Formålet med denne proposisjonen er å få Stortingets tilslutning
for kontrahering av fem nye Skjold-klasse missiltorpedobåter
(MTB) til Forsvaret og gjennomføre en teknisk oppdatering/tilpasning
av forseriefartøyet/prototypen KNM Skjold. Videre
skal det anskaffes våpensystemer, reservedeler, teknisk
dokumentasjon og løsninger for logistikk og opplæring. Missiler
anskaffes utenfor prosjektet.
Fartøyene vil bli bygget som luftputekatamaraner
i komposittmateriale. Sammen med andre konstruksjonstekniske forhold
vil dette gi fartøyer med lave signaturer overfor de fleste
sensorer og våpensystemer. Fremdriftsmaskineri vil være
gassturbiner med vannjetaggregat. Hovedvåpen vil være
Nytt sjømålsmissil (NSM) og 76 m.m. multi-rolle
kanon standardisert med Fridtjof Nansen-klasse fregatter. Våpenkontrollsystemet,
samband og nettverk er standardisert med Hauk-klasse MTB, mens navigasjonsradar
er standardisert med Nansen-klassen. LINK-16 inngår i prosjektet.
Fartøyene planlegges levert i perioden 2006-2009, med operativ
drift fra 2009.
De til sammen seks fartøyene inngår
i strukturen som ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp.
nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001). Fartøyene
i Skjold-klassen vil sammen med en oppdatert Hauk-klasse MTB være
et hovedelement i Sjøforsvarets kapasitet til å gjennomføre
overflateoperasjoner som et ledd til å utøve sjøkontroll
i fred, krise og krig. Fartøyene vil representere en betydelig økt
kapasitet i forhold til dagens MTB-våpen.
Prosjektet "Ny MTB-struktur" ble vedtatt ved
Stortingets behandling av Innst. S. nr. 191 (1994-1995), jf. St.prp.
nr. 48 (1994-1995) og Innst. S. nr. 207 (1998-1999), jf. St.prp.
nr. 65 (1998-1999). Prosjektet omfatter utvikling av en ny type
MTB og oppdatering av skipsteknisk utstyr, anskaffelse av ildledningsutstyr, kommando-
og våpenkontrollsystemer og nytt øvingssystem
til 14 MTB-er av Hauk-klassen. Oppdateringen av Hauk-klassen forventes
avsluttet i løpet av 2005.
Utvikling, produksjon, testing og evaluering
av en ny type MTB (Skjold-klassen) som våpenplattform ble gjennomført
som et forprosjekt innen prosjektet "Ny MTB-struktur". Forprosjektet
omfattet bygging av et forseriefartøy med fremdrifts- og
navigasjonssystemer, men uten våpen og ildledningsutstyr.
KNM Skjold, ble levert i 1999 og har gjennomført omfattende
utprøving med tilfredsstillende resultat.
Etter ønske fra US Navy ble KNM Skjold
utlånt til USA fra høsten 2001 til høsten
2002, og et testprogram viste at Skjold-konseptet kan være
et relevant konsept i USA sine kystnære farvann.
En av Sjøforsvarets mineryddere, KNM
Orkla, var utsatt for en brann i november 2002. Da Skjold-klassen skal
bygges i lignende materialer, ble det nedsatt en teknisk ekspertgruppe
(TEG) for å vurdere brannsikkerheten. Gruppen fremla sin
rapport 15. mars 2003 og konkluderte enstemmig slik (utdrag): "Skjold-klassen
har en betydelig forbedret brannsikkerhet i forhold til Oksøy/Alta-klasse
mineryddere" og "TEG anser fartøyskonspetet som fullt ut
akseptabelt med tanke på videre designarbeid".
Av praktiske grunner er det videre arbeidet
med Skjold-klassen tatt ut av prosjektet "Ny MTB-struktur" og definert
som et eget prosjekt. Som en konsekvens av at den merkantile prosess
var mer tidkrevende enn antatt, ble kontrakt ikke inngått
som opprinnelig planlagt i 2002. Med utgangspunkt i det nå foreliggende kontraktutkast
kan kontraktsinngåelse skje etter at Stortinget har fattet
vedtak om prosjektramme og oppstart.
