1. Innledning

Med stedlig arbeidsgiverkontroll menes en gjennomgang av arbeidsgivers regnskaper med tilhørende bilag for å påse og sikre at skattetrekk og arbeidsgiveravgift blir korrekt beregnet og innberettet i samsvar med de til enhver tid gjeldende bestemmelser. Skatteoppkreverne hører administrativt til kommunene, men er underlagt Finansdepartementets og skatteetatens (Skattedirektoratet og skattefogdene) faglige instruksjonsmyndighet for innkreving av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift samt kontrollfunksjoner overfor arbeidsgivere.

Antall stedlige arbeidsgiverkontroller utført av skatteoppkreverne har på landsbasis blitt redusert fra 8 069 i 1990 til 6 219 i 2000, dvs. en reduksjon på 23 pst. Fra 1999 til 2000 ble antall stedlige kontroller på landsbasis redusert med 515 kontroller (7,6 pst.). Riksrevisjonen har flere ganger tidligere påpekt at den stedlige arbeidsgiverkontrollen har hatt et betydelig mindre omfang enn forutsatt, og at rutiner og retningslinjer på området har vært mangelfulle. Forholdet har vært tatt opp som antegnelser til statsregnskapet og senest forelagt Stortinget i Dokument nr. 3:1 (2000-2001). Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité uttalte bl.a., jf. Innst. S. nr. 106 (1999-2000), at det er uheldig at omfanget av kontrollvirksomheten totalt sett er lite tilfredsstillende, og komiteen anså det som svært lite tilfredsstillende at Riksrevisjonen gjentatte ganger har måttet etterlyse tiltak på området.

Formålet med undersøkelsen har vært å dokumentere og vurdere omfanget av den stedlige arbeidsgiverkontrollen ut fra kravet om forsvarlig kontrollvirksomhet.

2. Oppsummering av undersøkelsen

Undersøkelsen omfatter skatteoppkrevernes stedlige arbeidsgiverkontroll i perioden 1998 til 2000 i fem fylker med til sammen 157 kommuner.

Kontrolldekningen på landsbasis i 2000 innebar at gjennomsnittlig antall år mellom hver gang en arbeidsgiver kunne vente seg kontroll, var 30 år. Dette er langt under Skattedirektoratets anbefalte kontrollnivå som sier at det gjennomsnittlig ikke bør gå mer enn ti år mellom hver gang en arbeidsgiver blir kontrollert.

Undersøkelsen viser videre at 27 av 157 kommuner (17 pst.) ikke utførte noen stedlig arbeidsgiverkontroll i 2000, og at det var seks kommuner som ikke hadde utført noen stedlige kontroller i løpet av treårsperioden 1998-2000. Dette kan gi signaler til arbeidsgiverne om at risikoen for kontroll er svært liten, og det kan derfor reises tvil om den tilsiktede preventive effekten av kontrollvirksomheten oppnås.

Det framgår av undersøkelsen at 25 pst. av kommunene ikke har utarbeidet kontrollplaner, og at 36 pst. av kommunene ikke har rutinebeskrivelser for den stedlige arbeidsgiverkontrollen slik de er pålagt i skatteoppkreverinstruksen. Videre har ca. halvparten av skatteoppkreverne ikke fulgt anbefalingen i retningslinjene for gjennomføring av arbeidsgiverkontrollen om å etablere faste kriterier for utvelgelse av kontrollobjekter. Dette kan ha negativ innvirkning på kvaliteten og effektiviteten i kontrollarbeidet.

Undersøkelsen viser at det i 1998 og 1999 var ca. 25 pst. av skatteoppkreverne i de fem utvalgte fylkene som hadde gjennomført kontroller uten at noen av kontrollene resulterte i endringsforslag til ligningsmyndighetene. For kommuner som har gjennomført få kontroller per år, bør det stilles særlige krav til målrettethet ved utvelgelse av kontrollobjekter.

Det er store variasjoner mellom fylkene i undersøkelsen med hensyn til andelen kontrollerte arbeidsgivere. Undersøkelsen viser at store kommuner har kontrollert en større andel arbeidsgivere enn mellomstore og små kommuner, og at kommuner tilsluttet interkommunale ordninger i perioden 1998 til 2000 gjennomgående har høyere kontrolldekning enn kommuner som ikke var tilsluttet interkommunale kontrollordninger. Store kommuner hadde også gjennomgående en relativt større ressursinnsats til stedlig kontrollvirksomhet enn mindre kommuner. Tilsvarende hadde kommuner tilsluttet interkommunale kontrollordninger en større ressursinnsats per arbeidsgiver enn kommuner som ikke var tilsluttet interkommunale kontrollordninger. Dette viser at større kontrollenheter makter å prioritere den stedlige arbeidsgiverkontrollen høyere enn mindre kommuner som ikke er tilknyttet kontrollordninger.

