Forsvarsdepartementet ønsker med investeringsproposisjonen å få Stortingets tilslutning til Regjeringens politikk på utvalgte deler av investeringssiden. Effektiv oppfølging av mål og planer på investeringssiden, tilpasning av prosjektporteføljen til økonomiske realiteter og behov for handlingsrom for prioriteringer som skal gjøres i neste langtidsmelding er derfor styrende for innholdet i proposisjonen. Utgangspunktet for godkjenning av Forsvarets investeringsprosjekter er budsjettproposisjonen, og investeringsproposisjonen brukes som et supplement til denne. Nye investerings-prosjekter og endringer i behov for midler i løpet av budsjettåret for allerede eksisterende prosjekter legges frem for Stortinget for godkjenning.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunnar Halvorsen, Rikke Lind, Tore Nordseth og Anne Helen Rui, fra Fremskrittspartiet,
lederen Hans J. Røsjorde og Per Ove Width, fra Kristelig Folkeparti,
Anne Britt Stråtveit og Ann Kathrine S. Tornås,
fra Høyre, Ingvald Godal, og fra Senterpartiet, Gudmund Restad,
viser til sine merknader under de enkelte prosjekter.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet understreker at det er viktig å unngå feilinvesteringer.
Nødvendige investeringer må skje i hensiktsmessig
rekkefølge og til riktig tid. Disse medlemmer forutsetter
derfor at kun de investeringene som man med sikkerhet vet at det
er behov for uavhengig av framtidig forsvarskonsept og -struktur
blir foretatt det nærmeste året.
I St.prp. nr. 1 (1999-2000) er det redegjort
for flere forhold som tilsier en gjennomgang av investeringsprofilen.
Ved siden av en eventuell tidligere oppstart av MTB-anskaffelsen
i forhold til gjeldende planer, ble også økt vektlegging
på oppgaver i tilknytning til internasjonale fredsoperasjoner
og presset på Forsvarets driftsbudsjett og totalrammens
utvikling skissert som viktige faktorer for en slik gjennomgang.
Likviditetsmessige hensyn gjør det
nødvendig med endringer i planlagte større anskaffelser
og i løpende investeringsprosjekter. Ambisjonsnivået
i St.meld. nr. 23 (1998-1999) Om Forsvarets investeringsprofil om å avsette
55 mrd. 1998-kroner til materiellinvesteringer i perioden 1999-2006
må reduseres. I tillegg vil Regjeringen legge vekt på å skaffe
budsjettmessig handlingsrom for å kunne gjennomføre
prioriteringer som avklares gjennom neste langtidsmelding. Det vil
bl.a. omfatte ulike omstillingstiltak for å legge forholdene til
rette for endringer i styrkestrukturen og påfølgende omorganiseringer
og nedbemanning i fredsorganisasjonen. Normalt påløper
det kostnader før gevinster av omstilling kan realiseres.
Regjeringen vil imidlertid ikke legge fram en
totaloversikt over ny investeringsprofil fordi Forsvarets oppgaver,
struktur og virksomhet vil gjennomgås grundig i neste langtidsmelding.
Gjennomgangen vil følges opp med forslag om strukturelle
og organisasjonsmessige endringer, herunder en endret investeringsprofil.
Hvis oppgavene skal kunne løses tilfredsstillende, må Forsvaret
tilføres nødvendige ressurser og det materiell
som er godt nok. Feilinvesteringer og en utvikling som vil ha negative
konsekvenser for utviklingen av balansen i styrkestrukturen må unngås. St.meld.
nr. 38 (1998-1999) Om tilpasning av Forsvarets deltakelse i internasjonale
operasjoner er et foreløpig svar fra norsk side på de
krav som også kommer/vil komme fra alliert hold,
og som har/vil ha konsekvenser for hvordan vi innretter
Forsvaret og prioriterer ressursene.
Regjeringen vil tidligst mulig skaffe seg et
grunnlag for framtidig handlefrihet gitt de økonomiske
rammebetingelser. Det må derfor være økonomisk
rom for å følge opp forslag som vil legges fram
i neste langtidsmelding.
Regjeringen vil primært søke
en slik handlefrihet ved å foreslå at kampflyprosjektet,
som tidligere er vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S.
nr. 207 (1998-1999), jf. St.prp. nr. 65 (1998-1999), ikke gjennomføres.
Dagens budsjettsituasjon, behovet for å stå friere når
framtidige prioriteringer skal gjøres, og økt
fokus og satsing på utvikling av kapasiteter til kampflyvåpenet,
tilsier at det vil tjene Forsvaret best totalt sett at prosjektet
ikke gjennomføres.
Når det gjelder produksjonsstart av
nye MTBer, ønsker Regjeringen å ta endelig stilling
til dette i forbindelse med neste langtidsmelding. Det anses som nødvendig
med en fornyet gjennomgang av MTB-våpenets funksjon og
plass i framtidig styrkestruktur.
Forslag til investeringsbehov for å gjennomføre
mål og ambisjoner i St.meld. nr. 38 (1998-1999), jf. Innst. S.
nr. 152 (1999-2000) vil bli lagt fram i St.prp. nr. 1 (2000-2001).
Komiteen har merket
seg at det er blitt nødvendig med endringer i planlagte
større anskaffelser og i løpende investeringsprosjekter
slik at ambisjonsnivået om å avsette 55 mrd. 1998-kroner
til materiellinvesteringer i perioden 1999-2006 må reduseres. Komiteen tar
til etterretning at Regjeringen ikke vil legge fram en totaloversikt
over ny investeringsprofil før behandlingen av neste langtidsmelding.
Komiteen finner det uheldig at
det ikke er mulig å gjennomføre det materiellprogrammet
som Stortinget har vedtatt gjennom behandlingen av gjeldende langtidsmelding,
og der investeringsprofilen skulle sikre at det var grunnlag for å kunne
løse pålagte oppdrag på en tilfredsstillende
måte.
Komiteen er betenkt over at det
allerede så tidlig i planperioden har vist seg at langsiktige
målsettinger om Forsvarets oppgaver, struktur og virksomhet
ikke lar seg gjennomføre. Komiteen legger
til grunn at Regjeringens neste langstidsmelding gir grunnlag for en
omfattende og bred analyse av de omfattende strukturelle, materiellmessige
og organisatoriske utfordringer som Forsvaret står overfor.
