Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen
og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent
Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet,
lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti,
Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse
Gunhild Woie Duesund og Magne Aarøen, og fra Senterpartiet, Ola
D. Gløtvold, vil innledningsvis understreke at dagens
sykehjemsbeboere gjennomgående har en høy alder,
og at svært mange er sterkt pleie- og omsorgs-trengende.
Utbyggingen av den hjemmebaserte omsorgen, tilbudet
om omsorgsboliger og en sterk vekst i antall innbyggere over 80 år
gjør at de som i dag er, og de som blir, sykehjemsbeboere,
jevnt over har et større behov for både medisinsk
behandling, pleie og omsorg enn hva som var tilfellet for bare kort
tid tilbake.
Komiteen vil minne om at sosialkomiteen
ved flere anledninger har påpekt at bemanningen i pleie-
og omsorgssektoren er av avgjørende betydning for at nivået
og kvaliteten på tjenestene skal være tilfredsstillende.
De pleie- og omsorgstrengende har som et minimum krav på å få dekket
sine primære behov som for eksempel mat og drikke, hygiene
og en akseptabel døgnrytme. Dessverre avdekkes det at institusjonsbeboere
til og med lider av uttørring og underernæring.
Komiteen ber om at Regjeringen
i den varslede stortingsmelding om kvaliteten i eldreomsorgen utreder
bredt hvilke alternativer som vil være aktuelle for å sikre
en tilstrekkelig bemanning i pleie- og omsorgstjenestene, herunder
eldreomsorgen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at denne utredningen
også må omfatte spørsmålet om
bemanningsnormer. Flertallet legger vekt på at
kommunene har organisert sitt personale forskjellig, og ber om at
sikring av tilstrekkelig bemanning vurderes i forhold til forskjellige organisasjonsmodeller,
også organisering i arbeidslag der bare en forholdsvis
liten del av personalet er knyttet til institusjon og boligtype,
men i hovedsak disponeres i forhold til et geografisk område
eller en gitt brukergruppe.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa i den
varslede stortingsmeldinga om kvaliteten i eldreomsorgen utrede
hvilke alternativer som vil være aktuelle for å sikre
en tilstrekkelig bemanning i pleie- og omsorgstjenestene. Denne utredningen
må også omfatte spørsmålet om
bemanningsnormer både når det gjelder sykehjem
og den øvrige pleie- og omsorgstjenesten knytta til forskjellige
organisasjonsmodeller. Denne utredningen skal også omfatte
godkjenningsordninger og godkjenningsmyndighet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
subsidiært stemme for flertallsforslaget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, foreslår
at dokumentet vedlegges protokollen.
Komiteen mener at
behovet for aktivisering, rehabilitering og opptrening må sterkere
inn i sykehjemmenes tilbud og tjenesteopplegg. Dette er viktig for utskrevne
sykehuspasienter som må innom sykehjemmene i kortere eller
lengre tid, og vil også gi eldre på korttidsopphold
en mulighet for tilbakeføring til eget hjem. En slik rehabilitering
har klart positive sider både velferdsmessig og økonomisk.
Bemanningssituasjonen og organiseringen innen pleie-
og omsorgssektoren er etter komiteens mening også svært
viktig for arbeidstakerne og deres situasjon. Dagens forhold fører
ofte til sykemeldinger, utbrenthet/uførhet og
"flukt" fra pleie- og omsorgsyrket. Komiteen vil
også vise til at manglende rekruttering til pleie- og omsorgstjenesten
avspeiler seg klart gjennom synkende interesse for utdanning til
disse yrkene både på videregående nivå og
i høgskolesammenheng.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener dette
i sum er en situasjon og utvikling som ikke kan aksepteres.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen vil legge
til rette for ytterligere personelløkning gjennom vekst
i kommunenes frie inntekter.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ser at det nå er i ferd med å utvikle
seg et "Svarte-Per"-spill mellom forvaltningsnivåene også i
pleie- og omsorgssektoren.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er
viktig at alle kjenner og tar sitt ansvar i denne sammenhengen.
Skal bemanningen kunne styrkes og rekrutteringen til
pleie- og omsorgsyrkene økes, må det stilles økonomiske
ressurser til rådighet slik at dette blir realistisk og
mulig. Disse medlemmer er enig med forslagsstillerne
i at pleietrengende sykehjemsbeboere må sikres et faglig
forsvarlig nivå bl.a. på bemanningssiden, men
dette gjøres ikke bare ved å sette bemanningsnormer
og lage godkjenningsordninger med eventuelle sanksjonsmuligheter.
Disse medlemmer ser klart at økonomien
må styrkes for å kunne øke nivået
og kvaliteten innen pleie- og omsorgssektoren. Dette gjelder også behovet for
medisinsk oppfølging og behandling, og tilsier at både
legedekningen og pleie- og omsorgsbemanningen må styrkes
innen pleie- og omsorgssektoren spesielt ved våre sykehjem.
Disse medlemmer er av den klare
oppfatning at kommunene, som her har det utøvende ansvaret,
må få styrket sin økonomi betraktelig
dersom intensjonene om en kvalitetsheving og sikring av pleie- og
omsorgstjenesten skal være realistisk. Staten har et stort
og overordnet ansvar i den forbindelse, og ønsket om mest mulig
likeverdighet er et ansvar som staten har og må ta, om
det skal være noen mening i en slik målsetting.
