Det interamerikanske investeringsselskapet (Inter-American
Investment Corporation - heretter IIC) starta opp i 1989 som ein
sjølvstendig søsterorganisasjon til Den interamerikanske
utviklingsbanken (Inter-American Development Bank - heretter IDB).
Avtalen legg opp til at IIC skal stimulere til økonomisk
utvikling i medlemslanda i regionen gjennom å fremje etablering, utviding
og modernisering av primært små og mellomstore
private bedrifter, i ei form som støttar opp om det utviklingsarbeidet
som IDB utfører i same regionen.
Under årsmøtet i IDB våren
1999 vedtok medlemslanda ei kapitalutviding i IIC på USD
500 mill. Dette opna for deltaking av nye medlemmer. Noreg valde, saman
med Belgia, Portugal, Sverige og Finland, å bli medlem
på føresetnad av parlamentarisk godkjenning. Alle
medlemmene i IDB, med unntak av Canada og Storbritannia, vil i så fall
vere medlemmer av IIC.
Norsk medlemskap i organisasjonen har som mål å medverke
til vekst og sysselsetjing i regionen, særleg i dei fattigaste
landa som har liten tilgang på privat kapital. Innanfor
ramma av den nye strategien for næringsutvikling i sør
vil formålet med norsk medlemskap i IIC vere å påverke
organisasjonen i ei utviklingsfremjande retning, i tråd
med norske utviklingspolitiske prioriteringar.
Den framforhandla norske deltakinga i kapitalutvidinga
er på USD 3 930 000, fordelt på 393 aksjar à USD
10 000. Norsk medlemskap i IIC vil i 2001 innebere ei innbetaling
på USD 1 068 960, og deretter USD 476 840 per år
dei neste seks åra (2002-2007). Utgiftene vert å dekkje
innanfor ODA-godkjend bistandsramme i det einskilde år.
Innbetalingane i 2001 har dekning over kap. 163 post 70, jf. St.prp.
nr. 1 (2000-2001).
I tråd med artikkel I i avtalen om
oppretting av IIC arbeider IIC for å fremje økonomisk
utvikling i dei regionale medlemslanda gjennom å stimulere
til vekst i og modernisering av privat sektor. For å oppfylle
si målsetjing, tilbyr IIC - åleine eller i samarbeid
med andre långjevarar og investorar - finansiering i form
av lån og eigenkapitalinvesteringar til private bedrifter. Det
er eit krav at det ikkje skal vere statlege garantiar for den finansieringa
som vert tilbydd. I tillegg til å yte finansiell assistanse
tilbyr IIC rådgjevingstenester innan finansiering og omorganisering
mot betaling. IIC skal også verke som katalysator for å gje
private bedrifter auka tilgang til teknologi og kunnskap og til privat
og offentleg kapital både frå nasjonale og internasjonale
kjelder.
Etter kapitalutvidinga i 1999 har IIC ein samla
aksjekapital på nærare USD 700 mill. Latin-Amerika
og Karibia har aksjemajoriteten med aksjar for til saman USD 370
mill., som tilsvarer 52,67 pst. av det samla stemmetalet.
Noreg og dei andre nye nordiske medlemslanda
har fått tilbod om medlemskap med ein aksjepost på 0,56 pst.
kvar, noko som overstig vår aksjepost i IDB på 0,17
pst. Vidare har Noreg forhandla seg fram til eit valgruppesamarbeid
med dei andre nordiske landa, slik vi har i dei fleste multilaterale
finansinstitusjonane der Noreg er medlem. I tillegg vil Frankrike
og Sveits delta i valgruppa. Ein slik aksjepost og ei slik valgruppeordning
vil vere eit godt grunnlag for innverknad i institusjonen.
Sidan verksemda starta opp i 1989, har IIC investert USD
530 mill. i prosjekt i over 1 300 bedrifter. I tillegg har IIC mobilisert
ytterlegare USD 400 mill. i samfinansieringsmidlar. Til saman har
dette medført at prosjekt til ein verdi av meir enn USD
3 mrd. blir eller er blitt gjennomførte som følgje
av investeringar IIC har gjort. 85 pst. av IIC-porteføljen
er knytt til små og mellomstore bedrifter. Prosjekt som
IIC har investert i, har medverka til meir enn 100 000 nye arbeidsplassar
og nærare USD 700 mill. i valutainntekter til regionen.
Prosjekt som medverkar til utvikling i form
av nye arbeidsplassar, generering av valutainntekter, tilførsel av
ressursar og teknologi, forbetring av lokale leiingskunnskapar og
ein breiare eigarskap i bedriftene, har prioritet. I tillegg prioriterer
ein prosjekt som fremjar økonomisk integrasjon mellom Latin-Amerika
og Karibia. I tråd med IIC sin miljøpolitikk må prosjekt som
kan ha negative miljøkonsekvensar, dokumentere tiltak for å hindre
desse.
IIC har utvikla ein 10-årsplan for
verksemda, som mellom anna inneber auka satsing på miljøvennlege prosjekt
og prosjekt med større utviklingseffekt. Vidare vil ein
arbeide for å auke den noverande investeringsgraden på 25
pst. og i staden redusere låneverksemda. IIC har også forplikta
seg til auka satsing i dei fattigare landa i regionen, spesielt
dei som ikkje har tilgang til dei internasjonale kapitalmarknadene.
