statsbudsjettet for 2001 legge frem forslag om avvikling av ordningen
med utlån av skolebøker.
Forslag 26
Stortinget ber Regjeringen i Nasjonalbudsjettet
for 2001 vurdere spørsmålet om Norges Banks forvaltning av
Statens Petroleumsfond bør skje ved egen aktiv aksjeforvaltning,
eller om forvaltningen fortsatt bør baseres på å sette
oppdraget ut på anbud.
Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og representanten Steinar Bastesen:
Forslag 27
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
463 | | Datatilsynet (jf. kap.
3463) | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 2 500 000 |
| | fra kr 12 953 000 til kr
15 453 000 | |
1060 | | Kystadministrasjon (jf.
kap. 4060): | |
| 70 | Tilskudd Redningsselskapet, forhøyes med | 6 000 000 |
| | fra kr 52 000 000 til kr
58 000 000 | |
1618 | | Skattedirektoratet -
skatteetaten (jf. kap. 4618) | |
| 22 | Større IT-prosjekter, kan overføres, forhøyes med
| 22 300 000 |
| | fra kr 206 700 000 til
kr 229 000 000 | |
2445 | | Statsbygg (jf. kap. 5445): | |
| 30 | Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres, nedsettes med | 10 500 000 |
| | fra kr 150 000 000 til
kr 139 500 000 | |
5446 | | Salg av eiendom, Fornebu | |
| 40 | Salgsinntekter, Fornebu, forhøyes med
| 33 400 000 |
| | fra kr 710 200 000 til
kr 743 600 000 | |
Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre:
Forslag 28
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
150 | | Bistand til prioriterte
land og regioner | |
| 70 | Bistand til Afrika, kan overføres, nedsettes med
| 60 000 000 |
| | fra kr 1 630 000 000 til
kr 1 570 000 000 | |
571 | | Rammetilskudd til kommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, forhøyes med | 163 750 000 |
| | fra kr 29 441 758 000 til
kr 29 605 508 000 | |
1510 | | Fylkesmannsembetene | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes
med | 2 200 000 |
| | fra kr 327 637 000 000
til kr 329 837 000 | |
1582 | | Utvikling av Fornebuområdet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres, forhøyes med | 3 100 000 |
| | fra kr 3 900 000 til kr
7 000 000 | |
1590 | | Arbeidsmarkedsetaten (jf.
kap. 4590) | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes
med . | 46 280 000 |
| | fra kr 1 558 150 000 til
kr 1 511 870 000 | |
Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen:
Forslag 29
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
281 | | Fellesutgifter for universiteter
og høgskoler (jf. kap. 3281): | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 3 000 000 |
| | fra kr 438 176 000 til
kr 441 176 000 | |
1618 | | Skattedirektoratet - skatteetaten (jf.
kap. 4618): | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 46 200 000 |
| | fra kr 2 567 100 000 til
kr 2 613 300 000 | |
1820 | | Norges vassdrags- og energidirektorat (jf.
kap. 4820 og 4829): | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 3 500 000 |
| | fra kr 186 725 000 til
kr 190 225 000 | |
Forslag fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 30
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse
for utdanning (jf. kap. 5310): | |
| 74 | Tap på utlån, forhøyes med | 261 000 000 |
| | fra kr 155 000 000 til
kr 416 000 000 | |
5310 | | Statens lånekasse
for utdanning (jf. kap. 2410): | |
| 91 | Tap og avskrivninger, forhøyes med | 176 000 000 |
| | fra kr 465 000 000 til
kr 641 000 000 | |
Forslag fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 31
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1592 | | Spesielle arbeidsmarkedstiltak
for yrkeshemmede: | |
| 72 | Skjermede tiltak, drift,
kan overføres, kan nyttes under postene
70 og 71,
forhøyes med fra kr 1 579 291 000 til kr 1 641 186 000 | 61
895 000 |
2420 | | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620): | |
| 54 | Prosjektutviklingstilskudd,
fond, nedsettes med | 5 000 000 |
| | fra kr 15 000 000 til kr
10 000 000 | |
Forslag fra Fremskrittspartiet og representanten
Steinar Bastesen:
Forslag 32
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
571 | | Rammetilskudd til kommuner: | |
| 60 | Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, forhøyes med | 906 850 000 |
| | fra kr 29 441 758 000 til
kr 30 348 608 000 | |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner: | |
| 60 | Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, forhøyes med | 428 900 000 |
| | fra kr 15 408 643 000 til
kr 15 837 543 000 | |
730 | | Fylkeskommunenes helsetjeneste: | |
| 64 | Tilskudd til utstyr på sykehus, kan overføres, økes med
| 100 000 000 |
| | fra kr 764 000 000 til
kr 864 000 000 | |
731 | | Rikshospitalet: | |
| 50 | Statstilskudd, forhøyes med fra kr 1 162 4000 000 til kr 1 224 830 000 | 72 430 000 |
1592 | | Spesielle arbeidsmarkedstiltak for
yrkeshemmede: | |
| 72 | Skjermede tiltak, drift,
kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 71, forhøyes med fra kr 1 579 291 000 til kr 1 661 746 000 | 82 455 000 |
Forslag 33
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med
framlegging av statsbudsjettet 2001 fremme forslag om at støttesatsen
for tilskudd til sysselsetting av sjøfolk økes
til 20 pst. og at passasjerbetjening på NOR-ferjer, opplæringsstillinger
i NIS og besetning på bøyelastene i råoljetransport
i Nordsjøen, inkluderes i ordningen.
Forslag 34
Stortinget ber Regjeringen gi statslosene full
kompensasjon for bortfallet av sjømannsfradraget for statsloser.
Forslag fra Høyre og representanten Steinar
Bastesen:
Forslag 35
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1400 | | Miljøverndepartementet (jf.
kap. 4400): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 3 500 000 |
| | fra kr 121 745 000 til
kr 118 245 000 | |
Forslag 36
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
4829 | | Konsesjonsavgiftsfondet (jf.
kap. 1820 og 1830): | |
| 50 | Overføring fra
fondet, forhøyes med | 116 100 000 |
| | fra kr 113 500 000 til
kr 229 600 000 | |
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 37
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
21 | | Statsrådet (jf.
kap. 3021): | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 11 000 000 |
| | fra kr 71 200 000 til kr
82 200 000 | |
221 | | Tilskudd til grunnskolen (jf.
kap. 3221): | |
| 65 | Tilskudd til opplæring
for språklige minoriteter i grunnskolen, forhøyes med fra kr 599
635 000 til kr 612 935 000 | 13
300 000 |
710 | | Statens institutt for folkehelse (jf.
kap. 3710): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med fra
kr 191 750 000 til kr 176 750 000 | 15 000 000 |
730 | | Fylkeskommunenes helsetjeneste | |
| 60 | Innsatsstyrt finansiering av
sykehus, overslagsbevilgning, forhøyes med fra
kr 11 633 000 000 til kr 12 223 000 000 | 590
000 000 |
| 62 | Tilskudd til regionsykehus, økes med fra
kr 1 781 470 000 til kr 1 881 470 000 | 100 000 000 |
1320 | | Statens vegvesen (jf. kap.
4320): | |
| 23 | Trafikktilsyn, drift og
vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres,
kan nyttes under post 30, forhøyes med
| 340 000 000 |
| | fra kr 5 440 100 000 til
kr 5 780 100 000 | |
1830 | | Energiforskning (jf. kap.
4829): | |
| 50 | Norges forskningsråd, kan overføres, nedsettes med
| 800 000 |
| | fra kr 176 500 000 til
kr 175 700 000 | |
2410 | | Statens lånekasse
for utdanning (jf. kap. 5310): | |
| 73 | Avskrivninger, overslagsbevilgninger, nedsettes med fra
kr 403 000 000 til kr 400 350 000 | 2 650 000 |
2751 | | Medisiner m.v.: | |
| 70 | Legemidler, forhøyes med fra
kr 5 385 000 000 til kr 5 552 500 000 | 167 500 000 |
5536 | | Avgift på motorvogner
m.m.: | |
| 76 | Avgift på bensin, nedsettes med | 960 000 000 |
| | fra kr 10 150 000 000 til
kr 9 190 000 000 | |
| 77 | Avgift på mineralolje til
framdrift av motorvogn (autodieselavgift)
nedsettes med | 675 000 000 |
| | fra kr 4 745 000 000 til
kr 4 070 000 000 | |
5583 | | Særskilte avgifter
m.v.i telesektoren | |
| 40 | (ny) Inntekter fra auksjoner
på frekvenser, bevilges med
| 10 000 000 000 |
Forslag 38
Kap. 5536 Avgift på motorvogner m.m. post
77 Avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift)
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende
endringer i Stortingets vedtak 26. november 1999 om Avgift på mineralolje for
fremdrift av motorvogn (autodieselavgift) for budsjetterminen 2000:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. juli 2000 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 2,54
pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn.
Forslag 39
Kap. 5536 Avgift på motorvogner m.m. post
76 Avgift på bensin
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende
endring i Stortingets vedtak 26. november 1999 om avgift på bensin for
terminen 2000:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. juli 2000 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på bensin. Avgift
betales med følgende beløp pr. liter:
a) For blyholdig
bensin med blyinnhold over 0,05 g/l: kr 4,13,
b) for blyholdig bensin med blyinnhold
0,05 g/l eller under: kr 3,59,
c) for blyfri bensin: kr 3,34.
Forslag 40
Stortinget ber Regjeringen foreta en analyse
av konsekvensene av å legge til grunn for legemiddelpriser
i Norge gjennomsnittet av de tre laveste observerte prisene innen
det europeiske sammenligningsområdet hhv. gjennomsnittet
av prisene i de nordiske land og legge denne frem for Stortinget
i forbindelse med budsjettet for 2001.
Forslag 41
Stortinget ber Regjeringen tildele UMTS-konsesjoner basert
på auksjonsprinsippet etter mønster av Storbritannia og
forhåndsbestemte konsesjonskrav, herunder utbyggingsgrad,
tidsperiode for utbygging, med mer.
Forslag 42
Stortinget ber Regjeringen midlertidig overta
driftsansvaret for de sykehus som foreslås nedlagt inntil sykehusøkonomien
i fylkeskommunene er bragt opp på et nivå som
gir faglig forsvarlig drift.
Forslag 43
Stortinget ber Regjeringen utrede ulike modeller
for omorganisering av Folketrygdfondet med sikte på en endring
av statens eierskapshåndtering og forvaltning av kapital
og med sikte på å fondsbasere deler av pensjonsforpliktelsene
i folketrygden.
Forslag 44
I reglement for Folketrygdfondet fastsatt av
Stortinget 20. juni 1997 i medhold av § 23-11 fjerde ledd
i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, gjøres
følgende endring:
§ 5 annet ledd annet punktum skal lyde:
Innenfor en ramme på 20 pst. av forvaltningskapitalen kan
fondets midler plasseres i aksjer i selskaper notert på norsk
børs, og etter godkjenning fra Finansdepartementet, på utenlandske og særlig nordiske
børser, i unoterte norske aksjer, i norske venturefond, børsnoterte
grunnfondsbevis i norske sparebanker, kredittforeninger og gjensidige
forsikringsselskaper, og børsnoterte konvertible obligasjoner
og børsnoterte obligasjoner med kjøpsrett til
aksjer i norske selskaper.
Forslag fra Høyre:
Forslag 45
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
100 | | Utenriksdepartementet: | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 2 650 000 |
| | fra kr 308 865 000 til
kr 306 215 000 | |
150 | | Bistand til prioriterte
land og regioner: | |
| 70 | Bistand til Afrika, kan overføres, nedsettes med
| 476 600 000 |
| | fra kr 1 630 000 000 til
kr 1 153 400 000 | |
| 71 | Bistand til Asia, kan overføres, nedsettes med
| 70 000 000 |
| | fra kr 380 000 000 til
kr 310 000 000 | |
| 72 | Bistand til Mellom-Amerika, kan overføres, nedsettes med
| 75 000 000 |
| | fra kr 137 000 000 til
kr 62 000 000 | |
228 | | Kvalitetsutvikling i grunnskolen (jf.
kap. 3228): | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med
| 36 000 000 |
| | fra kr 259 032 000 til
kr 295 032 000 | |
238 | | Kvalitetsutvikling i videregående
opplæring: | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 50 000 000 |
| | fra kr 82 898 000 til kr
132 898 000 | |
281 | | Fellesutgifter for universiteter
og høgskoler (jf. kap. 3281): | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 103 000 000 |
| | fra kr 438 176 000 til
kr 541 176 000 | |
335 | | Pressestøtte: | |
| 71 | Produksjonstilskudd, nedsettes med | 60 000 000 |
| | fra kr 164 170 000 til
kr 104 170 000 | |
| 76 | Tilskudd til ymse publikasjoner, nedsettes med | 10 000 000 |
| | fra kr 35 100 000 til kr
25 100 000 | |
400 | | Justisdepartementet (jf.
kap. 3400) | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med fra
kr 239 190 000 til kr 244 790 000 | 5 600 000 |
449 | | Statens innkrevingssentral (jf.
kap. 3449): | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 2 500 000 |
| | fra kr 122 523 000 til
kr 125 023 000 | |
450 | | Sivile vernepliktige (jf.
kap. 3450): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 5 000 000 |
| | fra kr 231 031 000 til
kr 226 031 000 | |
490 | | Klagenemnd for utlendingssaker (jf.
kap. 3490): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 6 900 000 |
| | fra kr 29 900 000 til kr
23 000 000 | |
550 | | Lokal næringsutvikling: | |
| 60 | Tilskudd til utkantkommuner, kan overføres, nedsettes med
| 7 200 000 |
| | fra kr 26 000 000 til kr
18 800 000 | |
| 61 | Kommunale næringsfond, nedsettes med | 50 000 000 |
| | fra kr 127 540 000 til
kr 77 540 000 | |
551 | | Regional næringsutvikling i
fylker og kommuner: | |
| 51 | Tilrettelegging for næringsutvikling, fond, kan nyttes under kap. 2425
post 51, nedsettes med | 42 900 000 |
| | fra kr 239 000 000 til
kr 196 100 000 | |
| 57 | Tilskudd til INTERREG, inkl.
pilotprosjekter, fond, nedsettes med
| 22 800 000 |
| | fra kr 60 000 000 til kr
37 200 000 | |
600 | | Sosial- og helsedepartementet
(jf. kap. 3600): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 5 000 000 |
| | fra kr 149 900 000 til
kr 144 900 000 | |
604 | | Etat for rådssekretariater og
enkelte helse- og sosialfaglige oppgaver
m.v. (jf. kap. 3604): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 3 000 000 |
| | fra kr 40 000 000 til kr
37 000 000 | |
610 | | Rusmiddeldirektoratet (jf.
kap. 3610): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 3 000 000 |
| | fra kr 48 795 000 til kr
45 795 000 | |
700 | | Statens helsetilsyn og
fylkeslegene (jf. kap. 3700): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 7 700 000 |
| | fra kr 216 630 000 til
kr 208 930 000 | |
705 | | Kursvirksomhet og stipendier: | |
| 71 | Tilskudd til kurs og stipendier
til personell innen helsevesenet m.m., nedsettes med | 300 000 |
| | fra kr 12 900 000 til kr
12 600 000 | |
710 | | Statens institutt for folkehelse (jf.