Komiteen har merket seg at investeringsbehovene knyttet
til Forsvarets internasjonale virksomhet vil bli lagt fram i St.prp.
nr. 1 (2000-2001).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til St.prp nr. 61 (1999-2000) der
det foreslås å redusere kap. 1760 post 45 med
ytterligere 500 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til at pr. 30. april 2000 var ca. 78pst. av bevilgningene på investeringsposten
juridisk forpliktet i 2000 og at det ikke kan utelukkes at en rekke
kontrakter må reforhandles. Disse medlemmer viser
til at St.prp nr. 58 (1999-2000) til sammen representerer ytterligere
reduksjon på investeringspostene og finner disse reduksjonene
svært uheldig.
Ved Stortingets behandling av Innst. S. nr.
207 (1998-1999), jf. St.prp. nr. 65 (1998-1999), ble det vedtatt
anskaffet 20 nye kampfly innenfor en økonomisk ramme på 10,710
mrd. kroner. Det var planlagt kontraktsinngåelse i 2000.
Pr. i dag er tilbud på F-16 N og Eurofighter innhentet
og evaluert. Begge tilbudene har vedståelsesfrist 31.mai
2000. Tekniske og merkantile avklaringer er i det vesentlige gjennomført. Gjenkjøpsarbeidet
har pågått i flere år, og selv om en rekke
avklaringer og fremskritt er gjort gjenstår det noe arbeid
innefor dette området. De tekniske og merkantile forhandlinger
har ikke blitt gjennomført i påvente av den reviderte
investeringsprofilen for Forsvaret.
I gjennomgangen av investeringsprofilen er alle
de store planlagte prosjektene i Forsvaret vurdert, og nye kampfly
er det klart største prosjektet som kan bidra til økonomisk
handlefrihet dersom det ikke gjennomføres. Kampfly vil
imidlertid fortsatt være høyt prioritert i det
norske forsvaret, men det vil ikke være riktig å anskaffe
nye fly de nærmeste årene. Det vil i stedet satses
på å videreutvikle kapasiteten til de oppdaterte
F-16 MLU ("midt-livs-oppdaterte") flyene. Erfaringene fra Kosovo
forteller tydelig at det norske kampflyvåpenet må utvide
rollespekteret for at norske jagerflyavdelinger skal være
mer anvendelige i framtidige internasjonale operasjoner. Særlig
gjelder det evne til å levere presisjonsvåpen
mot bakkemål. Dette vil også være nødvendig
som en del av det nasjonale forsvar. Det vil bety investeringer
i nye våpensystemer samt oppbygging av ny kompetanse. Ved
en redusert investeringsramme vil en ved anskaffelse av nye kampfly
risikere å få høyteknologiske plattformer,
men ikke ha midler til å anskaffe moderne våpen
og til å kunne gjennomføre tilstrekkelig utdanning
og trening som er en forutsetning for å få stridsevne
ut av investeringene.
Det er også vurdert hvilke eventuelle
konsekvenser det kan ha for forholdet til leverandører
og andre lands myndigheter at prosjektet ikke gjennomføres.
Det kan bli stilt spørsmål ved vår troverdighet
som kunde i forsvarsmateriellmarkedet og som partner i internasjonale samarbeidsprosjekter.
Det vil også kunne få negative konsekvenser for
de norske bedrifter som over lang tid har brukt store ressurser
på legge forholdene til rette for å få oppdrag
i tilknytning til prosjektet. Særlig gjelder dette de deler
av norsk forsvarsindustri som er avhengig av å inngå strategiske
allianser med utenlandske selskaper for å sikre nødvendig
tilgang til teknologi og marked.
Behovsanalyser og hensynet til en fornuftig
disponering av knappe ressurser må imidlertid tillegges
størst vekt. Dagens budsjettsituasjon tilsier at det ikke
er riktig å prioritere anskaffelse av nye fly til kampflyvåpenet.
Det vil tjene Forsvaret best totalt sett at kampflyprosjektet ikke
gjennomføres og at det satses på nye våpensystemer
og roller for F-16 MLU.
Som følge av forslaget om ikke å gjennomføre
kampflyprosjektet, foreslås en reduksjon av bestillingsfullmakter
på kap. 1760 post 45. Bestillingsfullmaktene på 29000
mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000) og Innst. S. nr. 7 (1999-2000),
er, som følge av forslag til St.prp. nr. 48 (1999-2000), økt
med 1826 mill. kroner til 30826 mill. kroner.
Komiteen viser til
at dette prosjektet tidligere er vedtatt av Stortinget på grunnlag
av et bredt og grundig analysearbeid fra Forsvarets side. Komiteen kan ikke
se at det i dagens situasjon er andre faktorer enn de økonomiske
som gir grunnlag for ikke å gjennomføre prosjektet
i sin reduserte form. Komiteen registrerer derfor
at det ikke er grunnlag for å gjennomføre kampflyprosjektet
nå, men tar til etterretning at ved ikke å gjennomføre
prosjektet kan det skapes økonomisk handlefrihet i den
resterende investeringsporteføljen, og rom for fremtidige
omstillingstiltak.
Komiteen legger til grunn at
dagens oppdaterte F-16 MLU fortsatt kan løse grunnleggende
oppdrag. Komiteen forutsetter at operative konsekvenser
av at prosjektet ikke gjennomføres gis en bred behandling i
orienteringen om Forsvarets operative status som gis i forbindelse
med behandlingen av budsjettproposisjonen, jf. Innst. S. nr. 152
(1999-2000).
Komiteen har merket seg at departementet
er bekymret over vår troverdighet som kunde i forsvarsmateriellmarkedet
og som partner i internasjonale samarbeidsprosjekter. Komiteen deler
denne bekymring.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet mener at hensynet til å kunne
skaffe landet et best mulig forsvar innenfor realistiske budsjettrammer
må veie tyngre enn hensynet til prestisje internasjonalt
når store investeringer skal besluttes og iverksettes.
