Stortingets forretningsorden § 12 annet ledd nr. 8 e fastsetter at Regjeringen skal legge fram en årlig melding om oppfølging av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til Regjeringen (anmodningsvedtak) og om behandlingen av private forslag som er vedtatt oversendt Regjeringen til utredning og uttalelse (utredningsvedtak).
Som et hjelpemiddel for Regjeringen i dette arbeidet har Stortinget opprettet et eget vedtaksregister.
Bakgrunnen for de endringer som ble foretatt i Stortingets forretningsorden § 12 annet ledd nr. 8 e og g var bl.a. et ønske om at Regjeringen hvert år skal fremme en melding om oppfølging av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til Regjeringen. Tidligere oversendte Stortinget et brev til Regjeringen i de saker hvor det ble fattet anmodning til Regjeringen (anmodningsvedtak), jf. "Stortinget ber Regjeringen …" uten at Stortinget fikk tilbakemelding på de reelle vedtakene som var fattet.
Det vises til Innst. S. nr. 168 (1998-1999) fra Stortingets presidentskap om endinger i Stortingets forretningsorden som nærmere begrunner Stortingets presidentskap endringene. Innstillingen ble behandlet i Stortinget 12. mai 1999.
Statsministerens kontor har innhentet uttalelser fra de respektive departementer om oppfølging og behandling av vedtakene. Svarene er inntatt i stortingsmeldingen.
I Innst. S. nr. 156 (2000-2001) gav kontroll- og konstitusjonskomiteen uttrykk for at dersom det i den første meldingen som fremmes etter at vedtak er gjort, opplyses at Regjeringen senere vil følge opp vedtaket, må det i den neste meldingen gis nærmere opplysninger om dette. Slike opplysninger er inntatt i kap. 3.
Det er ikke fattet noen utredningsvedtak i stortingssesjonen (2000-2001).
St.meld. nr. 4 (2001-2002) inneholder i alt 182 anmodningsvedtak, jf. kap. 2, og 47 anmodningsvedtak er omtalt i kap. 3, hvor de respektive departementer har uttalt seg om oppfølging og behandling av vedtakene. Under hvert vedtakspunkt er derfor først det gamle anmodningsvedtaket gjengitt, deretter departementets svar i St.meld. nr. 4 (2000-2001) og til slutt departementets tilleggsopplysninger.
Som ledd i komiteens behandling av meldingen vedtok komiteen i møtet 15. november 2001 å oversende de ulike anmodnings- og utredningsvedtak som er omtalt i meldingen fagkomiteene til uttalelse, jf. Stortingets forretningsorden § 12 annet ledd.
Som en oppfølging av de svar komiteen mottok fra de ulike fagkomiteene ble det besluttet å rette en henvendelse til statsministerens kontor. Komiteen oversendte 30. januar og 6. februar 2002 en forespørsel hvor det fremkom at komiteen ønsket ytterligere informasjon om bl.a. oppfølgingen av en del av de saker som fremkommer i meldingen. Vedlagt fulgte en liste over vedtak fordelt på departement samt hva komiteen ønsker nærmere redegjort for under hvert vedtak.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til at Stortinget har vedtatt at regjeringen hvert år skal fremme en melding om oppfølging av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til Regjeringen. Komiteen viser videre til at som et resultat av de endringer som ble foretatt i Stortingets forretningsorden vil Dokument nr. 7A og 7B og stortingsmeldingen om svar på private forslag oversendt uten realitetsvotering fra Stortinget og Odelstinget til Regjeringen for perioden 1. juli - 30. juni hvert år bortfaller. Komiteen presiserer at det er opp til den enkelte stortingsrepresentant selv å følge opp de private forslag som vedkommende har fremmet, jf. Stortingets forretningsorden § 28 siste ledd.
Komiteen er av den oppfatning at dette også vil bedre stortingsrepresentantenes muligheter til å finne tilbake til tidligere vedtak som det måtte være behov for i det daglige arbeidet.
Komiteenoversendte som ledd i sin behandling av saken de ulike anmodnings- og utredningsvedtak som er omtalt i meldingen fagkomiteene til uttalelse, jf. Stortingets forretningsorden § 12 annet ledd.
Komiteen viser til at den som en oppfølging av de svar komiteen mottok fra de ulike fagkomiteene besluttet å rette en henvendelse til statsministerens kontor for å få ytterligere informasjon om bl.a. oppfølgingen av en del av de saker som fremkom i meldingen. Svarene fra de respektive departementene er referert under de enkelte punktene i komiteens innstilling.
Når det gjelder anmodnings- og utredningsvedtak som er omtalt i meldingen er komiteen av den prinsipielle oppfatning at disse alltid bør oversendes fagkomiteene til uttalelse, jf. FO § 12 annet ledd.
Komiteen viser til at departementene har fulgt opp komiteens merknader om at dersom det i den første meldingen som fremmes etter at et vedtak er gjort, opplyses at Regjeringen senere vil følge opp vedtaket, må det i den neste meldingen gis nærmere opplysninger om dette.
Komiteen er av den oppfatning at den formen denne saken legges frem på fra Regjeringen må endres for fremtiden slik at det blir enklere for Stortinget å behandle saken. Utrednings- og anmodningsvedtakene må sorteres enten etter forslagsstillernes navn eller etter komité, og ikke slik som i dag etter nummerrekkefølge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser også til at det relevante departement i flere sammenhenger opplyser at man vil komme tilbake til stortingsvedtakene i senere dokumenter til Stortinget. Disse medlemmer finner det derfor riktig å understreke at når Stortinget har fattet et konkret vedtak med en instruks til Regjeringen er det gjennomføringen av vedtaket som skal skje. Det vil i denne sammenheng være naturlig at de nødvendige skritt for å gjennomføre vedtaket iverksettes kort tid etter at vedtaket er fattet. Det er ikke akseptabelt for eksempel med en opplysning tilbake til Stortinget at departementet vil vurdere spørsmålet, utrede spørsmålet eller kommentere eller omhandle problemstillingen i en senere melding eller proposisjon. Når Stortinget har fattet et konkret vedtak er det gjennomføringen av dette som er Regjeringens ansvar og gjennomføringen bør også skje uten unødvendig opphold og/eller i henhold til mulige tidsfrister i vedtaket.
Komiteen vil i det følgende kapitlet komme nærmere inn på enkelte av vedtakene som er omhandlet i St.meld. nr. 4 (2001-2002).
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å tilføre
Nordsjødykker Alliansen en prosjektstøtte slik
at de kan fortsette sitt arbeid på vegne av pionerdykkerne
i Nordsjøen."
Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler
i brev 31. august 2001:
"Departementet har vært i dialog med Nordsjødykker
Alliansen for å komme frem til et egnet prosjekt som kan
støttes. Vi avventer nå en formell søknad
fra Nordsjødykker Alliansen."
Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål
i brev av 30. januar 2002:
"Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber om en redegjørelse
for om en søknad nå er kommet og om Nordsjødykker
Alliansen har blitt tilført midler."
Arbeids- og administrasjonsdepartementets svar
i brev av20. mars 2002:
"Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser også til uttalelser
i brev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 31. august
2001 til Statsministerens kontor om at "Departementet har vært
i dialog med Nordsjødykker Alliansen for å komme
fram til et egnet prosjekt som kan støttes. Vi avventer
nå en formell søknad fra Nordsjødykker
Alliansen".
Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber
på ovennevnte bakgrunn om en redegjørelse for
om søknad nå er kommet og om Nordsjødykker
Alliansen har blitt tilført midler.
Arbeids-
og administrasjonsdepartementet har foreløpig ikke mottatt
en formell søknad fra Nordsjødykker Alliansen.
Det har vært dialog med Nordsjødykker Alliansen
og de er innforstått med at departementet avventer en slik
henvendelse, og at de derfor ikke har blitt tilført midler."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at departementet avventer en formell søknad fra
Nordsjødykker Alliansen før de kan tilføres
midler og at Nordsjødykker Alliansen er innforstått
med dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at hensikten
med Stortingets vedtak var at Nordsjødykker Alliansen skulle
tilføres midler til sitt arbeid på vegne av nordsjødykkerne,
da dette i seg selv er å betrakte som et prosjekt. Disse
medlemmer forventer at departementet snarest vil sørge
for at Nordsjødykker Alliansen får den nødvendige
finansiering til å drive dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at vedtaket i Stortinget ikke nevnte noe om at Nordsjøalliansen
måtte komme opp med et konkret prosjekt fordi alliansens
arbeid på vegne av nordsjødykkerne i seg selv
er et prosjekt. Disse medlemmer er gjort kjent med
at Alliansen selv mener seg meget dårlig behandlet.
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endringer
i konkurranseloven i tråd med Dokument nr. 8:100 (2000-2001),
slik at misbruk av dominerende stilling blir forbudt og kan påtales
uten klage fra fornærmede part, og slik at retningslinjene
for vurdering av forretningsnektelser blir rettslig bindende."
Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler
i brev 30. august 2001:
"Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil utarbeide
et forslag til ny bestemmelse i konkurranseloven i tråd
med Stortingets vedtak. Dette forslaget vil bli sendt på høring
sammen med forslaget til nye bestemmelser i EØS-konkurranseloven
som konkurranselovutvalget fremmet i sin delinnstilling av juli
2001."
Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål
i brev av 30. januar 2002:
"Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber om en redegjørelse
for hvor langt arbeidet med denne saken er kommet nå."
Arbeids- og administrasjonsdepartementets svar
i brev av 20. mars 2002:
"Som varslet i brev til Stortinget 30. august 2001 utarbeidet
Arbeids- og administrasjonsdepartementet høsten 2001 et
høringsnotat med forslag til ny § 3-3a i konkurranseloven
med forbud mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling,
som en oppfølging av Stortingets vedtak nr. 653 av 14.
juni 2001 i samsvar med Innst. S. nr. 333 fra familie-, kultur-
og administrasjonskomiteen.
Høringsnotatet
ble sammen med Konkurranselovutvalgets delinnstilling av 6. juli
2001 sendt på høring til 76 instanser den 25.
september 2010 med frist for uttalelse 31. desember 2001. 21 høringsinstanser
uttalte seg om forslaget til nytt forbud i konkurranseloven § 3-3-a.
Departementet har nå gått igjennom uttalelsene
og vil på bakgrunn av disse ta stilling til den videre
oppfølging av lovforslaget.
Det tas sikte
på å legge saken fram for Stortinget våren
2002."
Komiteen viser til
departementets redegjørelse om at det tas sikte på å legge
saken frem for Stortinget våren 2002 og sier seg tilfreds
med dette.
"Stortinget ber Regjeringa utarbeide en handlingsplan
mot kjønnslemlestelse av jenter. Planen må bl.a. inneholde:– Synliggjøring
og bedret samarbeid med organisasjoner og enkeltpersoner som arbeider
mot kjønnslemlestelse av jenter innenfor de miljøene
det gjelder i Norge.
