Statnett er tillagt oppgaven som systemansvarlig
i det norske kraftsystemet, oppgaven som sentralnettsoperatør,
ansvaret for kraftsystemplanleggingen i sentralnettet, samt ansvaret
for regulerkraftmarkedet og tilhørende avregning. Statnett
er i tillegg en betydelig netteier. Videre er Statnett ilagt oppgaver
i forbindelse med beredskaps- og rasjoneringssituasjoner.
Statnetts virksomhet og oppgaver er regulert
i energiloven og tilhørende forskrifter.
Olje- og energidepartementet viser til St.prp.
nr. 100 (1990-1991) Omorganisering av Statkraft, som var grunnlaget
for å omdanne Statkraft fra å være en
del av statsforvaltningen til å bli en selvstendig juridisk enhet,
jf. Innst. S. nr. 28 (1991-1992). Samtidig ble statens kraftproduksjon
(konkurranseutsatt virksomhet) og statens anlegg for overføring
av kraft (monopolvirksomheten) skilt i separate statsforetak; Statkraft
og Statnett. Statnett startet sin virksomhet 1. januar 1992, og
har det sentrale ansvaret for driftskoordineringen, oppgaven som
eier av statens del av sentralnettet, samt ansvaret for sentralnettsordningen
og kraftsystemplanlegging i sentralnettet.
For å sikre brukerne et reelt innsyn
i foretakets virksomhet ble det opprettet et brukerråd
med deltakelse fra de viktigste brukergruppene i sentralnettet.
Det ble presisert at brukere også omfatter sluttbrukere,
ikke bare energiverkene.
Olje- og energidepartementet viser til at Statnetts oppgave
som systemansvarlig bør vektlegges sterkt i vurderingen
av foretakets organisering. Energi- og effektbalansen i Norge er
nå strammere enn tidligere, og det sentrale overføringsnettet
har en viktig funksjon i utøvelsen av systemansvaret. Dette
kan føre til et økt investeringsbehov i nett.
Departementet viser til at alle organisasjonene
som har levert høringsuttalelser til Del IV i proposisjonen er
opptatt av at Statnett må opptre nøytralt. Statnett
har selv påpekt at organisering som systemansvarlig nettselskap
sikrer nøytralitet i forhold til andre markedsaktører.
Departementet viser til at det ved etableringen av foretaket ble
lagt avgjørende vekt på at Statnett skulle være
en nøytral aktør uten økonomiske interesser
i kraftproduksjon eller -omsetning.
Departementet viser videre til at grunnlaget
for Statnetts beslutninger må være åpent
og etterprøvbart. Statnett skal dokumentere hvilke oppgaver
de utøver i egenskap av å være systemansvarlig,
samt hvordan disse oppgavene utøves.
Statnett er underlagt reguleringer etter energiloven. Den
samlede reguleringen av foretaket skal bidra til at de ulike oppgavene
utøves på en samfunnsmessig rasjonell og ikke-diskriminerende
måte. Dette sikrer at Statnett ikke har incentiver til å utnytte
sin monopolsituasjon. Departementet understreker at Statnett skal drives
etter samfunnsøkonomiske kriterier. Det er opp til Statnett
selv å komme fram til en hensiktsmessig organisering ut
fra de oppgaver foretaket er satt til å gjennomføre,
og de reguleringer foretaket er underlagt. NVE vil i arbeidet med
ny inntektsregulering av Statnett fra 2003 stille krav i den økonomisk
tekniske rapporteringen for å tydeliggjøre kostnadene
ved systemansvaret.
Departementet viser til endringer i eldirektivet
som nå er til behandling i EUs organer. Her er det blant annet
lagt vekt på at systemansvarlig skal ha full kontroll over
alle nettanlegg som er nødvendig for å vedlikeholde
og utvikle nettet. Videre foreslås det i eldirektivet at
det kan stilles krav om at systemansvarlig skal oppfylle minstekrav
til investering i vedlikehold og utvikling av overføringsnettet,
herunder overføringsforbindelser til andre land. Direktivet
legger til rette for organisering som nøytralt og uavhengig
systemansvarlig nettselskap, og støtter at systemansvarlig
skal ha kontroll og ansvar knyttet til investeringer og overordnet
nett. Norge er som følge av EØS-avtalen forpliktet til å implementere
eldirektivet i norsk lovgivning.
Departementet viser til at Statnett som systemansvarlig
har samordningsansvar for disposisjoner til alle aktører
i det norske kraftsystemet. Dette innebærer også instruksjonsrett
overfor anlegg de selv ikke eier etter nærmere fastsatte
regler.
Statnett skal konsentrere sin oppgave som netteier
til sentralnettet, men kan i begrenset grad eie underliggende nett.
Statnett skal i utøvelsen av sitt eierskap i nettanlegg
bidra til at oppgaven som systemansvarlig kan løses på en
effektiv og ikke-diskriminerende måte. Et Statnett som
konsentrerer sitt eierskap om sentralnettet, og kun i begrenset
grad eier regionalnettslinjer legger til rette for dette.
Når det gjelder transformatorene mellom
sentral- og regionalnett inngår disse i dag ikke i sentralnettet.
Det er ifølge departementet ingen entydig og åpenbar
konklusjon hvorvidt transformatorene bør inngå i
sentralnettet eller i underliggende nett. Transformatorene mellom
sentral- og regionalnettet er ikke av avgjørende betydning
for utvikling av en effektiv nettorganisering. Statnett eier i dag
vel halvparten av disse transformatorene, og det er opp til Statnett
selv å vurdere sitt eierskap til transformatorene, særlig
ut fra systemmessige hensyn.
Departementet understreker at Statnett har ansvaret for å bidra
til at det samlede overføringsnettet bygges ut på en
samfunnsmessig rasjonell måte.
