Midlene i Det asiatiske utviklingsfondet (AsDF), som
er det myke utlånsvinduet i Den asiatiske utviklingsbanken,
lånes ut på svært gunstige vilkår
til de fattigste landene i regionen. Fondet blir med jevne mellomrom
fylt på med gavemidler fra giverlandene. Påfyllingsforhandlingene
omfatter påfyllingens størrelse, byrdefordeling
mellom giverlandene og de utviklingspolitiske målsettinger
for utlånet av påfyllingsmidlene.
Resultatet av forhandlingene ble en samlet påfylling på om
lag USD 5,63 mrd., hvorav nye giverbidrag utgjorde om lag USD 2,9
mrd., tilsvarende NOK 23,4 mrd. For Norges del resulterte forhandlingene
i et totalt norsk bidrag på NOK 218 650 669. Dette utgjør
0,95 pst. av påfyllingen, som er 0,05 prosentpoeng høyere enn
Norges andel under de to siste påfyllingene.
Norge økte i likhet med enkelte andre likesinnede land
sin byrdeandel noe for å bidra til dekning av et potensielt finansieringsgap
og sørge for en høyest mulig påfylling.
Det asiatiske utviklingsfond (AsDF) eller Asiafondet,
ble opprettet i 1974 for å imøtekomme behovet
for en ordning med rimelige lån til Den asiatiske utviklingsbankens
fattigste medlemsland. Norge har vært medlem av fondet
siden det ble opprettet og har deltatt i alle tidligere kapitalpåfyllinger.
Den asiatiske utviklingsbanken (Asiabanken)
finansierer sine utlån ved låneopptak på de
internasjonale kapitalmarkedene med grunnlag i aksjeinnskudd fra medlemslandene,
og låner ut til medlemslandene på gunstigst mulige
markedsvilkår. Grunnlaget for utlånsvirksomheten
i Asiafondet er derimot basert på de finansielle bidragene
som de 25 giverlandene (både industri- og utviklingsland)
stiller til disposisjon gjennom jevnlige påfyllinger av
kapital til fondet. Dessuten spiller tilbakebetaling fra låntakerland
og overføringer til Asiafondet fra overskuddet i Asiabankens
ordinære virksomhet etter hvert en større rolle.
Fra fondet gis det rentefrie lån med lang tilbakebetalingstid.
For tiden gir Asiafondet lån med opptil 32 års
tilbakebetalingstid og åtte års avdragsfrihet.
Målsettingen for Asiafondet er å gi
lån for å fremme økonomisk og sosial
utvikling, tilby faglig rådgivning til låntakerlandene
i forbindelse med prosjekter og sektorlån samt arbeide
for å fremme private og offentlige investeringer i regionen.
Om lag 900 millioner mennesker lever under fattigdomsgrensen (mindre
enn 1 USD per dag) i Asia. Dette tilsvarer to tredjedeler av verdens
fattigste befolkning.
I 1999 ble det godkjent 33 nye lån
fra fondet til en samlet verdi av USD 1,07 mrd. fordelt på 16
land. Av fondets utlåning i 1999 gikk i overkant av 12
pst. til energisektoren, 12 pst. til jordbrukssektoren, 33 pst.
til transport- og kommunikasjonssektoren, mens om lag 26 pst. gikk
til sosial sektor. Det økte fokus på fattigdomsproblematikk
i Asiabanken har medført en økning i lån
til sosial sektor.
Lån gis til de fattigste landene som
har et lavt bruttonasjonalprodukt per innbygger og en begrenset
gjeldshåndteringsevne. Det er for tiden 25 land som kvalifiserer
for lån fra Asiafondet. De største låntakerne
i 1999 var Vietnam, Bangladesh, Sri Lanka, Pakistan, Kirgistan,
Nepal og Laos.
Bankens virksomhet er blitt stadig mer innrettet
mot fattigdomsbekjempelse, utvikling av menneskelige ressurser og
en miljømessig bærekraftig utvikling, i tillegg
til økonomisk vekst. Dette reflekteres i bankens nylig
fattede vedtak om at fattigdomsreduksjon skal være den
overordnede målsettingen for bankens og fondets virksomhet.
De senere årene er det også satt
i verk tiltak for å bedre kvaliteten på prosjektene
og dermed øke utviklingseffekten av bankens långivning.
Dette arbeidet ble videreført også under den 7.
påfyllingen av Asiafondet ved at man kom til enighet om å etablere
et sett av kriterier for utlån tilsvarende det man har
i Verdensbankens utviklingsfond (IDA) og Afrikafondet. Videre ble det
vedtatt å opprette en styrekomité etter mønster
av Verdensbanken som skal bidra til å kvalitetssikre Asiafondets
prosjekter.
Bankens nylig utarbeidede utkast til ny fattigdomsstrategi
ble generelt godt mottatt under forhandlingene om kapitalpåfyllingen.
Utfordringen ligger i hvordan banken operasjonaliserer strategien,
samt hvordan man samarbeider med andre aktører. I så henseende
understreket flere land, deriblant Norge, behovet for tettere samarbeid
med Verdensbanken og øvrige aktører innenfor rammen
av dens initiativ "Comprehensive Development Framework" (CDF). Viktigheten
av å støtte opp om landenes egne fattigdomsrettede
utviklingsstrategier ble også understreket. Det var enighet
om at et slikt systemperspektiv må integreres bedre i Asiabankens
tilnærming til fattigdomsreduksjon og utvikling.