– Informasjon om at kjønnslemlestelse
av jenter er forbudt ved norsk lov.
– Forebyggende tiltak, bl.a. i
helsevesenet og skolen.
– Forsterket internasjonalt samarbeid
om disse spørsmålene."
Barne- og familiedepartementet uttaler
i brev 12. september 2001:
"Barne- og familiedepartementet har i samarbeid med
aktuelle departementer (Utenriksdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet,
Sosial- og helsedepartementet, Justis- og politidepartementet, Kirke-,
utdannings- og forskningsdepartementet) utarbeidet dokumentet "Regjeringens
handlingsplan mot kjønnslemlestelse". Planen ble offentliggjort
20. desember 2000. Handlingsplanen er sendt alle representanter
på Stortinget, kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn, organisasjoner
og en rekke enkeltpersoner."
Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål
i brev av 30. januar 2002:
"Hva er status på oppfølging av
Regjeringas handlingsplan mot kjønnslemlestelse", offentliggjort
20. desember 2000?"
Barne- og familiedepartementets svar
i brev av 18. mars 2002:
"Vedlagt følger notat med kronologisk gjennomgang av
status for oppfølgingen av Regjeringens handlingsplan mot
kjønnslemlestelse."
Komiteen viser til
det mottatte notat med kronologisk gjennomgang av status for oppfølgingen
av Regjeringens handlingsplan mot kjønnslemlestelse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, er tilfreds med at det nå synes å være
en betydelig vilje til å gjennomføre planen som
forutsatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittsparitet er
ikke tilfreds med Regjeringens plan mot kjønnslemlestelse
og status for denne slik som beskrevet i brev fra departementet.
"Stortinget ber Regjeringen gi kommuner og fylker kompensasjon
for fortsatt løpende utgifter knyttet til vedtak om omsorgsovertakelse
for barn i asylmottak fattet før 1. august 2000, tilsvarende
den kompensasjon som gis for slike utgifter på grunnlag
av vedtak fattet etter denne dato."
Barne- og familiedepartementet uttaler
i brev 5. september 2001:
"Regjeringen har ikke tatt endelig stilling til hvilken måte
vedtaket skal gjennomføres på. Vi vil gi tilbakemelding
til Stortinget om dette på egnet måte senere."
Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål
i brev av 30. januar 2002:
"Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber om en redegjørelse
for når dette vedtaket tenkes gjennomført."
Barne- og familiedepartementets svar
i brev av 18. mars 2002:
"Barne- og familiedepartementet tar sikte på å legge fram
forslag for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2002. Departementet har i den forbindelse innhentet kunnskap om
antall saker som kunne bli omfattet av kompensasjonsordningen."
Komiteen legger til grunn at
Barne- og familiedepartementet som opplyst tar sikte på å legge
frem forslag for Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2002, og forutsetter at vedtaket da blir gjennomført.
"Stortinget ber Regjeringen om å evaluere
og utrede engangsavgiftsystem for personbiler med sikte på forslag
til konkrete endringer i løpet av 2003. Det forutsettes
at forslag til omlegging tilpasses ny teknologi slik at optimale
miljø- og sikkerhetsforbedringer oppnås. Det forutsettes
videre at satsene i et nytt system utformes innenfor en provenynøytral
ramme."
Finansdepartementet uttaler
i brev 30. august 2001:
"Som et ledd i utredningen har Transportøkonomisk institutt
derfor fått i oppdrag av Samferdselsdepartementet, Miljøverndepartementet
og Finansdepartementet å utarbeide en modell som kan benyttes
til å beregne ulike virkninger av å endre engangsavgiften. Det
tas sikte på at dette arbeidet skal ferdigstilles tidlig i
2003, slik at modellen kan nyttes i arbeidet med å utrede
og evaluere engangsavgiften. Det tas sikte på at en evaluering
og utredning blir lagt fram i forbindelse med budsjettet for 2004,
dvs. i oktober 2003."
Komiteen viser til
at det fra finanskomiteens side ble lagt til grunn at arbeidet med å evaluere
og utrede engangsavgiftssystemet for personbiler burde skje i et samarbeid
både med fagmiljøer og forbrukerorganisasjoner,
bl.a. for å få større bredde i innspillene
og sterkere forankring av de endringsforslag som blir vurdert. Komiteen ber
om at Regjeringen i det videre arbeid med saken sørger
for at bransjen, forbrukerinteressene og miljøinteressene
trekkes aktivt med i evalueringene og vurderingene av et nytt system
for engangsavgifter.
"Stortinget ber Regjeringen instruere ligningskontorene
om å legge til grunn at klager på dagens ligningstakster
skal tas til følge ved at takst maksimalt settes til 30
pst. av husets tekniske verdi eller 30 pst. av observerbar markedspris
hvis dagens ligningstakst overgår dette."
Finansdepartementet uttaler
i brev 28. august 2001:
"I samråd med Finansdepartementet vil Skattedirektoratet
utarbeide retningslinjer til ligningskontorene om hvordan maksimalgrensen
for ligningstakster skal håndheves, herunder blant annet
om hvilke krav som skal stilles til dokumentasjon vedrørende
husets tekniske verdi eller markedspris.
Det redegjøres
nærmere for forskjellige sider ved håndhevelsen
av en slik maksimalgrense i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet
for 2002. Det vises til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-
og avgiftsopplegget 2002 og St.prp. nr. 1 (2001-2002) for Finansdepartementet."
Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål
i brev av 30. januar 2002:
"Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber om en redegjørelse
for om Skattedirektoratet har utarbeidet retningslinjer til ligningskontorene
om hvordan maksimalgrensen for ligningstakster skal håndheves."
Finansdepartementets svar
i brev av 6. mars 2002:
"Skattedirektoratet har i uke 7 i 2002 sendt ut nærmere
retningslinjer til ligningsetaten om hvordan maksimalgrensen for
ligningstakster skal håndheves. I retningslinjene redegjøres
det for de problemstillingene i tilknytning til maksimalgrensen
som er drøftet i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002), og forskjellige
andre spørsmål som maksimalgrensen reiser."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, viser til Stortingets vedtak av 15.
juni 2001 som innebar en instruksjon til landets ligningskontorer
om maksimalgrenser for ligningstakst. Flertallet mener
det burde ha vært mulig med en raskere oppfølging
av Stortingets vedtak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner
ikke finansdepartementets oppfølging av vedtaket tilfredstillende.
15. juni 2001 fattet Stortinget et vedtak med et klart pålegg
om å instruere ligningskontorene om maksimalgrenser for
ligningstakst. Da er det ikke akseptabelt at finansdepartementet
etter purring fra disse medlemmer opplyser at Skattedirektoratet
sender ut nærmere retningslinjer i uke 7 etter at komiteens purringsbrev ble sendt.
Det er heller ikke i samsvar med vedtaket når det problematiseres
i alt for stor grad.
"Stortinget ber Regjeringa om at Karmsund hamn og Ålesund
hamn vert gitt status som nasjonalhamn."
Fiskeridepartementet uttaler
i brev 7. september 2001:
"Regjeringen vil følge dette opp høsten
2001 ved å sende brev til Ålesund kommune og Karmsund
havneråd. I brevet vil det fremgå at havnene er
utpekt som nasjonalhavner. Nødvendige forskrifter i forbindelse med
klassifiseringen vil bli utarbeidet av departementet i løpet
av høsten 2001."
Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål
i brev av 30. januar 2002:
"Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber om en redegjørelse
for om de nødvendige forskriftene ble utarbeidet i løpet
av 2001."
Fiskeridepartementets svar
i brev av 4. mars 2002:
"Fiskeridepartementet har utpekt Karmsund og Ålesund
havn til nasjonalhavner og utarbeidet forslag til ny forskrift for
Karmsund nasjonalhavn og forslag til endringsforskrift for Ålesund
nasjonalhavn. Forskriftsforslagene er nå ute på høring
med høringsfrist 1. mai 2002."
Komiteen er tilfreds
med at vedtaket fra 15. februar 2001 vil kunne bli gjennomført
rundt 18 måneder senere, men stiller seg spørrende
til om det er nødvendig at det tar så lang tid.
Det burde være relativt faste forskrifter for nasjonalhavner
og når Stortinget fatter vedtak 15. februar 2001 burde
det være mulig å gjennomføre vedtaket
innen 6 måneder. Når forslag til forskrifter skulle
være ferdig høsten 2001 er komiteen nå usikker
på hvorfor høringsfristen settes til 1. mai 2002.
"Stortinget ber Regjeringen nedsette en egen arbeidsgruppe
som skal utrede det vernepliktige og utskrevne befalets oppgaver
og funksjoner i det fremtidige forsvar."
Forsvarsdepartementet uttaler
i brev 16. august 2001:
"Omleggingen av Forsvaret vil medføre konsekvenser
for det vernepliktige og utskrevne befalets oppgaver og funksjoner
i det nye forsvaret. Det vernepliktige og utskrevne befalet er både
som gruppe og enkeltindivider en betydelig ressurs, og spiller en
sentral rolle som målbærere av Forsvarets betydning
i samfunnet. De vil også i fremtiden være en viktig
ressurs for Forsvaret, og må derfor utnyttes optimalt tilpasset
Forsvarets behov.
Forsvarsdepartementet vil høsten
2001 nedsette en arbeidsgruppe med deltakelse fra Forsvarets overkommando,
Norges Reserveoffiserers Forbund (NROF), befalsorganisasjonene i
Forsvaret og representasjon fra de toneangivende arbeidsgiverorganisasjonene. Arbeidsgruppen
skal utrede mulige oppgaver og funksjoner for vernepliktig og utskrevet
befal i lys av endringene i Forsvaret.
Et hovedspørsmål
er hvordan Forsvaret og samfunnet mest hensiktsmessig kan nyttiggjøre
seg den kompetanse vernepliktige og utskrevne befal besitter. Et sentralt
spørsmål er hvilke oppgaver og funksjoner, både
nasjonalt og internasjonalt, som ligger best til rette for å bli
ivaretatt med konkrete forslag til tiltak for utdannelse og anvendelse
av denne gruppen befal.
I lys av endringene i Forsvaret
bør det videre vurderes hvilke tiltak som er nødvendige
for at vernepliktig og utskrevet befal opprettholder et tilstrekkelig
motivasjons- og kompetansenivå. Dette vil innbefatte tilfredsstillende
metoder for å vedlikeholde og utvikle sin militære
kompetanse for å fylle stillinger i krigsstrukturen, og
i avdelinger som gjør internasjonal tjeneste.
Regjeringen
vil orientere Stortinget om resultatet av utredningen senest i forbindelse
med behandlingen av departementets budsjettforslag for 2004."
Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål
i brev av 30. januar 2002:
"Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber om å få en redegjørelse
for utvalgets mandat og sammensetningen av arbeidsgruppen."
