Pensjonstrygden for fiskere er en pliktig førtidspensjonsordning
som tar sikte på å omfatte alle som har fiske
som hovedyrke. Pensjonstrygden ble innført ved lov 28.
juni 1957 nr. 12 etter behandlingen av Ot.prp. nr. 46 1975 og Innst.
O. VIII (1957).
Fiskere har et fysisk sett krevende arbeid og
fiskerpensjonen skal muliggjøre en nedtrapping av arbeidsinnsatsen
noen år før det ytes pensjon fra Folketrygden.
Fiskerpensjonen ytes i dag som en deltidspensjon mellom 60 og 67 år.
Retten til pensjon opparbeides gjennom godskriving av
pensjonsgivende uke i pensjonstrygden for fiskere. Alderspensjonen
gjennom pensjonsordningen opphører fra og med kalendermåneden
etter at pensjonisten har fylt 67 år. Pensjonen opphører
også når vedkommende tar ut full uførepensjon,
attføringspenger eller avtalefestet pensjon (AFP).
Fiskerpensjonen finansieres gjennom en årlig
medlemspremie og omsetningsavgift.
Før fylte 60 år har fiskerne
ingen rett til pensjon fra pensjonstrygden for fiskere. Mange fiskere
blir uførepensjonert på grunn av den harde arbeidsbelastningen yrket
innebærer i de fleste tilfeller. Ytelsene fra pensjonstrygden
for fiskere samordnes med Folketrygdens ytelser.
Dersom en fisker blir 100 pst. uførepensjonert
før fylte 60 år i dag, mister han retten til pensjon
fra pensjonstrygden for fiskere, jf. samordningen med Folketrygden.
Forslagsstillerne mener dette må være
en feilvurdering fordi pensjonisten ikke har rett til pensjon fra
pensjonstrygden for fiskere før etter fylte 60 år.
I disse tilfellene samordnes det følgelig med en ytelse pensjonisten
ikke har rett til og ikke kan motta.
Dersom en fisker blir 100 pst. utfør
før fylte 60 år oppnår han aldri retten
til ytelser fra fiskerpensjonen, på samme måte
som om vedkommende ikke oppnår de nødvendige 750
uker for rett til pensjon.
Når retten til pensjon ikke inntreffer
på grunn av manglende opptjening kan fiskeren kreve tilbakebetalt det
innbetalte premiebeløp med fradrag av de første
75 uker. Det ville etter forslagsstillernes mening være logisk
at samme praksis ble benyttet når fiskeren aldri oppnår
rett til pensjon på grunn av tidlig uførepensjonering.
Forslagsstillerne fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om endring i pensjonstrygden for fiskere slik at fiskere
som blir uføretrygdet før fylte 60 år
får tilbakebetalt innbetalt premie til pensjonstrygden
for fiskere."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jon Olav Alstad, Frank Willy Larsen, Liv Marit Moland, Oddbjørg Ausdal
Starrfelt og Shahbaz Tariq, fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan
og Ola T. Lånke, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold
og Per Sandberg, fra Høyre, Trond Helleland, fra Senterpartiet,
Anne Enger Lahnstein, og fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot
Valle, og representanten Inger Stolt-Nielsen, har merket
seg at pensjonstrygden for fiskere er en ordning med førtidsalderspensjon
for aldersgruppen 60 til 67 år. På samme måte
som sjømannspensjonen er fiskerpensjonen tilpasset folketrygden,
blant annet slik at det ikke ytes fiskerpensjon til den som har
uførepensjon fra folketrygden. Fiskerpensjon har vært
samordnet med uførepensjon fra folketrygden siden denne
ble innført i 1967.
Komiteen har videre merket seg
at pensjonstrygden for fiskere er en kollektiv og sosial førtidspensjonsordning,
som gjør det mulig for fiskere som ikke har rett til annen
pensjon, å trappe ned arbeidsinnsatsen noen år
før de når den alminnelige pensjonsalderen. Fiskerpensjonen
kan derved kombineres med redusert arbeidsinntekt.
Dokument nr. 8:101 (2000-2001) fremmer forslag om
at fiskere som blir uføretrygdet før fylte 60 år
og derved har uførepensjon fra folketrygden, får
tilbakebetalt innbetalt premie til pensjonstrygden for fiskere. Reglene
er de samme i pensjonstrygden for sjømenn på dette
punktet.
Komiteen vil vise til at ordningen
med tilbakebetaling av premie i pensjonstrygden for fiskere alltid
har vært knyttet til tidligere fiskere som ikke har opptjent nok
premieuker til å oppnå minstekravet til å få pensjon.