Komiteen legger til
grunn at Regjeringen aktivt arbeider innenfor NATO-alliansen for å legge
til rette for at allierte kampflyavdelinger finner Norge interessant
i et trenings- og øvingsperspektiv, og derved også bedrer
grunnlaget for mulige deployeringer ved eventuelle kriser og krig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger
til grunn at et flertall i Stortinget har fraveket de økonomiske
rammer som var forutsetningen for vedtatte materiellanskaffelsesplaner. Disse medlemmer legger
til grunn at Regjeringen har foreslått kutt på 500
mill. kroner i vedtatt budsjett for 2000, noe som får betydelige
konsekvenser for investeringsprogrammet og dermed undergraver den
nødvendige langsiktighet for materiellanskaffelser.
Disse medlemmer peker på at
hensikten med kampflyanalysen og utvelgelse til to konkurrerende flytyper
var å finne fly som kunne erstatte tapte F-16 og utfasingen
av F-5. Disse medlemmer legger videre til grunn at
det vil være mulig å gå til anskaffelse av
nye fly gjennom et direkte kjøp uten krav om ordinære
gjenkjøpsordninger. Disse medlemmer vil
i forbindelse med ordinær budsjettbehandling fremme forslag
om en anskaffelse basert på tilleggsbevilgninger for gjennomføring
av prosjekt ut over den ordinære budsjettramme.
Disse medlemmer foreslår
derfor at evaluering gjennomføres slik at flytype kan velges,
idet det vises til at prosjektet allerede har kostet over 68 mill.
kroner. Hertil kommer at det personell fra alle deler av organisasjonen
som gjennom år har arbeidet med prosjektet ikke har kunnet
utføre annet arbeide. Disse medlemmer vil
videre peke på at nok et stort våpenkjøp som
stoppes sent i prosessen bidrar til å svekke vår
troverdighet i markedet og kan svekke vår forhandlingsposisjon
ved fremtidige anskaffelser.
Disse medlemmer forutsetter at
et valg av flytype nå kan følges opp med eventuelt
forskjøvet leveringstid innen 2008.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Forsvarsdepartementet gjennomfører
evaluering og valg av kampfly slik Stortinget tidligere har besluttet."
Utviklingen av SKJOLD-klasse MTB ble vedtatt
ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 191 (1994-1995), jf.
St.prp. nr. 48 (1994-1995) og Innst. S. nr. 207 (1998-1999), jf.
St.prp. nr. 65 (1998-1999). Prosjektet omfatter foruten utvikling
av SKJOLD-klassen også oppdatering av 14 MTBer av HAUK-klassen.
Arbeidet med sistnevnte omfatter blant annet oppdatering av skipsteknisk
utstyr, anskaffelse av ildledningsutstyr, kommando- og kontrollsystemer
og nytt øvingssy-stem. Utvikling av SKJOLD-klassen har
en kostnadsramme på 328 mill. kroner, mens kostnadsrammen
for oppdatering av ny HAUK-klasse er på 1334 mill. kroner.
Utvikling, produksjon, testing og evaluering
av SKJOLD-klassen som våpenplattform gjennomføres som
forprosjekt innen dette prosjektet. Testene har hovedsakelig gitt
positive resultater, selv om det vil være behov for mindre
endringer, justeringer eller modifikasjoner. Hovedkonklusjonen er
at plattformkonseptet med luftputekatamaran og gassturbinfremdrift
har vist seg velegnet. Det er således teknisk gjennomførbart
med en serieanskaffelse av SKJOLD-klassen.
I lys av det pågående arbeidet
med langtidsmeldingen vil det imidlertid være nødvendig
med ytterligere vurderinger av MTB-våpenets plass i framtidig
forsvarsstruktur. Forsvarssjefen har i den forbindelse uttalt at
MTBer ikke oppnår nødvendig prioritet opp mot
andre prosjekter. Med dagens budsjettsituasjon vil avklaring av
spørsmålet om oppstart av serieproduksjon av MTBer,
som forutsatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 207 (1998-1999),
jf. St.prp. nr. 65 (1998-1999), utestå til fremleggelse
av ny langtidsmelding for Forsvaret, alternativt tidligst ved fremlegging av
St.prp. nr. 1 (2000-2001).
I påvente av en endelig beslutning,
er det nødvendig å opprettholde engineeringkapasitet
og tilknyttet virksomhet ved UMOE Mandal. Forsvarsdepartementet
er innstilt på å disponere inntil 25 mill. kroner
av investeringsrammen på kap. 1760 post 45 til dette formål.
Komiteen viser til
at et flertall i Stortinget bestående av medlemmene fra
Arbeiderpartiet og Høyre tidligere har gått inn
for oppstart av MTB-prosjektet i 2000 under forutsetning av en vellykket
prøveperiode.
Komiteen har merket seg at testperioden
av forseriefartøyet er avsluttet med hovedsakelig positive resultater.
Komiteen viser til proposisjonen
hvor forsvarssjefen opplyser at MTB’ene ikke oppnår
nødvendig prioritet opp mot andre prosjekter i hans planer. Komiteen viser
til proposisjonen der det fremgår at en forsøker å forlenge
opsjonsavtalen med Umoe Mandal. Komiteen har merket
seg at Forsvarsdepartementet er innstilt på å disponere
inntil 25 mill. kroner under kap. 1760 post 45 for å opprettholde
engineeringskapasitet og tilknyttet virksomhet ved UMOE Mandal.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser
til tidligere behandling av prosjektet og understreker at det ikke
er aktuelt å ta stilling til eventuell videreføring
av MTB-prosjektet før det foreligger en revisjon av forsvarsstruktur
og investeringsplaner. Flertallet viser også til
at det ikke vil foreligge et ferdig utviklet hovedvåpen
til fartøyene før tidligst 2004.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Høyre beklager at det ikke er mulig å ta
stilling til spørsmålet om serieproduksjon av
MTB-er nå.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet har vært imot en forsering av
MTB-prosjektet, men konstaterer at det er et flertall i Stortinget,
bestående av Arbeiderpartiet og Høyre, som har
gått inn for å starte serieproduksjon av MTB’er
allerede i 2000 hvis prøveprosjektet var vellykket. Disse
medlemmer ser det uheldige i om engineeringkapasitet og
tilknyttet virksomhet ved UMOE Mandal skulle bli skadelidende mens
den endelige avklaring av MTB-prosjektet skjer. I påvente av
en slik avklaring, mener disse medlemmer at nødvendig
kapasitet/virksomhet i størst mulig grad må opprettholdes
og finaniseres av annen tilgjengelig aktivitet enn den MTB-prosjektet
kunne ha medført. Som et supplement til dette må det
kunne nyttes forsvarsmidler som anført i proposisjonen
med inntil 25 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter
at en slik subsidiering begrenses til det helt nødvendige
og at den straks avvikles hvis det skulle bli vedtatt å utsette
oppstarten av serieproduksjonen ytterligere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
gå imot å disponere 25mill. kroner over kap. 1760
post 45 for å subsidiere engineeringkapasitet ved UMOE
Mandal og fremmer følgende forslag:
"Oppstart av serieproduksjon av nye
missiltorpedobåter utsettes. Det disponeres ikke 25 mill.
