EØS-komiteen besluttet 25. februar
2000 å innlemme europaparlaments- og rådsdirektiv
98/71/EF om rettslig vern av mønstre
i EØS-avtalens vedlegg XVII om opphavsrett.
Direktivet legger opp til en harmonisering av
medlemslandenes lovgivning om rettslig beskyttelse av registrerte
mønstre, det vil si designbeskyttelse av produkters form
eller utseende. Direktivet omfatter de delene av regelverket som
har størst betydning for det indre markeds virkemåte.
På denne bakgrunn er det de materielle reglene, og ikke
saksbehandlingsreglene, som harmoniseres. Gjennomføringen
av direktivet i norsk rett vil gjøre det nødvendig å endre
mønsterloven på visse punkter.
Direktivet regulerer vilkårene for å få mønsterbeskyttelse
og beskyttelsens innhold, omfang og varighet. I proposisjonen redegjøres
det nærmere for reglene i direktivet i pkt. 2.1 og pkt.
2.2.
EØS-komiteens beslutning trer i kraft
26. februar 2000 forutsatt av EØS-komiteen har mottatt
alle meddelelser om at forfatningsmessige krav er oppfylt innen seks
måneder fra beslutningen ble tatt, dvs. 25. august 2000.
I Norge kreves Stortingets samtykke før slik meddelelse
kan gis. Fristen for å gjennomføre direktivet
i nasjonal rett er 28. oktober 2001.
I Norge kan man få mønsterbeskyttelse
etter mønsterloven etter søknad til Patentstyret.
Hovedtrekkene i direktivet er i det vesentlige i samsvar med norsk
rett, men det vil være nødvendig å gjøre
enkelte endringer i mønsterloven. Behovet for andre lovendringer
enn de som følger av direktivet vil også bli vurdert
ved utarbeidelsen av lovutkastet. Lovutkastet vil derfor antakelig
legge opp til en nokså omfattende revisjon av regelverket
om mønsterbeskyttelse.
Etter mønsterloven er det i dag bare
mulig å få mønsterbeskyttelse for hele
utseendet til en vare, samt ornamenter. Etter direktivet skal det
kunne gis mønsterbeskyttelse også for måten
deler av varen er utformet på. På enkelte punkter
vil direktivet på den annen side gjøre det nødvendig å innskrenke
adgangen til å gi mønsterrett i forhold til det
som følger av gjeldende norsk rett. Formålet med
disse begrensningene er bl.a. å sikre adgang til å produsere
reservedeler som ikke er originale uten hinder av mønsterretten.
Etter gjeldende norsk rett er det klare utgangspunktet at
det ikke gis beskyttelse dersom mønsteret har vært allment
tilgjengelig før søknadens inngivelsesdag. Kravet
om nyhet er ikke like absolutt i direktivet som etter mønsterloven.
Dette betyr at det blir mulig å teste ut produktene på markedet
før en søknad om mønsterbeskyttelse innleveres.
For å få beskyttelse etter
mønsterloven må mønsteret skille seg
"vesentlig" fra mønstre som var kjent før søknadsdagen.
Etter direktivet må mønsteret ha "individuell
karakter" i forhold til mønstre som allerede er allment
tilgjengelige. Direktivet vil trolig ikke gjøre det nødvendig å endre
norsk rett på dette punkt.
Direktivet vil gjøre det nødvendig å utvide
den maksimale beskyttelsestiden fra 15 år til 25 år,
med unntak for reservedeler. Dessuten skal innehaveren av registreringen
kunne beskytte mønsteret for mer enn én femårsperiode
av gangen.
Gjennomføringen av direktivet i norsk
rett vil trolig ikke få nevneverdige administrative eller økonomiske konsekvenser
for Patentstyret. I Norden er det i dag tilnærmet rettsenhet
på mønsterrettens område. Av hensyn til
norske næringsinteresser er det ønskelig å beholde
denne rettsenheten og samtidig harmonisere norsk rett med EU-landenes
lovgivning. Justisdepartementet tilrår at EØS-komiteens
beslutning om å ta direktivet inn i EØS-avtalen
godkjennes. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Vidar Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen
og Ane Sofie Tømmerås, fra Fremskrittspartiet, Jan
Simonsen og Jørn L. Stang, fra Kristelig Folkeparti, Finn
Kristian Marthinsen og Åse Wisløff Nilssen, fra
Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs,
og fra Senterpartiet, Tor Nymo, viser til at forslaget gjelder
harmonisering av reglene om designbeskyttelse av produkters form
eller utseende. Komiteen peker på at et
voksende internasjonalt marked for stadig flere produkter gjør
det viktig med et enhetlig regelverk på dette området.
Endringene direktivet legger opp til, omfatter
de deler av regelverket som har størst betydning for det indre
markeds virkemåte og vil bl.a. innebære at beskyttelsestiden
for mønstre utvides. Videre vil det bli mulig å teste
ut produkter på markedet før en søknad om
mønsterbeskyttelse innleveres. Komiteen har merket
seg at dette har vært etterspurt av norske designere. Komiteen har
videre merket seg at enkelte endringer har som formål å sikre
en viss adgang til å produsere reservedeler som ikke er
originale, uten hinder av mønsterretten, og peker på at
dette vil kunne komme forbrukerene til gode.
Komiteen har ingen innvendinger
til de lovendringer som skisseres i proposisjonen, og viser til
at departementet vil komme tilbake med en lovproposisjon som følger
opp direktivet, og der man også foretar en mer omfattende
revisjon av mønsterloven.
Komiteens utkast til
innstilling har vært forelagt utenrikskomiteen til uttalelse.
Utenrikskomiteen uttaler i brev av 7. juni 2000:
”Under henvisning til justiskomiteens brev
av 6. ds. kan meddeles at utenrikskomiteen ikke har merknader til
ovennevnte utkast til innstilling”.
Komiteen viser til
proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Stortinget samtykker i godkjenning av beslutning
i EØS-komiteen nr. 21/2000 av 25. februar 2000
om endring av EØS-avtalens vedlegg XVII (Opphavsrett).
Oslo, i justiskomiteen, den 8. juni 2000
Kristin Krohn Devold
leder |
Jan Petter Rasmussen ordfører |
Jan Simonsen
sekretær |