Bygging av Skjold-klasse MTB har et kostnadsomfang
som krever at det må gjennomføres ekstern kvalitetssikring.
Det er i arbeidet registrert usikkerhet ved å gjennomføre
anskaffelsen innenfor den kostnadsramme som legges til grunn. I
prosjektet vil det derfor bli lagt vekt på å iverksette
tiltak som reduserer usikkerheten.
Skjold-klassen skal utføre overflateoperasjoner
som et ledd i Sjøforsvarets utøvelse av sjøkontroll.
Skjold-klassen blir et slagkraftig, mobilt og fleksibelt fartøy som
selvstendig eller integrert i større forband kan løse en
rekke sjømilitære oppgaver i det nasjonale forsvar.
Aktiv og passiv beskyttelse er dimensjonert
for operasjoner i et moderne stridsmiljø. Sjøgående
egenskaper, samt navigasjons- og fremdriftssystemer, er optimalisert
for hurtige operasjoner langs kysten og i trange innenskjærs
farvann, men har også vist evne til rask forflytning i åpen
sjø i dårlig vær.
Egenskaper som stor mobilitet, god ildkraft
med sjømålsmissiler og kanon, og moderne linksystemer for
utveksling av kommando, kontroll og informasjon, gjør fartøyene
anvendbare for eksempelvis å støtte spesialoperasjoner
og til å beskytte petroleumsinstallasjonene langs kysten
og til havs. Fartøyene vil også kunne utføre
overflateoperasjoner under NATO-kommando eller som en del av andre
multinasjonale formasjoner i internasjonale operasjoner.
I fred vil fartøyene hevde suverenitet
og gi støtte som nødvendig til utøvelse
av myndighet og jurisdiksjon. Fartøyene kan delta i og
lede søk- og redningsaksjoner og gi rask støtte
til sivile og andre statlige etater/institusjoner som har
oppgaver og ansvar i kystområdene.
Kontrakten er forhandlet med en leverandør
benevnt Skjold Prime Consortium (SPC), som består av Umoe Mandal
(UM), Kongsberg Defence and Aerospace (KDA) og Armaris (fransk selskap).
SPC er ikke et selvstendig rettssubjekt, og Forsvaret har således
tre kontraktmotparter å forholde seg til. UM har i grove trekk
ansvar for skrog og maskineri, mens KDA og Armaris skal levere våpen-,
kommando-, kontroll- og informasjonssystemer. Hvert selskap er ansvarlig
for sin definerte del av leveransen.
Skjold Prime Consortium (SPC) fungerer som en samlebetegnelse
på de tre forannevnte selskapene, og skal fremskaffe tekniske
løsninger som tilfredsstiller de krav som er satt til fartøyene
slik at disse fungerer som komplette kampfartøy. Forsvaret
har ønsket å kunne forholde seg til én
kontraktpart som hadde det fullstendige ansvar for å oppfylle
kontraktens forpliktelser, men dette har det ikke vært
mulig å oppnå i forhandlingene da ingen av de
tre selskapene ønsket å ta på seg et
slikt hovedleverandøransvar.
Et alternativ kunne vært å pålegge
selskapene et solidarisk ansvar for oppfyllelsen av kontrakten,
men heller ikke dette var det mulig å oppnå. Det
faktum at det verken foreligger én hovedleverandør
eller et solidarisk ansvar representerer således en risikofaktor
i kontrakten. Man har imidlertid oppnådd å få en
"guarantee of completeness" i kontrakten. Garantien gjør
at de tre "work shares" til sammen oppfyller det totale arbeidsomfang
i kontrakten. En slik deling av work shares kan imidlertid øke
risikoen for konflikter da hvert av selskapene vil fokusere på sin
del og ikke det totale arbeidsomfanget.