kap. 3710): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 2 000 000 |
| | fra kr 191 750 000 til
kr 189 750 000 | |
| 21 | Formidlingsvirksomhet, nedsettes med | 3 000 000 |
| | fra kr 106 300 000 til
kr 103 300 000 | |
711 | | Statens rettstoksikologiske
institutt (jf. kap. 3711): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 6 800 000 |
| | fra kr 52 933 000 til kr
46 133 000 | |
713 | | Statens råd for
ernæring og fysisk aktivitet (jf. kap. 3713): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 5 000 000 |
| | fra kr 36 600 000 til kr
31 600 000 | |
714 | | Statens tobakksskaderåd
(jf. kap. 3714): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 5 000 000 |
| | fra kr 41
594 000 til kr 36 594 000 | |
730 | | Fylkeskommunenes helsetjeneste: | |
| 64 | Tilskudd til utstyr på sykehus, kan overføres, nedsettes med
| 220 000 000 |
| | fra kr 764 000 000 til
kr 544 000 000 | |
750 | | Statens legemiddelkontroll (jf.
kap. 3750 og 5578): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 10 000 000 |
| | fra kr 81 060 000 til kr
71 060 000 | |
800 | | Barne- og familiedepartementet (jf.
kap. 3800): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 3 000 000 |
| | fra kr 73 096 000 til kr
70 096 000 | |
830 | | Foreldreveiledning og samlivstiltak: | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
foreldreveiledning, nedsettes med | 1 000 000 |
| | fra kr 2 056 000 til kr
1 056 000 | |
845 | | Barnetrygd: | |
| 70 | Tilskudd, nedsettes med
| 25 000 000 |
| | fra kr 12 474 000 000 til
kr 12 449 000 000 | |
847 | | Kompetansesenter for likestilling: | |
| 50 | Basisbevilgning, nedsettes med | 1 000 000 |
| | fra kr 5 114 000 til kr
4 114 000 | |
857 | | Barne- og ungdomstiltak: | |
| 74 | Ungdomssatsing i distriktene, kan overføres, nedsettes med
| 1 000 000 |
| | fra kr 2 878 000 til kr
1 878 000 | |
860 | | Forbrukerrådet (jf.
kap. 3860): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 2 000 000 |
| | fra kr 65 262 000 til kr
63 262 000 | |
1050 | | Diverse fiskeriformål: | |
| 73 | Kvinnerettede og kompetansehevende
tiltak, kan overføres, nedsettes med | 6 500 000 |
| | fra kr 13 000 000 til kr
6 500 000 | |
1100 | | Landbruksdepartementet (jf.
kap. 4100): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 2 198 000 |
| | fra kr 102
849 000 til kr 100 651 000 | |
1102 | | Fylkesmannens landbruksavdeling (jf.
kap. 4102): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 16 000 000 |
| | fra kr 236 179 000 til
kr 220 179 000 | |
1143 | | Sentral landbruksforvaltning: | |
| 71 | Omstillingsstøtte
til slakteri, nedsettes med | 9 000 000 |
| | fra kr 19 006 000 til kr
10 006 000 | |
1145 | | Jordskifteverket (jf. kap.
4145): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 10 248 000 |
| | fra kr 128 792 000 til
kr 118 544 000 | |
1150 | | Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150): | |
| 50 | Fondsavsetninger, overslagsbevilgning, nedsettes med
| 150 000 000 |
| | fra kr 1 471 560 000 til
kr 1 321 560 000 | |
| 74 | Direkte tilskudd, kan overføres, nedsettes med
| 615 000 000 |
| | fra kr 6 944 959 000 til
kr 6 329 959 000 | |
1370 | | Kjøp av posttjenester: | |
| 70 | Betaling for ulønnsomme
posttjenester, nedsettes med | 250 000 000 |
| | fra kr 730 000 000 til
kr 480 000 000 | |
1406 | | Miljøvernavdelingene
ved fylkesmannsembetene (jf. kap. 4406): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 6 500 000 |
| | fra kr 171
082 000 til kr 164 582 000 | |
1410 | | Miljøvernforskning (jf.
kap. 4410): | |
| 52 | Rekrutteringsstipend til
kvinnelige miljøvernforskere, nedsettes med
| 1 000 000 |
| | fra kr 3 200 000 til kr
2 200 000 | |
1426 | | Statens naturoppsyn (jf.
kap. 4426): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 4 000 000 |
| | fra kr 40 536 000 til kr
36 536 000 | |
1427 | | Direktoratet for naturforvaltning (jf.
kap. 4427): | |
| 1 | Driftsutgifter | |
| | 2. Kutt i forbindelse med
omprioritering, bevilges med | - 5 000 000 |
1441 | | Statens forurensningstilsyn (jf.
kap. 4441): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 8 500 000 |
| | fra kr 177 652 000 til
kr 169 152 000 | |
1442 | | Miljødata, forurensning
og miljøeffektivitet: | |
| 70 | Tilskudd til kompetanseformidling og
informasjon om miljøvennlig
produksjon og forbruk, kan overføres, nedsettes med | 5 500 000 |
| | fra kr 39 100 000 til kr
33 600 000 | |
1463 | | Regional og lokal planlegging: | |
| 63 | Lokal Agenda 21 og bærekraftig
by- og tettstedsutvikling, kan overføres, nedsettes med | 6 000 000 |
| | fra kr 19 456 000 til kr
13 456 000 | |
| 74 | Lokal Agenda 21, kan overføres, nedsettes med
| 6 000 000 |
| | fra kr 22 000 000 til kr
16 000 000 | |
1500 | | Arbeids- og administrasjonsdepartementet
(jf. kap. 4500): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 1 600 000 |
| | fra kr 113 121 000 til
kr 111 521 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, forhøyes med | 2 400 000 |
| | fra kr 51 936 000 til kr
54 336 000 | |
1522 | | Statens forvaltningstjeneste (jf.
kap. 4522): | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 3 500 000 |
| | fra kr 258 535 000 til
kr 262 035 000 | |
1590 | | Arbeidsmarkedsetaten (jf.
kap. 4590): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 89 280 000 |
| | fra kr 1 558 150 000 til
kr 1 468 870 000 | |
1600 | | Finansdepartementet (jf.
kap. 4600): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 2 000 000 |
| | fra kr 179 178 000 til
kr 177 178 000 | |
1620 | | Statistisk sentralbyrå (jf.
kap. 4620): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 3 000 000 |
| | fra kr 302 200 000 til
kr 299 200 000 | |
1700 | | Forsvarsdepartementet: | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 1 000 000 |
| | fra kr 129 611 000 til
kr 128 611 000 | |
1719 | | Fellesutgifter under Forsvarsdepartementet (jf.
kap. 4719): | |
| 43 | Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, nedsettes med | 3 000 000 |
| | fra kr 20 000 000 til kr
17 000 000 | |
1720 | | Felles ledelse og kommandoapparat (jf.
kap. 4720): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 2 000 000 |
| | fra kr 1 041 212 000 til
kr 1 039 212 000 | |
1800 | | Olje- og energidepartementet
(jf. kap. 4800): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 2 000 000 |
| | fra kr 95 025 000 til kr
93 025 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med
| 8 000 000 |
| | fra kr 19 000 000 til kr
27 000 000 | |
1810 | | Oljedirektoratet (jf. kap.
4810): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 2 000 000 |
| | fra kr 221
659 000 til kr 219 659 000 | |
1820 | | Norges vassdrags- og energidirektorat (jf.
kap. 4820 og 4829): | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 1 500 000 |
| | fra kr 186 725 000 til
kr 188 225 000 | |
1825 | | Omlegging av energibruk
og energiproduksjon: | |
| 72 | Tilskudd, kan
overføres, nedsettes med
| 74 000 000 |
| | fra kr 280 000 000 til
kr 206 000 000 | |
1830 | | Energiforskning (jf. kap.
4829): | |
| 50 | Norges forskningsråd, kan overføres, forhøyes med
| 2 200 000 |
| | fra kr 176 500 000 til
kr 178 700 000 | |
2420 | | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620): | |
| 51 | Tapsfond for lån
og garantier innvilget i budsjetterminen, nedsettes med
| 30 000 000 |
| | fra kr 60 000 000 til kr
30 000 000 | |
| 70 | Administrasjon, kan overføres, forhøyes med
| 1 000 000 |
| | fra kr 178 118 000 til
kr 179 118 000 | |
2425 | | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene: | |
| 51 | Distriktsutviklingstilskudd,
fond, kan nyttes under kap. 551 post 51, nedsettes med | 239 000 000 |
| | fra kr 819 000 000 til
kr 580 000 000 | |
| 53 | Tilskudd til dekning av
tap på lån, nedsettes med
| 30 000 000 |
| | fra kr 105 000 000 til
kr 75 000 000 | |
2600 | | Trygdeetaten: | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 98 000 000 |
| | fra kr 3 418 800 000 til
kr 3 320 800 000 | |
2603 | | Trygderetten: | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 1 000 000 |
| | fra kr 35 000 000 til kr
34 000 000 | |
2650 | | Sykepenger: | |
| 70 | Sykepenger for arbeidstakere
m.v., overslagsbevilgning, forhøyes med | 202 000 000 |
| | fra kr 17 629 000 000 til
kr 17 831 000 000 | |
2663 | | Medisinsk rehabilitering m.v.: | |
| 75 | Bedring av funksjonsevnen,
tekniske hjelpemidler, nedsettes med
| 175 000 000 |
| | fra kr 2 634 000 000 til
kr 2 459 000 000 | |
2683 | | Stønad til enslig
mor eller far (jf. kap. 5701): | |
| 73 | Utdanningsstønad, nedsettes med | 73 000 000 |
| | fra kr 146 000 000 til
kr 73 000 000 | |
2711 | | Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v.: | |
| 76 | Private laboratorier og
røntgeninstitutt, nedsettes med
| 46 000 000 |
| | fra kr 433 500 000 til
kr 387 500 000 | |
2751 | | Medisiner m.v.: | |
| 72 | Sykepleieartikler, nedsettes med | 50 000 000 |
| | fra kr 863 000 000 til
kr 813 000 000 | |
5583 | | Særskilte avgifter
m.v. i telesektoren: | |
| 70 | Inntekter fra frekvenser, forhøyes med | 400 000 000 |
| | fra kr 36 000 000 til kr
436 000 000 | |
Forslag 46
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
et nasjonalt kvotesystem for SO2-utslipp
i forbindelse med statsbudsjettet for 2001.
Forslag 47
Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at
private røntgeninstitutter gis samme rett til refusjon
av taksten som i det offentlige.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og representanten
Steinar Bastesen:
Forslag 48
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
320 | | Allmenne kulturformål: | |
| 73 | Nasjonale kulturbygg, kan overføres, forhøyes med
| 1 000 000 |
| | fra kr 54 500 000 til kr
55 500 000 | |
322 | | Billedkunst, kunsthåndverk og
design (jf. kap. 3322) | |
| 50 | Utsmykking av offentlige
bygg, forhøyes med fra kr 5 774 000 til kr 6 774 000 | 1 000 000 |
323 | | Musikkformål (jf.
kap. 3323) | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med fra kr 96 458 000 til kr 96 758 000 | 300 000 |
324 | | Teater og operaformål (jf.
kap. 3324) | |
| 70 | Nasjonale intensjoner, forhøyes med fra kr 446 169 000 til kr 446 369 000 | 200 000 |
326 | | Språk-, litteratur- og
bibliotekformål (jf. kap. 3326) | |
| 78 | Ymse faste tiltak, forhøyes med fra kr 51 460 000 til kr 51 960 000 | 500 000 |
1370 | | Kjøp av posttjenester: | |
| 70 | Betaling for ulønnsomme
posttjenester, nedsettes med | 90 000 000 |
| | fra kr 730 000 000 til
kr 640 000 000 | |
1441 | | Statens forurensningstilsyn (jf.
kap. 4441): | |
| 39 | Opprydningstiltak, kan overføres, forhøyes med
| 10 000 000 |
| | fra kr 20 400 000 til kr
30 400 000 | |
1790 | | Kystvakten (jf. kap. 4790): | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 15 000 000 |
| | fra kr 531 914 000 til
kr 546 914 000 | |
2750 | | Syketransport m.v.: | |
| 72 | Luftambulansetransport, forhøyes med | 5 000 000 |
| | fra kr 224 000 000 til
kr 229 000 000 | |
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 49
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
150 | | Bistand til prioriterte
land og regioner: | |
| 70 | Bistand til Afrika, kan overføres,nedsettes med
fra kr 1 630 000 000 til kr 1 575 000 000 | 55 000 000 |
| 72 | Bistand til Mellom-Amerika, kan overføres, nedsettes med
| 15 000 000 |
| | fra kr 137 000 000 til
kr 122 000 000 | |
190 | | Humanitær bistand
ved naturkatastrofer: | |
| 70 | (NY) Tilskudd ved naturkatastrofer, kan overføres, bevilges med | 250
520 000 |
228 | | Kvalitetsutvikling i grunnskolen (jf.
kap. 3228): | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med
| 35 000 000 |
| | fra kr 259 032 000 til
kr 294 032 000 | |
| 61 | (NY) IT-pakke, bevilges med | 600 000 000 |
238 | | Kvalitetsutvikling i videregående
opplæring: | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 15 000 000 |
| | fra kr 82 898 000 til kr
97 898 000 | |
294 | | Kirkelig administrasjon (jf.
kap. 3294): | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 3 000 000 |
| | fra kr 80 929 000 til kr
83 929 000 | |
| 72 | Tilskudd til kirkelig virksomhet
i kommunene, nedsettes med | 25 000 000 |
| | fra kr 110
000 000 til kr 85 000 000 | |
320 | | Allmenne kulturformål: | |
| 50 | Norsk kulturfond, forhøyes med | 3 200 000 |
| | fra kr 220 887 000 til
kr 224 087 000 | |
335 | | Pressestøtte | |
| 71 | Produksjonstilskudd, forhøyes med fra kr 164 170 000 til kr 174 170 000 | 10 000 000 |
440 | | Politi- og lensmannsetaten (jf.
kap. 3440): | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med | 5 785 000 |
| | fra kr 4 536 621 000 til
kr 4 542 406 000 | |
520 | | Utlendingsdirektoratet (jf.
kap. 3520): | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
statlige mottak, forhøyes med
fra 761 000 000 til kr 1 681 100 000 | 920 100 000 |
571 | | Rammetilskudd til kommuner: | |
| 60 | Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, forhøyes med | 1 041 850 000 |
| | fra kr 29 441 758 000 til
kr 30 483 608 000 | |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner: | |
| 60 | Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, forhøyes med | 453 900 000 |
| | fra kr 15 408 643 000 til
kr 15 862 543 000 | |
581 | | Bolig- og bomiljøtiltak: | |
| 75 | Boligtilskudd til etablering,
utbedring og utleieboliger, kan overføres,
forhøyes med | 150 000 000 |
| | fra kr 524 000 000 til
kr 674 000 000 | |
719 | | Helsefremmende og forebyggende
arbeid: | |
| 72 | Stiftelsen AAN- Alternativ
til abort i Norge, nedsettes med | 5 500 000 |
| | fra kr 11 410 000 til kr
5 910 000 | |
730 | | Fylkeskommunenes helsetjeneste | |
| 61 | Refusjon poliklinisk virksomhet
ved sykehus, økes med fra kr 3 025 500 000 til kr 3 027 000 000 | 1 500 000 |
| 64 | Tilskudd til utstyr på sykehus, kan overføres, nedsettes med
| 360 000 000 |
| | fra kr 764 000 000 til
kr 404 000 000 | |
844 | | Kontantstøtte | |
| 70 | Tilskudd, kan nyttes under
kap. 856 post 60, overslagsbevilgning, nedsettes med fra kr 2 787 114 000
til kr 1 632 114 000 | 1
115 000 000 |
856 | | Barnehager | |
| 60 | Driftstilskudd til barnehager,
kan nyttes under kap. 844 post 70,
overslagsbevilgning, forhøyes med
fra kr 4 716 000 000 til kr 5 013 000 000 | 297
000 000 |
911 | | Bedriftsrettet kompetanseoverføring: | |
| 70 | Teknologisk Institutt, nedsettes med | 10 000 000 |
| | fra kr 45 000 000 til kr
35 000 000 | |
920 | | Norges forskningsråd: | |
| 50 | Tilskudd, nedsettes med
| 4 000 000 |
| | fra kr 847 800 000 til
kr 843 800 000 | |
943 | | Tilskudd til sysselsetting av
sjøfolk: | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med | 110 000 000 |
| | fra kr 330 000 000 til
kr 220 000 000 | |
961 | | Reiselivstiltak: | |
| 70 | Tilskudd til internasjonal
markedsføring, nedsettes med
| 10 000 000 |
| | fra kr 93 500 000 til kr
83 500 000 | |
970 | | Internasjonaliseringstiltak: | |
| 70 | Eksportfremmende tiltak, kan overføres, nedsettes med
| 10 000 000 |
| | fra kr 193 000 000 til
kr 183 000 000 | |
| 71 | Internasjonalt teknologisamarbeid, nedsettes med | 1 000 000 |
| | fra kr 18
000 000 til kr 17 000 000 | |
1100 | | Landbruksdepartementet (jf.
kap. 4100) | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med fra
kr 102 849 000 til kr 97 651 000 | 5 198 000 |
1142 | | Miljø- og næringstiltak i
skogruket | |
| 71 | Tilskudd til langsiktige
investeringer og næringstiltak i skogbruket,
kan overføres, nedsettes med
| 18
000 000 |
| | fra kr 123 862 000 til
kr 105 862 000 | |
1320 | | Statens vegvesen (jf. kap.
