I proposisjonen legger Kommunal- og regionaldepartementet
fram forslag til omprioriteringer og tilleggsbevilgninger i statsbudsjettet
for 2000.
Regjeringen Bondevik besluttet i desember 1999 å samle
utlendingsforvaltningen i Kommunal- og regionaldepartementet fra
1. januar 2001. Regjeringen Stoltenberg har videreført
arbeidet med omorganiseringen i tråd med den forrige regjeringens
beslutning. I inneværende år er det nedlagt et
betydelig arbeid med forberedelsene, noe som har medført
merutgifter for departementet.
Beslutningen om å samle utlendingsforvaltningen ble
tatt etter at forslaget til statsbudsjett var behandlet i Stortinget.
Merbehovet ble lagt frem i St.prp. nr. 61 (1999-2000) for inneværende år,
sammen med forslaget om å styrke departementets arbeid
med å bosette flyktninger. Totalt sett ble det foreslått å øke
Kommunal- og regionaldepartementets budsjett med 3,9 mill. kroner
ved en styrking av kap. 500, post 1 Driftsutgifter. Flertallet i
kommunalkomiteen gikk imot forslaget med begrunnelsen om at dette
var kjent allerede før budsjettet for 2000 ble vedtatt,
jf. Innst. S. nr. 220 (1999-2000). Omorganiseringen ble imidlertid
først besluttet etter at statsbudsjettet for 2000 var vedtatt. Merbehovet
var derfor ikke kjent på det tidspunktet da Stortinget
vedtok saldert budsjett for inneværende år.
På bakgrunn av fakturerte utgifter
pr. 18. oktober 2000, og anslag for utgifter resten av året,
anslås merbehovet på kap. 500, post 1 Driftsutgifter
til totalt 1,2 mill. kroner i inneværende år.
Merbehovet er redusert med 2,7 mill. kroner i forhold til merbehovet
som ble fremmet i forslag til revidert budsjett. Dette skyldes i all
hovedsak at det ikke fremmes forslag om tilleggsbevilgning knyttet
til bosetting av flyktninger i kommunene, og at anslagene i større
grad nå kan baseres på faktiske utgifter.
I forbindelse med et erstatningssøksmål
mot Oslo kommune etter plan- og bygningsloven inngikk regjeringsadvokaten
et forlik som innebar en todeling av erstatningsansvaret mellom
kommune og stat. Kommunal- og regionaldepartementet, som ansvarlig
fagdepartement, ble således påført en
uforutsett merutgift på kr 784 320 under kap. 500, post
1. Det foreslås at denne merutgiften dekkes gjennom en
tilleggsbevilgning.
På bakgrunn av det ovennevnte fremmer
Kommunal- og regionaldepartementet forslag om en tilleggsbevilgning
på kap. 500, post 1 Driftsutgifter på 2 mill.
kroner for 2000.
Ved Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett
ble det lagt til grunn at 890,6 mill. kroner av utgiftene knyttet
til drift av statlige mottak for asylsøkere skal innrapporteres
som bistand i 2000.
I 2000 har imidlertid andelen fra ODA-land og
andelen som har vært mindre enn 12 måneder i mottak
vist en nedadgående tendens, og har i gjennomsnitt for
de 9 første månedene vært henholdsvis
92 og 64 pst. På bakgrunn av dette nedjusteres "fordelingsnøkkelen" for
hele 2000 til 90 og 60 pst., og beløpet som Norge kan rapportere
som ODA-midler anslås til 675 mill. kroner i 2000. Dette
er 215,6 mill. kroner lavere enn det som ligger til grunn for vedtatt
budsjett.
Kommunal- og regionaldepartementet foreslår
at bevilgningen på kap. 3520, post 4 Diverse inntekter reduseres
med totalt 215,6 mill. kroner.
Disponibel bevilgning på kap. 521,
post 60 for 2000 var etter behandling av Revidert budsjett for 2000
på 1 587 955 mill. kroner.
Bosetting av flyktninger i kommunene har gått
noe senere enn tidligere antatt. Pr. 31. oktober 2000 var det bosatt
ca. 5 000 flyktninger. Videre er prognosene for utbetaling av ekstratilskudd
for bosetting av eldre og funksjonshemmede redusert med ytterligere
ca. 50 pst. i forhold til revidert nasjonalbudsjett. Bevilgningsbehovet
på kap. 521, post 60 Integreringstilskudd anslås nå til
1 338,2 mill. kroner. Dette innebærer et mindrebehov på anslagsvis
249 mill. kroner.