I punkta 2.5-2.9 i proposisjonen vert innhaldet
i sjølve avtala om oppretting av IIC nærare omtala.
Etter artikkel IV skal det øvste styrande
organet i IIC, rådet, vere samansett av guvernørane
som medlemslanda i IIC vel til IDB, så sant medlemslandet
ikkje ønskjer å velje ein annan representant.
Rådet møtest årleg i samband med årsmøtet
i IDB-gruppa. Eit styre tek seg av den daglege drifta i IIC. Kvart
land har ei stemmevekt i styret tilsvarande talet på aksjar
som landet har innbetalt og garantert. Vedtak i styret må ha støtte
frå eit fleirtal i styret.
Artikkel IV slår fast at IIC er ein
sjølvstendig institusjon i IDB-gruppa, og at kapitalen
i IIC skal vere åtskild frå kapitalen i IDB.
Etter artikkel V i kan eit medlemsland om det ønskjer det,
seie opp medlemskapen i IIC med seks månaders varsel. Det
aktuelle medlemslandet vil likevel bli ståande finansielt
ansvarleg for operasjonar som er igangsette før det er
gjeve notifikasjon om oppseiing av medlemskapen.
Artikkel VII fastset at IIC skal tilkjennast
rettsleg status, immunitet og privilegium i det omfang som er nødvendig
for at organisasjonen skal kunne utføre sine oppgåver.
Artikkel IX fastset at spørsmål
om tolking av føresegnene i avtalen skal avgjerast av styret.
Styrevedtak om tolking kan i visse tilfelle leggjast fram for rådet. Dersom
visse vilkår er oppfylte, kan ein tvist avgjerast ved skilsdom.
Regjeringa har hovudsakleg vurdert spørsmålet
om norsk medlemskap i IIC ut frå følgjande tre
forhold: 1) utviklingspolitiske vurderingar, 2) andre utanrikspolitiske
omsyn og 3) næringslivsinteresser.
Fattigdomssituasjonen er prekær for
store befolkningsgrupper i Latin-Amerika, trass i at utviklingspotensialet
generelt sett er stort. Norsk og nordisk medlemskap og innverknad
i IIC kan påverke institusjonen til å bidra til
ei positiv utvikling for dei fattigaste landa og dei fattigaste
befolkningsgruppene i Latin-Amerika.
IIC vil kunne bli eit nyttig instrument i den
nye norske strategien for næringsutvikling i sør.
IIC har eit mandat som går ut på å gje
privat sektor ei større rolle i utviklingsprosessen ved å tilby
finansiering og rådgjeving særleg til små og
mellomstore bedrifter i regionen, noko som samsvarer godt med norske
utviklingspolitiske prioriteringar.
Norsk medlemskap i IIC opnar for nærare
nordisk samarbeid i IIC. Gjennom medlemskap i IIC vil Noreg, i utanrikspolitisk
samarbeid med andre valgruppemedlemmer, vere med på å påverke
organisasjonen frå innsida. Det overordna målet
med slik påverknad vil vere å bidra til å styrkje
fattigdomsorienteringa i IIC-arbeidet ved å auke utviklingseffekten
av prosjekta institusjonen tek på seg.
Medlemskap i IIC har òg eit menneskerettsperspektiv.
Investeringsreglane for IIC fremjar opne prosessar hos bedriftene
som tek imot finansiering. Organisasjonen stiller også sosiale
og miljømessige krav til prosjekta organisasjonen involverer
seg i.
IIC kan bli ein viktig medspelar både
for NORFUND og norsk næringsliv i regionen. IIC legg vekt
på rådgjevingsfunksjonen, noko som vil kunne vere
av stor verdi for norske firma ved etablering i regionen, og medlemskap
i IIC opnar for interessante investerings- og samfinansieringsalternativ
for norsk næringsliv.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at Det interamerikanske investeringsselskapet (IIC) har som målsetting å stimulere til økonomisk utvikling i medlemslandene gjennom å fremme etablering av primært små og mellomstore private bedrifter. Flertallet mener IIC kan bli et nyttig instrument i den norske strategien for næringsutvikling i sør. Flertallet viser til at det i St.prp. nr. 1 (2000-2001) er satt av 17 mill. kroner til første aksjekapitalbidrag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det ikke bør være en prioritert oppgave for Norge å være medlem av Det interamerikanske investeringsselskapet (IIC). I den grad Norge skal bidra med bistand og lån på det amerikanske kontinent mener disse medlemmer at det like godt kan skje gjennom allerede etablerte institusjoner som for eksempel Verdensbanken eller gjennom andre etablerte kanaler. Disse medlemmer er skeptisk til nytten av enda et finansieringsselskap og ser ikke noe behov for norsk deltakelse i IIC. Disse medlemmer vil derfor stemme mot avtaleinngåelsen om opprettelsen av Det interamerikanske investeringsselskapet (IIC).
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Stortinget samtykkjer i inngåing av avtale av 23. mars 1986 om oppretting av Det interamerikanske investeringsselskapet (IIC).
Oslo, i utenrikskomiteen, den 7. november 2001
Thorbjørn Jagland
leder |
Julie Christiansen
ordfører |
Åslaug Haga
sekretær |