I St.meld. nr. 51 (2000-2001) vurderes politiets behov
for helikopterstøtte og hvilke krav som stilles til et
eventuelt politihelikopter. Meldingen gir videre oversikt over aktuelle
helikopterressurser og hvordan politiet kan få dekket sitt
behov for helikopterstøtte.
Forslaget om å etablere en egen helikoptertjeneste
i politiet har vært tatt opp flere ganger de siste årene,
og i meldingen pkt. 1.1 redegjøres det nærmere
for dette. Det fremgår her at det ved flere anledninger
siden 1995 er tatt initiativ i Stortinget for å få vurdert
spørsmålet om etablering av fast helikoptertjeneste
i politiet, og at det også i 1997 ble igangsatt et to-årig
prøveprosjekt med politihelikopter. Justisdepartementets
vurdering har vært at gjeldende praksis med leie av helikopter burde
videreføres og forbedres. I stedet for en egen helikoptertjeneste
i politiet burde man se på mulighetene for avtaler med
et sivilt luftfartsselskap, og et bedre strukturert samarbeid mellom
Forsvaret og politiet.
I Budsjett-innst. S. nr. 4 (2000-2001) ble det
bedt om at departementet, i egen sak til Stortinget i løpet
av våren 2001, vurderte ulike alternativer for å dekke politiets
behov for helikopterstøtte.
Justisdepartementet legger i meldingen til grunn
at en egen politihelikoptertjeneste ville gitt en god løsning
for politiet, men er, i likhet med flertallet av de politimestre
som har uttalt seg, i sterk tvil om binding av beløp i
størrelsesorden 10-15 mill. kroner pr. år over et
lengre tidsrom vil gi den ønskede effekten i forhold til
investeringene.
Etter departementets syn bør det i
stedet etableres en løsning som baserer seg på en
formalisert leieavtale med ett eller flere sivile selskaper og eventuelt
samarbeidsordninger med andre offentlige aktører som benytter
helikopter. En slik løsning gir et tilbud til et større
geografisk område for en kostnad som vil være lavere
enn for en egen politihelikoptertjeneste, som ut fra bl.a. kostnadene
vil måtte begrenses til ett helikopter stasjonert på Østlandet.
Stortinget bevilget i 1996 fem mill. kroner
til et prøveprosjekt med politihelikopter på Østlandet.
Prøveprosjektets egen prosjektgruppe utarbeidet en evaluering
der det blir påpekt at helikopteroppdragene representerte
en kvalitetsheving gjennom "økt effektivitet, ressursbesparelser
og bedre utført polititjeneste". Gruppen konkluderte med
at det bør etableres en fast helikoptertjeneste i politiet,
og at denne primært bør etableres ved at politiet
leier (leaser) helikopteret, leier den tekniske tjenesten, men etablerer
egen driftsorganisasjon.
I tillegg til erfaringene fra prøveprosjektet,
har politiet også vunnet erfaring gjennom bruk av helikopter
i forbindelse med OL på Lillehammer i 1994. Helikopterstøtten
bidro til at politiets ledelse lettere kunne vurdere og analysere
utviklingen.
Også ved statsbesøk og tilsvarende
oppdrag har politiet god erfaring fra bruk av helikopter. Det er
benyttet leid helikopter fra sivilt selskap og/eller fra
Forsvaret. Slik innleie har imidlertid ikke vært utstyrt
fullt ut med den tekniske utrustningen som er ønskelig
for denne oppdragstypen.
Politiet i Sverige etablerte allerede i 1964
Polisflyget, som i dag har 7 helikopter fordelt på 5 baser.
Tjenesten utfører oppdrag knyttet til ettersøking
av savnede personer (redningstjeneste), til observasjon og radiosamband
ved branner, trafikkovervåking, forfølgelse og
lignende. Polisflyget har egen flyskole og eier selv sine helikopter.
Trafikkoppdragene har etter hvert fått lav prioritet, og
antallet slike oppdrag har sunket drastisk. Dette har sammenheng
med at andre kontrollmetoder har vist seg mer kostnadseffektive.
Det har derimot vært en økning i oppdrag knyttet
til spaning, som utgjør 20 pst. av alle oppdrag. Andre
oppdragstyper som har økt, er søk/redning
av savnede personer og overvåking av verditransporter.
