Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sylvia Brustad, Rolf Terje Klungland og Synnøve
Konglevoll, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Siri
A. Meling og Leif Frode Onarheim, fra Fremskrittspartiet, Øyvind
Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir
H. Langeland og Ingvild Vaggen Malvik, fra Kristelig Folkeparti,
Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm og fra Senterpartiet, Inger
S. Enger, viser til at den norske deltakelsen i The OECD
Halden Reactor Project, forkortet HRP, skal sikre landet grunnleggende kompetanse
i reaktorteknologi og bidra til å bevare en tilfredsstillende
beredskap mot ulykker, overvåke reaktoranlegg i norske
nærområder og sikre norsk innflytelse i det internasjonale
atomsikkerhetsarbeidet. I tillegg skal prosjektet komme norsk industri
og norsk forskning til gode.
Komiteen viser til at det i Stortinget
har vært bred tilslutning til disse målsettingene,
men forskningen ved Haldenreaktoren har også med jevne
mellomrom blitt debattert bl.a. ut fra argumentet om at forskningen
her bidrar til at gamle reaktorer i Øst-Europa holdes lenger i
drift. På den andre siden kan det hevdes at reaktorene i Øst-Europa
ville fortsatt likevel, men med dårligere sikkerhetsløsninger.
Tilsvarende kan det argumenteres omkring MOX-forskningen. Mens forslagsstillerne argumenterer
med at forskningen på MOX i Halden tilrettelegger for økt
bruk av MOX internasjonalt, skriver Regjeringen i svarbrev til komiteen
datert 2. mai 2003 at
"virksomheten i Halden vil etter regjeringens mening neppe
ha avgjørende betydning for om nye land velger å ta
i bruk MOX eller ikke."
Et annet argument som har blitt brukt for stenging
er alderen til reaktoren. Når konsesjonen går
ut i 2008, vil reaktoren være 50 år.
Komiteen viser til sist gang
komiteen i forrige stortingsperiode hadde en drøftelse
av spørsmålene knyttet til Haldenreaktoren i forbindelse
med St.meld. nr. 22 (1998-1999) om videreføring av Haldenprosjektet,
jf. Innst. S. nr. 126 (1998-1999). I denne innstillingen skrev bl.a.
et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre:
"Dette flertall slutter seg til at det settes ned
et utvalg som skal vurdere og gi anbefalinger knyttet til den fremtidige
avviklingen av Halden-prosjektet. Utvalget bør se på mulighetene
for å opprettholde den kompetanse som er nødvendig
for vår rolle som pådriver for forbedret reaktorsikkerhet,
avfallshåndtering og for å videreutvikle den nasjonale
ulykkesberedskapen. Det bør også vurderes hva
som kan videreføres av Halden-prosjektets industrirettede
virksomhet, bl.a. kontrollromteknologien. Utvalget må også se
på utfordringene knyttet til avstengning/riving
av Halden-reaktoren, og det bør tre i funksjon i løpet
av treårsperioden."
Komiteen viser til svarbrev til
komiteen fra Nærings- og handelsdepartementet av 24. oktober 2003,
som bekrefter at dette utvalget nå er i ferd med å tre
i funksjon. Komiteen har merket seg at det i mandatet
til utvalget bl.a. heter:
"Pr. i dag kan ingen med sikkerhet si hvor lenge
Haldenreaktoren vil være i drift. IFE har fått
driftskonsesjon fram til 21.12.2008. Viser det seg da at sikkerhetsforholdene
rundt reaktoren fortsatt er tilfredsstillende, kan reaktoren bli
forlenget. På den annen side kan reaktoren bli stengt også før
2008 hvis de tekniske og driftsmessige forholdene ved reaktoren
skulle tilsi det."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, legger til
grunn at Institutt for Energiteknikk, IFE, har fått konsesjon
til å drive frem til 2008. Et vedtak i tråd med
det som er fremmet i Dokument nr. 8:61 (2002-2003) vil endre rammevilkårene
for driften midt i perioden, noe flertallet ikke
slutter seg til. Flertallet vil imidlertid allerede
nå peke på at det er viktig at Norge ved neste konsesjonsbehandling
foretar en grundig vurdering av alle sidene ved driften av Haldenreaktoren. Flertallet vil
derfor understreke at formålet med det utvalget som skal
vurdere å gi anbefalinger knyttet til den fremtidige stengningen
av reaktoren, bl.a. er å gi et beslutningsgrunnlag i forhold
til spørsmålet om videre drift.
