Jeg viser til udatert brev frå justiskomiteen,
mottatt her 27. januar 2003, hvor komiteen ber om departementets
syn på forslagene i dok. nr. 8:45 (2002-2003) og dok. nr.
8:46 (2002-2003). I brevet her vil jeg kommentere forslaget i dok.
nr. 8:46. Forslaget i dok. nr. 8:45 vil bli behandlet i et eget
brev.
Utviklingen med økt bruk av vold og
trusler mot politifolk og deres familier er bekymringsfull og må tas alvorlig.
Også andre av aktørene i straffesaker, som vitner
og dommere, er mer utsatt for vold og trusler nå enn før.
Departementet har derfor i flere år arbeidet med tiltak
for å motvirke denne formen for kriminalitet. Blant annet
har departementet foreslått en rekke lovendringer:
– I 2000
ble det på bakgrunn av forslag i Ot.prp. nr. 40 (1999-2000)
vedtatt en ny § 132 a i straffeloven om skjerpet straff
for den som utøver vold eller trusler mv. mot aktørene
i straffesaker. Straffebudet skal blant annet verne ansatte i politiet
og påtalemyndigheten. Samtidig ble det vedtatt nye regler som åpner
for anonym vitneførsel. Samtidig ble adgangen for politivitner
og andre vitner i en straffesak til å unnlate å oppgi
hvor de bor eller arbeider utvidet.
– Justisdepartementet fremmet
i Ot.prp. nr. 117 (2001-2002) forslag til endring i politiloven
om bruk av fiktiv identitet. Forslaget ble vedtatt ved lov 20. desember
2002 nr. 107. Fiktiv identitet vil blant annet kunne gis til polititjenestemenn
og andre i deres husstand som står i fare for å bli
utsatt for alvorlig kriminalitet rettet mot liv, helse eller frihet
– I Ot.prp. nr. 24 (2002-2003)
har departementet fremmet forslag til endringer i straffeloven om begrensninger
i adgangen til dokumentinnsyn og bevisførsel. Et hovedformål
er å øke vernet mot bruk av vold og trusler overfor
aktører i straffesaker.
– Departementet sendte i desember
2002 på høring forslag til lovtiltak for å bekjempe
organisert kriminalitet, hvor det blant annet foreslås
straffeskjerpelse for alle typer av organisert kriminalitet. Økte
strafferammer vil også utvide adgangen til å bruke
utradisjonelle etterforskningsmetoder.
I november 2001 nedsatte Justisdepartementet
en arbeidsgruppe under ledelse av Politidirektoratet som skulle
se på tiltak for å beskytte vitner og andre aktører i
strafferettspleien mot trusler og represalier. Arbeidsgruppen fremsatte
forslag til beskyttelsestiltak i sin rapport som ble avlevert i
mai 2002. Justisdepartementet besluttet at arbeidsgruppens forslag
skulle iverksettes med umiddelbar virkning så langt det
var praktisk mulig og at de skulle få status som nasjonale
retningslinjer for vitnebeskyttelse.
Departementet har også tatt initiativ
til et nordisk samarbeid om vitnebeskyttelse. I mars 2002 ble det avholdt
et nordisk møte i Oslo om samarbeid om vitnebeskyttelse.
Samtlige nordiske land var representert på dette møtet,
som ble arrangert av Politidirektoratet. Samarbeidet videreføres
nå av de nordiske rikspolitisjefene.
Justisdepartementet arbeider for tiden med forslag
til en ny straffelov på bakgrunn av Straffelovkommisjonens
forslag i NOU 2002:4 Ny straffelov. Utredningen er på høring
med frist 1. mars 2003.1 arbeidet med ny straffelov vil også strafferammene
for drap, voldsforbrytelser og trusler bli vurdert. En viktig del
av Straffelovkommisjonens mandat var å vurdere hvor strengt
de forskjellige lovbruddene skal behandles. Det ble fremhevet i
mandatet at de ulike straffebudene må veies mot hverandre
når strafferammene skal fastsettes. På denne bakgrunnen
bør det i tiden fremover bare settes i gang arbeid med å endre
strafferammer i enkeltstående straffebud i dagens straffelov
hvis det er et påtrengende behov for det. Som det også fremheves
i begrunnelsen for forslaget i dok. nr. 8:46, er dagens strafferammer for
vold og trusler mot politiet vide. Noe påtrengende behov
for å endre rammene før arbeidet med en ny straffelov
er avsluttet, kan jeg ikke se at det er.
Norsk strafferett åpner ikke for å idømme
fengsel på livstid. Dagens lengstestraff er fengsel i 21 år.
Da Straffelovkommisjonens forslag ble sendt på høring,
ba departementet om høringsinstansenes syn på om
lengstestraffen for visse svært alvorlige forbrytelser
bør heves til 30 år.
På denne bakgrunnen bør de
spørsmålene som er tatt opp i dok. nr. 8:46, vurderes
i forbindelse med arbeidet med ny straffelov og ikke som en særskilt
sak nå.