Den 12. oktober 2000 ble det i London undertegnet en
overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse
av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue
mellom Kongeriket Norge og Det Forente Kongeriket Storbritannia
og Nord-Irland. Samtykke til undertegning ble gitt ved kgl. resolusjon av
29. september 2000.
Overenskomsten vil tre i kraft den dagen begge
stater har gitt hverandre beskjed om at de nødvendige konstitusjonelle
skritt er tatt for at denne overenskomsten kan tre i kraft. I Norge
vil overenskomsten få virkning for skatter av inntekt og
formue vedrørende det første inntektsåret
som følger etter året den trer i kraft. I Storbritannia
vil overenskomsten få virkning for inntekts- og formuesgevinstskatt
fra og med det ligningsår som begynner 6. april året
etter det året overenskomsten trer i kraft. For selskapsskatt
får overenskomsten virkning fra og med det finansår
som begynner 1. januar året etter det året overenskomsten
trer i kraft.
Gjeldende skatteavtale ble undertegnet i Oslo
3. oktober 1985. Behovet for revisjon ble tatt opp fra norsk side
allerede i forbindelse med skattereformen i 1992. En rekke senere
regelverksendringer på begge sider og øvrige uavklarte
spørsmål har medført at revisjonsarbeidet
har tatt lenger tid enn forutsatt. Det var også et ønske
på begge sider om å tilpasse overenskomsten til
OECDs reviderte mønsteravtale. Totalt sett ble det dermed
foreslått endringer i så vidt mange artikler
at en har funnet det hensiktsmessig å utforme en helt nye overenskomst
i stedet for en tilleggsprotokoll.
Overenskomsten inngås på norsk
og engelsk med lik gyldighet.
Overenskomsten inneholder 35 artikler, og følger
i store trekk det mønster som er lagt til grunn i de dobbeltbeskatningsavtaler
Norge har inngått med andre land i de senere år.
Disse skatteavtalene bygger på det mønster for
bilaterale overenskomster som er utarbeidet av OECD. Visse særlige
forhold mellom Norge og Storbritannia har imidlertid gjort det nødvendig
med andre regler. Dette gjelder spesielt som følge av virksomheten
på norsk og britisk kontinentalsokkel. Utkastet har i likhet
med gjeldende overenskomst omfattende bestemmelser som regulerer
beskatning av virksomhet og lønnsarbeid på disse
områder, og det er dessuten kommet til bestemmelser om
Frigg-feltet som tidligere var å finne i en særskilt
overenskomst.
Enkelte endringer av særlig betydning
i forhold til gjeldende overenskomst er omtalt i det følgende.
Det vises ellers til bemerkningene til de enkelte artiklene under
kapittel 3 i proposisjonen.
På samme måte som andre skatteavtaler
som er forhandlet og reforhandlet etter skattereformen i 1992, benyttes
kreditmetoden som hovedmetode til unngåelse av dobbeltbeskatning,
jf. artikkel 28 punkt 2. Ved ligningen av personer som etter skatteavtalen
anses bosatt i Norge blir således også inntekter
som kan skattlegges i Storbritannia skattepliktige hit, men den skatt
som er betalt i Storbritannia kommer til fradrag i den skatt som
utlignes og skal betales i Norge.
Definisjonen av "person" i artikkel 3 punkt
1 (f) utelukker interessentskaper (partnerships). Dette innebærer
likevel ingen endring med hensyn til hvordan interessentskaper skal
beskattes i henhold til skatteavtalen.
Beskatning av internasjonal skips- og luftfart
vil bli basert på hvor foretaket er bosatt (hjemmehørende),
i stedet for hvor den virkelige ledelse for foretaket har sitt sete
som i den gjeldende overenskomst. Overgang til bostedskriterier
er også gjennomført i artiklene 13 om formuesgevinster,
15 om lønnsarbeid og 22 om formue. Dette vil i de fleste
tilfeller ikke innebære noen forskjell.
Reglene om beskatning av dividender (utbytte)
er også endret når det gjelder utdeling av dividender
fra selskaper i Storbritannia til norske aksjonærer. Etter den
gjeldende overenskomsten har norske aksjonærer rett til
skatterefusjon/godtgjørelse ("tax credit") i britisk
skatt dersom en person bosatt i Storbritannia ville hatt en slik
rett. Denne regelen opphører fordi ordningen er vesentlig
endret i Storbritannia. Til gjengjeld vil britene ikke lenger kreve
kildeskattemessig kompensasjon (abatement).
I artiklene 10, 11, 12 og 21 er det tilføyet
en bestemmelse som skal forhindre misbruk av de fordelene som disse
artiklene gir.
Merknader til de enkelte artiklene i overenskomsten fremgår
av kapittel 3 i proposisjonen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Grethe G. Fossum, Britt Hildeng,
Ottar Kaldhol, Torstein Rudihagen og Signe Øye, fra Fremskrittspartiet,
Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti,
Valgerd Svarstad Haugland, Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn,
fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og
Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein
Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og representanten Steinar
Bastesen, slutter seg til forslaget til skatteavtale med
Storbritannia.
Komiteen viser til
proposisjonen og til det som står foran, og rår
Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykker i at Norge setter i kraft
en skatteavtale mellom Norge og Storbritannia, undertegnet i London
den 12. oktober 2000.
Oslo, i finanskomiteen, den 7. desember 2000
Dag Terje Andersen
leder |
Steinar Bastesen
ordfører |
Siv Jensen
sekretær |