Inntektsveksten for kommunesektoren må innpasses i
et samlet opplegg for statens bruk av oljeinntekter. For 2003 vil
en betydelig del av det samlede handlingsrommet i utgangspunktet
være "brukt opp" gjennom skatte- og avgiftsvedtak på 2002-budsjettet,
som først får helårsvirkning i 2003.
Den foreslåtte satsingen på kommunesektoren vil
utgjøre en betydelig andel av den samlede veksten i statsbudsjettets
utgifter fra 2002 til 2003.
Regjeringen legger foreløpig opp til
en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 2
til 2H mrd. kroner fra 2002 til 2003 (om lag 1G pst.), regnet i
forhold til inntektsnivået for 2002 i Revidert nasjonalbudsjett.
Regnet i forhold til saldert budsjett 2002 blir veksten om lag 900
mill. kroner høyere. Av den totale inntektsveksten på mellom
2 og 2H mrd. kroner er om lag 750 mill. kroner frie inntekter. I
forhold til saldert budsjett 2002 blir veksten i frie inntekter
om lag 1,6 mrd. kroner.
Regjeringen prioriterer et bedre tjenestetilbud
innen barnehager, eldreomsorg og psykiatri. Handlingsplanen innen
eldreomsorgen utvides med 2 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger.
Innenfor psykiatrien kan det i 2002 bli gitt tilsagn om bygging
av ytterligere 460 omsorgsboliger. De budsjettmessige konsekvensene
for 2003 av flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger inngår
i den samlede inntektsveksten.
For å redusere foreldrebetalingen i
barnehager, øker statstilskuddet med 10,5 pst. fra 1. august
2002. Videre er det i 2002 planlagt 10 000 nye barnehageplasser. Økt statstilskudd
og flere barnehageplasser i 2002 får helårseffekt
på 2003-budsjettet. Dette inngår i den samlede
inntektsrammen for 2003.
Gjennom konsultasjonsordningen med kommunesektoren
vil Regjeringen før statsbudsjettet for 2003 legges fram,
drøfte prioriteringer av kommunesektorens oppgaver innenfor
den foreslåtte inntektsrammen, herunder effektiviseringsmuligheter
i sektoren, og behovet for å styrke kommunesektorens finansielle situasjon.
Kommunesektorens frie inntekter består
av skatteinntekter og rammeoverføringer. Regjeringen legger opp
til en reell vekst i de frie inntektene på 750 mill. kroner
(om lag H pst.). Veksten er regnet fra nivået på kommunesektorens
inntekter i 2002 som er lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett.
Regnet i forhold til saldert budsjett 2002 blir veksten om lag 900
mill. kroner høyere, det vil si om lag 1,6 mrd. kroner.
I løpet av perioden 2002-2006 skal
det gjennomføres to endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene som
medfører store omfordelingsvirkninger. Overgangsordningen
knyttet til uttrekket vedrørende sykehusreformen vil i
løpet av den samme perioden medføre ytterligere
omfordeling av inntekt mellom fylkeskommunene. Samlet medfører
endringene at det vil skje en omfordeling av inntekt fra de andre
fylkeskommunene til Oslo neste år. Hvis fylkeskommunene, eksklusive
Oslo, skal være i stand til å opprettholde et tilfredsstillende
nivå på det fylkeskommunale tjenestetilbudet,
er det nødvendig at en styrker fylkeskommunene noe på bekostning
av kommunene neste år. Det foreslås derfor at
en ved fordelingen av veksten i frie inntekter legger til grunn
at fylkeskommunene, eksklusive Oslo, skal ha like stor relativ vekst
i inntektene som kommunene, eksklusive Oslo.
I kommuneproposisjonen 2002 (St.prp. nr. 82
(2000-2001)) er det i pkt. 2.3.4 anslått at i underkant
av 20 pst. av fylkeskommunenes administrasjonsutgifter (om lag 750
mill. kroner) direkte kan relateres til spesialisthelsetjenesten.
Dette ble lagt til grunn for uttrekk i fylkeskommunenes ramme for
2002. Det ble videre signalisert at departementet mente at det var
grunnlag for ytterligere effektivisering og samordning av fylkeskommunenes
sentrale administrative enheter de kommende årene, og at
dette må tas hensyn til i de framtidige inntektsrammene.