Komiteen har også merket
seg at ordningen har vært til behandling i Stortinget tidligere.
I Innst. O. nr. 82 (1992-1993) konkluderte komiteen med at gjeldende
samordningsbestemmelser opprettholdes.
I NOU 1995:29 ble det ikke foreslått
noen endringer fra samordningsutvalget i dets utredning om samordning
av pensjon fra førtidspensjonsordningene for sjømenn
og fiskere med uførepensjon fra folketrygden.
Komiteen vil peke på at
det er mulig at fiskere i fremtiden ser seg bedre tjent med en annen
løsning på pensjonsspørsmålet
enn den någjeldende, statsgaranterte og samordningspliktige
trygdeordninger - og at en eventuelt kan utrede alternative løsninger
til pensjonsordning for fiskere dersom organisasjonene til fiskerne ønsker
det.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, vil
peke på at samordningsbestemmelsene for pensjonsordningen
for fiskere fungerer slik at dersom en fisker er 100 pst. ufør
ved fylte 60 år, får vedkommende ingen fiskerpensjon. Flertallet vil
vise til at alle fiskere gjennom medlemspremie har betalt inn til
pensjonsordningen. Det oppleves derfor meget urettferdig av de som
blir uføretrygdet før fylte 60 år, at
de ikke får noen økonomisk uttelling for det de
har betalt inn.
Flertallet vil vise til at fiskeryrket
er fysisk svært krevende, noe som fører til at
en relativt stor andel fiskere blir mottakere av uførepensjon
og dermed mister retten til utbetalinger fra pensjonsordningen som
de har betalt inn til i mange år. Flertallet mener
at dette virker ekstra urimelig tatt i betraktning at pensjonstrygden
for fiskere er en offentlig pliktig ordning.
Flertallet vil peke på at
mens uførepensjonen skal erstatte tapt ervervsevne, så skal
pensjonstrygden for fiskere betales ved oppnådd alder uten
hensyn til ervervsevne eller tap av næringsinntekt. Flertallet vil
vise til at den er kun avhengig av alder og ved siden av dette,
av om fiskeren er uføretrygdet eller ikke.
Flertallet vil peke på at
dette fører til at de som blir uføretrygdet, mister
en meget stor andel av sin inntekt, mens de som kan fortsette i
arbeid, også har rett til fiskerpensjon i tillegg. Flertallet mener
at dette fører til at pensjonsordningen for fiskere får
en meget dårlig sosial profil og at den diskriminerer uføre
framfor arbeidsføre. Etter flertallets syn
er et totalt bortfall av fiskerpensjon ved uførhet ikke
rimelig.
Flertallet viser til forslag
i innstillingen vedr. Dokument nr. 8:106 (2000-2001).
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om endring i pensjonstrygden for fiskere slik at fiskere
som blir uføretrygdet før fylte 60 år
får tilbakebetalt innbetalt premie til pensjonstrygden
for fiskere."
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise
til Senterpartiets program for perioden 2001 til 2005, der det heter
at "retningslinjer for fiskerpensjon endres, slik at den ikke bortfaller
ved uførhet. Fiskerpensjonen utbetales mellom 60 og 67 år".
Komiteens medlem representanten Inger
Stolt-Nielsen viser til at fiskerpensjonen er en avgrenset
ordning som bare utbetales til pensjonsberettigede i tidsrommet
60-67 år. Størrelsen på pensjonsutbetalingen
står i forhold til innbetalt premie. Dette medlem mener
at alle tidsavgrensede pensjonsordninger basert på de rettigheter
innbetaling til pensjonsordningen utløser, bør
utbetales fullt ut i forhold til den pensjonsberettigedes opptjente
rett, uavhengig av hvilke trygderettigheter den pensjonsberettigede
ellers har i folketrygden. Dette medlem mener det
vil være riktig om departementet kommer tilbake til saken
med forslag til justeringer i de pensjonsordninger som har samordning
med folketrygden i tidsavgrensede pensjonsordninger.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag til endringer i de tidsavgrensede pensjonsordninger som
samordnes med folketrygden til ugunst for den pensjonsberettigede,
med henblikk på at tidsavgrenset pensjon skal kunne utbetales
uavkortet uavhengig av ytelser fra folketrygden."
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring i pensjonstrygden for fiskere slik at fiskere som blir uføretrygdet før fylte 60 år får tilbakebetalt innbetalt premie til pensjonstrygden for fiskere.
