2.6.1 Sammendrag

I proposisjonen gis det en nærmere omtale av følgende tilskudd/ordninger:

• – Barne- og familiedepartementet:

• • – Oppfølging av St.meld. nr. 27 (1999-2000) Barnehager til beste for barn og foreldre

  • – Satsen for den kommunale egenandelen for tiltak i det fylkeskommunale barnevernet

• – Miljøverndepartementet:

• • – Ny forskrift om PCB

  • – Endringer knyttet til offentlig viltforvaltning

• – Kommunal- og regionaldepartementet:

• • – Kommunale handlingsplaner for boligetablering

• – Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet:

• • – Endringer i opplæringsloven

  • – Styrking av kommunal og fylkeskommunal pedagogogisk-psykologisk tjeneste (PPT)

  • – Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen

  • – Oppfølging av vedtak om gjennomgang av fire tilskuddsordninger

  • – Forsøk med timeressurs som alternativ til klassedelingsregler

  • – Rett til grunnskoleopplæring for voksne

  • – Utlånsordning for lærebøker i videregående opplæring

• – Sosial- og helsedepartementet:

• • – Ansvaret for å yte pleie- og omsorgstjenester til sterkt pleietrengende ved flytting mellom kommuner

  • – Lovhjemling av plikt for kommuner til å etablere ordning med brukerstyrt personlig assistanse

  • – Fastlegeordningen

  • – Omorganisering av det statlige ansvaret for forebygging av rusmiddelproblemer

  • – Statlige veiledende normer for økonomisk sosialhjelp

  • – Plan for utstyrsinvesteringer ved norske sykehus

  • – Nasjonal kreftplan 1993-2003

  • – Regionsykehustilskuddet

  • – Private laboratorier og røntgeninstitutt

  • – Ny lov om fylkeskommunale sykehusselskaper

  • – Innføring av de nye helselovene:

  • – Lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten

  • – Lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern

  • – Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter

  • – Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell

  • – Omlegging av gjestepasientordningen

  • – Oppfølging av St.meld. nr. 21 (1998-1999) Ansvar og meistring

  • – Ny apoteklov

  • – Lov om helsemessig og sosial beredskap

• – Justisdepartementet:

• • – Ny lov om pasientskadeerstatning

2.6.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til behandlingen av Nasjonal kreftplan, Innst. S. nr. 226 (1997-1998), som fikk tilslutning av et samlet Storting. Komiteen forutsetter at kreftplanen gjennomføres i tråd med Stortingets vedtak.

Komiteen har merket seg at bevilgningen er en del av den femårige satsingen Nasjonal kreftplan. Planperioden utløper 2003 og investeringstilskuddet tilknyttet planen skal da avvikles. Komiteen forutsetter at driftsmidlene videreføres i form av rammeoverføringer til fylkeskommunene.

Komiteen viser til at rehabilitering- og habilitering er lovpålagte oppgaver for fylkeskommunene. Komiteen vil peke på at habilitering kan være avgjørende for å forebygge sykdom og tilbakefall, og er viktig for å bidra til å gjenvinne den enkeltes funksjonsevne etter behandling. Komiteen vil videre peke på den sterke økningen i antall uføretrygdede og mener at et virkemiddel for å snu denne negative utviklingen, er at tilstrekkelig rehabilitering etter behandling blir gjennomført.

Komiteen vil vise til at midlene til Handlingsplan mot selvmord er foreslått innlemmet i kommunenes ordinære budsjetter fra år 2003. Handlingsplanen ble opprinnelig avsluttet i 1999, men på bakgrunn av behov for videre satsing, ble det vedtatt å gjennomføre et treårig prosjekt (2000-2003) hvor enkelte elementer videreføres, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Komiteen vil peke på at selvmordstallene fortsatt er høye, og at det må rettes spesielle tiltak mot særlig utsatte grupper. Det gjelder barn og unge, homofile og lesbiske samt personellgrupper som kommer i kontakt med mennesker i selvmordskrise.

Komiteen ber Regjeringen når perioden nærmer seg avslutning, vurdere på nytt behovene for særskilte tiltak for denne sårbare gruppen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å avvente den endelige behandlingen av St.meld. nr. 27 (1999-2000) før det videre arbeidet med utbygging og finansiering av barnehagesektoren legges opp.