4320): | |
| 30 | Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post
23, nedsettes med | 110 000 000 |
| | fra kr 4 124 500 000 til
kr 4 014 500 000 | |
| 32 | Legging av fast dekke på riksveger, kan overføres, nedsettes med
| 50 000 000 |
| | fra kr 100 000 000 til
kr 50 000 000 | |
1441 | | Statens forurensningstilsyn (jf.
kap. 4441): | |
| 39 | Opprydningstiltak, kan overføres, forhøyes med
| 10 000 000 |
| | fra kr 20 400 000 til kr
30 400 000 | |
1760 | | Nyanskaffelser av materiell
og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760) | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med | 1 300 000 000 |
| | fra kr 5 630 745 000 til
kr 4 330 745 000 | |
5541 | | Avgift på elektrisk
kraft: | |
| 70 | Forbruksavgift, økes med fra
kr5 500 000 000 til kr 5 790 000 000 | 290 000 000 |
5542 | | Miljøavgift på mineralske
produkter m.v.: | |
| 70 | Avgift på mineralolje, økes med fra
kr 345 000 000 til kr 390 000 000 | 45 000 000 |
5543 | | Miljøavgift på mineralske
produkter m.v.: | |
| 70 | CO2-avgift, økes med fra
kr 4 325 000 000 til kr 4 403 000 000 | 78 000 000 |
Forslag 50
Kap. 5542 Avgift på mineralolje m.v. -
post 70 Avgift på mineralolje
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende
endring i Stortingets vedtak 26. november 1999 om Avgift på mineralolje for
budsjetterminen 2000:
§ 1 første ledd første
setning skal lyde:
Fra 1. juli 2000 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på mineralolje med
23,8 øre pr. liter.
Forslag 51
Kap. 5543 Miljøavgift på mineralske
produkter m.v., post 70 CO2-avgift
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende
endringer i Stortingets vedtak av 26. november 1999 om avgift på mineralske
produkter m.v. A. CO2-avgift, for budsjetterminen
2000:
§ 2 nr. 1 skal lyde:
På vilkår departementet kan
fastsette skal det betales redusert sats, refunderes eller gis tilskudd
i henhold til § 1 nr. 2 til følgende anvendelsesområder:
Forslag 52
Kap. 5541 Avgift på elektrisk kraft post
70 Forbruksavgift
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende
endringer i Stortingets vedtak 26. november 1999 om forbruksavgift
på elektrisk kraft
§ 1 første ledd siste setning
skal lyde:
Avgiftssatsen er 10,56 øre pr. kWh.
Forslag 53
Kap. 5543 Miljøavgift på mineralske
produkter m.v. post 70 (CO2-avgift)
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende
endringer i Stortingets vedtak 26. november 1999 om CO2-avgift for budsjetterminen 2000:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. juli 2000 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 betales CO2-avgift til
statskassen på følgende mineralske produkter i
henhold til følgende satser:
Forslag 54
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å endre
selskapsskatteloven slik at skatt på aksjeutbytte blir
skattlagt på mottakers hånd fra inntektsåret
2000.
Forslag 55
Stortinget ber Regjeringen snarest å klargjøre
de langsiktige virkningene EFTA-dommen vil få for den differensierte
arbeidsgiveravgiften og norsk distriktspolitikk.
Forslag 56
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag
til strategi for å kunne opprettholde den geografiske differensieringen
av arbeidsgiveravgiften og dagens støttenivå etter år
2003.
Forslag 57
Miljøfondet skal begynne å fungere
fra 1. januar 2001.
Forslag 58
Miljøfondets startkapital utvides til
10 mrd. kroner.
Forslag 59
Statens Petroleumsfond skal ikke investere i
bedrifter som er involvert i tobakksselskaper og våpenindustri.
Forslag 60
Stortinget ber Regjeringen om å instruere
statens representanter i alle bedriftsstyrer i at ingen toppledere skal
ha en etterlønnsavtale som er større enn 1 årslønn.
Forslag fra representanten Steinar Bastesen:
Forslag 61
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
101 | | Utenriksstasjonene (jf.
kap. 3101): | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 4 700 000 |
| | fra kr 722 353 000 til
kr 727 053 000 | |
154 | | Opplysningsarbeid, organisasjonsliv
og mellomfolkelig samarbeid: | |
| 71 | Tilskudd via frivillige
organisasjoner, kan overføres, nedsettes med | 29
000 000 |
| | fra kr 740 000 000 til
kr 711 000 000 | |
Forslag 62
Stortinget ber Regjeringen, med bakgrunn i rapporten
om aktive fiskerisamfunn fra Fiskeriforskning nr. 16/32000
og Fiskeridirektoratets rapport fra høsten 1998, om å gi
en omtale av hvordan lokalt eierskap i fiskerinæringen,
samt opprettholdelse av bosettingsmønsteret skal ivaretas
i forbindelse med ordinært budsjett 2001.
Forslag 63
Stortinget ber Regjeringen i ordinært
statsbudsjett for 2001 gi en omtale av hvordan oppmerkingen av forbindelsen
mellom ytre og indre hovedled sør vest for Vega skal løses.
Forslag 64
Stortinget ber Regjeringen gi en omtale av framdriften
av prosjektet Stadt skipstunnel i forbindelse med ordinært budsjett
2000.
Komiteen viser til at forslag fremsatt i Budsjett-innst. S. II (1999-2000) Revidert nasjonalbudsjett 2000 er ført enten til Forslag fra mindretall, jf. avsnitt 21 i denne innstillingen, eller til denne tilråding.
Komiteen viser for øvrig til proposisjonen og til det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
I
På statsbudsjettet for 2000 gjøres følgende endringer:
Kap. |
Post |
Formål: |
Kroner |
|
|
Utgifter: |
|
11 |
|
Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall (jf. kap. 3011): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, forhøyes med |
2 060 000 |
|
|
fra kr 35 632 000 til kr 37 692 000 |
|
20 |
|
Statsministerens kontor (jf. kap. 3020): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, forhøyes med |
3 700 000 |
|
|
fra kr 43 321 000 til kr 47 021 000 |
|
21 |
|
Statsrådet (jf. kap. 3021): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, forhøyes med |
17 700 000 |
|
|
fra kr 71 200 000 til kr 88 900 000 |
|
100 |
|
Utenriksdepartementet: |
|
|
1 |
Driftsutgifter, nedsettes med |
1 650 000 |
|
|
fra kr 308 865 000 til kr 307 215 000 |
|
101 |
|
Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, forhøyes med |
1 700 000 |
|
|
fra kr 722 353 000 til kr 724 053 000 |
|
102 |
|
Særavtale i utenrikstjenesten: |
|
|
1 |
Driftsutgifter, forhøyes med |
300 000 |
|
|
fra kr 137 947 000 til kr 138 247 000 |
|
116 |
|
Deltaking i internasjonale organisasjoner: |
|
|
71 |
Låne- og tilskuddsordningen under EØS-avtalen, kan overføres, nedsettes med |
187 400 000 |
|
|
fra kr 187 400 000 til kr 0 |
|
140 |
|
Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen: |
|
|
1 |
Driftsutgifter, forhøyes med |
5 000 000 |
|
|
fra kr 109 400 000 til kr 114 400 000 |
|
141 |
|
Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, forhøyes med |
1 000 000 |
|
|
fra kr 148 250 000 til kr 149 250 000 |
|
150 |
|
Bistand til prioriterte land og regioner: |
|
|
70 |
Bistand til Afrika, kan overføres, nedsettes med |
76 600 000 |
|
|
fra kr 1 630 000 000 til kr 1 553 400 000 |
|
|
71 |
Bistand til Asia, kan overføres, nedsettes med |
20 000 000 |
|
|
fra kr 380 000 000 til kr 360 000 000 |
|
|
72 |
Bistand til Mellom-Amerika, kan overføres, nedsettes med |
25 000 000 |
|
|
fra kr 137 000 000 til kr 112 000 000 |
|
|
73 |
(NY) Bistand til det palestinske området, kan overføres, bevilges med |
135 000 000 |
154 |
|
Opplysningsarbeid, organisasjonsliv og mellomfolkelig samarbeid: |
|
|
1 |
Driftsutgifter, nedsettes med |
2 000 000 |
|
|
fra kr 13 000 000 til kr 11 000 000 |
|
|
50 |
Fredskorps, nedsettes med |
7 000 000 |
|
|
fra kr 10 400 000 til kr 3 400 000 |
|
|
70 |
Tilskudd til opplysningsarbeid, kan overføres, nedsettes med |
3 000 000 |
|
|
fra kr 54 000 000 til kr 51 000 000 |
|
155 |
|
Miljø og naturressursforvaltning: |
|
|
70 |
Tilskudd til miljø og naturressursforvaltning, kan overføres, nedsettes med |
10 000 000 |
|
|
fra kr 310 000 000 til kr 300 000 000 |
|
157 |
|
Næringsutvikling og økonomisk utvikling (jf. kap. 3157): |
|
|
72 |
Tilskudd for å bedre rammebetingelsene for næringslivet, kan overføres, nedsettes med |
10 000 000 |
|
|
fra kr 277 000 000 til kr 267 000 000 |
|
158 |
|
Utredning, forskning, evaluering og kvalitetssikring: |
|
|
70 |
Tilskudd til forskning om utviklingsspørsmål, kan overføres, nedsettes med |
2 700 000 |
|
|
fra kr 47 500 000 til kr 44 800 000 |
|
159 |
|
Tilskudd til ymse hjelpetiltak: |
|
|
70 |
Tilskudd, kan overføres, nedsettes med |
35 100 000 |
|
|
fra kr 48 350 000 til kr 13 250 000 |
|
161 |
|
Generelle bidrag - FN-organisasjoner: |
|
|
70 |
Tilskudd til FN-organisasjoner, forhøyes med |
5 000 000 |
|
|
fra kr 1 662 000 000 til kr 1 667 000 000 |
|
163 |
|
Generelle bidrag - finansinstitusjoner: |
|
|
70 |
Innskudd i finansinstitusjoner, kan overføres, nedsettes med |
140 000 000 |
|
|
fra kr 922 500 000 til kr 782 500 000 |
|
165 |
|
Bilateral bistand administrert av internasjonale organisasjoner (multi-bi): |
|
|
70 |
Tilskudd til multi-bi-samarbeid, kan overføres, nedsettes med |
5 000 000 |
|
|
fra kr 342 250 000 til kr 337 250 000 |
|
190 |
|
Humanitær bistand ved naturkatastrofer: |
|
|
70 |
(NY) Tilskudd ved naturkatastrofer, kan overføres,bevilges med |
140 000 000 |
191 |
|
Menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak: |
|
|
70 |
Tilskudd til menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak, kan overføres, nedsettes med |
325 000 000 |
|
|
fra kr 1 528 000 000 til kr 1 203 000 000 |
|
192 |
|
Fred, forsoning og demokrati: |
|
|
70 |
Tilskudd til generelle tiltak for fred, forsoning og demokrati, kan overføres, nedsettes med |
5 700 000 |
|
|
fra kr 70 000 000 til kr 64 300 000 |
|
|
71 |
Tilskudd til ODA-godkjente land på Balkan og andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres, nedsettes med |
40 000 000 |
|
|
fra kr 530 000 000 til kr 490 000 000 |
|
195 |
|
Tiltak for flyktninger i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA): |
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, forhøyes med |
431 100 000 |
|
|
fra kr 629 200 000 til kr 1 060 300 000 |
|
197 |
|
Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak: |
|
|
76 |
Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak, kan overføres, nedsettes med |
1 800 000 |
|
|
fra kr 44 700 000 til kr 42 900 000 |
|
200 |
|
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (jf. kap. 3200): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, nedsettes med |
200 000 |
|
|
fra kr 142 577 000 til kr 142 377 000 |
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, nedsettes med |
80 000 |
|
|
fra kr 7 369 000 til kr 7 289 000 |
|
202 |
|
Nasjonalt senter for læring og utvikling: |
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 203 post 1, kap. 239 post 1 og kap. 244 post 1, forhøyes med |
4 500 000 |
|
|
fra kr 24 768 000 til kr 29 268 000 |
|
221 |
|
Tilskudd til grunnskolen (jf. kap. 3221): |
|
|
65 |
Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen, forhøyes med |
72 300 000 |
|
|
fra kr 599 635 000 til kr 671 935 000 |
|
229 |
|
Andre formål i grunnskolen: |
|
|
62 |
Kompensasjon for merutgifter i forbindelse med midlertidige lokaler, kan overføres, nedsettes med |
53 000 000 |
|
|
fra kr 80 000 000 til kr 27 000 000 |
|
234 |
|
Tilskudd til lærebedrifter og lærlinger: |
|
|
70 |
Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger, nedsettes med |
10 000 000 |
|
|
fra kr 345 000 000 til kr 335 000 000 |
|
254 |
|
Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 3254): |
|
|
60 |
Tilskudd til norskopplæring for innvandrere, forhøyes med |
48 600 000 |
|
|
fra kr 319 211 000 til kr 367 811 000 |
|
|
62 |
Tilskudd til grunnskoleopplæring for innvandrere 16-20 år, nedsettes med |
2 000 000 |
|
|
fra kr 55 325 000 til kr 53 325 000 |
|
273 |
|
Statlige kunsthøgskoler (jf. kap. 3273): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, forhøyes med |
6 500 000 |
|
|
fra kr 136 601 000 til kr 143 101 000 |
|
274 |
|
Statlige høgskoler (jf. kap. 3274): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, nedsettes med |
2 500 000 |
|
|
fra kr 5 126 271 000 til kr 5 123 771 000 |
|
279 |
|
Norges veterinærhøgskole (jf. kap. 3279): |
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med |
6 700 000 |
|
|
fra kr 1 018 000 til kr 7 718 000 |
|
281 |
|
Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, nedsettes med |
7 000 000 |
|
|
fra kr 438 176 000 til kr 431 176 000 |
|
|
60 |
Tilskudd RIT 2000, kan overføres, nedsettes med |
25 800 000 |
|
|
fra kr 119 700 000 til kr 93 900 000 |
|
|
90 |
Kapitalinnskudd i forskningsstiftelser, forhøyes med |
300 000 |
|
|
fra kr 208 000 til kr 508 000 |
|
286 |
|
Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286): |
|
|
90 |
(NY) Fondskapital, bevilges med |
1 000 000 000 |
287 |
|
Forskningsinstitutter og andre tiltak: |
|
|
21 |
(NY) Spesielle driftsutgifter, bevilges med |
500 000 |
|
54 |
Forskningsstiftelser, nedsettes med |
13 396 000 |
|
|
fra kr 63 184 000 til kr 49 788 000 |
|
|
55 |
Teknologirådet, nedsettes med |
3 063 000 |
|
|
fra kr 6 126 000 til kr 3 063 000 |
|
|
71 |
Tilskudd til andre private institusjoner, forhøyes med |
3 000 000 |
|
|
fra kr 10 807 000 til kr 13 807 000 |
|
|
72 |
Til disposisjon for departementet, nedsettes med |
500 000 |
|
|