Forsvarsdepartementets svar
i brev av 1. mars 2002:
"Arbeidsgruppen var forutsatt nedsatt høsten
2001. Etableringen er noe forsinket, men det tas sikte på å nedsette
gruppen om kort tid. Foruten eget departement, tas det sikte på at
Utenriksdepartementet, Justisdepartementet, Forsvarets overkommando,
Norske Reserveoffiserers Forbund, befalsorganisasjonene, arbeidsgiversammenslutningen
NHO og KS samt Heimevernet deltar i arbeidet.
Arbeidsgruppens
mandat fokuserer på mulige oppgaver og funksjoner for vernepliktig
og utskrevet befal i lys av Forsvarets nye styrkestruktur og innretning. Videre
vil arbeidsgruppen se på eventuelle nye anvendelsesområder
for reservebefalets kompetanse som følge av økende
norsk internasjonalt engasjement, og nye oppgaver innenfor Totalforsvaret
og i forhold til de utfordringer Sårbarhetsutvalget har
skissert. Arbeidsgruppen skal komme med konkrete forslag til nødvendige
tiltak og tilstrekkelige metoder for å videreutvikle personellets
kompetanse og opprettholde en høy motivasjon for å fylle
stillinger i Forsvarets styrkestruktur nasjonalt og internasjonalt
innenfor Totalforsvaret, og på andre innsatsområder
hvor en militær bakgrunn er en forutsetning eller av stor
betydning.
Forsvarsdepartementet legger opp til at
Stortinget orienteres om resultatet av utredningen senest i forbindelse
med budsjettforslaget for 2004."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, konstaterer at Forsvarsdepartementet
i St.prp. nr. 55 (2001-2002) Gjennomføringsproposisjonen
informerte om at arbeidsgruppen nå er nedsatt. Flertallet forutsetter
at dette er tidsnok til å kunne gi Stortinget tilbakemelding
i budsjettforslaget for 2004, slik Forsvarsdepartementet har varslet
i brev av 16. august 2001 og 1. mars 2002.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at Forsvarsdepartementet mangler den nødvendige respekt
for vedtak fattet av Stortinget og for informasjoner gitt til Stortinget
i denne saken. Vedtaket med en relativ enkel instruks er fortsatt etter
8 måneder ikke gjennomført og det på tross
av at Forsvarsdepartementet selv i brev av 16. august 2001 opplyste
at arbeidsgruppen ville bli nedsatt høsten 2001. På bakgrunn
av at disse medlemmer er kjent med at Forsvarsdepartementet
på eget initiativ nedsatte i alt 5 arbeidsgrupper med omfattende
mandat til å vurdere gjennomføringen av ny forsvarsstruktur
i desember 2001 som var ferdig med sitt arbeid i januar 2002 stiller disse
medlemmer seg helt uforstående til det sommel departementet
har utvist når det gjelder gjennomføringen av
et vedtak i Stortinget og særlig når det basert
på brevene fra Forsvarsdepartementet av 16. august 2001
og 1. mars 2002 tyder på at intet er skjedd i perioden
august til februar. Disse medlemmer forutsetter at
arbeidsgruppens sammensetning og mandat kan oversendes disse
medlemmer umiddelbart som bevis på at Stortingets
vedtak blir gjennomført og ikke sabotert bort.
"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag
om statushevende tiltak for vernepliktige."
Forsvarsdepartementet uttaler
i brev 17. august 2001:
"Forsvarsdepartementet vil høsten 2001 nedsette
en arbeidsgruppe med deltakelse fra departementet, Forsvarets overkommando,
avdeling som driver soldatopplæring, Landsutvalget for
tillitsvalgte i Forsvaret og fra befalsorganisasjonene. Utvalget
vil få som mandat å utrede og fremme konkrete
forslag om statushevende tiltak for militære vernepliktige,
med presisering av at fokus primært skal rettes mot kvalitet
og innhold av førstegangstjenesten.
Innstilling
antas å kunne foreligge våren 2002.
Regjeringen
vil orientere Stortinget om resultatet av utredningen på egnet
måte."
Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål
i brev av 30. januar 2002:
"Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber om en redegjørelse
for utvalgets mandat og sammensetning."
Forsvarsdepartementets svar
i brev av 1. mars 2002:
"Forsvarsdepartementet har som en oppfølging
av vedtaket, oppnevnt en arbeidsgruppe med representanter for, foruten
eget departement, Forsvarets overkommando, en utvalgt avdeling som
driver soldatopplæring, befalsorganisasjonene, tjenestemannsorganisa-sjonene
og for Landsutvalget for tillitsvalgte i Forsvaret. Arbeidsgruppen
har fått som mandat å utrede og fremme forslag
om statushevende tiltak for militære vernepliktige. Fokus
skal primært rettes mot kvalitet og innhold i førstegangstjenesten.
Kvaliteten på den militære utdanning og nytten
den enkelte vil ha av sin tjeneste i sitt sivile yrke, forutsettes
generelt å være en vesentlig faktor for sosial
status.
Av mandatet fremgår det videre at økonomiske
og sosial goder under militærtjenesten må gi en
rimelig kompensasjon for de byrder og krav vernepliktsordningen
pålegger den enkelte. Foruten Forsvaret bør sivilsamfunnet
i større grad bidra når det gjelder kompensasjon
for den merbelastning disse får i forhold til dem som fritas.
Forsvarsdepartementet
tar sikte på at resultatet av denne utredningen kan legges
frem for Stortinget i løpet av vårsesjonen 2002."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, viser til pressemelding av 16. april
2002 fra Forsvarsdepartementet som informerer om at arbeidsgruppens
arbeid er avsluttet og offentliggjort. Flertallet regner
med at eventuelle forslag legges frem for Stortinget i forbindelse
med de årlige budsjettforslag, eller på annen egnet
måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at komiteen i brev av 30. januar 2002 ba om sammensetning og
mandat, men har ikke mottatt dette. En arbeidsgruppes sammensetning
består av navn og tittel på gruppens medlemmer
samt opplysninger om hvem medlemmene representerer. Et mandat består
av et oppdragsskriv til gruppen som skisserer og utdyper arbeidsgruppens
oppgaver. Når komiteen ber om dette venter ikke disse
medlemmer et brev hvor ingen navn er nevnt og bare deler
av arbeidsoppgavene er medtatt.
Disse medlemmer viser til at
når vedtaket inneholder en instruks om at Regjeringen skal
"utrede og fremme forslag" forventer Stortinget opplysninger om når
de nevnte forslag vil bli fremmet for Stortinget. Da er det ikke
akseptabelt med en uforpliktende bemerkning i et brev til Stortinget
om at "Regjeringen vil orientere Stortinget om resultatet av utredningen
på egnet måte". Det er ikke resultatet av
utredningen Stortinget har gitt instruks om, men fremleggelse av
konkrete forslag til statushevende tiltak
som er instruksen.
"Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake med
forslag av generalinspektørenes plass i den nye strukturen."
Forsvarsdepartementet uttaler
i brev 28. august 2001:
"Forsvarsdepartementet har utarbeidet et iverksettingsbrev
til forsvarssektorens etater, angjeldende omstillingen av Forsvaret
i perioden 2002-2005 (Iverksettingsbrevet av 22. juni 2001 Omleggingen
av Forsvaret i perioden 2002-2005). Endring i Forsvarets strategiske
ledelse er en viktig organisasjons- og strukturendring som beskrives
her. Forsvarets overkommando skal legges ned, og Forsvarsstaben
skal opprettes og samlokaliseres med Forsvarsdepartementet snarest
mulig og senest innen 31. desember 2004. På grunnlag av
ovennevnte har Forsvarsdepartementet igangsatt en felles utredningsprosess
sammen med Forsvarets overkommando om samlokalisert strategisk ledelse.
Generalinspektørenes plass i den nye strukturen inngår
i utredningen. Utredningene skal foreligge senest 31. desember 2001.
Regjeringen vil komme tilbake til saken i henhold til Stortingets ønske
innen 1. mars 2002."
Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål
i brev av 30. januar 2002:
"Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber om en redegjørelse
om de utredningene som nevnes i departementets svar nå er
ferdige?"
Forsvarsdepartementets svar
i brev av 1. mars 2002:
"Regjeringen vil fremme en anbefaling om generalinspektørens
plass i den nye strukturen i Gjennomføringsproposisjonen,
som planlegges fremlagt i første halvdel av april 2002."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, viser til at vedtaket er fulgt opp
i Forsvarsdepartementets Gjennomføringsproposisjon og sier
seg tilfreds med dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet aksepterer
at vedtaket vil bli fulgt opp i gjennomføringsproposisjonen,
men konstaterer at tidsfristen Forsvarsdepartementet selv satte
i sitt brev av 28. august 2001 om innen 1. mars 2002 ikke var til å stole
på.
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en gjennomgang
av erfaringene med tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms og samtidig
vurdere omlegginger og mulige utvidelser."
Kommunal- og regionaldepartementet uttaler
i brev 10. september 2001:
"Som kommunalministeren varslet i St.meld. nr. 34 (2000-2001)
skal det gjennomføres en evaluering/strategisk
analyse av tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms. Kommunal- og regionaldepartementet
vurderer p.t. innkomne tilbud på oppdraget. Arbeidet vil starte
høsten 2001."
Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål
i brev av 30. januar 2002:
"Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber om å få en redegjørelse
for hvor langt arbeidet med denne saken er kommet og hvorledes arbeidet
er organisert."
Kommunal- og regionaldepartementets svar
i brev av 7. mars 2002:
"Kommunal- og regionalministeren varslet i St.meld.
nr. 34 (2000-2001) at det ville bli satt i gang en strategisk analyse
av tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms. Oppdraget er gitt til
Møreforskning v/Arild Hervik. Det er opprettet
en referansegruppe med representanter fra de to berørte
fylkeskommuner, en forsker fra Finnmark samt FIN og KRD. Sluttrapporten
skal etter planen foreligge i august 2002."
Komiteen er forundret
over at det i brev fra departementet av 10. september 2001 henvises
til en uttalelse fra statsråden om en evaluering og strategisk
analyse og ikke den "gjennomgang av erfaringene" som Stortinget
påla Regjeringen å gjennomføre for deretter å vurdere
omlegginger og mulige utvidelser. Selv etter purring er det ikke
opplyst fra departementet hvorledes Regjeringen vil behandle saken
og når Regjeringens vurderinger er planlagt presentert
for Stortinget.
"Stortinget ber Regjeringen legge fram en opptrappingsplan
med statlig finansiering for bygging av billige utleieboliger, studentboliger
og lavinnskuddsboliger for førstegangsetablerere i statsbudsjettet
for 2002."
Kommunal- og regionaldepartementet uttaler
i brev 10. september 2001:
"Regjeringen viser til at det i statsbudsjettet for
2001 er en markant satsing på utleieboliger og andre boligløsninger
for unge og vanskeligstilte. Regjeringen vil i statsbudsjettet for
2002 følge opp denne satsingen. Boligtiltak må imidlertid
ses i sammenheng og kommunene må i tråd med rollefordelingen
i boligpolitikken og det kommunale selvstyret, selv få velge
de lokale løsningene på etableringsproblemene
i sin kommune. Regjeringen vil derfor ikke tilrå en særskilt
opptrappingsplan for flere utleieboliger og lavinnskuddsboliger.