kroner over kap. 1760 post 45 til å støtte engineeringkapasitet
ved UMOE Mandal."
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Stortingets vedtak i juni 1999 der det heter:
"Stortinget ber Regjeringen forberede bevilgning
til produksjonstart av missiltorpedobåtserien i budsjettet for år
2000, og samtidig legge fram en tilsvarende justering av Langtidsmeldingens
investeringsprofil. Bevilgningsforslaget bes fremmet for Stortinget
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for år 2000
forutsatt en vellykket prøveperiode."
Prøveperioden er nå over med
positivt resultat. Dette medlem hadde da forventet
og foretrukket at prosjektet var blitt gjennomført umiddelbart
i samsvar med ovennevnte vedtak.
Dette medlem tar imidlertid Regjeringens
utsettelsesforslag til etterretning og vil subsidiært støtte dette.
Ny brannstasjon ved Rygge hovedflystasjon bygges for å tilfredsstille
funksjonelle krav til brann-, havari- og redningstjeneste, møte
arealbehov og moderne krav til helse-, miljø- og sikkerhetsstandarder
og andre offentlige krav. Ny brannstasjon foreslås gjennomført innenfor
en total kostnadsramme på 43 mill. kroner.
Det foreslås videre at prosjektet sees
sammen med vedtatt prosjekt Nytt luftvernteknisk verksted innenfor en
total kostnadsramme på 82 mill. kroner.
Komiteen viser til
at det foreligger planer om å åpne Rygge hovedflystasjon
for sivil luftfart. Komiteen forutsetter at det ved
en eventuell fremtidig sivil og militær bruk av flyplassen
blir tatt hensyn til Forsvarets investeringer i felles fasiliteter
ved en beregning av kostnadsdeling.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til sin innledende merknad.
Prosjektet foreslås gjennomført
innenfor en kostnadsramme på 45 mill. kroner og er basert
på nye militære behov og behov som følge
av implementeringen av Schengen-avtalen.
Komiteen har ingen
merknader.
Formålet med prosjektet er å gi
den vernede bygningen en generell standardheving. Prosjektet vil
frigjøre årlige leieutgifter på 4mill.
kroner, og foreslås gjennomført innenfor en kostnadsramme
på 62mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og
Senterpartiet, finner ikke å slutte seg til forslaget
om å bevilge 62mill. kroner til ombygging av bygning 64
på Akershus festning på det nåværende
tidspunkt. Flertallet viser til at bygning 64 er vurdert
som mulig lokaliseringsalternativ for felles forvaltningsutdanning
men ikke anses aktuelt på det nåværende
tidspunkt. Flertallet ønsker ikke å ta stilling
til ombygging på det nåværende tidspunkt
før omorganisering av Forsvarets lønnsadministrasjon
er fullt ut besluttet og omorganisering av forvaltningsutdanningen
er vedtatt.
Flertallet viser for øvrig
i denne sammenheng til St.prp. nr.75 (1999-2000).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at bruken av bygning 64 skal sees i sammenheng med den forestående
omorganiseringen av Forsvaret. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"Prosjekt Bygning 64 på Akershus
Festning kan gjennomføres innenfor en kostnadsramme på 62
mill. kroner."
Rena taktiske treningssenter skal etableres
i et mest mulig krigslikt miljø. Etableringen av treningssenteret har
som målsetting å heve kvaliteten på utdanningen
i stridsdrill på kompaninivå og ned til den enkelte
soldat. Prosjektet foreslås gjennomført innenfor
en kostnadsramme på 62mill. kroner.
Komiteen viser til
at dette prosjektet er godkjent tidligere, og godkjenner denne delen
av prosjektet innenfor en kostnadsramme på 62 mill. kroner.
Prosjektet ble godkjent ved Stortingets behandling av
Innst. S. nr. 145 (1996-1997), jf. St.prp. nr. 85 (1995-1996). Utbyggingen
videreføres innenfor en kostnadsramme på 125mill.
kroner til investering i eiendom, bygg og anlegg, samt grunnerverv
og planarbeid med en ramme på 18mill. kroner. Prosjektet
forventes ferdigstilt i 2003.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, er
kjent med at det er tatt et initiativ fra Forsvarsdepartementet
om en ny reindriftsfaglig vurdering. Flertallet er
bekymret over at dette kan bety forsinket oppstart i prosjektet. Flertallet forutsetter at
prosjektet ferdigstilles i 2003 i henhold til Stortingets vedtak
som beskrevet i St.prp. nr. 58 (1999-2000).
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til det initiativ som er tatt fra
Forsvarsdepartementet om en ny reindriftsfaglig vurdering av prosjektet. Disse
medlemmer ser dette som et viktig steg mot en bedre dialog
mellom reindriften og Forsvaret, for å finne gode løsninger
for begge parter. Dersom det kommer frem nye, avgjørende
reindriftsfaglige momenter i en ny vurdering, forutsetter disse
medlemmer at Stortinget underrettes om dette.
Malangen torpedobatteri ble godkjent ved Stortingets
behandling av Innst. S. nr. 303 (1996-1997), jf. St.prp. nr. 57
(1996-1997), og godkjent med en kostnadsramme på 97 mill.
kroner. Prosjektet er senere justert for lønns- og prisstigning,
senest i St.prp. nr. 1 (1999-2000) til 104,1 mill. kroner.