På denne bakgrunn foreslås
det at det i 2003 trekkes ut ytterligere 180 mill. kroner knyttet
til effektivisering og samordning av den fylkeskommunale administrasjon.
Innlemming av øremerkede tilskudd i inntektssystemet fortsetter
i tråd med planen som ble lagt fram i kommuneproposisjonen
for 2001. I tillegg foreslås flere tilskudd innlemmet.
Innlemming av øremerkede tilskudd er ikke medregnet i veksten
i kommunesektorens frie inntekter, men bidrar til å øke
andelen som frie inntekter utgjør av de samlede inntektene.
Stortinget har tidligere sluttet seg til at
skattenes andel av de samlede inntektene skal trappes opp til 50 pst.
innen 2006. Det legges opp til fortsatt opptrapping av skatteandelen
i 2003 mot dette målet. Regjeringen legger opp til at de
kommunale og fylkeskommunale skattørene fastsettes ved
behandlingen av statsbudsjettet til høsten.
Regjeringen foreslår at Kommunal- og
regionaldepartementet får fullmakt til å fordele
4 251 mill. kroner i skjønnstilskudd i 2003.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
peiker på at Regjeringa sjølv i kommuneproposisjonen
2003 innrømmer at forslaget vil føre til at kommunar
må redusere i velferdstilboda og auke prisane. Det er derfor
ikkje dekning for å hevde at Regjeringa har prioritert
kommunesektoren. Regjeringa har prioritert skattelette for dei rikaste framfor
betre skole, billige barnehagar og betre omsorg for gamle, funksjonshemma
og sjuke. Fleirtalet viser til forslag og merknader
under kap. 2.2.2.
Fleirtalet meiner det er nødvendig
med auka merksemd på dei aukande forskjellane i samfunnet. Diverre
er det slik at stadig fleire lever i aukande fattigdom. Fleirtalet meiner
eit godt utbygd offentleg velferdssystem er den beste førebygging
mot aukande fattigdom i Noreg. Fleirtalet vil åtvare
Regjeringa mot nedbygging av dei kollektive strukturane i samfunnet.
Fleirtalet er kritisk til Regjeringa
sine prioriteringar i kommunesektoren sin økonomi for 2003.
Regjeringa og Stortinget er samde om kommunesektoren si viktige
rolle, og er medvitne om dei økonomiske realitetane kommunar
og fylkeskommunar arbeider under. Fleirtalet meiner
Regjeringa viser liten vilje til å sjå etter løysingar
på denne situasjonen. Mykje kunne vore gjort for å sikre
kommunesektoren ein stabil og god økonomisk situasjon utan
at presset i norsk økonomi hadde auka.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen legger
opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 2
til 2,5 mrd. kroner fra 2002 til 2003. Dette utgjør en
reell inntektsvekst på ca. 1G pst.
Disse medlemmer erkjenner at
inntektsveksten for kommunesektoren må sees i sammenheng
med landets totale økonomi for 2003. Skatte- og avgiftsvedtak som
tidligere er fattet i Stortinget får helårsvirkning
i statsbudsjettet for 2003, og dette medfører at handlingsrommet
for å øke statens utgifter for dette året
er begrenset. Disse medlemmer er imidlertid glad for
at Regjeringen har prioritert økte overføringer
til kommunesektoren innenfor eksisterende handlingsrom.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det må være en prioritert oppgave å gi kommuner
og fylkeskommuner rammevilkår som setter dem i stand til å løse
sine oppgaver. Disse medlemmer mener at Regjeringens økonomiske
opplegg overfor kommunesektoren ikke legger til rette for å opprettholde
et godt tjenestetilbud til innbyggerne i alle landets kommuner. Disse
medlemmer viser til den oppståtte ubalansen i kommunesektorens økonomi.
Dette er en virkelighetsbeskrivelse KS og myndighetene er enige
om. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens
forslag til økonomisk ramme for neste år. Disse
medlemmer foreslår å øke ramma til
3,5-4 mrd. kroner for 2003, altså 1,5 mrd. kroner mer enn
Regjeringen.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Veksten i kommunesektorens samlede
inntekter skal være 3,5-4 mrd. kroner for 2003."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
kommunesektorens rammer for de frie inntektene må økes
med 6 mrd. kroner. I tillegg må diverse poster på skole,
kultur og helse styrkes. Disse medlemmer viser til
forslag og merknader i Revidert nasjonalbudsjett om innføring
av maksimalpris og full barnehagedekning og finansieringsordninger.