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at omtalen av statstilskuddet til barnehager i proposisjonen følger opp sentrumsregjeringens stortingsmelding om barnehager. Disse medlemmer vil vise til Innst. S. nr. 207 (1999-2000) som viser Høyres alternative opplegg for barnehagesektoren. Disse medlemmer vil understreke at statsstøtten til barnehager skal være en stykkprisfinansiering som først og fremst skal sikre et tilskuddsbidrag som følger den tid det enkelte barn er i barnehagen. Disse medlemmer vil understreke at en svært stor andel av barnehagene i Norge er privat drevet. Etter disse medlemmers mening gir det ikke noen effektivitets- eller velferdsgevinster ved å fjerne et tilskudd basert på stykkprisprinsipper. Disse medlemmer viser til at Høyre ønsker å trappe opp statsstøtten til barnehagene til 60 pst. og redusere forventningene til kommunale driftsstøtteordninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at Arbeiderpartiet og Høyre i Innst. S. nr. 207 (1999-2000) er enige om å trappe opp statsstøtten opp til 50 pst. før år 2005, og at veien videre skal utredes etter flere alternativer.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til innstillingen til Barnehagemeldingen, Innst. S. nr. 207 (1999-2000), og merknadene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet i denne. Disse medlemmer mener at barnehagetilskuddet skal innlemmes i inntektssystemet til kommunene når målet om full behovsdekning er nådd.

Disse medlemmer vil påpeke at kommuneøkonomien må styrkes hvis kommunene skal ha en reell mulighet til utbygging i den takt som er nødvendig. En styrking av kommuneøkonomien er også nødvendig for å sette kommunene i stand til å dekke sin andel av utgiftene i fordelingen mellom stat, kommune og foreldre.

Når det gjelder framtidig barnehagepolitikk viser komiteens medlemfra Sosialistisk Venstreparti til merknader i Innst. S. nr. 207 (1999-2000) i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 27 (1999-2000) Barnehager til beste for barn og foreldre, der Sosialistisk Venstreparti går inn for å lovfeste retten til barnehageplass. Flertallet, Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen har vedtatt at øremerkingen skal fortsette fram til 2005.

Dette medlem viser til at i proposisjonen redegjøres det for at kommunenes tilskuddssats for utgifter til enslige mindreårige asylsøkere er ca. 11 000 kroner pr. måned. Dette dekker ikke på noen måte kostnader ved opphold i fylkeskommunal barnevernsinstitusjon. Behovene denne gruppen har for tett oppfølgning og voksenkontakt tilsier at mange trenger tiltak på linje med det som gis i barnevernet.

Dette medlem mener at satsene for enslige mindreårige asylsøkere må heves til 22 000 kroner, slik at de blir på nivå med den kommunale egenandelen for fylkeskommunale barnevernstiltak.

Dette medlem vil understreke betydningen av at en større satsing på allmennyttige utleieboliger kommer raskt og at både staten og kommunene må ta et langt større ansvar for å få dette igang raskt. Norge har svært få allmennyttige utleieboliger sammenlignet med hva som er vanlig i andre europeiske land og dette skaper store levekårs- og gjeldsproblemer for mange. Etter flere år med kraftig stigning både i leie- og eiepriser, er det nå blitt så dyrt å leie at også en rekke husholdninger med normale inntekter ikke har råd til bolig. Andelen allmennyttige utleieboliger må økes kraftig og utbyggingstakten må økes betraktelig. Både stat og kommune må stille rimelig tomte- og eiendomsmasse til rådighet. Videre må kommunen sørge for å regulere tomter til boligformål og sørge for at reguleringsbestemmelsene sikrer en variert boligmasse. Satsingen kan skje både gjennom bygging og gjennom kjøp i ordinær boligmasse. Dette medlem viser til forslag i revidert nasjonalbudsjett om å øke kap. 581 post 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger med 150 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Regjeringen i kommuneøkonomiproposisjonen for 2001, varsler at statlig veiledende norm for økonomisk sosialhjelp ikke vil påvirke den samlede rammen for statlige overføringer til sektoren. Dette viser klart at veiledende normering for økonomisk sosialhjelp ikke er tilstrekkelig. Det vil ikke verne mot stor ulikhet i nivået for økonomisk sosialhjelp mellom kommuner og heller ikke forplikte staten til å være med å finansiere et nødvendig løft for de som er uten eller har svært små inntekter. Uten fast minstenorm og statlig medfinansiering, vil underskuddet i kommunesektoren i dag gjøre økt minstenivå for økonomisk sosialhjelp nesten umulig i mange kommuner. Skal innføring av statlig norm være en garanti mot fattigdom og et løft for de som nå har alt for lave ytelser, må normen være et fast garantert minstenivå. Dette medlem viser til egne forslag i Utjamningsmeldinga om en statlig normert minsteytelse på linje med minstepensjon.

Dette medlem vil vise til at en vellykket gjennomføring av fastlegereformen, kan gi store gevinster i form av mer effektiv behandling på riktig nivå. Det er derfor av stor betydning både for pasientene og for økonomien i helsesektoren, at reformen gjennomføres og at det er tilstrekkelig økonomi i kommunene til å gjennomføre den.