2.2.1 Sammendrag

Regjeringen legger foreløpig opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 3,5 til 4 mrd. kroner fra 2000 til 2001, eller 1 I til 2 pst. Veksten er regnet fra det nivået på kommunesektorens inntekter i 2000 som er lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett, inkludert forslag til bevilgningsendringer i St.prp. nr. 61 (1999-2000). Hovedelementene i det økonomiske opplegget er:

• – Av den samlede inntektsveksten kommer mellom 1 H og 2 mrd. som frie inntekter.

• – Handlingsplanen innen eldreomsorgen gjennomføres i tråd med planforutsetningene. Dette innebærer at det øremerkede driftstilskuddet øker med 800 mill. kroner, og at det settes av midler til oppstartingstilskudd til i alt 5 800 sykehjemsplasser/omsorgsboliger. Regjeringen legger samtidig med denne proposisjonen fram en stortingsmelding om erfaringer så langt med handlingsplanen for eldreomsorgen, og om hva som bør skje framover etter at planperioden avsluttes i 2001. Hovedinnholdet i meldingen er nærmere omtalt i pkt. 2.6.

• – Planperioden for investeringer i medisinsk teknisk utstyr i sykehus forlenges med 2 år innenfor den samme totale statlige bevilgningsrammen. Dette innebærer at de årlige bevilgningene blir mindre, men strekker seg over en lengre periode. Den lavere investeringstakten vil legge mindre press på fylkeskommunal økonomi.

• – Regjeringen vil komme tilbake til de budsjettmessige konsekvensene av handlingsplanene innen psykiatrien og kreftomsorgen i statsbudsjettet til høsten.

• – Regjeringen foreslår innlemmet øremerkede tilskudd på vel 1,1 mrd. kroner i inntektssystemet i 2001.

Ved innlemming av tilskudd overføres midlene til rammetilskuddet med sikte på at de oppgaver som tidligere er finansiert med det øremerkede tilskuddet skal videreføres. Avvikling av øremerkede tilskudd vil innenfor en samlet økonomisk ramme til kommunesektoren gi rom for større vekst i frie inntekter enn det som ellers ville vært mulig. Departementet vil vurdere om noen av de oppgaver som i dag finansieres med øremerkede tilskudd som her foreslås avviklet, kan ivaretas innenfor rammen av skjønnstilskuddet.

Regjeringen er oppmerksom på ubalansen i kommunesektorens finanser som har oppstått etter 1997. Årsaken er både knyttet til vekst i investeringene og til forhold på driftssiden. Ubalansen må rettes opp over flere år, bl.a. gjennom vekst i frie inntekter. Kommunesektoren må selv yte et betydelig bidrag til å bedre den økonomiske balansen gjennom omstilling og effektivisering. Staten vil imidlertid også bidra. For å øke andelen frie inntekter, og på den måten bedre den kommunale handlefriheten, legger Regjeringen i denne proposisjonen fram en plan for innlemming av øremerkede tilskudd i rammetilskuddet fra 2001 og årene deretter.

Innlemming av øremerkede tilskudd vil bidra til å styrke lokaldemokratiet og gi en mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren.

Redusert øremerking vil bety at offentlig sektor kan overføre ressurser fra administrasjon og kontroll av øremerkede tilskudd til produksjonen av tjenester. Planen vil samtidig gi jevnere inntektsfordeling mellom kommuner, og redusere dagens problemer med at ulike tilskudd motvirker hverandre innenfor et uoversiktelig styringssystem.

Kommunal- og regionaldepartementet har vurdert hvilke øremerkede tilskudd som bør innlemmes i inntektssystemet, ev. avvikles, i 2001 eller på et senere tidspunkt.

På statsbudsjettet for 2000 er det 92 øremerkede tilskuddsposter i det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner. Regjeringen foreslår at 14 tilskudd innlemmes/delvis innlemmes/avvikles i 2001. I årene 2002-2007 tas det sikte på å innlemme/delvis innlemmes/avvikle 39 tilskudd. Som vist i tabell 2.2, vil dette i alt si at 53 av 92 tilskudd (ca. 58 pst.), og vel 14 av i alt knapt 34 mrd. kroner (ca. 43 pst.) i løpet av perioden foreslås innlemmet/avviklet.

Gjennom konsultasjonsordningen med kommunesektoren vil Regjeringen før statsbudsjettet legges fram drøfte prioriteringer av kommunesektorens oppgaver innenfor den foreslåtte inntektsrammen, herunder effektiviseringsmuligheter i sektoren. Regjeringen tar forbehold om at det økonomiske opplegget for kommunesektoren kan bli strammere dersom den økonomiske situasjonen tilsier det når forslaget til statsbudsjett legges fram til høsten.

Det legges opp til en noe høyere prosentvis vekst i de frie inntektene til fylkeskommunene enn til kommunene. Bakgrunnen er den vanskelige økonomiske situasjonen i fylkeskommunene, særlig knyttet til situasjonen ved sykehusene.

Veksten i frie inntekter til henholdsvis kommunene og fylkeskommunene fordeles prosentvis likt på skatteinntekter og rammetilskudd.

Regjeringen legger opp til at de kommunale og fylkeskommunale skattørene fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet til høsten. Dette er i tråd med praksis de seinere år.

Tabell 2.2 Antall øremerkede tilskuddsposter og beløp i 2000, og antall poster og beløp foreslått innlemmet/av-viklet i 2001 og 2002-2007, fordelt på departement

1) Tre av forslagene gjelder deler av posten. To poster avvikles som 60-poster, og midlene flyttes til 21-poster (i 2001).

2) En av postene avvikles som 60-post, og midlene flyttes til 70-post (i 2001).

Tabell 2.3 viser hvilke tilskudd som foreslås innlemmet i inntektssystemet eller avviklet i 2001:

Tabell 2.3 Tilskudd som foreslås innlemmet i inntektssystemet/avviklet i 2001

1) Gjelder deler av postene (31,6 mill. kroner knyttet til "strakstiltak" og 2 mill. kroner til institusjoner som tar imot gravide rusmiddelbrukere etter tvangsvedtak på kap. 614/63, og 10 mill. kroner knyttet til helseregionale samarbeidstiltak på kap. 730/66 innlemmes i inntektssystemet).

2) Avvikles som 60-poster. Midlene flyttes til 21-poster (670/62 og 730/66) og 70-post (1427/62).