Politiet i Danmark har ikke etablert egen tjeneste med
politihelikopter. Politiets behov for helikopterstøtte
dekkes primært ved bistand fra Forsvaret basert på en
samarbeidsavtale mellom Forsvaret og Rigspolitichefen. Rigspolitichefen
skal for øvrig innen utgangen av år 2002 utarbeide
en analyse av fordeler, ulemper og økonomiske konsekvenser
ved at politiet etablerer og opererer en egen helikopterenhet.
Egen fly-/helikopteravdeling innen
politiet finnes bl.a. i Nederland, Belgia, Frankrike, Tsjekkia,
Storbritannia, Tyskland og Spania.
Politidirektoratet har sendt ut høringsbrev
til et representativt utvalg av politimestere med spørsmål om
opprettelse av en permanent helikoptertjeneste i politiet vurderes
slik at nytteverdien kan forsvare de budsjettmessige kostnader.
Det kom inn svar fra 12 politimestere, og resultatet kan
oppsummeres slik :
Tre politimestere ønsker en egen helikoptertjeneste
i politiet ut fra en vurdering av behov i fremtidig polititjeneste,
men en er i tvil om det er riktig tidspunkt å etablere
helikoptertjeneste nå. To politimestere mener at bistand
fra Forsvaret langt på vei dekker deres behov, gitt at
den er tilgjengelig. Sju politimestere mener at opprettelsen av
en permanent helikoptertjeneste i politiet ikke har en nytte som
kan forsvare kostnadene.
Politimestrene fra Østlandsområdet
påpeker at det største behovet ligger der, mens
andre henviser til større avstander ved hasteoppdrag. Flere
påpeker at et mer formalisert og forenklet samarbeid med
Forsvaret og/eller lokale, sivile selskaper, i stor grad
vil dekke deres behov. Flere påpeker også at kostnadene
knyttet til bruk av redningstjenestens helikopter ved søk
etter savnede personer er så store at det bør
finnes rimeligere alternativer.
Samtlige høringssvar uttrykker bekymring
mht. finansieringen av en eventuell egen helikoptertjeneste i politiet,
og da spesielt om kostnader knyttet til denne tjenesten over tid
blir tatt fra politiets ordinære driftsbudsjetter uten
at overføringene øker tilsvarende. Samtidig etterlyser
flere en avklaring på hvor og når politiet kan
innhente eksterne helikopterressurser, samt en enklere avtale mellom
politiet og Forsvaret/Redningstjenesten.
En arbeidsgruppe som avga innstilling 3. september 2000
om kost/nytteeffekten ved en egen helikoptertjeneste i
politiet, vurderte at nytteeffekten av politihelikopter med stor
sannsynlighet vil inntreffe i forhold til følgende oppdragstyper:
søk/redning etter savnet/forsvunnet person,
spaning ved mistanke om alvorlig kriminalitet, kontroll/oppsyn/utrykning
i forbindelse med natur/miljøkriminalitet, og
kontroll/overvåking i forbindelse med masseansamlinger/-forflytninger.
For øvrige oppdragstyper som er vurdert, hevder arbeidsgruppen
at det er mindre sannsynlig at politihelikopter tilfører
politiet en vesentlig nytte.
Departementet påpeker at helikopteret
først og fremst må være tilgjengelig
og i rimelig nærhet av åstedet for en eventuell
kriminell handling. Politiet må fra første stund
vite på hvilken måte gjerningsmennene har tatt
seg fra åstedet, og været må være
tilfredsstillende. Det er departementets vurdering at disse forutsetninger
sjelden vil være oppfylt, og at et helikopters nytteverdi
derfor lett vil bli overvurdert.
Prøveprosjektets evalueringsgruppe
la til grunn anskaffelse av ett politihelikopter. Dette ville, slik
man da vurderte situasjonen, dekke det vesentligste av politiets
behov. Ett politihelikopter innebærer i praksis en flytid
i størrelsesorden inntil 1 000 timer pr. år.
Arbeidsgruppen bak rapporten "Kost/nytteeffekten ved
egen helikoptertjeneste i politiet" foretok en gjennomgang av i
alt 11 politioppdragstyper og en mulig bruk av helikopter i disse.