Når det gjelder studentboliger vises det til Handlingsplanen
for flere studentboliger som Regjeringen har lagt fram."
Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål
i brev av 30. januar 2002:
"Kontroll- og konstitusjonskomiteen vil i denne saken
påpeke at Stortingets vedtak i sakens anledning var rimelig
klart. Komiteen ber derfor om en nærmere redegjørelse
for hvorfor Regjeringen ikke har tenkt til å iverksette
Stortingets vedtak?"
Kommunal- og regionaldepartementets svar
i brev av 7. mars 2002:
"Jeg vil innledningsvis påpeke at St.meld.
nr. 4 (2001-2002) ble lagt fram av regjeringen Stoltenberg. Jeg
deler imidlertid det syn at det vil være lite hensiktsmessig
med statlige planer for løse de ulike lokale etableringsproblemene
på boligmarkedet. Det er videre regjeringens og min holdning
at en evt. økt satsing påbygging av utleieboliger
bør sees i en helhetlig sammenheng, både budsjettmessig
og boligpolitisk.
Jeg vil imidlertid understreke at
regjeringen er opptatt av de som er aller vanskeligst stilt i samfunnet
vårt. I regjeringens tiltredelseserklæring heter
det: "Også i Norge har avstanden mellom de rikeste og de
fattigste økt det siste tiåret. Regjeringen vil
legge frem en tiltaksplan med målrettede tiltak for å hjelpe
mennesker ut av fattigdom. Tiltakene vil omfatte både økonomi, bolig
og stimulanse til arbeid framfor passiv mottakelse av stønader.
Det er ikke minst viktig å bedre levekårene for
fattige barnefamilier." Etter min oppfatning vil en slik tiltaksplan
være en konkret og rask oppfølging av viktige
sider ved vedtak nr. 735 av 15. juni 2001.
Nåværende
regjering ønsker å målrette boligpolitikken
mest mulig. Jeg viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2002 økte
tilsagnsrammen for boligtilskudd (kap 581 post 75) med 16 mill kr
fra foregående år (til 646 mill kr). Jeg har i årets
tildelingsbrev til Husbanken lagt til grunn at Husbankens finansiering
av utleie-boliger skal videreføres som i 2001. Husbanken
ga tilsagn om boligtilskudd til 1 047 utleieboliger i 2001, noe
som var en økning på over 15 % fra 2000
(901 utleieboliger). I 2002 skal boligtiltak for bostedsløse og
andre særlig vanskeligstilte ha høyeste prioritet innenfor
ordningen. Det vil derfor fortsatt være et sterkt fokus
på utleieboliger for vanskeligstilte husstander, fordi
dette ofte er en egnet løsning når kommuner og
frivillige organisasjoner skal finne boligløsninger for
disse gruppene.
Regjeringen ønsker også å få fart
på boligbyggingen i pressområdene. Over tid kan
bare et økt tilbud av boliger redusere det store etterspørselspresset
som vi opplever særlig i Oslo-området. Lavere
byggekostnader har fått høy prioritet. Plan- og
bygningsloven skal revideres med sikte på å forenkle
lover og forskrifter, effektivisere organisering av prosesser og
ressursbruken i offentlig sektor, slik at utbygger og boligkjøper ikke
påføres unødige kostnader. Det skal også settes ned
et eget lovutvalg som skal ha som mål å gjøre
en gjennomgående revisjon av loven.
Et eget
offentlig utvalg, Boligutvalget, leverte sin rapport den 15. februar
2002. Denne skal nå sendes ut på høring.
Rapporten fra boligutvalget og høringsuttalelsene vil danne
grunnlag for en stortingsmelding om boligpolitikken som skal legges
fram i løpet av stortingsperioden. Her vil regjeringen
ha en helhetlig drøfting av boligpolitikken og en vurdering
av leiesektoren vil være et sentralt element i denne meldingen."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, viser til Regjeringens brev av 7.
mars 2002 og legger til grunn at Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding
om boligpolitikken basert på Boligutvalgets innstilling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
med stor forbauselse at regjeringen Stoltenberg i St.meld. nr. 4
(2001-2002) om oppfølging av stortingsvedtak 735 kun argumenterer
imot vedtaket og gir ingen opplysning om hvorledes det skal gjennomføres
eller viser noen intensjon eller vilje til å gjennomføre
det. Disse medlemmer vil i denne sammenheng påpeke
det elementære i det parlamentariske styringssystem om
at dersom det fremmes et forslag til vedtak i Stortinget som Regjeringen
ikke vil gjennomføre, så bør Regjeringen
varsle dette i løpet av stortingsdebatten.
Disse medlemmer konstaterer også at
Regjeringen i sitt svar i brev av 7. mars 2002 heller ikke viser noen
intensjon om å følge opp stortingsvedtaket, men
i stedet argumenterer mot vedtaket, delvis ved omtale bekjempelse
av fattigdom som i beste fall er lite berørt av vedtaket.
Den vedtatte instruks til Regjeringen om å legge frem
en opptrappingsplan med statlig finansiering for bygging av billige
utleieboliger, studentboliger og lavinnskuddsboliger for førstegangsetablerere
i statsbudsjetter for 2002 var meget enkel og klar. Når
regjeringen Stoltenberg ikke fulgte opp forslaget burde den i alle
fall foreslått et konkret romertallsvedtak om å oppheve
vedtak 735.
Disse medlemmer konstaterer at
den totalt manglende oppfølging av og mangel på vilje
til å følge opp vedtak 735 viser behovet for å forbedre
systemet for Stortingets kontroll med Regjeringens oppfølging
av stortingsvedtak og for at Regjeringen på en langt mer aktiv
og respektfull måte i tråd med det parlamentariske
styringssystem gjennomfører vedtak i Stortinget på en
rask og effektiv måte, eller varsler før vedtaket fattes
at den ikke vil det.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn foreslå at den årlige stortingsmelding
om Regjeringens gjennomføring av stortingsvedtak omdannes
til halvårlige meldinger, at meldingen omorganiseres slik
at gjennomføringsopplysningene inndeles basert på hvilke
stortingskomité som har ansvaret for saksområdet
og at gjennomføringsopplysningene gis et felles og standard
opplegg. Disse medlemmer vil be statsministerens
kontor vurdere et slikt fast opplegg og vil for sin del antyde at
gjennomføringsopplysningene bør inneholde en orientering
om hvorledes Regjeringens arbeid med gjennomføringen er
organisert, når og av hvem slik organisering ble fastsatt,
en tidsplan for gjennomføringen, konsekvenser av gjennomføringen og
mulige budsjettmessige eller organisatoriske konsekvenser gjennomføringen
vil medføre. Når vedtakene eksplisitt instruerer
Regjeringen om å fremme forslag til Stortinget bør
det angis en tid og i hvilken form (lovvedtak, fullmaktsvedtak,
bevilgningsvedtak eller annet) Regjeringen legger opp til.
Når det gjelder vedtak 735 som det
er klart at Regjeringen ikke vil følge opp, vil disse
medlemmer gjøre det begge regjeringer burde gjort,
nemlig å fremme følgende forslag:
"Stortingsvedtak nr. 736 av 15. juni
2001 - oppheves."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti forventer
at Regjeringen i tillegg til å komme med en egen stortingsmelding
også følger opp dette med en opptrappingsplan
i Statsbudsjettet for 2003 i tråd med Stortingets vedtak.
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opprettelse
av Norsk kulturminnefond i en egen proposisjon høsten 2000."
Miljøverndepartementet uttaler
i brev 31. august 2001:
"Stortingets anmodning om dette vil bli besvart i
forbindelse med Regjeringens budsjettforslag for 2002.
Det
vises for øvrig til omtale i St.meld. nr. 4 (2000-2001)
Om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 1999-2000
under vedtak 207, 21. desember 1999."
Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål
i brev av 30. januar 2002:
"Kontroll- og konstitusjonskomiteen vil bemerke at Stortinget
i denne saken, 12. Oktober 2000 fattet et vedtak om å opprette
Norsk Kulturminnefond i en egen melding. Høsten 2001 hadde
regjeringen fortsatt ikke foretatt seg noe i saken, og så vidt
komiteen kjenner til har regjeringen fortsatt ikke kommet til stortinget
med en sak om dette ennå. Hvorfor har regjeringen fortsatt ikke
oppfylt Stortingets vedtak?"
Miljøverndepartementets svar
i brev av 6. mars 2002:
"Som en foreløpig oppfølging av
Stortingets vedtak om å opprette et kulturminnefond foreslo
Regjeringen Stoltenberg i budsjettforslaget for 2002 å etablere
tilskuddsordning på 10 mill. kroner på kap. 1429,
post 70 Tilskudd til samarbeidsprosjekt mellom offentlig og privat
sektor innenfor kulturminnefeltet Tilskuddsordningen ble foreslått
etablert som en midlertidig ordning over 3 år. Formålet
var å teste ut hvor mye frivillige midler en slik ordning
kunne utløse i et samarbeid mellom offentlig og privat
sektor. Regjeringen Stoltenberg varslet at den ville komme tilbake
med forslag vedrørende fond.
I St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) for budsjettterminen 2002 uttalte Regjeringen
Bondevik II at den ville legge fram forslag om et kulturminnefond
og foreslo derfor at ovennevnte tilskuddsordning ble sløyfet.
Regjeringen
har fulgt dette opp og arbeider med et forslag til et kulturminnefond
som vil bli lagt fram for Stortinget senest i forbindelse med budsjettet
for 2003."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at Regjeringen varsler at det vil bli lagt frem et forslag
til opprettelse av et kulturminnefond høsten 2002 i forbindelse
med budsjettet for 2003 og sier seg tilfreds med at Stortingets
vedtak ved dette kan bli gjennomført.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at det klare, konkrete og enkle vedtak av 12. oktober 2000 overhodet
ikke er fulgt opp av Regjeringen. Instruksen til Regjeringen fra
Stortinget var at det skulle fremmes en proposisjon høsten 2000
om opprettelse av Norsk kulturminnefond, men den første
reaksjon var i et brev nesten ett år etter, den 31. august
2001 om at man ville besvare vedtaket i forbindelse med budsjettforslaget
for 2002, altså et år senere enn det Stortinget
hadde vedtatt. Denne saken tyder også på at Regjeringen
svever i den misforståelse at et vedtak i Stortinget er
et fromt ønske som Regjeringen kan gjøre som den
vil med. Disse medlemmervil
derfor understreke at når Stortinget gjennom votering vedtar
en anmodning til Regjeringen så er dette en instruks som
ikke skal besvares, kommenteres, utredes eller vurderes, men gjennomføres
i henhold til vedtakets ordlyd over eventuelle forarbeider i merknader
i en innstilling. Diskusjonen og debatten er over når vedtaket
er fattet, da gjenstår gjennomføringen og intet annet.