2.2.2 Komiteens merknader

Komiteen merker seg at Regjeringen er oppmerksom på den oppståtte ubalansen i kommunesektorens finanser, og komiteen mener staten har et ansvar for å bidra til at denne ubalansen rettes i løpet av de kommende år.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, understreker imidlertid at kommunene selv har et betydelig ansvar for å bidra til en bedring, blant annet gjennom effektivisering og fornyelse.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enig i at det finnes et effektiviseringspotensial innen den offentlige sektor, men at dette ikke må overvurderes. Dessuten er det umulig å ta ut dette potensial dersom kommunesektoren ikke tilføres frie midler.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, er kjent med at ubalansen er oppstått som et resultat både av store investeringer de senere år og redusert overskudd i driften. Investeringene vil kompenseres over flere år, og det er kommunenes ansvar selv å skape tilstrekkelig balanse i driften. Kommunene vil i denne sammenhengen behandles som andre arbeidsgivere, slik at lønnsveksten i kommunal sektor ikke automatisk kompenseres, men generelt må dekkes gjennom den ordinære veksten i rammene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietstøtter Regjeringens opplegg for 2001. Opplegget gir kommunesektoren en reell inntektsvekst på om lag 1 I - 2 pst. fra 2000 til 2001, og en vesentlig del kommer som økning av de frie inntektene.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at de primært hadde ønsket en annen fordeling av kommuneøkonomien for 2001 enn det Regjeringen har foreslått. Dette innebar endringer i 3 elementer i Regjeringens opplegg, frysing av tapskompensasjon og regionaltilskudd, og en økning i skatteandelen allerede fra 2001.

Disse medlemmerviser til at det ikke er flertall for en slik omfordeling og vil derfor subsidiært støtte opplegget fra Regjeringen med den endring at skatteandelen av inntektene økes til 46 pst.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at kommunene må gis kompensasjon for det gjennomførte lønnsoppgjøret i offentlig sektor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets forslag i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 61 (1999-2000) om dette. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er den sittende regjering som må ta hovedansvaret for at lønnsoppgjøret i offentlig sektor ble så kostbart for kommunene som det ble. Disse medlemmer mener at det var Regjeringens passivitet under lønnsoppgjøret i privat sektor som er årsaken til at vi fikk et kostbart lønnsoppgjør. Disse medlemmer mener at Regjeringen kunne ha bidratt til et langt lavere lønnsoppgjør ved å signalisere at den ville foreslå betydelige skatte- og avgiftslettelser, noe som ville ha gitt lønnsmottakerne bedre kjøpekraft uten store tillegg i lønnen. Disse medlemmer vil påpeke at en slik politikk også ville ha bidratt til å senke kommunenes kostnader, både på lønnssiden og på innkjøpssiden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at departementet i sitt svarbrev den 7. juni 2000 på spørsmål fra komiteen viser til at Regjeringen har avsatt 1 mrd. kroner i år 2000 til å dekke kostnadene ved de to ekstra feriedagene som partene ble enige om i lønnsoppgjøret for 2000. Disse medlemmer registrer at Regjeringen ikke har avsatt tilsvarende midler til å dekke dette for 2001. Disse medlemmer ønsker å legge inn et slikt beløp for 2001 for å dekke kommunenes kostnader med lønnsoppgjøret. Disse medlemmer registrerer at den ekstra milliarden som Arbeiderpartiets stortingsgruppe la inn i Kommuneøkonomiproposisjonen i tillegg til Regjeringen dermed vil bli spist opp av kostnadene ved lønnsoppgjøret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer også at Regjeringen ikke har lagt inn noen spesiell kompensasjon til kommunene for det ekstra skattefradraget til bøndene som stortingsflertallet la inn i Landbruksmeldingen. Disse medlemmer registrerer at det for kommuner med en hovedvekt av innbyggere med inntekter fra landbruksnæringen vil få betydning at det ikke er lagt inn noen kompensasjon for dette.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine respektive merknader under kap. 2.1.2.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at det er behov for mellom 50 000 og 100 000 nye arbeidstakere i omsorg, helse og skole i de nærmeste åra. Arbeidsmarkedet vil bli enda strammere framover og privat sektor byr på mange gode, interessante og høytlønte arbeidsplasser. Konkurransen om arbeidskraften blir svært sterk. Skal kommunesektoren greie denne konkurransen, må det settes inn en offensiv lønns- og arbeidsgiverpolitikk som kan gjøre det mulig å rekruttere og beholde nok kvalifisert personell, og gi gode arbeidsforhold som gjør det mulig å makte full stilling fram til pensjonsalder.

Det må føres en politikk fra det offentliges side som bidrar til likelønn, gir rom for fleksibel arbeidstid, godt arbeidsmiljø, karrieremuligheter og muligheter for kompetanseutvikling. Dette forutsetter at lønnsoppgjørene i offentlig sektor må ta høyde for disse behovene, og finansiering av nødvendige lønnsløft må følges opp med økninger i kommuneøkonomien. Dette medlem vil minne om at ikke engang lønnsoppgjør staten har forhandlet fram, er blitt fulgt opp med bevilgninger til dekking av påfølgende lønnsutgifter i kommunene. Derimot blir konsekvenser av lønnsforhandlinger årvisst kompensert krone for krone i statlig virksomhet. Dette medlem forutsetter en mer lik praksis innenfor offentlig sektor på dette området.

Komiteen har merket seg Regjeringens arbeid med å gi kommunene økt handlefrihet både gjennom økte rammer og en vridning mot økte frie midler, og komiteen støtter dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at en innlemming av øremerkede tilskudd på vel 1,1 mrd. kroner innvarsler at arbeidet med å forenkle styringssystemet og styrke det lokale selvstyret er kommet igang. Flertallet vil i denne sammenhengen vise til Stortingets behandling av Rattsøutvalgets innstilling der målet om et likeverdig tjenestetilbud over hele landet understrekes, noe flertallet sier seg enig i.

