Ein omfattande del av norsk fiske (målt
i vekt) skjer på bestandar som vi deler med andre land.
Dette var bakgrunnen for at Regjeringa forhandla fram rammeavtalar
som både gav fiskekvotar til dei landa som utvidinga til
200 n. mils økonomisk sone fekk verknad for frå 1.
januar 1977, og som tok vare på tradisjonelle norske fiskeinteresser
i dei økonomiske sonene til andre land.
Etter FN sin havrettskonvensjon har kyststatane suverene
rettar til å utnytte ressursane i havet innanfor dei økonomiske
sonene. Dei kyststatane som deler ein eller fleire fiskebestandar
skal samarbeide om regulering og vern av bestandane.
I tråd med dei etablerte rammeavtalene
fører norske styresmakter kvart år forhandlingar
med andre land.
Dei viktigaste bilaterale forhandlingane for
2002 er førte med Russland, EU, Færøyane
og Grønland. Det er også ført forhandlingar
med EU på vegne av Danmark og Sverige om fiske i Skagerrak
og Kattegat, og med EU på vegne av Sverige om ein avtale
om svensk fiske i Noreg si økonomiske sone. I tillegg har
Noreg ført kvoteforhandlingar med Polen.
Noreg har også samarbeid om gjennomføring
av trepartsavtala med Island og Grønland om regulering
av lodde og med Island om kvotebytte og oppfølging i tråd
med Smottholavtala.
Det er også gjennomført fempartsforhandlingar
om norsk vårgytande sild mellom Noreg, Island, Færøyane,
EU og Russland.
Noreg tek vidare del i forhandlingane om makrell både
i forhold til trepartsavtala mellom Noreg, EU og Færøyane
og i forhandlingane om internasjonale makrellreguleringar. Noreg
er dessutan med i forhandlingane om etablering av eit internasjonalt
forvaltningsregime for kolmule.
I fiskeriforhandlingane med Russland om ei kvoteavtale
for 2002 vart partane samde om å føre vidare avtalen
som dei inngjekk året før om ein totalkvote (TAC) for
norsk arktisk torsk på 395 000 tonn, medrekna 40 000 tonn
murmansktorsk for kvart av åra 2001-2003 og kvoten på 40
000 tonn norsk kysttorsk for kvart av åra. Med den treårige
kvoten forventar partane å redusere fiskepresset og byggje
opp gytebestanden i perioden. I alle høve vil torskebestanden
framleis vere utanfor føre-var grensen som er sett for
fiskedødelegheit. Difor har Den blanda norsk-russiske fiskerikommisjonen
no sett ned ei arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til langsiktige
forvaltingsstrategiar for mellom anna norsk arktisk torsk.
På møtet i Den blanda norsk-russiske
fiskerikommisjonen hausten 2000 vart partane samde om å opne
for kommersiell fangst av kongekrabbe frå sesongen hausten
2002/vinteren 2003. På kommisjonsmøtet
hausten 2001 blei det fastsatt ein totalkvote på 400 000
krabbar for denne sesongen, fordelt med 300 000 krabbar til Russland
og 100 000 til Noreg.
Eit hovudfokus for samarbeidet mellom Noreg
og Russland om forvaltning og kontroll i Barentshavet i 2002 vil
vere å føre vidare arbeidet med felles omrekningsfaktorar
for fiskeprodukter. Partane skal også mellom anna føre
vidare arbeidet med løysingar på problema med
bifangst av kongekrabbe i andre fiskeri.
Situasjonen for fleire av botnfiskbestandane
i Nordsjøen er framleis svært dårleg,
og då særleg for nordsjøtorsken. Noreg
og EU vart i kvoteavtalen for 2002 difor samde om å halde
fram med det felles arbeidet med å forbetre beskatninga
av botnfisk.
Noreg og EU inngjekk i 2001 ei ny treårig
avtale om forvaltning av nordsjøsild. Denne avtala byggjer
på dei same prinsippa som avtala frå 1997.
I 1999 vart Noreg, EU og Færøyane
samde om ei trepartsavtale for forvaltning av makrell i Nordaust-Atlanteren.
Med denne avtalen aksepterte Noreg og EU at Færøyane
er kyststat til makrellen. NEAFC vedtok for 2002 ei regulering av
makrellfisket i internasjonalt farvatn med ein kvote på 66
400 tonn makrell for dette området. Island har sett fram
ein formell reservasjon mot denne reguleringa.
EU, Færøyane, Island, Noreg
og Russland har sett ein totalkvote for norsk vårgytande
sild i 2002 på 851 500 tonn. Dei fem landa vil avgrense
sitt fiske til 850 000 tonn. Den norske kvoten er på 484
500 tonn. NEAFC har for 2002 sett ein kvote på 76 500 tonn norsk
vårgytande sild for områda utanfor nasjonal jurisdiksjon.
Kvoten er ein del av det totale uttaket av norsk vårgytande
sild vedteke i tråd med fempartsavtala for 2002.
Med verknad frå 1996 vedtok NEAFC ei
multilateral avtale for fiske av uer i Irmingerhavet. Noreg er etter denne
avtala tildelt ein kvote på 3 596 tonn i 2002, som i 2001.
Rekefisket ved Flemish Cap (NAFO område)
har sidan 1996 vore regulert gjennom talet på fartøy
som kan delta i fisket og det samla talet på døgn
som fartøya kan fiske. Det vert no vurdert om ein skal
gå over til å kvoteregulere dette fisket. Noreg
har sidan 1993 fiska reker i dette området.