Disse medlemmer mener at kommunene
så må sikres økte midler gjennom rammeoverføringene
i tråd med behovet som foreligger, slik at det er realisme
i kvalitets- og bemanningsøkningene før eventuelt Sosial-
og helsedirektoratet setter sine krav.
Disse medlemmer ber også Regjeringen
på grunnlag av sin kartlegging og normsetting utarbeide en
plan for rekruttering og videreutdanning, og at det også i
denne sammenheng legges fram et forslag til finansiering og økonomisk
dekning; bl.a. vil dette også gjelde intern utdanning og
kompetanseheving.
Disse medlemmer mener at en slik
framgangsmåte også vil være i tråd
med en nødvendig oppfølging av eldrereformen for å utvikle
og sikre tjenestenes innhold og kvalitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener det er viktig
at bemannings- og tjenestetilbudet gitt i sykehjem ikke sees uavhengig av
tilsvarende tilbud i eget hjem og i omsorgsboliger. Flertallet ser
det derfor som positivt at Regjeringen i St. meld. nr. 31 ( 2001-2002)
signaliserer at den vil sette ned et lovutvalg med sikte på å harmonisere helse-
og sosiallovgivningen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil vise til at pasienter ved sykehjem
har varierende behov og skal få individuelt tilpasset sine
behov for tjenester som andre med behov for pleie og omsorg . Disse
medlemmer vil peke på at en fast bemanningsnorm
eller statlig godkjenning av bemanningsplaner svarer dårlig
til å tilpasse pleie- og omsorgstjenesten til den enkeltes
behov.
Disse medlemmer vil vise til
at man gjennom Handlingsplanen for eldreomsorg har økt
personelldekningen i pleie- og omsorgstjenesten i løpet
av fire år fra 43 årsverk til 46 årsverk
per 100 innbygger over 80 år. Disse medlemmer mener
at dette er en bedre indikator på det totale tjenestetilbudet
innen pleie- og omsorgstjenesten enn bemanningsnormering i sykehjem. Disse
medlemmer vil peke på at kommunene benytter sykehjemmene
på ulike måter og i ulik kombinasjon av tilbud
i omsorgssentra og eget hjem.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber Regjeringen
foreta en grundig kartlegging av nå-situasjonen ved våre
sykehjem spesielt, og i pleie- og omsorgssektoren generelt, og at
det ut fra denne kartleggingen beregnes hvilke merutgifter en bemanningsnormering
vil gi før en innfører ordningen med godkjenningsmyndighet
og normgiving.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta
en grundig beregning og konsekvensutredning av hva en tilfredsstillende
bemanningsnormering og en nødvendig kompetanseheving innen
pleie- og omsorgssektoren generelt, og for sykehjemmene spesielt,
vil bety i økte kostnader for kommunene. Tallmaterialet
og forslag til hvordan dette skal dekkes økonomisk, legges
fram i forbindelse med den bebudede meldinga om eldreomsorgen og omsorgstjenestene
våren 2003."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at flere ulike tilsynsrapporter den seneste tid har konkludert
med for lav bemanning i mange av våre offentlige pleieinstitusjoner.
Slik disse medlemmene ser det, vil pleietyngden i
de offentlige sykehjem bare øke i årene fremover;
det vil bli kortere liggetid ved de statlige helseforetakene, og pasientene
skrives derfor ut med et betydelig behov både for intensiv
pleie, behandling og rehabilitering. De offentlige sykehjemmene
vil slik disse medlemmer ser det, i større
og større grad bli helseinstitusjoner hvor behovet for
både legedekning, sykepleierdekning og hjelpepleierdekning
vil øke betydelig. Særlig vil disse medlemmer påpeke
nødvendigheten av at legetjenesten styrkes i våre
offentlige institusjoner, og at denne i den sammenheng må ha
som målsetning ett legeårsverk per 50 pasienter.
Disse medlemmer viser til at
det ikke har vært mulig å få opplyst
fra departementet den reelle pleiefaktoren i våre sykehjem
i dag, men det kan med rimelig sikkerhet slås fast at pleiefaktoren
er for lav i svært mange sykehjem, og at snittet ikke er
særlig mye høyere i dag enn det var på 70-tallet.
Pasienter i offentlige sykehjem har i dag et alderssnitt på 85 år
og mer. Disse medlemmer viser også til at
vi har en økning av aldersdemente i våre offentlige
pleieinstitusjoner.
Disse medlemmer vil igjen hevde
at det er nødvendig nå å få en
sentral godkjennelse av bemanningsplaner ved de offentlige sykehjem
og pleieinstitusjoner slik en hadde tidligere. Disse medlemmer viser
til at Den norske lægeforening, Norsk Sykepleierforbund og
Norsk Helse- og Sosialforbund, de mest aktuelle helsepersonalorganisasjonene,
støtter forslaget om en faglig godkjenning av bemanningsplaner
i offentlige pleieinstitusjoner, og dette mener disse medlemmer må tillegges
stor vekt.
Disse medlemmer tar opp forslaget
i Dokument nr. 8:114 (2001-2002):
"Stortinget ber Regjeringen om å tillegge
Sosial- og helsedirektoratet godkjenningsmyndighet for bemanningsplaner
ved landets sykehjem, slik at pleietrengende sykehjemsbeboere sikres
et faglig forsvarlig nivå på bemanningen uavhengig
av bosted."