Enda verre blir det når man leser Regjeringen
Bondeviks brev 6. mars 2002 som er et svar på disse
medlemmers klare brev av 30. januar 2002 hvor det nevnes
at Regjeringen vil legge frem et forslag om et fond i forbindelse
med budsjettet for 2003, altså tre år senere enn
Stortingets vedtak. Disse medlemmervil
be Regjeringen fremme forslag om opprettelse av et Norsk kulturminnefond
i inneværende vårsesjon. Det sommel og den trenering
som har vært utvist i denne sak fra to regjeringer er fullstendig
uakseptabelt.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti registrerer
at Regjeringen varsler at det vil bli lagt fram et forslag til opprettelse
av et kulturminnefond høsten 2002 i forbindelse med budsjettet for
2003. Dette vil i så fall være to år
senere enn det Stortinget vil be Regjeringen om, samtidig som det etter disse
medlemmers syn allerede har tatt uforholdsmessig lang tid å iverksette
Stortingets vedtak. På bakgrunn av dette vil disse
medlemmer be Regjeringen fremme forslag om opprettelse av
et Norsk kulturminnefond i inneværende vårsesjon.
"Stortinget ber Regjeringen utvikle et forsøksprosjekt
med forebyggende og forskningsbasert arbeid i rovdyrutsatte områder,
basert blant annet på erfaringene fra tilsvarende problemområder
i andre land."
Miljøverndepartementet uttaler
i brev 31. august 2001:
"Regjeringen tar sikte på å utvikle
et forsøksprosjekt i rovdyrutsatte områder med
sikte på å redusere dagens konflikter. Prosjektet
skal legge vekt på forebyggende tiltak, og basere seg på ny
kunnskap og erfaringer fra andre land. Det legges opp til at prosjektet
kan bidra med nyttig erfaringsmateriale til arbeidet med ny stortingsmelding
om rovviltpolitikken."
Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål
i brev av 30. januar 2002:
"Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber om å få en redegjørelse
om prosjektet er iverksatt, hvor langt det er kommet og hvilken
tidsramme som er satt for arbeidet, samt hvorledes det er organisert."
Miljøverndepartementets svar
i brev av 6. mars 2002:
"Med bakgrunn i Stortingets anmodning har Direktoratet
for naturforvaltning (DN) på oppdrag fra Miljøverndepartementet
utarbeidet et prosjektforslag, som nå er under oppfølging
i miljøforvaltningen. Prosjektet bygger på en
internasjonal kunnskapsoversikt som ble utarbeidet i forbindelse
med forrige rovviltmelding (St.meld. nr. 35 (1996-97), samt erfaringer
som er høstet med seinere prosjekter i Norge. Det ble i
2001 satt i gang et mindre samarbeidsprosjekt mellom NTNU og Planteforsk
for å utarbeide en manual for bruk av vokterhunder basert
på erfaringer fra andre land. De erfaringene som er høstet
med styrt beitebruk med gjeter- og vokterhunder i Norge viser at
dette tiltaket kan gi en klar nedgang i tapene, men at forsøkene
slik de har vært prøvd ut så langt, har
medført høye kostnader og noe reduserte slaktervekter
på lam. Det er imidlertid påpekt klare muligheter
for å motvirke disse problemene gjennom endring av måten
tiltakene gjennomføres på.
For kommende
beitesesong tas det sikte på å videreutvikle arbeidet
med effektivt forebyggende og forsk-ningsbasert arbeid i rovdyrutsatte
områder, basert på erfaringer fra tilsvarende
problemområder i andre land. Med forbehold om tilgjengelig
finansiering og etablering av et tilstrekkelig godt samarbeid om
lokale prosjekter, tas det sikte på å integrere
ulike forebyggende tiltak som bruk av gjerder og hunder i større
skala i ett eller flere rovviltutsatte områder med sikte
på å få fram erfaringer i forbindelse
med arbeidet med en ny stortingsmelding om rovvilt. Erfaringene
så langt har vist at det krever mye forarbeid for å oppnå lokal
enighet om den praktiske gjennomføring, rettighetsspørsmål, eventuelle
konflikter med andre interesser etc. Blant de prosjekter som kan
være aktuelle for en videreføring og videreutvikling
i tråd med vedtak 200, vil vi nevne følgende:
Prosjekter
knyttet til områder som har hatt familiegrupper av ulv
Spekedalsprosjektet
Innebærer
flytting av ca. 2000 sau til nytt beiteområde, der intensivt
tilsyn nyttes for å holde dyrene samlet innenfor tilflyttingsområdet.
Rapporteres årlig fra utførende kommune (Rendalen).
Tilbakeførings-prosjekt
Stor-Elvdal og Rendalen
Besetninger i Atndalsgruppas
leveområde var på innmarksbeite i beitesesongen
2000. Dyra ble tilbakeført til ordinært utmarksbeite
i 2001. Besetningene i Koppanggruppas leveområde vil bli
tilbakeført i løpet av 2002 og 2003, slik at det
opparbeides kunnskap om denne type driftsmessige endringer på besetninger
som i kortere eller lengre tid ikke har utnyttet utmarksbeitet.
Kveberg-prosjektet
Innebærer
bruk av innmarksbeite som permanent løsning, der beiteskifter
og gjerdetiltak/produksjon vurderes fortløpende.
Prosjekter
knyttet til områder med bjørn
Hågensen-prosjektet
Innebærer
aktiv bruk av vokter- og gjeterhunder i et område med betydelige
bjørneskader. Tidligere gjennomført som et FoU-prosjekt.
Videreføres nå av brukerne selv med finansiering
fra DN og LD.
Nesset-prosjektet
Innebærer
bruk av rovdyrsikre gjerder i utmark for 3 enkeltbesetninger i Lierne.
Tiltaket innebærer også at besetningene er redusert
i antall, og at den reduserte produksjon kompenseres av DN. Brukerne
forventes å inngå i et større gjerdeprosjekt
i Lierne så snart dette er etablert (se nedenfor).
Lierne-prosjektet
Innebærer
oppsetting av et større rovviltsikkert gjerde i Lierne,
for å håndtere store deler av den gjenværende
sauen i kommunen. Prosjektet er imidlertid enda ikke iverksatt i
påvente av avklaringer rundt eiendomsforhold og beitebruk/beiterettigheter.
Prosjekter
knyttet til områder med jerv
Dovre/Lesja-prosjektet
Innebærer
kombinert bruk av lokal myndighet til iverksetting av felling (betinget
fellingstillatelse), og økonomiske virkemidler til å gjennomføre
forebyggende tiltak. Prosjektet tar blant annet sikte på å teste ut
stor-skala-effekter av tidlig nedsanking.
Andre
prosjekter med bruk av vokterhund
Prosjektene innebærer
utprøving av vokterhunder som ordinært tiltak
i saueholdet. Manual er under utarbeidelse for slik bruk, og praktiske
forsøk pågår fortløpende.
Generelt
sett er det for disse prosjektene en sterk grad av offentlig finansiering
og enten aktiv deltakelse av FoU-institusjoner eller tilrettelegging
for evaluering av slike. Prosjektene følges opp av DN eller
fylkesmennene."
Komiteen finner det
siste svaret i brev av 6. mars 2002 tilfredsstillende, men finner
at gjennomføringen av Stortingets vedtak har tatt mye tid.
"Stortinget ber Regjeringen om å utrede
ulike modeller og legge frem forslag om etablering av et opprydningsfond
i samarbeid mellom myndighetene og næringslivet. Fondet
skal benyttes til å rydde opp i gamle miljøsynder/fjerne
miljøgifter fra naturen."
Miljøverndepartementet uttaler
i brev 31. august 2001:
"Arbeidet med forurenset grunn og forurensede sedimenter
forårsaket av tidligere tiders virksomhet er høyt prioritert
av Regjeringen. Arbeidet med forurensede sedimenter byr på store
juridiske, teknologiske, og ressursmessige utfordringer, og Regjeringen
ser det derfor som viktig å utforme en helhetlig strategi
for det videre arbeidet på dette området. Regjeringen
vil komme tilbake i budsjettet for 2002 angående videre satsing
på området. Det vil være aktuelt å ta
i bruke en rekke virkemidler og Regjeringen vil snarlig komme tilbake
til Stortinget med en bred presentasjon av problemstillingen. I
denne sammenheng vil Regjeringen også vurdere nærmere
spørsmålet om et mulig fond for å rydde
opp i tidligere tiders miljøsynder."
Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål
i brev av 30. januar 2002:
"Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber om en redegjørelse
for hvordan dette vedtaket er gjennomført og hvilke ulike
modeller som er utredet, samt hvorledes regjeringen kom tilbake
i budsjettet for 2002 med denne saken."
Miljøverndepartementets svar
i brev av 6. mars 2002:
Miljøverndepartementet viser innledningsvis
i sitt brev til sitt svar i brev av 31. august 2001, se over, og uttaler
videre:
"Regjeringen vil presentere en slik helhetlig
strategi, herunder omtale av ulike finansieringsordninger, for oppryddingen
av forurensede sedimenter for Stortinget i Stortingsmeldingen om
et rent og rikt hav som er planlagt fremmet i mars 2002.
Regjeringen
viser videre til at et eventuelt fond vil kreve nærmere
utredning og at det derfor ikke ble gjort noen vedtak om tilskudd
til opprettelse av et fond som skal benyttes til å rydde
opp i gamle miljøsynder/fjerne miljøgifter
fra naturen i forbindelse med budsjettet for 2002. Det vises for øvrig
til at post 39 Oppryddingstiltak, over Miljøverndepartementets
budsjett, ble økt med 12 millioner kroner i budsjettet
for 2002."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at Regjeringen heller ikke her har forstått at debatten
om det skal opprettes et oppryddingsfond er avsluttet med Stortingets
vedtak som pålegger Regjeringen å fremme forslag
om et slikt fond. Dette fremgår av brev fra regjeringen
Stoltenberg av 31. august 2001 hvor det heter:
"I denne sammenheng vil Regjeringen også vurdere nærmere
spørsmålet om et mulig fond for å rydde
opp i tidligere tiders miljøsynder."
Det faktiske forhold er at avgjørelsen
om å opprette et fond ble tatt av Stortinget i vedtak nr.
488, 7. juni 2001, idet Regjeringen skulle utrede ulike modeller
for et slikt fond og deretter fremme et konkret forslag til Stortinget
om opprettelsen.
"Stortinget ber Regjeringen om å legge spørsmålet om
endringer av mandat, vedtekter og sekretariatsfunksjon for Teknologirådet
frem som egen sak."
Nærings- og handelsdepartementet uttaler
i brev 6. august 2001:
"Regjeringen vil fremme saken som egen melding til Stortinget.