Undersøkelsen viser at 46 av 134 kommuner (34 pst.) har gitt uttrykk for at kommunenes inntekts­system har betydning for egen kommunes prioritering av arbeidsgiverkontrollen. De fleste av disse kommunene uttalte at økte ressurser til kontrollvirksomheten i liten grad medfører økte inntekter for kommunene. Manglende økonomiske incitamenter er dermed en av årsakene til at kommunene ikke prioriterer den stedlige arbeidsgiverkontrollen i tilstrekkelig grad.

Skattefogdene har det direkte ansvaret for oppfølging og kontroll av skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll. Skattefogdkontoret driver selv ingen stedlig arbeidsgiverkontroll eller annen form for regnskapskontroll og mangler derfor i stor grad faglig kompetanse på området. På fylkesnivå er det fylkesskattekontorene som har den faglige kompetansen og hovedansvaret for å sikre samordningen av kontrolltiltakene i fylket. En faglig tilfredsstillende oppfølging av den stedlige arbeidsgiverkontrollen forutsetter derfor et nært samarbeid mellom skattefogdkontorene og fylkesskattekontorene. Det framkom i undersøkelsen at enkelte skattefogdkontorer og skatteoppkrevere mente at det var uheldig at den faglige oppfølgingen av kontrollvirksomheten på denne måten ble fordelt på to aktører. Uavklarte ansvarsforhold i forbindelse med den faglige oppfølgingen av skatteoppkreverne kan virke negativt med hensyn til effektiv oppfølging og styring av den stedlige arbeidsgiverkontrollen hos skatteoppkreverne.

3. Finansdepartementets kommentarer

Etter Finansdepartementets oppfatning gir rapportens tallmateriale grunn til bekymring, både med tanke på dagens situasjon og når det gjelder hvordan arbeidsgiverkontrollen skal fungere i framtiden. Departementet påpeker at formålet med arbeidsgiverkontrollen er å påse og sikre at skattetrekk og arbeidsgiveravgift blir korrekt beregnet, innberettet og innbetalt i samsvar med de til enhver tid gjeldende bestemmelser. Kontrollvirksomheten er ifølge departementet viktig både for å avdekke feil og uregelmessigheter og for å oppnå en tilfredsstillende kvalitetssikring av fastsettelsene og innbetalingene vedrørende de enkelte skatte- og avgiftsartene. Departementet presiserer at betydningen av denne kontrollvirksomheten har økt etter innføringen av forhåndsutfylt selvangivelse, og at det er svært viktig at kontrollen holdes på et høyt kvalitativt og kvantitativt nivå.

Departementet opplyser at Skattedirektoratet de senere årene har lagt ned et betydelig arbeid for å bedre den faglige styring og oppfølging av skatteoppkreverne, og viser i den forbindelse til St.prp. nr. 1 (1999-2000) og St.prp. nr. 1 (2000-2001). Etter departementets mening er det derfor bekymringsfullt at antall stedlige kontroller per år er synkende på landsbasis, og at det dessuten er stor variasjon i kontrollhyppigheten mellom kommunene. Departementet har merket seg at undersøkelsen viser at faglige råd og veiledninger fra Skattedirektoratet ikke følges opp godt nok, for eksempel ved at det i mange kommuner ikke utarbeides kontrollplaner og heller ikke rutinebeskrivelser for den stedlige arbeidsgiverkontrollen, slik de er pålagt i skatteoppkreverinstruksen.

De tiltak Skattedirektoratet har satt i verk, med modernisering av instruksverk, klarere retningslinjer, faglige råd, anbefalinger og veiledninger, har etter departementets mening lagt til rette for at det kunne oppnås klare forbedringer på dette området. Ifølge departementet er andre og nye vesentlige tiltak lite tenkelige, gitt dagens organisatoriske løsning. Etter departementets oppfatning viser undersøkelsen at det er klare sammenhenger mellom resultat og ressursinnsats. Etter departementets vurdering viser erfaringene at det er vanskelig å få til kvalitetsheving og resultatforbedring innenfor nåværende organisering.