fra kr 1 928 000 til kr 1 428 000 |
|
288 |
|
Internasjonale samarbeidstiltak: |
|
|
73 |
EUs rammeprogram for forskning, kan overføres, nedsettes med |
242 848 000 |
|
|
fra kr 485 695 000 til kr 242 847 000 |
|
299 |
|
Opplysningsvesenets fond (jf. kap. 3299): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, forhøyes med |
500 000 |
|
|
fra kr 12 445 000 til kr 12 945 000 |
|
300 |
|
Kulturdepartementet: |
|
|
1 |
Driftsutgifter, nedsettes med |
200 000 |
|
|
fra kr 65 635 000 til kr 65 435 000 |
|
320 |
|
Allmenne kulturformål: |
|
|
50 |
Norsk kulturfond, nedsettes med |
4 000 000 |
|
|
fra kr 220 887 000 til kr 216 887 000 |
|
|
60 |
Lokale og regionale kulturbygg, kan overføres, nedsettes med |
14 000 000 |
|
|
fra kr 49 312 000 til kr 35 312 000 |
|
|
77 |
Bergen som europeisk kulturby, forhøyes med |
2 000 000 |
|
|
fra kr 12 000 000 til kr 14 000 000 |
|
|
80 |
(NY) Tilskuddsordning for frivillige organisasjoner, bevilges med |
7 600 000 |
326 |
|
Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326): |
|
|
78 |
Ymse faste tiltak, forhøyes med |
300 000 |
|
|
fra kr 51 460 000 til kr 51 760 000 |
|
328 |
|
Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328): |
|
|
72 |
Knutepunktinstitusjoner, forhøyes med |
1 000 000 |
|
|
fra kr 14 744 000 til kr 15 744 000 |
|
400 |
|
Justisdepartementet (jf. kap. 3400): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, forhøyes med |
7 600 000 |
|
|
fra kr 239 190 000 til kr 246 790 000 |
|
410 |
|
Herreds- og byrettene (jf. kap. 3410): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, nedsettes med |
3 345 000 |
|
|
fra kr 755 692 000 til kr 752 347 000 |
|
|
30 |
Nybygg - Tromsø tinghus, kan overføres, nedsettes med |
4 000 000 |
|
|
fra kr 4 000 000 til kr 0 |
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med |
2 600 000 |
|
|
fra kr 28 508 000 til kr 25 908 000 |
|
430 |
|
Kriminalomsorg (jf. kap. 3430): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, nedsettes med |
3 000 000 |
|
|
fra kr 1 309 015 000 til kr 1 306 015 000 |
|
440 |
|
Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med |
65 785 000 |
|
|
fra kr 4 536 621 000 til kr 4 602 406 000 |
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, forhøyes med |
20 000 000 |
|
|
fra kr 10 311 000 til kr 30 311 000 |
|
443 |
|
Oppfølging av Innsynsloven: |
|
|
1 |
Driftsutgifter, nedsettes med |
700 000 |
|
|
fra kr 6 000 000 til kr 5 300 000 |
|
|
70 |
Erstatninger, overslagsbevilgning, nedsettes med |
2 300 000 |
|
|
fra kr 4 000 000 til kr 1 700 000 |
|
449 |
|
Statens innkrevingssentral (jf. kap. 3449): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, forhøyes med |
4 500 000 |
|
|
fra kr 122 523 000 til kr 127 023 000 |
|
455 |
|
Redningstjenesten (jf. kap. 3455): |
|
|
22 |
(NY) Søk etter omkomne på havet, kan overføres,, bevilges med |
8 000 000 |
|
73 |
Fond for søk etter omkomne på havet, nedsettes med |
8 000 000 |
|
|
fra kr 8 000 000 til kr 0 |
|
461 |
|
Særskilte ulykkeskommisjoner: |
|
|
1 |
(NY) Driftsutgifter, kan overføres,, bevilges med |
15 000 000 |
464 |
|
Statens Lotteritilsyn (jf. kap. 3464): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, nedsettes med |
10 000 000 |
|
|
fra kr 20 000 000 til kr 10 000 000 |
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med |
2 500 000 |
|
|
fra kr 7 500 000 til kr 10 000 000 |
|
465 |
|
Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3465): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, forhøyes med |
1 000 000 |
|
|
fra kr 23 792 000 til kr 24 792 000 |
|
480 |
|
Svalbardbudsjettet: |
|
|
50 |
Tilskudd, forhøyes med |
5 800 000 |
|
|
fra kr 59 363 000 til kr 65 163 000 |
|
490 |
|
Klagenemnd for utlendingssaker (jf. kap. 3490): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, nedsettes med |
5 900 000 |
|
|
fra kr 29 900 000 til kr 24 000 000 |
|
520 |
|
Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, forhøyes med |
36 300 000 |
|
|
fra kr 213 149 000 til kr 249 449 000 |
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, forhøyes med |
489 000 000 |
|
|
fra kr 761 000 000 til kr 1 250 000 000 |
|
521 |
|
Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521): |
|
|
60 |
Integreringstilskudd, kan overføres, nedsettes med |
290 000 000 |
|
|
fra kr 1 591 700 000 til kr 1 301 700 000 |
|
|
71 |
Kunnskapsutvikling, forhøyes med |
3 000 000 |
|
|
fra kr 21 500 000 til kr 24 500 000 |
|
541 |
|
Tilskudd til samiske formål: |
|
|
90 |
(NY) Samefond, bevilges med |
75 000 000 |
550 |
|
Lokal næringsutvikling: |
|
|
60 |
Tilskudd til utkantkommuner, kan overføres, nedsettes med |
5 200 000 |
|
|
fra kr 26 000 000 til kr 20 800 000 |
|
|
63 |
(NY) Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, bevilges med |
50 000 000 |
551 |
|
Regional næringsutvikling i fylker og kommuner: |
|
|
51 |
Tilrettelegging for næringsutvikling, fond, kan nyttes under kap. 2425 post 51, nedsettes med |
12 900 000 |
|
|
fra kr 239 000 000 til kr 226 100 000 |
|
|
55 |
Etablererstipend, fond, nedsettes med |
4 900 000 |
|
|
fra kr 108 000 000 til kr 103 100 000 |
|
|
57 |
Tilskudd til INTERREG, inkl. pilotprosjekter, fond, nedsettes med |
2 800 000 |
|
|
fra kr 60 000 000 til kr 57 200 000 |
|
|
58 |
Regionale samordningstiltak, fond, nedsettes med |
3 100 000 |
|
|
fra kr 66 000 000 til kr 62 900 000 |
|
552 |
|
Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling: |
|
|
53 |
Programmer for kompetanseutvikling, fond, nedsettes med |
6 200 000 |
|
|
fra kr 94 000 000 til kr 87 800 000 |
|
|
54 |
Program for vannforsyning, fond, nedsettes med |
3 100 000 |
|
|
fra kr 45 000 000 til kr 41 900 000 |
|
|
55 |
SIVA, fond, nedsettes med |
1 600 000 |
|
|
fra kr 36 000 000 til kr 34 400 000 |
|
|
56 |
Omstilling og nyskaping, fond, nedsettes med |
4 200 000 |
|
|
fra kr 92 000 000 til kr 87 800 000 |
|
|
91 |
(NY) Aksjekapital IT Fornebu, bevilges med |
260 000 000 |
571 |
|
Rammetilskudd til kommuner: |
|
|
60 |
Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, forhøyes med |
41 850 000 |
|
|
fra kr 29 441 758 000 til kr 29 483 608 000 |
|
572 |
|
Rammetilskudd til fylkeskommuner: |
|
|
60 |
Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, forhøyes med |
263 900 000 |
|
|
fra kr 15 408 643 000 til kr 15 672 543 000 |
|
614 |
|
Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v.: |
|
|
63 |
Utvikling av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak, kan overføres, nedsettes med |
6 000 000 |
|
|
fra kr 162 100 000 til kr 156 100 000 |
|
673 |
|
Tiltak for funksjonshemmede: |
|
|
65 |
Psykisk utviklingshemmede med sikringsdom, kan overføres, forhøyes med |
6 000 000 |
|
|
fra kr 29 000 000 til kr 35 000 000 |
|
701 |
|
Forsknings- og forsøksvirksomhet: |
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, nedsettes med |
17 800 000 |
|
|
fra kr 114 400 000 til kr 96 600 000 |
|
703 |
|
Helsetjenesten for innsatte i fengsel: |
|
|
60 |
Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, kan nyttes under post 1, forhøyes med |
600 000 |
|
|
fra kr 61 100 000 til kr 61 700 000 |
|
704 |
|
Giftinformasjonssentralen (jf. kap. 3704): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, forhøyes med |
1 000 000 |
|
|
fra kr 9 570 000 til kr 10 570 000 |
|
705 |
|
Kursvirksomhet og stipendier: |
|
|
60 |
Rekruttering m.m. av helsepersonell, forhøyes med |
1 000 000 |
|
|
fra kr 32 100 000 til kr 33 100 000 |
|
|
61 |
Utdanningstiltak, turnustjeneste m.m., nedsettes med |
1 000 000 |
|
|
fra kr 48 400 000 til kr 47 400 000 |
|
|
71 |
Tilskudd til kurs og stipendier til personell innen helsevesenet m.m., forhøyes med |
700 000 |
|
|
fra kr 12 900 000 til kr 13 600 000 |
|
711 |
|
Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 3711): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, nedsettes med |
5 800 000 |
|
|
fra kr 52 933 000 til kr 47 133 000 |
|
712 |
|
Statens helseundersøkelser (jf. kap. 3712): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, forhøyes med |
6 200 000 |
|
|
fra kr 38 940 000 til kr 45 140 000 |
|
715 |
|
Statens strålevern (jf. kap. 3715): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, forhøyes med |
900 000 |
|
|
fra kr 45 000 000 til kr 45 900 000 |
|
716 |
|
Kreftregisteret (jf. kap. 3716): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, forhøyes med |
3 600 000 |
|
|
fra kr 26 950 000 til kr 30 550 000 |
|
730 |
|
Fylkeskommunenes helsetjeneste: |
|
|
60 |
Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning, forhøyes med |
300 000 000 |
|
|
fra kr 11 633 000 000 til kr 11 933 000 000 |
|
|
61 |
Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus m.v., nedsettes med |
28 500 000 |
|
|
fra kr 3 025 500 000 til kr 2 997 000 000 |
|
|
62 |
Tilskudd til regionsykehus, nedsettes med |
430 000 |
|
|
fra kr 1 781 900 000 til kr 1 781 470 000 |
|
|
64 |
Tilskudd til utstyr på sykehus, kan overføres, nedsettes med |
760 000 000 |
|
|
fra kr 764 000 000 til kr 4 000 000 |
|
731 |
|
Rikshospitalet: |
|
|
50 |
Statstilskudd, forhøyes med |
62 430 000 |
|
|
fra kr 1 162 400 000 til kr 1 224 830 000 |
|
739 |
|
Andre utgifter (jf. kap. 3739): |
|
|
60 |
Tilskudd til helsepersonellbemanning i luftambulansetjenesten, forhøyes med |
2 700 000 |
|
|
fra kr 59 000 000 til kr 61 700 000 |
|
|
66 |
Mammografiscreening, nedsettes med |
10 700 000 |
|
|
fra kr 71 900 000 til kr 61 200 000 |
|
|
72 |
Tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning, forhøyes med |
1 400 000 |
|
|
fra kr 35 400 000 til kr 36 800 000 |
|
743 |
|
Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern: |
|
|
65 |
Utbygging av psykisk helsevern for barn og ungdom, kan overføres, kan nyttes under post 64, nedsettes med |
38 000 000 |
|
|
fra kr 126 000 000 til kr 88 000 000 |
|
751 |
|
Apotekvesenet (jf. kap. 3751 og 5577): |
|
|
70 |
Tilskudd til apotek, nedsettes med |
9 500 000 |
|
|
fra kr 81 870 000 til kr 72 370 000 |
|
845 |
|
Barnetrygd: |
|
|
70 |
Tilskudd, nedsettes med |
25 000 000 |
|
|
fra kr 12 474 000 000 til kr 12 449 000 000 |
|
854 |
|
Tiltak i barne- og ungdomsvernet: |
|
|
71 |
Utvikling og opplysningsarbeid m.v., kan nyttes under post 50, nedsettes med |
1 440 000 |
|
|
fra kr 22 139 000 til kr 20 699 000 |
|
857 |
|
Barne- og ungdomstiltak: |
|
|
75 |
(NY) Frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt, kan overføres, bevilges med |
12 400 000 |
858 |
|
Statens ungdoms- og adopsjonskontor (jf. kap. 3858): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, forhøyes med |
1 440 000 |
|
|
fra kr 13 333 000 til kr 14 773 000 |
|
900 |
|
Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 3900): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, forhøyes med |
2 530 000 |
|
|
fra kr 98 710 000 til kr 101 240 000 |
|
901 |
|
Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, nedsettes med |
2 000 000 |
|
|
fra kr 142 750 000 til kr 140 750 000 |
|
902 |
|
Justervesenet (jf. kap. 3902): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, nedsettes med |
1 000 000 |
|
|
fra kr 71 255 000 til kr 70 255 000 |
|
903 |
|
Standardisering: |
|
|
70 |
Tilskudd, nedsettes med |
2 000 000 |
|
|
fra kr 36 000 000 til kr 34 000 000 |
|
920 |
|
Norges forskningsråd: |
|
|
50 |
Tilskudd, forhøyes med |
11 000 000 |
|
|
fra kr 847 800 000 til kr 858 800 000 |
|
921 |
|
Øvrige forskningsformål: |
|
|
50 |
(NY) Regionale forskningsstiftelser, bevilges med |
13 396 000 |
|
51 |
(NY) Teknologirådet, bevilges med |
3 063 000 |
922 |
|
Norsk Romsenter: |
|
|
70 |
Tilskudd, kan overføres, forhøyes med |
5 000 000 |
|
|
fra kr 235 300 000 til kr 240 300 000 |
|
924 |
|
Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer: |
|
|
71 |
(NY) EUs rammeprogram for forskning, kan overføres, bevilges med |
242 848 000 |
926 |
|
Spesielle IT-tiltak: |
|
|
22 |
(NY) Spesielle IT-prosjekter, kan overføres, bevilges med |
4 000 000 |
946 |
|
IT-senter Fornebu: |
|
|
90 |
Aksjekapital, nedsettes med |
260 000 000 |
|
|
fra kr 260 000 000 til kr 0 |
|
947 |
|
Norsk Vekst ASA (Jf. kap. 3947): |
|
|
1 |
(NY) Driftsutgifter, bevilges med |
3 300 000 |
951 |
|
Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S: |
|
|
70 |
Tilskudd, kan overføres, forhøyes med |
28 000 000 |
|
|
fra kr 126 000 000 til kr 154 000 000 |
|
972 |
|
Internasjonale investeringstiltak: |
|
|
91 |
(NY) Investeringsfond for Øst-Europa, bevilges med |
50 000 000 |
1020 |
|
Havforskningsinstituttet (jf. kap. 4020): |
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, forhøyes med |
3 200 000 |
|
|
fra kr 115 000 000 til kr 118 200 000 |
|
1023 |
|
Fiskeri- og havbruksforskning (jf. kap. 4023): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, forhøyes med |
1 400 000 |
|
|
fra kr 13 530 000 til kr 14 930 000 |
|
1030 |
|
Fiskeridirektoratet (jf. kap. 4030): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, forhøyes med |
4 600 000 |
|
|
fra kr 243 700 000 til kr 248 300 000 |
|
1064 |
|
Havnetjenesten (jf. kap. 4064): |
|
|
30 |
Fiskerihavneanlegg, kan overføres, kan nyttes under postene 24, 33, 45 og 60, nedsettes med |
6 000 000 |
|
|
fra kr 159 500 000 til kr 153 500 000 |
|
1100 |
|