Vanskelige fjellforhold påtruffet under
anleggsarbeidet har ført til forsinkelser i arbeidene,
noe som har virket fordyrende på prosjektet. Det ble også nødvendig å velge
en annen løsning for antall og lokalisering av sensorer
enn den som var opprinnelig planlagt. Årsaken til dette
er at flere av sensorene ville ha kommet i konflikt med fornminner
og reindrift. Det har medført en kostnadsøkning
som er beregnet til 16 mill. kroner, og som gir en ny kostnadsramme
på 120 mill. kroner. Prosjektet forventes ferdigstilt i
2000.
Prosjektet foreslås gjennomført
innenfor en ny kostnadsramme på 120 mill. kroner.
Komiteen viser til
tidligere merknader knyttet til overskridelser og endringer i dette
prosjektet. Komiteen beklager at prosjektet også i
siste fase har blitt forsinket og fordyret i forhold til planen. Komiteen forventer
at prosjektet nå lar seg gjennomføre innenfor rammen
av de oppgitte 120 mill. kroner. Komiteen legger
også til grunn at dette prosjektet underlegges særlig
evaluering med hensyn til tekniske, økonomiske, operative
og framdriftstekniske forhold slik at tilsvarende feilgrep kan unngås
i fremtiden.
Prosjektet Varmesentral med fjernvarme har et
kostnadsoverslag på 97mill. kroner. For å oppnå miljøgevinst ønsker
Forsvaret å prosjektere anlegget til å bli et kombinert
biobrensels-, olje- og strømbasert anlegg. I kombinasjonen
vil prosjektet ha en inntjeningstid på under seks år,
og vil bidra til forbedret luftkvalitet i nærmiljøet.
Omprosjekteringen innebærer en kostnadsøkning
i prosjektet på 28mill. kroner. Ny varmesentral med biobrensel
og varmepumpegjenvinning foreslås gjennomført
innenfor en total kostnadsramme på 125mill. kroner. Prosjektet
forventes ferdigstilt. Sammen med bygging av ny felles spisemesse
og infrastruktur på Setermoen økes prosjektenes
totale kostnadsramme derved til 238mill. kroner.
Komiteen har merket
seg at det også her er en vesentlig kostnadsøkning
i prosjektet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
legger til grunn at prosjektet kan gjennomføres innenfor
rammen av den nye kostnadsrammen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til de betydelig reduksjoner som
er foreslått på årets investeringsbudsjett
og vil gå mot en kostnadsøkning på 28mill.
kroner som en følge av omprosjektering på Setermoen
varmesentral.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Prosjekt varmesentral Setermoen
gjennomføres innenfor godkjent ramme på 210 mill.
kroner."
Som en følge av den forestående
omorganiseringen av Forsvarets overkommando er det nødvendig å forsere
og omarbeide planlagte omstillings- og brannverntiltak. Dette for å legge
forholdene til rette for den nye organisasjonen som skal planlegge
og implementere Forsvarets nye struktur. En slik forsering av arbeidene
vil medføre en kostnadsøkning i prosjektet med 15mill.
kroner på grunn av økt bemanning for byggledelse/kontroll
og for å dekke entreprenørens merkostnad. Prosjektet
foreslås gjennomført innenfor en ny kostnadsramme
på 80mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og
Senterpartiet, peker på at forestående omorganisering
av Forsvarets ledelse vil kunne medføre endrede og reduserte
behov i bygningsmassen på Forsvarets overkommando Huseby. Flertallet vil derfor
be departementet vurdere om den planlagte ombygging bør
utstå til etter at ledelsesstrukturen er gjennomgått. Flertallet ser
ingen grunn til å forsere prosjektet og vil derfor ikke
gi tilslutning til at rammen for ombyggingen heves med 15mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
tilfreds med at arbeidet med omorganisering av Forsvarets overkommando
synes å være i gang, og viser til merknader i
Innst. S. nr. 145 (1997-1998), Budsjett-innst. S. nr. 7 (1998-1999)
og Budsjett-innst. S. nr. 7 (1999-2000). Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Prosjekt Huseby - Forsvarets overkommando Huseby
- omstilling/brannverntiltak kan gjennomføres innenfor
en ny kostnadsramme på 80mill. kroner."
Komiteen viser til foranstående
merknader og finner det uheldig at det i Forsvarets EBA-prosjekter synes
som om kostnadsøkninger er regelen og ikke unntaket. Komiteen forutsetter
at departementet tar nye initiativ for å sikre kostnads-
og prosjektstyring på en bedre måte i fremtiden. Komiteen viser
til at selv med relativt små kostnadsoverskridelser knyttet
til hvert prosjekt, vil summen av slike overskridelser redusere
den handlefrihet som ligger innenfor rammen av det totale budsjettet.
Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling
av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1994-1995), jf. St.prp. nr. 1 (1994-1995).
Prosjektet omfatter utvikling av et missilsystem for bekjempelse
av sjømål. Anskaffelsen skal koordineres med fregattprosjektet
og prosjekt Ny MTB-struktur. Foreløpig er kun utviklingsfasen
for prosjektet godkjent. Denne fasen omfatter utvikling av sjømålsmissilet
med tilhørende støtteutstyr. Utviklingsfasen vil
pågå fram til og med 2004. Kontrakten for utviklingsfasen
ble inngått i 1996. I Budsjett-innst. S. nr. 7 (1999-2000),
jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000) ble prosjektets kostnadsramme økt
til 1669 mill. kroner.
