Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Her finner du de nyeste sakene om hovedtemeaet næringsliv. For å finne eldre saker velg sakstype eller et av undertemaene.
Foto: Bjørn Frostad/Samfoto/NTB scanpix.
Temaet omfatter saker om bergverk, dagligvarehandel, eiendomsmeglere, eksport, forbrukersaker, Forbrukertvistutvalget, forbruksforskning, industrikraft, Innovasjon Norge, justervesen, Kongsberg Gruppen ASA, markedsrådet, merkeordninger, miljømerking, Nammo AS, Norsk Akkreditering, Norsk Hydro ASA, næringspolitikk, patentloven, Raufoss ASA, regnskapsloven, reiseliv, revisorloven, Selskapet for industrivekst SF (SIVA), statlig eierskap, varehandel, Yara International ASA, åpningstider m.m.
Om hvorfor Forsvarsdepartementet ikke vil legge vekt på Norges forpliktelser etter naturavtalen samt hensynet til friluftslivet, og få en skikkelig utredning av følgene av å etablere den Chemring Nobel AS’ planlagte anlegg på grått areal.
Om hvorfor statsråden setter sin lit til internasjonale tek-giganter som Open AI og TikTok i stedet for å etablere demokratiske, nasjonale reguleringer som begrenser kraftforbruket fra datasentre.
Om hva som er grunnen til dagens situasjon med atomavfallet på Kjeller, og hva regjeringen konkret vil gjøre for å sikre forsvarlig lagring og opprydding.
Om hvordan statsråden vurderer utviklingen i lederlønninger i finansnæringen, og om staten vil bruke sin eierposisjon i DNB for å sikre større moderasjon.
Om hva regjeringen konkret vil gjøre for å sikre raskere og mer forutsigbar behandling av industriprosjekter, slik at saker som Follum ikke fører til utflytting av skogbasert industri.
Arbeiderpartiet snakker om trygg styring. Ved valget i fjor lovet man rentekutt for alle. Det man har fått, er en renteøkning, og flere er på vei. Flere og flere velgere stiller spørsmål ved hvorfor Norge, som bruker mest penger av alle per innbygger, også har det høyeste skatte- og avgiftsnivået. Hvorfor får vi ikke mer igjen for pengene? Under regjeringen Støre brukes det mer enn 600 mrd. kr mer årlig. Det er hentet over 100 mrd. kr mer i skatt. Arbeiderpartiet prøver å påstå at Fremskrittspartiet svartmaler situasjonen i Norge. Det gjør vi slett ikke. Mye er bra, men poenget er at det burde vært langt bedre når man ser på de mulighetene Norge har. Det er ikke mangel på penger, men på prioritering. Det kuttes i helsetjenester. Vi har et dårligere utbygd PCI-tilbud, som er livreddende behandling for en del som får hjerteinfarkt, enn våre naboland. Det kuttes i eldreomsorgen. Selv om antallet eldre øker kraftig, legges sykehjemsplasser ned. Skoleresultatene er under pari, selv om vi bruker mer penger på skole enn mange andre sammenlignbare land. Selve sikkerhetsnettet, Nav, er i ferd med å knele. De greier ikke engang å betale ut penger folk har krav på, innen rimelig tid. Jeg har sympati med de lavtlønte som streiker, men at en av årsakene til at de streiker, er at Nav ikke greier å gjøre jobben sin og må overlate til små og mellomstore private bedrifter å være bank for en styrtrik stat, er en skandale. Jeg kunne fortsatt med å snakke om utfordringer i politiet, om Forsvaret, som mangler kontroll på pengebruk, om byråkrati som stopper fornuftig samfunnsutvikling – osv., osv. Mener statsministeren at det å ta opp helt reelle virkelighetsbeskrivelser og problem folk faktisk står i, er å svartmale situasjonen?
Det var for så vidt en grei overgang fra forrige spørrer, for jeg skal også spørre statsministeren om skatt. Skattekommisjonen skal levere sin innstilling om noen uker, og regjeringen har varslet at det skal utarbeides en stortingsmelding basert på kommisjonens arbeid, som så skal danne grunnlag for forhandlinger i Stortinget om et skatteforlik. Høyre takket ja til å delta i kommisjonsarbeidet fordi folk og bedrifter trenger lavere skatt og mer forutsigbarhet. De siste årene har det vært politisk uro med nye skatter, høyere skatter og skatter med tilbakevirkende kraft, og den samlede skatteregningen har økt med 144 mrd. kr siden 2021. Derfor er det bra at skattekommisjonen har et tydelig mandat om å fremme forslag som bidrar til konkurransedyktige rammevilkår for norske bedrifter og bedriftseiere. Ettersom Arbeiderpartiet tok initiativ til en kommisjon, leser jeg det som en erkjennelse av at skattenivået ikke er konkurransedyktig i dag. Mitt spørsmål er derfor: Kan statsministeren peke på tre utfordringer med dagens skattesystem som Arbeiderpartiet og regjeringen ønsker å løse i denne stortingsperioden?
