Kommunal- og regionaldepartementet foreslår
at samlet skjønnsramme for 2003 settes til 4 251 mill. kroner.
Dette er en nedgang på 189 mill. kroner sammenliknet med
i 2002.
Den totale ordinære skjønnsrammen
er satt til 3 152 mill. kroner, og er en økning på om
lag 177 mill. kroner sammenliknet med i 2002. Den ordinære
skjønnsrammen er i utgangspunktet videreført på samme
nominelle nivå som i 2002. I tillegg er det lagt inn en økning på 50
mill. kroner til kompensasjon til kommuner og fylkeskommuner som
taper på endringene som ble innført i inntektssystemet
fra 2002. 13,2 mill. kroner er lagt inn som kompensasjon for innlemming
av landbruksmidlene i 2002, og 50 mill. kroner er lagt inn som en økning
i skjønnsrammen til særlig ressurskrevende brukere.
Kompensasjon for bruk av nyere befolkningstall beløper
seg til netto 53 mill. kroner. Prosjektskjønnet foreslås økt
med 6 mill. kroner.
I 2003 er den ekstraordinære rammen
satt til 1 099 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 366
mill. kroner fra 2002.
Departementet foreslår at samlet ordinær
skjønnsramme for kommunene for 2003 settes til 2 176,7
mill. kroner. Den ekstraordinære rammen for kommunene er på 893
mill. kroner. Dette gir en samlet skjønnsramme på 3
069,7 mill. kroner.
Videre foreslår departementet at samlet
ordinær skjønnsramme for fylkeskommunene settes
til 975,5 mill. kroner. Den ekstraordinære rammen for fylkeskommunene
er 205,7 mill. kroner. Dette gir en samlet skjønnsramme
for fylkeskommunene på 1 181,2 mill. kroner.
Departementet vil i retningslinjene for fylkesmennenes
skjønnstildeling for 2003 generelt åpne for at
fylkesmennene kan holde igjen skjønnsmidler til senere fordeling
gjennom budsjettåret uten å sette et nærmere spesifisert
tak. Kommuner som i dag har økonomiske problemer og som
av den grunn søker om skjønnsmidler skal av fylkesmannen
stilles overfor økte krav om å iverksette nødvendige
omstillingstiltak.
I retningslinjene for fylkesmennenes skjønnstildeling
for 2002 (revidert i 2001) presiseres det at fylkesmennene bør
stimulere til interkommunalt samarbeid gjennom delfinansiering av
samarbeidsprosjekter mellom kommuner, og at det bør gis
midler til utredning av interkommunale samarbeidstiltak som er preget
av nytenkning og som har overføringsverdi til andre kommuner
i fylket.
Kommunal- og regionaldepartementet vil i retningslinjene
for fylkesmennenes skjønnstildeling for 2003 gi økt
frihet til å finansiere kommunale utviklingsprosjekter
mer generelt gjennom de ordinære skjønnsmidlene.
Kommunene kan i dag søke Kommunal-
og regionaldepartementet om støtte til prosjekter til utredning av
kommunesammenslutninger. Departementet skal fremdeles ha en rolle
som tilrettelegger og koordinator for utviklingsprosjekt av denne
typen gjennom prosjektskjønnsmidlene, men utvidede fullmakter
til fylkesmannen vil bety at flere prosjekter kan foregå lokalt,
eventuelt i samarbeid med fylkesmannen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti, slutter seg til de rammer og prinsipper
som skisseres i dette kapittel. Disse medlemmer vil imidlertid
knytte noen særlige kommentarer til behovet for en forbedret
finansieringsordning for ressurskrevende brukere. Disse medlemmer hadde gjerne
sett at en toppfinansieringsordning for ressurskrevende brukere
hadde vært på plass fra 2003 og henviser i denne
sammenheng til Stortingets behandling av kommuneproposisjonen for
2002 og statsbudsjettet for 2002.
Disse medlemmer aksepterer likevel å utsette innføringen
til 2004 i påvente av høringen Regjeringen gjennomfører
med bakgrunn i arbeidsgruppens foreslåtte alternativer. Disse
medlemmer forutsetter at Regjeringen fremmer endelig forslag
om toppfinansieringsordningen i kommuneproposisjonen for 2004.
Disse medlemmer vil innenfor
en uendret totalramme for skjønn styrke andelen til ressurskrevende brukere.
Dette i påvente av innføringen av en toppfinansieringsordning. Disse
medlemmer foreslår en ytterligere økning
på 50 mill. kroner til ressurskrevende brukere utover Regjeringens
forslag. Disse medlemmer viser til forslag under
kap. 4.