Komiteen viser til at fylkeskommunene foreslås bevilget en relativt større andel av de frie midlene enn kommunene. Komiteen støtter dette forslaget på bakgrunn av den vanskelige økonomiske situasjonen mange av fylkeskommunene er kommet i de siste årene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at de økte økonomiske problemer som fylkeskommunene har kommet i, i hovedsak skyldes en systemfeil når det gjelder organiseringen av inntektssystemet knyttet til sykehus og videregående skoler. Disse medlemmer tror ikke at fylkeskommunene vil få noen mindre økonomiske problemer før dette inntekstsystemet er lagt om til et stykkpris sy-stem eller m.a.o et innsatsstyrt system.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag :

«Stortinget ber Regjeringen om å legge om inntektssystemet for sykehus og videregående skoler til et system hvor pengene følger pasienten/eleven.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, understreker behovet for fortsatt å føre en stram finanspolitikk. Lav rente og lav prisstigning er viktige bidrag til kommuneøkonomien. Gjennomføring av nye og allerede vedtatte reformer må derfor fortsatt skje innenfor rammen av en forsvarlig finanspolitikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til at det ikke er uenighet når det gjelder behovet for et tilstrekkelig stramt budsjett, men at det er uenighet om hva som er tilstrekkelig stramhet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil hevde at en må prioritere å løse de viktigste velferdsoppgaver framfor å øke privat forbruk hos de med høyest inntekt og formue. Det er en økende ubalanse mellom privat og offentlig forbruk. En nødvendig styrking av skole, helse og omsorg er fullt mulig uten skadevirkninger for norsk økonomi. Dette kan gjøres ved å omfordele fra andre sektorer, ved å innføre grønne skatter på forurensende og miljøskadelig forbruk og ved å øke skattene på store kapitalinntekter.

Komiteen merker seg at Regjeringen vil komme tilbake med forslag til fastsetting av de kommunale skattørene i statsbudsjettet for 2001.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det kommunale skattøret burde vært fastsatt i kommuneøkonomiproposisjonen, men konstaterer med tilfredshet at det er blitt enighet om å øke skatteandelen til 46 pst. av kommunesektorens inntekter for 2001.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil foreslå at kommunenes skatteandel settes til 46 pst. fra 2001.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen i revidert nasjonalbudsjett hvor flertallet foreslo å nedsette bevilgningene til sykehusutstyr i forhold til regjeringens forslag. Det forutsettes at denne reduksjonen kan skje uten senere reduksjon i bevilgningene og innenfor den vedtatte planperioden.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at de i revidert nasjonalbudsjett foreslår å bevilge 320 mill. kroner mer til sykehusutstyr enn Regjeringens forslag og 540 mill. kroner mer enn Arbeiderpartiet og sentrumspartiene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter ikke forslaget om å forlenge planperioden for utstyrsinvesteringer i sykehussektoren med 2 år.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener at standarden på mye av utstyret i norske sykehus ikke er akseptabelt. Det er disse medlemmers oppfatning at arbeidet med å fornye utstyr i norske sykehus må kraftig intensiveres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det er viktig at norske sykehus skal ha den standard som er en velferdsstat verdig. I denne sammenheng vil disse medlemmer påpeke at den norske stat har nok midler til at dette kan gjennomføres raskt, uten at det vil få store konsekvenser for norsk økonomi, da de fleste av disse innkjøp skal gjennomføres i utlandet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i forbindelse med St.prp. nr. 61 (1999-2000) har styrket sykehusenes økonomi vesentlig i forhold til flertallet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har avsatt 860 mill. kroner mer enn flertallet til innkjøp av utstyr til sykehusene og 290 mill. kroner mer enn flertallet til IFS-ordningen. Disse medlemmer vil også vise til at dette er nye midler i motsetning til det flertallet har lagt inn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor følgende forslag :

«Stortinget ber Regjeringen om å intensivere arbeidet med å fornye utstyret på norske sykehus ved for eksempel øke den statlige andel av investeringsutgiftene.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartietvil vise til brev fra finansministeren av 6. juni 2000 til finanskomiteen hvor det heter:

«Sosial- og helsedepartementet har opplyst at basert på fylkesvise rammer for utstyrsplanen for 1999 er SHDs betalingsforpliktelse i 2000 på 380 mill. kr For å kunne innfri betalingsforpliktelsene i 2000 må det med andre ord være til disposisjon 380 mill. kroner på inneværende års budsjett. Siden det er overført 374 mill. kroner fra 1999, må årets bevilgning være på 6 mill. kr Det bevilgede beløp i 2000 er 795 mill. kr, slik at disponibelt beløp i 2000 er på hele 1 169 mill kr Dette gir i utgangspunktet grunnlag for å sette ned bevilgningen i 2000 med 789 mill. kr, uten at dette får konsekvenser for oppfyllelse av forpliktelser i inneværende år. Reduksjon i bevilgningen i 2000 må senest gjenbevilges i 2003, da de siste betalingsforpliktelsene forfaller til betaling. Samlet ramme for de statlige bevilgninger vil uansett være på 2 960 mill. kr som opprinnelig forutsatt.

Gitt at planperioden ikke skal forlenges, er det som nevnt ingen effekt på aktivitetsnivået av at årets bevilgning reduseres med 540 mill. kr Det vil tvert i mot medføre en overføring til neste år på 249 mill. kr. Om bevilgningen økes ut over Regjeringens forslag, vil følgelig heller ikke det ha noen effekt på aktiviteten i 2000. Det vil kun føre til at det overførbare beløpet til 2001 blir høyere.»

Disse medlemmer viser til behandlingen av revidert nasjonalbudsjett hvor finanskomiteens flertall uttalte:

«Flertallet foreslår på denne bakgrunn av bevilgningen til sykehusutstyr reduseres med ytterligere 220 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag om en nedsettelse på 540 mill. kroner. Det forutsettes at denne reduksjonen kan skje uten senere reduksjon i bevilgningene og innenfor den vedtatte planperioden.

Flertallet foreslår på denne bakgrunn at bevilgningen til sykehusutstyr reduseres ytterligere med 220 mill. kroner.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er uakseptabelt å utsette utstyrsinvesteringer i sykehussektoren. Disse investeringene er helt nødvendige og en utsettelse vil ramme pasientbehandlingen direkte. Dette medlem viser til forslag om dette og om en eventuell styrket statlig medfinansiering under kap. 2.7.2.

Komiteen merker seg at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med budsjettkonsekvensene av de vedtatte handlingsplanene innenfor kreftomsorg og psykiatri.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til sine generelle merknader under kap.1.2 og behovet for tilstrekkelige tiltak for å forhindre nedleggelse av skoler, stenging av sykehusavdelinger og et forringet tjenestetilbud.