Komiteen viser til
at utvalget derfor må vektlegge hvordan en kan styrke aktiviteten
knyttet til MTO (Menneske, Teknologi, Organisasjon), kontrollromsutvikling,
industripsykologi, prosessovervåking og "virtual reality",
slik at det fremdeles kan sikres kompetansearbeidsplasser i Halden
og norsk kompetanse om bl.a. reaktorsikkerhet, dersom et flertall
på Stortinget ønsker å legge reaktoren
ned, eller sikkerhetshensyn nødvendiggjør en slik
nedlegging.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, viser til at MOX-teknologien sikrer en endelig
destruksjon av våpenplutonium i motsetning til andre løsninger.
Forskningen bidrar til at destruksjonen kan utføres på en
sikker måte.
Flertallet viser til at forskningen
i Halden støttes av en rekke deltagerland med mer enn 50
pst. av budsjettet. Dette nære samarbeidet gir verdifull
forskningskompetanse til Institutt for Energiteknikk og
til tilgrensende forskningsmiljøer.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt forslag om øyeblikkelig å stanse all
framtidig eksperimentering med og testing av Mixed Oxide Fuel (MOX)
i Haldenreaktoren (Dokument nr. 8:61 (2002-2003)). Disse
medlemmer mener verken Regjeringens svarbrev til komiteen
(vedlagt) eller partsinnlegget til eieren Institutt for Energiteknikk
(IFE) tilbakeviser konklusjonene i rapporten fra Norsk Utenrikspolitisk
Institutt (NUPI) om MOX-forskningen i Haldenreaktoren. NUPI utredet konsekvensene
av virksomheten og konkluderte med at MOX-forskningen i Haldenreaktoren
strider imot en rekke miljø- og ikke-spredningshensyn som
Norge tidligere har kjempet for.
Disse medlemmer finner det naivt
og lite trolig at F&U på MOX på oppdrag
fra eiere av reprosesseringsanlegg (som for eksempel Sellafieldeieren
BNFL) ikke vil gjøre det lettere å utløse
markedspotensialet for å utnytte gjenvunnet plutonium til
produksjon av energi. Et slikt bidrag strider imot målet
slått fast i St.meld. nr. 24 (2000-2001) om Regjeringens miljøvernpolitikk
og rikets miljøtilstand, hvor Norge skal arbeide for at
brukt kjernebrensel på sikt lagres direkte i stedet for å reprosesseres. Disse
medlemmer påpeker at Regjeringen i sitt svarbrev
skriver at Sellafield "har planer om å øke sin
aktivitet i årene som kommer" og at "det nye Sellafieldanlegget
og MOX-produksjonen kan føre til at vi får enda
mer reprosessering i fremtiden". Det er nærliggende å spørre
om hvilke motiver BNFL har for å kjøpe F&U
på MOX fra IFE, om ikke for å gjennomføre
sine egne planer.
Disse medlemmer understreker
at det, i lys av føre-var-prinsippet og at Norge skal arbeide
for at brukt kjernebrensel på sikt lagres direkte i stedet
for å reprosesseres, ikke er tilstrekkelig med omtrentligheter
som "virksomheten i Halden vil […] neppe
ha avgjørende betydning for om nye land velger å ta
i bruk MOX eller ikke" (Regjeringen i sitt svarbrev). Disse
medlemmer mener dette bør granskes av et uavhengig offentlig
utvalg.
Disse medlemmer mener videre
det er uholdbart at det er tvil om i hvilken grad MOX-arbeidet i Haldenreaktoren
utelukkende er sikkerhetsrelatert, slik det er forutsatt i Innst.
S. nr. 126 (1998-1999). Disse medlemmer forutsetter
at hvis arbeidet utelukkende er sikkerhetsrelatert, vil det være
naturlig at alle forskningsresultater, oppdragskontrakter,
kundeoversikter og IFEs forretningsplaner for MOX-forskningen er offentlig
tilgjengelige. Disse medlemmer mener dette materialet
bør gjennomgås av et uavhengig offentlig utvalg
for å vurdere om eksperimentene har til hensikt eller fører
til at kostnadene ved bruk av MOX blir lavere. Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen opprette
et uavhengig offentlig utvalg for å vurdere om MOX-arbeidet
ved Haldenreaktoren utelukkende er sikkerhetsrelatert og hvorvidt
det i noen grad bidrar, direkte eller indirekte, til økt
reprosessering av plutonium."