Både statsministeren og jeg har vært så heldig og fått lov til å besøke et veldig flott industriområde ved Hønefoss, Follum. Der har det vært industri i godt over 100 år. Norske Skogs virksomhet der ble lagt ned i 2012, og så har det kommet nye aktører som vil lage industri der, med full kraft. Det er helt konkrete planer om å gjennomføre den største investeringen i norsk treforedlingsindustri på mange tiår. Det er privat kapital, det er aktører som ønsker å bygge – alt ligger til rette. Det er snakk om ca. 750 000 kubikk med tømmer. Det er et voldsomt tall, men det er ca. 17 000 vogntog, for å gjøre litt mer billedlig. Det er store, store mengder. I dag går den ressursen til Sverige og skaper arbeidsplasser og verdiskaping der. Det transporteres fra norske skoger til Sverige, og det er der den store foredlingen skjer. Norge blir en råvareleverandør, og vi får ikke de arbeidsplassene og ringvirkningene som vi ønsker. Statsministeren var i et storslagent møte med Viken Skog og Billerud i 2022. Statsministeren lovpriste initiativet; han sa det var kjempebra, nyskapende, noe av det mest urnorske. Han sa: Her er ressursene, og det vil være veldig trist om disse ressursene ikke blir utnyttet. Dessverre er situasjonen nå, på grunn av langdryghet og veldig streng tolkning av et vanndirektiv, at tillatelsen ennå ikke er blitt gitt. Den ene aktøren, den svenske, har reist. Den norske aktøren er der fortsatt. Mitt spørsmål til statsministeren er: Er han fortsatt begeistret for dette prosjektet, og når kommer tillatelsen?
-ekvivalenter. Det slutter heller ikke der, for ved framleggelsen av statsbudsjettet for 2026 hadde gapet økt til 13,3 millioner tonn, og nå, i RNB, har det økt med ytterligere 500 000 tonn, til 13,8 millioner tonn. På to år har vi gått fra påstander om overoppfylling til kollaps i klimapolitikken. Alt dette skjer samtidig med at Arbeiderpartiet i den samme perioden ikke har fremmet ett eneste nytt tiltak som ikke ble varslet i den klimaplanen Venstres klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn la fram i januar 2021, og som Stortinget sluttet seg til. Ikke bare har Arbeiderpartiet latt være å innføre nye tiltak, de har heller svekket de eksisterende. Den eneste reelle satsingen er kjøp av tvilsomme klimakvoter i Aserbajdsjan og andre tilsvarende land. Resultatet er mindre omstilling i Norge, men mer i utlandet, et mindre konkurransedyktig norsk næringsliv og mindre forutsigbarhet for norske bedrifter. Hva har skjedd med partiet som skulle la klimaet være rammene for all politikk, men som i stedet har latt all annen politikk ramme klimaet? Hvordan synes statsministeren det går med oppfyllelsen av klimamålene han selv har satt?
Kan statsråden redegjøre for regjeringens målsetting om nullutslipp for tunge kjøretøy i 2030, hvordan dette skal gjennomføres i praksis, og hvilke økonomiske konsekvenser det vil få for transportnæringen?
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Tor Mikkel Wara, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets og Morten Stordalen om å styrke nasjonal og alliert forsyningssikkerhet samt strategiske interesser gjennom utvinning av havbunnsmineraler på norsk sokkel
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Harry Valderhaug, Ida Lindtveit Røse og Jorunn Gleditsch Lossius om helhetlige næringspolitiske rammer for ideelle gjenbruksaktører
Endringer i markedsføringsloven mv. (gjennomføring av direktivet om styrket forbrukervern i det grønne skiftet) og samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2024/825
Endringer i markedsføringsloven mv. (gjennomføring av direktivet om styrket forbrukervern i det grønne skiftet) og samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2024/825
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Sofie Bjørnsen, Nikolai Astrup og Aleksander Stokkebø om å omprioritere til mer kostnadseffektive og lønnsomme klimainvesteringer
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Frank Edvard Sve, Bengt Rune Strifeldt, Dagfinn Henrik Olsen og Hilde Grande om verdensarv og næringsutvikling
Endringer i støtteprosessloven (registreringsplikt)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Lars Haltbrekken, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Marthe Hammer og Mirell Høyer-Berntsen om kontroll av drivstoffkjedene og deres prissetting
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Arild Gram, Hans Andreas Limi, Nikolai Astrup og Jørgen H. Kristiansen om utsettelse av innføring av CO2-avgift for kjemisk reduksjon mv.
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Andreas Limi, Sylvi Listhaug, Tom Staahle, Hilde Grande og Martin Virkesdal Jonsterhaug om tiltak for å dempe økte energipriser og levekostnader