Disse medlemmer viser til at det er viktig å rette opp det misforhold som har oppstått mellom de oppgaver som kommunesektoren er pålagt å løse og de midler som stilles til disposisjon.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiets primærstandpunkt er økte rammer til kommunesektoren, jf. merknad under pkt. 2.2.2. Disse medlemmer viser videre til at svært mye av problemene i kommunesektoren skyldes opparbeidet gjeld. Både kommuneøkonomiproposisjonen og oversikter mottatt fra Kommunal- og regionaldepartementet viser at gjeldssituasjonen er forverret de siste årene. Dersom noe av gjelden slettes, vil den økonomiske handlefriheten bli vesentlig større. Dette vil lette driftssituasjonen og bidra til at kommuner og fylkeskommuner kan la være å legge ned skoler, stenge sykehusavdelinger og redusere andre tilbud. Svært mange kommuner og fylkeskommuner greier i dag ikke å oppfylle lovpålagte oppgaver og samtidig ha orden i økonomien. Målet med gjeldslette må derfor være at kommuner og fylkeskommuner settes i stand til å gi det tjenestetilbudet som lover og forskrifter forlanger uten at kommuner og fylkeskommuner opparbeider store underskudd.

Disse medlemmer vil vise til at mange kommuner selger kommunal eiendom i ren nød for å kunne skaffe penger i en akutt situasjon. Blant annet selges kommunale boliger. Når kommunene så kommer i den situasjon at de må skaffe bolig til vanskeligstilte, må kommunen ofte ut på det åpne markedet og kjøpe dyre løsninger. Andre akutte tiltak er at kommuner og fylkeskommuner selger kommunale og fylkeskommunale kraftverk kun ut fra behovet for å skaffe penger i en svært vanskelig situasjon.

Disse medlemmer viser til at kommuneøkonomien kjennetegnes av ubalanse mellom inntektsnivå og aktivitetsnivå. Dermed kan ikke kommunesektoren opprettholde dagens aktivitetsnivå over tid med mindre inntektsgrunnlaget styrkes. Det er aktivitetsnivået og ikke inntektsnivået som er avgjørende for i hvilken grad kommunesektoren bidrar til press i norsk økonomi. Dersom økte inntekter i kommunesektoren benyttes til å gjenopprette balansen i kommuneøkonomien framfor å øke aktiviteten, vil dette ikke gi økt etterspørsel fra kommunesektorens side.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen utrede en gjeldssaneringsordning for kommuner og fylkeskommuner i budsjettet for 2001.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til ubalansen i kommunesektorens finanser som har oppstått etter 1997. Ubalansen må rettes opp over flere år, blant annet gjennom vekst i frie inntekter. Flertallet vil vise til at en gjeldssaneringsordning vil kunne føre til ulik behandling av kommuner. Flertallet legger også til grunn at en gjeldssaneringsordning over tid vil føre til økt kommunal etterspørsel på samme måte som en inntektsøkning. Flertallet mener en styrking av kommunesektorens økonomi bedre gjøres gjennom å øke kommunesektorens inntektsrammer i stedet for å innføre en gjeldssaneringsordning.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil foreslå at den reelle inntektsveksten i 2001 settes til 5 mrd. kroner. Forskjellen mellom den inntektsvekst som Regjeringen foreslår på 3,5-4 mrd. kroner og 5 mrd. kroner tas ut ved å øke det kommunale og fylkeskommunale skattøret. Dermed vil økningen utover Regjeringens forslag komme som frie inntekter. Fordelingen mellom kommuner og fylkeskommuner fastsettes i konsultasjoner mellom KS og Regjeringen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Den reelle vekst i kommunesektorens samlede inntekter fra 2000 til 2001 skal være 5 mrd. kroner."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, mener det etter flere år med svært lav vekst i de frie inntektene til kommunene er viktig å sikre kommunene realvekst i frie inntekter for år 2001. Flertallet vil derfor støtte Regjeringens forslag om at rammene for neste år settes slik at det gir et rom for økning av frie inntekter på et størrelsesrom av 1H til 2 mrd. kroner. Totalrammen for kommunesektoren vil derfor avhenge av nivået på øremerkede midler.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at Regjeringen i kommuneøkonomiproposisjonen ikke signaliserer hvordan den videre behandlingen av kreftplanen og psykiatriplanen skal være og at det dermed er umulig for oss å vurdere effektene av den anslåtte totalrammen. Disse medlemmer vil videre vise til at Høyre ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett har foreslått å gå imot utsettelsen av utstyrspakken for sykehusene og økt helsesatsing. Hva som videreføres på disse områdene vil disse medlemmer komme tilbake til ved behandlingen av høstens statsbudsjett.

Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen ikke foreslår å fastsette det kommunale skattøren nå. Videre anslår man at økningen i frie inntekter skal fordeles med 50 pst. på skatt og 50 pst. på ramme. Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen i proposisjonen mener skatteinntektene på sikt skal trappes opp til 50 pst. av kommunesektorens inntekter. Disse medlemmer mener en slik opptrapping må starte nå og vil peke på at en 50/50 pst.-fordeling av frie inntekter for 2001 vil innebære at skatteinntektenes andel av kommunesektorens inntekter nok en gang synker. Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke skatteinntektenes andel av frie inntekter i sitt opplegg.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at kommunesektoren har ansvaret for de viktigste områdene som angår folks hverdag, slik som skole, helse, omsorg, kultur, samferdsel og sosiale tiltak. Gode tjenester er helt avgjørende for folks levekår, og er en uunnværlig infrastruktur for næringslivet. En svekket offentlig sektor vil føre til at forskjellene mellom folk øker, stikk i strid med det Regjeringen og stortingsflertallet har lovet de ville rette opp i, gjennom behandlingen av Utjamningsmeldinga. Skal velferdsstaten sikres for alle, må flertallet av befolkningen føle seg tjent med og være fornøyd med det offentlige tilbudet. Slik er det ikke i dag. For Sosialistisk Venstreparti vil derfor styrking av kommuneøkonomien med mer brukervennlige og individuelt tilpassede tjenester og en vel utrustet, mangfoldig og moderne skole være et hovedsatsingsområde.

Sosialistisk Venstrepartis opplegg for kommuneøkonomi 2001 skal sikre:

• – En framtidsrettet satsing på barn og unge gjennom skole, barnehage og kultur.

• – Legge til rette for en lønns- og arbeidsgiverpolitikk i kommunesektoren som kan rekruttere og beholde nok kvalifiserte fagfolk ( herunder egenandel til å gjennomføre etter- og videreutdanningsreformen i kommunal sektor).