Departementet viser til at Statnett på prinsipielt grunnlag
mener at skillet mellom konkurranseutsatt virksomhet og monopolvirksomhet
bør være klarere enn det som framkommer ved organisering
som konsern, for å få et fungerende marked. Departementet
har det overordnede ansvaret for å utvikle rammebetingelser
for å oppnå et effektivt kraftmarked. I den forbindelse
vil departementet følge utviklingen i kraftmarkedet, og
fortløpende vurdere behovet for ytterligere tiltak for å sikre
tilstrekkelig skille mellom konkurranseutsatt virksomhet og monopolvirksomhet,
herunder krav om selskapsmessig skille, jf. Ot.prp. nr. 56 (2000-2001).
Sentralnettet består i hovedsak av
300 og 420 kV linjer og anlegg, i tillegg inngår 132 kV
linjer og anlegg i de deler av landet der dette er høyeste
spenning. Videre inngår også den norske delen
av forbindelsene til utlandet i sentralnettet.
Departementet viser til at sentralnettet fortsatt
skal være et landsomfattende og sammenhengende nett, og sørge
for sentrale utvekslingspunkt i alle regioner. Sentralnettet har
videre en viktig funksjon i forhold til å knytte seg til
andre lands sentralnett, og derigjennom legge til rette for en effektiv
og sikker kraftutveksling med utlandet.
Sentralnettet er i hovedsak en ordning for felles
tariffering av kunder tilknyttet de nettanlegg som inngår
i sentralnettet. Statnett er operatør for sentralnettet.
Felles tariffering innebærer enhetlige tariffer som bidrar til å fremme
effektiv utnyttelse og utvikling av sentralnettet, samt fordeling
av kostnadene i de anlegg som inngår i sentralnettet.
Sentralnettet har en viktig funksjon i utøvelsen
av systemansvaret. Departementet understreker at systemansvaret
og tilhørende regulering etter energiloven gjelder for
hele det norske kraftsystemet, og er således uavhengig
av sentralnettets utstrekning.
Departementet ser ikke noen grunn til å ta
initiativ for å endre sentralnettets utstrekning, dette
må imidlertid kunne tilpasses utviklingen i blant annet
kraftmarkedet i tiden framover. Departementet understreker at effektiv
drift, vedlikehold og investeringer i nettanlegg i større
grad avhenger av eierskap enn av nettmessig plassering.
Brukerrådet skal fortsatt være
en viktig kontaktflate mellom Statnett og brukerne og bidra til
en konstruktiv dialog mellom partene. Brukerrådet skal
være et supplement til myndighetenes monopolkontroll.
Departementet legger til grunn at brukerrådet
i framtiden skal behandle saker i samsvar med et mandat avgrenset
til Statnetts regulerte monopol- og myndighetsoppgaver. Dette innebærer
at brukerrådet blant annet skal behandle saker knyttet
til systemansvaret, avregningsansvaret og oppgaven som netteier,
herunder oppgaven som sentralnettsoperatør og kraftsystemplanleggingen
i sentralnettet.
Saker av konkurransestrategisk karakter og saker vedrørende
Statnetts indre anliggender skal ikke være en del av brukerrådets
arbeidsfelt.
Brukerrådet er rådgivende
overfor Statnett. Departementet foreslår en utvidelse av
brukerrådets sammensetning - det skal ha to medlemmer fra
NHO ved EBL, ett medlem fra SFO, ett medlem fra NHO ved PIL, ett medlem
fra Forbrukerrådet og ett medlem fra HSH.
Den direkte klageadgangen til departementet
opprettholdes. Dersom Statnett fatter avgjørelser i strid med
brukerrådets anbefalinger, kan et flertall i brukerrådet
oversende saken til departementet for eventuell behandling i foretaksmøtet.
Statnett skal være en nøytral
servicebedrift for brukerne av det norske kraftsystemet. Brukerrådet
skal ha en rådgivende funksjon i forhold til foretakets
beslutninger, samt fortsatt være et supplement til myndighetenes
monopolkontroll.
Norge inngår i et integrert nordisk
og internasjonalt kraftmarked, og har en betydelig overføringskapasitet til
Sverige og Danmark. I tillegg har Norge mindre overføringskapasitet
til Finland og Russland. De nordiske landenes kraftsystemer er gjensidig
avhengig av hverandre.
Nordisk samarbeid er nødvendig for å videreutvikle det
nordiske kraftmarkedet. Økt samarbeid vil kunne medføre
behov for harmonisering og klargjøring av regulering både
på nasjonalt og nordisk nivå. Tariffer og flaskehalshåndtering
er eksempler på områder der det kan være
behov for ytterligere harmonisering. Departementet ønsker å legge
til rette for økt koordinering og harmonisering av regulering
og regelverk i Norden for å sikre et mer effektivt og sikkert
nordisk kraftmarked. I denne sammenheng må blant annet samarbeidet
mellom de nordiske regulatorene styrkes. Arbeidet må videre
ses i sammenheng med tilsvarende arbeider på europeisk
nivå, blant annet i regi av EU-kommisjonen.
Departementet vurderer det som viktig at Statnett fortsatt
skal eies av staten. Statnett skal drives etter samfunnsøkonomiske
prinsipper. Som systemansvarlig nettselskap utøver Statnett
offentlig myndighet - og er underlagt andre krav og føringer
enn andre selskap i kraftbransjen. Statlig eierskap av Statnett
bidrar til at foretaket oppfattes som en nøytral aktør
i markedet, noe som er viktig siden Statnetts beslutninger kan ha store økonomiske
konsekvenser for mange aktører. Departementet viser til
at foretaket styres av et uavhengig styre, som fører til
at foretaket har handlefrihet og er beslutningsdyktig.