St.meld. nr. 25 (1996-1997) Åpenhet og helhet pekte på at det var for liten tilgjengelighet til tjenestene innenfor det psykiske helsevernet og for dårlig samordning av tjenestene i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Den 10. juni 1998, ved behandlingen av St.prp. nr. 63 (1997-1998) Om opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006, vedtok Stortinget opptrappingsplanen for psykisk helsevern 1999-2006. I forbindelse med opptrappingsplanen skulle fylkeskommunene utarbeide fylkeskommunale planer med tre siktemål:

• – Være redskap for den enkelte fylkeskommune.

• – Være en forutsetning for tildeling av statlige midler.

• – Være et grunnlag for resultatoppfølgingen av den enkelte fylkeskommune.

Planene skulle bl.a. inneholde en dokumentasjon av behovet for spesialisthelsetjenester innenfor psykisk helsevern i fylket, planlagt kapasitetsøkning og planlagt finansiering av tjenestetilbudene.

Riksrevisjonens undersøkelse av opptrappingsplanen har hatt som mål å undersøke kvaliteten på de fylkeskommunale planene og departementets behandling av disse. Undersøkelsen er avgrenset til voksenpsykiatrien og utbyggingen av distriktspsykiatriske sentra (DPS) når det gjelder døgnbehandling, dagbehandling, poliklinikk, og personell og økonomien i planene.

Undersøkelsen viser at de fylkeskommunale planene ikke er tilstrekkelig informative, ensartete og sammenlignbare til å kunne fungere som et godt styringsverktøy. Fylkeskommunene framstiller den planlagte kapasitetsutbyggingen av DPS-tilbudet svært forskjellig. Den planlagte utbyggingen av tjenestetilbudet er dessuten i liten grad sett i sammenheng med de økonomiske virkemidlene.

Undersøkelsen viser at Sosial- og helsedepartementet ikke var tydelige nok overfor fylkeskommunene i sine krav til planene før planarbeidet startet. Departementet ga heller ingen føringer for hvordan behovene skulle kartlegges. Planene er til dels mangelfulle og til dels svært varierende i kvalitet og utforming. Departementet har brukt oppmot to år på å godkjenne de fylkeskommunale planene, noe som er en av årsakene til at utbyggingen er kommet sent igang. Utbyggingstempoet må øke dersom planen skal bli gjennomført innen 2006.

Planene redegjør i varierende grad for den planlagte kapasitetsøkningen for døgn- og dagbehandling og for poliklinisk behandling. Fylkeskommunene har planlagt å investere for nesten dobbelt så mye som opptrappingsplanens rammer gir rom for, men det er vanskelig å se beregningsgrunnlaget for investeringene. Bare noen få av fylkeskommunene har kartlagt befolkningens behov for helsetjenester. Undersøkelsen viser at departementet ikke tok hensyn til disse behovskartleggingene ved godkjenningen av planene og tildelingen av midlene.

Samordningen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten er både ett av hovedmålene og en av hovedutfordringene ved den pågående DPS-utbyggingen. Undersøkelsen viser at forslag til konkrete tiltak om hvordan samordningen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten skal forbedres, mangler i mer enn halvparten av planene. Sosial- og helsedepartementet kommenterer ikke denne problemstillingen i godkjenningen av planene.

Planene skulle være et grunnlag for statens resultatoppfølging. Undersøkelsen reiser spørsmål om de er egnet for dette formålet.

Helsedepartementets kommentarer

Helsedepartementet har i brev av 13. august 2002 avgitt uttalelse av Riksrevisjonens rapport. Helsedepartementet sier seg enig i Riksrevisjonens vurderinger med hensyn til hvorvidt de fylkeskommunale planene er et tilfredsstillende styringsverktøy for gjennomføringen av opptrappingsplanen og om det er etablert tilstrekkelige rutiner for resultatoppfølging. Etter departementets oppfating er mange av de svakhetene som planene inneholdt da de først ble sendt inn, senere kompensert ved den dialogform de hadde med fylkeskommunene ved oppfølgingen av planarbeidet. Departementet viser videre til at de aktuelle parametrene i planene er de samme som er benyttet i Samdata psykiatri, og at en både på nasjonalt nivå og for det enkelte fylke og den enkelte region gjennom Samdata har et system for årlig kartlegging av resultatoppnåelsen sett i forhold til målene for hele opptrappingsplanen og for den enkelte fylkeskommunale plan.

Riksrevisjonens bemerkninger

Riksrevisjonen konstaterer at Helsedepartementet i stor grad synes å være enig i Riksrevisjonens funn og vurderinger. Riksrevisjonen ser det som viktig at departementet følger opp de regionale helseforetakene i den videre gjennomføringen av opptrappingsplanen. Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om departementet har gode nok rapporteringsdata når resultatene av opptrappingsplanen skal vurderes. Riksrevisjonen merker seg videre at departementet ikke kommenterer planenes svakheter knyttet til hvordan en skal forbedre samarbeidet mellom spesialist- og primærhelsetjenesten.

Helsedepartementets svar

I brev av 20. september 2002 har Helsedepartementet svart at departementet i hovedsak deler Riksrevisjonens vurderinger med hensyn til svakheter i de fylkeskommunale planene. Departementet sier videre at når det gjelder samarbeidet mellom spesialist- og primærhelsetjenesten er kravet om individuelle planer, som er innarbeidet i helselovene, et hovedvirkemiddel for å sette sammen hensiktsmessige tiltak rundt den enkelte.

Riksrevisjonens uttalelse

Riksrevisjonen konstaterer at Helsedepartementet i all hovedsak deler Riksrevisjonens vurderinger med hensyn til svakheter i de fylkeskommunale planene og at Helsedepartementet vil følge opp Riksrevisjonens anmerkninger i den videre dialog med de regionale helseforetakene og kommunene. Undersøkelsen viser at veksten i kapasitetsøkningen til nå har vært for svak, og at utbyggingen må øke for å nå opptrappingsplanens måltall innen 2006. Riksrevisjonen forutsetter at Helsedepartementet følger opp den videre utviklingen av psykisk helsevern og eventuelt iverksetter ytterligere tiltak på området.