Landbruksdepartementet (jf. kap. 4100): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, nedsettes med |
198 000 |
|
|
fra kr 102 849 000 til kr 102 651 000 |
|
1102 |
|
Fylkesmannens landbruksavdeling (jf. kap. 4102): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, nedsettes med |
1 000 000 |
|
|
fra kr 236 179 000 til kr 235 179 000 |
|
1110 |
|
Statens landbrukstilsyn (jf. kap. 4110): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, nedsettes med |
163 000 |
|
|
fra kr 84 605 000 til kr 84 442 000 |
|
1112 |
|
Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m.: |
|
|
50 |
Forvaltningsstøtte og utviklingsoppgaver, Veterinærinstituttet, nedsettes med |
178 000 |
|
|
fra kr 91 988 000 til kr 91 810 000 |
|
|
51 |
Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling, Planteforsk, nedsettes med |
78 000 |
|
|
fra kr 38 894 000 til kr 38 816 000 |
|
|
52 |
Støtte til fagsentrene, nedsettes med |
24 000 |
|
|
fra kr 12 655 000 til kr 12 631 000 |
|
1114 |
|
Statens næringsmiddeltilsyn (jf. kap. 4114): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, nedsettes med |
3 000 000 |
|
|
fra kr 163 137 000 til kr 160 137 000 |
|
1137 |
|
Forskning og utvikling: |
|
|
50 |
Forskningsprogrammer, nedsettes med |
3 000 000 |
|
|
fra kr 116 302 000 til kr 113 302 000 |
|
1140 |
|
Miljø- og næringstiltak i jordbruket: |
|
|
50 |
Driftsøkonomiske analyser m.m., nedsettes med |
35 000 |
|
|
fra kr 17 814 000 til kr 17 779 000 |
|
|
77 |
Miljørettet prosjektarbeid m.m., kan overføres, nedsettes med |
3 000 000 |
|
|
fra kr 31 182 000 til kr 28 182 000 |
|
1142 |
|
Miljø- og næringstiltak i skogbruket: |
|
|
52 |
(NY) Omstillingstiltak NISK, bevilges med |
5 000 000 |
|
71 |
Tilskudd til langsiktige investeringer og næringstiltak i skogbruket, kan overføres, nedsettes med |
5 000 000 |
|
|
fra kr 123 862 000 til kr 118 862 000 |
|
|
76 |
Ressurs- og miljøtiltak i skogbruket, kan overføres, nedsettes med |
2 000 000 |
|
|
fra kr 23 174 000 til kr 21 174 000 |
|
1143 |
|
Sentral landbruksforvaltning: |
|
|
70 |
Tilskudd til beredskap i kornsektoren, kan overføres, nedsettes med |
2 500 000 |
|
|
fra kr 19 000 000 til kr 16 500 000 |
|
|
71 |
Omstillingsstøtte til slakteri, kan overføres, nedsettes med |
5 000 000 |
|
|
fra kr 19 006 000 til kr 14 006 000 |
|
|
72 |
Erstatninger, overslagsbevilgning, kan overføres, forhøyes med |
3 000 000 |
|
|
fra kr 100 000 til kr 3 100 000 |
|
1145 |
|
Jordskifteverket (jf. kap. 4145): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, nedsettes med |
248 000 |
|
|
fra kr 128 792 000 til kr 128 544 000 |
|
1146 |
|
Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 4146): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, forhøyes med |
4 500 000 |
|
|
fra kr 57 866 000 til kr 62 366 000 |
|
1147 |
|
Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 4147): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, nedsettes med |
44 000 |
|
|
fra kr 22 941 000 til kr 22 897 000 |
|
|
71 |
Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres, nedsettes med |
3 000 000 |
|
|
fra kr 12 287 000 til kr 9 287 000 |
|
1148 |
|
Naturskade - erstatninger og sikring: |
|
|
71 |
Naturskade, erstatninger, kan overføres, nedsettes med |
15 000 000 |
|
|
fra kr 39 100 000 til kr 24 100 000 |
|
1161 |
|
Statskog SF - forvaltningsdrift: |
|
|
70 |
Tilskudd til forvaltningsdrift, nedsettes med |
32 000 |
|
|
fra kr 16 561 000 til kr 16 529 000 |
|
1163 |
|
Avslutning av Statens Kornforretning: |
|
|
90 |
(NY) Overføring av gjeld, bevilges med |
122 000 000 |
1300 |
|
Samferdselsdepartementet (jf. kap 4300): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, nedsettes med |
200 000 |
|
|
fra kr 104 969 000 til kr 104 769 000 |
|
1301 |
|
Forskning og utvikling m.v.: |
|
|
70 |
Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport, kan overføres, nedsettes med |
5 000 000 |
|
|
fra kr 28 900 000 til kr 23 900 000 |
|
1313 |
|
Luftfartstilsynet (jf. kap 4313): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, nedsettes med |
1 000 000 |
|
|
fra kr 108 800 000 til kr 107 800 000 |
|
1314 |
|
Havarikommisjonen for sivil luftfart: |
|
|
1 |
Driftsutgifter, forhøyes med |
1 000 000 |
|
|
fra kr 8 500 000 til kr 9 500 000 |
|
1320 |
|
Statens vegvesen (jf. kap. 4320): |
|
|
23 |
Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 30, forhøyes med |
288 500 000 |
|
|
fra kr 5 440 100 000 til kr 5 728 600 000 |
|
|
30 |
Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, nedsettes med |
130 000 000 |
|
|
fra kr 4 124 500 000 til kr 3 994 500 000 |
|
|
32 |
Legging av fast dekke på riksveger, kan overføres, nedsettes med |
30 000 000 |
|
|
fra kr 100 000 000 til kr 70 000 000 |
|
|
60 |
Tilskudd til fylkesvegformål, kan overføres, nedsettes med |
82 000 000 |
|
|
fra kr 250 900 000 til kr 168 900 000 |
|
1350 |
|
Jernbaneverket (jf. kap. 4350): |
|
|
30 |
Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, nedsettes med |
30 000 000 |
|
|
fra kr 1 187 980 000 til kr 1 157 980 000 |
|
|
90 |
(NY) Kapitalinnskudd i egne aksjeselskaper, bevilges med |
100 000 |
1354 |
|
Statens jernbanetilsyn: |
|
|
1 |
Driftsutgifter, forhøyes med |
1 500 000 |
|
|
fra kr 10 100 000 til kr 11 600 000 |
|
1370 |
|
Kjøp av posttjenester: |
|
|
70 |
Betaling for ulønnsomme posttjenester, nedsettes med |
190 000 000 |
|
|
fra kr 730 000 000 til kr 540 000 000 |
|
1400 |
|
Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, nedsettes med |
1 500 000 |
|
|
fra kr 121 745 000 til kr 120 245 000 |
|
1401 |
|
Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner: |
|
|
1 |
Driftsutgifter, nedsettes med |
1 000 000 |
|
|
fra kr 9 829 000 til kr 8 829 000 |
|
1406 |
|
Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene (jf. kap. 4406): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, nedsettes med |
1 500 000 |
|
|
fra kr 171 082 000 til kr 169 582 000 |
|
1410 |
|
Miljøvernforskning (jf. kap. 4410): |
|
|
51 |
Forskningsprogrammer m.m., nedsettes med |
2 000 000 |
|
|
fra kr 101 752 000 til kr 99 752 000 |
|
1427 |
|
Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427): |
|
|
1 |
Driftsutgifter: |
|
|
|
1 Felling av ulvehybrider, bevilges med |
kr 200 000 |
|
|
|
3 Profesjonelt jegerkorps, bevilges med |
kr 2 000 000 |
|
|
1 |
Driftsutgifter, forhøyes med |
2 200 000 |
|
|
fra kr 88 938 000 til kr 91 138 000 |
|
|
60 |
Kommunal naturforvaltning, kan overføres, nedsettes med |
1 000 000 |
|
|
fra kr 7 212 000 til kr 6 212 000 |
|
|
73 |
Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak, kan overføres, forhøyes med |
14 000 000 |
|
|
fra kr 28 000 000 til kr 42 000 000 |
|
1429 |
|
Riksantikvaren (jf. kap. 4429): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, nedsettes med |
500 000 |
|
|
fra kr 68 766 000 til kr 68 266 000 |
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 72 og 73, nedsettes med |
1 000 000 |
|
|
fra kr 17 021 000 til kr 16 021 000 |
|
1441 |
|
Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, nedsettes med |
1 500 000 |
|
|
fra kr 177 652 000 til kr 176 152 000 |
|
|
72 |
Tilskudd til utvikling av mer miljøeffektive produkter og bygg, kan overføres, nedsettes med |
5 000 000 |
|
|
fra kr 9 000 000 til kr 4 000 000 |
|
1442 |
|
Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet: |
|
|
1 |
Driftsutgifter, nedsettes med |
2 000 000 |
|
|
fra kr 15 459 000 til kr 13 459 000 |
|
|
70 |
Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk, kan overføres, nedsettes med |
3 000 000 |
|
|
fra kr 39 100 000 til kr 36 100 000 |
|
1443 |
|
Miljøovervåking og akutt forurensning: |
|
|
1 |
Driftsutgifter, forhøyes med |
2 000 000 |
|
|
fra kr 81 850 000 til kr 83 850 000 |
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med |
2 000 000 |
|
|
fra kr 7 743 000 til kr 5 743 000 |
|
1465 |
|
Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk: |
|
|
21 |
Betaling for statsoppdraget, nedsettes med |
4 000 000 |
|
|
fra kr 323 530 000 til kr 319 530 000 |
|
1470 |
|
Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning: |
|
|
1 |
Driftsutgifter, nedsettes med |
1 000 000 |
|
|
fra kr 19 882 000 til kr 18 882 000 |
|
|
71 |
Internasjonale organisasjoner, kan overføres, forhøyes med |
300 000 |
|
|
fra kr 30 585 000 til kr 30 885 000 |
|
1471 |
|
Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 4471): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, forhøyes med |
500 000 |
|
|
fra kr 111 777 000 til kr 112 277 000 |
|
1500 |
|
Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, forhøyes med |
1 400 000 |
|
|
fra kr 113 571 000 til kr 114 971 000 |
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, forhøyes med |
3 400 000 |
|
|
fra kr 51 936 000 til kr 55 336 000 |
|
1502 |
|
Tilskudd til kompetanseutvikling: |
|
|
1 |
(NY) Driftsutgifter, bevilges med |
2 850 000 |
1510 |
|
Fylkesmannsembetene: |
|
|
1 |
Driftsutgifter, forhøyes med |
2 200 000 |
|
|
fra kr 327 637 000 til kr 329 837 000 |
|
1522 |
|
Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, forhøyes med |
5 500 000 |
|
|
fra kr 258 535 000 til kr 264 035 000 |
|
1540 |
|
Statens Pensjonskasse (jf. kap. 4540): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, forhøyes med |
2 950 000 |
|
|
fra kr 102 577 000 til kr 105 527 000 |
|
1542 |
|
Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten: |
|
|
72 |
For lærere i grunnskolen, overslagsbevilgning, nedsettes med |
36 209 000 |
|
|
fra kr 229 226 000 til kr 193 017 000 |
|
1560 |
|
Pristilskudd: |
|
|
70 |
Til regulering av forbrukerprisene, forhøyes med |
18 000 000 |
|
|
fra kr 145 000 000 til kr 163 000 000 |
|
1580 |
|
Bygg utenfor husleieordningen: |
|
|
31 |
Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, forhøyes med |
142 000 000 |
|
|
fra kr 1 480 040 000 til kr 1 622 040 000 |
|
1582 |
|
Utvikling av Fornebuområdet: |
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med |
7 100 000 |
|
|
fra kr 3 900 000 til kr 11 000 000 |
|
|
30 |
Investeringer på Fornebu, kan overføres, nedsettes med |
79 400 000 |
|
|
fra kr 149 400 000 til kr 70 000 000 |
|
1590 |
21 |
Spesielle driftsutgifter, forhøyes med |
25 000 000 |
|
|
fra kr 1 402 000 til kr 26 402 000 |
|
1592 |
|
Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede: |
|
|
70 |
Formidlingstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 71, nedsettes med |
827 000 |
|
|
fra kr 212 220 000 til kr 211 393 000 |
|
|
71 |
Integrering i ordinært arbeidsliv, kan overføres, kan nyttes under post 70 og kap. 1591 post 71, nedsettes med |
64 788 000 |
|
|
fra kr 646 546 000 til kr 581 758 000 |
|
|
72 |
Skjermede tiltak, drift, kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 71, forhøyes med |
66 895 000 |
|
|
fra kr 1 579 291 000 til kr 1 646 186 000 |
|
1600 |
|
Finansdepartementet (jf. kap. 4600): |
|
|
21 |
Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres, forhøyes med |
4 500 000 |
|
|
fra kr 16 600 000 til kr 21 100 000 |
|
1602 |
|
Kredittilsynet (jf. kap. 4602): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, forhøyes med |
8 500 000 |
|
|
fra kr 94 600 000 til kr 103 100 000 |
|
1610 |
|
Toll- og avgiftsdirektoratet - toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, nedsettes med |
2 000 000 |
|
|
fra kr 747 000 000 til kr 745 000 000 |
|
1618 |
|
Skattedirektoratet - skatteetaten (jf. kap. 4618): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, forhøyes med |
41 200 000 |
|
|
fra kr 2 567 100 000 til kr 2 608 300 000 |
|
|
22 |
Større IT-prosjekter, kan overføres, forhøyes med |
17 300 000 |
|
|
fra kr 206 700 000 til kr 224 000 000 |
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med |
71 500 000 |
|
|
fra kr 169 200 000 til kr 97 700 000 |
|
1620 |
|
Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, nedsettes med |
1 000 000 |
|
|
fra kr 302 200 000 til kr 301 200 000 |
|
1650 |
|
Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, nedsettes med |
4 000 000 |
|
|
fra kr 16 000 000 til kr 12 000 000 |
|
1760 |
|
Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760): |
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med |
500 000 000 |
|
|
fra kr 5 630 745 000 til kr 5 130 745 000 |
|
1800 |
|
Olje- og energidepartementet (jf. kap. 4800): |
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med |
10 000 000 |
|
|
fra kr 19 000 000 til kr 29 000 000 |
|
1810 |
|
Oljedirektoratet (jf. kap. 4810): |
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, forhøyes med |
15 700 000 |
|
|
fra kr 52 500 000 til kr 68 200 000 |
|
1820 |
|
Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829): |
|
|
30 |
Forbygningsarbeider og oppryddingstiltak, kan overføres, nedsettes med |
3 500 000 |
|
|
fra kr 41 750 000 til kr 38 250 000 |
|
1825 |
|
Omlegging av energibruk og energiproduksjon: |
|
|
72 |
Tilskudd, kan overføres, nedsettes med |
57 000 000 |
|
|
fra kr 280 000 000 til kr 223 000 000 |
|
1830 |
|
Energiforskning (jf. kap. 4829): |
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med |
3 100 000 |
|
|
fra kr 12 500 000 til kr 15 600 000 |
|
|
50 |
Norges forskningsråd, kan overføres, nedsettes med |