Gruppen tok utgangspunkt i en situasjon med eget politihelikopter
plassert sentralt i Østlandsområdet, og med muligheter
til å dekke opp planlagte oppdrag også i andre
deler av landet. Det totale antall timer for politihelikopteroppdrag
ble anslått til ca. 1 250. I tillegg kommer 90-100 nødvendige
treningstimer for mannskapene.
Departementet bemerker at ulike innfallsvinkler
gir ulike anslag for hva som er det riktige antall brukstimer for
politihelikopter i Norge. En kompliserende faktor er kravet til
dekningsområde. En annen faktor er finansieringsformen
og måten kostnadene blir synliggjort på. Hvis
bruken av helikopter skjer uten at det belastes det ordinære
driftsbudsjettet for politidistriktet, vil det medføre
et annet volum enn om helikopterbruken belaster distriktets budsjett
direkte. Dette kan i noen grad balanseres ved en sentral ledelse
av politihelikopterressursene.
Behovet for helikopterstøtte til politiet
er størst i det sentrale Østlandsområdet,
og dette vil være primærområdet for politiets
bruk av helikopter. Et større, to-motors helikopter stasjonert
i Oslo-området vil også kunne dekke hele Hardangervidda,
Jotunheimen, Dovre og Femundsmarka, og dessuten operere på landsbasis
ved planlagte operasjoner/aksjoner. Dersom andre og større
deler av landet skal ha helikopter-bistand i akuttoppdrag, vil det
betinge flere helikoptere.
For de fleste og viktigste oppdragstyper mener departementet
det er behov for et middels stort to-motors helikopter med høy
beredskap, og full eller middels politimessig utrustning. Et slikt
helikopter skal oppfylle krav for godkjente politioppdrag så vel på dagtid
som på nattetid samt flyging over vann.
Politiflygere bør ha bred politierfaring,
og skal ha opplæring til CPL-H (trafikkflyger-helikopter). Rekruttering
og utdannelse av bisittere bør skje i politiets egen regi.
Dersom man skal etablere en egen helikoptertjeneste i
politiet vil det - først og fremst på bakgrunn
av kostnadene, men også ut fra hensynene til geografisk
dekning og beredskap - kun være aktuelt med én
helikopterbase. En eventuell base bør ha en beliggenhet
innen en radius på 10 min. flytid fra Oslo sentrum.
De statlige helikopterressurser i Norge omfatter
helikopter både i den sivile og militære sektor.
I meldingen pkt. 5 gjøres det rede
for de offentlige etater og instanser som har en permanent ordning
med bruk/innleie av helikopter. Redegjørelsen
omfatter Redningstjenesten - redningshelikoptere, Forsvaret, Luftambulansen
- ambulansehelikoptere, og innleie av helikoptere for hhv. Direktoratet
for brann- og eksplosjonsvern (DBE) og Sysselmannen på Svalbard.
Det finnes i praksis tre tenkelige hovedmodeller
for sikring av politiets behov for helikopterstøtte:
Departementet mener at det ikke er noen grunn
til å etablere en teknisk tjeneste for politihelikopter.
Driftsorganisasjon kan også kjøpes (leies). Andre
lands politi har hovedsakelig valgt å ha egne, politiutdannede
piloter, og dette har flere fordeler.
Også innenfor en modell med egen politihelikoptertjeneste
kan tjenesten baseres på et innleid helikopter. Det avgjørende
for valget mellom kjøp og leie vil være kostnadsprofil
og ønsket om fleksibilitet.
En formalisert leieavtale
med et sivilt selskap kan ta utgangspunkt i samme mønster
som Rikstrygdeverkets opplegg for ambulansetjenesten. Det må inngås
avtale og øremerkes midler for innkjøp av helikoptertjenester for
et visst beløp, som forvaltes og styres sentralt eller fordeles
på politidistriktene. Avtalen kan innebære at helikopteret
utstyres med noe politiutstyr. Et slikt samarbeid vil gi politiet
en sikrere tilgang på helikopterstøtte og sikre
helikoptertjeneste med utstyr som er hensiktsmessig for løsning
av politiets behov. Et utvidet samarbeid med sivile helikopterselskaper
vil imidlertid ikke alltid gi full dekning av politiets behov for helikopterstøtte
siden helikopteret vanskelig kan være fullt politiutstyrt.