• – Redusere skatt på sjukdom og behov gjennom lavere egenandeler i helsevesenet og lavere foreldrebetaling i barnehager og SFO.

• – Bedre inntektsfordelingen og minske forskjellene mellom folk ved å tilby bedre kvalitet og økt tilgang på kommunale tjenester.

• – Øke kommunesektorens frie inntekter slik at kommunene kan innrette sine tjenester etter reelle behov og lokale tilpasninger.

• – Sette kommunene i stand til å bidra til økt boligbygging for unge og vanskeligstilte.

Etter dette medlems syn er det nå sterkt behov for å redusere den økonomiske ubalansen i kommunesektoren og ikke øke den slik Regjeringen foreslår. Samlet sett er kommunesektorens driftsresultat for 1999 ca. 4 mrd. kroner lavere enn et normalår.

I flere år har manglende prisomregning, etterslep fra underfinansierte reformer og lønnsoppgjør, akkumulering av underskudd, mer øremerking, økende egenbetaling, salg av kommunal eiendom og tapping av fond ført til en sterk svekking av kommuneøkonomien. Dette medlem vil vise til at det ikke blir gjennomført som prinsipp at tilskudd skal prisjusteres hvert år. Dette medlem er uenig i dette og vil hevde at slike tilskudd som prinsipp skal prisjusteres, og at det må foreligge særskilt grunn som Regjeringen må redegjøre for, dersom dette ikke skal skje.

I brev fra Kommunal- og regionaldepartementet til kommunalkomiteen av 2. juni 2000 bekreftes det at manglende korrigering for total befolkningsvekst i landet de siste 5 år har isolert sett medført en innstramming på i størrelsesorden 6 mrd. kroner. Bare for året 1999 utgjør dette 1,4 mrd. kroner. Underfinansiering av pålagte oppgaver kan ikke fortsette uten at tilliten til og grunnlaget for solidarisk omfordeling gjennom velferdsstaten undergraves. Befolkningens tillit til den offentlige velferdsmodellen er helt avhengig av at tjenestene har god kvalitet, er stabile og trygge, og tilpasset individuelle behov.

Dette medlem vil spesielt peke på viktigheten av å styrke kvaliteten i skolen.

Skolen er den viktigste fellesarena i samfunnet og den viktigste investering for framtida. Istedenfor å bruke den muligheten vi som et svært rikt land har til å styrke skolen, føres en politikk som i praksis betyr svekket kvalitet. I skole og barnehage legges et viktig grunnlag for fellesskap og samfunnsforståelse. Her skal alle sosiale lag, ulike kulturer, etnisiteter og religioner møtes og lære å leve sammen og forstå, respektere og dra fordelen av forskjelligheten. I et moderne multietnisk samfunn er det viktigere enn noen gang å styrke den mangfoldige enhetsskolen og barnehagene. Blir den offentlige skolen for dårlig og gir et for snevert tilbud innen ulike pedagogiske metoder, eller er skolen for sterkt knyttet til en religion, vil mange som har privat økonomisk mulighet til det, velge private løsninger.

Den offentlige skolen må følges opp med tilstrekkelige midler til å realisere læreplanene, gi rom for mangfold og individuelt tilpasset opplæring. Alle former for egenbetaling i grunnskolen må fjernes.

Et område dette medlem finner rom til å spesielt løfte fram i sitt alternative budsjettforslag til revidert nasjonalbudsjett, er IT-satsingen i ungdomsskolen. Krittets tidsalder i skolen er nå over. Framtidas skole er en skole hvor tavle og kritt suppleres av datamaskiner og multimedia.

Framtidas skole kommer ikke av seg selv. Skal Norge ligge i forkant, krever det at vi bruker menneskelige og materielle ressurser på å få det til. Dagens PC-er i norsk skole, er utstyr som ikke er tilpasset skoleverket. Det gjelder både maskiner og programmer. En satsing på datamaskiner i skolen, må derfor stille krav til bedre maskiner og bedre programmer.

Framtidas skole stiller nye krav til læreren. Han eller hun vil i større grad være veileder for den enkelte elevs arbeid. Lærerne trenger etterutdanning, både for å lære seg nye måter å lære bort på og for å kunne utnytte de muligheter IT i skolen gir.

Dette medlem går derfor inn for et program for investeringer i IT-satsing i grunnskolen, og setter av 600 mill. kroner. Programmet skal rette seg inn mot følgende tiltak:

• – Alle lærere i ungdomsskolen skal ha egen bærbar PC.

• – Lærerne skal tilbys etterutdanning i bruk av informasjonsteknologi i undervisningen.

• – Skolene og klasserommene må få bedre tilknytning til internett.

• – Økt tetthet av PC-er for elevene i ungdomsskolen.

• – Skolene skal etter søknad få bevilget midler til å gjennomføre disse tiltakene.

• – En slik kjempesatsing på IT vil få positive ringvirkninger til IT-næringene.

Dette medlem vil også påpeke at kommunesektoren må kompensere for økte utgifter til nødvendige forbedringer av lønns- og arbeidsforhold for å kunne rekruttere og beholde nødvendig personell. I brev til kommunalkomiteen av 2. juni 2000 skriver kommunal- og regionalministeren at Regjeringen er innstilt på å foreslå en tilleggsbevilgning på ca. 1 mrd. kroner til dekking av økte utgifter til framforhandlet avtale om lengre ferie for år 2000. Dette er en forbedring, men på langt nær tilstrekkelig.

Dette medlem vil vise til det store behovet for å få til en raskere utflytting av asylsøkere og flyktninger fra statlige mottak. Dette medlem vil vise til eget forslag i Dokument nr. 8:43 (1999-2000) om å øke den statlige dekningen av kommunale utgifter til flyktninger og innvandrere. Kommunene har over flere år måttet betale mange hundre mill. kroner av egne frie inntekter for å finansiere utgifter som burde dekkes av staten. Dette bidrar selvsagt sterkt til å gjøre det vanskelig å få økt bosetting utenfor mottak.

Statskonsult peker i sin rapport på at dagens ordning med integreringstilskudd innebærer både fordeler og ulemper for kommunene. Tilskuddet til bosetting beholdes i 5 år, selv om vedkommende får arbeid og forsørger seg selv. Dette kan gi noen kommuner overskudd. Tilskuddet er ikke øremerket og gir derfor stor frihet i bruken av det. I tillegg nevnes at en får tilført store menneskelige ressurser med variert kulturbakgrunn. Det er grunn til å fokusere mer på disse positive sidene enn i dag.