Noreg har også i 2001 vore representert
i ulike møte i regionale og globale forvaltningsorganisasjonar. Noreg
er no medlem i SEAFO (South East Atlantic Fisheries Organsation)
ein regional fiskeriorganisasjon som vart formelt oppretta 20. april
2001.
For å kunne nå målsettinga
for ressursforvaltninga, trengst det informasjon om og kontroll
med alt ressursuttak i norske jurisdiksjonsområde. Ein
sentral del av det norske systemet for kontroll og handheving er fysisk
kontroll med all fiskeaktivitet. Dette inneber kontroll på alle
nivå, til havs, under landing og ved omsetjing av fiskefangstar.
Kystvakta har ansvaret for kontrollen på havet,
i første rekkje utanfor 4 n. mil. Frå 1996 er
Kystvakta utvida med ei Indre Kystvakt som skal gjennomføra fiskerioppsynet
innanfor 4. n. milsgrensa.
Fiskeridirektoratet står for kontroll
ved landing av fangstar, og har også ein viss kontroll
på sjøen i spesielle område og i spesielle
fiskeri. Det er etablert lokale fiskerioppsyn langsmed kysten i
regi av Fiskeridirektoratet. Direktoratet har også ansvar
for kvotekontrollsystemet både for utanlandske og norske
fartøy. Dei ulike salslaga har eit kontrollansvar i samband
med omsetjing og eksport av fisk.
Ein viktig del av kontrollen går føre
seg under utøvinga av fisket. I denne fasen blir
det kontrollert at fisket skjer med riktig reiskap, til rett tid
og på rett område.
For å føre kontroll med utanlandsk
fiske i Noreg si økonomiske sone etablerte Fiskeridirektoratet
i 1977 eit kvotekontrollsystem som er basert på bruk av
edb. Databasen inneheld mellom anna opplysningar om fiske- og fangstaktiviteten
til utanlandske fartøy og er ein viktig reiskap for kontroll
i norske jurisdiksjonsområde.
Kystvakta har direkte tilgang til dei opplysningane som
er lagra på databasen i kvotekontrollsystemet. Opplysningane
vil under kontroll på feltet bli halde opp mot opplysningane
som går fram av fartøyet si fangstdagbok, eventuelle
sluttsetlar og innhaldet i lasterommet eller lastetankane på fartøyet.
Kvotekontrollsystemet er ein særs viktig reiskap i det
kontrollarbeidet Kystvakta gjennomfører.
Eit viktig nytt framsteg i kontrollsamanheng
er etablering av satellittsporing av fiskefartøy. Noreg
og Russland innførte satellittsporing av fiskefartøy
i kvarandre sine soner frå 1. september 2000. Noreg er samde
med EU og Færøyane om gjensidig satellittsporing
frå 1. januar 2001. Noreg og Grønland sette i
verk gjensidig satellittsporing 15. oktober 2001. Fiskeridepartementet
har frå 1. juli 2000 innført satellittovervaking
av alle norske fiske- og fangstfartøy over 24 m. Slike
fartøy vil vere underlagt sporing i områder både under
norsk og utenlandsk fiskerijurisdiksjon. Vidare vil alle norske
fartøy, uansett storleik, sporast ved fiske i internasjonalt
farvatn.
Norske myndigheiter har dei seinare åra
innført ei rekkje tiltak for å angripe ulovleg
og uregulert fiske. Eit sentralt tiltak har vore den såkalla
"svartelistinga" av fartøy som har drive uønska
aktivitet i område utanfor norsk jurisdiksjon.
Dei norske fartøya har nytta kvotane
på fellesbestandane torsk og hyse nord om 62oN
fullt ut i 2000 og 2001. I tillegg til Noreg sine ordinære
kvotar på torsk og hyse nord om 62oN,
kjøpte norske reiarlag kvotar på desse artane
frå Russland i 2000.
I Nordsjøen vart dei norske kvotane
på fellesbestandane makrell, sild og sei oppfiska i 2000
og 2001. Kvotane på dei andre konsumfellesbestandane vart
ikkje utnytta i same høge grad.
Norske linefartøy utnytta om lag 77
pst. av botnfiskkvotane av blålange, lange og brosme i
EU sine farvatn i 2000, mens graden av utnytting var om lag 61 pst.
i 2001. I færøyske farvatn har norske fartøy
fiska heile botnfiskkvoten i både 2000 og i 2001.
Noreg har kvotar ved Grønland etter
dei årlege kvoteavtalene med Grønland og EU. For
norske fiskarar er kvotane på blåkveite, kveite,
uer og reker av stor verdi. Desse kvotane blir godt utnytta.
Når det gjeld utanlandsk utnytting
av kvotar er det eit generelt trekk at kvotane av torsk, hyse og
sei nord om 62oN er godt utnytta av dei
landa som har kvoterettar i området. Hovudtyngda av EU
sitt fiske i Nordsjøen og i Skagerrak skjer på botnfiskartar
(torsk, hyse, sei o.a.), sild, makrell og industrifisk som tobis,
augepål og kolmule. Ifølgje offisiell fangststatistikk
har EU likevel i dei seinare åra hatt relativt låg
utnytting av kvotane sine av torsk, hyse og sei i Nordsjøen.
Utnyttinga av dei fastsette kvotane i Skagerrak var derimot gjennomgåande
høg for EU.