Stortingsrepresentant Magnhild Meltveit Kleppa har den 10. april 2002 fremsatt følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen oppnemne ein kommisjon som skal vurdere eit særskilt krigsbarnoppgjer. Kommisjonen skal vurdere grunnlaget for ei oppreisning mot desse barna og tilrå kva form eit slikt oppgjer skal ha."
I begrunnelsen for forslaget vises det til at krigsbarnas situasjon i Norge i etterkrigstida er et dystert kapittel i vår nære fortid. Mange tusen barn født med tysk far og norsk mor er blitt utsatt for en kollektiv urett som samfunnet må rette opp. Det er snart 60 år siden 2. verdenskrig tok slutt. Forslagsstilleren mener at det således er på høy tid at denne saken kommer til sin ende.
Forslagsstilleren understreker at det tidligere har kommet frem at slett ikke alle krigsbarna er interesserte i at det blir "rippa opp" i denne delen av krigshistorien. Dette bør likevel ikke være til hinder for en gjennomgang for de mange som ennå sliter med vonde minner og påkjenninger.
Høsten 2001 ble det ført en rekke rettssaker mot staten hvor krigsbarn gikk til sak fordi de mente at staten var ansvarlig for den fornedrende behandlingen de hadde vært utsatt for. Saksøkerne fikk ikke medhold.
Forslagsstilleren mener Stortinget må ta sin del av ansvaret for å se til at den uretten som er gjort både direkte fra det offentlige, men også fra samfunnet for øvrig mot disse barna, blir rettet opp.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre,
lederen Trond Helleland, Carsten Dybevig og Linda Cathrine Hofstad,
fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad,
fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen
og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen,
er kjent med at mange barn som ble født under eller like
etter den andre verdenskrig med norsk mor og tysk far (krigsbarn)
hadde en meget vanskelig oppvekst. Erkjennelsen av at mange krigsbarn
har lidd urett, var bakgrunnen for at statsminister Kjell Magne
Bondevik i sin nyttårstale 1. januar 2000 beklaget den
behandling mange krigsbarn har vært utsatt for i etterkrigstiden. Komiteen viser
til at mange krigsbarn uforskyldt har blitt utsatt for ord og handlinger
som har preget oppveksten negativt. Også komiteen beklager
dette og tar sterkt avstand fra den urett som er begått
mot krigsbarn.
Komiteen viser til at Regjeringen
høsten 1998 ga Norges Forskningsråd i oppdrag å utarbeide
en kunnskapsstatus om krigsbarnas situasjon. Dette skjedde fordi
man ønsket mer kunnskap om krigsbarnas oppvekst. Videre ønsket
man å undersøke påstander om bl.a. offentlig
underslag av midler, trakassering og maktovergrep. Komiteen mener
forskning er viktig for å få frem krigsbarnas
historie og belyse i hvilken grad krigsbarn har vært offer
for offentlige overgrep. Komiteen er kjent med at
Forskningsrådets rapport ”Fiendens barn?” ble
avgitt sommeren 1999, og at denne peker på flere problemstillinger
som forutsetter nærmere utredning. På bakgrunn
av denne rapporten fikk Forskningsrådet i oppdrag å sette
i gang et større forskningsprosjekt om krigsbarnas oppvekstforhold. Prosjektet
startet opp i 2001 og skal gå over en tre års periode. Komiteen er
kjent med at det er lagt til rette for delrapporter underveis.
Komiteen viser til brev fra Sosialdepartementet
av 3. mai 2002 vedrørende forslaget i Dokument 8:109 (2001-2002).
Brevet er inntatt som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen deler Regjeringens vurdering
av at det er behov for ytterligere kunnskap om krigsbarnas oppvekst
og ser det som viktig at forskningsarbeidet videreføres.
Like fullt vil komiteen påpeke at det allerede
foreligger en del dokumentasjon vedrørende krigsbarnas
oppvekst mv. ; for eksempel Lars Borgersruds ”Overlatt
til svenske myndigheter”. Ikke minst har enkeltpersoner
gjennom historier fra deres oppvekst, bidratt til slik kunnskap.
Komiteen viser til at det i Dokument
8:109 (2001-2002) foreslås oppnevnt en kommisjon som skal
vurdere et særskilt krigsbarnoppgjør, og at kommisjonen skal
vurdere både grunnlaget for oppreisning for disse barna
og tilrå hvilken form et slikt oppgjør skal ha. Intensjonen
bak forslaget om oppnevning av en krigsbarnkommisjon er, slik komiteen forstår
det, å ta et moralsk, økonomisk og endelig oppgjør
med den urett som har blitt mange krigsbarn til del. Komiteen slutter
seg til en slik intensjon.
