Stortingets forretningsorden § 12 annet
ledd nr. 8 e fastsetter at Regjeringen skal legge fram en årlig
melding om oppfølging av stortingsvedtak som inneholder en
anmodning til Regjeringen (anmodningsvedtak) og om behandlingen
av private forslag som er vedtatt oversendt Regjeringen til utredning
og uttalelse (utredningsvedtak).
Som et hjelpemiddel for Regjeringen i dette
arbeidet har Stortinget opprettet et eget vedtaksregister.
Bakgrunnen for de endringer som ble foretatt
i Stortingets forretningsorden § 12 annet ledd nr. 8 e
og g var bl.a. et ønske om at Regjeringen hvert år
skal fremme en melding om oppfølging av stortingsvedtak
som inneholder en anmodning til Regjeringen. Tidligere oversendte
Stortinget et brev til Regjeringen i de saker hvor det ble fattet
anmodning til Regjeringen (anmodningsvedtak), jf. "Stortinget ber
Regjeringen…" uten at Stortinget fikk tilbakemelding på de
reelle vedtakene som var fattet.
Det vises til Innst. S. nr. 168 (1998-1999)
fra Stortingets presidentskap om endringer i Stortingets forretningsorden
med nærmere begrunnelse av endringene. Innstillingen ble
behandlet i Stortinget 12. mai 1999.
Statsministerens kontor har innhentet uttalelser
fra de respektive departementer om oppfølging og behandling
av vedtakene. Svarene er inntatt i stortingsmeldingen.
I Innst. S. nr. 156 (2000-2001) gav kontroll-
og konstitusjonskomiteen uttrykk for at dersom det i den første
meldingen som fremmes etter at vedtak er gjort, opplyses at Regjeringen
senere vil følge opp vedtaket, må det i den neste
meldingen gis nærmere opplysninger om dette. Slike opplysninger
er inntatt i kap. 3.
St.meld. nr. 4 (2002-2003) inneholder i alt
140 anmodningsvedtak, jf. kap 2. Vedtak nr. 462 og nr. 468 av 19.
juni 2002 er oppført under både Justisdepartementet
og Barne- og familiedepartementet. Det er videre 32 anmodningsvedtak
hvor det i den første meldingen som ble fremmet etter at
vedtaket ble gjort, ble opplyst at Regjeringen senere ville følge
opp vedtaket, jf. kap 3. Her uttaler de respektive departementer
seg om oppfølging og behandling av vedtakene. Under hvert
vedtakspunkt er derfor først det gamle anmodningsvedtaket
gjengitt, deretter departementets svar i St.meld. nr. 4 (2001-2002)
og til slutt departementets tilleggsopplysninger. Det er ikke fattet
noen utredningsvedtak i stortingssesjonen (2001-2002). Meldingen
er i år inndelt departementsvis, jf. komiteens tidligere
merknader.
Som ledd i komiteens behandling av meldingen,
vedtok komiteen i møtet 10. oktober 2002 å be
om ev. ut-talelser fra de ulike fagkomiteene på de anmodningsvedtak
som er omtalt i meldingen, jf. Stortingets forretningsorden § 12
annet ledd.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og Ågot Valle og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til at Stortinget har vedtatt at Regjeringen hvert år skal fremme en melding om oppfølging av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til Regjeringen.
Komiteen er av den oppfatning at ordningen med en egen stortingsmelding om oppfølgingen av anmodnings- og utredningsvedtak er med å bedre stortingsrepresentantenes muligheter til å finne tilbake til tidligere vedtak som det måtte være behov for i det daglige arbeidet. Komiteen vil samtidig presisere at det er opp til den enkelte stortingsrepresentant selv å følge opp de private forslag som vedkommende har fremmet, jf. Stortingets forretningsorden § 28 siste ledd.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at Regjeringen, dersom den av ulike årsaker ikke finner å kunne gjennomføre et av Stortingets vedtak, skal fremme nytt forslag til vedtak for Stortinget. Flertallet vil videre understreke at i de tilfeller der Regjeringen foreslår å omgjøre tidligere stortingsvedtak, bør dette framgå eksplisitt av framlegget.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at tallet på anmodningsvedtak de siste årene har vært høyere enn det som har vært vanlig tidligere. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Frøiland-utvalgets vurderinger av det høye tallet på anmodningsvedtak (Dokument nr. 14 (2002-2003), s. 88-92) og til den behandlingen kontroll- og konstitusjonskomiteen senere skal ha av Frøiland-utvalgets rapport.
Disse medlemmer viser videre til at en rekke av anmodningsvedtakene innebærer at Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med tiltak i forslaget til statsbudsjett eller forslaget til revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen i budsjettproposisjonen eksplisitt skal omtale oppfølgingen av hvert enkelt av denne typen anmodningsvedtak, også i tilfeller der oppfølgingen av ulike årsaker måtte være forsinket eller foreslått gjennomført på en annen måte enn Stortinget hadde lagt til grunn.
Videre legger disse medlemmer til grunn at Regjeringen på egnet måte orienterer eksplisitt om oppfølgingen av alle typer anmodningsvedtak, også i tilfeller der det måtte være tvil om hvordan det skal følges opp, eller dersom oppfølgingen blir forsinket. I tilfeller der Regjeringen ikke finner å kunne gjennomføre et klart og utvetydig formulert anmodningsvedtak, vil det etter disse medlemmers oppfatning dessuten være naturlig at Regjeringen fremmer et alternativt forslag til vedtak eller til bevilgning eller foreslår vedtaket opphevet.
Disse medlemmer kan imidlertid ikke slutte seg til påstanden om at det skulle foreligge en plikt for Regjeringen til å fremme forslag om nytt vedtak, for eksempel i tilfeller der oppfølgingen av anmodningsvedtak av ulike årsaker måtte være forsinket eller foreslått gjennomført på en annen måte enn Stortinget hadde lagt til grunn. Disse medlemmer viser til at dette ikke har vært vanlig praksis, verken under nåværende eller tidligere regjeringer, og vil peke på at innføring av en ny praksis med en slik plikt, ville innebære en arbeidskrevende og upraktisk byråkratisering av kommunikasjonen mellom Regjeringen og Stortinget.
Komiteen viser for øvrig til Frøyland-utvalgets rapport der anmodnings- og utredningsvedtak er undergitt en grundig vurdering. Komiteen understreker at komiteen i forbindelse med behandlingen av utvalgets innstilling vil komme tilbake til de prinsipielle sider i tilknytning til Stortingets og Regjeringens oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak.
Komiteen oversendte som ledd i sin behandling av saken de ulike anmodnings- og utredningsvedtak som er omtalt i meldingen fagkomiteene til uttalelse, jf. Stortingets forretningsorden § 12 annet ledd.
Videre har komiteen rettet en henvendelse til statsministerens kontor for å få ytterligere informasjon om bl.a. oppfølgingen av en del av de saker som fremkom i meldingen. Svarene fra de respektive departementene er referert under de enkelte punktene i komiteens innstilling.
Videre har komiteen med tilfredshet merket seg at Regjeringen har endret formen på saken, slik at utrednings- og anmodningsvedtakene er sortert etter hvilket departement som er ansvarlig for oppfølgingen.
Komiteen vil i det følgende kapitlet komme nærmere inn på enkelte av vedtakene som er omhandlet i St.meld. nr. 4 (2002-2003).
"Stortinget ber Regjeringen sikre at de som har fått forsinkede
utbetalinger pga. feil begått av Aetat, får kompensert
dokumenterte ekstrautgifter som de er blitt påført
som en følge av slike feilutbetalinger."
Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler
i brev 29. august 2002:
"Arbeids- og administrasjonsdepartementet følger dette
vedtaket opp gjennom forskrift om kompensasjon av forsinket utbetaling
av attføringsytelser."
Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål
i brev av 29. januar 2003:
"Komiteen viser til ovennevnte vedtak som forutsetter
full kompensasjon for dokumenterte ekstrautgifter for de som har
fått forsinkede utbetalinger på grunn av feil
begått av Aetat og ber om en redegjørelse for
gjennomføringen av vedtaket. Komiteen ber eksplisitt opplyst
om alle aktuelle stønadsmottakere har mottatt full kompensasjon."
Arbeids- og administrasjonsdepartementets svar
i brev av 19. februar 2003:
"Vedtak nr. 294 ble fra Arbeids- og administrasjonsdepartementets
side fulgt opp ved at det ble fastsatt en forskrift om utbetaling
av kompensasjon for ekstrautgifter til mottakere av ytelser under
yrkesrettet attføring. Forskriften ble fastsatt 29. august
2002 og trådte i kraft samme dag.
Forskriften
har som formål å gi kompensasjon for ekstrautgifter
på grunn av forsinkelser i utbetalinger av ytelser under
yrkesrettet attføring som følge av omlegging av
utbetalingsrutiner i Aetat i 2002. Utbetaling av attføringsytelsene
til den enkelte skjer på noe forskjellig tidspunkt etter
at meldekortene er sendt inn. Det er først når
utbetalingen skjer mer enn tolv dager etter innsendingen at den
anses som en forsinkelse.
Forskriften har følgende
innhold:
Kompensasjon etter forskriften gis til personer
som har mottatt ytelser under yrkesrettet attføring og
har hatt ekstrautgifter som følge av at attføringsytelsene
er utbetalt senere enn tolv dager etter rettidig innsending av riktig
utfylt meldekort. Kompensasjon gis for ekstrautgifter som skyldes
forsinket utbetaling i perioden l. januar til og med 30. juni 2002.
For
personer omfattet av overgangsreglene i forbindelse med nye bestemmelser
om beregning av ytelser under yrkesrettet attføring, gis
kompensasjon også dersom forsinkelsen skyldes uriktig utfylte
meldekort. Kompensasjon gis i disse tilfellene for ekstrautgifter som
skyldes forsinket utbetaling i perioden l. januar til og med 31.
mars 2002.
Aetat betaler ut kompensasjon etter at
spesifisert krav er fremmet. Krav om kompensasjon for ekstrautgifter
på mer enn kr l.000 må dokumenteres særskilt.
Fristen
for å fremsette krav overfor Ae”V®’§ŸŸ¡®¥¢¶¶\{{}ÉŸ‡~Ü^Œ��^�¬ºflÖÄ/Ç«»“””„·—12378tat
lokal var 31. desember 2002.
For å gjøre
ordningen kjent, sendte Aetat Arbeidsdirektoratet 4. november 2002
ut informasjonsbrev til 8864 mulige kravhavere. Det fulgte også et
kravskjema med brevet. Brevet ble sendt til alle mottakerne av attføringsytelser
som i den aktuelle perioden hadde fått ytelsene utbetalt
senere enn tolv dager etter rettidig innsending av meldekort.
Pr
i dag er det fattet 33 vedtak på bakgrunn av denne ordningen.
Det er totalt utbetalt kr 67 551. Aetat Arbeidsdirektoratet har
opplyst om at de ikke sitter med opplysninger som skulle tilsi at
det ligger store mengder saker ubehandlet."
Komiteen viser til
opplysningen om at rett til kompensasjon gjelder kostnader for ytelser
som er mottatt senere enn 12 dager etter rettidig innsendelse av
meldekort, samt at det er utformet særskilt dokumentasjonskrav
for utgifter over 1 000 kroner.
Komiteen har merket seg at det
etter det opplyste dreier seg om 8 864 potensielle rettighetshavere.
Basert på antall henvendelser
til Stortinget stiller komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, seg undrende
til opplysningen om at det bare er fattet 33 vedtak på grunnlag
av ordningen og ber om at en nærmere redegjørelse
blir gitt til Stortinget for de kriterier som er lagt til grunn
ved behandlingen.
Komiteen vil understreke
at det fra Stortingets side ble forutsatt at det skal gis kompensasjon
for dokumenterte ekstrautgifter i forbindelse med forsinket utbetaling.
"Stortinget ber Regjeringen foreslå tiltak
som kan bidra til uavhengighet mellom skadeforsikringsselskap og
takstselskap, og som kan bidra til å redusere etableringshindringer
i skadeforsikringsmarkedet, i forbindelse med statsbudsjettet for
2003."
Finansdepartementet uttaler
i brev 3. september 2002:
"Stortingets vedtak reiser flere spørsmål
i forhold til gjeldende forsikringslovgivning. Regjeringen viser
til NOU 2001: 24 Ny livsforsikringslovgivning og den revisjon av
forsikringslovgivningen som pågår. Regjeringen
vil ta sikte på å foreslå tiltak i forbindelse
med arbeid med ny forsikringslovgivning, som nå pågår."
Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål
i brev av 29. januar 2003:
"Vedtaket pålegger Regjeringen å foreslå tiltak
som kan bidra til uavhengighet mellom skadeforsikringsselskap og
takstselskap, og bidra til å redusere etableringshindringer
i skadeforsikringsmarkedet, i forbindelse med statsbudsjettet for
2003.
Komiteen viser til Stortingets vedtak og ber
om å få opplyst hvorfor dette ikke er fulgt opp."
Finansdepartementets svar
av 14. februar 2003:
"Finanskomitéen/SVs fraksjon ba
i spørsmål nr. 75, av 14. oktober 2002 i forbindelse
med statsbudsjettet for 2003, finansministeren om å redegjøre
for hvordan Stortingets vedtak nr. 539 var fulgt opp. Finansministeren
viste i sitt brev 22. oktober 2002 til at vedtaket er omtalt i St.meld.
nr. 4 (2002-2003).
Finansdepartementet vil her vise
til St.meld. nr. 4 2002-2003) hvor det uttales:"Stortingets
vedtak reiser flere spørsmål i forhold til gjeldende
forsikringslovgivning. Regjeringen viser til at NOU 2001:24 "Ny
livsforsikringslovgivning" og den revisjon av forsikringslovgivningen som
pågår. Regjeringen vil ta sikte på å foreslå tiltak i
forbindelse med arbeid med ny livsforsikringsvirksomhet som nå pågår."
Kontroll-
og konstitusjonskomiteen ber i brev av 29. januar 2003 om å få opplyst
hvorfor vedtaket ikke er fulgt opp.
Finansdepartementet
viser til at arbeidet med NOU 2001:24 Ny livsforsikringsvirksomhet
fremdeles pågår, og at det derfor ikke på det
nåværende tidspunkt er vurdert om og eventuelt
hvilke tiltak som, i samsvar med Stortingets vedtak nr. 539, skal
foreslås.
Hva angår forholdet til
reglene om merverdiavgift på tjenester, viser Finansdepartementet
til Finansministerens brev 24. mai 2002 som svar på spørsmål
4 fra Finanskomitéen/SVs fraksjon, av 13. mai
2002, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2002."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at Regjeringen ble bedt om å foreslå tiltak
i forbindelse med statsbudsjettet for 2003. Dette er ikke gjort. Flertallet vil understreke
at Regjeringen, dersom den av ulike årsaker ikke finner å kunne
gjennomføre Stortingets vedtak, skal fremme nytt forslag
til vedtak for Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen vil
følge opp vedtaket gjennom arbeidet med ny forsikringslov.
Disse medlemmer viser til sin
merknad innledningsvis om at vanlig praksis ved oppfølging
av anmodningsvedtak er at Regjeringen eksplisitt må redegjøre
for hvordan anmodningen er fulgt opp. Disse medlemmer kan
på denne bakgrunn ikke se at det foreligger noen plikt
for Regjeringen til å fremme forslag om nytt vedtak i tilfeller
der oppfølgingen av anmodningsvedtak av ulike årsaker
måtte være forsinket eller foreslått
gjennomført på en annen måte enn Stortinget
hadde lagt til grunn.
"Stortinget ber Regjeringen om å etablere
en statlig toppfinansiering for ressurskrevende brukere. Regjeringen
bes fremme forslag i kommuneproposisjonen for 2003."
Kommunal- og regionaldepartementet uttaler
i brev 30. august 2002:
"I kommuneproposisjonen for 2003 ble det vist til
at departementet har nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe
for å utrede økonomiske og administrative konsekvenser
av en ny finansieringsordning for ressurskrevende brukere. I proposisjonen
ble det varslet at saken ville bli sendt på alminnelig
høring blant annet til samtlige kommuner høsten
2002, og at regjeringen ville komme tilbake til saken i kommuneproposisjonen
for 2004."
Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål
i brev av 29. januar 2003:
"Vedtaket pålegger regjeringen å etablere
en statlig toppfinansiering for ressurskrevende brukere i kommuneproposisjonen
for 2003. Komiteen er ikke kjent med at vedtaket er iverksatt og
ber - dersom dette ikke er gjort - opplyst om bakgrunnen for dette."
Kommunal- og regionaldepartementets svar
av 14. februar 2003:
"Dette vedtaket må ses i sammenheng med
vedtak nr. 554 av 20. juni 2002, som ble fattet ved behandlingen av
kommuneproposisjonen 2003. Vedtaket lyder: "Stortinget ber
Regjeringen fremme endelig forslag om toppfinansieringsordning for
særlig ressurskrevende brukere i kommuneproposisjonen for 2004."
Kommunal- og regionaldepartementet uttalte
i brev 30. august 2002:
"Regjeringen vil, i tråd med de varslinger
som er gitt i kommuneproposisjonen for 2003, komme tilbake til saken
i kommuneproposisjonen for 2004. Det vises for øvrig til
omtale under anmodningsvedtak nr. 53."
En arbeidsgruppe
har utredet to ulike modeller for statlig toppfinansiering av ressurskrevende
brukere. Arbeidsgruppens rapport har vært ute på høring. Høringsuttalelsene
vil sammen med regjeringens vurderinger, bli presentert i kommuneproposisjonen
for 2004 i midten av mai."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til Stortingets pålegg om å etablere en
statlig toppfinansiering for ressurskrevende brukere i kommuneproposisjonen
for 2003. Forslaget er ikke gjennomført. Flertallet vil understreke
at Regjeringen skal følge opp Stortingets vedtak eller
alternativt fremme nytt forslag til vedtak for Stortinget. Flertallet vil
presisere at det ikke er tilstrekkelig å fremme alternativt
forslag i kommuneproposisjonen for 2003.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen, i tråd
med de varslinger som er gitt i kommuneproposisjonen for 2003 (St.prp.
64 (2002-2003)), vil komme tilbake til saken i kommuneproposisjonen
for 2004. Disse medlemmer viser videre til at Stortinget
ved å fatte nytt vedtak ved behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen
for 2003 (vedtak 554) har sluttet seg til denne framgangsmåten
for gjennomføringen av vedtak nr. 53 (jf. Innst. S. nr.
253 (2001-2002)).
Disse medlemmer viser til sin
merknad innledningsvis om at vanlig praksis ved oppfølging
av anmodningsvedtak er at Regjeringen eksplisitt må redegjøre
for hvordan anmodningen er fulgt opp. Disse medlemmer kan
på denne bakgrunn ikke se at det foreligger noen plikt
for Regjeringen til å fremme forslag om nytt vedtak i tilfeller
der oppfølgingen av anmodningsvedtak av ulike årsaker
måtte være forsinket eller foreslått
gjennomført på en annen måte enn Stortinget
hadde lagt til grunn.
"Stortinget ber Regjeringen på en egnet
måte legge fram en sak om nytteverdien av de regionale
utviklingsprogrammer."
Kommunal- og regionaldepartementet uttaler
i brev 30. august 2002:
"Stortingets vedtak reiser mange spørsmål.
Problemstillinger knyttet til regionale utviklingsprogram er behandlet
både i St.meld. nr. 34 (2000-2001) Om distrikts- og regionalpolitikken,
(kap. 5 Felles innsats for den regionale utviklingen, side 77) og
i St.meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet
- regionalt og lokalt nivå, (kap. 7 Fylkeskommunen som regional
utviklingsaktør, side 51).
Regionale utviklingsprogram
inngår nå som handlingsdelen i fylkesplanen.
Problemstillinger
knyttet til fylkesplanen og fylkesplanens handlingsprogram behandles
også av Planlovutvalget og i deres delutredning II som
legges fram ved årsskiftet 2002-2003.
Regjeringen
skal også legge fram for Stortinget tilbakemeldinger og
evalueringer av fylkeskommunen som utviklingsaktør. Dette
vil skje i år 2005 og 2008. Det vil da bli gitt en bred
vurdering av fylkeskommunen som utviklingsaktør, hvor også bruken
av regionale utviklingsprogram vil inngå."
Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål
i brev av 29. januar 2003:
"Komiteen viser til vedtaket og opplysningen om at man
først vil legge fram evalueringer og tilbakemeldinger i
2005 og 2008. Komiteen ber på denne bakgrunn opplyst hvilken
avklaring Regjeringen har foretatt med Stortinget i forbindelse
med utsettelsen av gjennomføringen av vedtaket. Videre
bes det opplyst når planlovutvalgets delutredning II ble
lagt frem, ev. når ventes den fremlagt?"
Kommunal- og regionaldepartementets svar
av 14. februar 2003:
"I det opprinnelige svaret la departementet til grunn at
en egnet måte å rapportere om nytteverdien av
regionale utviklingsprogram vil være i forbindelse med
de vurderinger og evalueringer av fylkeskommunene som skal gjennomføres
i henholdsvis slutten av denne valgperioden og i neste valgperiode.
Tidspunktene det vises til er redegjort for i St.meld. nr. 19 (2001-2002).
Regionale utviklingsprogram/fylkesplanens handlingsprogram
er ett av verktøyene fylkeskommunene benytter i arbeidet
med å være en regional utviklingsaktør.
Derfor er det naturlig at roller og verktøy vurderes i
sammenheng.
Planlovutvalget vil gjøre seg
ferdig med delutredning II i begynnelsen av april 2003."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til vedtaket og anser en periode på 3 år
før Stortinget får tilbakemelding som uakseptabelt
lang.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til nytteverdien av at de
regionale utviklingsprogrammene ble behandlet både i St.meld.
nr. 34 (2000- 2001) og i St.meld. nr. 19 (2001- 2002), og at regionale
utviklingsprogrammer inngår i handlingsdelen i fylkesplanene. Disse
medlemmer er kjent med at problemstillinger knyttet til fylkesplanen
og fylkesplanens handlingsprogram også behandles av Planlovutvalget
og i utvalgets delutredning II som legges frem våren 2003.
Disse medlemmer viser ellers
til at Regjeringen planlegger å legge fram tilbakemeldinger
og evalueringer av fylkeskommunen som utviklingsaktør i
løpet av 2005 og 2008.
"Stortinget ber Regjeringen om å vurdere
nødvendige lovendringsforslag i kommunelovens bestemmelser
om fritak, permisjoner mv. med sikte på å oppnå en klargjøring
og ensartet håndhevelse av regelverket."
Kommunal- og regionaldepartementet uttaler
i brev 30. august 2002:
"Regjeringen gir i St.prp. nr. 1 (2002-2003) en omtale
av hvordan vedtaket vil bli fulgt opp fra regjeringens side."
Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål
i brev av 29. januar 2003:
"Komiteen viser til vedtaket og ber om å få opplyst hva
slags fremdrift departementet ser for seg i arbeidet med å kartlegge
den faktiske situasjonen og eventuelt vurdere lovendringer."
Kommunal- og regionaldepartementets svar
av 14. februar 2003:
"Vedtak 477 innebærer en anmodning om at
regjeringen vurderer endringer i kommuneloven hva angår
fritak og permisjoner for folkevalgte i kommunale og fylkeskommunale
organer.
Som uttalt i budsjettproposisjonen for inneværende år,
mener departementet at det må foretas en kartlegging av
den faktiske situasjonen før det konkrete arbeidet med
eventuelle lovjusteringer igangsettes. Departementet har nylig invitert
tre regionale forsknings-institusjoner til å komme
med forslag til prosjekt for å kartlegge praksis på disse
områdene i et representativt utvalg av kommuner. Den institusjonen
som leverer den beste prosjektskissen vil i løpet av mars
måned bli valgt ut til å gjennomføre
kartleggingen. Dette arbeidet skal være avsluttet i september/oktober
inneværende år.
Departementet vil
i løpet av inneværende år starte et arbeid
med vurdering av endringer i visse deler av kommuneloven. Det tas
sikte på en lovproposisjon våren 2005. Departementet
anser det mest hensiktsmessig at spørsmål om eventuelle
endringer i bestemmelsen om fritak og permisjoner også omtales
i denne proposisjonen."
Komiteentar departementets svar til orientering.
"Stortinget ber Regjeringen om å sørge
for at partiets navn på lister også fremgår
i form av blindeskrift."
Kommunal- og regionaldepartementet uttaler
i brev 30. august 2002:
"Regjeringen gir i St.prp. nr. 1 (2002-2003) en omtale
av hvordan vedtaket vil bli fulgt opp fra regjeringens side."
Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål
i brev av 29. januar 2003:
"I St.prp. nr. 1 for Kommunal- og regionaldepartementet
er det opplyst at spørsmålet om blindeskrift på stemmesedler
var sendt på høring, med frist 15. oktober 2002.
Komiteen ber på denne bakgrunn om å få opplyst
hovedpunktene fra høringen, på dette punktet, og
hvordan departementet ut fra dette planlegger å følge
opp Stortingsvedtaket."
Kommunal- og regionaldepartementets svar
av 14. februar 2003:
"I høringsnotatet vedrørende forskrift
til ny valglov skisserte departementet tre alternative løsninger
for å oppfylle intensjonene i Stortingets vedtak av 17.
juni 2002 der de bad Regjeringen "sørge for at partiets
navn på lister også fremgår i form av
blindeskrift". Følgende alternativer ble nevnt:
1.
Trykke partienes navn i blindeskrift på hver enkelt stemmeseddel.
2. "Kartotekløsning" der det benyttes en koffert/eske der
skillearkene mellom stemmesedlene er påført partienes
navn i blindeskrift.
3. Trykke opp et begrenset antall stemmesedler med partinavnet
trykket i blindeskrift.
Høringsinstansene
var så å si enstemmige i at det ikke ville være
hensiktsmessig å trykke listeoverskriften i punktskrift
på stemmesedlene. Dette hadde delvis sammenheng med utgiftene
dette ville medføre, dels skepsis til om dette praktisk
lot seg gjennomføre. Det ble også påpekt
at punktskrift på stemmesedlene i praksis vil kunne medføre
betydelige problemer ved maskinell/optisk lesning.
De
fleste høringsinstansene anbefalte "kartotekløsningen".
En god del høringsinstanser mente imidlertid at det ikke
var nødvendig å forskriftsfeste bruk av en bestemt
løsning. Det ble vist til at det ville være tilstrekkelig å forskriftsfeste
at stemmegivningen skulle tilrettelegges slik at blinde ville være
i stand til å avgi stemme uten å måtte
be om hjelp. Mange uttalte at et fjerde alternativ, nemlig ordningen
med å merke stemmeseddelkassettene inne i stemmeavlukkene
med klistrelapper med listeoverskrifter i punktskrift, ville være den
beste løsningen. Dette er en ordning som mange kommuner
ved de siste valgene har fulgt etter oppfordring fra departementet.
Departementet
har også tatt spørsmålet opp med Norges
Blindeforbund. De gav uttrykk for at det viktigste er å sikre
en løsning hvor blinde velgere kan avgi stemme uten å måtte
be om hjelp. Selv om punktskrift på alle stemmesedlene
ideelt sett ville ha vært den beste løsningen,
ser Blindeforbundet at også andre måter å organisere
stemmemottaket vil være fullgode løsninger. Av
de alternative løsningene, anbefaler de stemmeavlukkeløsningen.
Stemmeseddelkassettene vil kunne merkes med listeoverskrifter i
både punktskrift og storskrift.
Forskrift
om valg til fylkesting og kommunestyrer ble fastsatt 2. januar 2003.
Her pålegges kommunene i § 26 annet ledd å tilrettelegge
for at blinde og svaksynte velgere skal kunne avgi stemme uten å måtte
be om hjelp. Kommunene bestemmer selv hvilken løsning de ønsker å benytte.
Det må imidlertid legges avgjørende vekt på at
valget skal være hemmelig og at den valgte løsningen
skal være enkel å forholde seg til for blinde
velgere."
Komiteen tar svaret
til foreløpig orientering, og ber om at Stortinget i første
melding om anmodnings- og utredningsvedtaketter
at erfaringene fra kommunevalget er oppsummert, orienteres om ordningen
har vist seg å være tilstrekkelig til å oppfylle
intensjonen bak Stortingets vedtak.
"Stortinget ber Regjeringen opprette egen post på budsjettet
for tiltak og forskning til bekjempelse av gyro og andre tiltak
for å styrke villaksstammene."
Miljøverndepartementet uttaler
i brev 28. august 2002:
"Regjeringens oppfølging av Stortingets
vedtak vil bli behandlet i St.prp. nr. 1 (2002-2003)."
Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål
i brev av 29. januar 2003:
"Vedtaket pålegger Regjeringen å opprette
egen post på budsjettet for tiltak og forskning til bekjempelse
av gyro og andre tiltak for å styrke villaksstammene. Komiteen
har merket seg at vedtaket ikke er iverksatt og ber om å få opplyst
grunnlaget for dette."
Miljøverndepartementets svar
av 17. februar 2003:
"Departementets behandling av dette fremgår
av budsjettproposisjonen for 2003 under kap. 1427 Direktoratet for
naturforvaltning, der saken er omtalt som følger under
overskriften:"Stortinget sitt oppmodingsvedtak om eigen post for
tiltak og forsking til kamp mot lakseparasitten Gyrodactylus solaris
og andre tiltak for å styrkje villaksstammene
Tiltaka
som er finansierte over statsbudsjettet for å styrkje dei
ville laksebestandane er av ulik karakter, omfang og innretning.
Tiltaka omfattar forsking og lokal tilrettelegging, og sentrale
tiltak og prosjekt i regi av Direktoratet for naturforvaltning.
Ettersom tiltaka både omfattar statlege driftsutgifter,
løyvingar til forskingsprogram og tilskot til private,
er løyvingane budsjetterte på forskjellige postar
på Miljøverndepartementet sitt budsjett, under
dette kap. 1400 post 21 Spesielle driftsutgifter, kap. 1410 post
50 Basisløyvingar til miljøforskingsinstitutta,
kap. 1410 post 51 Forskingsprogram mm., kap. 1425 post 01 Driftsutgifter,
kap. 1425 post 70 Tilskot til fiskeføremål, kap.
1426 post 01 Driftsutgifter, kap 1427 post 21 Spesielle driftsutgifter
og kap. 1427 post 70 Tilskot til kalking og lokale fiskeføremål.
Ei
samanslåing av løyvingane til tiltak og forsking til
kamp mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris og andre tiltak for å styrkje
villaksstammene, vil vere i strid med vedtekta i Løyvingsreglementet § 5
som gir retningslinjer for inndelinga av statsbudsjettet Miljøverndepartementet
oppfattar derfor at Stortinget sin intensjon med vedtaket er å få ei
samla oversikt over dei totale løyvingane som blir nytta
til villaksen."
For å følge
opp Stortingets vedtak, ble det i budsjettproposisjonen tatt inn
en oppstilling som redegjorde for hvor stor andel av budsjettet
under de respektive kapitler og poster som nyttes til dette formålet
En slik oppstilling vil bli tatt inn i den årlige budsjettproposisjon
for å imøtekomme Stortingets ønske om
en samlet oversikt over disse utgiftene. Denne løsningen
på Stortingets anmodningsvedtak passerte komiteen uten kommentarer
i innstillingen."
Komiteen tar departementets
svar til orientering.
"Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide
en handlingsplan for å bekjempe miljøgiften PCB
senest i forbindelse med budsjettet for 2002. Følgende
tiltak vektlegges:– Forskning
og kartlegging.
– Miljøovervåkning
generelt, men særlig i arktiske strøk.
– Internasjonalt samarbeid.
– Oppryddingstiltak."
Miljøverndepartementet uttaler
i brev 31. august 2001:
"PCB er en av de farligste miljøgiftene
og omfattes derfor av det nasjonale resultatmål om stans
eller vesentlig reduksjon av utslipp innen 2005. Regjeringen gir
derfor høy prioritet til arbeidet med å hindre
at PCB slippes ut i miljøet, jf. omtalen av dette i miljøvernministerens
brev til komitéen av 30. mars i år som svar på Dok.
nr. 8:38 om bekjempelse av miljøgiften PCB. Når det
gjelder arbeidet med PCB-holdig isolerglass, viser vi til miljøvernministerens
svar på anmodningsvedtak nr. 489. Når det gjelder
arbeidet med PCB i sedimenter viser vi til anmodningsvedtak nr.
488.
Miljøverndepartementet tar sikte på å utarbeide
en handlingsplan for PCB som omhandler alle tiltak for å redusere
utslipp av PCB, herunder bl.a. forskning og kartlegging, miljøovervåkning,
internasjonalt arbeide og opprydningstiltak, jf. forurenset grunn
og sedimenter."
Miljøverndepartementet uttaler
i brev 28. august 2002:
"Regjeringen vil legge fram en slik handlingsplan
i den kommende stortingsmelding om Regjeringens miljøvernpolitikk
og rikets miljøtilstand som skal legges fram i løpet
av høsten 2002."
Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål
i brev av 29. januar 2003:
"Komiteen ber om å få opplyst når
Regjeringens handlingsplan for bekjempe miljøgiften PCB
ble lagt fram, ev. når ventes den lagt fram, samt ev. begrunnelse dersom
den ikke ble lagt fram i 2002."
Miljøverndepartementets svar
av 17. februar 2003:
"En ny helhetlig strategi for det videre arbeidet
med forurensede sedimenter ble lagt frem våren 2002 i St.meld.
nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav, som nå ligger til
behandling i Stortinget. Regjeringens handlingsplan for å bekjempe
miljøgiften PCB legges fram i stortingsmeldingen om Regjeringens
miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Stortinget
vedtok i 2001 at slik melding skulle fremmes hvert annet år,
og neste gang i 2003. Regjeringen siktet mot framlegg av stortingsmeldingen
om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand
høsten 2002, men dette er senere endret til våren
2003. En viktig del av denne handlingsplanen er tiltak for å rydde
opp i forurenset sjøbunn, hvor PCB og andre miljøgifter
er avleiret i sedimentene i nærheten av større
tettsteder og industri."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser
til at Regjeringen ikke la fram noen handlingsplan for å bekjempe miljøgiften
PCB i forbindelse med budsjettet for 2002 slik Stortinget har vedtatt. Flertallet vil
understreke at Regjeringen skal følge opp Stortingets vedtak
eller eventuelt fremme nytt forslag til vedtak for Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkepartihar merket
seg at Miljøverndepartementet de siste par årene
har prioritert flere tiltak for å bekjempe miljøgiften
PCB. Disse medlemmer har videre merket seg at Regjeringen
vil legge frem en samlet handlingsplan med slike tiltak som en del
av stortingsmeldingen om rikets miljøtilstand, og at framleggelsen
av denne meldingen er utsatt til våren 2003.
Disse medlemmer viser til sin
merknad innledningsvis om at vanlig praksis ved oppfølging
av anmodningsvedtak er at Regjeringen eksplisitt må redegjøre
for hvordan anmodningen er fulgt opp. Disse medlemmer kan
på denne bakgrunn ikke se at det foreligger noen plikt
for Regjeringen til å fremme forslag om nytt vedtak i tilfeller
der oppfølgingen av anmodningsvedtak av ulike årsaker
måtte være forsinket eller foreslått
gjennomført på en annen måte enn Stortinget
hadde lagt til grunn.
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med den bebudede
virkemiddelmeldingen eller i forbindelse med statsbudsjettet 2003
fremme forslag om å etablere nye landsdekkende såkornfond."
Nærings- og handelsdepartementet uttaler
i brev 2. september 2002:
"Regjeringen vil vurdere forslaget i St.prp. nr.
1 (2002-2003) og i tilknytning til den pågående
gjennomgangen av virkemiddelapparatet."
Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål
i brev av 29. januar 2003:
"Vedtaket pålegger Regjeringen å etablere
nye landsdekkende såkornfond. Komiteen viser til at regjeringen "vil
vurdere" forslaget i tilknytning til den pågående gjennomgangen
av virkemiddelapparatet og ber på denne bakgrunn om å få opplyst
på hvilken måte Stortingets vedtak vil bli gjennomført."
Nærings- og handelsdepartementets svar
av 18. februar 2003:
"Såkornordningen består i dag av
fem regionale og ett landsdekkende fond, med total kapitalbase på ca. 720
mill. kroner. Halvparten av kapitalbasen utgjøres av statlige
ansvarlige lån. Til de ansvarlige lånene er det
knyttet et tapsfond på 25 pst. for å gi fondenes
eiere mulighet til å ta større risiko enn de ellers
ville ha tatt. Departementet vil evaluere såkornordningens
omfang og innretning i nær framtid.
Regjeringen
fant i statsbudsjettet for 2003 ikke rom for å fremme forslag
om nye landsdekkende såkornfond innenfor rammen av et stramt
budsjett. Vedtaket vil imidlertid bli tatt opp til ny vurdering
i forbindelse med statsbudsjettet for 2004."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser
til Stortingets vedtak hvoretter Regjeringen er anmodet om å fremme forslag
om å etablere nye landsdekkende såkornfond. Flertallet forutsetter
at Regjeringen følger opp Stortingets vedtak med konkrete
forslag og ikke nøyer seg med en vurdering, slik svaret
fra næringsministeren åpner for.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkepartiviser
til at Regjeringen vil følge opp vedtaket i tilknytning
til den varslede saken om gjennomgangen av virkemiddelapparatet.
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til hvordan
SNDs virkemidler for å bedre kapitaltilgangen til norsk
næringsliv kan styrkes."
Nærings- og handelsdepartementet uttaler
i brev 2. september 2002:
"Regjeringen vil vurdere forslaget i tilknytning
til den pågående gjennomgangen av virkemiddelapparatet."
Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål
i brev av 29. januar 2003:
"Komiteen viser til Stortingets vedtak og ber opplyst når
forslag i tråd med Stortingets vedtak vil bli fremmet,
jf. svaret hvoretter man ” vil vurdere” saken
i tilknytning til den pågående gjennomgangen av
virkemiddelapparatet."
Nærings- og handelsdepartementets svar
av 18. februar 2003:
"I forbindelse med statsbudsjettet for 2003 ble regjeringens
forslag om en distriktsrettet låneordning i SND vedtatt.
Dette vil kunne bedre kapitaltilgangen til næringslivet.
I St.prp. nr. l (2002-2003) het det videre at i forbindelse med
fremleggelsen av en sak for Stortinget om innretningen på og
organiseringen av det offentlige virkemiddelapparatet rettet mot
næringslivet vil det "bli vurdert å supplere låneordningen
med en såkornordning, evt. andre ordninger som kan sikre kapital
til bedriftene i en tidlig fase.
I saken til Stortinget
vil regjeringen vurdere de organisasjonsmessige sidene og profilen
på de næringsrettede virkemidlene, mens en i forbindelse
med statsbudsjettet for 2004 vil komme tilbake til de budsjettmessige
konsekvensene."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser
til Stortingets vedtak hvoretter Regjeringen er anmodet om å fremme forslag
til hvordan SNDs virkemidler for å bedre kapitaltilgangen
til norsk næringsliv kan styrkes. Flertallet forutsetter
at Regjeringen fremmer konkrete forslag og ikke begrenser seg til
en vurdering slik svaret fra næringsministeren åpner
for.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkepartiviser
til at Regjeringen vil følge opp vedtaket i tilknytning
til den varslede saken om gjennomgangen av virkemiddelapparatet.
"Stortinget ber Regjeringen om at IFI II-bygget nå betraktes
som et ordinært statlig byggeprosjekt. Stortinget ber videre
Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett komme med en avklaring av
finansieringsbehovet for IFI II-bygget."
Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler
i brev 3. september 2002:
"Det vises til St.prp. nr. 63 (2001-2002) hvor det
er gjort rede for status og videre fremdrift for byggeprosjektet
Informatikkbygget Gaustadbekkdalen, Universitetet i Oslo. Universitetet
i Oslo har lagt frem et romprogram for nybygget. Forprosjektet,
som vil danne grunnlag for prosjektets kostnadsramme, forventes
ferdigstilt høsten 2003."
Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål
i brev av 29. januar 2003:
"Vedtaket innebærer at Regjeringen skal
betrakte IFI II-bygget som et ordinært statlig byggeprosjekt
og komme tilbake med en avklaring av finansieringsbehovet i revidert
våren 2002. I svaret viser Regjeringen til forprosjektet
som vil danne grunnlag for prosjektets kostnadsramme.
Komiteen
viser til at prosjektet verken framgår av AADs eller UFDs
budsjett for 2003 og ber opplyst hvorledes Stortingets vedtak er
ivaretatt."
Utdannings- og forskningsdepartementets svar
av 5. februar 2003:
"Statsbygg er i ferd med å utrede et skisseprosjekt
for IF III på ca. 23 000 m2 brutto. Arbeidet med programmering
har tatt noe lengre tid enn tidligere antatt. Det regnes med at
arbeidet med forprosjekt vil starte i 2003 og være ferdigstilt
i 2004. Forprosjektet vil danne grunnlag for en kostnadsramme. Midler
til videre framdrift i prosjektet vil bli vurdert i forbindelse
med statsbudsjettet for 2004."
Komiteenhar merket seg departementets svar og avventer
fremlegget i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.
"Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for
2003 å foreta en vurdering av vedlikehold og rehabiliteringsbehovet
ved Norges landbrukshøgskole, og fremme forslag om en finansieringsplan."
Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler
i brev 3. september 2002:
"På oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet
har Statsbygg gjennomgått bygningsmassen ved Norges landbrukshøgskole.
Analysen omfatter 36 bygninger og viser at det er et betydelig etterslep
når det gjelder vedlikeholdet, noe det vil kreve betydelige midler å rette
opp. Dette kommer i tillegg til tilsvarende problemer andre steder
i universitets- og høgskolesektoren og må ses
i sammenheng med dette og med det store behovet for nybygg en har
i sektoren.
Departementet vil komme tilbake til spørsmålet
i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2003."
Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål
i brev av 29. januar 2003:
"Komiteen ber opplyst hvorledes regjeringen har fulgt
opp Stortingets vedtak."
Utdannings- og forskningsdepartementets svar
av 5. februar 2003:
"Statsbygg har presentert vedlikeholds- og rehabiliteringsbehovet
for bygningsmassen ved Norges landbrukshøgskole i brev
til Utdannings- og forskningsdepartementet 28. mai 2002.1 brevet
presenteres det et kostnadsestimat og et forslag til kostnadsramme
for full rehabilitering av bygningsmassen. Materialet ble oversendt
NLH, og høgskolen har i brev 4. desember 2002 til departementet
gitt uttrykk for sine prioriteringer. Departementet har nå dette
til vurdering. Den videre behandlingen av saken vil kreve at Statsbygg utarbeider
kostnadsrammer for de ulike prosjektene/byggene, og at
departementet prioriterer behovene på Ås i forhold
til øvrige bygge- og rehabiliteringsprosjekter i universitets-
og høgskolesektoren.
Departementet vil komme
tilbake til saken i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2004."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser
til Stortingets vedtak hvoretter Regjeringen ble bedt om å foreta
en vurdering av vedlikehold og rehabiliteringsbehovet ved NLH i
tilknytning til budsjettet for 2003. Flertallet vil
understreke at Regjeringen skal følge opp Stortingets vedtak
eller alternativt fremme forslag til annet vedtak dersom man av
en eller annen grunn ikke finner seg i stand til å gjennomføre
Stortingets pålegg.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkepartihar merket
seg departementets svar. Disse medlemmer har videre
merket seg at Utdannings- og forskningsdepartementet i sitt forslag
til statsbudsjett for 2003 har opplyst at Regjeringen av hensyn
til det samlede budsjettopplegget ikke har funnet rom for å kunne
gi startbevilgning til nye bygg i universitets- og høgskolesektoren
i 2003 (St.prp. nr. 1 (2002-2003), s.114).
Disse medlemmer vil imidlertid
påpeke at Utdannings- og forskningsdepartementet i budsjettforslaget
for 2003 også burde tatt med en eksplisitt omtale av hvordan
anmodningsvedtaket vedrørende vedlikeholds- og rehabiliteringsbehovet
ved NLH blir fulgt opp.
Disse medlemmer viser til sin
merknad innledningsvis om at vanlig praksis ved oppfølging
av anmodningsvedtak er at Regjeringen eksplisitt må redegjøre
for hvordan anmodningen er fulgt opp. Disse medlemmer kan
på denne bakgrunn ikke se at det foreligger noen plikt
for Regjeringen til å fremme forslag om nytt vedtak i tilfeller
der oppfølgingen av anmodningsvedtak av ulike årsaker
måtte være forsinket eller foreslått
gjennomført på en annen måte enn Stortinget
hadde lagt til grunn.
"Stortinget ber Regjeringa leggje betre til rette
for å gjere læremateriell tilgjengeleg for lesehemma
studentar."
Kirke-, utdannings- og
forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:
"Hausten 2000 la ei arbeidsgruppe som var sett ned av
Kyrkje-, utdanning- og forskingsdepartementet, fram ein rapport
om spørsmål knytte til tilhøva for studentar
med lese-, skrive- og matematikkvanskar. Kyrkje-, utdanning- og
forskingsdepartementet vil i samband med denne rapporten vurdere
tiltak for å leggje betre til rette for å gjere
læremateriell tilgjengeleg for lesehemma studentar. Når
det gjeld spesifikt synshemma studentar, samarbeider ein med Kulturdepartementet,
som ansvarleg departement for Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek,
for å betre produksjonen av studiemateriell for denne gruppa."
Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler
i brev 3. september 2002:
"Norsk Lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB) får midlar
over kap. 326 på budsjettet til Kultur- og kyrkjedepartementet
for å kunne produsere og låne ut folkebiblioteklitteratur
og studielitteratur til synshemma. I seinare år har behovet
for produksjon av studielitteratur blitt større, mellom
anna fordi fleire synshemma tek høgre utdanning. NLB fekk
i 2002 auka tilskottet med 0,5 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 4 (2001-2002), for å kunne styrkje produksjonen av
studielitteratur. Kultur- og kyrkjedepartementet vurderer dei økonomiske
rammene til NLB i lys av eit aukande produksjonsbehov.
I
henhold til § 44 i endra lov om universitet og høgskolar,
jf. Innst. O. nr. 58 (2001-2002) skal universitet og høgskolar,
så langt det er rimeleg og mogleg, leggje studiesituasjonen
til rette for studentar med særskilde behov."
Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål
i brev av 29. januar 2003:
"Komiteen viser til vedtaket og ber opplyst hvilke konkrete
tiltak som er eller vil bli iverksatt."
Utdannings- og forskningsdepartementets svar
av 5. februar 2003:
"Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB) har ansvaret
for produksjonen av studielitteratur for syns- og lesehemmede studenter.
NLB er underlagt Kultur- og kirkedepartementet Utdannings- og forskningsdepartementet
har sett det som nødvendig å styrke produksjonen
av lærebøker for denne studentgruppen. På denne
bakgrunnen satte dette departement av 2 mill. kroner på budsjettet
for 2003 til dette formålet. Bevilgningen ble overført
til budsjettkapittel 326 på Kultur- og kirkedepartementets
budsjett. Det er en forutsetning at dette fører til en
forbedring av tilbudet av studielitteratur til syns- og lesehemmede
studenten Kultur- og kirkedepartementet er også i gang
med en redegjørelse om hvordan folkebibliotek- og studielitteraturtjenester best
kan organiseres og finansieres i fremtiden.
Utdannings-
og forskningsdepartementet vil ellers vise til at det ansvaret institusjonene
har for læringsmiljøet til studentene, er presisert
og skjerpet i § 44 i den reviderte universitets- og høyskoleloven.
I loven blir blant annet rettighetene til studenter med særskilte behov
presisert. I tillegg viser vi til at universitetene og høyskolene
ble pålagt å utarbeide handlingsplaner for funksjonshemmede
studenter i løpet av 1999. Flere av disse handlingsplanene
inneholder også tiltak for å legge til rette studielitteratur
for syns- og lesehemmede studenter."
Komiteentar Regjeringens svar til etterretning.
Komiteen viser for øvrig
til de svar som Regjeringen har gitt i St.meld. nr. 4 (2002-2003)
samt de svar og tilleggsopplysninger Regjeringen har gitt på vedtak som
komiteen har utbedt seg ytterligere forklaringer og opplysninger
om.
Komiteen konstaterer at den årlige
stortingsmeldingen som omhandler anmodnings- og utredningsvedtak
fra foregående stortingssesjon, er en viktig del av Stortingets
muligheter til å føre kontroll med Regjeringens
oppfølging av denne typen saker.
Komiteenviser til meldingen og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
St.meld. nr. 4 (2002-2003) - om anmodnings-
og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2001-2002 – vedlegges
protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 25. mars 2003
Ågot Valle
leder |
Modulf Aukan
ordfører |
Kjell Engebretsen
sekretær |