Det understrekes at mange av forholdene som påvirker
helsen, ligger utenfor lokaldemokratiets rekkevidde, og at statens
ansvar for å synliggjøre helsekonsekvenser i alle
sektorer derfor er sentralt. Regjeringen vil legge føringer
for folkehelsearbeidet slik at det som i dag er for ekstraordinært
og tilfeldig, framover blir noe som har forankring i de ordinære politiske
og administrative prosessene. Regjeringen vil stimulere til partnerskap
for folkehelse mellom stat, fylkeskommuner og kommuner i samarbeid
med næringsliv, frivillige organisasjoner, arbeidslivets organisasjoner
og høgskole- og forskningsmiljøer.
Det framholdes at fylkeskommunen kan innta en
sentral rolle i folkehelsearbeidet gjennom sin posisjon innen regional
planlegging og som regional utvikler, og gjennom sin bistands- og
rettledningsplikt overfor kommunene når det gjelder kommuneplanarbeidet.
Det påpekes at fylkesplanen kan videreutvikles
som et operativt verktøy i regionalt folkehelsearbeid.
Regjeringen vil fremme et kommuneperspektiv framfor
et sektorperspektiv på folkehelsearbeidet. Det uttales
at et helhetlig kommuneperspektiv på folkehelsearbeidet
vil innebære at kommunehelsetjenesteloven i større
grad bør tilpasses kommuneloven.
For å inkludere folkehelse i samfunnsplanleggingen vil
Regjeringen:
– Gå inn
for at hensynet til folkehelsen skal gå fram av plan- og
bygningslovens formålsparagraf
– Foreta systematisk oppbygging
av plan- og prosess-kompetanse i helsesektoren
– Videreutvikle det nasjonale
helseindikatorsystemet Norgeshelsa i regi av Nasjonalt folkehelseinstitutt
til å bli et samordnende verktøy overfor kommunene
– Bygge videre på erfaringene
fra arbeidet med Norgesprofilen 2000
– Sørge for veiledning
til kommunene om helse i kommunal planlegging
I sin strategi for konsekvensutredninger og
helse vil Regjeringen:
– Tydeliggjøre
i planregelverket at helseaspekter skal synliggjøres i
kommunale planer, og ved gjennomgangen av kommunehelsetjenesteloven
vurdere å gi hjemmelen for konsekvensutredninger et bredere
virkefelt
– Utgi veiledning til plan- og
bygningsloven, kommunehelsetjenesteloven og utredningsinnstruksen og
gjennomføre en evaluering med henblikk på metodeforbedring
– Sikre at helsekonsekvensutredninger
kommer inn i relevante fagplaner
– Opprette en sentral kompetanseenhet
Som tiltak innen miljørettet helsevern
framholdes at Regjeringen vil:
– Utvikle
og gjøre tilgjengelig verktøy for kommunenes folkehelsearbeid
– Sikre at publikasjonen Miljø og
helse - en forskningsbasert kunnskapsbase fra Nasjonalt folkehelseinstitutt
utvides til også å omhandle sosiale påvirkningsfaktorer
– Sikre at egnet materiell om
sosiale miljøfaktorer gjøres tilgjengelig for
kommunene
– Vedta generell forskrift om
miljørettet helsevern og sørge for at veileder
utarbeides og tas i bruk
– Åpne for at myndighet
innen miljørettet helsevern og smittevern kan delegeres
til interkommunale enheter
– Avklare ansvar og roller når
det gjelder tilsyn med elevers skolemiljø
– Nedsette et utvalg som skal
foreta en bred gjennomgang av miljørettet helsevern
Det understrekes at de frivillige organisasjonene
er en viktig del av samfunnet som betyr mye for å opprettholde
levende, aktive og trygge lokalsamfunn.
For å bygge allianser med frivillig
sektor vil Regjeringen:
– Etablere
faglige dialogfora mellom offentlige myndigheter, fagmiljøer
og frivillige organisasjoner
– Ta initiativ til å arrangere årlige
stevner der frivillige organisasjoner og andre aktører
kan presentere gode forslag til tiltak i folkehelsearbeidet
– Gjennomgå tilskuddsordningene
på folkehelseområdet for å sikre
at de er målrettede og effektive, og at de bedre ivaretar
både statens og frivillige organisasjoners behov og interesser
Komiteen viser til
at det I NOU 1998:18 "Det er bruk for alle" blir understreket at
skal folkehelsearbeidet gi gode resultater, må det forankres
lokalt. Utredningen slo også fast at folkehelsearbeid i
stor grad dreier seg om politiske valg og prioriteringer, og at
det er nødvendig med mer varige strukturer for organisering
av folkehelsearbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener derfor det
er en riktig strategi å stimulere til en nasjonal offentlig
folkehelsekjede som innebærer at det etableres et partnerskap
mellom stat, fylkeskommune og kommuner. Det lokale leddet vil være
det viktigste i kjeden, og fylkeskommunen vil kunne ha en koordinerende
rolle gjennom sin posisjon som regional planlegger og utvikler.
Ved å trekke inn fylkeskommunen, styrkes regionalpolitikken
og rollen som utviklingsaktør for folkehelse, og fylkeskommunen
får en ny dimensjon i sitt arbeid. Flertallet har merket
seg at det vil bli stilt til rådighet både stimuleringsmidler,
midler knyttet til tematiske, nasjonale satsinger og faglig støtte
og rådgivning fra sentralt hold. Her vil både
folkehelsekoordinatoren på lokalt kommunalt nivå og
folkehelserådgiveren på fylkeskommunalt nivå få sentrale
posisjoner. Flertallet vil eksempelvis vise til at
Vest-Agder har hatt et eget Råd for folkehelse med representanter
fra fylkeskommunen, kommunene og frivillige organisasjoner. Rådet har
satt folkehelse på den politiske dagsorden og gitt muligheten
til et regionalt koordinert folkehelsearbeid som det har svært
positive erfaringer med, og som det vil utvikle videre.
Flertallet vil òg vise
til et pilotprosjekt for utvikling av velferdstilbud i distriktskommuner
på Sandane i Gloppen kommune. Der har Gloppen kommune i
samarbeid med private investorer og bedrifter i tillegg til den
videregående skolen og høgskolens avdeling på stedet,
gått sammen om å bygge "Trivselshagen", en møteplass
for utvikling av oppvekstmiljø, folkehelse, livskvalitet
og trivsel. Flertallet mener at dette er et godt
eksempel på Folkehelsemeldingens visjoner satt ut i praksis,
der næringsliv og offentlig forvaltning, fagmiljø og
frivillige organisasjoner har bestemt seg for å løfte
sammen fordi de tror at trivsel også er helsefremmende
i tillegg til et grunnlag for kultur og livslang læring.
De erfaringene som blir gjort, skal dokumenteres og ha overføringsverdi
til andre kommuner og regioner.
Komiteen mener at frivillig sektor
har en svært viktig rolle å spille for å styrke
folkehelsearbeidet. Et godt samspill mellom det offentlige og ulike
frivillige organisasjoner kan utløse viktige synergieffekter
som er positive for folkehelsa.
Komiteen ser svært positivt
på at Regjeringen vil bygge allianser med frivillig sektor
for å styrke folkehelsearbeidet. De frivillige organisasjonene
betyr mye for å opprettholde levende, aktive og trygge
lokalsamfunn. Mangfoldet i organisasjoner speiler folks interesser
i hvert lokalsamfunn og engasjerer folk fra et bredt lag av befolkningen.
Regjeringens satsing på frivillighet gjenspeiles i ordningen
med skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner. Komiteen mener
at frivillig virke i seg selv kan gi helsefordeler, samtidig som
den ideelle kraften bak er viktig i alt arbeid for å fremme
helse og livskvalitet. De frivillige organisasjonene vil ha to viktige
roller i folkehelsearbeid: Både som iverksettere og tilretteleggere
av tiltak og som viktige bidragsytere til utforming av folkehelsepolitikken
på vegne av medlemmene, vil de være et korrektiv
til administrativ og politisk planlegging på folkehelseområdet. Komiteen er
fornøyd med at Regjeringen ser at det er behov for en gjennomgang
av dagens tilskuddsordninger for å sikre at de er målrettede
og effektive.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener at eldresentre og frivillighetssentraler
kan spille en viktig rolle i det forebyggende helsearbeidet. Muligheten
for kommunehelsetjenesten til å bruke disse tilbudene aktivt
i forebyggende helsearbeid og ulykkesforebyggende arbeid, sikres
kun ved at kommunene gis økonomisk mulighet for å sikre å opprettholde
eldresentrene og ved at det gis rom for å etablere flere
frivillighetssentraler. Flertallet ber om at Regjeringen
følger opp dette i kommende langtidsprogram.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke
den viktige rollen frivillige organisasjoner spiller i folkehelsesammenheng.
Frivillige organisasjoner støter imidlertid på betydelige
hindringer i sitt arbeid. Disse medlemmer har fått henvendelse
fra flere store, frivillige organisasjoner, bl.a. Frelsesarmeen
og Kirkens Bymisjon, som peker på at lov om offentlige
anskaffelser kan komme til å legge store hindringer i veien
for deres virksomhet. Denne loven krever at alle anskaffelser og
de tjenester som disse organisasjonene driver på oppdrag
fra det offentlige og som koster over 200 000 kroner, skal underlegges åpen
konkurranse på like, kommersielle vilkår. Dette
stiller så store krav til de frivillige organisasjonenes økonomiske
bæreevne og organisatoriske kompetanse at mange kan komme
til å gi opp drifta og trekke seg ut.
Disse medlemmer ser på dette
som en så alvorlig trussel mot det viktige arbeidet disse
organisasjonene driver, ikke minst innafor forebyggende helsearbeid,
at det bør vurderes å endre dette punktet i lov
om offentlige anskaffelser. Det bør, slik disse medlemmer ser
det, være mulig for det offentlige å forhandle
med frivillige organisasjoner om tjenester på helse- og
sosialområdet uten å underlegge det konkurranse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til Folkehelseprogrammet
i Østfold der det offentlige ved fylkeskommunen sammen
med kommunene har engasjert et bredt utvalg av frivillige organisasjoner,
næringslivet med flere for en felles satsing på folkehelsearbeid. Flertallet vil understreke
grunnlagstenkningen som preger Folkehelseprogrammet ved å satse
på medvirkning fra organisasjoner og enkeltmennesker i
nærmiljøet med mål om å trekke
med flest mulig og gjøre bruk av felles krefter. Flertallet vil
også peke på at det er lyktes å lage
en modell der det vektlegges verdien av at folk flest aktivt får
være med å utforme tilbudene der de bor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
selvfølgelig enig i at det legges opp til en strategi med
tett samarbeid mellom stat og kommune når det gjelder utviklingen
av en bedre folkehelse, men disse medlemmer kan ikke
se at fylkeskommunen som forvaltningsorgan skulle ha noen oppgave
i den sammenheng. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
vil avvikle fylkeskommunen som eget forvaltningsorgan. Disse medlemmer mener
at de regionale helseforetakene burde være naturlige samarbeidspartnere
for å utvikle en bedre folkehelsetjeneste.