Av disponibel bevilgning er 170 mill. kroner
holdt av til en eventuell bosetting av flyktninger fra Kosovo. En stor
del av kosovoflyktningene skal avhøres av politiet og politiet
skal forestå uttransportering av de som ikke frivillig
returnerer etter avslag på asylsøknaden. På grunn
av manglende ressurser vil politiet imidlertid ikke kunne gjennomføre
avhør og effektuere vedtak så raskt som tidligere
forutsatt. Dette vil medføre betydelige merutgifter til
drift av statlige mottak. På bakgrunn av dette ble det
i forbindelse med behandlingen av kgl. res. av 15. september 2000
bestemt at politiet skulle gis en tilleggsbevilgning på 40
mill. kroner til behandling av asylsøknader fra Kosovo
og gjennomføring av returer, ved en tilsvarende omdisponering
fra Kommunal- og regionaldepartementets kap. 521, post 60 Integreringstilskudd.
Av bevilgningen som er holdt av til en eventuell bosetting av kosovoflyktninger
gjenstår det 130 mill. kroner. Siden det fortsatt er svært
stor usikkerhet knyttet til tilbakevending av kosovoflyktningene,
foreslår departementet at disse midlene fortsatt holdes
av til utbetaling av integreringstilskudd, dersom bosetting skulle
bli aktuelt. Hvis gruppen som forutsatt vender tilbake, slik at
bosetting ikke blir aktuelt, vil mindrebehovet kunne omdisponeres
til tiltak over Utenriksdepartementets budsjett. Dette vil kunne
skje i forbindelse med Revidert budsjett for 2001.
På bakgrunn av det ovenstående
foreslår Kommunal- og regionaldepartementet at bevilgningen
på kap. 521, post 60 Integreringstilskudd reduseres med
119 mill. kroner i budsjettet for 2000, hvorav 40 mill. kroner omdisponeres
til politiet over kap. 440 Politi- og lensmannsetaten.
Det generelle programmet for individuell støtte
til tilbakevending består av kr 15 000 i individuell økonomisk
støtte.
I forbindelse med Revidert budsjett for inneværende år
ble prognosene for tilbakevending nedjustert med 650 til 3 400 personer.
Dette vil gi et bevilgningsbehov på 51 mill. kroner i 2000.
På grunn av den store usikkerheten knyttet til tilbakevending
ble det imidlertid bestemt at bevilgningen fortsatt skulle holdes
av til tilbakevendingsstøtte, og at Kommunal- og regionaldepartementet
eventuelt skulle komme tilbake til et mindrebehov i forbindelse
med nysaldering av budsjettet for 2000.
Per 30. september 2000 hadde kun 1 386 personer vendt
tilbake til hjemlandet med tilbakevendingsstøtte. Regjeringen
legger fortsatt til grunn at langt de fleste av kosovoflyktningene
skal vende tilbake til Kosovo. På bakgrunn av en anmodning
fra FNs administrasjon i Kosovo (UNMIC) er det imidlertid bestemt
at barnefamiliene skal få bli i Norge frem til mars 2001.
I tillegg til dette har politiet hatt problemer med å avvikle avhør
og effektuere vedtak så raskt som opprinnelig forutsatt.
Utlendingsdirektoratet vil derfor ikke kunne behandle asylsøknadene
fra denne gruppen innen utgangen av 2000 slik som planlagt. Gjennomføringen av
tilbakevendingen av flyktningene fra Kosovo vil derfor ta noe lenger
tid enn det som er lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2000-2001), og
hovedtyngden av flyktningene vil sannsynligvis vende tilbake i løpet
av mars-april 2001.
På bakgrunn av det ovennevnte foreslår
Kommunal- og regionaldepartementet at bevilgningen på kap.
521, post 72 Tilbakevending for flyktninger ikke reduseres, og at
et mindrebehov på anslagsvis 30 mill. kroner i 2000 overføres
til budsjettet for 2001.
På bakgrunn av endrede forutsetninger
med hensyn til tilbakevending av kosovoflyktninger foreslår
Kommunal- og regionaldepartementet at et mindrebehov på anslagsvis
30 mill. kroner overføres fra budsjettet for 2000 til budsjettet
for 2001, jf. kap. 521, post 72 Tilbakevending for flyktninger.
Dette får konsekvenser for beløpet Norge har anledning
til å innrapportere som bistand (ODA-midler) både
i 2000 og 2001.
I budsjettet for 2000 er det vedtatt at Norge
skal inntektsføre 62 mill. kroner av utgiftene knyttet
til tilbakevending over kap. 3521, post 1 Tilbakevending av flyktninger.
Dette er 10 mill. kroner lavere enn det Norge maksimalt har anledning
til. På bakgrunn av dette foreslår Kommunal- og
regionaldepartementet at beløpet som inntektsføres
over kap. 3521, post 1 Tilbakevending for flyktninger reduseres
med 20 mill. kroner, til 42 mill. kroner i budsjettet for 2000.