Disse medlemmer viser til forslag
om å kompensere kommunesektoren for lønnskostnader
på linje med lønnsoppgjøret framforhandlet
i staten, og om at det må innføres en statlig
toppfinansiering for særlig ressurskrevende brukere i helsesektoren
som gir en økning på 866 mill. kroner.
Disse medlemmer vil gå imot
uttrekket av 180 mill. kroner av fylkeskommunale driftsbudsjetter
og viser til at fylkeskommunene har redusert sine administrasjoner
minst i det omfang som ble brukt til å betjene sykehusene.
Disse medlemmer vil gå imot
en opptrapping av skatteandelen av inntektene og viser til merknader under
kap. 5.2.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Veksten i kommunesektorens samlede
inntekter skal være 8-8,5 mrd. kroner for 2003."
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til forslag frå Senterpartiet om tiltak for å betre kommuneøkonomien. Denne
medlemen vil gå inn for at kommunesektoren vert
tilført om lag 5,6 mrd. kroner ut over Regjeringa sitt
forslag frå 2002 til 2003. Denne medlemen meiner
kommunane må tilførast 7,6-8,1 mrd. kroner i 2003,
jf. merknad under kap. 1.
Denne medlemen fremjar følgjande
forslag:
"Veksten i dei samla inntektene i
kommunesektoren skal vere 7,6-8,1 mrd. kroner for 2003."
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til dei store statleg initierte reformene
som er gjennomførde dei seinare åra utan at kostnadene
har vore kompensert frå staten. Svært mange kommunar
slit med ei svært høg gjeldsbelastning, og heile
79 kommunar står på fylkesmennene si liste over
kommunar som er nekta høgare låneopptak.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at omsynet til tenestetilbodet til innbyggjarane må vere
høgt prioritert. I ein situasjon der det synest vanskeleg å tilføre
kommunane tilstrekkelege midlar til forsvarleg drift, bør
ein vurdere andre tiltak. Denne medlemen har tidlegare
gjort framlegg om ein gjeldsslettepakke for kommunane. Dette vil
gje kommunane ein betre økonomisk situasjon raskt og på ein
målretta måte. Ein gjeldsslette på totalt
12 mrd. kroner vil frigje om lag 1,5 mrd. kroner som kan nyttast til å sikre
tenestetilbodet. Ein føresetnad for ei slik ordning må vere
at kommunane får sletta gjeld etter kriteria i inntektssystemet.
Denne medlemen meiner at ei betring
av kommunane sin gjeldssituasjon må inn som ein del av
ein plan for oppretting av den ubalansen vi no ser i kommunesektoren.
Denne medlemen viser til at kommunesektoren i
all hovudsak er økonomisk avhengig av staten gjennom inntektssystemet. Denne
medlemen meiner difor det er ei rein ansvarsfråskriving
frå staten å hevde at løn og pensjonsrelaterte
utgifter i sin heilskap er kommunane sitt ansvar. Denne medlemen viser
til dei svake netto driftsresultat kommunesektoren har hatt dei
seinare år. Dersom det økonomiske handlingsrommet
til kommunesektoren skal sikrast, må netto driftsresultat
aukast til mellom 3 og 5 prosentandel av driftsinntektene. Denne
medlemen meiner staten må inngå ein plan
for oppretting av ubalansen i kommuneøkonomien. Denne
medlemen viser til tal frå Kommunenes Sentralforbund
der det blir bedt om ei årleg styrking på om lag
2 mrd. kroner over ein 3-årsperiode. Desse midlane skal
ikkje nyttast til auka aktivitet i kommunesektoren, men bidra til å sikre
nivået på tenesteproduksjonen slik vi kjenner
den i dag. Nye reformer i tenestetilbodet ut over dette, må ha
ei avklart finansiering før dei vert iverksette.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, føreslår:
"Stortinget ber Regjeringa om å innleie
drøftingar med kommunane om ein plan for oppretting av
den økonomiske ubalansen i kommunesektoren. Rammene og
dei økonomiske konsekvensane av ein slik plan vert å leggje
fram for Stortinget i samband med statsbudsjettet for 2003."