Komiteen mener det er viktig
at beslutningen om et oppgjør og hvilken form dette skal
ha, ikke trekkes for langt ut i tid. Av den grunn ser ikke komiteen behovet
for å nedsette en egen kommisjon.
Utgangspunktet for en eventuell erstatning må være særlig
overlast som følge av at man er krigsbarn, og ikke i seg
selv det forhold at man er krigsbarn. Komiteen er
kjent med at krigsbarna har ulike historier å fortelle
om sin oppvekst. Enkelte har i begrenset grad lidd overlast, mens
andre forteller om gjentatte og grove overgrep. Det må etter komiteens oppfatning tas
hensyn til disse ulikhetene ved vurderingen av erstatningsspørsmålet
og ved utformingen av en erstatningsordning.
Komiteen ber Regjeringen på egnet
måte utrede hvordan et individuelt økonomisk oppgjør
for de krigsbarna som har vært utsatt for særlig
urett, kan gjennomføres. Muligheten for å benytte
eksisterende billighetserstatningsordning som et virkemiddel i den individuelle
oppreisningen, ønskes også vurdert. Videre ber komiteen Regjeringen
utrede hvordan samfunnets beklagelse overfor de krigsbarn som har lidd
særlig overlast generelt kan komme til uttrykk.
Komiteen ber Regjeringen om å komme
tilbake til Stortinget med fremlegg om erstatningsoppgjør
så raskt som mulig og fortrinnsvis i løpet av
2003.
Uavhengig av hvordan Regjeringen velger å organisere
arbeidet, ber komiteen om at krigsbarnas organisasjoner
involveres i dette.
Komiteen fremmer følgende
forslag til vedtak:
1. Stortinget
ber Regjeringen utrede alternative forslag til erstatningsordninger
som en kompensasjon til de krigsbarn som er påført
særlige lidelser, tap og urimeligheter som følge
av at de er krigsbarn.
Stortinget ber Regjeringen legge frem
forslag til erstatningsoppgjør så raskt som mulig
og fortrinnsvis i løpet av 2003.
2. Stortinget ber Regjeringen om at den
igangsatte forskning vedrørende krigsbarna fortsetter.
Komiteen viser til dokumentet og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
I
Dokument nr. 8:109 (2001-2002) - forslag fra stortingsrepresentant Magnhild Meltveit Kleppa om oppnevnelse av en kommisjon for videre forberedelser av et nasjonalt krigsbarnoppgjør – vedlegges protokollen.
II
Stortinget ber Regjeringen utrede alternative forslag til erstatningsordninger som en kompensasjon til de krigsbarn som er påført særlige lidelser, tap og urimeligheter som følge av at de er krigsbarn.
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til erstatningsoppgjør så raskt som mulig og fortrinnsvis i løpet av 2003.
III
Stortinget ber Regjeringen om at den igangsatte forskning vedrørende krigsbarna fortsetter.
Sosial- og helsedepartementet ba under den forrige Bondevikregjeringen
høsten 1998, Norges Forskningsråd om en kunnskapsstatus
om krigsbarna (barn født i Norge i krigsåra, med
norsk mor og tysk/østerriksk far). Bakgrunnen
for oppdraget var den økende oppmerksomheten om krigsbarna
og deres oppvekst etter krigen. Det var satt fram påstander
om bl.a. offentlig underslag av midler, trakassering og maktovergrep. Krigsbarnas
organisasjoner krevde offentlig gransking, og økonomisk
og moralsk oppreising.
Forskningsoppdraget går over en treårsperiode,
med oppstart 2001. Det finansieres av Barne- og familiedepartementet
og Sosialdepartementet.
Samarbeidsregjeringen vil videreføre
den linje de tidligere regjeringer har fulgt. Det synes ikke hensiktsmessig å ta
stilling til opprettelse av en kommisjon før vi har det
kunnskapsgrunnlaget som forskningen kan frembringe. Denne kunnskapen
må danne grunnlag for å vurdere videre tiltak
overfor gruppen.
Utfordringen ligger i å finne fram
til konkrete og treffende kriterier som kan danne grunnlag for en
rettferdig ordning. Det er samarbeidsregjeringens syn at vi fortsatt
trenger mer konkret viten. Slik kunnskap vil også være
nødvendig for en eventuell kommisjon. Jeg vil derfor komme
tilbake til spørsmålet om oppfølgingen
etter hvert som et mulig grunnlag for tiltak kan vurderes. Eventuell
oppnevning av en kommisjon for å forberede et særskilt
krigsbarnoppgjør bør etter regjeringens syn ses
i den sammenheng.
Oslo, i justiskomiteen, den 21. november 2002
Trond Helleland
leder |
Finn Kristian Marthinsen
ordfører |
Jan Arild Ellingsen
sekretær |