Jeg viser til brev av 02.11.01 der Kommunalkomiteen
ber Arbeids- og administrasjonsdepartementet vurdere Dokument 8:3
(2000-2001) Forslag fra stortingsrepresentant Steinar Bastesen.
I dokumentet er det fremmet følgende forslag: "Stortinget
ber Regjeringen legge til rette for flere arbeidsmuligheter for
ungdom mellom grunnskole og videregående skole gjennom endringer
i de lovverk som i dag er til hinder for dette."
Arbeids- og administrasjonsdepartementet har
oversendt brevet til Sosial- og helsedepartementet som rette vedkommende.
Sosial- og helsedepartementet har bedt Barne- og familiedepartementet,
Utdannings- og forskningsdepartementet og Arbeids- og
administrasjonsdepartementet om å bidra i vurderingen av
forslaget. Basert på bidrag fra ovennevnte har jeg gjort
følgende vurdering:
Det har de siste årene vært
en økning i antall uførepensjonister i yngre aldersgrupper.
Det er påvist en økning i psykiske og sammensatte
lidelser som medisinsk årsak til uførepensjoneringen.
Det er et sammensatt bilde med flere ulike årsaksfaktorer
som bidrar til denne økningen, og jeg er positiv til tiltak
som kan bidra til at færre faller utenfor arbeidsliv og
skole.
Hovedtilbudet til ungdom under 20 år
er videregående opplæring i fylkeskommunens regi.
Aetat samarbeider med den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten
for å sikre at ungdom som ikke benytter seg av retten til
videregående opplæring eller slutter i videregående
skole, får et tilbud om arbeidsmarkedstiltak. Aetats rolle
overfor ungdom er å ivareta overgangen til arbeidslivet,
det vil si bistå i overgangen mellom skole og arbeid. Ungdom
som oppsøker Aetat vil i første omgang få informasjon,
veiledning og formidlingsbistand. Formidlingsbistand skal så langt
det er mulig tilpasses arbeidssøkers og arbeidsgivers behov.
Ungdomsgarantien skal sikre at ungdom under
20 år som står uten skoleplass eller jobb, får
et tilbud om arbeidsmarkedstiltak. Dette vil primært være
tilbud om praksisplass, og helst kombinert med noe i skolen, såkalte
kombinerte opplegg. Oppfølgingstjenesten koordinerer tiltak
for å få ungdom som av ulike grunner faller ut
av videregående skole, tilbake til opplæring i
arbeid eller skole. Samarbeidet med skole er viktig for Aetats tilbud.
Når det gjelder bruken av lønnstilskudd
er det ikke hindringer i regelverket for arbeidsmarkedstiltak for å kunne
tilby dette overfor ungdom så lenge vedkommende har fylt
16 år. Å omgjøre barnetrygd til lønnstilskudd
anser jeg å være lite aktuelt, da dette er ordninger
som er ment å dekke vidt forskjellige behov. Barnetrygd
er en kontantoverføring som skal bidra til å kompensere
merutgifter som skyldes forsørgeransvar for barn. Lønnstilskudd
skal bidra til at utsatte grupper arbeidssøkere ansettes
på ordinære lønns- og arbeidsvilkår.
Dette oppnås ved å gi tidsbegrenset lønnstilskudd
til arbeidsgivere som ansetter personer i målgruppen på ordinære
lønns- og arbeidsvilkår med sikte på varig
arbeidsforhold. Målgruppen er arbeidssøkere som
har særlige problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet.
Aetats bruk av lønnstilskudd skjer etter en individuell
vurdering av hva som ansees å være et hensiktsmessig
arbeidsmarkedstiltak for den personen det gjelder.
Når det gjelder å heve den øvre
aldersgrense for rett til videregående skole viser jeg
til at uttaksrammen for videregående opplæring
ved lovendring av 30. juni 2000 ble utvidet med ett år.
Jeg ser derfor ikke behov for ytterligere utvidelse av uttaksrammen
på nåværende tidspunkt.
Når det gjelder mulighetene for at
unge kan utføre hjemmehjelpstjenester er min vurdering
at det kan være rom for i større grad å inkludere
unge mennesker til ulike arbeidsoppgaver innenfor pleie- og omsorgssektoren.
Dette er imidlertid en sektor som allerede har en stor andel ufaglærte,
og det er en målsetting å redusere andelen ufaglærte.
Det er derfor først og fremst ønskelig å øke
rekrutteringen av unge til arbeid innenfor pleie- og omsorgssektoren
gjennom skolesystemet hvor det også gis muligheter for
praktisk læring. Det er viktig å ta hensyn til
at pleie- og omsorgssektoren stiller store krav til personalets egnethet. Sektoren byr på krevende
arbeidsoppgaver og møter med mennesker som har til dels
tunge, krevende og sammensatte behov. Dersom pleie- og omsorgssektoren
skal være et godt egnet arbeidssted for svært
unge mennesker med liten/ingen arbeidserfaring og som selv
kanskje trenger hjelp og oppfølging, vil dette kreve stor
grad av bevissthet i forhold til hvilke arbeidsoppgaver ungdommen
bør løse.
Jeg ser absolutt en fordel ved at eldre og ungdom
kan utvikle verdifulle relasjoner og være til glede og
nytte for hverandre. Spørsmålet er likevel om
det på dette nivå vil være andre kanaler
som er vel så aktuelle. Behov som må dekkes utover
det offentliges tilbud, må finne sin løsning innenfor
andre rammer, for eksempel gjennom frivillig sektor.