På grunn av forsinkelser med hensyn
til å stille nødvendig flystøtte tilgjengelig
for leverandøren, iht. inngått utviklingskontrakt,
har Forsvaret mottatt et tilleggskrav. Inndekning av dette tilleggskravet
har medført en endring av prosjektets planramme på 29 mill.
kroner. Prosjektets nye kostnadsramme blir 1698 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg at også i dette prosjektet er det påløpt
ekstra kostnader slik at prosjektets kostnadsramme nå er
planlagt til 1698 mill. kroner. Komiteen viser til
at dette er et meget kostbart prosjekt, og legger til grunn at prosjektet
kontinuerlig blir gjennomgått mht. økonomistyring
og prosjektkontroll. Komiteen viser også til
prosjektets nære tilknytning til MTB-prosjektet og forventer
at Stortinget blir informert dersom grunnleggende forhold mellom
de prosjektene NSM må sees som en del av endres vesentlig som
en følge av de endringer som blir gjort i den totale investeringsporteføljen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at en enstemmig forsvarskomité både
i Budsjett-innst. S. nr. 7 (1999-2000) og i Innst. S. nr. 38 (1999-2000
pekte på at utfasing av et mindre antall F-5 kampfly kunne
få konsekvenser for testingen av NSM. Disse medlemmer er
derfor betenkt over at det her er påløpt et tilleggskrav
på hele 29 mill. kroner, men finner å måtte
akseptere merutgiftene. Disse medlemmer mener at
en bedre koordinering ifm. utfasing av F-5 flyene ville kunne ha avverget
denne betydelige ekstrautgift.
Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling
av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1994-1995), jf. St.prp. nr. 1 (1994-1995).
Anskaffelsen skulle gi mobilitet og beskyttelse for avdelinger og
funksjoner som følger våre pansrede avdelinger
i strid. Det var planlagt anskaffet 16 vogner for løsning
av forskjellige oppklaringsoppdrag, hvorav 12 skulle baseres på samme
type chassis som for de nye stormpanservognene. Prosjektet ble presentert
for vedtak i St.prp. nr. 1 (1994-1995). Prosjektets totale kostnadsramme
var 398 mill. kroner.
På grunnlag av informasjon fra aktuelle
leverandører i 1997, syntes det klart at full anskaffelse
av 12 oppklaringspanservogner og fire ABC-søke-/påvisningpan-servogner
vanskelig lot seg realisere innenfor godkjent planbeløp,
med de krav til vognene som foreløpig var satt. Det ble
derfor igangsatt en ny vurdering av de funksjonelle kravene til
kjøretøyene og anskaffelsens omfang. Det er så langt
ikke foretatt anskaffelser.
Prosjektet kan ikke lenger prioriteres innenfor
tilgjengelige ressurser. Prosjektet foreslås terminert.
Komiteen tar til etterretning
at prosjektet foreslås terminert, og støtter dette
forslaget.
Forsvarets anskaffelse av nye middelstunge transportfly
er tidligere omtalt i St.prp. nr. 1 (1997-1998) med en kostnadsramme
på 2630 mill. kroner. Prosjektet omfattet anskaffelse av
seks nye C-130J-30 for å få en mer kostnadseffektiv
opprettholdelse av lufttransportkapasiteten. Anskaffelsen ble senere
besluttet utsatt, jf. St.meld. nr. 21 (1997-1998).
Forsvaret har vurdert flere alternativer for å opprettholde
den middelstunge transportkapasiteten i Forsvaret og konkluderer
med at anskaffelse av nye middelstunge transportfly er det mest økonomiske alternativet
i et langsiktig perspektiv. En oppdatering av nåværende
flypark er imidlertid vurdert til å være det eneste
realistiske alternativet innenfor Forsvarets nåværende
investeringsrammer. Prosjektet foreslås terminert.
Komiteen har merket
seg at anskaffelse av nye middelstunge transportfly ikke er økonomisk
mulig innenfor dagens økonomiske rammer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, støtter
derfor forslaget om å terminere prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at iht. den informasjon som
er lagt frem fra Regjeringen er det økonomisk sett gunstigst å anskaffe
nye transportfly nå enn å lappe på de
gamle. Forsvaret vil også være bedre tjent med
nye og pålitelige fly framfor slike som ofte vil stå på bakken
for reparasjon. Dersom prosjektet gjennomføres uten krav
til gjenkjøp vil det ikke ha konsekvenser for temperaturen
i norsk økonomi. Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
"Regjeringen bes komme tilbake til
Stortinget i forbindelse med Langtidsmeldingen med en vurdering
av en snarlig anskaffelse av nye transportfly basert på en tilleggsbevilgning
og uten krav til gjenkjøp."
Forsvarsdepartementet har, i forståelse
med Kulturdepartementet, funnet å kunne stille seg positiv
til en søknad fra stiftelsen om å yte et rentefritt
lån til fotomuseet i Magasin A på Karljohansvern
på 6mill. kroner i inneværende år over
kap. 1799 post 92, mot at stiftelsen tilbakebetaler disse midlene
med 1mill. kroner pr. år i de derpå følgende
seks år.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre går imot at Forsvaret yter lån
til Stiftelsen norsk museum for fotografi på 6mill. kroner,
og fremmer derfor følgende forslag:
"Lån til Stiftelsen Norsk
museum for fotografi - Preus Fotomuseum på 6 mill. kroner
ytes ikke."
Forsvarets anskaffelse av enhetshelikopter er
omtalt som informasjonssak i St.prp. nr. 65 (1998-1999) og St.prp.
nr. 1 (1999-2000). Anskaffelsen er også omtalt i St.meld.
nr. 22 (1997-1998). Prosjektet omfatter en mulig anskaffelse av
maritime helikoptre og, i påvente av en fremtidig avklaring
om ansvarsforhold og organisering av redningshelikoptertjenesten,
eventuell anskaffelse av nye redningshelikopter.
I november 1999 ble det sendt ut en felles forespørsel om
tilbud til fem potensielle leverandører i regi av det nordiske
samarbeidsprosjektet Nordic Standard Helicopter Program (NSHP).
Det forutsettes en felles og koordinert tilbudsevaluering, men med
nasjonal kontraktsinngåelse. Dersom de norske kravene ikke
blir tilstrekkelig ivaretatt i de felles nordiske forhandlingene,
vil andre anskaffelsesformer og vurdering av andre internasjonale
samarbeidsformer bli foretatt.
Forhandlinger med potensielle leverandører
startes opp i løpet av høsten 2000. Kontrakt planlegges
inngått innen primo 2001 under forutsetning av Stortingets godkjenning.
Prosjektet legges frem for Stortingets godkjenning i St.prp. nr.
1 (2000-2001).