Likevel er det like stor grunn til å feste seg ved de negative sidene som beskrives. Kostnadene kan variere meget, og i mange tilfeller dekker statstilskuddet på ingen måte opp for kostnadene. Det følger et spesielt stort ansvar med, spesielt for mottak og bosetting av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Frykten for å mislykkes, å ikke ha eller klare å beholde nødvendig og riktig fagkunnskap, er stor. Det er viktig å ha respekt for at oppgaven kan virke uoverkommelig i en vanskelig situasjon.

Dette krever at staten sørger for fullfinansiering av viktige innsatsfaktorer som undervisning og dekking av nødvendige utgifter til bemanning av tilbudene til enslige mindreårige asylsøkere. Dette medlem viser ellers til merknader og forslag under kap. 2.7.2.

Dette medlem viser til at statlig underdekking av kommunale utgifter knyttet til skole og utdanning for flyktninger og innvandrere, var på 260 mill. kroner i 2000. Ifølge brev av 2. juni 2000 fra Kommunal- og regionaldepartementet til kommunalkomiteen vil det i årene 2001, 2002 og 2003 være en underdekning av slike utgifter på henholdsvis kr 295-, 305- og 315 mill. kroner.

Dette medlem mener slike utgifter må dekkes fullt ut og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen øke satsene for tilskudd til norskopplæring av voksne innvandrere, slik at alle kommunale utgifter knyttet til undervisningen dekkes av statstilskuddet.»

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 5 (1999-2000) og behandlingen av Dokument nr. 8:43 (1999-2000) hvor det ble understreket at dette spørsmålet skal Regjeringen komme tilbake til, både den varslede stortingsmeldingen om integreringspolitikken og budsjettet for år 2001.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett har fremmet forslag om en styrking av kap. 254 post 60 Tilskudd til norskopplæring for innvandrere, med i alt 48,6 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at psykiatrireformen må følges opp. Videre må eldresatsinga følges opp slik at behov som ikke er dekket etter planperioden også må kunne påregnes finansiert. Planen som kommunen har presentert viser at kommunen vurderer det slik at det er et større behov for flere omsorgsboliger og sykehjemsplasser enn det den statlige planen gir rom for.

Dette medlem vil vise til at det er stort behov for å få redusert gjeldsbelastningen knyttet til investeringer i sykehus. Nødvendige investeringer står i fare for ikke å bli realisert fordi gjelda i utgangspunktet er så stor at en ikke tåler flere lån. Renter og avdrag kan også blir tyngende i tillegg til stadig økende driftsutgiftene knyttet til pasientbehandling. Dette kan gå ut over muligheten til å gi nødvendig behandling og gå ut over all annen aktivitet i fylkeskommunene. Dette medlem mener det er behov for en totalgjennomgang av denne situasjonen og ber Regjeringen se på mulighetene for å gå inn med en plan for statlig medvirkning til gjeldssanering for de fylkeskommunale investeringer i sykehus. Dette medlem viser til forslag under kap. 2.2.2.

Dette medlem vil derfor foreslå at kommunesektorens totale inntekter for 2001 må økes med 4 mrd. kroner i frie inntekter ut over Regjeringens opplegg. I tillegg må diverse poster under utdanning, helse, barn og unge og distriktspolitikk styrkes.

Dette medlem vil komme tilbake til de ulike forslag til systemendringer i inntektssystemet under de enkelte kapitler.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Den reelle vekst i kommunesektorens frie inntekter fra 2000 til 2001 skal være 4 mrd. kroner utover Regjeringens forslag.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til de varslede løft for sykehussektoren fra Regjeringen og gjennom revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen Stoltenberg vil etablere en modell for offentlig sykehusdrift som er mer robust og effektiv.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sin merknad under 1.2 om å få en gjennomgang av amortiseringstilskuddet for fylkeskommunens investeringer.

Øremerkede tilskudd

Komiteen vurderer det som positivt at Stortinget vil redusere detaljstyringen av kommunesektoren. Målet må være å få større muligheter for selvstendige prioriteringer lokalt og dermed et styrket lokaldemokrati.

Komiteen vurderer det slik at innlemming av øremerkede tilskudd både er kostnadseffektivt og bidrar til å frigjøre ressurser fra administrasjon til kommunal tjenesteproduksjon. Komiteen støtter derfor Regjeringens målsetting om ytterligere innlemming/avvikling av øremerkede tilskudd i årene 2002-2007.

Komiteen mener at mindre bruk av øremerkede tilskudd vil bidra til å øke kommunesektorens muligheter til å effektivisere sin drift og forbedre sitt tilbud av velferdstjenester.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, er enig i intensjonene i Regjeringens plan for innlemming/avvikling av øremerkede tilskudd, og viser til at det i 2001 foreslås 14 av totalt 92 øremerkede tilskudd innlemmet i rammen eller avviklet. Pengene fra ordninger som innlemmes forutsettes å gå over i kommunenes frie midler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter delvis Regjeringens forslag til innlemming og avvikling av øremerkede tilskudd. Disse medlemmer vil gå imot forslagene til innlemming eller avvikling av tilskudd på områdene helse, omsorg og utdanning. Disse medlemmer er av den oppfatning at en innlemming/avvikling av øremerkede tilskudd på disse områdene vil kunne føre til at brukerne får et dårligere tilbud av tjenester på disse områdene, noe disse medlemmer ikke kan akseptere. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at disse medlemmer på områdene helse, omsorg og utdanning ønsker å innføre et system med stykkprisfinansiering, og hvor da de øremerkede tilskudd må innlemmes i denne.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil som prinsipp gå inn for at øremerkede tilskudd skal innlemmes, ikke avvikles.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at ved å redusere antall øremerkede tilskudd til kommunene blir det mindre detaljstyring av kommunene . Kommunene og fylkeskommunene får derved større muligheter for selvstendige prioriteringer ut fra lokale forhold.

Disse medlemmer vil imidlertid gå imot å fjerne øremerkede tilskudd som er målrettet mot spesielle tiltak i enkeltkommuner eller fylker.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet går således imot å fjerne de merkede tilskudd til landslinjer, fylkeskommunale kulturoppgaver, scenekunst i fylkeskommunene, mobil bibliotektjeneste og biblioteklokaler, familievernkontor, Aksjon Jærvassdraget og Lokal Agenda 21.

