Jeg viser til brev av 1. oktober 2002 fra Stortingets finanskomité,
hvor det bes om min uttalelse til forslaget i dokument nr. 8:150
(2001-2002) om å forby offentliggjøring av skattelister.
Etter lov av 13. juni 1980 om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 8-8
skal ligningskontoret hvert år når ligningen er
ferdig, legge ut til alminnelig ettersyn en liste over alle det
er foretatt ligningsfastsettelser for. Listen skal inneholde den
enkelte skattyters navn og adresse, fødselsdata, den fastsatte
nettoformue, nettoinntekt og klasse, samt skatter og avgifter. Skattelistene skal
i følge bestemmelsen ligge ute på ligningskontorene
i tre uker. Opplysningene er imidlertid i henhold til hovedregelen
i offentlighetsloven § 2, offentlige også etter
utleggingsperioden.
Dagens praktisering av ordningen med offentlige skattelister
reiser en rekke problemstillinger som det er grunn til å se
nærmere på. Utviklingen har den senere tid gitt
offentliggjøringen av skattelistene en helt annen kraft
enn tidligere, blant annet ved utlegging av landsdekkende skattelister
på Internett. Den massive spredningen av skattelisteopplysningene
gjør det vanskelig for ligningsmyndighetene å kontrollere
hvilke formål opplysningene benyttes til. Hensynet til åpenhet
i ligningsforvaltningens virksomhet og innsyn i resultatene av skattesystemet
på individnivå, må i denne sammenheng
veies opp mot sentrale personvernhensyn.
Spørsmålet om skattelister
med opplysninger om enkeltpersoners inntekts- og skatteforhold bør
være offentlige, har flere ganger vært til behandling
i Stortinget, senest i dokument nr. 8:77 (1999-2000). Alle forslagene
om å forby offentliggjøring av skattelistene er
blitt avvist av Stortinget. Representantene retter i sitt forslag
særskilt oppmerksomhet mot medias bruk av skattelistene,
og stiller spørsmål ved om dette kan regnes som
journalistisk virksomhet. De viser videre til at Datatilsynet ser
praktiseringen av offentlighet rundt skattelistene som en trussel
mot personvernet, og forsøker å begrense spredningen
av skatteopplysninger så langt gjeldende lov har gjort
det mulig. Jeg vil i denne sammenheng bemerke at både departementet
og Skattedirektoratet tidligere har vært i dialog med Datatilsynet
om betydningen av lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger
(personopplysningsloven) for ordningen med utlevering av skattelister.
Loven forvaltes av Datatilsynet, og omfatter all behandling av personopplysninger,
uavhengig av form og medium, herunder også behandling av
ligningsopplysninger som er offentliggjort i skattelistene. Det
er imidlertid riktig som representantene påpeker, at media ikke
er underlagt noen form for melde- eller konsesjonsplikt på dette
området. Personopplysningsloven § 7 inneholder
imidlertid kun unntak fra lovens sentrale bestemmelser om behandling
av personopplysninger for media, når behandlingen utelukkende
(min understrekning) er for ”journalistiske formål”.
Jeg har forståelse for representantenes uttalelser om at
det i mange tilfeller må stilles spørsmål
ved om pressens bruk av skattelistene med rimelighet kan regnes
for å ha utelukkende journalistiske formål. Rammene
for personopplysningslovens unntak for journalistisk virksomhet,
må imidlertid vurderes av Datatilsynet som uavhengig tilsynsorgan
og forvalter av det grunnleggende regelverket for ivaretakelse av
sentrale personvernhensyn.
I forslaget setter representantene også søkelys
på forholdet mellom norsk lovgivning om offentliggjøring
av skattelister og Den europeiske menneskerettighetskonvensjons
(EMK) art. 8 om den enkeltes rett til respekt for privatliv og korrespondanse
mv. Problemstillingen ble også reist i forbindelse med
behandlingen av dokument nr. 8:77 (1999-2000). Det er departementets
oppfatning at spørsmålet om det foreligger et
inngrep i rettighetene beror på en avveining mellom individets interesse
i beskyttelse og den offentlige interesse, i dette tilfelle i å fremlegge
ligningsopplysningene. Under henvisning til den offentlige interesse
som begrunner regelen i ligningsloven § 8-8 antas offentliggjøring
av skattelister ikke å utgjøre et inngrep i de
rettigheter som følger av EMK art. 8 nr. 1.
På bakgrunn av at offentliggjøringen
av skattelistene reiser en rekke nye problemstillinger, blant annet
som følge av publisering av landsdekkende skattelister
på Internett og den bekymring dette skaper, har departementet
satt i gang et arbeid for å se nærmere på reglene som
ligger til grunn for ordningen. Departementet vil gjennomføre
en bred evaluering av gjeldende regelverk. I denne sammenheng kan
det også bli aktuelt å vurdere nærmere
ulike interessenters konkrete behov for informasjonen, slik også representantene
nevner i sitt forslag. Departementet tar sikte på å sende
utkast til endringer i regelverket om offentliggjøring
av skattelister, på alminnelig høring innen utgangen
av året.
Jeg finner derfor ikke å kunne gi min
tilslutning til representantenes forslag om å forby offentliggjøring
av skattelister, men viser til at man bør avvente departementets
gjennomgang av regelverket.