Komiteen har merket
seg at prosjektet vil bli lagt frem for Stortingets godkjenning
i St.prp. nr. 1 (2000-2001).
FISBASIS er tidligere omtalt i St.prp. nr. 1
(1999-2000). I prosjektet skal det utarbeides konsepter, beskrives
løsninger innenfor drift, vedlikehold, sikkerhet og brukerstøtte
og foretas opplæring for en felles IT-infrastruktur for
Forsvarets informasjonssystem (FISBASIS). Definisjonsfasen avsluttes
høsten 2000. Midler til anskaffelser i definisjonsfasen
er bevilget over Forsvarets investeringsbudsjett (post 45). Forespørsel
for anskaffelsesfasen er sendt ut til potensielle leverandører,
og kontraktsforhandlinger vil bli startet opp. Prosjektet skal gjennomgå ekstern
kvalitetssikring og vil bli lagt frem for Stortingets godkjenning
i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2000-2001). Forutsatt Stortingets
godkjenning av prosjektet, tas det sikte på inngåelse
av kontrakt etter Stortingets behandling av budsjettproposisjonen.
Komiteen har merket
seg at prosjektet vil bli lagt frem for Stortingets godkjenning
i St.prp. nr. 1 (2000-2001).
Prosjektet omfatter en felles systemteknisk
oppgradering av Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System
(NASAMS), og en tilpassing av et NASAMS-batteri for divisjonsoperasjoner
i Hæren. Prosjektet ble godkjent for oppstart i forbindelse
med Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7, jf. St.prp.
nr. 1 (1999-2000). I forbindelse med den fornyede vurdering av Forsvarets
investeringsprofil, og usikkerheten i forhold til Hærens
divisjonskonsept, er det startet opp et arbeid med å vurdere
og revidere prosjektets omfang på nytt. Det forventes at
revisjonen av prosjektet vil være avsluttet i løpet
av tredje-fjerde kvartal 2000. Prosjektet skal også kvalitetssikres
eksternt. Departementet vil be om en endring av prosjektets kostnadsramme i
forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2000-2001).
Komiteen har merket
seg at departementet vil be om en endring av prosjektets kostnadsramme
i forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2000-2001).
Forsvaret står foran store omstillinger.
Dette gjelder alle deler av Forsvaret, også innenfor det
området som omfattes av Forsvarets informasjonssystem (FIS)
og en enhetlig styring av IS/IT-virksomheten. Stortinget
er tidligere informert, sist i St.prp. nr. 1 (1999-2000) pkt. 3.6,
3.14 og under kap. 1760 post 45, framtidige prosjekter, om to store
tiltak innenfor FIS. Ett tiltak er å etablere ny felles
basisplattform for FIS med nødvendig felles basisinfrastruktur,
kontorstøtteløsninger og drift (FISBASIS). Det
andre tiltaket er nytt økonomisystem. Dette er begge programmer
som innebærer betydelige omstillinger i seg selv. Det er
derfor naturlig at dette ses i sammenheng med den overordnede pågående
omstilling av hele Forsvaret.
Forsvaret har gjennomført flere tiltak
og analyser for å forberede en slik samordning. Prosessen
er kommet så langt at visse tiltak synes klare. Det er
planlagt å innføre et nytt forvaltningssystem
for bedre den økonomiske styringen i Forsvaret. Forvaltningene
har i dag et mangfold av systemer som i stor grad har overlappende funksjonalitet.
For å oppnå god virksomhetsmessig
effekt vil Forsvaret samordne innføringen av løsninger
innenfor økonomi- og forvaltningsområdet og infrastrukturområdet
med den pågående omstillingsprosessen. Dette vil
få konsekvenser for fremdriften innenfor de enkelte områdene.
I fremdriftsplanen vil Finansdepartementets krav i forhold til økonomireglementet
prioriteres.
Komiteen har merket
seg den prosedyre det er lagt opp til for gjennomføring
av prosjekt GOLF. Komiteen har videre merket seg
at prosjektet skal gjennomgå ekstern kvalitetssikring før
det legges frem for Stortinget til godkjenning. Komiteen har
merket seg at samordning av FIS og LØP til prosjekt GOLF
er et svært ambisiøst prosjekt. Komiteen har
merket seg at anskaffelsesdelen er tatt ut av prosjektet. Komiteen vil
allikevel vise til tidligere negative erfaringer med komplekse informasjonssystemer
og vil derfor be om at alle sider løpende vurderes og at
Stortinget blir informert etter hvert som prosjektet utvikles også om de
kostnadsmessige sider.
Forsvarets fire P-3C Orion-fly har vært
under oppdatering for å forbedre evnen til å overvåke
norske interesser så vel over som under vann. Flyene oppdateres med
ny radar og hoveddatamaskin og kraftig forbedret egenbeskyttelsesutstyr.
Flyene vil også få evne til å innhente
radarinformasjon over land. De to siste oppdaterte P3-C-flyene vil
være ferdigstilt og returnert til Norge i løpet
av første halvår 2000.
Oppdatering av flyene har blitt vesentlig mer
kostbart enn planlagt, hvilket har ført til at prosjektets
totalkostnader økes med 212 mill. kroner i forhold til
rammen. Hovedårsakene til overskridelsene er høyere kostnader
knyttet til forsinkelser, prisstigning og valutakursendring. Forsinkelsene
i prosjektet er hovedsakelig knyttet til problemer med tekniske
løsninger og utstyr. Reservedelsanskaffelser og endrede
tekniske løsninger medfører også høyere
kostnader enn forutsatt. Grunnet kostnadsoverskridelsenes omfang,
finner departementet det riktig å informere Stortinget
om prosjektets overskridelser selv om prosjektet ikke er et kategori
1-prosjekt. Prosjektets totale kostnader er 851 mill. kroner.
Komiteen viser til
at dette prosjektet har en prosentvis overskridelse som er svært
uheldig, og at prosjektets totale kostnader nå er beregnet
til 851mill. kroner. Komiteen viser til tidligere
merknader i denne innstillingen om Forsvarets økonomi-
og prosjektstyring. Komiteen legger til grunn at
også dette prosjektet blir undergitt en grundig evaluering
og at Stortinget blir meddelt resultatet. Komiteen er
også lite tilfreds med at forsinkelsene i prosjektet har
redusert vår maritime overvåkingskapasitet i betydelig
grad over et uakseptabelt langt tidsrom.
