Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

2. Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, leiaren Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaundal, frå Høgre, Ivar Kristiansen, Michael Momyr og Erlend Nornes, frå Framstegspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, frå Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, frå Kristeleg Folkeparti, Rigmor Andersen Eide og Olaf Gjedrem, frå Senterpartiet, Marit Arnstad, viser til St.prp. nr. 74 (2001-2002) om innlemming av barnematdirektiva (96/5/EF, 98/36/EF og 99/39/EF) i EØS-avtala.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringa tilrår å innlemme direktiva i EØS-avtala, med kompenserande tiltak. Fleirtalet har merka seg at gjennomføringa av direktiva, med dei kompenserande tiltaka, er i samsvar med faglege råd frå Sosial- og helsedirektoratet og frå Statens næringsmiddeltilsyn.

Fleirtalet viser til at elementa i arbeidet med kompenserande tiltak vil vere:

  • – å sikre oversikt over samansetning av barnematprodukt på den norske marknaden, blant anna gjennom utvikling og drift av system for meldeplikt for produkta til Statens næringsmiddeltilsyn,

  • – kosthaldundersøkingar blant spedbarn/småbarn,

  • – eventuell revisjon av tilrådingar for spedbarnsernæring og utarbeiding av nye kostråd,

  • – kompetanseheving/materiell til helsepersonell, spesielt ved helsestasjonane,

  • – informasjonsverksemd til småbarnsforeldre og andre nøkkelgrupper,

  • – kontakt med industrien når det gjeld berikingspraksis.

Fleirtalet viser til at eit eventuelt veto mot gjennomføringa av barnematdirektiva i Noreg ville kunne medføre mottiltak frå EU-sida, med uheldige konsekvenser for det breiare matvaretryggleiksarbeidet.

Fleirtalet har merka seg at løysinga med i staden å gjennomføre kompenserande tiltak er helsemessig fullt forsvarleg, men med ein samla meirkostnad på 16 mill. kroner over fem år. Denne kostnaden synest ikkje høg samanlikna med følgjene av eventuelt å bli utestengd frå EUs matvaretryggleiksarbeid.

Fleirtalet tilrår ut frå dette at Stortinget samtykker i at direktiva blir gjennomførte i Noreg.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at alle faglige instanser har frarådet Norge å akseptere direktivet fordi det tillater altfor mange tilsettingsstoffer i forhold til norsk barnekosthold, noe som igjen kan føre til en helsemessig uheldig tilførsel av ulike vitaminer, protein, sukker og jern. Disse medlemmer vil understreke at spedbarn og småbarns kosthold i Norge atskiller seg noe fra andre europeiske land og at dette i seg selv øker risikoen for uheldige utslag av direktivets regler.

Disse medlemmer viser til at det fra Regjeringens side understrekes at de faglige tilrådingene står fast, men at man av hensyn til det samlede EØS-samarbeidet og hensynet til framtidig samarbeid med EU om matvaretrygghet likevel vil akseptere direktivet.

Disse medlemmerer av den oppfatning at det ikke er holdbart at man fra norsk side legger de faglige tilrådingene til side, og kan ikke se at det å verne om hensynet til norske småbarns kosthold skulle innebære noen trussel mot det øvrige samarbeid Norge har med EU om matvaretrygghet.

Disse medlemmer vil peke på at dagligvarebransjens forsikring om at dagens praksis for salg av barnematprodukter vil fastholdes så langt som mulig, ikke på noen måte kan erstatte behovet for et klart og faglig forsvarlig regelverk. Disse medlemmer anser det ikke holdbart at foreldre selv blir nødt til å utføre den kontrolloppgave det offentlige har når det gjelder å sikre at det ikke omsettes barnemat som kan ha helsemessige uheldige konsekvenser.

Disse medlemmer vil peke på at å sette av 16 mill. kroner til kompenserende tiltak for et direktiv man ikke trenger og ikke bør vedta, er unødvendig bruk av offentlige midler.

Disse medlemmer vil peke på at det utgjør et demokratisk problem når Norge gjennom EØS-avtalen gjennomfører noe som verken forbrukere, faglige instanser eller myndighetene ønsker å gjennomføre. Disse medlemmer anser EØS-avtalens vetorett som en legitim mulighet til å si nei til nettopp slike direktiver og vil foreslå at den tas i bruk i dette tilfellet.