Kommunal- og regionaldepartementet framhever
at hensyn til kommunenes muligheter til en likeverdig tjenesteyting
og at det tas distriktspolitiske hensyn må legges til grunn
ved en evaluering av inntektsfordelingen over tid, jf. bl.a. opprettelsen
av regionaltilskuddet og videreføringen av Nord-Norge-tilskuddet.
Det vises også til kraftkommunenes relative høye
inntekter. Departementet viser også til at det politiske
flertallet ikke ønsker full utjevning av forskjeller i
skatteinntekter.
Departementet viser for øvrig til at
innføringen av tapskompensasjon i form av ekstraordinært
skjønn førte til en forlenget overgangsordning
av endringene som ble foretatt i inntektssystemet i 1997. Dette
var en villet utvikling for å forhindre for brå omstillinger
i kommunene. Utviklingen i perioden fra 1997 til 2001 må derfor
sees i lys av dette. Det ekstraordinære skjønnet
vil for øvrig bli avviklet i perioden fra 2002 til 2006.
Departementet er enig i at det å finne
fram til kostnadsnøkler som er treffsikre nok til å møte
utgiftsbehovet i de forskjellige kommunene, er en viktig forutsetning
for å sikre muligheten til en likeverdig tjenesteyting.
Området er komplekst og det ligger et omfattende arbeid
bak dagens kostnadsnøkkel, og det er delte meninger i fagmiljøene
om hvilke metoder som bør velges ved beregning av nøkkelen.
Departementet understreker at det foruten krav
til rettferdighet er nødvendig å sikre muligheter
til stabilitet og forutsigbarhet i kommunesektoren i forbindelse
med budsjett- og planarbeidet, noe som til en viss grad vil være
i konflikt med hverandre. Departementet viser også til
at overgangsordningen i inntektssystemet understreker behovet for å la
systemet være i ro en viss periode. Det vil være
passe å foreta en ny helhetlig gjennomgang av inntektssystemet
om lag hvert tiende år, jf. de senere års kommuneproposisjoner.
Departementet har oppfattet Stortinget slik at det har sluttet seg til
dette.
Departementet legger for øvrig opp
til å presentere resultatene av et forskningsprosjekt som
skal se på kommunenes kostnader innen rus- og psykiatrisektoren
for Stortinget i kommuneproposisjonen for 2004.
Kommunal- og regionaldepartementet viser til
at rapporten konkluderer med at det kan være vanskelig å kontrollere
innrapporteringen fra kommunene av psykisk utviklingshemmede til
Sosialdepartementet. Begrepet psykisk utviklingshemning var ikke
uproblematisk i 1998 da kriteriet ble innført, men man
valgte likevel å beholde begrepet sett i lys av den utbredelse det
fortsatt hadde i forbindelse med ansvarsreformen. Departementet
mener likevel at det er fullt mulig for kommunene å gjøre
en faglig vurdering med evt. utarbeidelse av dokumentasjon som kan
brukes ved kommunerevisjonens kontroll.
Sosialdepartementet opplyser at departementets
erfaringer langt på vei bekrefter de problemene som omtales
i rapporten når det gjelder dokumentasjon om hvem som er å anse
som psykisk utviklingshemmet, om det foreligger enkeltvedtak og
om kontrollspørsmålet. Sosialdepartementet opplyser
at det vil arbeide videre sammen med Kommunal- og regionaldepartementet
for på sikt å finne fram til et bedre kriterieopplegg.
På kort sikt vil man vurdere å skjerpe kontrollrutinene
i forbindelse med innhentingen av data fra kommunene.
Kommunal- og regionaldepartementet peker på at økningen
i skjønnstilskuddet fra 1986 til 2002 også inkluderer
det ekstraordinære skjønnstilskuddet. Ved en vurdering
av utviklingen i det ordinære skjønnstilskuddet
bør det også tas i betraktning at midlene til særlig
ressurskrevende brukere har utgjort en høy og økende
andel av skjønnsmidlene i perioden fra 2000 til 2003. Det
vises til at de regionalpolitiske hensyn som i noen grad ligger
bak den fylkesvise fordelingen av det ordinære skjønnstilskuddet,
må ivaretas. Når det gjelder stabiliteten i den
kommunevise fordelingen av skjønnsmidlene, er det i retningslinjene
presisert at skjønnsmidler som hovedregel kun skal tildeles
på grunnlag av forhold, både av permanent og midlertidig karakter,
som kommunene selv ikke har herredømme over.
Bare i begrenset grad er det noen sammenheng
mellom måten den delen av skjønnsmidlene som er
knyttet til ressurskrevende brukere, er fordelt fylkesvis på,
og den måten de øvrige skjønnsmidlene
er fordelt fylkesvis på. I den fylkesvise fordelingen av
skjønnsmidler knyttet til ressurskrevende brukere er det
blant annet lagt vekt på antallet innrapporterte ressurskrevende brukere.
Departementet mener at man bør være meget varsom
med å indikere at forskjellene mellom fylkene i skjønnsrammer
er en årsak til forskjeller mellom kommunene i hvor mye
de har fått i tilskudd knyttet til ressurskrevende brukere.