Etter departementets oppfatning er dagens ordning hvor det faglige ansvaret for arbeidsgiverkontrollen tilligger staten og det administrative ansvaret tilligger kommunene, vanskelig og krevende når det gjelder å få til en forsvarlig kontrollvirksomhet. Departementet viser også til at dette er bakgrunnen for at det tidligere har foreslått overfor Stortinget at fastsettelsesdelen av arbeidsgiverkontrollen burde overføres til skatteetaten. Stortinget har ikke sluttet seg til dette.

Departementet viser avslutningsvis til Oppgavefordelingsutvalgets innstilling, NOU 2000:22 Om oppgavefordeling mellom stat, region og kommune, hvor det etter en samlet vurdering ble anbefalt at det administrative ansvaret for skatteinnkrevingen, herunder arbeidsgiverkontrollen, ble overført fra kommunene til staten.

4. Riksrevisjonens bemerkninger

Riksrevisjonen ser det som bekymringsfullt at kontrolldekningen på landsbasis i 2000 var langt under Skattedirektoratets anbefalte kontrollnivå, og at det i mange kommuner overhodet ikke ble gjennomført stedlig arbeidsgiverkontroll i 2000. I tillegg hadde enkelte av disse ikke utført stedlig arbeidsgiverkontroll over flere år. Denne praksis gir etter Riksrevisjonens oppfatning signaler til arbeidsgiverne om at risikoen for kontroll er svært liten, og det kan derfor reises tvil om den tilsiktede preventive effekten av kontrollvirksomheten oppnås.

Undersøkelsen viser at det i mange kommuner ikke utarbeides kontrollplaner og rutinebeskrivelser, og at over halvparten av skatteoppkreverne ikke har etablert faste kriterier for utvelgelse av kontrollobjekter. Undersøkelsen viser også at ca. 25 pst. av skatteoppkreverne i de undersøkte fylkene hadde gjennomført kontroller uten at noen av kontrollene resulterte i endringsforslag til ligningsmyndighetene. Riksrevisjonen vil stille spørsmål ved om planlegging og gjennomføring av kontrollarbeidet holder et kvalitetsmessig forsvarlig nivå i flere kommuner.

Det framgår av undersøkelsen at en av årsakene til at kommuner ikke prioriterer den stedlige arbeidsgiverkontrollen, er at økte ressurser til kontrollvirksomhet i liten grad medfører økte inntekter for kommunene. Etter Riksrevisjonens vurdering er det lite tilfredsstillende at kommuner ikke prioriterer en lovpålagt oppgave som har stor betydning for landets totale skatte- og avgiftsinntekter, og variasjonen i kontrolldekning kan neppe forklares ut fra lokale forskjeller.

Riksrevisjonen vil peke på at ettersom lønn provenymessig er ett av de største skatte- og avgiftsgrunnlagene, beregnes en betydelig andel av landets skatter og avgifter med basis i grunnlagsdata gitt av arbeidsgiverne. Riksrevisjonen ser det derfor som viktig at kontrollen med arbeidsgiverne holdes på et høyt nivå når det gjelder omfang og kvalitet. Riksrevisjonen har også flere ganger tidligere påpekt at den stedlige arbeidsgiverkontrollen har hatt et betydelig mindre omfang enn forutsatt.

5. Finansdepartementets svar

Saken har vært forelagt Finansdepartementet som bl.a. har svart følgende:

"Finansdepartementet har merket seg at Riksrevisjonen ser det som viktig at kontrollen med arbeidsgiverne holdes på et høyt nivå når det gjelder omfang og kvalitet. Departementet deler denne oppfatning, og vil i det videre arbeid legge vekt på at klare resultatforbedringer oppnås."

6. Riksrevisjonens uttalelse

Riksrevisjonen konstaterer at Finansdepartementet slutter seg til Riksrevisjonens funn og konklusjoner om at skatteoppkrevernes stedlige arbeidsgiverkontroll på landsbasis ikke tilfredsstiller kravet til forsvarlig kontrollvirksomhet.