Det tas sikte på at meldingen skal kunne fremmes i løpet
av høstsesjonen 2001."
Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål
i brev av 30. januar 2002:
"Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber om en redegjørelse
for hvorfor meldingen ennå ikke er fremlagt for Stortinget."
Nærings- og handelsdepartementets svar
i brev av 14. mars 2002:
"Når det gjelder vedtak nr. 716 av 15. juni
2001 om Teknologirådet, kan departementet meddele at St.meld.
nr. 10 (2001-2002) Teknologirådet ble fremmet i statsråd
den 8. ds."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, er tilfreds med at vedtaket nå er
fulgt opp i St.meld. nr. 10 (2001-2002) som ble godkjent i statsråd
8. mars 2002.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at Regjeringen mener at vedtaket er fulgt opp i St.meld. nr. 10
(2001-2002) som ble godkjent i statsråd 8. mars 2002 mens
det i brev av 6. august 2001 ble opplyst at Regjeringen tok sikte
på å fremme meldingen i løpet av høstsesjonen.
"Stortinget ber Regjeringen utrede en modell for utprøving
av en landsomfattende kompetanseenhet med regionale konsulenter
for døvblitte og pårørende og ber om
at saken legges fram for Stortinget i forbindelse med budsjettet
for 2002."
Sosial- og helsedepartementet uttaler
i brev 11. september 2001:
"Sosial- og helsedepartementet og Kirke-, utdannings-
og forskningsdepartementet vil i 2002 igangsette et prosjekt med
oppfølging av døvblitte/sterkt tunghørtblitte
i 2 - 3 år. Prosjektet vil i utprøvingsperioden
være forankret i statlig spesialpedagogisk støttesystem."
Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål
i brev av 30. januar 2002:
"Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber om en redegjørelse
for hvor langt arbeidet med prosjektet er kommet."
Sosialdepartementets svar
i brev av 4. mars 2002:
"En interdepartemental arbeidsgruppe har utarbeidet en
prosjektbeskrivelse, som ble avlevert 1. februar 2002, for opprettelse
av "Kompetansenettverk for døvblitte/sterkt tunghørtblitte
og deres pårørende".
Sosialdepartementet,
Helsedepartementet, Undervisnings- og forskningsdepartementet og
Arbeids- og administrasjonsdepartementet samarbeider om prosjektet.
Prosjektet er forankret i Statlig spesialpedagogisk støttesystem
(Statped). Målet for prosjektet er å etablere
et helhetlig og tverrfaglig rehabiliteringstilbud som omfatter tiltak
innen helse, sosial, trygd, opplæring og arbeidsmarked.
Hovedområdene skal være psykososial rehabilitering,
yrkesmessig rehabilitering og kommunikasjonsopplæring.
Ifølge
prosjektbeskrivelsens framdriftsplan tas det sikte på oppstart
i mars 2002. Tidsrammen for prosjektet er 2002-2004."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, finner det tilfredsstillende at arbeidet
nå synes å være kommet i gang.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner
at arbeidet nå omsider er kommet i gang, men viser til
at Stortingets vedtak påla Regjeringen å legge
frem saken i forbindelse med budsjettet for 2002.
"Stortinget ber Regjeringen sørge for en
praktisering av samordningsloven slik at ingen kan tape på å ha opptjent
pensjonspoeng i folketrygden."
Sosial- og helsedepartementet uttaler
i brev 27. september 2001:
"Vedtaket kan ikke følges opp administrativt,
men krever lovendring. Saken gjelder en klar lovbestemmelse hvor
praksis er stadfestet av Høyesterett i 1994 (Lassung-saken).
Ellers ble problemstillingen - fenomenet "negativ effekt" - lagt
fram for Stortinget av Bondevik-regjeringen i Ot.prp. nr. 30 for
1998-99, jf. Innst. O. nr. 59 (1998-99). Problemstillingen er også omtalt
i Langtidsprogrammet 2002-2005 (side 332) og ligger innenfor Pensjonskommisjonens
mandat.
Regjeringen vil legge fram saken for Stortinget
på nytt i løpet av høsten 2001."
Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål
i brev av 6. februar 2002:
"Når har Regjeringen tenkt å følge
opp Stortingets vedtak i denne saken?"
Sosialdepartementets svar
i brev av 4. mars 2002:
"Som vist nedenfor er det to motstridende stortingsvedtak
om samme forhold.
Stortingsvedtak av 15. juni 2001
(Vedtak nr. 722)
I forbindelse med stortingsbehandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett den15. juni 2001, ble det flertall
for et forslag fra Fremskrittspartiet om å be Regjeringen "sørge
for en praktisering av samordningsloven slik at ingen kan tape på å ha
opptjent pensjonspoeng i folketrygden". Flertallet bestod av Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og tre representanter fra Senterpartiet.
Saken
ble forelagt Regjeringsadvokaten, som i et notat av 28. juni 2001
bl.a. presiserer at statsråden ikke kan foreta seg noe
som vil stride mot lov. Det vises til at tolkningen av den aktuelle
lovbestemmelsen (samordningsloven § 23. nr. 2) er helt
klar, og dessuten stadfestet av Høyesterett.
I
St.meld. nr. 4 (2001-2002) uttaler Stoltenberg-regjeringen bl.a.
at vedtaket ikke kan følges opp administrativt, men krever
lovendring. Videre heter det at Regjeringen vil legge fram saken
for Stortinget på nytt i løpet av høsten
2001. Saken ble således ikke ferdigbehandlet av den forrige
regjeringen.
Stortingsvedtak av 14. desember 2001
Under
budsjettbehandlingen høsten 2001, fremmet Fremskrittspartiet
følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen umiddelbart
gjennomføre Stortingets vedtak av 15. juni 2001 som sier:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for en praktisering av
samordningsloven slik at ingen kan tape på å ha
opptjent pensjonspoeng i folketrygden." Medlemmene fra Høyre
og Kristelig Folkeparti uttaler i innstillingen at Pensjonskommisjonen "vurderer
de enkelte elementene i dagens pensjonssystem, herunder tjenestepensjonsordningene
og negativ effekt i samordningssystemet i denne sammenheng i forhold
til målsettingen i nevnte stortingsvedtak."
Fremskrittspartiets
forslag fikk ikke flertall i Stortinget den 14. desember 2001.
På denne
bakgrunn tar sosialministeren sikte på å sende
ut en høringssak i mars/april om problemstillingen
og mulige løsninger, for deretter å gi en tilbakemelding
til Stortinget."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, viser til at den nedsatte Pensjonskommisjonen
skal vurdere de enkelte elementene i dagens pensjonssystem, herunder
tjenestepensjonsordningene og negativ effekt i samordningssystemet.
For øvrig avventer flertallet den varslede
høringssak i mars/april om problemstillingen og
mulige løsninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet beklager
at Regjeringen ikke har gjennomført Stortingets vedtak,
men fortsetter sin kamp mot det stortingsflertallet som sto bak
vedtaket. Det virker som om sosialdepartementet kjemper med nebb
og klør mot landets nasjonalforsamling og oppkonstruerer
problemer som ikke finnes for å sabotere vedtakets gjennomføring.
Det er klart at etter loven slik den er utformet
og med det oppfølgende forskriftsverk ikke var noe rettskrav for
en pensjonist å unngå å bli rammet av
"negativ effekt". Det er slått fast av Høyesterett,
men det er ikke det denne saken gjelder. Høyesterett har
nemlig ikke behandlet spørsmålet om en forskriftsendring
etter lovens § 27 som lyder:
"Departementet gir nærmere forskrifter til
gjennomføring av loven. Når særlige grunner
taler for det, kan departementet fravike lovens bestemmelser til
fordel for enkelte pensjonister eller grupper av pensjonister."
Som så baserer seg på stortingsvedtaket
om å endre praksis slik at ingen rammes av "negativ effekt".
Når Stortinget fatter et plenumsvedtak om hvorledes en
lov skal praktiseres som det åpenbart er åpnet
for i loven, er det disse medlemmers oppfatning av
at praktiseringen av loven etter vedtaket 27. september 2001 er rettsstridig
og det er fullt mulig for pensjonister som rettsstridig er rammet
av departementets sabotering av stortingsvedtaket å kreve
etterbetaling fra 27. september 2001.
Disse medlemmer stiller seg uforstående
til at departementet søker å overprøve
Stortinget i denne saken ved å legge et spørsmål
frem for regjeringsadvokaten fremfor å utforme en forskrift
i henhold til lovens § 27 i tråd med Stortingets
vedtak. Slik departementet har oppført seg skulle en tro
at noen ville klage på den nye praktiseringen etter stortingsvedtaket
og at departementet eventuelt vil få problemer ved å sørge
for en lovpraktisering i henhold til vedtak i Stortinget.
I departementets svarbrev til disse medlemmer av
4. mars 2002 søker departementet å føre disse medlemmer bak
lyset. Det heter i brevet at:
"Som vist nedenfor er det to motstridende stortingsvedtak
om samme forhold.
"Stortingsvedtak av 15. juni 2001
(Vedtak nr. 722)" og slik det fremstår i brevet:
"Stortingsvedtak
av 14. desember 2001.""
Det såkalte siste "vedtaket" som departementet omtaler
det som er imidlertid ikke noe stortingsvedtak i det hele tatt.
Det departementet helt feilaktig gjør er å fremstille
en forkastelse av et forslag som et positivt vedtak som departementet
skal forholde seg til. Dette er den samme feilaktige fremstilling
av den reelle situasjon som departementet har argumentert med i
selve saken og viser klart at det er mangelfull kompetanse og kunnskap
i departementet når det gjelder lovforståelse og
lovoppfølging. Det vises i denne forbindelse til professor
Kjønstads betenkning om selve saken i en utredning til
Norsk Pensjonistforbund.
Slik denne saken har vært behandlet
fra ulike statsråders side virker det tydeligere og tydeligere
at departementet ikke gjør hva som er mulig for å oppheve
virkningen av "negativ effekt". Det vises til brev fra Fremskrittspartiets
stortingsgruppe av 26. februar 2002 og departementets svar av 7.
mars 2002 hvor det fremgår at departementet ikke besvarer
de stillte spørsmål, men skriver til dels kverulerende
svarbrev. I brevet av 7. mars 2002 står det bl.a.:
"I forbindelse med tidligere behandling av fenomenet
"negativ effekt", har ulike løsningsalternativer med til
dels svært ulike konsekvenser vært fremmet. Det
er ikke klart hvilket alternativ stortingsvedtaket gir anvisning
til. Det er heller ikke klart om stortingsvedtaket bare skulle gjelde
etterlattepensjoner fra tjenestepensjonsordning eller også egenpensjoner
til gjenlevende ektefelle"
noe som er meget avslørende idet vedtak
722 lyder slik:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for en
praktisering av samordningsloven slik at ingen kan tape på å ha opptjent
pensjonspoeng i folketrygden"
og da er det selvsagt avklart i Stortingets
vedtak.