Departementet legger til grunn at dette ville kreve en så stor
oppdragsmengde at politiets kostnader ved leieavtalen vil nærme
seg kostnadene ved en egen politihelikoptertjeneste.
Forsvarets helikopterbistand
til politiet reguleres av "Instruks for Forsvarets bistand
til politiet". Forsvarets bistand kan bare skje dersom politiets
personell- og/eller materiellressurser ikke strekker til.
Instruksen omfatter for det første
alminnelig bistand i forbindelse med ulykker, naturkatastrofer o.l.,
uskadeliggjøring eller fjerning av eksplosiver mv., og samøvelser
mellom Forsvaret og politiet. Dernest omfattes bistand i ekstraordinære
faresituasjoner til ettersøking og pågripelse
av farlige forbrytere eller farlige sinnslidende, eller bistand
i situasjoner hvor det foreligger nærliggende fare for
anslag av omfattende eller særlig skadevoldende karakter
rettet mot vesentlige samfunnsinteresser.
Forsvarets helikoptere har først og
fremst nytteeffekt for politiet i visse planlagte oppdrag og ved
antiterroroperasjoner. Antall bistandsanmodninger fra politiet har
i de siste årene vært 5-10 ganger pr. år.
Etter departementets syn er det ikke behov for prinsipielle endringer
i de rammer som i dag er gitt for politiets adgang til å be
om bistand fra Forsvaret.
En eventuell utvidelse av politiets adgang til å rekvirere
bistand fra Forsvaret må sees i sammenheng med Sårbarhetsutvalgets
innstilling (NOU 2000:24). Sårbarhetsutvalget mener det
er viktig å utvikle samarbeidet mellom politiet og Forsvaret.
Bruk av militært personell og militært utstyr
til politiets sivile oppdrag reiser likevel prinsipielle spørsmål
som må finne sin avklaring.
Når det gjelder samarbeidsavtaler
med redningshelikoptertjenesten, kan det tenkes at politiet
gjennom leieavtaler kan få tilgang på helikoptertjeneste
som kan supplere redningshelikoptrene i innledende faser i et redningsoppdrag.
Departementet fremmer i St.meld. nr. 44 (2000-2001)
om redningshelikoptrene i fremtiden en rekke forslag for å styrke
denne tjenesten. Et av forslagene er at det etableres tilstedevakt
ved alle basene på fastlandet. Det foreslås videre å etablere
en base på Nord-Vestlandet med lokalisering i Florø.
Politihelikopter vil kunne fungere som en tilleggsressurs i forhold
til disse.
Rikstrygdeverket har ved Statens
Luftambulanse inngått avtale med flere aktører
om levering av luftambulansetjenester. Mange baser (11 helikopterbaser, seks
ambulanseflybaser og fire baser med avtale knyttet til Redningstjenesten)
gir en meget god geografisk dekning. 95 pst. av Norges befolkning
kan nås innenfor 45 minutter av helikopter eller fly. Basen
på Østlandet vil imidlertid ikke ha noe ledig
kapasitet utover dagens oppdragsmengde. Det samme gjelder til dels
basen på Sørlandet og i de øvrige større
byer.
Dagens ordning innebærer at det er
rekvirenten selv som betaler for bruken av helikopterressurser.
Helikopteret vil ikke ha særskilt politiutstyr eller være
spesielt tilpasset politioppdrag, uten etter avtale med utleier/samarbeidspartner.
Gjennom overordnet myndighet kan politimestrene
i tillegg anmode om bistand fra Forsvarets helikoptere, og redningshelikoptere
rekvireres fra Hovedredningssentralen. Justisdepartementet mener
at dagens ordning er tilfredsstillende, og svært mange
av politimestrene gir uttrykk for at den dekker deres behov for helikoptertjeneste.
Følgende forhold vil være
bestemmende for kostnadene ved å etablere og drifte en
politihelikopterfunksjon: de tekniske/ytelsesmessige krav
til helikopter, krav til politimessig utstyr og utrustning, krav
til personell/kompetanse, krav til beredskap (reaksjonstid, effektivitetskrav),
brukstid (antall timer flytid pr. år), antall og baser/stasjoneringspunkter.