5 800 000 |
|
|
fra kr 176 500 000 til kr 170 700 000 |
|
|
70 |
Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres, forhøyes med |
800 000 |
|
|
fra kr 7 400 000 til kr 8 200 000 |
|
2410 |
|
Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310): |
|
|
1 |
Driftsutgifter, forhøyes med |
450 000 |
|
|
fra kr 227 211 000 til kr 227 661 000 |
|
|
70 |
Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, forhøyes med |
15 850 000 |
|
|
fra kr 4 227 400 000 til kr 4 243 250 000 |
|
|
71 |
Andre stipend, overslagsbevilgning, forhøyes med |
3 800 000 |
|
|
fra kr 703 100 000 til kr 706 900 000 |
|
|
72 |
Rentestønad, overslagsbevilgning, forhøyes med |
150 000 000 |
|
|
fra kr 1 044 500 000 til kr 1 194 500 000 |
|
|
73 |
Avskrivninger, overslagsbevilgning, forhøyes med |
2 550 000 |
|
|
fra kr 403 000 000 til kr 405 550 000 |
|
2415 |
|
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak: |
|
|
72 |
Tilskudd til fornyelse og kapasitetstilpasning i fiskeflåten, kan overføres, nedsettes med |
20 000 000 |
|
|
fra kr 50 000 000 til kr 30 000 000 |
|
2420 |
|
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620): |
|
|
50 |
Utviklingstilskudd, fond, nedsettes med |
19 000 000 |
|
|
fra kr 194 000 000 til kr 175 000 000 |
|
|
51 |
Tapsfond for lån og garantier innvilget i budsjetterminen, nedsettes med |
15 000 000 |
|
|
fra kr 60 000 000 til kr 45 000 000 |
|
|
70 |
Administrasjon, kan overføres, forhøyes med |
6 000 000 |
|
|
fra kr 178 118 000 til kr 184 118 000 |
|
|
72 |
(NY) Tilskudd til dekning av tap på risikolån, bevilges med |
42 600 000 |
2422 |
|
Statens miljøfond: |
|
|
90 |
Statens miljøfond, lån, kan overføres, nedsettes med |
85 000 000 |
|
|
fra kr 150 000 000 til kr 65 000 000 |
|
2425 |
|
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene: |
|
|
51 |
Distriktsutviklingstilskudd, fond, kan nyttes under kap. 551 post 51, nedsettes med |
39 000 000 |
|
|
fra kr 819 000 000 til kr 780 000 000 |
|
|
53 |
Tilskudd til dekning av tap på lån, nedsettes med |
5 000 000 |
|
|
fra kr 105 000 000 til kr 100 000 000 |
|
|
74 |
(NY) Dekning av tap på risikolån og garantier, bevilges med |
4 000 000 |
|
75 |
Dekning av tap på låneårganger uten tapsavsetninger, nedsettes med |
4 000 000 |
|
|
fra kr 4 000 000 til kr 0 |
|
2426 |
|
SIVA: |
|
|
90 |
Lån til SIVA, overslagsbevilgning, nedsettes med |
90 000 000 |
|
|
fra kr 340 000 000 til kr 250 000 000 |
|
2440 |
|
Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440): |
|
|
30 |
Investeringer, forhøyes med |
2 200 000 000 |
|
|
fra kr 19 700 000 000 til kr 21 900 000 000 |
|
|
50 |
Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond, nedsettes med |
8 000 000 |
|
|
fra kr 600 000 000 til kr 592 000 000 |
|
2441 |
|
Petroleumsrettet teknologiutvikling: |
|
|
50 |
Prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten, kan overføres, nedsettes med |
20 000 000 |
|
|
fra kr 70 000 000 til kr 50 000 000 |
|
2442 |
|
Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen: |
|
|
70 |
Tilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med |
40 000 000 |
|
|
fra kr 110 000 000 til kr 70 000 000 |
|
2445 |
|
Statsbygg (jf. kap. 5445): |
|
|
24 |
Driftsresultat: |
|
|
|
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning |
-2 141 986 000 |
|
|
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
836 937 000 |
|
|
3 Avskrivninger |
255 459 000 |
|
|
4 Renter av statens kapital |
100 390 000 |
|
|
5 Til investeringsformål |
885 000 000 |
|
|
6 Til reguleringsfondet |
40 200 000 |
|
|
Sum |
-24 000 000 |
|
|
|
|
|
30 |
Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres, nedsettes med |
11 000 000 |
|
|
fra kr 150 000 000 til kr 139 000 000 |
|
|
31 |
Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, nedsettes med |
200 000 000 |
|
|
fra kr 1 349 450 000 til kr 1 149 450 000 |
|
2450 |
|
Luftfartsverket (jf. kap. 5450, 5491 og 5603): |
|
|
24 |
Driftsresultat: |
|
|
|
1 Driftsinntekter |
-2 346 300 000 |
|
|
2 Inntekter regionale flyplasser |
-209 900 000 |
|
|
3 Fra reguleringsfondet |
-89 500 000 |
|
|
4 Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
1 535 700 000 |
|
|
5 Driftsutgifter regionale flyplasser, overslagsbevilgning |
192 200 000 |
|
|
6 Avskrivninger |
338 600 000 |
|
|
7 Renter av statens kapital |
37 300 000 |
|
|
8 Til investeringsformål |
357 900 000 |
|
|
Sum |
-184 000 000 |
|
|
|
|
|
92 |
(NY) Lån til Sandefjord Lufthavn AS, bevilges med |
7 500 000 |
2460 |
|
Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460): |
|
|
24 |
Driftsresultat: |
|
|
|
1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond |
-36 500 000 |
|
|
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
36 500 000 |
|
|
Sum |
0 |
|
|
|
|
2530 |
|
Fødselspenger og adopsjonspenger: |
|
|
70 |
Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning, forhøyes med |
356 000 000 |
|
|
fra kr 6 585 380 000 til kr 6 941 380 000 |
|
2543 |
|
Ytelser til yrkesrettet attføring: |
|
|
70 |
Attføringspenger, overslagsbevilgning, forhøyes med |
418 000 000 |
|
|
fra kr 3 760 000 000 til kr 4 178 000 000 |
|
|
71 |
Attføringsstønad, overslagsbevilgning, forhøyes med |
165 000 000 |
|
|
fra kr 1 044 000 000 til kr 1 209 000 000 |
|
2600 |
|
Trygdeetaten: |
|
|
1 |
Driftsutgifter, forhøyes med |
22 000 000 |
|
|
fra kr 3 418 800 000 til kr 3 440 800 000 |
|
2650 |
|
Sykepenger: |
|
|
70 |
Sykepenger for arbeidstakere m.v., overslagsbevilgning, forhøyes med |
1 197 000 000 |
|
|
fra kr 17 629 000 000 til kr 18 826 000 000 |
|
2660 |
|
Uførhet: |
|
|
70 |
Grunnpensjon, overslagsbevilgning, nedsettes med |
300 000 000 |
|
|
fra kr 12 455 000 000 til kr 12 155 000 000 |
|
|
71 |
Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, nedsettes med |
370 000 000 |
|
|
fra kr 17 571 000 000 til kr 17 201 000 000 |
|
2663 |
|
Medisinsk rehabilitering m.v.: |
|
|
72 |
Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning, nedsettes med |
150 000 000 |
|
|
fra kr 363 000 000 til kr 213 000 000 |
|
|
75 |
Bedring av funksjonsevnen, tekniske hjelpemidler, nedsettes med |
100 000 000 |
|
|
fra kr 2 634 000 000 til kr 2 534 000 000 |
|
2711 |
|
Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v.: |
|
|
70 |
Refusjon spesialisthjelp, nedsettes med |
25 000 000 |
|
|
fra kr 770 000 000 til kr 745 000 000 |
|
|
76 |
Private laboratorier og røntgeninstitutt, nedsettes med |
56 000 000 |
|
|
fra kr 433 500 000 til kr 377 500 000 |
|
2750 |
|
Syketransport m.v.: |
|
|
77 |
Syketransport, nedsettes med |
110 000 000 |
|
|
fra kr 1 173 000 000 til kr 1 063 000 000 |
|
2751 |
|
Medisiner m.v.: |
|
|
70 |
Legemidler, forhøyes med |
142 500 000 |
|
|
fra kr 5 385 000 000 til kr 5 527 500 000 |
|
2752 |
|
Refusjon av egenbetaling: |
|
|
70 |
Refusjon av egenbetaling, forhøyes med |
50 000 000 |
|
|
fra kr 1 400 000 000 til kr 1 450 000 000 |
|
2790 |
|
Andre helsetiltak: |
|
|
70 |
Bidrag, lokalt, nedsettes med |
5 000 000 |
|
|
fra kr 363 000 000 til kr 358 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter: |
|
3011 |
|
Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall (jf. kap. 11): |
|
|
1 |
Oscarshall, billettinntekter, forhøyes med |
800 000 |
|
|
fra kr 33 000 til kr 833 000 |
|
3221 |
|
Tilskudd til grunnskolen (jf. kap. 221): |
|
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter, forhøyes med |
31 900 000 |
|
|
fra kr 5 914 000 til kr 37 814 000 |
|
3254 |
|
Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 254): |
|
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter, forhøyes med |
41 600 000 |
|
|
fra kr 28 568 000 til kr 70 168 000 |
|
3286 |
|
Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 286): |
|
|
80 |
Avkastning, nedsettes med |
4 402 000 |
|
|
fra kr 90 000 000 til kr 85 598 000 |
|
3299 |
|
Opplysningsvesenets fond (jf. kap. 299): |
|
|
54 |
Overføring fra Opplysningsvesenets fond, forhøyes med |
500 000 |
|
|
fra kr 37 445 000 til kr 37 945 000 |
|
3449 |
|
Statens innkrevingssentral (jf. kap. 449): |
|
|
84 |
Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m., forhøyes med |
12 500 000 |
|
|
fra kr 41 000 000 til kr 53 500 000 |
|
|
85 |
Misligholdte lån i Statens lånekasse, forhøyes med |
7 500 000 |
|
|
fra kr 75 000 000 til kr 82 500 000 |
|
3464 |
|
Statens Lotteritilsyn (jf. kap. 464): |
|
|
1 |
Gebyrer, nedsettes med |
7 500 000 |
|
|
fra kr 27 500 000 til kr 20 000 000 |
|
3520 |
|
Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520): |
|
|
4 |
Diverse inntekter, forhøyes med |
357 600 000 |
|
|
fra kr 533 000 000 til kr 890 600 000 |
|
3947 |
|
Norsk Vekst ASA (jf. kap. 947): |
|
|
90 |
(NY) Salg av aksjer, bevilges med |
338 300 000 |
3958 |
|
Kapital, diverse ventureselskaper (jf. kap. 958): |
|
|
90 |
(NY) Salg av aksjer, bevilges med |
85 000 000 |
4110 |
|
Statens landbrukstilsyn (jf. kap. 1110): |
|
|
1 |
Gebyr og analyseinntekter m.m., forhøyes med |
7 500 000 |
|
|
fra kr 62 078 000 til kr 69 578 000 |
|
4146 |
|
Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 1146): |
|
|
2 |
Driftsinntekter, forhøyes med |
6 000 000 |
|
|
fra kr 15 786 000 til kr 21 786 000 |
|
4163 |
|
Avslutning av Statens Kornforretning: |
|
|
90 |
(NY) Overføring av gjeld, bevilges med |
122 000 000 |
4164 |
|
Avvikling av Statens Landbruksbank: |
|
|
40 |
(NY) Salg av eiendom, bevilges med |
112 000 000 |
4320 |
|
Statens vegvesen (jf. kap. 1320): |
|
|
2 |
Diverse gebyrer, forhøyes med |
8 500 000 |
|
|
fra kr 219 900 000 til kr 228 400 000 |
|
4410 |
|
Miljøvernforskning (jf. kap. 1410): |
|
|
50 |
Refusjon av diverse fond, forhøyes med |
5 868 000 |
|
|
fra kr 5 868 000 til kr 11 736 000 |
|
4425 |
|
Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond (jf. kap. 1425): |
|
|
51 |
Viltfondet, forhøyes med |
67 000 000 |
|
|
fra kr 66 500 000 til kr 133 500 000 |
|
|
52 |
Statens fiskefond, forhøyes med |
20 632 000 |
|
|
fra kr 24 000 000 til kr 44 632 000 |
|
4583 |
|
Salg av eiendom i Pilestredet Park: |
|
|
39 |
Salg av eiendom, forhøyes med |
128 000 000 |
|
|
fra kr 134 000 000 til kr 262 000 000 |
|
4590 |
|
Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 1590): |
|
|
2 |
(NY) Refusjoner m.m., bevilges med |
25 000 000 |
4602 |
|
Kredittilsynet (jf. kap. 1602): |
|
|
1 |
Bidrag fra tilsynsenhetene, forhøyes med |
8 500 000 |
|
|
fra kr 94 700 000 til kr 103 200 000 |
|
4610 |
|
Toll- og avgiftsdirektoratet - toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610): |
|
|
11 |
Gebyr på kredittdeklarasjoner, forhøyes med |
9 000 000 |
|
|
fra kr 83 700 000 til kr 92 700 000 |
|
4620 |
|
Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620): |
|
|
1 |
Salgsinntekter, nedsettes med |
2 000 000 |
|
|
fra kr 6 600 000 til kr 4 600 000 |
|
4810 |
|
Oljedirektoratet (jf. kap. 1810): |
|
|
2 |
Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, forhøyes med |
15 700 000 |
|
|
fra kr 14 000 000 til kr 29 700 000 |
|
|
5 |
Salg av publikasjoner, nedsettes med |
2 000 000 |
|
|
fra kr 4 000 000 til kr 2 000 000 |
|
4829 |
|
Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap. 1820 og 1830): |
|
|
50 |
Overføring fra fondet, forhøyes med |
171 100 000 |
|
|
fra kr 113 500 000 til kr 284 600 000 |
|
4860 |
|
Statsforetak under Olje- og energidepartementet: |
|
|
80 |
Inntekter fra oppgjørsordningen for utenlandshandelen med kraft, nedsettes med |
7 000 000 |
|
|
fra kr 90 000 000 til kr 83 000 000 |
|
5311 |
|
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, lån til landbruksformål (jf. kap. 2411): |
|
|
90 |
Avdrag, forhøyes med |
20 000 000 |
|
|
fra kr 300 000 000 til kr 320 000 000 |
|
5312 |
|
Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412): |
|
|
90 |
Avdrag, forhøyes med |
1 000 000 000 |
|
|
fra kr 4 240 000 000 til kr 5 240 000 000 |
|
5320 |
|
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420): |
|
|
50 |
Tilbakeføring av utviklingstilskudd, forhøyes med |
23 300 000 |
|
|
fra kr 5 000 000 til kr 28 300 000 |
|
|
51 |
Tilbakeføring fra tapsfond, forhøyes med |
38 700 000 |
|
|
fra kr 5 000 000 til kr 43 700 000 |
|
|
54 |
(NY) Tilbakeføring av prosjektutviklingstilskudd, bevilges med |
24 500 000 |
5350 |
|
Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond: |
|
|
51 |
(NY) Utbytte og renter m.v., bevilges med |
182 000 000 |
5440 |
|
Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440): |
|
|
24 |
Driftsresultat: |
|
|
|
1 Driftsinntekter |
118 300 000 000 |
|
|
2 Driftsutgifter |
-18 200 000 000 |
|
|
3 Lete- og feltutviklingsutgifter |
-1 500 000 000 |
|
|
4 Avskrivninger |
-15 100 000 000 |
|
|
5 Renter |
-8 600 000 000 |
|
|
Sum |
74 900 000 000 |
|
|
|
|
|
30 |
Avskrivninger, nedsettes med |
400 000 000 |
|
|
fra kr 15 500 000 000 til kr 15 100 000 000 |
|
|
80 |
Renter, forhøyes med |
300 000 000 |
|
|
fra kr 8 300 000 000 til kr 8 600 000 000 |
|
5446 |
|
Salg av eiendom, Fornebu: |
|
|
1 |
Leieinntekter, Fornebu, forhøyes med |
2 600 000 |
|
|
fra kr 3 000 000 til kr 5 600 000 |
|
|
40 |
Salgsinntekter, Fornebu, nedsettes med |
33 400 000 |
|
|
fra kr 710 200 000 til kr 676 800 000 |
|
5450 |
|
Luftfartsverket (jf. kap. 2450): |
|
|
35 |