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til avtalen disse partier imellom
om barnehager i perioden 2002-2005. Dette flertallet viser til
at avtalen og forslaget fra dette flertallet er gjengitt
i sin helhet i innstillingen til Revidert nasjonalbudsjett for 2002.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,er
enig med Regjeringen i at man ved fordelingen av veksten i frie
inntekter skal legge til grunn at fylkeskommunene, unntatt Oslo,
skal ha like stor realvekst som kommunene, unntatt Oslo. Dette for å sikre
at fylkeskommunene skal være i stand til å opprettholde
et tilfredsstillende nivå på tjenestetilbudet. Endringer
i inntektssystemet innebærer at det vil skje en omfordeling
fra de andre fylkeskommunene til Oslo neste år, og flertallet støtter
derfor den foreslåtte fordelingsnøkkelen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, har merket seg at Regjeringen ønsker å gi
Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å fordele
4 251 mill. kroner i skjønnstilskudd til kommunesektoren
i 2003, og er enig i dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens forslag
om en reell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 750
mill. kroner regnet i forhold til kommunesektorens inntekter i 2002 som
er lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett.
Disse medlemmers partier er i
tillegg enige om at kommunene i 2002 og i 2003 skal få beholde
merskatteveksten. Det er vanskelig å anslå hva
denne vil være i 2002 ettersom den vil avhenge av den økonomiske
aktiviteten gjennom året. I 2001 ble merskatteveksten 2,9
mrd. kroner.
Disse medlemmer mener at kommunesektorens administrasjonsutgifter
må ligge på et så lavt nivå som mulig.
Dette for å sikre at mest mulig av de økonomiske
midlene brukes til tjenesteproduksjon.
I 2002 ble fylkeskommunenes administrasjonskostnader
redusert med i underkant av 20 pst. som en følge av at
staten overtok spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer er
enig med Regjeringen i at fylkeskommunene har et ytterligere effektiviseringspotensial og
at dette må tas hensyn til i de fremtidige inntektsrammene. Disse
medlemmer støtter på denne bakgrunn at
det i 2003 trekkes ut ytterligere 180 mill. kroner knyttet til effektivisering
og samordning av den fylkeskommunale administrasjon.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen i tråd med Stortingets intensjon legger
opp til fortsatt opptrapping av kommunenes skatteandel i 2003.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
de frie inntektene må økes til 1,75 mrd. kroner
for neste år, altså 1 mrd. kroner mer enn Regjeringen. Disse
medlemmer vil ikke bidra til en reduksjon i viktige tjenestetilbud
slik Regjeringen legger opp til. Etter disse medlemmers mening
vil resultatet da være alvorlige reduksjoner i grunnleggende
velferdstilbud som barnehage, utdanning og eldreomsorg. Disse
medlemmer er kritisk til at Regjeringen viser manglende
vilje til å gjøre noe med ubalansen i kommunesektorens økonomi
og stiller seg uforstående til at Regjeringen tvert imot
legger opp til lavere vekst i kommunesektorens inntekter enn det som
har vært gjort den senere tid.
Disse medlemmer foreslår
at de frie inntektene til kommuner og fylkeskommuner økes
med 1 mrd. kroner i tillegg til de 750 mill. kroner som Regjeringen har
lagt opp til. Økningen fordeles med 52 pst. på økt rammetilskudd
(innbyggertilskudd) og 48 pst. som økt kommuneskatt. En
slik fordeling vil etter disse medlemmers vurdering
både virke utjevnende via mekanismene i inntektssystemets
utgifts- og inntektsutjevning, samt bidra til at man fortsatt beveger
seg mot en skatteandel på 50 pst. innen 2006, slik Stortinget
tidligere har vedtatt.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Veksten i kommunesektorens frie
inntekter skal være 1,75 mrd. kroner for 2003."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
kommunesektorens rammer for de frie inntektene må økes
med 6 mrd. kroner. I tillegg må diverse poster på skole,
kultur og helse styrkes. Disse medlemmer viser til
forslag og merknader i Revidert nasjonalbudsjett om innføring
av maksimalpris og full barnehagedekning og finansieringsordninger.
Disse medlemmer viser til forslag
om å kompensere kommunesektoren for lønnskostnader
på linje med lønnsoppgjøret framforhandlet
i staten, og om at det må innføres en statlig
toppfinansiering for særlig ressurskrevende brukere i helsesektoren
som gir en økning på 866 mill. kroner.