Disse medlemmer har registrert
at Regjeringen, i tråd med Stortingets vedtak ved behandling
av kommuneproposisjonen for 2001, har foreslått å avvikle det øremerkede
tilskuddet for utskriving av unge funksjonshemmede. Disse
medlemmer mener det er viktig å bidra til at kommunene
blir i stand til å gi yngre funksjonshemmede som er bosatt
i alders- og sykehjem et alternativ tilbud om bolig og tjenester. Disse medlemmer vil
derfor, innenfor en uendret totalramme for skjønn, foreslå at
30 mill. kroner avsettes til dette formål. Disse
medlemmer viser til forslag under kap. 4. Disse medlemmer ber
Regjeringen i sitt tildelingsbrev til fylkesmennene understreke
at denne gruppen skal hensyntas ved tildeling av midler til ressurskrevende
brukere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at et flertall i Stortingets
kommunalkomité tidligere har bedt Regjeringen om å komme
tilbake med forslag til en forbedret kompensasjonsordning for ressurskrevende
brukere i kommuneproposisjonen for 2003. Det er viktig, særlig for
små kommuner, å få på plass
en slik forutsigbar og stabil finansieringsordning. Omsorg for tunge
brukere er kostnadskrevende og kan legge beslag på en ikke ubetydelig
del av en kommunes ressurser.
Disse medlemmer har merket seg
at Kommunal- og regionaldepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe
som skal utrede ulike finansieringsmodeller for særlig
ressurskrevende brukere, og at gruppens rapport skal sendes på høring
høsten 2002. Disse medlemmer viser til Stortingets
vedtak i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2002,
om å etablere en statlig toppfinansiering for ressurskrevende
brukere. Disse medlemmer viser til at Regjeringen ikke
har fremmet et slikt forslag til tross for Stortingets klare vedtak. Disse
medlemmer viser til at flertallets forslag også var
en del av Regjeringens budsjettforlik med Fremskrittspartiet. Disse
medlemmer stiller seg spørrende til at Regjeringen
verken følger opp flertallet i Stortinget eller sitt eget
budsjettforlik. Dette er uheldig. Disse medlemmer viser
til sine respektive merknader og forslag under kap. 11.2. om dette
og mener at saken må finne sin løsning og settes i
verk fra 2003.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknad og forslag under kap. 11.2 om en statlig toppfinansiering
av alle utgifter ut over 600 000 kroner for ressurskrevende brukere.
Disse medlemmer viser til forslag
om uttrekk av skjønnsramma for den statlige toppfinansieringen av
særlig ressurskrevende brukere og økning knyttet
til å ta større hensyn til kommuner som taper
på omlegging av telletidspunkt for innbyggere og at dette
i sum gir en reduksjon i skjønnspotten på 408
mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til forslag til uttrekk av skjønnsramma for statleg toppfinansiering
av ressurskrevjande brukarar og kompensasjon for omlegging av teljetidspunkt
for innbyggjarar. Dette gir i sum ein reduksjon i skjønnspotten
på 507 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil påpeke at tilbudet til funksjonshemmede
totalt sett ikke vil bli bedre av at en øremerker en del
av skjønnspotten fordi tilbudene i utgangspunktet må kuttes
på grunn av for trange rammer.Disse
medlemmer vil spesielt beklage at Fremskrittspartiet har
snudd i denne saken og ikke lenger støtter forslaget om
en statlig toppfinansiering til særlig ressurskrevende
brukere i 2003. Nå argumenterer både regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet som om det ville true landets økonomi
og føre til økte renter å gi funksjonshemmede
nødvendig hjelp til å stå opp når
de vil, få mat når de er sultne, få gå på do
når de må og mulighet til egen bolig.
Disse medlemmer viser til at
avviklingen av det ekstraordinære skjønnet som
ble innført som kompensasjon for Rattsø-taperne,
har svært negativ virkning for mange små distriktskommuner.
Endringer i inntektssystemet som er foretatt for å motvirke
sterkt negative utslag, kompenserer ikke på langt nær
for tapene. Kommunen Lierne i Nord-Trøndelag, med 1 500
innbyggere, vil tape over 3 mill. kroner på avviklingen
av det ekstraordinære skjønnet selv når
det er tatt hensyn til nye bosettingskriterier. Røyrvik
kommune med 600 innbyggere vil tape 5,8 mill. kroner, og Bokn kommune
med 792 innbyggere vil tape 4 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
det er lagt inn buffere som gjør at inntektstapet blir
avgrenset til 120 kroner pr. innbygger i 2003. Dette blir trappet
ned slik at tapet skal avgrenses til 340 kroner pr. innbygger i 2006.
Om bufferen deretter blir tatt bort, vil dette innebære
et ekstra stort inntektstap i 2007. Sammen med andre endringer,
f.eks. at nyere folketall blir lagt til grunn for overføring
til kommunene og omlegging av tilskudd til landbruksforvaltningen,
blir mange små utkantkommuner med nedgang i folketallet
rammet svært hardt.
Disse medlemmer viser til uttalelse
fra KSs landsstyremøte av 12. juni 2002 og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen kartlegge omfordelingsvirkningene
som følge av "Rattsø-omleggingen" av inntektssystemet."