Til investeringsformål, forhøyes med |
7 500 000 |
|
|
fra kr 350 400 000 til kr 357 900 000 |
|
5460 |
|
Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460): |
|
|
50 |
Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen, forhøyes med |
59 300 000 |
|
|
fra kr 5 000 000 til kr 64 300 000 |
|
5521 |
|
Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v.: |
|
|
70 |
Avgift, forhøyes med |
3 258 000 000 |
|
|
fra kr 115 100 000 000 til kr 118 358 000 000 |
|
5531 |
|
Avgift på tobakkvarer: |
|
|
70 |
Avgift, forhøyes med |
8 000 000 |
|
|
fra kr 7 380 000 000 til kr 7 388 000 000 |
|
5536 |
|
Avgift på motorvogner m.m.: |
|
|
71 |
Engangsavgift på motorvogner m.m., forhøyes med |
883 000 000 |
|
|
fra kr 7 898 000 000 til kr 8 781 000 000 |
|
|
73 |
Vektårsavgift, nedsettes med |
2 000 000 |
|
|
fra kr 290 000 000 til kr 288 000 000 |
|
|
75 |
Omregistreringsavgift, forhøyes med |
65 000 000 |
|
|
fra kr 1 465 000 000 til kr 1 530 000 000 |
|
|
77 |
Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift), nedsettes med |
95 000 000 |
|
|
fra kr 4 745 000 000 til kr 4 650 000 000 |
|
5543 |
|
Miljøavgift på mineralske produkter m.v.: |
|
|
70 |
CO2-avgift, nedsettes med |
242 000 000 |
|
|
fra kr 4 325 000 000 til kr 4 083 000 000 |
|
|
71 |
Svovelavgift, nedsettes med |
55 000 000 |
|
|
fra kr 235 000 000 til kr 180 000 000 |
|
5583 |
|
Særskilte avgifter m.v. i telesektoren: |
|
|
70 |
Inntekter fra frekvenser, forhøyes med |
800 000 000 |
|
|
fra kr 36 000 000 til kr 836 000 000 |
|
5603 |
|
Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481): |
|
|
80 |
Renter av statens faste kapital, nedsettes med |
4 359 000 |
|
|
fra kr 141 470 000 til kr 137 111 000 |
|
5608 |
|
Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet: |
|
|
80 |
Renter, Statnett SF, nedsettes med |
28 000 000 |
|
|
fra kr 128 000 000 til kr 100 000 000 |
|
5614 |
|
Renter av lån til landbruksformål (jf. kap. 2411): |
|
|
80 |
Renter, forhøyes med |
27 000 000 |
|
|
fra kr 235 000 000 til kr 262 000 000 |
|
5615 |
|
Renter fra Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412): |
|
|
80 |
Renter, forhøyes med |
356 000 000 |
|
|
fra kr 4 829 000 000 til kr 5 185 000 000 |
|
5617 |
|
Renter fra Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410): |
|
|
80 |
Renter, forhøyes med |
472 000 000 |
|
|
fra kr 3 583 000 000 til kr 4 055 000 000 |
|
5618 |
|
Innskuddskapital i Posten Norge BA: |
|
|
80 |
Utbytte, forhøyes med |
45 000 000 |
|
|
fra kr 86 000 000 til kr 131 000 000 |
|
5620 |
|
Renter og utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420): |
|
|
81 |
Renter, risikolåneordningen, forhøyes med |
36 000 000 |
|
|
fra kr 104 000 000 til kr 140 000 000 |
|
|
83 |
Utbytte, grunnfinansieringsordningen og lavrisikolåneordningen, forhøyes med |
2 800 000 |
|
|
fra kr 30 000 000 til kr 32 800 000 |
|
|
84 |
Utbytte, egenkapitalordningen, forhøyes med |
9 600 000 |
|
|
fra kr 30 000 000 til kr 39 600 000 |
|
|
85 |
Rentemargin risikolåneordningen, nedsettes med |
23 800 000 |
|
|
fra kr 40 000 000 til kr 16 200 000 |
|
|
86 |
Renter, grunnfinansierings- og lavriskolåneordningen, forhøyes med |
92 000 000 |
|
|
fra kr 268 000 000 til kr 360 000 000 |
|
5656 |
|
Aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning: |
|
|
80 |
Utbytte, forhøyes med |
186 000 000 |
|
|
fra kr 796 000 000 til kr 982 000 000 |
|
5680 |
|
Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet: |
|
|
80 |
Utbytte, Statnett SF, nedsettes med |
3 000 000 |
|
|
fra kr 211 000 000 til kr 208 000 000 |
|
5685 |
|
Aksjer i Den norske stats oljeselskap a.s: |
|
|
80 |
Utbytte, nedsettes med |
548 000 000 |
|
|
fra kr 2 250 000 000 til kr 1 702 000 000 |
|
5705 |
|
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs, dagpenger: |
|
|
1 |
(NY) Refusjon dagpenger, bevilges med |
15 000 000 |
II
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet gis fullmakt til å gi tilsagn ut over bevilgning i 2000 med følgende beløp:
Kap. |
Post |
Benevnelse |
Kroner |
150 |
|
Bistand til prioriterte land og regioner |
|
|
70 |
Bistand til Afrika |
250 000 000 |
|
71 |
Bistand til Asia |
100 000 000 |
|
72 |
Bistand til Mellom-Amerika |
40 000 000 |
|
73 |
Bistand til det palestinske området |
10 000 000 |
197 |
|
Bistand til ikke ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak |
|
|
70 |
Tilskudd til atomsikkerhetstiltak og samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa, forhøyes med |
50 000 000 |
|
|
fra kr 250 000 000 til kr 300 000 000 |
|
III
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i 2000 kan overskride bevilgninger under kapitler og poster som angitt i tabellen nedenfor:
Fullmakt til å overskride bevilgninger under |
mot tilsvarende merinntekter under |
Kap. 202 post 1 |
Kap. 3202 post 2 |
Kap. 260 post 21 |
Kap. 3260 post 3 |
Kap. 261 post 21 |
Kap. 3261 post 3 |
Kap. 281 post 1 |
Kap. 3281 post 2 |
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at:
-
1. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i 2000 kan gi tilsagn for inntil kr 8 000 000 utover gitt bevilgning på kap. 210 Tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide skole- og kirkebygg post 75.
-
2. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i 2000 kan gi tilsagn for inntil 143 mill. kroner utover gitt bevilgning på kap. 229 Andre formål i grunnskolen post 62.
V
Andre fullmakter
Stortinget samtykker i at:
-
1. avviket i forhold til det sentrale statsregnskapet per 31. desember 1998 for Høgskolen i Stavanger korrigeres over konto for forskyvninger i balansen.
-
2. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i 2000 kan inngå kontrakt om evaluering av Norges forskningsråd for inntil kr 7 000 000, jf. kap. 287 post 21.
VI
Stortinget samtykker i at:
-
1. Kulturdepartementet kan overskride bevilgningen i 2000 til driftsutgifter under post 1 under kap. 301, 322, 323, 324, 326, 328, 329 og 334 mot tilsvarende merinntekter under post 1 under kap. 3301, 3322, 3323, 3324, 3326, 3328, 3329 og 3334.
-
2. Fond for stipend til audiovisuell utdanning i Frankrike oppløses i inneværende budsjettermin, og at midlene heretter bevilges som ordinært tilskudd under kap. 334 post 78.
-
3. overføring av forvaltningsoppgaver fra Kulturdepartementet til Norsk kulturråd utsettes inntil videre.
VII
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2000 kan overskride bevilgningen under kap. 430 post 1 mot tilsvarende merinntekt under kap. 3430 post 30.
VIII
Endringer på Svalbardbudsjettet
På Svalbardbudsjettet for 2000 blir det gjort følgende endringer:
-
1. Bevilgningen under kap. 5 Sysselmannen post 1 Driftsutgifter forhøyes med 0,5 mill. kroner fra kr 18 663 000 til kr 19 163 000.
-
2. Bevilgningen under kap. 6 Sysselmannens transporttjeneste post 1 Driftsutgifter nedsettes med kr 735 000 fra kr 44 500 000 til kr 43 765 000.
-
3. Bevilgningen under kap. 7 Tilfeldige utgifter post 1 Driftsutgifter forhøyes med kr 6 335 000 fra kr 808 000 til kr 7 143 000.
-
4. Bevilgningen under kap. 17 Refusjon til Norsk Polarinstitutt nedsettes med 0,3 mill. kroner fra kr 2 950 000 til kr 2 650 000.
-
5. Bevilgningen under kap. 20 Statens bygninger i Longyearbyen post 1 Driftsutgifter forhøyes med 0,5 mill. kroner fra kr 9 025 000 til kr 9 525 000. Bevilgningen under kap. 20 Statens bygninger i Longyearbyen post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med 0,5 mill. kroner fra kr 1 875 000 til kr 1 375 000.
-
6. Følgende endringer gjøres under kap. 3006 Sysselmannens transporttjeneste: Benevnelsen på post 1 endres fra Inntekter fartøy til Leieinntekter. Bevilgningen på post 1 økes med kr 1 200 000 fra kr 200 000 til kr 1 400 000. Benevnelsen på post 2 endres fra Inntekter helikopter til Refusjoner. Bevilgningen på post 2 blir redusert med kr 1 200 000 fra kr 1 200 000 til kr 0.
-
7. Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2000 kan overskride bevilgningen på Svalbardbudsjettet under kap. 6 post 1 tilsvarende det inntektsførte beløpet i Svalbardbudsjettet under kap. 3006 post 2.
IX
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2000 kan:
-
1. overskride bevilgningen under kap. 2412 Den Norske Stats Husbank post 1 Driftsutgifter mot en tilsvarende merinntekt under kap. 5312 Den Norske Stats Husbank post 1 Gebyrer.
-
2. overskride bevilgningen under kap. 587 Statens bygningstekniske etat post 1 Driftsutgifter mot en tilsvarende merinntekt under kap. 3587 Statens bygningstekniske etat post 4 Gebyrer, godkjenningsordning for foretak for ansvarsrett.
X
Sammenslåingen av Ramnes og Våle kommuner
Stortinget samtykker i at det ikke oppkreves dokumentavgift og omregistreringsavgift som oppstår i direkte tilknytning til sammenslåingen av Ramnes og Våle kommuner.
XI
Tilføyelse av stikkord
Stortinget samtykker i at:
-
1. Bevilgningene under kap. 610 Rusmiddeldirektoratet post 1, 60 og 70 kan nyttes under kap. 612 Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning post 1 Driftsutgifter og kap. 614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v. post 63 Utvikling av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak. Kapitlet tilføyes stikkordet kan nyttes under kap. 612 post 1 og kap. 614 post 63.
-
2. Bevilgningen under kap. 670 Tiltak for eldre post 61 Tilskudd til omsorgstjenester tilføyes stikkordet kan overføres.
-
3. Bevilgningene under kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern post 62 Tilskudd til psykiatri i kommuner og post 63 Tilskudd til styrking av psykisk helsevern i fylkene tilføyes stikkordet kan overføres.
XII
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2000 kan belaste utgifter til humanitær bistand til Etiopia og Eritrea over kap. 150 Bistand til prioriterte land og regioner, post 70 Bistand til Afrika (underpost 50 Regionbevilgning til prioriterte land). Stortinget samtykker videre i at bevilgningene under denne posten - om nødvendig - kan overskrides mot tilsvarende mindreforbruk på andre poster innenfor den totale bistandsrammen for 2000.
XIII
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Luftfartsverket i 2000 kan bestille rullende materiell, avgrenset til 100 mill. kroner utover gitte bevilgninger på kap. 2450 post 30 Flyplassanlegg.
XIV
Opprettelse av aksjeselskap
Stortinget samtykker i at Jernbaneverket får fullmakt til å opprette aksjeselskap, med aksjekapital tilsvarende minimumskravet i aksjeloven.
XV
Tilføyelse av stikkord
Stortinget samtykker i at kap. 1330 Særskilt transporttiltak post 60 Avgiftskompensasjon rutebiler får stikkordet kan overføres.
XVI
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at:
-
1. rammen for tilsagn utover bevilgning for 2000 blir økt med 37,839 mill. kroner fra 37,274 mill. kroner til 75,113 mill. kroner under kap. 1427 post 32 Statlig erverv, fylkesvise verneplaner.
-
2. rammen for tilsagn utover bevilgning for 2000 blir økt med 5,198 mill. kroner fra 65,0 mill. kroner til 70,198 mill. kroner under kap. 1427 post 32 Statlig erverv, barskogvern.
-
3. Miljøverndepartementet i 2000 gis en tilsagnsfullmakt på 130,9 mill. kroner under kap. 2422 miljøfond post 90 Statens miljøfond, lån. Tilsagnene skal gis innenfor en samlet gjenstående utlånsramme for ordningen på 195,9 mill. kroner.
XVII
Statens miljøfond
Stortinget samtykker i at kap. 2422 post 90 Statens miljøfond, lån får stikkordet kan overføres.
XVIII
Fullmakt som vedrører Statsbygg direkte
Stortinget samtykker i at Statsbygg i 2000 kan overskride bevilgninger til byggeprosjekter under andre departementers budsjettkapitler, mot tilsvarende innsparing under kap. 1580 eller kap. 2445 post 33 Reserve for byggeprosjekter.
XIX
Merinntektsfullmakt arbeidsmarkedsetaten
Stortinget samtykker i at arbeidsmarkedsetaten i 2000 kan overskride kap. 1590 post 21 med 8,0 mill. kroner utover eksisterende fullmakt på 3,5 mill. kroner, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4590 post 2.
XX
Tilsagnsfullmakt
Stortingets samtykke til at Arbeids- og administrasjonsdepartementet kan gi tilsagn for inntil 990 mill. kroner ut over gitt bevilgning under kap. 1592 post 70, 71 og 72 reduseres med 100 mill. kroner til 890 mill. kroner.
XXI
Fullmakt til å inngå avtaler for prosjektering av nytt operabygg
Stortinget samtykker i at Statsbygg i budsjetterminen 2000 kan slutte avtaler om kjøp av prosjekteringstjenester innenfor den anslåtte utgiftsrammen på 90 mill. kroner i forbindelse med forprosjektet for nytt operabygg.
XXII
Endret kostnadsramme for Nytt Rikshospital
Stortinget samtykker i at kostnadsrammen for Nytt Rikshospital settes til 5 926,5 mill. kroner, prisjustert per desember 1999.
XXIII
Korreksjon av differanse i statsregnskapet - Statens Pensjonskasse
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2000 kan korrigere det sentrale statsregnskapet med kr 1 311 475,17 med postering over konto for forskyvninger i balansen.
XXIV
Korreksjon av differanse i statsregnskapet - Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2000 kan korrigere det sentrale statsregnskapet med kr 1 116 971,76 med postering over konto for forskyvninger i balansen.
XXV
Kap. 5521 Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v.