I likhet med hva som er tilfelle for IDA og
Afrikafondet ble det etablert et sett av kriterier for utlån
som utgjør retningslinjer for bruken av Asiafondets ressurser.
Disse er ment å sikre at knappe ressurser blir brukt på en
måte som har størst mulig utviklingseffekt. Det
ble enighet om (i) en strengere fortolkning av hva man definerer som
gjennomsnittlig oppfylling av kriteriene ("performance"), (ii) en
fordelingsnøkkel som premierer land med god politikk mer
og straffer land med dårlig politikk hardere, samt (iii)
at eventuelle landspesifikke hensyn blir foretatt i etterkant av
en ressursfordeling basert på en felles fordelingsnøkkel
for alle land. Låntakerlandenes grad av oppfyllelse av
kriteriene vil være avgjørende for utlånets
størrelse og art.
Kriteriene er i stor grad i overensstemmelse
med norske utviklingspolitiske prioriteringer. Fra norsk side ble
det lagt vekt på å skape et mer åpent
og transparent system som forsterker sammenhengen mellom allokeringssystemet
og bankens overordnede fattigdomsstrategi.
Et finansieringsgap på nærmere
5 pst. under den avsluttende fasen av forhandlingene ble delvis
dekket inn ved at enkelte land økte sine byrdeandeler.
(Japan med 2 prosentpoeng, Storbritannia med 1 prosentpoeng, Nederland
og Spania med 0,5 prosentpoeng hver, Canada med 0,1 prosentpoeng
og Norge med 0,05 prosentpoeng).
Siden forrige påfyllingsrunde har det
vært et mål for de ikke-regionale landene å oppnå en
50-50 pst. byrdefordeling med de regionale landene. En slik byrdefordeling
vil være et uttrykk for regional solidaritet. Det endelige
forhandlingsresultatet førte til en fordeling hvor 46 pst.
ble dekket av de regionale giverne og 49 pst. ble dekket av de ikke-regionale.
Det gjenværende finansieringsgapet på 5 pst. ble
delvis dekket inn ved hjelp av ekstraordinære bidrag fra
Japan og gjennom raskere trekk på gjeldsbrev. I tillegg
kom Japan opp med et spesialbidrag, som økte den regionale
andelen.
Asiafondet har utviklet seg i positiv retning
i forhold til norsk utviklingspolitikk, med fattigdomsbekjempelse,
vern av miljø og økonomiske reformer som sentrale
målsettinger. Det styrkede fokus på fattigdomsbekjempelse
som en overordnet målsetting for Asia-banken,
må også ses som positivt.
Påfyllingsnivået på USD
5,63 mrd. var klart i overkant av det man innledningsvis så som
realistisk. Dette skyldtes ikke minst de økte andeler som
enkelte land, deriblant Norge, påtok seg i forhandlingenes
siste runde. Norge har under forhandlingene støttet en
høyest mulig påfylling og har i den forbindelse
vist til betydelige fremskritt i bankens arbeid med policy-utvikling,
samt en nær unison oppslutning i AsDF VIII-forhandlingene
om kriteriene for utlån fra Asiafondet.
Det ble fra norsk side også lagt vekt
på å skjerme Asiafondets ressurser fra å bli
brukt til å dekke Asiabankens andel av det multilaterale
gjeldsletteinitiativet for de fattigste landene, HIPC. Dette lyktes
imidlertid ikke etter motstand fra særlig USA og Japan.
Det forventes at Asiafondets prosjekter vil
bli mindre i omfang og mer kompliserte. Det er derfor positivt at
det er enighet om å sette av midler fra bankens nettoinntekt
til prosjektforberedelser.
Norge har deltatt aktivt i alle de tidligere
kapitalpåfyllingene, senest i 1997 da Stortinget samtykket
til Norges deltakelse i AsDF VII med NOK 155 910 501 for årene
1997-2000.
I løpet av tidligere forhandlinger
har Norge gradvis økt sin andel av kapitalpåfyllingen.
Norge økte denne gang sin andel fra 0,9 pst. til 0,95 pst.
Det norske bidraget til AsDF VIII vil totalt
utgjøre NOK 218 650 669, fordelt over fire årlige
innbetalinger på gjennomsnittlig NOK 54 662 667 for perioden 2001-2004.
Dette representerer en årlig økning i vårt bidrag
til Asiafondet på nærmere NOK 15 millioner i forhold
til vårt bidrag under forrige påfylling. I budsjettet
for 2001 er det under kap. 0163, post 70.15 bevilget NOK 53 mill.
for innskudd i Det asiatiske utviklingsfondet. De årlige,
resterende bidrag vil bli fremlagt fortløpende for Stortinget
ved behandling av bistandsbudsjettet.
Komiteens flertall,
alle unntatt representantene Dag Danielsen og Fridtjof Frank Gundersen,
har ingen merknader.
Representantene Dag Danielsen
og Fridtjof Frank Gundersen går imot forslaget
i proposisjonen.
Komiteen viser til
proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Stortinget samtykker i at Norge deltar i den
syvende kapitalpåfyllingen i Det asiatiske utviklingsfondet, AsDF
med kr 218 650 669 i perioden 2001-2004.
Oslo, i utenrikskomiteen, den 8. juni 2001
Einar Steensnæs
leder og ordfører |
Haakon Blankenborg
sekretær |