Vedlegg: Svar av 22. januar 2003 fra samferdselsministerenpå spørsmål fra samferdselskomiteen

Spørsmål 1 - Konsekvensutredning av Ringveien Kilen-Kjelle

Bygging av Ringvei Kjelle-Kilen inngår ikke i konsekvensutredningen som skal lages i forbindelse med Veipakke Tønsberg. Det henvises til overgangsbestemmelsene i konsekvensutredningsforskriftene. Ringveien ligger inne i Tønsberg kommunes kommuneplan fra før konsekvensutredningsforskriftene kom. Konsekvensutredningen er bredt anlagt med tanke på å vurdere løsninger for trafikksituasjonen i Tønsberg. Mulige løsninger blir imidlertid begrenset ved at denne parsellen av Ringveien bygges uten konsekvensutredning. Forbindelsen videre fra denne parsellen av ringveien til ringveien Kilen-Mammutkrysset og forbindelsen mot Presterød er en del av det som skal konsekvensutredes.

Ifølge Fylkesmannen i Vestfold er det et vurderingsspørsmål hvorvidt Ringveien Kilen-Kjelle burde vært en del av konsekvensvurderingen. Det er basert på tolkninger av konsekvensutredningsforskriftene. Det er reist spørsmål om lovligheten av å unnta ringvegprosjektet fra kravet om konsekvensutredning.

- Hvordan vil samferdselsministeren sikre seg at mest mulig relevant informasjon om Tønsbergpakka blir dekket av konsekvensutredningen og at det ikke i ettertid sås tvil om lovligheten ved eventuelle unntak av deler av Veipakka fra kravet om konsekvensutredning?

Svar:

Det er riktig at Ringveien Kilen - Kjelle, slik den framgår av kommuneplanen for Tønsberg, ikke er konsekvensutredningspliktig med bakgrunn i overgangsbestemmelsene i konsekvensutredningsforskriftene. Statens vegvesen som tiltakshaver for utbygging av Ringveien gjorde vinteren 2001 en vurdering av konsekvensutredningsplikten med bakgrunn i utvidelse av Ringveien fra 2 felt til 4 felt. Denne utvidelsen var nødvendig både ut fra trafikkmengder, sikkerhet og kravet om rømningsveg i tunnelen gjennom Frodeåsen. Statens vegvesen mente utvidelsen fra 2 til 4 felt ikke var konsekvensutredningspliktig. Statens vegvesens vurdering av spørsmålet om konsekvensutredningsplikt ble, i samsvar med forskriften om konsekvensutredninger, forelagt Tønsberg kommune som er ansvarlig myndighet og planmyndighet for Ringveien. Kommunen la sommeren 2001 saken fram for fylkesmannen og fylkeskommunen slik forskriftene krever. Begge instanser vurderte det slik at Ringveien ikke var konsekvensutredningspliktig. Tønsberg kommune som ansvarlig myndighet konkluderte i samsvar med dette i brev datert 26. oktober 2001.

I henhold til plan- og bygningsloven kan ikke Samferdselsdepartementet overprøve de vurderinger som er gjort av Tønsberg kommune som ansvarlig myndighet. Det er således fastslått at reguleringsplanvedtakene for Ringveien må anses som lovlig fattede vedtak og at Ringveien derfor i henhold til plan- og bygningsloven kan gjennomføres uten ytterligere konsekvensutredning.

Diskusjonen senere har gått på om Ringveien likevel burde inngått i den bredt anlagte konsekvensutredningen for en helhetlig transportløsning for Tønsbergområdet. Denne diskusjonen går ikke på lovligheten av gjennomføringen av Ringveien slik den er fastlagt i kommuneplanen for Tønsberg, men gjelder ønsket om en fornyet vurdering av Ringveien opp mot alternative løsninger. Statens vegvesen har anbefalt å holde Ringveien som en fast forutsetning i det videre arbeidet. Denne forutsetningen er beskrevet i saksgrunnlaget som lå til grunn for kommunenes og fylkeskommunens behandling av bompengesaken høsten 2000. Bakgrunnen for å holde fast ved Ringveien var at den hadde vært gjenstand for en grundig alternativ vurdering i perioden 1986 til 1989. Senere har også Ringveien vært vurdert i Transportplanen for Tønsberg i 1991/92 hvor den inngikk i en trafikkmessig helhetsløsning for Tønsberg-området. Ringveien ble lagt inn i kommuneplanen for Tønsberg i 1991. De fleste alternativene til Ringveien som er lansert senere, var også med i ovennevnte vurderinger. På denne bakgrunn har både kommunen og Statens vegvesen valgt å holde Ringveien som en fast forutsetning i det videre arbeidet. Denne forutsetningen fremgår av meldingen for konsekvensutredningen og forslag til utredningsprogram. Det er fylkeskommunen som ansvarlig myndighet som kommer til å fastlegge utredningsprogrammet etter at det har vært forelagt Miljøverndepartementet. Statens vegvesen som tiltakshaver skal utrede og besvare spørsmålene i utredningsprogrammet og fylkeskommunen avgjør om utredningsplikten er tilfredsstilt.

Jeg finner ikke grunn til å overprøve de vurderinger som er gjort lokalt mht. utbygging av Ringveien Kilen - Kjelle. Når konsekvensutredningen er ferdig, vil departementet komme tilbake til spørsmålet om gjennomføring og prioritering av prosjekter som er utredet.