Disse medlemmer konstaterer at
det er ulike statsråder som har besvart ulike brev og arbeidet
med saken, men det ser relativt klart ut at statsrådene
ikke har satt seg inn i saken, og heller opptrådt som forvaltningens
forlengede arm. Det er selvsagt opp til den enkelte statsråd å vise
om vedkommende er sjef i departementet eller om statsråden
er fornøyd med å bære tittelen statsråd,
mens departementet i realiteten styrer seg. I valget mellom å sørge
for oppfølging av et stortingsvedtak som kun medfører
at ingen personer direkte skal tape på å ha opptjent
poeng i folketrygden eller å følge forvaltningens ønsker
har altså ulike statsråder lyttet til forvaltningen
og unnlatt å følge stortingsvedtak.
Disse medlemmer konstaterer at
det som er nødvendig er en "voksen" statsråd som
gir en instruks til sitt departement om å utforme en forskrift
i henhold til stortingsvedtak 722 som retningsgivende når
samordningsloven praktiseres av trygdekontorene.
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide særskilte
kompetansekrav til frivillige mannskaper som er engasjert i ambulansetjeneste/suppleringstjeneste
f.eks. ved idretts- og kulturarrangementer og ulike redningsaksjoner."
Sosial- og helsedepartementet uttaler
i brev 11. september 2001:
"Regjeringen vil i løpet av høsten
2001 vurdere særskilte kompetansekrav til frivillige mannskaper
som er engasjert i ambulansetjeneste/suppleringstjeneste
for eksempel ved idretts- og kulturarrangementer. Det tas i denne
sammenheng sikte på et samarbeid med relevante faglige
institusjoner og private organisasjoner."
Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål
i brev av 30. januar 2002:
"Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber om en redegjørelse
for hvordan dette vedtaket er gjennomført."
Helsedepartementets svar
i brev av 28. februar 2002:
"Helsetilsynet nedsatte høsten 2001 en arbeidsgruppe
for å utrede forhold som er av betydning når man
skal vurdere hvilke faglige krav som skal stilles til ambulansetjenesten
i fremtiden, herunder krav til de frivillige organisasjonene, som
bidro med innspill i prosessen.
Rapporten er nå ferdigstillet
og Sosial- og helsedirektoratet vil gjennomgå tilrådingene
i forbindelse med utarbeidelse av en felles forskrift for prehospital akuttmedisin.
I forskriften skal det blant annet settes krav til ambulansepersonellets
kompetanse, både i ordinær tjeneste og i suppleringstjeneste."
Komiteen konstaterer
at ifølge departementets brev er stortingsvedtaket fulgt
opp, men det er ikke opplyst når forskriften vil tre i
kraft og heller ikke om den har vært på høring
eller om den er utarbeidet i samarbeid med mulige berørte
organisasjoner.
"Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortinget en økonomi-
og tidsplan for styrking av ambulansetjenesten som bygger på Akuttutvalgets
forslag til responstider."
Sosial- og helsedepartementet uttaler
i brev 11. september 2001:
"Regjeringen vil høsten 2001 sette i gang
arbeidet med å lage en økonomi- og tidsplan for
styrking av ambulansetjenesten som bygger på akuttutvalgets
forslag til responstider."
Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål
i brev av 30. januar 2002:
"Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber om en redegjørelse
for hvordan dette vedtaket er gjennomført."
Helsedepartementets svar
i brev av 28. februar 2002:
"SINTEF Unimed ble høsten 2001 engasjert
for å utrede økonomiske konsekvenser av eventuelle
nye krav til responstid for ambulansetjenesten. Rapporten ventes
ferdig i april 2002. Helsedepartementet vil legge frem saken for
Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2003."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, er fornøyd med og legger
til grunn at Stortingets vedtak vil bli fulgt opp i forbindelse
med Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2003.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
forbauset over at det har tatt så lang tid som fra juni
2001 til april 2002 å frembringe en oversikt over kostnadene
som medfølger hvis en gjennomfører Akuttutvalgets
forslag til responstider. Disse medlemmer vil i så måte
gi departementet råd om å studere vedtak nr. 574
noe nøyere for å forsikre seg om at det er økonomi-
og tidsplan for styrking av ambulansetjenesten som bygger på Akuttutvalgets
forslag til responstider, som blir fremlagt i forbindelse med statsbudsjettet
for 2003 og ikke noe helt annet, for eksempel argumentasjon mot å gjennomføre
vedtaket.
"Stortinget ber Regjeringen gjøre Statens
helsetilsyns nivåinndeling for fødselsomsorgen
gjeldende for planleggingen og organiseringen av fødselsomsorgen."
Sosial- og helsedepartementet uttaler
i brev 27. september 2001:
"Regjeringen vil høsten 2001 starte arbeidet
med å gjennomgå Statens helsetilsyns nivåinndeling
for fødselsomsorgen med sikte på ev. omforming
til forskrift."
Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål
i brev av 30. januar 2002:
"Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber om en redegjørelse
for hvordan dette vedtaket er gjennomført."
Helsedepartementets svar
i brev av 28. februar 2002:
"SHDs svar høsten 2001:
Regjeringen
vil høsten 2001 starte arbeidet med å gjennomgå Statens
helsetilsyns nivåinndeling for fødselsomsorgen
med sikte på evt. omforming til forskrift. Forskriften
vil bli sendt på høring i løpet av våren 2002."
"Departementet
har vurdert det som lite hensiktsmessig å forskriftsfeste
Helsetilsynets nivåinndeling av fødselsomsorgen,
men vil følge opp ved at nivåinndelingen gjøres
gjeldende gjennom bruk av statens nye eierposisjon i forhold til
sykehusene, og veiledning og bistand fra det kommende Nasjonalt
råd for fødselsomsorg."
Komiteen forutsetter
at benyttelse av eierposisjon i forhold til sykehusene og veiledning
og bistand fra det kommende Nasjonalt råd for fødselsomsorg
vil sikre at Statens helsetilsyns nivåinndeling for fødselsomsorgen
blir gjort gjeldende for planleggingen og organiseringen av fødselsomsorgen,
slik det heter i stortingsvedtaket.
"Stortinget ber Regjeringen opprette et nasjonalt
råd for fødselsomsorgen med flerårig
funksjonstid som skal bistå i omstillingsprosessen, kvalitetssikring
og evaluering av drift i forbindelse med organisering av desentralisert
og differensiert fødselsomsorg."
Sosial- og helsedepartementet uttaler
i brev 11. september 2001:
"Sosial- og helsedepartementet har startet opp arbeidet
med å opprette et nasjonal råd for fødselsomsorg med
flerårig funksjonstid, som skal bistå med kvalitetssikring
og evaluering av drift i forbindelse med organisering av en desentralisert
og differensiert fødselsomsorg."
Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål
i brev av 30. januar 2002:
"Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber om en redegjørelse
om det nasjonale rådet nå er etablert og for hvilken
sammensetning dette har."
Helsedepartementets svar
i brev av 28. februar 2002:
"SHDs svar høsten 2001:
Regjeringen
er i gang med arbeidet med å opprette et nasjonal råd
for fødselsomsorg med flerårig funksjonstid, som
skal bistå med kvalitetssikring og evaluering av drift
i forbindelse med organisering av en desentralisert og differensiert
fødselsomsorg. Statens helsetilsyn har kommet med en forslag
til aktuelle fagpersoner for et slikt råd, og forslaget
er til vurdering i SHD." (en ekstra setning i forhold til St. meld
nr. 4)
"Aktuelle medlemmer til nasjonalt råd
for fødselsomsorg er kontaktet. Det skal i nær
fremtid avholdes møte mellom departementet, direktoratet
og den påtenkte leder for å klargjøre
rådets arbeidsoppgaver, mål og ressurssituasjon.
Som følge av omorganiseringen av den sentrale helseforvaltningen
legges det opp til at rådets sekretariat tilknyttes Sosial-
og helsedirektoratet."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, viser til departementets svarbrev
av 28. februar 2002 og konstaterer at rådets arbeidsoppgaver,
mål og ressurssituasjon nå er i ferd med å avklares.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til departementets svarbrev av 11. september 2001 og 28. februar
2002 og kan ikke se at det er skjedd mye med saken i tiden mellom
de to brev. Disse medlemmer forutsetter derfor at
rådets sammensetning og rådets arbeidsoppgaver,
mål og ressurssituasjon er avklart før debatten
om denne innstilling skjer i Stortinget.
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til lovfesting
av trygderefusjon for svangerskapskontroll utført av jordmor
i privat så vel som offentlig virksomhet."
Sosial- og helsedepartementet uttaler
i brev 11. september 2001:
"Regjeringen vil vurdere forslaget i forbindelse
med oppfølgingen av Stortingets behandling av St.meld.
nr. 43 (1999-2000) om akuttmedisinsk beredskap, jf. Innst. S. nr.
300 (2000-2001)."
Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål
i brev av 30. januar 2002:
"Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber om en redegjørelse
for når denne saken tenkes lagt frem for Stortinget."
Helsedepartementets svar
i brev av 28. februar 2002:
"Sosial- og helsedirektoratet skal utrede faglige, organisatoriske
og andre forutsetninger og implikasjoner av en eventuell lovfesting
av trygderefusjon for svangerskapskontroll utført av jordmor
i privat så vel som offentlig virksomhet. Departementet
vil legge frem saken for Stortinget når slikt utredningsarbeid
er oversendt departementet og er sett i sammenheng med den generelle
oppfølgingen av forslagene innenfor fødselsomsorgen."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, forutsetter at departementet fremmer
de nødvendige forslag for Stortinget snarest mulig etter
at Sosial- og helsedirektoratets utredningsarbeid er ferdig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller
seg uforstående til departementets svar av 11. september
2001 hvor det heter at "Regjeringen vil vurdere forslaget til lovfesting
av trygderefusjon for svangerskapskontroll utført av jordmor
i privat så vel som offentlig virksomhet" når
det vitterlig dreier seg om et vedtak. Regjeringen er instruert
av Stortinget om å fremme et slikt forslag med enten endring
i Lov om folketrygd eller på annen måte sørge
for et system som gir slik trygderefusjon for utgifter til svangerskapskontroll,
altså lik rett til trygderefusjon som gjelder på andre
områder.
Når Helsedepartementet også i
brev av 28. februar 2002 etter at komiteen purret i brev av 30.
januar 2002 svarer at det skal utredes faglige, organisatoriske
og andre forutsetninger og implikasjoner av en eventuell lovfesting
av trygderefusjon synes det som om departementet ikke har oppfattet
at prinsippet er vedtatt, mens det er gjennomføringen departementet
skal arbeide med. Disse medlemmer anser departementets
manglende oppfølging og forståelse av instruksen
som uhørt og forutsetter at det fremmes forslag om gjennomføring
av vedtaket før vårsesjonen er over.