Et helikopter som skal dekke et fullstendig
spekter av politioppgaver vil måtte utstyres med full politiutrustning,
dessuten redningsutstyr samt utrustning for nødsituasjoner
og frakt/transport. Når det gjelder beredskap,
antall timer flytid pr. år og antall baser/stasjoneringspunkter,
står man friere til å velge ambisjonsnivå.
Det er derfor nødvendig å sette opp klare forutsetninger
for disse elementene når økonomibildet skal tegnes.
Forutsetninger ved eiet helikopter:
– Ett helikopter
som kjøpes inn og eies av politiet.
– Base: Østlandet (Oslo-området).
– Flytid: 800 timer pr. år.
– Reaksjonstid: Mindre enn 15
minutter (kan oppnå 5 minutter på dagtid).
– Full politimessig utrustning
på helikopteret.
– Politimerking av helikopter.
– Den tekniske tjenesten kjøpes
inn av politiet.
– Backuphelikopter leies inn ved
behov
Forutsetninger ved innleid (leaset) helikopter:
– Ett helikopter
som disponeres fullt ut av politiet, men som eies av og leies inn
(leases) fra eksternt selskap.
– For øvrig er forutsetningene
som for eiet helikopter.
Det er anskaffelsen av selve helikopteret som
utgjør det tyngste kostnadselementet. En sammenligning viser
at totalt sett, beregnet over en åtteårsperiode, kommer
kjøpsalternativet klart rimeligst ut, men da er det ikke
tatt hensyn til kostnader knyttet til større reparasjoner,
oppgraderinger og eventuelt nyanskaffelse av helikopter dersom dette
går tapt. Kostnadene ved etablering og drift dersom man
kjøper et eget helikopter vil etter departementets beregninger
beløpe seg til 58,591 mill. kroner i løpet av
perioden, mens tilsvarende utgifter ved å leie et helikopter
vil komme opp i 85,661 mill. kroner.
Forutsetninger:
– Materiell
og tjenester, inklusive piloter, leies inn på kontrakt
fra eksterne, sivile selskaper. Eneste unntak er de politimessige
ressursene, dvs. bisitterne i helikoptrene, samt enkelte støttefunksjoner.
– Baser: Østlandet (Oslo-området),
Midt-Norge (Trondheimsområdet), Sør- og Vestlandet
(Bergen eller Stavanger).
– Samlet flytid: 800 timer pr. år.
– Pris pr. time: Kr 12 000-15
000.
– Reaksjonstid: Fra 15 min. til
planlagte oppdrag.
– Full politimessig utrustning
på helikoptrene.
– Politimerking av helikoptre
som er i polititjeneste.
Hovedtyngden av kostnadene i kontraktsalternativet vil
være knyttet til antall flytimer som blir tatt ut.
Det må påregnes at sivile
selskaper må kunne benytte maskinene også for
andre oppdragsgivere enn politiet. Dette innebærer at avtalt
reaksjonstid vanskelig kan komme ned mot det som er optimalt for
politiet (15 min.), men at en stor del av helikopterbruken vil måtte
knyttes til planlagte oppdrag. Kostnadene ved å bruke helikopter
etter kontraktsalternativet antas å bli i størrelsesorden
12 mill. kroner pr. år. Dette gir pr. år i åtte år
en samlet nåverdi av kostnadene på 77 mill. kroner.
Justisdepartementet legger til grunn at en landsdekkende,
egen helikoptertjeneste ville gitt en god løsning for politiet.
Kostnadene ved en slik løsning er imidlertid så omfattende
at et slikt alternativ ikke kan forsvares ut fra det behovet som
er skissert. Departementet kan heller ikke anbefale et alternativ
med egen politihelikoptertjeneste som bare vil omfatte ett helikopter plassert
på Østlandet og som til tross for sin begrensede
dekningsgrad vil binde opp driftsomkostninger i størrelsesorden
10-15 mill. kroner pr. år.
Etter departementets vurdering bør
det derfor i stedet etableres en løsning med helikopterstøtte
basert på en formalisert leieavtale med sivilt selskap
- om mulig i samarbeid med andre offentlige brukere av helikoptertjeneste.
For å gi bedre geografisk dekning og større fleksibilitet
enn ved egen politihelikoptertjeneste, kan det inngås avtale
med sivilt selskap om beredskap for politioppdrag fra flere baser.