Disse medlemmer vil gå imot
uttrekket av 180 mill. kroner av fylkeskommunale driftsbudsjetter
og viser til at fylkeskommunene har redusert sine administrasjoner
minst i det omfang som ble brukt til å betjene sykehusene.
Disse medlemmer vil gå imot
en opptrapping av skatteandelen av inntektene og viser til merknader under
kap. 5.2.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Veksten i kommunesektorens frie
inntekter skal være 6,75 mrd. kroner for 2003."
Disse medlemmerviser
til egne forslag om en statlig toppfinansiering for særlig
ressurskrevende brukere av kommunale tjenester og at dette isolert
sett kan begrunne et uttrekk fra skjønnsramma på 549
mill. kroner. Disse medlemmer viser til at kommuner
som taper på omlegging av telletidspunkt for innbyggere
er foreslått kompensert med 53 mill. kroner, mens tall beregnet
for tilsvarende endring i 2001 ville gitt vinnerkommunene en økning
på 262 mill. kroner.
Disse medlemmer mener skjønnsposten
må styrkes med 92 mill. kroner for å kompensere
for et tap utover 60 kroner pr. innbygger for kommuner og fylkeskommuner
som taper på omleggingen. I tillegg mener disse
medlemmer skjønnet må styrkes med 100
mill. kroner.
Den statlige toppfinansieringen av særlig
ressurskrevende brukere vil i seg selv gi et fratrekk i skjønnspotten
på 600 mill. kroner. Til sammen vil det gi et mindre forbruk
på skjønn i forhold til Regjeringens forslag på 408
mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget gir Kommunal- og regionaldepartementet
fullmakt til å fordele etter skjønn 3 810 mill.
kroner for 2003. Midlene foreslås bevilget over kap. 571 Rammetilskudd
til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner."
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil
gå imot uttrekket på 180 mill. kroner frå fylkeskommunane
sine driftsbudsjett. Denne medlemen vil vise til
at fylkeskommunane sine inntektsrammer alt er korrigerte for overføring
av spesialisthelsetenesta til staten. Den gjeldsbelastning som staten
no tar over, har fylkeskommunane handtert med dei inntektsrammer dei
tidlegare hadde til finansiering av spesialisthelsetenesta. Det
kan såleis ikkje med noka rimeleg grunngjeving føretakast
eit nytt uttrekk frå fylkeskommunale inntektsrammer når
staten no overtek gjeldsforpliktingar knytta til sjukehusa.
Denne medlemen viser til Regjeringa
sitt forslag om nok eit uttrekk fra fylkeskommunane sine rammer
grunna i reduserte administrasjonsutgifter som fylgje av sjukehusreforma.
Dette kjem i tillegg til allereie gjennomført trekk på 750
mill. kroner. Frå fylkeskommunane si side vert det med
rette vist til at trekket på 750 mill. kroner gjekk ut
over dei faktiske kostnadene fylka hadde til administrasjon av somatiske
og psykiatriske helsetenester. Eit ytterlegare uttrekk kan etter denne
medlemen si oppfatning ikkje grunngjevast med reduserte
kostnader. Det kan sjå ut som ein medviten reduksjon i
tenestetilbodet frå fylka frå Regjeringa si side.
Denne medlemen er usamd i at
ein vekst i frie inntekter på 750 mill. kroner skaper moglegheit
for vekst i det kommunale tenestetilbodet. Denne medlemen meiner
veksten i frie inntekter for 2003 må aukast med 4 300 mill.
kroner ut over Regjeringa sitt opplegg.
Denne medlemen fremjar følgjande
forslag:
"Veksten i dei frie inntektene i
kommunesektoren skal vere 5,05 mrd. kroner for 2003."
Denne medlemen viser til merknad
under kap. 8.2 om endring av teljetidspunkt for berekning av innbyggjartilskot
og legg inn som kompensasjon 92 mill. kroner i skjønnsramma.
Ei 80 pst. toppfinansiering for ressurskrevjande brukarar inneber
uttrekk frå skjønnspotten på 599 mill.
kroner.
Denne medlemen fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget gir Kommunal- og regionaldepartementet
fullmakt til å fordele etter skjønn 3 744 mill.
kroner for 2003. Midlane vert foreslått løyvde
over kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd
til fylkeskommuner."