Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
2.5 Statens handlingsplaner for eldre og psykiatri
Handlingsplanen for eldreomsorgen 1998-2001 går nå inn i sin avsluttende fase. I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 50 (1996-1997) ba Stortinget om at man skulle komme tilbake med en ny vurdering av behovsanslag og virkemidler etter 2 års erfaringer med planen. På den bakgrunn legger Regjeringen fram en egen stortingsmelding om saken, St.meld. nr. 34 (1999-2000). Her går man gjennom erfaringene med planen så langt, vurderer behovsanslagene på nytt, og vurderer også virkemidlene opp mot resultatene. Dessuten legges det fram forslag om virkemiddelbruken etter handlingsplanens avslutning.
Regjeringen legger til grunn at handlingsplanen for eldreomsorgen gjennomføres som opprinnelig vedtatt av Stortinget, fra 1998 til og med 2001. I statsbudsjettet for 2001 vil det i tråd med dette bli foreslått at driftstilskuddet over kap. 670, post 61 trappes opp med 800 mill. kroner, og at tilsagnsrammen for oppstartingstilskudd til bygging av sykehjem og omsorgsboliger kap. 586, post 60 settes til 5 800 enheter, tilsvarende 1 535 mill. kroner. Handlingsplan er nærmere omtalt i proposisjonen.
Opptrappingsplanen for psykisk helse innebærer at det skal investeres for 6,3 mrd. kroner i løpet av planperioden, og at driftsutgiftene gradvis skal økes til et nivå som ligger reelt ca. 4,7 mrd. kroner over nivået i 1998. Bevilgningen økte med 335 mill. kroner i 1999 og økte med ytterligere 400 mill. kroner i 2000. Regjeringen vil komme tilbake til bevilgning for 2001 i St.prp. nr. 1 (2000-2001).
I proposisjonen omtales status for utviklingen av tjenestene og for utbetaling av driftstilskudd til kommunene fra Sosial- og helsedepartementet (kap. 743 post 62).
Komiteen forutsetter at handlingsplanen for eldreomsorg gjennomføres, og støtter forslaget om 5 800 nye sykehjemsplasser/omsorgsboliger det kommende året. Komiteen understreker behovet for å prioritere bygging av plasser i nærmiljøet til personer med heldøgns omsorgsbehov foran generell omsorgsboligbygging. Komiteen er kjent med at Husbankens praktisering av regelverk kan ha ført til ekstrakostnader for kommuner som ikke har fått innvilget dispensasjon fra arealkrav, og komiteen vil be Regjeringen vurdere større lempelighet ved fremtidige dispensasjonssøknader. Komiteen vil også understreke kommunenes ansvar for å følge opp reformen når de store investeringene er fullført.
Komiteen viser til at Stortinget tidligere har vedtatt at kommuner som trenger noe lenger tid til å planlegge og gjennomføre Handlingsplan for eldreomsorg skal få dette. Siden det kan virke som om antallet søknader i Husbanken vil overstige tilsagnsfullmaktene, er det viktig å få til en god prioritering mellom søknadene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet gir sin tilslutning til de prinsipper som er lagt til grunn i St.prp. nr. 62 (1999-2000).
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til brev fra Sosialdepartementet 19. mai 2000 sendt fylkesmenn og fylkesleger angående investeringsrammer for bygging av sykehjem og omsorgsboliger som del av handlingsplan for eldreomsorg. I brevet framgår det at kommunene har lagt planer for bygging av 38 500 plasser mens handlingsplanen har en utbyggingsramme på 24 400 plasser. I brevet gis det enkelte fylke en tildelt ramme som fylkesmennene igjen skal fordele på kommunene. Dette har ført til at prosjekt som er byggeklare og prosjekter som er igangsatt blir stoppet, noe som igjen fører til forsinkelser og fordyrelse for kommunene.