Innenfor en kostnadsramme på 10-12
mill. kroner pr. år vil politiet få en landsomfattende
dekning av behovet på 600-800 timer med helikopterstøtte.
En slik ordning vil, avhengig av hvilke utstyrsinvesteringer som gjøres,
kunne dekke et bredt spekter av politioppdrag.
Komiteen viser til
at spørsmålet om etablering av en egen helikoptertjeneste
i politiet har vært tatt opp i Stortinget flere ganger.
Komiteen mener det er på tide
at det etableres en egen helikoptertjeneste i politiet. Tjenesten
skal være døgnbasert med høy beredskap. Komiteen mener det
er avgjørende viktig å etablere tjenesten som
en egen tjeneste på linje med for eksempel hundepatruljen,
narkotika- og antiterrortjenesten.
Komiteen viser til at en rekke
land i Europa har en helikoptertjeneste i politiet. Komiteen har
merket seg at prosjektgruppen som evaluerte prosjektet med politihelikopter,
påpekte at dette representerte en kvalitetsheving gjennom
"økt effektivitet, ressursbesparelser og bedre utført
polititjeneste". Det er komiteens oppfatning at et
politihelikopter vil være nyttig på mange felter
av politiets arbeidsområder.
Komiteen vil understreke at tjenesten
skal være fritt tilgjengelig for de politidistrikt som
naturlig kan gjøre seg bruk av den. Komiteen antar
at dersom det ble innført en viss grad av egenbetaling,
ville det kunne resultere i at politidistriktene vegret seg for å benytte politihelikopteret.
Komiteen mener tjenesten skal
bemannes med politipiloter og bisittere fra politiet med minimum
5 års politierfaring. Komiteen ser det som
viktig at pilotene har polititaktiske kunnskaper for å kunne
løse krevende oppdrag på en sikker og effektiv
måte. Det har vært ulykker med helikopter med
sivile piloter på oppdrag for politiet hvor situasjonen
inne i helikopteret har vært en medvirkende årsak
til ulykken. Det vises for øvrig til evalueringsrapporten
fra prøveprosjektet av 27. april 1999.
Komiteen peker på behovet
for å nyttiggjøre seg de erfaringer andre lands
politihelikoptertjenester har gjort. Helikopteret bør være
av type lett to-motors, og være uniformert. Komiteen ser
behov for følgende kvaliteter på det tekniske
utstyret som skal være installert i helikopteret: Politiradio/maritim
VHF, GSM mobiltelefon, NVG, radiopeiler for nødpeilesendere, radiorepeater-transportabel,
videolink for overføring av bilder fra helikopter til bakke,
utvendig høyttaler og sirene, fastmontert varmesøkende
kamera og videokamera, håndholdt digitalt videokamera,
gjennomsnitts hastighetsmålere og moving map. For øvrig
vises til evalueringsrapporten fra prøveprosjektet.
Komiteen vil presisere at utstyr
som nevnt over er et minimum for å kunne etablere en forsvarlig
tjeneste. Ved inngåelse av driftsavtale vektlegger komiteen krav
til backup-helikopter som en betingelse for å oppnå kontinuerlig
drift.
Komiteen anser behovet
for flytid i en oppstartsfase å være min. 800
timer. Det må likevel til enhver tid være opp
til den vakthavende politipiloten å avgjøre hvilke
oppdrag som skal prioriteres og omfanget innenfor tilgjengelige
ressursrammer. Det vil naturlig gå noe tid før
potensielle brukergrupper av denne tjenesten har lært seg å bruke
den. Komiteen anser at politihelikopteret kan være
en tilleggsressurs til redningstjenestens Sea King i oppdrag som
søk etter savnede personer over land og oppdrag høyt
til fjells. Et lett politihelikopter er både bedre og billigere
i drift enn et redningshelikopter til nevnte oppdrag. Komiteen ser
derfor etablering av egen politihelikoptertjeneste som en styrking
av søksdelen av redningsberedskapen på land. Ved
redningsoppdrag på sjøen vil dagens redningshelikopter
fortsatt være det eneste fullverdige alternativet.
Komiteen vurderer planlagte oppdrag å være
til fordel for beredskapen. Under planlagte oppdrag vil helikopteret
allerede være i aktivitet og i beredskap. Dette vil etter komiteens mening
uansett ha en forebyggende effekt på flere typer kriminalitet,
herunder terror.