Spørsmål 2 - Kollektivandel

Kollektivtrafikkandelen i Tønsbergområdet er svært lav (3,8 pst.). 65 pst. av reisene foregår med egen bil, mens 8,6 pst. er bilpassasjerer. Bilførerne i distriktet bruker gjennomsnittlig 13 minutter pr. tur, inkl. 1 minutts gangtid til og fra bilen. En kan være bekymret for at en veiutbygging som ytterligere bedrer framkommeligheten for bil, vil bety at det blir vanskeligere å gjøre kollektivtrafikken attraktiv. Veipakke Tønsberg har en kostnadsramme på 2,6 milliarder hvorav ca. 100 millioner er avsatt til kollektivtrafikktiltak.

- Anser samferdselsministeren det som et mål å øke kollektivtrafikkens andel av transportarbeidet i Tønsberg, og mener samferdselsministeren at det vil være resultatet av Veipakka slik den foreligger?

Svar:

Jeg mener det må være et klart mål å øke kollektivandel i Tønsberg. Statens vegvesen og lokale myndigheters strategi for utbygging av veg- og transportsystemet i Tønsbergområdet tar også utgangspunkt i et slikt mål. Dette skal oppnås gjennom å redusere trafikkbelastningen i sentrum ved å føre trafikken utenom sentrum og over på nye omkjøringsveger, mens sentrumsrettet trafikk i størst mulig grad føres over på kollektivtrafikk og sykkel. En vurdering av ulike løsninger utover dette for å øke kollektivtrafikkandelen vil stå sentralt i den konsekvensutredningen som skal gjennomføres. Det er også viktig å merke seg at det ikke bare er de spesielle kollektivtiltakene som har betydning for kollektivtrafikken, men også endringene i vegsystemet som helhet. Jeg vil for øvrig minne om departementets anbefaling i St.prp. nr. 38 (2002-2003) om at man i forbindelse med konsekvensutredningen ser på i hvilken grad satsing på kollektivtrafikk og eventuelt andre tiltak er et alternativ eller supplement til hovedvegutbyggingen.

I tråd med føringer i St.meld. nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport, vil statlige bidrag til finansieringen av transportsystemet i byområder, avhenge av at lokale myndigheter i større grad forplikter seg til å prioritere kollektivtrafikk, og ta i bruk virkemidler som kan dempe behovet for bilbruk og øke framkommeligheten for kollektivtransporten. Dette vil også bli lagt til grunn overfor Tønsberg.

Spørsmål 3 - Presterødkilen/Ilene naturreservat

De to Ramsar-områdene Presterødkilen og Ilene naturreservat kan bli påvirket av vegutbyggingsprosjekter i Tønsbergpakka. Også sjøområder utenfor disse naturreservatene er avsatt til naturvernområder. Det skal vurderes tunnel fra Nøtterøy til Korten som vil komme ut rett ved Ilene naturreservat. En eventuell utviding av ringvegen fra Mammutkrysset til Kilen fra 2 til 4 felt vil kunne påvirke Presterødkilen.

- Hvordan vurderer samferdselsministeren hensynet til fuglereservatene?

Svar:

Fylkesmannen i Vestfold sitt arbeid har vært viktig for at Ramsar-områdene ved Tønsberg fortsatt er uberørte våtmarksområder. Det må søkes løsninger i det videre planarbeidet som gjør at dette opprettholdes. Meldingen som har vært ute til offentlig ettersyn inneholder forslag om at konsekvensutredningen skal gi svar på om det er forsvarlig å bygge veganlegg på grensen av eller nær opp til disse reservatene. Jeg har tillit til at dette fortsatt inngår i utredningsprogrammet som fastlegges av fylkeskommunen som ansvarlig myndighet etter at utkastet har vært forelagt Miljøverndepartementet i henhold til vanlig prosedyre.

Spørsmål 4 - Ombygging til rundkjøringer

Køproblematikken på hovedvegnettet i Tønsberg er knyttet til relativt korte perioder morgen og ettermiddag spesielt på knutepunktene Kanalen - Mammutkrysset, Kjelle og Kilen. Det finnes ikke-realiserte planer for ombygging av Mammutkrysset til rundkjøring. Rundkjøringer kan muligens også bedre trafikkflyten på Kjelle-Kilen.

- Hva er samferdselsministerens vurdering av dette?

Svar:

Rundkjøringer er kryss med god kapasitet, men de er arealkrevende og medfører ofte negative konsekvenser for naboeiendommer, spesielt i byområder. Store rundkjøringer i byområder er vanskelig å kombinere med gode løsninger for gående og syklende, og det er nettopp disse trafikkantgruppene som bør ha høyest prioritet i byområder. Arealkonflikt med naboeiendommer var årsaken til at reguleringsplan for rundkjøring i Mammut-krysset ikke ble godkjent i Tønsberg bystyre for 5-6 år siden. En isolert utbygging av Mammutkrysset ville ikke løst problemene med hensyn til fremkommelighet i de øvrige vegkryssene i Tønsberg sentrum. Rundkjøring som kryssløsning både på eksisterende vegnett og på nye veger vil likevel bli vurdert i konsekvensutredningen for en helhetlig transportløsning for Tønsbergområdet. Det viktigste vil uansett være å redusere fremkommelighets-, trafikksikkerhets- og miljøproblemene i Tønsberg ved å gjennomføre prosjekter og tiltak som reduserer trafikken i sentrum.