Disse medlemmer vil foreslå å innlemme i inntektssystemet de øremerkede tilskuddene til skolefritidsordning og leirskole. Dette er aktiviteter som er i gang i alle landets kommuner. Det øremerkede tilskuddene har således ingen stimuleringseffekt på aktiviteten i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at når kap. 1320 post 60 Avgiftskompensasjon til rutebiler blir innlemmet, vil det være behov for å etablere ordninger som gjør det mulig for fylkeskommuner som ønsker å øke satsingen på kollektivtrafikk, og gi samme grad av kompensasjon for en eventuell volumøkning som for den ordinære produksjonen. Dette kan eventuelt gjøres gjennom en ordning som kompenserer slike volumøkninger i neste års budsjett.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til en kompensasjonsordning som fanger opp behovet for økt avgiftskompensasjon for autodiesel som refererer seg til volumøkning av kollektivtilbudet i løpet av budsjettåret."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser at Stortingets mest avgiftsivrige partier har behov for å foreslå slike kompensasjonsordninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at de generelt mener at flest mulig øremerkede tilskudd som ikke er et ledd i en stykkprisfinansieringbør innlemmes i inntektssystemet. Disse medlemmer viser til at de i fjor ved behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen foreslo å omgjøre 14 øremerkede tilskudd og registrerer at Regjeringen nå foreslår noen av de samme tilskuddene innlemmet fra år 2001. Disse medlemmer mener likevel at tempoet i innlemmingen går for sakte, og vil derfor fremme forslag om ytterligere innlemmelser med virkning fra år 2001.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Regjeringen har fremstilt det som om de 14 foreslåtte øremerkede tilskudd skal innlemmes i inntektssystemet. Disse medlemmer vil vise til at sju foreslås avviklet og sju innlemmes. Disse medlemmer vil vise til at det ikke øker kommunenes handlefrihet å avvikle øremerkede tilskudd, det vil bare innebære at en aktivitet stopper opp.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil påpeke at disse medlemmer går imot to av Regjeringens foreslåtte forslag til avvikling, og foreslår å opprettholde ett øremerket tilskudd som Regjeringen har foreslått innlemmet. I tillegg foreslås ni øvrige øremerkede tilskudd innlemmet i inntektssystemet.

Disse medlemmer viser til at totalt sett beløper innlemmingen av de ekstra tilskuddene, som disse medlemmer går inn for, seg til en økning i de frie inntekter på rundt 0,6 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter arbeidet for innlemming av øremerkede tilskudd, men kan ikke støtte forslag om å avvikle flere av postene i forbindelse med omleggingen. Dette medlem vil gå imot å avvikle tilskuddet til scenekunst i fylkeskommunen og vil avvente stortingsbehandlingen av St.meld. nr. 17 (1999-2000) "Om arkiv, bibliotek og museum i ei IKT-tid og om bygningsmessige rammevilkår på kulturområdet", før det tas stilling til innlemming av kap. 326 post 60, mobile bibliotektjenester og biblioteklokaler. I tillegg vil dette medlem la prosjekt Jær-vassdrag fullføres som planlagt. I sum er dette en svært liten del av den framlagte planen og disse tiltakene betyr ikke oppbinding av store ressurser i kommunesektoren. Dette medlem vil ta endelig stilling til de framlagte forslag for åra fram til 2005 når forslag om dette framlegges for Stortinget.

Dette medlem peker på at det vil kunne være behov for lovfesting av rettigheter og innføring av minstestandarder som følge av omleggingen. Dette medlem vil som eksempel vise til behovet for å lovfeste retten til barnehageplass for å sikre at et slikt tilbud blir gitt. Under behandlingen av St.meld. nr. 27 (1999-2000) Barnehage til beste for barn og foreldre er det flertall for å innføre kommunal utbyggingsplikt for barnehager. Dette er en måte å sikre at tjenester blir etablert og finnes tilgjengelig. Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig med lovfesting av barnehageplass. På samme måte kan det være behov for lovfesting av rett til skolefritidsordning og det kan også bli behov for å se på om behovene i helse- og omsorgstjenesten må sikres bedre med ulike former for minste-standarder og rettighetslovgivning.

Dette medlem vil vise til at på områder som dreier seg om skole, helse og omsorg er det viktig med lovverk og minstestandarder som sikrer kvalitet, likeverdighet og tilgjengelighet over hele landet, for å hindre vilkårlighet på områder som er svært viktige for levekår og velferd. På andre områder er det ønskelig med langt større mangfold og variasjon. Som eksempel kan nevnes organiseringen av tjenestene, samferdsel, næringsutvikling, kultur og strategisk utviklingsarbeid. Dette er ansvarsområder der det er ønskelig med langt større frihet og lokale varianter enn i dag. Dette medlem viser til sine forslag under behandlingen av budsjettene for kommunal og næring de tre siste år, der det har blitt fremmet en rekke forslag til desentralisering av makt fra statlig virksomhet til kommuner og fylkeskommuner. Dette ville gitt lokal frihet til for eksempel å disponere midler til riksveger, fylkesveger og midler til kollektivtransport under ett og gitt lokal myndighet over arbeidsmarkedsetatens opplærings- og kompetansevirksomhet. Forslaget om samling av de distriktspolitiske virkemidlene til en pott de lokale nivåene fritt kunne bruke i tråd med egne strategiske planer, ville også gitt langt mer kraft til lokaldemokratiet. Etter dette medlems mening er slik desentralisering av virkemidler også et helt avgjørende grep for å oppnå nødvendig handlingsrom for kommunesektoren og nødvendig for å lykkes med løsning av viktige utviklingsoppgaver.

Innlemming av tilskudd til landslinjer

Komiteen vil peke på at tilskuddet til landslinjer er etablert for å sikre noen spesielle utdanningstilbud som gis på ett eller et fåtall steder i hele landet. Komiteen vil derfor ikke innlemme tilskuddet til landslinjene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at alternativet til å ha en ordning med tilskudd til landslinjer er å etablere avansert gjesteelevprissetting for å kunne opprettholde tilbudet. Flertallet vil videre vise til at hele fylkeskommunens fremtid er til bred diskusjon og synes det er et feil tidspunkt å fjerne et øremerket tilskudd til helt spesielle tilbud innenfor den videregående skolestrukturen.