Senteret har økende utgifter knyttet
til foredragsvirksomhet samt en økning i antall henvendelser.
Enkelte oppdrag kan det være naturlig å ta imot
en viss godtgjørelse for. Etter Kommunal- og regionaldepartementets
vurdering vil det derfor være hensiktsmessig om Senteret
får en merinntektsfullmakt som gir adgang til å overskride
bevilgninger under kap. 522, post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende
merinntekter under kap. 3522, post 1 Diverse inntekter. Det foreslås
derfor følgende romertallsvedtak:
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet
i 2000 kan overskride bevilgningen under kap. 522 Senter mot etnisk
diskriminering, post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekter
under kap. 3522 Senter mot etnisk diskriminering, post 1 Diverse inntekter.
Økning i Husbankens innlånsrente
for 2000 har gitt tilsvarende økt rentestøttebehov
for de utleielånene som ikke har ordinære rentevilkår,
jf. omtale i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Kommunal- og regionaldepartementet
på samme budsjettpost. Det foreslås derfor å øke bevilgningen
med 5 mill. kroner, til 78 mill. kroner.
På bakgrunn av regnskapstall for inneværende år, foreslås
det å redusere bevilgningen knyttet til renteinntekter
på Husbankens utestående låneportefølje med
120 mill. kroner.
Den samlede utbetaling av bostøtte
anslås i 2000 til 1 629,6 mill. kroner. Inkludert i dette
anslaget er utbetaling av den såkalte overgangsordningen
for 3. termin og utbetalinger som følge av påklaging.
Dette er et merforbruk på 6,6 mill. kroner, eller 0,4 pst.,
i forhold til Stortingets bevilgning. Det foreslås en tilleggsbevilgning
på 6,6 mill. kroner.
Regjeringen varslet i St.prp. nr. 1 (2000-2001)
for Kommunal- og regionaldepartementet at den vil foreslå å avvikle
ordningen med å dekke utgifter til lys og varme for målgruppen
alders-, uføre- og etterlattepensjonister med inntekt under
minstepensjonen tillagt 30 pst.
Regjeringen foreslår at endringen i
regelverket skjer med virkning fra og med utbetaling av bostøtte
for 3. termin 2000. Denne utbetalingen skjer i begynnelsen av januar
2001. Endringene vil således ikke ha noen budsjettvirkning
i 2000, men regelverket gjeldende for 2000 foreslås endret.
Som følge av forslaget foreslås følgende
romertallsvedtak:
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet
kan avvikle ordningen med sjablonmessig dekning av utgifter til
lys og varme for målgruppen alders-, uføre- og
etterlattepensjonister med inntekt under minstepensjonen tillagt
30 pst., jf. kap. 580, post 70 Bostøtte. Avviklingen skjer
med virkning fra og med utbetalingen for 3. termin 2000.
I 2000 er det avsatt 14 mill. kroner (inkl.
4 mill. kroner overført fra 1999) til tilskuddsordning
for gjennomføring av tiltak mot radon i privatboliger over denne
posten, jf. oppfølging av Nasjonal kreftplan. Det har så langt
vært relativt liten interesse for tilskuddsordningen. Det
er iverksatt et to-årig prosjekt som skal bidra til at
tilskuddsordningen skal fungere etter intensjonen. Prosjektet er
et samarbeid mellom Statens strålevern, Husbanken og Statens
bygningstekniske etat.
For å sikre oppfølging av
stimuleringstiltak foreslås det at 6,85 mill. kroner overføres
fra kap. 581.71, hvorav 4,85 mill. kroner overføres til
Statens strålevern kap. 715.01 og 2 mill. kroner overføres
til kap. 739.65 Nasjonal kreftplan, til oppfølging av stimuleringstiltakene
knyttet til tilskuddsordningen samt til videre oppbygging av øvrige
tiltak innenfor kreftplanen. Videre vil 0,5 mill. kroner til radontiltak
bli omprioritert internt fra kap 581, post 71 til kap. 587, post
1.
I Ot.prp. nr. 44 (1998-1999) Om lov om omdanning av
Norges Kommunalbank til aksjeselskap ble det bl.a. lagt opp til
at 20 pst. av aksjene i Kommunalbanken AS skulle selges til KLP.
Videre ble det lagt til grunn at siktemålet skulle være å overdra
alle statens aksjer til KLP-kommunesektoren over tid. I Innst. O.
nr. 76 (1998-1999) gav Stortinget sin tilslutning til dette.
132 000 aksjer (20 pst. av aksjekapitalen) i
Kommunalbanken AS er nå solgt til KLP for 141 mill. kroner. Det
foreslås derfor at kap. 5330 Kommunalbanken AS, post 91
Salg av aksjer bevilges med kr 141 000 000.