Riksrevisjonen har merket seg at Finansdepartementet i det videre arbeid vil legge vekt på at klare resultatforbedringer oppnås. Riksrevisjonen vil peke på at departementet i sine kommentarer til undersøkelsen har uttalt at det vil være vanskelig å få til kvalitetsheving og resultatforbedring av den stedlige arbeidsgiverkontrollen innenfor nåværende organisering. Departementet har i den forbindelse vist til Oppgavefordelingsutvalgets innstilling, NOU 2000:22 Om oppgavefordeling mellom stat, region og kommune, hvor det etter en samlet vurdering ble anbefalt at det administrative ansvaret for skatteinnkrevingen, herunder arbeidsgiverkontrollen ble overført fra kommunene til staten. Riksrevisjonen registrerer at spørsmålet om organiseringen fortsatt er under utredning i departementet.

Som ledd i saksbehandlingen av dokumentet, gjennomførte komiteen en åpen kontrollhøring 14. februar 2002. Statsråd Per Kristian Foss og Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring møtte til høring. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) og Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) ble invitert til høring. Disse organisasjonene takket nei til å delta i høringen. NHO og HSH valgte heller å komme med sine merknader skriftlig.Stenografisk referat fra høringen følger som vedlegg til denne innstillingen.

Videre har komiteen i brev av 29. januar 2002 tilskrevet Finansdepartementet med spørsmål om hva som har skjedd på dette området siden den perioden Riksrevisjonens undersøkelse omfatter samt status i departementets arbeid med å vurdere eventuell statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen. Departementenes svarbrev av 7. februrar 2002 følger vedlagt denne innstillingen.

Endelig har komiteen foretatt en studietur til Nord-Norge hvor komiteen bl.a. besøkte kemneren i Tromsø 17. januar 2002 for å få nærmere belyst de problemstillinger som dokumentet reiser.

7. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Christian Holm og lederen Ågot Valle, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til Dokument nr. 3:5 (2001-2002) om Riksrevisjonens undersøkelse av skatteoppkrevernes stedlige arbeidsgiverkontroll.

Komiteen viser til at Riksrevisjonens undersøkelse har avdekket at skatteoppkrevernes stedlige arbeidsgiverkontroll ikke har den hyppighet som er forutsatt i de mål som er satt og at undersøkelsen har avdekket ytterligere svakheter ved dette arbeidet. Undersøkelsen viser at kontrolldekningen på landsbasis i 2000 innebar at gjennomsnittlig antall år mellom hver gang en arbeidsgiver kunne vente seg kontroll, var 30 år. Dette er betydelig under Skattedirektoratets anbefalte kontrollnivå, som tilsier en hyppighet på kontrollene som ikke bør overstige 10 år. Komiteen finner dette lite tilfredsstillende og viser til at Riksrevisjonen konkluderer med at dette ikke tilfredsstiller kravet til en forsvarlig kontrollvirksomhet. Det er komiteens oppfatning at dersom en kontrollvirksomhet av denne art i det hele tatt skal ha en funksjon, og dersom risikoen for å kunne bli utsatt for kontroll skal være reell, må hyppigheten av slik kontroll være jevnlig. Av den fremlagte undersøkelse fremkommer det at det i enkelte fylker kan gå så lang tid som opptil 43 år mellom hver gang kontroll foretas. Etter komiteens oppfatning viser dette at arbeidet med stedlig arbeidsgiverkontroll har et stort forbedringspotensiale og at betydelige tiltak må iverksettes slik at hyppigheten av kontroll kan bli oftere.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil imidlertid påpeke at en av årsakene til de påviste forskjeller i kontrollhyppighet mellom kommunene kan være at Riksrevisjonens undersøkelse kun behandler den ene av skatteopp­-kreverkontorenes kontrolloppgaver, nemlig den stedlige kontroll.

På denne bakgrunn ber et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, regjeringen foreta nærmere undersøkelse av den totale kontrollvirksomhet. Som et ledd i en slik gjennomgang bør spørsmålet om skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll og skatteinnkrevingsarbeidet stå sentralt, all den tid det er en nær sammenheng mellom disse to aktiviteter.