Flertallet mener det ikke er riktig å iverksette innstramminger i tilsagnstildelingene før Stortinget har ferdigbehandlet St.meld. nr. 34 (1999-2000). Flertallet mener Regjeringen må gi tilslutning til søknader som fyller de eksisterende kravene inntil Stortinget har sluttbehandlet meldingen og tatt stilling til om eldrereformens virkemidler skal videreføres utover 4-års perioden.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen videreføre eldrereformen uten innskrenkninger av godkjenninger av nye prosjekter inntil Stortinget har behandlet St.meld. nr. 34 (1999-2000) og tatt stilling til om planen skal utvides.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er uheldig at denne situasjonen ikke klart nok er lagt fram for Stortinget verken i revidert nasjonalbudsjett, kommuneøkonomiproposisjonen eller i St.meld. nr. 34 (1999-2000) som gir status for gjennomføring av handlingsplanen for eldreomsorgen etter 2 år. Disse medlemmer mener at de kommuner som har fått klarsignal for oppstart i 2000 må gis mulighet til å realisere sine opplegg. Også øvrige prosjekter godkjent etter kriterier i handlingsplanen må sikres finansiering. Disse medlemmer mener eldrereformen må forlenges.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen forberede et opplegg som sikrer utvidelse og forlengelse av eldrereformen slik at kommunene får gjennomført sine planer.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at handlingsplanen for eldreomsorg og de virkemidler som ligger i denne må forlenges frem til 2007. Disse medlemmer mener at det må et økt fokus på bygging av sykehjemsplasser og at derfor⅔av antall boliger i planen, må bygges ut som sykehjemsplasser. Disse medlemmer vil vise til at utviklingen etter at handlingsplanen ble satt i verk har vært slik at antallet personer som venter på sykehjemsplass har økt raskere enn økningen i antall sykehjemsplasser. Det betyr at vi har færre sykehjemsplasser i forhold til behovet i dag, enn hva man hadde da planen ble satt i verk. Disse medlemmer vil påpeke at dersom behovet skal kunne dekkes må det være et antall sykehjemsplasser som svarer til ca. 27 pst. av antall eldre over 80 år.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at mange kommuner har planlagt langt flere omsorgsboliger og sykehjemsplasser enn det er rom for innen rammen for investeringsmidlene som er vedtatt i planen. Dette medlem er enig i at de som har størst behov for pleie og omsorg må prioriteres høyest. Flere kommuner har utsatt sine søknader noe fordi de ikke har hatt planleggingskompetanse, andre fordi de ikke hadde økonomi til å sette igang eldresatsinga før mot slutten av planperioden. Dette gir ulike vilkår for de som var i stand til å investere tidlig i perioden og de som kommer seint. Dette medlem mener at også den korte tidsbegrensningen gjennomføringen av handlingsplanen for eldreomsorgen har hatt, har bidratt til økt prispress. Dette medlem har gjennom hele planperioden lagt til grunn at nødvendige investeringer til formålet også må kunne påregnes etter planperioden.
Dette medlem vil vise til at St.meld. nr. 34 (1999-2000) ligger til behandling i Stortinget og vil komme tilbake med forslag i forbindelse med behandlinga.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at det må være mulig å omdisponere deler av tilskuddsmidlene på kap. 586 til utbedring av eksisterende boligmasse slik at den blir egnet som omsorgsboliger. Dette kan være et forslag som tjener samme gruppe som en bygger nye omsorgsboliger til, og som kan løse behovet for omsorgsbolig uten nybygg, i mange tilfeller langt rimeligere. Spesielt i byene kan dette være effektivt. En slik bruk av tilskuddsmidler vil kunne bidra sterkt til verdistigning av privat eiendom og formue. Derfor må en slik bruk av tilskudd klausuleres slik at tilskuddsbeløpet betales tilbake eller at boligen på annen måte sikres for videre bruk som omsorgsbolig, når den omsorgstrengende ikke selv lenger er eier eller bruker av boligen.
Disse medlemmer vil peke på at dette vil kunne være effektivt for å øke andelen boliger med livsløpsstandard i den ordinære boligmassen. I et svarbrev fra Kommunal- og regionaldepartementet til kommunalkomiteen, vises det til at Regjeringen, i 2-årsgjennomgangen av handlingsplanen for eldreomsorgen, vil gi en vurdering av eksisterende og eventuelle nye virkemidler for utbedring og tilpassing av boliger til livsløpsstandard vil bli vurdert.
Komiteen har merket seg at personelltilgangen innen psykisk helse rapporteres som god, men unntaket er småkommuner med rekrutteringsproblemer. Komiteen vil her vise til at desentralisert utdanningstilbud kan bidra til å sikre rekrutteringen i slike kommuner.
Komiteen er kjent med at ventetiden for behandling hos psykolog og psykiater flere steder er for lang, og at rask behandling derfor ofte ikke er mulig.
Det er knyttet aktivitetskrav til utbetaling av øremerkede tilskudd. Komiteen viser til at Regjeringen vil følge situasjonen med utviklingen av tilbud nøye, og at fylkesmannen og fylkeslegen vil bistå kommunene i prosessen med å innfri kravene. Komiteen vil vise til St.meld. nr. 25 (1996-1997) hvor det vises til at det har vært "brist i alle ledd" i omsorgen for mennesker med psykiske lidelser. Dette var bakgrunnen for Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006. Komiteen vil understreke viktigheten av at Stortingets enstemmige vedtak og intensjoner slik det fremkommer i Innst. S. nr. 222 (1997-1998) blir fulgt opp.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til kuttene i opptrappingsplan for psykisk helse med 38 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett viser tydelig at satsingen på psykiatri ikke har tilstrekkelig prioritet fra Regjeringen. Ingen kan for alvor mene at 38 mill. kroner til psykisk helse vil ødelegge norsk økonomi. Dette er derfor en rein innsparing som rammer de svakeste. Dette medlem vil på det sterkest gå imot kutt i disse bevilgningene.
Dette medlem viser til at både kommunene og fylkeskommunene trenger styrking i driftsbudsjetter og trenger mer fagpersonell for å klare sin del av behandling og omsorg for personer med psykiske lidelser.