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 26. november 1999 om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 2000:
A
Vedtakets kapittel II § 7 skal lyde:
Avgift skal ikke betales av nærmere angitte miljøinvesteringer i avfallshåndteringsanlegg. Det skal heller ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer i lokale mottaks- og lagringsanlegg og de sentrale behandlingsanlegg for spesialavfall. Fritaket i første punktum gjelder også for anlegg for håndtering av ombruksemballasje til bruk ved distribusjon av drikkevarer.
B
Vedtakets kapittel II § 12 skal lyde:
Det skal ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer m.v. i vindkraftanlegg, bioenergianlegg og varmepumper. Det samme gjelder for fjernvarmeanlegg, tidevannsanlegg, vannkraftanlegg, solenergianlegg og geovarmeanlegg.
C
Vedtakets kapittel II § 15 skal lyde:
Det skal ikke betales avgift av ombruksemballasje til bruk ved distrubusjon av drikkevarer. Det samme gjelder for slike driftsmidler anskaffet for utleie til slik bruk.
D
Nåværende § 15 blir ny § 16 og skal lyde:
Departementet kan
-
1. gi nærmere forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§ 1-15 og kan herunder bestemme at visse driftsmidler skal avgiftsberegnes etter den sats som er nevnt i § 1, selv om driftsmidlet er til bruk som nevnt i § 2,
-
2. når særlige forhold foreligger bestemme at visse driftsmidler skal være fritatt for avgiftsberegning, selv om driftsmidlet ikke er til bruk som nevnt i § 2.
XXVI
Kap. 5531 Avgift på tobakkvarer post 70 Avgift
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 26. november 1999 om avgift på tobakkvarer for budsjetterminen 2000:
§ 1 første ledd bokstav a skal lyde:
Fra 1. juli 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:
Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.
XXVII
Kap. 5536 Avgift på motorvogner m.m. post 71 Engangsavgift på motorvogner m.m.
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 26. november 1999 om engangsavgift på motorvogner m.m. for budsjetterminen 2000:
A
§ 1 Avgiftsgruppe d skal lyde:
Avgiftsgruppe d:
55 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
B
§ 1 Avgiftsgruppe j skal lyde:
Avgiftsgruppe j:
-
1. Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen og
-
2. understell med motor for slike motorvogner:
35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
XXVIII
Kap. 5536 Avgift på motorvogner m.m. post 73 Vektårsavgift
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 26. november 1999 om vektårsavgift for budsjetterminen 2000:
A
§ 1 skal lyde:
Fra 1. juli 2000 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 til statskassen betales årsavgift på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst 12 000 kg, etter følgende satser:
1. Vektgradert årsavgift
a. Motorkjøretøyer
Avgiftsgruppe |
Luftfjæring |
Annet fjæringssystem |
2 aksler |
|
|
12 000 - 12 999 kg |
0 |
254 |
13 000 - 13 999 kg |
254 |
705 |
14 000 - 14 999 kg |
705 |
992 |
15 000 - og over |
992 |
2 247 |
|
|
|
3 aksler |
|
|
12 000 - 14 999 kg |
0 |
0 |
15 000 - 16 999 kg |
254 |
443 |
17 000 - 18 999 kg |
443 |
910 |
19 000 - 20 999 kg |
910 |
1 181 |
21 000 - 22 999 kg |
1 181 |
1 820 |
23 000 - og over |
1 820 |
2 829 |
|
|
|
minst 4 aksler |
|
|
12 000 - 24 999 kg |
1 181 |
1 197 |
25 000 - 26 999 kg |
1 197 |
1 870 |
27 000 - 28 999 kg |
1 870 |
2 968 |
29 000 - og over |
2 968 |
4 403 |
b. Kombinasjoner av kjøretøy (vogntog)
Avgiftsgruppe |
Luftfjæring |
Annet fjæringssystem |
2 + 1 aksel |
|
|
12 000 - 13 999 kg |
0 |
0 |
14 000 - 15 999 kg |
0 |
0 |
16 000 - 17 999 kg |
0 |
115 |
18 000 - 19 999 kg |
115 |
262 |
20 000 - 21 999 kg |
262 |
615 |
22 000 - 22 999 kg |
615 |
795 |
23 000 - 24 999 kg |
795 |
1 435 |
25 000 - 27 999 kg |
1 435 |
2 517 |
28 000 kg og over |
2 517 |
4 415 |
|
|
|
2 + 2 aksler |
|
|
16 000 - 24 999 kg |
246 |
574 |
25 000 - 25 999 kg |
574 |
943 |
26 000 - 27 999 kg |
943 |
1 386 |
28 000 - 28 999 kg |
1 386 |
1 673 |
29 000 - 30 999 kg |
1 673 |
2 747 |
31 000 - 32 999 kg |
2 747 |
3 813 |
33 000 kg og over |
3 813 |
5 789 |
|
|
|
2 + minst 3 aksler |
|
|
16 000 - 37 999 kg |
3 034 |
4 223 |
38 000 - 40 000 kg |
4 223 |
5 740 |
Over 40 000 kg |
5 740 |
7 798 |
|
|
|
minst 3 + 1 aksel |
|
|
16 000 - 24 999 kg |
246 |
574 |
25 000 - 25 999 kg |
574 |
943 |
26 000 - 27 999 kg |
943 |
1386 |
28 000 - 28 999 kg |
1386 |
1673 |
29 000 - 30 999 kg |
1673 |
2747 |
31 000 - 32 999 kg |
2747 |
3813 |
33 000 kg og over |
3813 |
5789 |
|
|
|
minst 3 + 2 aksler |
|
|
16 000 - 37 999 kg |
2 681 |
3 723 |
38 000 - 40 000 kg |
3 723 |
5 150 |
Over 40 000 kg |
5 150 |
7 618 |
|
|
|
minst 3 + minst 3 aksler |
|
|
16 000 - 37 999 kg |
1 525 |
1 845 |
38 000 - 40 000 kg |
1 845 |
2 755 |
Over 40 000 kg |
2 755 |
4 387 |
og
2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy
r |
Avgasskravnivå |
Vektklasse |
Ikke EURO |
EURO I |
EURO II |
EURO III |
12 000 – 19 999 kg |
5 400 |
3 000 |
2 100 |
0 |
20 000 kg og over |
9 600 |
5 500 |
3 900 |
0 |
B
§ 4 første ledd skal lyde:
Grunnlaget for avgiften er den vekt som er oppgitt som tillatt totalvekt i motorvognregisteret, for semitrailere den del av vekten som faller på semitrailerens aksler. Avgiftsgrunnlaget kan settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt etter forskrift fastsatt av departementet.
C
§ 5 første ledd første ledd skal lyde:
Følgende kjøretøy er på vilkår fastsatt av departementet fritatt fra vektgradert- og miljødifferensiert årsavgift:
D
§ 6 andre ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift basert på en dagsats på 2 pst. av full vektåravgift med et fastsatt minstebeløp.
XXIX
Kap. 5536 Avgift på motorvogner m.m. post 75 Omregistreringsavgift
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 26. november 1999 om omregistreringsavgift for budsjetterminen 2000:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. juli 2000 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved omregistrering av etternevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:
|
|
Registreringsår |
|
|
2000
og
1999
kr |
1998
kr |
1997
kr |
1996
til
1989
kr |
1988
og
eldre
kr |
a. |
Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler |
|
|
|
|
|
|
1. Mopeder |
505 |
505 |
505 |
505 |
505 |
|
2. Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med 250 cm3 slagvolum |
1 440 |
1 440 |
1 440 |
1 440 |
1 255 |
|
3. Motorsykler og beltemotorsykler med motor over 250 cm3 slagvolum |
2 400 |
2 400 |
2 400 |
2 400 |
1 255 |
b. |
Personbiler. Busser. |
|
|
|
|
|
|
Egenvekt (typegodkjent): |
|
|
|
|
|
|
1. t.o.m. 800 kg |
7 050 |
5 340 |
4 025 |
2 690 |
1 255 |
|
2. over 800 kg t.o.m. 1200 kg |
9 625 |
7 485 |
5 540 |
3 840 |
1 255 |
|
3. over 1200 kg t.o.m. 1600 kg |
13 840 |
10 750 |
7 860 |
5 340 |
1 255 |
|
4. over 1600 kg |
17 925 |
13 840 |
10 120 |
6 908 |
1 255 |
c. |
Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler. |
|
|
|
|
|
|
Egenvekt (typegodkjent): |
|
|
|
|
|
|
1. t.o.m. 1 000 kg |
5 725 |
4 405 |
3 455 |
2 200 |
1 255 |
|
2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg |
8 740 |
7 100 |
5 285 |
3 650 |
1 255 |
|
3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg |
14 390 |
11 510 |
8 545 |
5 845 |
1 255 |
|
4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg |
19 810 |
15 840 |
11 880 |
7 980 |
7 980 |
|
5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg |
25 470 |
20 320 |
15 275 |
10 185 |
10 185 |
|
6. over 5 000 kg |
30 750 |
24 650 |
18 425 |
12 390 |
12 390 |
d. |
Biltilhengere, herunder semitrailere og camping- tilhengere, med egenvekt over 350 kg. |
|
|
|
|
|
|
Egenvekt (typegodkjent): |
|
|
|
|
|
|
1. over 350 kg t.o.m. 1 000 kg |
5 720 |
4 405 |
3 455 |
2 200 |
2 200 |
|
2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg |
6 605 |
5 285 |
4 025 |
2 580 |
2 580 |
|
3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg |
10 000 |
8 050 |
6 035 |
4 025 |
4 025 |
|
4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg |
13 300 |
10 560 |
8 130 |
5 285 |
5 295 |
|
5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg |
18 745 |
15 090 |
11 320 |
7 485 |
7 495 |
|
6. over 5 000 kg |
24 210 |
19 430 |
14 530 |
9 685 |
9 695 |
XXX
Kap. 5536 Avgift på motorvogner m.m. post 77 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 26. november 1999 om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) for budsjetterminen 2000:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. juli 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 3,54 pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn.
XXXI
Kap. 5541 Forbruksavgift på elektrisk kraft post 70 Forbruksavgift
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 26. november 1999 om forbruksavgift på elektrisk kraft for budsjetterminen 2000:
§ 2 ny bokstav h skal lyde:
Leveres til bruk i driften av verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
XXXII
Kap. 5542 Avgift på mineralolje m.v. post 70 Avgift på mineralolje
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 26. november 1999 om grunnavgift på fyringsolje for budsjetterminen 2000:
§ 3 nr. 10 skal lyde:
Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
XXXIII
Kap. 5542 Avgift på mineralolje m.v. post 71 Avgift på smøreolje
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 26. november 1999 om avgift på smøreolje for budsjetterminen 2000:
§ 2 bokstav j skal lyde:
Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
XXXIV
Kap. 5543 Miljøavgift på mineralske produkter m.v., post 70 CO2-avgift
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 26. november 1999 om avgift på mineralske produkter m.v. A. CO2-avgift, for budsjetterminen 2000:
A
§ 3 nr. 2 bokstav d skal lyde:
Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
B
§ 3 nr. 4 bokstav c skal lyde:
Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
XXXV
Kap. 5543 Miljøavgift på mineralske produkter m.v. post 71 Svovelavgift
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 26. november 1999 om avgift på mineralske produkter m.v. B. Svovelavgift, for budsjetterminen 2000:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. juli 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales svovelavgift til statskassen på følgende mineralske produkter og utslipp i henhold til følgende satser:
2,6 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i oljen. Avgift skal ikke svares for olje som inneholder 0,05 pst. vektandel svovel eller mindre.
§ 3 nr. 1 bokstav e skal lyde:
Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
XXXVI
Kap. 5583 Særskilte avgifter m.v. i telesektoren post 70 Inntekter fra frekvenser
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 26. november 1999 om avgifter på frekvenser for budsjetterminen 2000:
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2000 kan:
-
1. fastsette en avgift knyttet til frekvenser ved tildeling av konsesjon for etablering og drift av tredje generasjons system for mobilkommunikasjon (bl.a. UMTS),
-
2. fastsette en avgift knyttet til disponeringen av frekvenser til drift av DCS 1800,
-
3. forestå salg av 5-sifrede telefonnummer,
-
4. fastsette nærmere bestemmelser om beregning og oppkreving av avgiften.
XXXVII
Stortinget samtykker i at § 5 første ledd i reglementet for Folketrygdfondet endres til følgende (endret ordlyd er uthevet):
Styret har ansvaret for at fondets midler anbringes med sikte på best mulig avkastning under hensyntaken til betryggende sikkerhet og den nødvendige likviditet. Styret skal påse at det er etablert et betryggende risikostyringssystem for fondets forvaltning.
XXXVIII
Salg av aksjer
-
1. Nærings- og handelsdepartementet gis fullmakt til å gjennomføre en delprivatisering av A/S Olivin med sikte på å redusere statens eierandel i selskapet ned mot 51 pst. i samsvar med det opplegg som er skissert i proposisjonen.
-
2. Som ledd i ovennevnte delprivatisering skal aksjene i det heleide datterselskapet Moxy Trucks AS overføres fra A/S Olivin til hhv. Nærings- og handelsdepartementet og Fellesforbundet i samme forhold som deres nåværende eierengasjement i A/S Olivin.
XXXIX
Korreksjon av differanse i statsregnskapet - Fiskeri-departementet
Fiskeridepartementet gis fullmakt til å korrigere gjenstående uavklarte differanse på kr 9 074 184, 42 i Kystverkets regnskap i det sentrale statsregnskapet mot konto for forskyvninger i balansen.
XL
Fullmakt til at staten overtar eiendeler og gjeld
Stortinget samtykker i at eiendeler og gjeld til Statens Kornforretning som gjelder markedsordningen for korn overføres Kornfondet pr. 1. januar 2000.
XLI
Tilføyelse av stikkord
Stortinget samtykker i at kap. 1143 postene 70 og 71 får stikkordet kan overføres.
XLII
Stortinget ber Regjeringen vurdere forbud mot distribusjon og normalt salg av diesel med høyere svovelinnhold enn 50 ppm innen 2001.
XLIII
Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag om at det i § 6-50 inntas et tillegg om kulturvern og at avgrensningsreglene endres i overensstemmelse med lov om ideelle fond § 6-50 (2).
XLIV
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å frita fjernvarmeprodusenter for forbruksavgift på elektrisk kraft i sammenheng med statsbudsjettet for 2001.
XLV
Stortinget ber Regjeringen legge frem en tiltaksplan for harmonisering av de samlede skatte- og avgiftsbelastninger for lastebilnæringen i Norge med Sverige.
XLVI
Stortinget ber Regjeringen i budsjettproposisjonen for 2001 legge fram forslag om fritak for formuesskatt for næringsaktiva.
XLVII
Stortinget ber Regjeringen fremmer forslag for Stortinget om refusjonssats på like vilkår for private og offentlige røntgeninstitutter i sammenheng med statsbudsjettet for 2001.
XLVIII
Stortinget samtykker i at det i 2000 kan gi GIEK fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 1 500 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland.
XXXXIX
Stortinget ber Regjeringen senest i Nasjonalbudsjettet for 2001 legge frem en redegjørelse over hvilke regelendringer som er gjennomført som følge av Konkurranseflateutvalgets rapport, sammen med en redegjørelse for videre fremdrift for de spørsmål som krever nærmere utredning.
L
Stortinget ber Regjeringen iverksette de vedtatte lovendringer om utleie av arbeidskraft og privat arbeidsformidling fra 1. juli 2000.
LI
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring i Folketrygdfondets reglement, slik at Folketrygdfondet kan investere i børsnoterte aksjer i de øvrige nordiske land.
Oslo, i finanskomiteen, den 9. juni 2000
Dag Terje Andersen
leder og ordfører |
Siv Jensen
sekretær |