"Stortinget ber Regjeringa leggje fram forslag til
lov om fagskuleutdanning, som også inkluderer lovreglar om
teknisk fagskule. Lova må ha eit perspektiv som sikrar
stabile og gode arbeidsvilkår til yrkesretta utdanningar
og utdanningar retta mot andre samfunnsbehov etter vidaregåande
opplæring."
Kirke-, utdannings- og
forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:
"Departementet tek sikte på å leggje
fram for Stortinget ein proposisjon med forslag til ny lov om fagskuleutdanning
våren 2002."
Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål
i brev av 30. januar 2002:
"Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber om en redegjørelse
for når denne saken planlegges oversendt Stortinget."
Utdannings- og forskningsdepartementets svar
i brev av 27. februar 2002:
"Departementet tar sikte på å legge
frem en proposisjon for Stortinget med forslag til lov om fagskoleutdanning
i løpet av høstsesjonen 2002."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti,
konstaterer at departementet nå varsler at de ikke er i
stand til å fremme forslag om lov om fagskoleutdanning innen
det tidspunkt departementet selv tidligere har varslet. Flertallet forutsetter
at departementet nå gir denne saken prioritet slik at saken
kan behandles senest høstsesjonen 2002.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller
seg undrende til hvilken kvalitet og vurdering som ligger bak når
departementet opplyser 31. august 2001 at vedtaket skal følges
opp med forslag om lov om fagskoleutdanning våren 2002
for så i brev av 27. februar 2002 etter komiteens purring å opplyse at
forslaget skal fremmes for Stortinget i løpet av høstsesjonen
2002. Disse medlemmer vil be Regjeringen sørge
for et kvalitetssikringssystem i forvaltningen slik at når
det opplyses til Stortinget om en tidsfrist så er det en
tidsfrist som er holdbar. Når vedtaket ble fattet 29. mars
2001 er det uhørt at man 27. februar 2002 ikke kan følges
opp før et og et halvt år etter vedtaket. Disse
medlemmer mener dette tyder på at departementet
ikke tar vedtak fattet av Stortinget med en klar og enkel instruks
til departementet særlig høytidelig eller alvorlig. Disse
medlemmer vil råde Regjeringen til å endre
disse holdninger og sørge for at stortingsvedtak følges
opp langt raskere og mer alvorlig og seriøst enn det som
er gjort gjeldende for vedtak 312.
"Stortinget ber Regjeringa snarast mogleg treffe
tiltak som fører til at læremiddelsituasjonen
for blinde og svaksynte elevar er fullt ut tilfredsstillande frå og
med skulestart hausten 2001."
Kirke-, utdannings- og
forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:
"I tråd med vedtak i Innst. S. nr. 251 (2000-2001)
har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet bedt Læringssenteret,
i samarbeid med Statlig spesialpedagogisk støttesystem,
følge opp stortingets vedtak."
Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål
i brev av 30. januar 2002:
"Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber om en redegjørelse
om hvordan dette vedtaket er gjennomført."
Utdannings- og forskningsdepartementets svar
i brev av 27. februar 2002:
"Læringssenteret og de aktuelle statlige
spesialpedagogiske kompetansesentre (Huseby og Tambartun) har ansvar
for utvikling, produksjon og distribusjon av læremidler
for blinde og svaksynte. Det legges stor vekt på å oppfylle
målet om tilgjengelige læremidler på punktskrift
innen skolestart, innenfor de avgrensninger som framgår
av Ot.prp. nr. 44 og Innst. O. nr. 89 (1999-2000). I tillegg til
punktskriftproduksjoner lages det elektroniske bøker for
bruk av PC med leselist.
De aller fleste bestilte
titler - reproduksjoner eller nyproduksjoner - blir levert til skolestart.
De fleste bestillingene gjelder reproduksjoner. Når det
gjelder nyproduksjoner for skoleåret 2001-2002 var det
medio mai 2001 bestilt 35 titler i punktskrift ved Huseby kompetansesenter
(8.-10. klasse og videregående opplæring) og vel
40 titler i punktskrift ved Tambartun kompetansesenter (1.-7. klasse).
Av disse 75 punktskriftbestillingene ble 9 besluttet levert i annet
medium eller tilbudt ved annet verk som dekker faget.
Sommeren
2001 ble det meldt at enkelte av titlene på punktskrift
var forsinket i forhold til skolestart. I noen grad skyldtes forsinkelsene
nye etterbestillinger og overgang til digital teknologi i produksjonen.
Ekstra ressurser ble satt inn ved sentrene i løpet av sommeren, og
det ble funnet midlertidige løsninger i nært samarbeid
med de aktuelle skolene/brukerne. Enkelte verk skulle heller
ikke tas i bruk i klassen før senere i skoleåret.
Læremiddelsituasjonen for blinde og svaksynte ved skolestart
2001 må derfor karakteriseres som tilfredsstillende. Det
vises for øvrig til nærmere redegjørelse
i brev av 14. august 2001 med vedlegg fra Læringssenteret
til departementet, jf. vedlagte kopi."
Komiteen konstaterer
at departementet i brev av 27. februar 2002 hevder at læremiddelsituasjonen
for blinde og svaksynte elever 2001 var tilfredsstillende. Komiteen sier
seg tilfreds med oppfølgingen av vedtaket idet komiteen forutsetter
at brukerne på spørsmål og deres organisasjoner
samt pårørende bekrefter departementets konklusjon.
"Stortinget ber Regjeringen legge til grunn de kriterier,
forutsetninger og prosedyrer som enstemmig er trukket opp av Mjøsutvalget
i NOU 2000:14, for at en institusjon skal kunne tilkjennes universitetsstatus."
Kirke-, utdannings- og
forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:
"I forbindelse med forslag til endringar i lov om
universiteter og høgskoler vil Regjeringa komme attende til
kriterier, forutsetninger og prosedyrer for at en institusjon skal
kunne tilkjennes universitetsstatus."
Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål
i brev av 30. januar 2002:
"Kontroll- og konstitusjonskomiteen vil i forbindelse med
dette vedtaket bemerke at Stortinget vedtok at de retningslinjer
som er trukket opp av Mjøsutvalget skal følges.
Når har Regjeringen tenkt til å følge
opp dette?"
Utdannings- og forskningsdepartementets svar
i brev av 27. februar 2002:
"I forbindelse med forslag til endringer i lov om
universiteter og høgskoler vil Regjeringen komme tilbake til
kriterier og forutsetninger for at en institusjon skal kunne tilkjennes
universitetsstatus. Odelstingsproposisjonen vil bli lagt frem for
Stortinget i mars. Videre vil det bli foreslått etablert
et akkrediterings- og evalueringsorgan, og prosedyrer vil måtte
ses i sammenheng med etableringen av et slikt organ."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, viser til at Regjeringen i Ot.prp.
nr. 40 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 12. mai 1995 nr. 22
om universiteter og høgskoler og lov 2. juli 1999 nr. 64
om helsepersonell legger opp til en endring i tråd med
Stortingets vedtak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
med stor forbauselse at departementet åpenbart ikke har
forstått eller ønsket å forstå vedtaket
til Stortinget. I brev av 31. august 2001 skriver departementet
at Regjeringen "vil komme attende til kriterier, forutsetninger
og prosedyrer for at en institusjon skal kunne tilkjennes universitetstatus"
og i brev av 27. februar 2002 etter at disse medlemmer i brev
har slått fast hva vedtaket lyder på sies det
på nytt at "Regjeringen vil komme tilbake til kriterier
og forutsetninger for at en institusjon skal kunne tilkjennes universitetstatus". Disse
medlemmer vil slå fast at Regjeringen ikke skal
komme tilbake til noe som helst med hensyn til kriterier, men ganske
enkelt i henhold til vedtak i Norges nasjonalforsamling 12. juni
2001 "legge til grunn de kriterier, forutsetninger og prosedyrer
som enstemmig er trukket opp av Mjøsutvalget i NOU 2000:13,
for at en institusjon skal kunne tilkjennes universitetsstatus".
For disse medlemmer er det ubegripelig at ikke departementet
har oppfattet at saken er avgjort i og med Stortingets vedtak, men
oppfører seg om spørsmålet er fullstendig åpent,
uavklart og til vurdering for departementet. Spesielt urovekkende
er det at departementet selv etter disse medlemmers klare
påpeking i brev av 30. januar 2002 fortsatt later som om
spørsmålet er til behandling eller vurdering. Disse
medlemmer forventer at statsråden i departementet
nå skjærer igjennom og gir forvaltningen noen
klare instrukser og forventer i fremtiden at statsråden
setter seg bedre inn i sakene og de brev som presenteres for underskrift
enn det brevet av 27. februar 2002 indikerer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, viser til de svar som Regjeringen
har gitt i St.meld. nr. 4 (2001-2002) samt de svar og tilleggsopplysninger Regjeringen
har gitt på vedtak som komiteen har utbedt seg ytterligere
forklaringer og opplysninger om.
Flertallet konstaterer at den årlige
stortingsmeldingen som omhandler anmodnings- og utredningsvedtak
fra foregående stortingssesjon, er en viktig del av Stortingets
muligheter til å føre kontroll med Regjeringens
oppfølging av denne typen saker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til de svar som Regjeringen har gitt i St.meld. nr. 4 (2001-2002)
samt svarene Regjeringen har gitt på noen få vedtak
som komiteen har bedt seg ytterligere forklaringer og opplysninger
om. En gjennomgang av materiellet viser klart at det i statsforvaltningen
er en altfor slapp holdning til de vedtak Stortinget fatter og det
virker som om mange tror at klare vedtak kan settes til side, saboteres,
treneres og sees bort fra. Disse medlemmer forventer
og ber Regjeringen sørge for en gjennomgang av hele systemet
for den utøvende makts oppfølging og gjennomføring
av nasjonalforsamlingens beslutninger på en langt mer seriøs
og ansvarlig måte enn det denne stortingsmelding klart
gir inntrykk av. Stortingsmeldingen gir alt for stort grobunn til
påstander om at holdningen og situasjonen i norske departementer
er alt for lik den som er karikert i den britiske TV-serie "Yes,
Mr. Minister" og senere "Yes, Mr. Prime Minister" enn det disse
medlemmer forventer at en norsk regjering vil være
bekjent av. Den kamp som ble vunnet i 1880- årene og videre
om at det var Regjeringen som skulle styre forvaltningen og at Regjeringen
skulle være den utøvende makt som gjennomførte
de beslutninger nasjonalforsamlingen fattet burde det ikke være
nødvendig å repetere, og derfor forventes det
at Regjeringen på en langt mer kvalitetsbevisst, konsekvent
og konkret måte følger opp Stortingets vedtak
enn det St.meld. nr. 4 (2001-2002) gir inntrykk av.
Komiteenviser til meldingen og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
St.meld. nr. 4 (2001-2002) - om anmodnings-
og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2000-2002 - vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 30. april 2002
Ågot Valle
leder |
Martin Engeset
ordfører |
Kjell Engebretsen
sekretær |