Dette flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en undersøkelse av skatteoppkrevernes totale kontrollvirksomhet og eventuelt legge forslag til endringer fram for Stortinget på egnet måte."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til tiltak som kan gi resultatforbedringer når det gjelder lokal skatteinnkreving, både mht. arbeidsgiverkontroll og innfordring."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at noe av bakgrunnen for den manglende måloppnåelse på dette området, kan være at ordningen med at det er de kommunale skatteoppkrevere som foretar kontrollen er en feil organisering. Det administrative og økonomiske ansvaret for denne kontrollvirksomheten bør derfor overføres til staten. Noe av bakgrunnen for at kontrollvirksomheten ikke er hyppig nok, er ressursmangel hos de lokale skatteoppkrevere. Videre er det svært mange steder et for lite faglig miljø til at kontroll kan gjennomføres med rimelig hyppighet. I denne sammenheng vises det til at en i Riksrevisjonens undersøkelse påpeker at større kontrollenheter makter å prioritere den stedlige arbeidsgiverkontroll høyere enn mindre kommuner som ikke er tilknyttet kontrollordninger. Mindre kommuner er dessuten svært sårbare når det gjelder å beholde nødvendig kompetanse på dette området.

Disse medlemmer konstaterer at det ikke vil være mulig å pålegge kommunene å øke bevilgningene til de kommunale skatteoppkrevere, slik at de kan øke sin kontrollvirksomhet, fordi det i de aller fleste kommuner vil være andre oppgaver som vil ha høyere prioritet. Dette har også bakgrunn i at kommunene ikke får økt sine inntekter ved å øke omfanget av kontroll fordi skatteinntektene går til staten. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at staten må ta ansvaret for kontrollvirksomheten, slik at hyppigheten av kontroller kan økes og at det kan gjennomføres en samling av små fagmiljøer, slik at man kan få en bedre ressursutnyttelse på dette området. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmerfølgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å fremme nødvendige endringsforslag slik at det administrative og økonomiske ansvaret for den stedlige arbeidsgiverkontroll overføres til staten."

Disse medlemmer er også av den oppfatning at det vil være hensiktsmessig at det dannes større og bredere enheter og fagmiljøer innen skatteetaten slik at man kan få en bedre utnyttelse av eksisterende ressurser på dette området. Etter disse medlemmers oppfatning vil det derfor være naturlig å se nærmere på muligheten for å slå sammen skatteoppkreverkontorene, skattefogdkontorene og fylkesskattekontorene til en felles enhet. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen å utrede muligheten for en sammenslåing av skatteoppkreverkontorene, skattefogdkontorene og fylkesskattekontorene til en felles enhet."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at en nærmere undersøkelse av skatteoppkrevernes totale kontrollvirksomhet ved siden av en eventuell statlig overtakelse også må innbefatte om de kommunale skatteoppkreverne kan ilegges flere oppgaver enn i dag på bekostning av statens ansvarsområde. Disse medlemmer vil i den sammenheng fremheve at mye tyder på at de lokale skatteoppkreverne samlet sett kan innbringe mer enn de statlige oppkreverne. Et eksempel på det er at moms som kreves inn fra arbeidsgiverne av de statlige regionale skattefogdkontorene trolig ikke innkreves like effektivt som den sammenlignbare arbeidsgiveravgiften som innfordres av de lokale.

Disse medlemmer vil påpeke at også andre tiltak, som ikke er vurdert av Riksrevisjonen, som for eksempel forebyggende arbeid, kan gi samme måloppnåelse som hyppige stedlige kontroller av arbeidsgiver.

8. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til tiltak som kan gi resultatforbedringer når det gjelder lokal skatteinnkreving, både mht. arbeidsgiverkontroll og innfordring.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 2

Stortinget ber Regjeringen om å fremme nødvendige endringsforslag slik at det administrative og økonomiske ansvaret for den stedlige arbeidsgiverkontroll overføres til staten.

Forslag 3

Stortinget ber Regjeringen å utrede muligheten for en sammenslåing av skatteoppkreverkontorene, skattefogdkontorene og fylkesskattekontorene til en felles enhet.

9. Komiteens tilråding

Komiteen viser til dokumentet og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

I

Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en undersøkelse av skatteoppkrevernes totale kontrollvirksomhet og eventuelt legge forslag til endringer fram for Stortinget på egnet måte.

II

Dokument nr. 3:5 (2001-2002) – om Riksrevisjonens undersøkelse av skatteoppkrevernes stedlige arbeidsgiverkontroll - vedlegges protokollen.

Vedlegg 1: Brev fra Finansdepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 7. februar 2002

Vedrørende Dokument nr. 3:5 (2001-2002) Riks­revisjonens undersøkelse av skatteoppkrevernes stedlige arbeidsgiverkontroll

Jeg viser til kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 29.01.2002 i anledning komiteens behandling av ovennevnte undersøkelse. Komiteen anmoder om en orientering om to forhold som behandles nedenfor.

