Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Om å stimulere til satsing på flytende havvind, som vil kutte utslipp, skape arbeidsplasser, ha potensial for verdiskapende teknologieksport og representere en fornybar offshoreindustri
Om forventede framtidige inntekter fra norsk olje- og gasseksport, sett i lys av EUs nye energi- og klimapolitikk med redusert import av fossil gass
Om hvorvidt utenriksministeren vil videreføre dagens politikk hvor Norge ikke tar åpent stilling til forverring av menneskerettighetene i Kina, eller ta tydelig stilling og åpne for å si opp normaliseringsavtalen fra 2016 og avbryte de pågående frihandelsforhandlingene
Om statsråden vil ta initiativ til en helhetlig norsk livsvitenskapstrategi tilsvarende den man har lansert i Danmark.
Industrien - konkurransekraft for en ny tid
Samtykke til ratifikasjon av frihandelsavtalen av 23. januar 2025 mellom EFTA-statene og Thailand
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Halleland, Hans Andreas Limi, Helge André Njåstad, Himanshu Gulati og Marius Arion Nilsen om satsing på havbunnsmineraler for å sikre forsyningskjeder og moderne samfunnsutvikling
Om hvilke konkrete initiativ regjeringen har tatt overfor EU for å sørge for at Norge ikke behandles som et tredjeland i forbindelse med nye beskyttelsestiltak, og hvilke svar har regjeringen mottatt.
lnnst. 3 S Skatter og avgifter 2026
lnnst. 5 S Tilfeldige utgifter og inntekter, finansadministrasjon, utbytte, 90-poster, Statens pensjonsfond utland
Statsbudsjettet 2026
Statsbudsjettet 2026
Statsbudsjettet 2026
Innst. 3 S Skatte-, avgifts- og tollinntekter 2026
Mitt spørsmål går til forsknings- og høyere utdanningsministeren. De siste årene har verden utvilsomt fått se et mer selvhevdende Kina, og kinesiske myndigheter plasserer landet i en annen posisjon enn de før har stått i. Vi ser klart og tydelig at Kina har ambisjoner om å oppnå en annen status i verdenspolitikken enn de tradisjonelt har hatt. I takt med denne ambisjonen har kinesiske myndigheter vedtatt en rekke lover som vi nordmenn bør tenke nøye over. En av dem, etterretningsloven, som har fungert siden 2017, gir i mine øyne grunn til bekymring. I artikkel 7 i den nevnte loven står det at enhver organisasjon eller borger skal støtte, bistå og samarbeide med statlig etterretningsarbeid i henhold til lov. Loven er altså en forpliktelse for borgere, organisasjoner og institusjoner om å bistå kinesiske myndigheter med et bredt spekter av etterretningsarbeid. Dette er ikke noen konspirasjonsteori eller svartmaling. Dette er kinesisk lov. I lys av det finner jeg det svært merkelig at ca. 300 kinesiske statsborgere befinner seg i kongeriket og har tilknytning til våre høyere utdanningsinstitusjoner. De jobber med et bredt spekter av fagområder, til dels med fagområder vi må kunne si er av strategisk art. Vi er et lite og sårbart land, men vi trenger ikke å være naive. Fremskrittspartiet ser med stor bekymring på fremstøtene fremmede makter gjør via sine etterretningstjenester, og finner det merkelig at statsråden ikke har en tydeligere ambisjon eller klare retningslinjer for hvordan vi skal behandle forskere og studenter fra land vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med. Jeg vil derfor spørre: Mener statsråden at det er sikkerhetsmessig forsvarlig at et stort antall kinesiske studenter og forskere er i Norge, når man tar Kinas krystallklare lojalitetskrav med i betraktning?
Helt siden 2021 har det vært kjent at EU strammer inn grenseverdiene for tungmetaller i matvarer. Den maksimale mengden kadmium skal reduseres fra 0,05 til 0,03 milligram per kg. Manglende informasjon har skapt usikkerhet og uro blant løkprodusenter. Kadmium er et stoff vi helst ikke vil ha i kroppen. Samtidig skal bønder ha forutsigbarhet i sitt virke. Nylig kom varslet om at reglene iverksettes allerede fra 1. juli neste år. Hva er årsaken til at varselet kom så sent, når departementet selv har hatt fire år til å behandle saken?
På fredag er det et møte i Brussel hvor det er planlagt at Norge skal godta innføringen av nye krav for kadmiuminnhold i løk. Det nye kravet vil være en katastrofe for norsk løkproduksjon, og flere bønder tør ikke kjøpe inn setteløk i tilfelle de ikke lenger får lov å selge. Når vi i Norge spiser vesentlig mindre løk enn resten av Europa, og dermed har langt lavere sjanse for å få i oss skadelige nivåer av kadmium, mener virkelig statsråden at det er riktig at Norge skal følge de samme grenseverdiene som EU?
Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2024, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid
Eg skal stille spørsmål om energi, for høg straumpris er no ei utfordring for næringslivet vårt. Tradisjonelt har låg straumpris vore ein stor konkurransefordel for norsk næringsliv, særleg for delar av industrien – god tilgang på energi til låg pris har vore sjølve bakgrunnen for at vi har kraftforedlande industri i landet vårt. I mitt valdistrikt har vi både Svelgen-samfunnet, Høyanger og Årdal som er bygde opp rundt industrien fordi ein hatt billig kraft. No bidreg m.a. prissmitte frå Europa til at fordelen med billig straum blir redusert, og i ytste konsekvens vil det kunne føre til nedlegging av viktige hjørnesteinsbedrifter rundt om i landet vårt. Arbeidarpartiet og energiminister Aasland var i valkampen svært tydeleg, og eg siterer: Dette var i valkampen. Senterpartiet er heilt einig i standpunktet, det er også fagrørsla, og difor blei vi svært overraska over at NRK etter valet, den 21. november, melde at energiminister Terje Aasland hadde informert EU om at Noreg likevel ville greie ut fornying av dei to kablane til Danmark. Så spørsmålet er: Er statsministeren for eller imot å byggje desse to nye straumkablane til EU?
Den 1. desember inngikk Storbritannia og USA en avtale der Storbritannia skal betale mer for medisiner mot en garanti om null toll på legemidler fra Storbritannia til USA i tre år. Et tiltak er at terskelverdien for alternativkostnaden øker med 5000 pund, eller 25 pst. Avtalen kommer som et svar på Trumps ordre om å innføre MFN-prising på legemidler. Statsråden har tidligere sagt at regjeringen følger nøye med på USAs MFN-politikk og ser hen til prosesser i EU. Vil statsråden revurdere strategien i lys av avtalen Storbritannia og USA har inngått?