Forslag fra representanten Inger Stolt-Nielsen:
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endringer i de tidsavgrensede pensjonsordninger som samordnes med folketrygden til ugunst for den pensjonsberettigede, med henblikk på at tidsavgrenset pensjon skal kunne utbetales uavkortet uavhengig av ytelser fra folketrygden.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:101 (2000-2001) - forslag fra
stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik og John I. Alvheim om
endring i pensjonstrygden for fiskere slik at fisker som blir uføretrygdet
før fylte 60 år får tilbake innbetalt
premie til pensjonstrygden for fiskere - vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 8. mai 2001 fra Familie-,
kultur- og administrasjonskomiteen der det bes om en vurdering av
ovennevnte forslag.
Forslaget som er fremmet av stortingsrepresentantene
Harald T. Nesvik og John I. Alvheim, lyder:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring
i pensjonstrygden for fiskere slik at fiskere som blir uføretrygdet
før fylte 60 år får tilbakebetalt innbetalt
premie til pensjonstrygden for fiskere."
Pensjonstrygden for fiskere ble innført
ved lov 28. juni 1957 nr. 12 som en pliktig pensjonsordning for personer
som har fiske som hovedyrke. Fiskerpensjonen er i dag en ordningen
med førtids alderspensjon for aldersgruppen fra 60 til
67 år. På samme måte som sjømannspensjonen
er fiskerpensjonen tilpasset folketrygden, blant annet slik at det
ikke ytes fiskerpensjon til den som har uførepensjon fra
folketrygden.
Fiskerpensjonen kan løpe ved siden
av arbeidsinntekt, som for denne aldersgruppen fiskere ofte vil
være redusert i forhold til tidligere.
Ordningen finansieres av næringen selv
ved medlemspremie og avgift på omsetningen av fisk. Ordningen
bygger på et utligningssystem, som innebærer at årets
utbetalinger i prinsippet skal dekkes av årets inntekter.
Det er dermed ikke kapitaldekning for forpliktelsene gjennom fondsoppbygging.
På samme måte som for pensjonstrygden for sjømenn
er pensjonstrygden for fiskere garantert av staten.
Fiskerpensjonen er en kollektiv og solidarisk
pensjonsordning med betydelig fellesfinansiering gjennom omsetningsavgift
på fisk. Tidligere ble det gitt betydelige tilskudd fra
staten, og Sosialfondet ble overført til pensjonstrygdens
likviditetsfond i 1994. Fram til 1993
ble ordningen også delfinansiert ved utførselsavgift
på fisk, og dagens pensjonsfond er i all hovedsak bygd
opp gjennom utførselsavgiften.
Minstekravet til medlemstid (premieuker) for å få rett
til pensjon er 750 premieuker, dvs. om lag 14,5 år. Tidligere
fiskere som ikke har tjent opp nok tid til å fylle dette
minstekravet, kan få tilbake noe av medlemspremien de har
betalt til trygden. Det som kan tilbakebetales, er faktisk innbetalt
medlemspremie med fradrag av premie for de første 75 ukene.
Ordningen gjelder fiskere som har nådd pensjonsalderen,
men de som har full uførepensjon fra folketrygden får
ikke tilbakebetalt premie. Årsaken til dette er at de som
har nok premieuker til å få pensjon ikke får
noen ytelser fra pensjonstrygden for fiskere når de har
uførepensjon fra folketrygden. Reglene er de samme i pensjonstrygden for
sjømenn på dette punkt.
Enke og barn etter en fisker som dør
før han har fylt 60 år, kan også få tilbakebetalt
en del av medlemspremien når fiskeren ikke hadde opptjent
750 premieuker. Det er et vilkår for dette at enken selv
ikke har full uførepensjon eller enkepensjon fra folketrygden
eller avtalefestet pensjon. På dette punktet er fiskerpensjonsordningen
bedre enn ordningen med sjømannspensjon, der bare medlemmet
selv kan kreve å få tilbakebetalt premie.
Ordningen med tilbakebetaling av premie i pensjonstrygden
for fiskere har alltid vært knyttet til tidligere fiskere
som ikke har opptjent nok premieuker til å oppnå minstekravet
til å få pensjon. Det er således relativt
beskjedne beløp som tilbakebetales. Fiskerpensjonen er
en kollektiv og solidarisk pensjonsordning tilpasset folketrygden.
Medlemspremien i ordningen er fastsatt under hensyn til at mange
fiskere (om lag 1/3) ikke får pensjon pga. samordningen
med uførepensjonen fra folketrygden. Dersom disse isteden
skulle få tilbakebetalt medlemspremie, må økonomien
i ordningen vurderes på ny. Problemstillingen er som nevnt ovenfor
den samme i pensjonstrygden for sjømenn, som for tiden
går med årlige underskudd.