I hvilken grad har det skjedd endringer i skattoppkrevernes stedlige arbeidsgiverkontroll siden under­søkelsen?

Departementet har innhentet foreløpige data fra Skattedirektoratet. Endelig oversikt for 2001 vil foreligge primo mars 2002.

Riksrevisjonens undersøkelse viste at kontrolldekningen på landsbasis i 2000 innebar at gjennomsnittlig antall år mellom hvert kontrollbesøk var 30 år. Resultatene pr 31.12.2001 viser at det nå i gjennomsnitt er 27 år mellom hver stedlige arbeidsgiverkontroll. Dette er bare en marginal endring i forhold til den langsiktige målsettingen om stedlig kontroll hvert 10 år.

For 2001 er 3,8% av arbeidsgiverne kontrollert sammenliknet med 3,3% i 2000, samtidig er 6,2% av lønns- og trekkoppgavene kontrollert sammenliknet med 4,6% året før. Det er fortsatt betydelige fylkesvise variasjoner. Av fylkene var det kun Oslo som nådde resultatkravet 5% på begge målepunktene.

Undersøkelsen avdekket videre at 25% av kommunene ikke hadde utarbeidet kontrollplaner. Dette skal nå være bedret i forbindelse med innføring av felles kontrollplaner i hvert fylke i løpet av 2001. Slike fellesplaner skal samordne kontrollaktivitetene fra skatteoppkrever, likningskontor og fylkesskattekontor. Fylkesskattekontorene er ansvarlig for koordinering av arbeidet, skattefogdkontorene samordner arbeidet på vegne av skatteoppkreverne i fylket.

Undersøkelsen viste også at 36% av kommunene ikke har rutinebeskrivelser for den stedlige arbeidsgiverkontrollen, slik de er pålagt i skatteoppkreverinstruksen. Direktoratet har ikke oppdatert tallmateriale på dette punktet, men antar at bildet er omtrent det samme for 2001.

Undersøkelsens funn om høyere kontrollfrekvens i store kommuner og i kommuner med interkommunalt samarbeid er fortsatt gyldig. Dette viser bl.a. betydningen av å tilhøre et bredere kontrollmiljø.

Det forhold at regnskapskontrollørstillinger blir stående ledige ved permisjoner og lignende, gjør seg ifølge Skattedirektoratet gjeldende i samme omfang for 2001.

Skattedirektoratet har i løpet av 2001 utarbeidet en basisopplæring i arbeidsgiverkontroll, BOA. Siktemålet med BOA er å tilby et opplæringsopplegg over to dager innen arbeidsgiverkontrollen. Den primære målgruppen for opplæringstiltaket er de som arbeider med arbeidsgiverkontroll ved de mindre skatteoppkreverkontorene. Dette vil også gjelde skatteoppkrevere som ifølge Riksrevisjonens undersøkelse ikke har hatt stedlig kontrollaktivitet over flere år. Opplæringen skjer lokalt i regi av skattefogdkontorene og gjennomføres i løpet av 1. halvår 2002.

Skattedirektoratet har gjennom 2001 revidert retningslinjene for gjennomføring av arbeidsgiverkontrollen. Hovedformålet med å revidere gjeldende retningslinjer fra 1999 har vært å utarbeide et mer hensiktsmessig hjelpemiddel til bruk i forbindelse med kontrollarbeidet. Ny utgave av retningslinjene vil foreligge i løpet av februar 2002.

Det er Skattedirektoratets vurdering at Riksrevisjonens bilde av skatteoppkrevernes stedlige arbeidsgiverkontroll for årene 1998 – 2000 i hovedsak er gyldig også for 2001, med noen forbedringer. Departementets vurdering er at nevnte forbedringer i særlig grad skyldes skatteetatens oppfølging og tiltak, men at situasjonen fortsatt er bekymringsfull.

Status i departementets arbeid med å vurdere evt. statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen

Arbeidet i denne tidligere varslede saken til Stortinget pågår fortsatt. Finansdepartementet har sett nærmere på organiseringen av tilsvarende funksjon i Sverige. Departementet har videre innhentet eksterne synspunkter på spørsmålet om kommunal eller statlig skatteoppkreving.

Det er ikke tatt endelig standpunkt til når Regjeringen vil gi en redegjørelse for Stortinget om denne saken, jf. St.meld. nr. 31 (2000-2001), men et aktuelt tidspunkt kan være i forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2002.