Komiteen peker også på at
oppdrag for andre offentlige etater kan bidra til at politihelikopteret
får en forebyggende effekt ved helt enkelt å være
i funksjon.
Komiteen er av den oppfatning
at innføring av en helikoptertjeneste i politiet vil være
med på å spare inn ressurser på andre
områder.
Komiteen vil videre
anbefale i en oppstartsfase å leie helikopter med teknisk
tjeneste og driftsorganisasjon. Dette vil gi mulighet for en raskest
mulig etablering av tjenesten. På sikt er det ønskelig
med en egen driftsorganisasjon med en egen flygesjef. Tjenesten skal
være døgnbasert og lokalisert i Oslo-området
på en base med hangar, kontorer og andre fasiliteter samlet. Komiteen mener
det er riktig å plassere politihelikopteret i dette distriktet,
da Oslo politidistrikt har ansvaret for landsomfattende og regionale
oppgaver innenfor hundetjeneste samt narkotika- og antiterrorbekjempelse,
i tillegg til tradisjonelle politioppgaver. Komiteen er
av den oppfatning at det landsdekkende politihelikopteret skal organiseres
under Oslo politikammer.
Komiteen ser det som en fordel
om basen kan knyttes til en annen driftsenhet i politiet, for å kunne ivareta
det politifaglig miljøet best mulig. Komiteen vil
i denne sammenheng peke på havnepolitiet som en mulighet.
En samlokalisering vil optimalisere tjenestene.
Komiteen har som målsetting
at en landsdekkende tjeneste på sikt skal omfatte andre
steder enn Oslo-området. Når komiteen likevel
foreslår å lokalisere det første politihelikopteret
til Oslo, er det ut fra en samlet vurdering av befolkningstetthet,
politiets tilgang på egne ressurser og det faktum at helikopterdekningen
er bedre andre steder i landet. Komiteen ser det
som en fordel om utvidelse til andre deler av landet skjer etter
en evaluering av de erfaringer man høster de første årene
i Oslo-området.
Komiteen viser til
at det er foretatt kostnadsberegninger ved henholdsvis kjøp
og leie av helikopter. Hvis man beregner utgiftene over en åtteårsperiode,
kommer kjøpsalternativet klart best ut. Komiteen mener at
man i startfasen bør velge det alternativ som er mest hensiktsmessig,
men vil understreke at målet på sikt er å bygge
opp en eiet materiell struktur. Det er etter komiteens mening
viktig at man styrker grunnlaget for framtidig drift gjennom en
gradvis kompetanseoppbygging de første årene,
og at man får en organisasjon som er mest mulig kostnadseffektiv.
Komiteen har merket seg at samtlige
høringsinstanser understreker at kostnadene ved etablering
og drift av en politihelikoptertjeneste ikke må belastes
de ordinære driftsbudsjetter uten at overføringene øker tilsvarende.
Meldingen vurderer kostnaden for ett års drift å ligge
i størrelsesorden ca. 12 mill. kroner. Det er da tatt hensyn
til ca. 800 timer flytid.
Komiteen forutsetter at politihelikoptertjenesten skal
være operativ fra senest 1. september 2003.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den fremlagte stortingsmeldingen og vil fremholde at det kun
er unnfallenhet fra Stortingets øvrige partier som er grunnen
til at det ikke er etablert en egen politihelikoptertjeneste.
Disse medlemmer ber Regjeringen
etablere en landsdekkende helikoptertjeneste som skal bistå politiet,
slik at politiets oppgaver kan løses bedre og mer effektivt
enn hva tilfellet er i dag.
Disse medlemmer forutsetter at
tjenesten skal være døgnkontinuerlig og at Oslo
prioriteres med hensyn til utplassering av første helikopter.
Komiteen viser til
meldingen og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
I
St.meld. nr. 51 (2000-2001) vedlegges protokollen.
II
Stortinget ber Regjeringen etablere en egen
helikoptertjeneste i politiet innen 1. september 2003 i tråd
med retningslinjene i Innst. S. nr. 155 (2001-2002).
Oslo, i justiskomiteen, den 25. april 2002
Trond Helleland
leder |
Einar Holstad
ordfører |
Jan Arild Ellingsen
sekretær |