Jeg kan ikke anbefale at fiskere som har nok
fartstid til å få pensjon, men som har full uførepensjon
fra folketrygden, skal få tilbakebetalt premie.
Det er mulig at fiskerne i framtiden ser seg
bedre tjent med en annen løsning på pensjonsspørsmålet
enn den någjeldende, statsgaranterte og samordningspliktige
trygdeordningen. Et alternativ kan være å gå over til
en ordning mer lik de private fondsbaserte pensjonsordningene med
opptjente individuelle rettigheter for den enkelte, og som kan utbetales
uten samordning. Dette vil i tilfelle kreve nærmere utredning
og vurdering. Jeg vil ta initiativ til å sette ned et utvalg
for å utrede alternative løsninger til pensjonsordning
for fiskere dersom organisasjonene til fiskerne ønsker
dette.
Forslaget som er fremmet av stortingsrepresentant Randi
Karlstrøm, lyder:
"Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag
til endring i § 8 i lov om pensjonstrygd for fiskere, slik
at fiskerpensjonen ikke blir samordnet ved uførhet."
Jeg viser til redegjørelsen om fiskerpensjonen
ovenfor til forslaget i dok. 8:101 (2000-2001) .
Jeg vil presisere at fiskerpensjonen har vært
samordnet med uførepensjon fra folketrygden siden folketrygden
ble innført i 1967, og før dette med uføretrygden. Pensjonstrygden
for fiskere er ikke en livrente, men en kollektiv og sosial førtidspensjonsordning.
Hensikten med ordningen har hele tiden vært å gjøre
det mulig for de fiskere som ikke har rett til annen pensjon å nedtrappe
arbeidsinnsatsen noen år før de når den
alminnelige pensjonsalderen.
Det ble vedtatt flere endringer i fiskerpensjonsordningen
fra 1994 etter forslag i Ot.prp. nr. 24 (1992-93). Blant annet ble
pensjonsalderen senket med to år, og pensjonen hevet. Også samordningen
med uførepensjon ble vurdert. Departementet uttalte i proposisjonen:
"Etter departementets oppfatning vil det være
vanskelig å lempe på samordningsbestemmelsene
spesielt for fiskerpensjonen, blant annet av hensyn til førtidspensjonsordningene
for sjømenn og skogsarbeidere. Departementet viser dessuten
til at folketrygdens uførepensjon gir en forholdsvis god
dekning for det tap av pensjonsgivende inntekt som faller bort ved
hel uførhet
Videre legger departementet vekt
på at samordningsbestemmelsene i dag innebærer
en betydelig avlastning på pensjonstrygdens økonomi.
Lempeligere samordningsbestemmelser vil derfor vanskeliggjøre
en økning av egenpensjonen eller medføre en betydelig høyere
medlemspremie enn ellers nødvendig."
Stortingets forbruker- og administrasjonskomitté uttalte
i Innst. O. nr. 82 (1992-93):
"Komiteen er enig med departementet i at det vil være
vanskelig å lempe på samordningsbestemmelsene
spesielt for fiskerpensjonen. Dette blant annet av hensyn til pensjonsordningene
for sjømenn og skogsarbeidere. Komiteen støtter
derfor departementets tilråding om at gjeldende samordningsbestemmelser opprettholdes."
Jeg kan ikke se at det er grunnlag for å vurdere
samordningen av den statsgaranterte fiskerpensjonen annerledes i
dag. De mindreutgifter som samordningen innebærer, kommer
pensjonstrygden for fiskere og dermed fellesskapet til gode, og
bidrar til å holde premien lav.
Jeg vil ellers bemerke at Samordningsutvalget
i sin utredning i NOU 1995:29 ikke har foreslått noen endringer
når det gjelder samordning av pensjoner fra førtidspensjonsordningene
for sjømenn og fiskere med uførepensjon fra folketrygden.
At det foreslås enkelte endringer på andre områder,
er ikke relevant i denne forbindelse.
Som nevnt ovenfor under vurderingen av forslaget
i dok. nr. 8: 101 (2000-2001) vil jeg ta initiativ til å utrede
alternative løsninger til pensjonsordning for fiskere dersom
organisasjonene til fiskerne ønsker det.
Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 31. mai 2001
Ågot Valle
fung. leder |
Liv Marit Moland
ordfører |
Oddbjørg Ausdal Starrfelt
sekretær |