Jærvassdraget

Flertallet viser til at Regjeringen foreslår at også Aksjonen Jærvassdrag skal avvikles. Flertallet mener at tilskudd til Aksjonen Jærvassdrag ikke skal regnes som et ordinært øremerket tilskudd. Tilskuddet er staten sin andel i et felles prosjekt der kommuner og fylkeskommunen også er bidragsytere. Prosjektperioden strekker seg til utgangen av 2002. Flertallet mener derfor at tilskuddet opprettholdes med en egen budsjettpost til prosjektperioden er over.

Mobile bibliotektjenester og biblioteklokaler

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at disse medlemmer i fjor foreslo denne posten innlemmet i inntektssystemet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, mener bibliotektjenester er en kommunal og fylkeskommunal oppgave som i enkelte distrikter best løses gjennom mobile enheter. Flertallet mener at det er naturlig at kommunene har et finansieringsansvar for dette.

Flertallet mener at tilskuddet bør innlemmes i inntektssystemet med vanlige overgangsordninger slik at man får tid til en omstillingsperiode som sikrer at kommunene og fylket i fellesskap kan opprettholde det bibliotektilbudet de selv føler er tjenlig. Flertallet viser til at bibliotektilbudet vil bli behandlet ved behandling av St. meld. nr. 17 (1999-2000).

Flertallet mener det er et særlig behov for å sikre den mobile bibliotektjenesten i samiske kommuner, på grunn av de lange avstander, behovet for å øke leseferdighetene i samisk og det etablerte grenseoverskridende samarbeidet på dette feltet med Sverige og Finland. Flertallet foreslår derfor at tilskudd til bokbusser i samiske områder på 3,027 mill. kroner ikke innlemmes i rammetilskuddet, men opprettholdes som tilskudd på Kulturdepartementets budsjett. Alternativt vurderes ordningen overført Sametinget, som en del av tilskuddsordningen Sametinget allerede forvalter.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil også peke på at ABM-meldingen (Arkiv, bibliotek og museer) er til behandling i Stortinget. Disse medlemmer ser på mobile bibliotektjenester som et verdifullt kulturtilbud for å sikre flere tilgang til bibliotektjenester. Disse medlemmer er urolig for at kommune og fylkeskommunene i en vanskelig økonomisk situasjon i alt for liten grad selv vil ha mulighet til å opprettholde disse tilbudene dersom avvikling eller innlemming av det øremerkede tilskuddet vedtas. Disse medlemmer vil også peke på at Arbeiderpartiet har programfestet en styrking av biblio-tekbussene.

Disse medlemmer går imot å avvikle kap. 326 post 60 mobile bibliotektjenester og biblioteklokaler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går inn for Regjeringens forslag om at dette øremerkede tilskuddet skal avvikles.

Lokal Agenda 21

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at Lokal Agenda 21 har en spesiell forhistorie, ved at det tok svært lang tid før norske myndigheter fulgte opp Lokal Agenda 21, som Norge sluttet seg til på Riokonferansen 1992. Fjernes tilskuddet nå, står satsingen i fare for å forsvinne helt. Midlene på posten er knyttet til pågående utviklingsarbeid og til oppfølging av Fredrikstaderklæringen, som er det norske svar på Lokal Agenda 21.

Kulturbåten Innvik

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at Den Norske Kulturbåten A/S er ikke et særlig tiltak i Sogn og Fjordane eller Hordaland fylkeskommuner. Formålet er å fremme kultur langs hele kyst-Norge og ikke bare i disse to fylkene. Båten har de to siste årene turnert fra Finnmark til Agder.

Disse medlemmer vil understreke at Den Norske kulturbåten driver med nasjonal kulturformidling.

Disse medlemmer vil peke på at båten er et privat aksjeselskap som mottar direkte driftsstøtte fra staten. Driftsstøtten forvaltes av Sogn og Fjordane og Hordaland fylkeskommuner.

Disse medlemmer vil peke på at båten er ypperlig til turnébruk i distriktene. Disse medlemmer vil vise til at ikke alle mindre kommuner i utkantene har lokaler som er egnet til teater.

Disse medlemmer går imot å avvikle kap. 324 post 60 Kulturbåten Innvik.

Familievernkontor

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil understreke at ved behandling av Lov om familievernkontor (1997) ble det klart uttrykt at driften av familievernkontorene skulle finansieres gjennom øremerkede tilskudd, og at evalueringen av finansieringsordningen ikke skulle bety at det legges opp til en tidsbegrensning av øremerkingen. Under budsjettbehandlingen høsten 1999 ble dette i avtale med Arbeiderpartiet understreket igjen.

En enstemmig komité var helt klar på at øremerkingene skulle opprettholdes. Disse medlemmer går derfor imot å innlemme kap. 841 post 60 Tilskudd til familievernkontor i inntektssystemet.

Forslag vedrørende innlemming av øremerkede tilskudd i inntektssystemet:

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:

«Kap. 221 post 63 Tilskudd til skolefritidsordningen innlemmes i inntektssystemet fra skoleåret 2001/2002.»

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at for skolefritidsordningen må en ta hensyn til skoleåret og ikke kalenderåret og at i 1. års integrering av SFO-midler må midlene for 1. halvår fortsatt være øremerket.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Kap. 221 post 66 Tilskudd til lønn og leirskoleopplæring innlemmes i inntektssystemet fra skoleåret 2000/2001.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Følgende tilskudd innlemmes i inntektssystemet:

• – Kap. 221 post 67 Tilskudd til musikk og kulturskoler

• – Kap. 234 post 60 Tilskudd til formidling av reformlærlinger

• – Kap. 610 post 60 Tilskudd til forebyggende og kompetansehevende tiltak

• – Kap. 1472 post 60 Kommunal naturforvaltning»

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

«Følgende tilskudd innlemmes i inntektssystemet:

• – Kap. 705 post 60 Rekruttering m.m. av helsepersonell

• – Kap. 705 post 61 Turnustjeneste, videregående utdanning m.v.

• – Kap. 705 post 62 Bedriftsintern utdanning m.v.»

Forslag om å opprettholde tilskudd som øremerket:

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Kap. 231 post 60 Tilskudd til landslinjer opprettholdes som øremerket tilskudd.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Kap. 1441 post 64 Aksjon Jærvassdraget opprettholdes som øremerket tilskudd.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Kap. 841 post 60 Tilskudd til familievernkontor opprettholdes som øremerket tilskudd.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Følgende forslag opprettholdes som øremerket:

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Følgende tilskudd opprettholdes som øremerket: