I dokumentet fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen stanse
planene om digitalt bakkenett, og foreta en revurdering av Norges
digitale infrastruktur."
Som bakgrunn for forslaget blir det vist til
at Teknologirådet i en uttalelse som nylig ble sendt ut,
har stilt flere spørsmål ved den digitale utviklingen
i Norge. Forslaget er i all hovedsak basert på denne uttalelsen.
Digitale nett spenner over mange sektorinteresser,
og politikkgrunnlaget synes lite koordinert:
– Nærings-
og handelsdepartementet har lansert Norge-initiativet samt bredbåndsutredningen
fra 2001.
– Justisdepartementet støtter
Tetra i St.meld. nr. 17 (2001-2002) om samfunnssikkerhet.
– Familie-, kultur- og administrasjonskomiteens behandling
av mediemeldingen resulterte i utlysning av konsesjon for digitalt
bakkenett.
– UMTS-spørsmålet
er under behandling som en del av Mobilmeldingen fra Samferdselsdepartementet.
– Nye EU-direktiv betyr at Post-
og Teletilsynets digitale mandat blir utvidet.
– Samferdselskomiteens flertall ønsker
en utbygging av GSM-R, som også skal gi mest mulig synergieffekt
for digital infrastruktur.
Alle fem nett - digitalt bakkenett, Tetra, GSM-R, UMTS
og bredbånd - vil selvsagt kunne bidra til å styrke
norsk digital infrastruktur. Men å bygge alle vil i beste
fall koste flere titalls mrd. kroner. For å oppnå så mye
som mulig bør følgende prinsipper legges til grunn:
1. Vi må vurdere
all digital infrastruktur samlet. I dag har flere departementer
(Nærings- og handelsdepartementet, Samferdselsdepartementet,
Kultur- og kirkedepartementet, Justisdepartementet, Utdannings-
og forskningsdepartementet og Forsvarsdepartementet) ansvar for
hver sine nett. Disse nettene henger egentlig sammen. Opphavstanken
om Internett var et kommunikasjonssystem som ikke kunne settes ut
av spill fordi informasjonspakkene alltid velger ledig vei uansett
om noen veier er blokkerte. Digital infrastruktur må koordineres
på tvers av alle fagområder.
2. Krypteringsteknologi kan gjøre
separate nett overflødig. All trafikk kan foregå på ett
omfattende nasjonalt digitalt nett der "nødfelt" med prioritert kommunikasjon
kan sikre vitale interesser.
3. Sikkerheten må bedres med flere
knutepunkt. Fysisk sabotasje vil gjøre oss sårbare
selv om vi har to eller flere separate nett. Sannsynligvis vil de samme
mastene bli brukt til både Tetra, GSM og UMTS, uansett
antall nett, fordi de er dyre å sette opp. Nettet bør
derfor baseres på mange føringsveier og betydelig
flere knutepunkt enn tilfellet er i dag.
4. Toveis kommunikasjon må prioriteres.
Med toveis menes ikke nødvendigvis synkront (lik kapasitet begge
veier). Det som er viktig, er å sikre tilstrekkelig kapasitet
også ut fra brukerne. Interaktiv mediebruk er avhengig
av toveis bredbåndskommunikasjon. Både
digitalt bakkenett og satellitt har dermed klare begrensninger.
Radionett som LMDS og FWA bør vurderes både fordi
de er toveis og fordi de åpner for nye aksessleverandører.
5. Vi bør ha ekstrakapasitet i
nettet. Prinsippet om ekstrakapasitet (redundans) i nettet er viktig.
Både terrortrusler og mulige naturkatastrofer gjør
at vi må sette av ressurser til redundans i en helt annen skala
enn i dag. Kryptering krever også mer kapasitet.
6. Ved drift av nett er flere modeller
mulige: Markedet kan kun delvis gjøre jobben. Et minstekrav
for stamnettet er at det bør føres fram til alle
434 kommuner. Kommunene kan eventuelt ta kontrollen over sin interne
digitale infrastruktur. Dette kan for eksempel skje i spleiselag
med private aktører. Slike brukereide fibernett er vanlig
i Canada. Kommunal bredbåndsavgift tilsvarende vann- og
kloakkavgift er et annet mulig virkemiddel. Det finnes også andre
aktører (for eksempel BaneTele) som i dag har tilgjengelig
kapasitet i sine nett, og hvor forretningsmessige løsninger
kan finnes.
7. Det bør foretas en grundig
gjennomgang av digital infrastruktur i Norge. Uavhengige eksperter
på tele, data og samfunnsmessige konsekvenser bør inviteres
i tillegg til markedsaktørene. Målet med denne
prosessen må være økt koordinering av
det digitale nettet i Norge.
8. Behov innenfor ulike departement sine
ansvarsområder vurderes dekket innenfor en samlet utbygging
av bredbånd.
9. Det bør vurderes om nødetatenes
behov kan dekkes av bruk av MRR.
10. Jernbanetilsynet har stilt krav til
sikkerhetskritisk togkommunikasjon bygd på GSM-R. Tilsynet
har gitt en tidsbegrenset dispensasjon som betyr at GSM-R-nettet
skal stå ferdig 1. januar 2004. Derfor bør prosjekt
for GSM-R videreføres (ref. St.prp. nr. 66 (2001-2002)
kap. 10), uten opphold.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Bjørgulv Froyn, Jan Petter
Rasmussen og Tor-Arne Strøm, fra Høyre, Anne Berit Andersen,
Sverre J. Hoddevik, Hans R. Kjæstad og lederen Petter Løvik,
fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen og Heidi Sørensen,
fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Jan Sahle, og fra Senterpartiet,
Jorunn Ringstad, viser til vedlagte uttalelse av 10. februar
2003 fra Samferdselsdepartementet i saken.
Flertallet viser til at av uttalelsen
fra Samferdselsdepartementet går det fram at framleggene
i Dokument nr. 8:17 (2002-2003) også berører ansvarsområdene
til kultur- og kirkeministeren, nærings- og handelsministeren
og justisministeren. Av uttalelsen går det videre fram
at når det gjelder forslaget og konklusjonene i Dokument
nr. 8:17 (2002-2003), vil de spørsmålene som tas
opp der bli omtalt i ulike framlegg for Stortinget.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
finner å vente med nærmere behandling av de ulike
spørsmålene til nevnte framlegg fra Regjeringen
foreligger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er
viktig å foreta en samlet vurdering av utbyggingen av Norges
digitale infrastruktur. Disse medlemmer deler forslagsstillernes
vurdering om at digital infrastruktur må koordineres på tvers av
fagområder, at sikkerheten i det digitale nettet må bedres,
at toveiskommunikasjon må prioriteres og betydningen av å ha
ekstrakapasitet i nettet.
Disse medlemmer kan ikke se at
Stortinget har fått seg forelagt en slik samlet vurdering
av utbyggingen av den digitale infrastrukturen i Norge, og vil derfor
foreslå at Stortinget får seg forelagt en slik
vurdering. Disse medlemmer forutsetter at en vurdering ikke
bidrar til utsettelse av arbeidet med den digitale infrastruktur.
Disse medlemmer foreslår
følgende:
"Stortinget ber Regjeringen på egnet
måte å komme tilbake til Stortinget med en samlet
vurdering av utbyggingen av den digitale infrastrukturen i Norge."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Morten Ørsal Johansen og Kenneth Svendsen, viser
til saksfremstillingen i Dokument nr. 8:17 (2002-2003), og fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen stanse
planene om digitalt bakkenett, og foreta en revurdering av Norges
digitale infrastruktur."
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen på egnet
måte å komme tilbake til Stortinget med en samlet
vurdering av utbyggingen av den digitale infrastrukturen i Norge.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen stanse planene om
digitalt bakkenett, og foreta en revurdering av Norges digitale infrastruktur.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:17 (2002-2003) - forslag fra
stortingsrepresentantene Karin S. Woldseth, Ulf Erik Knudsen, Per Sandberg, Øystein
Hedstrøm, André Kvakkestad og Kenneth Svendsen
om stans i planene om digitalt bakkenett, og revurdering av Norges
digitale infrastruktur - vedlegges protokollen.
Dokument 8:17 (2002-2003) med forslag fra stortingsrepresentantene
Karin S. Woldseth, Ulf Erik Knudsen, Per Sandberg, Øystein
Hedstrøm, André Kvakkestad og Kenneth Svendsen
om stans i planene om digitalt bakkenett, og revurdering av Norges
digitale infrastruktur, er sendt til samferdselskomiteen for behandling.
Samferdselsdepartementet er i den forbindelse bedt om å gi
en uttalelse.
De problemstillinger som dokument 8-forslaget
tar opp, berører også ansvarsområdene
til kulturministeren, næringsministeren og justisministeren.
Når det gjelder forslaget og konklusjonene
i dokument 8-forslaget, viser jeg til at de spørsmålene
som her tas opp vil bli omtalt i flere ulike framlegg for Stortinget:
– I løpet
av våren vil det bli lagt fram en stortingsmelding fra
Kultur- og kirkedepartementet om digitalt bakkenett for fjernsyn.
I meldingen vil det bli gitt en omtale av de muligheter det digitale
bakkenettet kan gi for bredbåndslignende løsninger
i distriktene.
– Samferdselsdepartementet vil
legge fram forslag om en ny lov om elektronisk kommunikasjon våren
2003.
– Nærings- og handelsdepartementet
vil i 2003 legge fram en stortingsmelding om bredbånd,
som bl.a. vil omtale ulike former for nett og samordning mellom
disse. En mulig returkanal for digitalt bakkenett for kringkasting
kan representere et supplement til andre former for bredbåndskommunikasjon.
Dette vil bli omtalt i Nærings- og handelsdepartementets
stortingsmelding om bredbånd.
– Når det gjelder et
nytt felles sambandsnett for nødetatene uttalte Stortinget
i forbindelse med behandlingen av stortingsmelding nr 17 om samfunnets
sårbarhet i fjor høst at "det er en nødvendighet
innen kort tid å skifte ut de eksisterende analoge radiosamband
med nye digitale løsninger. Det nye TETRA-nettet er i dag
det nettet som har den beste anvenligheten blant de som er kjent
i markedet". Videre har regjeringen sagt at de vil komme tilbake
til Stortinget med forslag om finansiering av et slikt kommunikasjonsnett.
– Når det gjelder GSM-R
har Stortinget gjort konkrete vedtak i Budsjett-innst. S. nr. 13
Tillegg nr. 4 (2002-2003), bl.a. om at GSM-R skal være
operativt innen 1. januar 2004 for strekningen Bodø-Rognan
og innen 1. januar 2005 for banestrekninger som i dag ikke har analog
togradio (SCANET). Samferdselsdepartementet tar sikte på å legge
fram en sak for Stortinget våren 2003 om mer konkrete planer
for utbyggingen, herunder om samordningsgevinster i utbyggingen.
Jeg vil her gjøre oppmerksom på at
Justisdepartementet og Samferdselsdepartementet samarbeider for å realisere
samordningsgevinster mellom nytt felles sambandsnett for nødetatene
(TETRA) og GSM-R. I den forbindelse vil jeg vise til at to konsulentselskaper har
foreslått å implementere Tetra-funksjonalitet
som nødetatene trenger i hhv. GSM og UMTS-nett. En interdepartemental
arbeidsgruppe har vurdert forslaget og konkluderte i november 2002
at en slik løsning ikke er realiserbar innenfor akseptable
tids-, kostnads eller risikorammer. En slik løsning vil
heller ikke helt ut kunne oppfylle nødetatenes kravspesifikasjon
for et nytt sambandsnett.
Samferdselsdepartementet har merknader til faktabeskrivelsene
og vurderingene som er gitt i dokument 8-forslaget om ulike typer
nett i Norge. Justisdepartementet påpeker f.eks. at kostnadene
for et nytt nødnett er anslått til 3,5 milliarder
og ikke 5 milliarder. Som en foreløpig orientering og som
bakgrunnsinformasjon vedlegger vi tre notater som Post- og teletilsynet
har utarbeidet om disse temaene.
Det vil bli redegjort mer i detalj for disse
og andre forhold rundt nettutbygging, i de ovennevnte framleggene
for Stortinget.
I diskusjonen om nettutbygging og mulige samordningsgevinster
er det viktig å skille mellom hva som i hovedsak vil være
statlige nett for spesielle behov (eksempelvis sambandsnett for
nødetatene) og hva som er kommersielle nett ment for allmennheten
(eksempelvis GSM, UMTS, ulike typer bredbåndsnett), I tillegg
er det viktig å tydeliggjøre hvilke formål
nettene skal tjene, fordi ulike nett vil ha ulike egenskaper teknisk
og økonomisk. Det finnes et potensial for samordning mellom
eksisterende og planlagte nett. Staten har en rolle i samordningsarbeidet
for offentlige nett, og har bl.a. som nevnt over tatt samordningsinitiativ
når det gjelder utbygginger i statlig regi. Gjennom reguleringen
i teleloven og forskrifter er det tilrettelagt for at private utbyggere
kan oppnå samordningsgevinster i nettutbygging for eksempel
gjennom bruk av eksisterende telelinjer på transportstrekninger,
mulig samlokalisering av utstyr/framføringsveier
(bl.a. master), samtidig utplassering av sendeutstyr og felles administrasjonssystemer.
Slik samordning må skje på frivillig basis og
baseres på lønnsomhetsvurderinger. Statens rolle
i forhold til samordning av private nett er således av
indirekte karakter.
Oslo, i samferdselskomiteen, den 10. april 2003
Petter Løvik
leder |
Bjørgulv Froyn
ordfører |
Geir Ketil-Hansen
sekretær |