Meldingen gir en oversikt over norsk eksport
av forsvarsmateriell for året 2000. Oversikten er basert
på oppgaver fra norske eksportører med utgangspunkt
i innvilgede utførselslisenser og tillatelser. Omfanget
av eksport, utførte tjenester og reparasjoner for utenlandske
oppdragsgivere på forsvarsmateriellområdet er reflektert
i tabellene i meldingens kapittel 6.
Utenriksdepartementets liste I beskriver hvilket
forsvarsmateriell og tilhørende teknologi som er underlagt
eksportkontroll. Listen omfatter både A-materiell, som
er våpensystemer og ammunisjon, og B-materiell, som er
annet utstyr utviklet eller modifisert for militære formål.
Liste II omfatter sivile produkter som i tillegg kan ha viktig militær
anvendelse, såkalte flerbruksvarer, og som også er
underlagt eksportkontroll. Det er bare materiell på liste
I som er omfattet av tabellene i meldingen.
Oppgavene over eksporten av forsvarsmateriell
fra Norge er fremstilt i syv tabeller som viser eksporten fordelt
på varegruppene i liste I, mottakerland og regioner, samt
tjenesteytinger og reparasjoner for utenlandske oppdragsgivere.
For sammenlikningens skyld er det videre tatt inn en oversikt over
eksporten av kategori A- og B-materiell, samt tjenester og reparasjoner for
perioden 1996-2000. I alt 41 bedrifter har rapportert om utførsel
i 2000 som omhandles av denne meldingen, og det gis en oversikt
over disse.
I 2000 var den samlede verdien av eksporten
av forsvarsmateriell, tilknyttede tjenester og utførte
reparasjoner 1 169 277 000 kroner. Av dette utgjorde tjenester 81
768 000 kroner. Reparasjoner utført i Norge for utenlandske
oppdragsgivere utgjorde vel 26 341 000 kroner.
Omfanget av den årlige eksporten av
forsvarsmateriell varierte lite i perioden 1996-2000, og lå på omkring
1,1 mrd. kroner pr. år. I 1999 økte den til 1,3 mrd.
kroner, noe som i hovedsak kunne forklares med økt eksport
til Sverige og visse større enkeltleveranser. I 2000 er
omfanget altså igjen redusert til omkring det nivå som
har vært det vanlige i de senere år. Komponenter,
deler og delsystemer representerer den største delen av
eksporten.
De største mottakerne av forsvarsmateriell
fra Norge er NATO-landene, de nordiske land og andre europeiske
land. De største mottakere av kategori A-materiell (våpen
og ammunisjon) var Australia, Storbritannia, Sveits, Tyskland og
USA. De største mottakerne av kategori B-materiell fra
Norge i 2000 var Danmark, Sverige og USA. Av ikke-NATO-land har
i tillegg Brasil, Brunei, Bulgaria, Chile, De forente arabiske emirater,
Egypt, Estland, Finland, Japan, Latvia, Malaysia, New Zealand, Romania,
Saudi-Arabia, Singapore, Slovakia, Sør-Afrika, Sør-Korea,
Thailand og Østerrike mottatt norsk forsvarsmateriell.
Meldingen redegjør i kapittel 2 og
3 også for lovgrunnlaget, varelistene og retningslinjene
for Utenriksdepartementets behandling av eksportsøknader
for forsvarsmateriell. Utgangspunktet for gjeldende regelverk og
praksis er en regjeringserklæring og et stortingsvedtak
av 11. mars 1959. Erklæringen slo fast at "hovedsynspunktet
bør være at Norge ikke vil tillate salg av våpen
og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer,
eller til land hvor det er borgerkrig".
Meldingen berører i kapittel 4 problemstillinger
i tilknytning til omstrukturering og internasjonalisering av forsvarsindustrien
og det medfølgende behov for styrket samarbeid på myndighetssiden.
Markedet for forsvarsmateriell er blitt mindre de siste årene,
og konkurransen hardere, noe som har medvirket til økt samarbeid
om utvikling og produksjon. Et eksempel på dette er etableringen
av det norsk-finsk-svenske ammunisjonsproduksjonsselskapet NAMMO,
hvor formålet med samarbeidet er å legge forholdene
til rette for en virksomhet som også i fremtiden vil være konkurransedyktig
internasjonalt.
Meldingen beskriver i kapittel 5 det omfattende internasjonale
samarbeidet om eksportkontroll og ikke-spredning. Norge er medlem
i alle de fem multilaterale eksportkontrollregimene, og implementerer
i tillegg alle relevante vedtak fattet i FN og OSSE. Når det
gjelder FN-vedtak, etterlever Norge alle vedtak om våpenembargo
uavhengig av om de har bindende eller ikke-bindende karakter. I
praksis har Norge også sluttet seg til og etterlever alle
EU-vedtak om våpenembargoer. Dette er en politikk som Regjeringen
tar sikte på å videreføre.
Våren 2000 ble det holdt en tilsynskonferanse
for Ikkespredningsavtalen. Slike konferanser holdes hvert femte år.
Meldingen redegjør for utfallet av konferansen, og betydningen
formuleringene i sluttdokumentet har i kjernefysisk ikke-spredningssammenheng.
Meldingen omtaler videre Norges undertegning av en tilleggsprotokoll
knyttet til sikkerhetskontrollavtalen med det internasjonale atomenergibyrået
(IAEA).
I tillegg til aktivitetene i de multilaterale
regimene, har Norge et nært samarbeid med de øvrige
nordiske og andre nærstående land om eksportkontrollspørsmål. Det
avholdes halvårlige konsultasjoner med de nordiske land
og et nordisk-baltisk møte en gang i året. Norge
er ett av 17 land utenfor EU som har sluttet seg til prinsippene
i EUs atferdskodeks for våpeneksport, og implementerer
disse i den nasjonale eksportkontrollen.
Fra norsk side arbeides det aktivt for å fremme
større åpenhet og innsyn i internasjonal våpenhandel.
Meldingen omtaler også Norges initiativ for å etablere mekanismer
med sikte på å styrke kontrollen med formidling
av våpen og militært materiell (våpenmekling).
Det gis videre en orientering om Norges internasjonale engasjement
for å hindre spredning av håndvåpen,
samt forberedelsene til FN-konferansen om håndvåpen
i juli 2001.
Som vedlegg til meldingen følger Utenriksdepartementets
forskrifter og retningslinjer knyttet til eksportkontroll av forsvarsmateriell
samt en oversikt over medlemskap i de multilaterale eksportkontrollregimene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Haakon Blankenborg, Kirsti Kolle Grøndahl,
Marit Nybakk, Hill-Marta Solberg, Tom Thoresen og Åge Tovan,
fra Kristelig Folkeparti, Kjell Magne Bondevik og lederen Einar Steensnæs,
fra Høyre, Jan Petersen og Siri Frost Sterri, fra Senterpartiet,
Marit Arnstad, fra Venstre, Lars Sponheim, og representantene Dag
Danielsen og Fridtjof Frank Gundersen, har ingen merknader.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti,
Heikki Holmås, mener at menneskerettighetssituasjonen
i Tyrkia tilsier at Norge ikke burde eksportere forsvarsmateriell
til landet.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
St.meld. nr. 45 (2000-2001) - om eksport av
forsvarsmateriell fra Norge i 2000, eksportkontroll og internasjonalt
ikke-spredningssamarbeid - vedlegges protokollen.
Oslo, i utenrikskomiteen, den 31. mai 2001
Einar Steensnæs
leder |
Dag Danielsen
ordfører |
Haakon Blankenborg
sekretær |