Arbeids- og administrasjonsdepartementet legger med
dette fram følgende saker under kap. 1503 Midler til tjenestemannsorganisasjonenes
opplærings- og utviklingsarbeid, kap. 1541 Pensjoner fra
statskassen og kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen
for apoteketaten:
1. Lønnsregulering
fra 1. mai 2003 for arbeidstakere i det statlige tariffområdet
i samsvar med avtalt regulering for annet avtaleår i Hovedtariffavtalen
i staten for perioden 1. mai 2002 - 30. april 2004 mellom staten
og hovedsammenslutningene LO Stat, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Stat (YS Stat), Akademikerne og Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon
(UHO), samt mellom staten og Norges Ingeniørorganisasjon
(NITO) og Norges Farmaceutiske Forening (NFF).
2. Regulering av statspensjonene pr. 1.
mai 2003 samt andre pensjonsforhold.
3. Arbeids- og administrasjonsdepartementets oppfølging
av Stortingets vedtak nr. 225 om Riksrevisjonens undersøkelse
vedrørende lokal lønnspolitikk i staten.
4. Endringer i statsbudsjettet for 2003.
Hovedtariffavtalen i staten for perioden 2002-2004 mellom
staten og hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat, Akademikerne
og UHO, har inntatt en reguleringsbestemmelse for annet avtaleår.
Stortinget samtykket i dette ved behandlingen av Innst. S. nr. 275 (2001-2002),
jf. St.prp. nr. 70 (2001-2002).
Forhandlingene mellom staten og hovedsammenslutningene
LO Stat, YS Stat, Akademikerne og UHO ble innledet 24. april 2003
med at organisasjonene fremla sine krav.
På bakgrunn av det inntektspolitiske
samarbeidet og uttalelsene i Kontaktutvalget 22. januar 2003 ble partene
ut fra den økonomiske situasjonen enige om at det ikke
skulle foretas lønnsregulering pr. 1. mai 2003 og det ble
gjort endringer i hovedtariffavtalen for 2002-2004 i samsvar med
dette.
NITO og NFF har selvstendig forhandlingsrett
uten å være knyttet til en hovedsammenslutning.
Disse organisasjonene har med hjemmel i lov om offentlige tjenestetvister
av 18. juli 1958 inngått egne hovedtariffavtaler med staten.
Det ble ført parallelle forhandlinger
etter reguleringsbestemmelsen for annet avtaleår med NITO
og NFF. Partene kom til enighet innen fristen den 30. april 2003
om tilsvarende endringer i hovedtariffavtalen som med hovedsammenslutningene.
Protokollene fra forhandlingene følger som vedlegg 2 og
3 til proposisjonen.
Det er Arbeids- og administrasjonsdepartementets forutsetning
at resultatet av lønnsforhandlingene pr. 1. mai 2003 gjøres
gjeldende for samtlige embets- og tjenestemenn, også for
de som ikke dekkes av hovedtariffavtalene. Det samme gjelder tjenestemenn
i stillinger som er tatt ut av hovedtariffavtalen og som ikke får
sin lønn administrativt fastsatt i kontrakt.
Ved behandlingen av St.meld. nr. 29 for 1985-86 forutsatte
Stortinget at løpende pensjoner skal reguleres i takt med
grunnbeløpet i folketrygden. Dette ble første
gang gjort med virkning fra 1. mai 1986 og senest 1. mai 2002.
Grunnbeløpet i folketrygden foreslås
i en egen stortingsproposisjon økt fra kr 54 170 til Kr
56 544 fra 1. mai 2003. Dette medfører en merkostnad i
løpende statspensjoner på 351 mill. kroner, av
dette 0,4 mill. kroner på kap. 1541 og 350,3 mill. kroner
på kap. 1542.
Stortinget traff 17. februar 2000 følgende
vedtak:
"Dokument nr. 3:4 (1999-2000) - om
Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende lokal
lønnspolitikk i departementene og departementenes oppfølging
av lokal lønnspolitikk i underliggende virksomheter - vedlegges
protokollen."
I Innst. S. nr. 104 (1999-2000) om Riksrevisjonens undersøkelse
vedrørende lokal lønnspolitikk i departementene
og departementenes oppfølging av lokal lønnspolitikk
i underliggende virksomheter (Dokument nr. 3:4 (1999-2000)) hadde
kontroll- og konstitusjonskomiteen følgende merknader:
"Komiteen har merket seg at det innen statsforvaltningen
kan foreligge ulike oppfatninger om hva som ligger i begrepet turnover
og at dette kan gi manglende oversikt. Komiteen ber derfor AAD som
har systemansvar for bl.a. statens arbeidsgiverpolitikk, om å ta initiativ
til å få en omforent forståelse av begrepet
turnover."
En sentralt partssammensatt arbeidsgruppe med
representanter fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet og hovedsammenslutningene/Norsk
Lærerlag avga en enstemmig innstilling om statens lønns-
og forhandlingssystem 30. november 2001. Arbeidsgruppen foretok
en vurdering av de fleste sider og problemstillinger ved lønns-
og forhandlingssystemet i staten, herunder en omforent definisjon
av begrepet turnover, slik komiteen ba Arbeids- og administrasjonsdepartementet
om å ta initiativ til. Det fremgår av innstillingen at
partene med begrepet turnover forstår:
"Når en arbeidstaker sier opp og slutter
i sin stilling i virksomheten og begynner i en ny stilling i annen
virksomhet, og stillingen arbeidstakeren forlater blir besatt av
ny arbeidstaker."
"Komiteen viser videre til at ressursbruken ved lokale
forhandlinger ikke synes å stå i forhold til avsatte
midler. Komiteen ber AAD vurdere hvordan man kan effektivisere ordningene
slik at ressursbruken står i forhold til de midler som
skal fordeles, og hvilke lønnspolitiske mål som
skal oppnås. Komiteen ber videre AAD vurdere om det er
hensiktsmessig å be partene vurdere praktiseringen av lokale
forhandlinger, basert på de forhold som framkommer i Riksrevisjonens
rapport, og at resultatet av dette meldes til Stortinget på en
egnet måte."
Arbeids- og administrasjonsdepartementet er
opptatt av at de lokale forhandlingene i staten skal kunne gjennomføres
på en mest mulig effektiv måte. Tiltak for å få dette
til vurderes jevnlig både i arbeidsgrupper, i forbindelse
med revisjon av Hovedtariffavtalen i staten og gjennom forskning.
Ved tariffrevisjonen pr. 1. mai 2002, tok Arbeids-
og administrasjonsdepartementet initiativ til flere endringer i
Hovedtariffavtalen i staten, som innebærer en effektivisering
av lønnsforhandlinger. Blant annet har arbeidsgiver styringsrett
på å fastsette lønnsendringer for øverste
ledere i statlige virksomheter i de årlige lokale forhandlinger.
I tillegg kan arbeidsgiver tilstå lønnsendring
i perioden etter avtale med de tillitsvalgte, når det er
særlig vansker med å rekruttere og beholde særskilt
kvalifisert arbeidskraft, eller gi lønnstillegg til arbeidstakere
som har gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats.
Det er partene sentralt som i forhandlinger
avgjør om og hvor mye det skal avsettes økonomiske
midler til de årlige lokale forhandlinger. Avsetningen
har økt gradvis på 1990-tallet, fra 0,2 pst. av
lønnsmassen til lønnsoppgjøret i 2002
med 2,0 pst. Partene lokalt har de senere år dermed fått økt
frihet til å drive en aktiv og effektiv lokal lønnspolitikk.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet er
også opptatt av å få fram og formidle
kunnskap om lokale forhandlinger og lokal lønnsdannelse
gjennom ulike forskningsoppdrag. I 2002 gjennomførte Forskningsstiftelsen
Fafo, på oppdrag fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet,
en undersøkelse om "Lokale lønnsforhandlinger
i staten og lønn som personalpolitisk verktøy"
(Fafo-rapport 397).
Undersøkelsen bygger på en
bred spørreundersøkelse rettet til arbeidsgiverne
ved de 235 forhandlingsstedene i staten. I tillegg ble det gjort
en caseundersøkelse og gjennomført intervju av
representanter for arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene
i ti statlige virksomheter.
Samtlige forhandlingssteder i staten har fått
tilsendt rapporten og resultatene er i tillegg presentert på ulike seminarer
og konferanser.
I 2003 har Arbeids- og administrasjonsdepartementet og
hovedsammenlutningene sammen tatt initiativ til en oppfølgingsundersøkelse
om "Lokale forhandlinger og kriterier for lokal lønnsdannelse".
Målsetningen er blant annet å frembringe kunnskaper
og erfaringer som skal komme de lokale parter til gode, og lette
deres arbeid ved neste forhandlingsrunde. Undersøkelsen
vil bli sluttført i 2003.
Praktiseringen av de lokale forhandlingene er
ett av de tema som Arbeids- og administrasjonsdepartementet drøfter
i de årlige møtene med departementene og de største
underliggende virksomhetene, forut for de sentrale forhandlingene.
Møtene gir både Arbeids- og administrasjonsdepartementet
og departementene anledning til å komme med synspunkter
og eventuelt fremme forslag om endringer på området.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet har videre en jevnlig dialog
med departementene og de største virksomhetene i konferanser,
kursvirksomhet og løpende rådgivning og veiledning
ved direkte henvendelser fra den enkelte virksomhet.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet har
i dag tilfredsstillende rapporteringsrutiner med hensyn til de statlige
virksomhetenes bruk av økonomiske midler ved lokale forhandlinger.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil
vise til den enstemmige innstillingen fra den partssammensatte arbeidsgruppen
som i 2001 gjennomgikk de fleste sider og problemstillinger i statens
lønns- og forhandlingssystem, herunder de lokale forhandlingene. Innstillingen
gir partene et godt grunnlag for en videreutvikling av lønns-
og forhandlingssystemet i staten.
Det foreslås følgende endringer
i statsbudsjettet for 2003:
Under kap. 1503 Midler til tjenestemannsorganisasjonenes
opplærings- og utviklingsarbeid en økning på post
70 Tilskudd fra staten på 7,9 mill. kroner og på post
71 Arbeidstakernes bidrag på 0,6 mill. kroner. Den totale
avsetningen beregnes på grunnlag av lønnsmassen
og antall årsverk i det statlige tariffområdet
pr. 1. oktober 2002. Behovet for økt avsetning på post
71 Arbeidstakernes bidrag er bl.a. helårsvirkning av økt trekk
pr. 1. mai 2002.
Under kap. 1541 Pensjoner til statskassen post
1 Driftsutgifter foreslås en økning med 0,4 mill
kroner som følge av økningen av grunnbeløpet.
Under kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og
Pensjonsordningen for apoteketaten, foreslås en økning
i overslagsbevilgningen med 350,3 mill. kroner, grunnet økningen
i grunnbeløpet. Økningen fordeler seg med 345
mill. kroner under post 1 og 5,3 mill kroner under post 70.