Forsvaret har stått i en utfordrende
forhandlingssituasjon som følge av leverandørenes
oppmerksomhet mot Stortingets vedtak om anskaffelse av Skjold-klassen.
Leverandørene har vært relativt sikre på å få kontrakten,
og dette har vanskeliggjort forhandlingene for Forsvaret.
Det er brukt betydelige ressurser på å forhandle
frem den kontrakt som foreligger, og det fremforhandlede resultat
synes å være et så godt resultat som
situasjonen har muliggjort.
De årlige drifts- og vedlikeholdskostnadene
for seks fartøyer vil være i størrelsesorden
150-160 mill. kroner. I kostnadene er inkludert utgifter til personell
og drift av materiell. Leieutgifter til Forsvarsbygg for administrasjonsbygg,
verksted og kaianlegg inngår ikke. Tallene anslår
utgifter hvor samtlige seks fartøyer vil være
operative. Det anslås en usikkerhetsmargin på +/-
20 pst. De driftsutgifter som vil påløpe vil også variere
avhengig av hvilket aktivitetsnivå som legges opp for fartøyene.
Fremforhandlet kontrakt legger til grunn en
kontraktpris i norske kroner, men med utbetalinger delt mellom flere
valutaer. Ved siden av norske kroner vil utbetalingene i hovedsak
skje i euro, svenske kroner, amerikanske dollar og britiske pund.
Det er benyttet valutakurser pr. medio juni 2003 i de etterfølgende
tallstørrelser.
Ekstern kvalitetssikring er gjennomført
i henhold til avtale med Finans- og Forsvarsdepartementet. Analysen
inkluderer en etterkontroll av grunnlaget for prosjektet, en usikkerhetsanalyse
av kostnadsrammen og en vurdering av prosjektets styringsmessige utfordringer,
herunder kontraktuelle forhold.
Kontrakten inneholder bestemmelser om morselskapsgarantier
fra de tre respektive selskapene. Garantien sikrer innfrielsen av
leverandørenes påtatte forpliktelser begrenset
oppad til 30 pst. for UM og KDA, og 35 pst. for Armaris.
Den forhandlede betalingsprofilen legger opp
til større utbetalinger tidligere i prosjektet enn hva
som er beskrevet i St.prp. nr. 55 (2001-2002). I denne proposisjonen
var det for perioden 2002-2005 avsatt 880 mill. kroner til prosjektet,
mens det forhandlede resultat medfører en utbetaling på 2
064 mill. kroner i samme periode. Den øvrige kontraktsummen
utbetales i perioden 2006-2011. Prosjektets betalingsplaner gir en
relativt fortung betalingsprofil, og innebærer for perioden
2002-2005 at annen aktivitet/prosjekter må forskyves
i forhold til rammen på 118 mrd. kroner.
Kostnadsrammen for materiellinvesteringen (kap. 1760
post 45) er satt til 4 409 mill. kroner, og inkluderer buffer for
usikkerhet, kostnader for forsterkning av dekket på prototypen
(KNM Skjold), varer og tjenester som Forsvaret skal levere i forbindelse
med byggingen og fremtidige identifiserte endringer. I tillegg kommer gjennomføringskostnader
(kap. 1760 post 1) med 125 mill. kroner og bygge- og anleggskostnader
(kap. 1710 post 47) med 141 mill. kroner. Total kostnadsramme for
prosjektet blir 4 675 mill. kroner. Tallene er overensstemmende
med de anbefalinger som ekstern kvalitetssikrer har gitt, og er
oppdatert til pris- og valutanivå pr. medio juni 2003.
I tillegg til risikoen som ligger i organiseringen
av leverandørkonsortiet, inneholder også kontrakten tekniske
risikoelementer. De som kan gi de største økonomiske
utslag, er mulige endringer i våpensystemene og på selve
plattformen. Videre nevnes også sårbarheten i
prosjektets bemanning.
Prosjektets betalingsplaner tilsier at 19 pst.
er utbetalt ved kontraktsinngåelse, 63 pst. ved første
sjøsetting og 93 pst. ved overlevering av første
seriefartøy etter en omfattende testperiode. Sammen med
de forhandlede morselskapsgarantiene (30 pst. for UM og KDA, 35
pst. for Armaris), som for øvrig trappes ned ved ulike
leveringstidspunkter, er prosjektet også eksponert for
en ikke ubetydelig finansiell risiko sett i forhold til ev. leverandørkonkurs
i byggeperioden og feil som evt. kan dukke opp i garantiperioden.
Forsvaret skal levere materiell til SPC som
"government furnished equipment" (GFE). Risikoen tilligger Forsvaret
dersom slikt materiell ikke leveres iht. kravene i kontrakten. Det
er derfor sentralt at Forsvaret oppfyller sine forpliktelser. I
motsatt fall vil det påvirke SPCs mulighet til å levere
kontraktmessig og dermed overføre mer risiko til Forsvaret.
Det vil også kunne brukes som en begrunnelse for mangelfull
oppfyllelse fra selskapets side.
Forsvarssjefens anbefaling (11. juni 2003) forutsatte at
rammen på 118 mrd. kroner holdes, og at neste 4-årsperiode
viderefører dette nivået. I brev fra Forsvarets
overkommando (FO) mottatt 18. juni 2003 anbefaler FO nå at
pga. usikkerhet for budsjettnivået fremover, utsettes beslutningen
om Skjold til neste Langtidsdokument våren 2004.
Parallelt med kontraktsforhandlingene har Forsvarsdepartementet
forhandlet avtaler om industrisamarbeid for de utenlandske delene
av anskaffelsen. Leverandørene har forpliktet seg til å gjenanskaffe materiell
hos norsk forsvarsindustri for over 1 mrd. kroner over 10 år.
Potensialet i avtalen er stort og kan gi verdifulle
oppdrag for norsk industri. Den utenlandske leverandøren i
prosjektet vil inkludere norske bedrifter i sine tilbud rettet mot
maritime prosjekter i andre land. Mulige leveranser vil være
innenfor områdene kommando-, kontroll- og kommunikasjonssystemer,
hurtigbåtteknologi og maritim teknologi.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunnar Halvorsen, Leif Lund og lederen Marit Nybakk, fra Høyre,
Bjørn Hernæs og Åge Konradsen, fra Fremskrittspartiet,
Per Roar Bredvold og Per Ove Width, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjetil
Bjørklund, fra Kristelig Folkeparti, Åse Wisløff
Nilssen, og fra Senterpartiet,Marit Arnstad,
viser til fremlagte forslag om anskaffelse av fem nye Skjold-klasse missiltorpedobåter
(MTB) og tilpassing av forseriefartøyet KNM Skjold, samt
anskaffelse av våpensystemer og løsninger for
logistikk og opplæring. Prosjektet omfatter videre anskaffelse
av våpensystemer, reservedeler, teknisk dokumentasjon og
løsninger for logistikk og opplæring, mens missiler
anskaffes utenfor prosjektet.
Komiteen ser at Regjeringen ber
om tilslutning til kontrahering av fem nye Skjold-klasse missiltorpedobåter
(MTB), og tilpasning av forseriefartøyet KNM Skjold. Komiteen har
merket seg at arbeidet med Skjold-klassen er tatt ut av prosjektet
"Ny MTB-struktur", som også omfattet oppdatering av 14
MTB-er av Hauk-klassen.
Komiteenhar
videre merket seg at fartøyene planlegges levert i perioden
2006-2009, med operativ drift fra 2009, og at årlig drifts-
og vedlikehold av fartøyene vil være i størrelsesorden
150-160 mill. kroner.
Komiteen ser at den totale kostnadsramme
for prosjektet blir 4 675 mill. kroner. Dette omfatter materiellinvesteringen
(inklusive buffer for usikkerhet, og varer og tjenester Forsvaret
skal levere) som er satt til 4 409 mill kroner, gjennomføringskostnader
som er satt til 125 mill. kroner og bygge- og anleggskostnader som
er satt til 141 mill. kroner. Prosjektet omfatter ikke anskaffelse
av missiler.
Komiteen har merket seg at forhandlingsresultatet som
foreligger, medfører en utbetaling på 2 064 mill. kroner
for perioden 2002-2005, og at den øvrige summen ubetales
i perioden 2006-2011, mens det i St.prp. nr. 55 (2001-2002) var
satt av 880 mill. kroner til prosjektet for perioden 2002-2005.
Komiteen er tilfreds med at utenlandske
leverandører har forpliktet seg til gjenanskaffelse av materiell
hos norsk forsvarsindustri for over 1 mrd. kroner på 10 år.
Komiteen har merket seg at det
i kontrakten som er forhandlet med Skjold Prime Consortium, som består
av Umoe Mandal, Kongsberg Defence and Aerospace og Armaris, verken
foreligger én hovedleverandør eller et solidarisk
ansvar, og at dette således utgjør en risikofaktor
i kontrakten.
Komiteen har også merket
seg at det av tekniske risikoelement er endringer i våpensystem
og på selve plattformen som kan gi de største økonomiske
utslagene, og at det også er sårbarhet i forhold
til bemanning.
Videre har komiteen forstått
at det sammen med morselskapgarantiene (30 pst. for UM og KDA, 35
pst. Armaris) er finansiell risiko knyttet til leverandørkonkurs
og feil som dukker opp i garantiperioden.
Komiteen har merket seg at Forsvarssjefens
anbefaling forutsatte at rammen på 118 mrd. kroner holdes, og
at neste fireårsperiode viderefører dette nivået.
Komiteenvil
peke på at Norge har suverenitetsansvar over havområder
som er sju ganger større enn landområdene. Barentshavet
og Norskehavet er blant verdens mest produktive havområder.
De klimatiske forholdene og mørketida gjør områdene
særlig sårbare, og risikoen for skipsulykker og
havari, økt petroleumsvirksomhet i nordområdene,
transport av råolje og brukt atombrensel må møtes
med offensive tiltak. Dette synliggjør behovet for en full
gjennomgang av alle utfordringene i disse havområdene,
inkludert de sikkerhetspolitiske, samt utarbeidelse av en helhetlig forvaltningsstrategi
for disse enorme områdene. Dette må vektlegges
i arbeidet med den neste langtidsproposisjonen.Komiteen vil
derfor be Regjeringen i neste langtidsproposisjon se på den
totale fartøystruktur i Sjøforsvaret og driften
av denne.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at missiltorpedobåtene i Skjold-klassen vil gi en styrket
kapasitet til suverenitetshåndheving, territorialsikring
og til støtte for sivile operasjoner, og mener at dette
er spesielt viktig i nordområdene.
Flertallet vil gi sin tilslutning
til anskaffelse av de til sammen seks fartøyene som inngår
i strukturen Stortinget vedtok ved behandling av Innst. S. nr. 342 (2000-2001),
jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), og hvor Stortinget fattet vedtak
om anskaffelse av Skjold-klasse MTB. Flertallet gir
også sin tilslutning til den gitte kostnadsrammen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
med bekymring på de signaler som fremkommer i forbindelse
med kontraktsinngåelsene. Det er en stor risiko å ikke
ha én hovedleverandør å forholde seg
til, da dette vil medføre usikkerhet om ansvarsavklaringer
i forbindelse med økonomiske og logistikkmessige forhold.
Disse medlemmer ser òg
på risikofordelingen mellom Forsvaret og del-leverandørene
som et punkt som er bekymringsverdig, da det er Forsvaret som vil bli
ansvarlig for den største risikodelen i prosjektet.
Det er oppsiktsvekkende at departementet har
innledet forhandlinger på den måten vi ser her,
all tidligere erfaring inkludert fregattprosjektet viser at det
er avgjørende for et prosjekt at det er klare ansvars-
og rapporteringslinjer. Dette er ikke ivaretatt med den løsningen
som her er beskrevet. I og med at SPC ikke er et selvstendig rettssubjekt,
og Forsvaret således har tre kontraktmotparter å forholde
seg til, er det slik disse medlemmer ser det, ikke
mulig å gjennomføre en forsvarlig kvalitetssikring
av prosjektet.
Disse medlemmerser
det somen nødvendighet at de
kontraktsmessige forhold blir klargjort før endelig avtale
med leverandørene blir inngått.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det i proposisjonen fremgår at Forsvarets overkommando
(FO) har anbefalt at beslutningen om Skjold utsettes til neste langtidsdokument
våren 2004, og mener det er uheldig at Stortinget tar stilling
til en investering i en slik størrelsesorden som bygging
av Skjold-klasse MTB kort tid før Regjeringen skal legge
fram et nytt langtidsdokument for Forsvaret. Dette medlem mener
det pr. i dag ikke er lagt fram militærfaglige argumenter
som tilsier at dette vil være prioriterte kapasiteter innenfor
en ny forsvarsstruktur innen de økonomiske rammene som
er fastlagt for Forsvaret i de nærmeste årene. Dette medlem understreker
at dette er et svært kostbart prosjekt, og at mye tyder
på at Forsvaret kan være på vei mot en
ny ubalanse i forholdet mellom politiske vedtak som Forsvarets struktur
og de økonomiske rammene. Dette medlem mener
det realistiske svaret på en slik situasjon er å se
på hvilke strukturelementer som kan nedprioriteres, framfor å skape
forventninger om kraftig vekst i budsjettrammene for Forsvaret i årene
som kommer. Dette medlem mener at det verken er sikkerhetspolitiske
eller økonomiske argumenter for en ytterligere sterk vekst
i rammene for det norske forsvaret, og at risikoen for å gjøre
feilinvesteringer er overhengende dersom man ikke behandler så store
investeringer som Skjold-klasse MTB i en helhetlig sammenheng.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Behandlingen av St.prp. nr. 82 (2002-2003) utsettes og behandles i sammenheng med nytt langtidsdokument våren 2004.
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
-
1. Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å starte byggingen av Skjold-klasse missiltorpedobåter innenfor en total prosjektramme på 4 675 mill. kroner.
-
2. Kostnadsrammen for materiellinvesteringen (kap. 1760 post 45) settes til 4 409 mill. kroner, rammen for gjennomføringskostnader (kap. 1760 post 1) settes til 125 mill. kroner og rammen for bygge- og anleggskostnader (kap. 1710 post 47) settes til 141 mill. kroner.
Jeg viser til spørsmål oversendt
6. oktober 2003 i forbindelse med komiteens behandling av St.prp.
nr. 82 (2002-2003) - Bygging av Skjold-klasse (MTB). Svarene gis
i det følgende.
Prosjektet omfatter anskaffelse av våpensystemer, reservedeler,
teknisk dokumentasjon og løsninger for logistikk og opplæring,
mens missiler anskaffes utenfor prosjektet.
Spørsmål
1:
Hva er kostnadene ved innkjøp
av missiler til Skjold-klasse MTB beregnet til?
Svar:
I totalprosjektdokument nr. 3 for prosjekt 6300 Skjold-klassen
har forsvarssjefen gjort en beregning av missilbehovet. Dette behovet
fordeler seg på krigslast, logistikkreserve, missiler til
operativ evaluering, integrasjonsskyting og skyting i driftsperioden.
På bakgrunn av dette er missilanskaffelsen til Skjold-klassen planlagt
til å koste 1 295 mill. kroner eksklusive usikkerhetsavsetning.
Usikkerhetsavsetningen er tatt med i NSM prosjektet. Behovet for
antall missiler som skal anskaffes i denne omgang, vil bli vurdert
før kontrakt om serieleveranse inngås. Omfanget
kan derfor bli endret.
Spørsmål
2:
St.prp. nr. 82 (2002-2003)
slår fast at det ene hovedvåpenet vil være
"Nytt sjømålsmissil" (NSM). Komiteen er kjent
med at dette våpenet pr. dato ikke er ferdig utviklet.
Utgjør dette en økonomisk risiko, og er det av denne
grunn usikkerhet knyttet til fartøyets kapasitet?
Svar:
NSM er et våpen som er under utvikling
og som er planlagt å bli integrert på Skjold-klassen
og Fridtjof Nansen-klasse fregatter. Serieleveransen er ikke forelagt
Stortinget, og kontrakt om serieleveranse derfor ikke inngått.
Da våpenet fortsatt er under utvikling, er det to risikomomenter
relatert til kontraktsinngåelse: 1) At problemer i utviklingen
fører til forsinket serieleveranse, og 2) at utviklingen
ikke fører frem og at missilet aldri blir serieprodusert.
En forsinket serieleveranse kan medføre
at det vil ta noe lengre tid før Skjold-klassen kan fylle
alle sine operative roller. Dette vil ha negative operative konsekvenser
i den perioden fartøyet er uten NSM. En slik forsinkelse
vil ha små økonomiske konsekvenser.
En kansellert serieleveranse vil bety at Skjold-klassen
vil måtte integrere en annen type missil eller operere
uten denne type våpensystem. En integrering av et alternativt
missilsystem vil kunne medføre ekstrakostnader forbundet
med selve integreringen, men dersom en billigere missiltype blir
valgt, kan totalkostnadene bli mindre.
Et eventuelt valg av annet missilsystem vil
potensielt kunne få negative operative konsekvenser og
kunne gi forsinkelser i forhold til når fartøyet
kan være fullt operativt. Det er Stortinget som skal fatte
endelig beslutning om anskaffelse av våpensystem. Departementet vurderer
andre typer missiler, eventuelt andre lettere våpensystemer,
bl.a. for det tilfellet at NSM ikke skulle bli serieprodusert.
I Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp.
nr. 55 (2001-2002), var det avsatt 880 mill. kroner til prosjektet
for perioden 2001-2005, mens forhandlingsresultatet som foreligger,
medfører en utbetaling på 2 064 mill. kroner i
samme periode. Dette innebærer at annen aktivitet/prosjekter
må forskyves ift. rammen på 118 mrd. kroner.
Spørsmål
3:
Hvilke prosjekter vil måtte
forskyves i tid som følge av kontrahering av Skjold-klassen
MTB, og vil en kontrahering virke forsinkende på andre
viktige omstillingsprosjekter?
Svar:
I St.prp. nr. 82 (2002-2003) er Skjold-klassen
foreslått finansiert med en betalingsplan hvor man betaler
ut større beløp tidlig i prosjektet i forhold
til det som var forutsatt i Innst. S. nr. 232 (2001-2002). For å innpasse den
nye betalingsprofilen er det nødvendig å justere
og utsette en del prosjekter slik at disse får utbetalinger når
Skjold-klassen har hatt sine store utbetalinger. For perioden t.o.m.
2005 må det omrokkeres på prosjekter for totalt
ca. 1 180 mill. kroner.
Prosjekter som må utsettes, eller som
vil få en forsinket eller redusert anskaffelse for å realisere
en ny betalingsprofil på Skjold-klassen, er:
– Prosjekt
5026 - Pansrede spesialkjøretøy, brukt materiell
– Prosjekt 5033 - Stormpanservogner
– Prosjekt 5085 - Ombygging av
beltevogner
– Prosjekt 5102 - Mørkeutrustning
– Prosjekt 5112 - VHF multirolleradio
– Prosjekt 6028 - NSM anskaffelse
– Prosjekt 7611 - NASAMS II
– Prosjekt 7801 - Basesett
– Prosjekt 2934 -Forsvarets program
og driftsstøttesenter
– NOBLE prosjektet
– Prosjekter relatert til operative
informasjonssystemer og Nettverksbasert Forsvar
I tillegg vil eventuelle forsinkede betalinger
i fregattprosjektet utnyttes maksimalt.
En nøyaktig vurdering av omfang for
det enkelte prosjekt vil bli gjort med koordinering mot den pågående
militærfaglige utredning og ny langtidsplan.
Omstillingen av Forsvaret består både
av en omstillingsdel og en moderniseringsdel. Samtlige prosjekter
i den aktive investeringsporteføljen er i utgangspunktet en
del av et nytt forsvar. En utsettelse av disse prosjekter vil derfor
ha en innvirkning på tidsfasingen av moderniseringen av
den øvrige styrkestrukturen, ved at ovenfor nevnte prosjekter
blir utsatt eller redusert og at avdelingene mottar materiellet
tilsvarende senere og eventuelt i redusert omfang. Det endelige
svar på dette spørsmålet vil imidlertid
ikke kunne gis før ny langtidsplan er ferdigstilt.
St.prp. nr. 82 (2002-2003) viser til at det
er finansiell risiko spesielt knyttet til leverandørkonkurs
og feil som dukker opp i garantiperioden.
Spørsmål
4:
Vil en leverandørkonkurs
gi problemer med å få prosjektet realisert, og
er det gjort beregninger av ekstrakostnader og forsinkelser i tilfelle
leverandørkonkurs i ulike faser av prosjektets levetid?
Svar:
De to våpensystem-leverandørene
er finansielt solide og har mange leveranser utover dette prosjektet.
For plattform-leverandøren er det annerledes: Umoe Mandal
har pr. i dag en svært liten egenkapital og har ingen andre
større leveranser i planene enn dette prosjektet. Dette
er blitt gjenspeilet i forhandlingene med hensyn på morselskapsgarantier
der utgangspunktet har vært krav om 40 pst. garanti, mens
Umoe ønsket en reduksjon. På denne bakgrunn lyktes
man ikke å oppnå mer enn 30 pst. etter lange og
vanskelige forhandlinger.
En teoretisk usikkerhet i prosjektet ligger
i den mulighet at Umoe ikke skulle fullføre kontrakten. Dersom
dette skjer i en ugunstig fase med hensyn på betalingsplaner
og produksjon, kan prosjektet få tilleggskostnader som
ikke fullt ut dekkes av morselskapsgarantien.
I usikkerhetsavsetningen identifisert i den
eksterne kvalitetssikringen er det tatt høyde for slike
risikomomenter som blant annet en leverandørkonkurs.
Spørsmål
5:
Ved beregning av prosjektets
kostnader er det benyttet valutakurser pr. medio juni 2003. Komiteen
ber om bekreftelse på at utbetaling i fremmed valuta vil
skje til den gjeldende kurs på utbetalingstidspunktet og således
være et usikkerhetsmoment?
Svar:
For de delene av kontrakten hvor forpliktelsene
er i utenlandsk valuta, vil Forsvaret måtte kjøpe
valuta i den kurs som man har på betalingstidspunktet.
Forpliktelsene er i forskjellige valutaer, noe som reduserer den totale
valutarisiko noe i forhold til om alt hadde vært i én
fremmed valuta. Valutafordelingen i hovedkontrakten er 2 626 mill.
norske kroner og 127 mill. euro. Underleverandører vil
imidlertid fakturere sine leveranser i euro, amerikanske dollar,
svenske kroner, danske kroner og britiske pund. Forsvarets betalinger
vil foregå mot hovedkontrakt enten i norske kroner eller euro,
men vil være avhengig av underleverandørenes valuta.
Siden kontrakten ble ferdigforhandlet, har det vært et
stabilt forhold mellom den norske krone og disse valutaene. Det
er likevel en betydelig risiko med hensyn til valuta, selv om dette
også kan slå positivt ut.
Forsvarskomiteen ønsker også å få oversendt
forsvarssjefens brev av 18. juni 2003, der forsvarssjefen anbefaler å utsette
beslutningen om å kontrahere Skjold-klassen til behandling
av neste langtidsproposisjon våren 2004.
Oslo, i forsvarskomiteen, den 16. oktober 2003
Marit Nybakk
leder |
Bjørn Hernæs
ordfører |