Komiteen er av departementet
blitt informert om at kjøp som gjøres gjennom
Foreign Military Sales (FMS) vanligvis vil være mer prisgunstig
enn kommersielt kjøp.
Komiteen er på samme
måte kjent med at hele kontrakten er forhandlet frem gjennom
US Navy noe som krever norsk tilpasning til denne, hvilket kan innebære
ulemper gjennom at vi kun slutter oss til en kontrakt fremforhandlet
av største bruker, i dette tilfellet US Navy. Komiteen ber
departementet vurdere om kjøp gjennom FMS vil være
hensiktsmessig for framtidige prosjekter. Komiteen tar
på denne bakgrunn kostnadsoverskridelsen til etterretning.
Forsvarsdepartementet foreslår å yte
et engangstilskudd på 1,6 mill. kroner til Tjeldsund kommune
som skal bygge en ny idrettshall i umiddelbar nærhet av Ramsund
orlogsstasjon. Idrettshallen vil øke tilgjengeligheten
av idretts- og velferdstilbud i området. Hallen vil bli
drevet som et samarbeidsprosjekt, hvor hver av partene, kommunen
og Forsvaret, dekker halvparten av drifts- og vedlikeholdsutgiftene.
Det vil bli opprettet et styre med lik representasjon fra hver av
partene, og hvor styreleder velges for ett år av gangen
og vervet skal rullere mellom partene. Samarbeidet reguleres ved
inngåtte avtaler. Tilskuddet vil bli gitt ved omgruppering
av midler i egen proposisjon høsten 2000.
Komiteen har ingen
merknader.
I St.prp. nr. 1 (1999-2000) ble muligheten for
anskaffelse av brukt materiell, herunder bl.a. stridsvogner, omtalt
som en viktig del av investeringsstrategien. Det foreligger et tilbud
om salg av inntil 52 brukte Leopard 2 A 4-stridsvogner fra nederlandske
myndigheter. Spørsmålet om en eventuell anskaffelse
vil bli nærmere vurdert i de kommende måneder,
og Stortinget vil bli orientert om fremdriften. Hvis det blir aktuelt å anskaffe
brukte Leopard 2 A 4-stridsvogner, vil anskaffelsen bli fremmet
overfor Stortinget som et investeringsprosjekt på vanlig
måte.
Komiteen viser til
at Hærens stridsvognsoppsetninger ikke har fått
den materiellmessige fornyelse som våpenteknologisk utvikling
og endringer i manøverkrigføringens doktriner
og konsepter tilsier. Komiteen viser også til
at Stortinget gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 149 (1999-2000),
jf. St.meld. nr. 38 (1998-1999), har vedtatt å opprette
en innsatsstyrke for internasjonale operasjoner der en stridsvognsavdeling
vil være sentral i den oppsatte forsterkningsstyrken.
Komiteen ser derfor positivt
på at Forsvaret gjennom tilbudet om 52 brukte Leopard 2
A 4-stridsvogner fra Nederland på en økonomisk
kosteffektiv måte kan styrke vår egen kapasitet
for internasjonale fredsopprettende militæroperasjoner
og vårt eget nasjonale forsvar.
Komiteen ber derfor om at det
gis prioritet til å foreta en snarlig avklaring.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 1
Prosjekt Bygning 64 på Akershus Festning
kan gjennomføres innenfor en kostnadsramme på 62
mill. kroner.
Forslag 2
Prosjekt Huseby - Forsvarets overkommando Huseby
- omstilling/brannverntiltak kan gjennomføres innenfor
en ny kostnadsramme på 80 mill. kroner.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 3
Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget
i forbindelse med Langtidsmeldingen med en vurdering av en snarlig
anskaffelse av nye transportfly basert på en tilleggsbevilgning
og uten krav til gjenkjøp.
Forslag 4
Lån til Stiftelsen Norsk museum for
fotografi - Preus Fotomuseum på 6 mill. kroner ytes ikke.
Forslag 5
Prosjekt varmesentral Setermoen gjennomføres innenfor
godkjent ramme på 210 mill. kroner.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 6
Oppstart av serieproduksjon av nye missiltorpedobåter
utsettes. Det disponeres ikke 25 mill. kroner over kap. 1760 post
45 til å støtte engineeringkapasitet ved UMOE
Mandal.
Forslag 7
Forsvarsdepartementet gjennomfører
evaluering og valg av nye kampfly slik Stortinget tidligere har
besluttet.
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
I
Forsvarsdepartementet gis fullmakt til ikke å gjennomføre kampflyprosjektet som beskrevet i kap. 3 i St.prp. nr. 58 (1999-2000).
II
Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å utsette avklaring av spørsmålet om oppstart av serieproduksjon av nye missiltorpedobåter som beskrevet i kap. 4 i St.prp. nr. 58 (1999-2000).
III
Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å starte opp prosjekter som beskrevet i kap. 5 i St.prp. nr. 58 (1999-2000) med unntak av Bygning 64 Akershus Festning.
IV
Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å videreføre prosjekter med endret planbeløp som beskrevet i kap. 6 og 7 i St.prp. nr. 58 (1999-2000) med unntak av forsering av omstilling/brannverntiltak Huseby - Forsvarets overkommando.
V
Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å terminere prosjekter som beskrevet i kap. 8 i St.prp. nr. 58 (1999-2000).
VI
Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å yte et rentefritt lån på 6 mill. kroner til Stiftelsen Norsk museum for fotografi - Preus Fotomuseum i inneværende år som beskrevet i kap. 9 i St.prp. nr. 58 (1999-2000). Lånet ytes over kap. 1795 post 92, mot at det refunderes med 1 mill. kroner pr. år i de derpå følgende seks år.
VII
Forsvarsdepartementets bestillingsfullmakter på kap. 1760 post 45 reduseres fra tidligere foreslått 30826 mill. kroner til 20320 mill. kroner.
Oslo, i forsvarskomiteen, den 8. juni 2000
Hans J. Røsjorde
leder |
Gunnar Halvorsen
ordfører |
Rikke Lind
sekretær |