Vedlegg: Brev frå Samferdselsdepartementet v/statsråden til samferdselskomiteen, dagsett 13. mars 2001

Dokument nr. 8:51 - Obligatorisk opplæåring i glattkjøring for førere av tunge kjøretøy

Jeg viser til Samferdselskomiteens brev av 26. februar 2001 vedlagt Dokument nr. 8:51 Forslag fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Øyvind Korsberg, Christopher Stensaker og Per Sandberg om at obligatorisk opplæring i glattkjøring for tyngre kjøretøy erstattes med risikoforebyggende og rettferdig opplæring.

Hovedformålet for opplæringen ved tungbilbanene er uttrykt i St.prp. nr. 82 (1991-92) . Her fremgår det at målet for opplæringen er å skape respekt for bruk av store kjøretøy på glatt føre og å øve inn kjøremåter som kan medvirke til at ulykker som er typiske for store kjøretøy på glatt føre, unngås. I tillegg kommer øvinger som sikrer framkommelighet på glatt føre.

Kravet om at personer som skal ta førerkort for buss, lastebil eller vogntog skal ha gjennomgått obligatorisk glattkjøringsopplæring, gjelder i dag for førerprøvekandidater som er bosatt i Sør- og Øst-Norge. Som følge av at banen i Nord-Norge for tiden ikke er i drift har personer fra deler av Nordland, samt Troms og Finnmark midlertidig fritak fra opplæringen.

Baneanlegget i Troms er delfinansiert av staten. Direkte statlig tilskudd var på ca. 26 mill. kroner. I tillegg er det gitt tilskudd fra kommune og fylkeskommune på totalt ca. 14 mill. Totalkostnadene for bygging av anlegget, inklusive kjøp av kjøretøy, var beregnet til 40,5 mill., jf. omtale i St.prp. nr. 1 (1996-97). Statens tilskudd ble gitt etter to behandlinger i Stortinget og hvor det fra departementets side ble anført betenkeligheter ved behovet for banen. Jeg viser her særlig til omtale i budsjettproposisjonen (1996-97). Som det fremgår var departementets merknader knyttet både til inntjeningsevne/kundegrunnlag og til effekten av den opplæring som skulle gis på anlegget. I forhold til sistnevnte ble det vist til undersøkelsen som var foretatt av TØI på oppdrag fra departementet (TØI-rapport 334/1996), hvor tendensen i resultatene var at glattkjøringskurset ga en ugunstig effekt med hensyn til ulykkesrisikoen. Rapporten konkluderte med at kurset på det tidspunkt ikke reduserte risikoen på glatt føre. Stortinget valgte likevel å gå inn for bygging av Nord-Norsk Trafikksenter. Det er etter nevnte undersøkelse, i samsvar med Stortingets signaler arbeidet kontinuerlig for å bedre effekten av opplæringen.

Banen i Nord-Norge har etter åpningen hatt tekniske problemer og som følge av dette også økonomiske problemer. Etter konkursen høsten 2000 er baneanlegget kjøpt av Lenvik kommune som har startet arbeidet med å etablere ny drift av glattkjøringsopplæring ved banen. Kommunen har i denne forbindelse søkt om statlig bidrag i størrelsesorden 1,6 mill. kroner.

Situasjonen ved banen i Nord-Norge har gjort det nødvendig å ta endelig stilling til om opplæringsordningen skal gjøres obligatorisk på landsbasis. Den har videre synliggjort behovet for å se nærmere på rammevilkårene generelt for baneanleggene og organiseringen av den aktuelle opplæringen i forhold til elevene.

Jeg har i denne forbindelse sett det som ønskelig å gi banene større grad av frihet til å sikre økonomisk grunnlag for drift og gjennom dette begrense behovet for eventuelt statlig økonomisk engasjement fremover. (Til orientering er det så langt ikke gitt statlig økonomisk bistand til drift av banene.) Det har samtidig vært ønskelig å utforme en mer rettferdig og smidig ordning for kandidatene. På denne bakgrunnen gjennomfører Vegdirektoratet nå en høring med forslag til endringer i rammebetingelser og regelverk med følgende forutsetninger:

  • – ordningen skal gjøres landsdekkende

  • – kandidater kan avlegge kurs på bane etter eget valg

  • – kurs gjennomføres før avleggelse av førerprøve eller senest innen ett år etter utstedelse av førerkort

  • – banene skal ha lik pris som fastsettes av Vegdirektoratet

  • – baneeier/kursarrangør avgjør selv i hvilke perioder de vil tilby kurs

  • – godkjenning av kursarrangør og bane, fastsetting av normalplan for opplæring m.v., videreføres som i dag.

Vegdirektoratets høringsbrev følger vedlagt.

Ordningen vil bli mer rettferdig når alle blir pålagt å gjennomføre kurset. Ved at det gis anledning til å ta kurset inntil ett år etter at førerprøven er avlagt vil ele­vene også kunne ha et bedre kjøreteknisk nivå når de møter på kurset. Dette vil gjøre undervisningssituasjonen lettere for instruktørene på banen. I mange tilfeller kan det også i forhold til arbeidssituasjon, bostedsforhold, reiseforhold m.v. være mer praktisk for kursdeltakeren å avlegge førerprøven først. Samtidig vil det kunne bidra til å utjevne kostnadsforskjeller mellom elevene. Jeg anser at gjennomføring av disse forslagene i stor grad vil rette opp de mangler ved gjeldende ordning som omtales i dokument nr. 8:51, samt imøtekomme de hensyn som er vektlagt i representantenes forslag til endring.

Hensikten med å legge noe av opplæringen til baner er å tilrettelegge for en undervisning hvor elevene får oppleve kjøresituasjoner som ofte fører til ulykker ved kjøring på glatt føre. Med bakgrunn i analyse av mange tungbilulykker, har en søkt å legge opp til øvelser og demonstrasjoner hvor elevene får oppleve at førerfeil kan ha svært alvorlige konsekvenser. Dette er situasjoner som kan være vanskelig å erfare på trafikkert veg, uten at eleven og andre trafikanter utsettes for fare. Mange tar også førerkort i den lyse årstid når føreforholdene ikke er spesielt problematiske. Uten opplæring på glattkjøringsbane ville disse ikke få noen spesiell opplæring i forhold til å kjøre på glatte veger.

Innholdet i glattkjøringskurset er endret noe det siste året. Det er satt mer fokus på sikkerhetstenking - mindre på framkommelighet. En vanlig innvending mot spesiell trafikkopplæring som eksempelvis glattkjøringskurs, er at økte ferdigheter blir brukt til å velge en mindre forsiktig kjøreatferd. En bilfører som vet at han eller hun har gode ferdigheter på ett område, kan bli fristet til å kjøre mindre forsiktig enn en fører som er mer usikker på egne ferdigheter. For å dempe dette mestringsaspektet, er det nå i større grad enn tidligere lagt vekt på å demonstrere på banen hvordan førerfeil, feil med utstyr eller lasting kan forårsake alvorlige ulykker.

Gjennom banenes evalueringer er det dokumentert at elevene er godt fornøyd med kursene. De uttaler at demonstrasjonene og øvelsene har gitt dem større forståelse av risikoen ved å kjøre på glatt føre og at kunnskapene vil virke positivt på egen kjøreatferd.

Undervisningen på bane er et supplement til undervisning på trafikkert veg. Samferdselsdepartementet vurderer også andre tiltak som kan styrke den øvrige opplæringen av tungbilførere. Jeg viser her til Nasjonal transportplan.