Kommisjonsdirektiv 96/5/EF for bearbeidet kornbasert mat og barnemat til spedbarn og småbarn omfatter alle næringsmidler som er egnet til å dekke de spesielle ernæringsmessige behovene hos friske spedbarn og småbarn (fra fire måneder til tre år). Melk beregnet til småbarn er unntatt. Direktivet gir bestemmelser om sammensetning og merking av barnematprodukter.

Etter EØS-avtalen skulle direktivene ha vært innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i EØS/EFTA-statene samtidig med EU-statene, dvs. for flere år siden. Statens ernæringsråd (nå Sosial- og helsedirektoratet) har tidligere advart mot å gjennomføre direktivene 96/5/EF og 98/36/EF i norsk rett, grunnet de høye maksimumsgrensene som tillates spesielt for vitamin A og vitamin D. Statens næringsmiddeltilsyn og Forbrukerrådet har støttet dette synet. Bakgrunnen for standpunktet er faglige rapporter utarbeidet av ernæringseksperter som konkluderer med at direktivets maksimumsverdier for tilsetting av protein, sukker, vitamin A, vitamin D og jern til grøt vil kunne føre til at barn med et høyt grøtinntak kan få en helsemessig uheldig tilførsel av disse næringsstoffene. I Norge er det en utstrakt bruk av industrifremstilt grøt til spedbarn og småbarn. Rapporten ble overlevert Kommisjonen i 1998 med anmodning om vurdering i EUs vitenskapskomité for næringsmidler. En tilleggsrapport ble overlevert i november 2000. EUs vitenskapskomité for næringsmidler har ikke behandlet disse rapportene. Kommisjonen har imidlertid gitt en faglig begrunnet negativ tilbakemelding i januar 2002. Den viser til at direktivene lenge har vært gjennomført i EU-statene uten at det er rapportert om helseproblemer. Kommisjonens holdning er derfor at man må tillate import og samtidig sørge for at mulig risiko fjernes gjennom saklig og objektiv informasjon til befolkningen. Argumentasjonen er i tråd med EF-domstolens rettspraksis på området.

De norske faglige vurderingene står fast. Norge har imidlertid uttømt mulighetene for å fremforhandle tilpasninger til direktivene. Fra norske myndigheters side har det vært lagt stor vekt på å finne en løsning som ivaretar de helsemessige aspektene. Av hensyn til EØS-samarbeidets viktighet for Norge, og det framtidige samarbeidet med EU om mattrygghet, har det samtidig vært viktig å finne en løsning som er akseptabel for EU-siden.

Ut fra en helhetsvurdering og med vekt på ovennevnte aspekter tilrår Regjeringen å innlemme direktivene i EØS-avtalen, med kompenserende tiltak mht. overvåking av spedbarns og småbarns kosthold og sammensetningen av barnemat på det norske markedet, meldeplikt for nye barnematprodukter og informasjonstiltak til småbarnsforeldre, helsepersonell og matvarebransjen. Tiltakene er i samsvar med faglige råd fra Sosial- og helsedirektoratet og Statens næringsmiddeltilsyn.

Representanter fra norsk matvarebransje og dagligvarehandel har gitt uttrykk for at de ønsker å fastholde dagens praksis for beriking så langt det er mulig selv etter at direktivene blir gjennomført, selv om de ikke kan forplikte seg eksplisitt til dette. Unntaket blir de minimumsgrenser som må følges, men disse anses ikke å medføre økt helserisiko.