7. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til Dokument nr. 3:3 (2003-2004) Riksrevisjonens undersøkelse av effektivitet i sykehus - en sammenligning av organiseringen av hofteoperasjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at det fra Stortingets side har vært en uttrykt målsetting å redusere antallet pasienter som venter på behandling ved somatiske sykehus, og tiden disse står på venteliste. Flertallet viser videre til at tilføringen av betydelige økonomiske ressurser gjennom hele 1990-tallet ikke ga den ønskede effekt, og at det forelå betydelige utfordringer knyttet til å øke kostnadseffektiviteten for de somatiske spesialisthelsetjenestene. Flertallet har på bakgrunn av Riksrevisjonens rapport merket seg at ulike måter å organisere behandlingsaktiviteten på har stor betydning for så vel ressursutnyttelse som kvaliteten på helsetjenestene ved flere av landets somatiske sykehus.

Flertallet har merket seg at det var opptil 35 pst. i forskjell i liggetid for hoftepasienter i de sykehusene som var med i undersøkelsen. Flertallet viser til at det kan foreligge flere ulike og samvirkende årsaker til dette, men understreker samtidig at Riksrevisjonens rapport avdekker at det finnes et betydelig rom for effektivisering ved organisatoriske endringer. Flertallet har merket seg at sykehus som har gjort den polikliniske undersøkelsen av pasientene til en del av et helhetlig pasientforløp, har formulert klare servicemål for hva hoftepasientene kan forvente av ventetid og er seg bevisste på at tiden mellom den polikliniske undersøkelsen og innleggelsestidspunktet skal være kortest mulig, gjennomgående kommer bedre ut i Riksrevisjonens undersøkelse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet konstaterer at det ikke er noen beviselig sammenheng mellom kort liggetid og antall reoperasjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at Riksrevisjonens undersøkelse indikerer at sykehus som på sin side i liten grad koordinerer de preoperative undersøkelsene og ikke har gjennomført utredning av den enkelte pasient før innleggelse, på sin side kommer vesentlig dårligere ut. Flertallet har også merket seg at de mest liggetidseffektive sykehusene benytter rehabiliteringsinstitusjonene som en integrert del av behandlingen.

Flertallet har spesielt merket seg at rapporten avdekker at flere av avdelingslederne for de kirurgiske avdelingene som behandler hofteprotesepasientene synes å ha manglende oversikt over utnyttelsesgraden i operasjonsstuene, og at organiseringen og planleggingen av operasjonsvirksomheten har vel så stor betydning som operasjonskapasiteten for å unngå at operasjonsstuene tjener som flaskehalser. Flertallet understreker betydningen av at erfaringene med gode organisatoriske løsninger i større grad enn i dag tilflyter mindre effektive sykehus. Flertallet registrerer at Regjeringen vektlegger behovet for bedre intern organisering i styringsdokumentene til de regionale helseforetakene og forutsetter at Regjeringen følger utviklingen nøye.

Flertallet påpeker betydningen av at de insitamenter som følger av ISF-systemet, ikke må gis vridningseffekter som kan stride mot de prioriteringer som følger av lovgivningen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at det på det nåværende tidspunkt ikke finnes tilstrekkelig empiri til å verken bekrefte eller avkrefte en hypotese om faren for denne type vridning, men vil i likhet med Riksrevisjonen understreke betydningen av at det etableres systemer som kan avdekke om finansieringssystemet kan gi utilsiktede effekter på sykehusenes prioritering av pasienter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Riksrevisjonens analyse av liggetidseffektiviteten ved 28 sykehus som gjennomførte cirka 62 pst. av hofteoperasjonene i 2001, altså på et tidspunkt hvor fylkeskommunene fortsatt hadde driftsansvaret for spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer viser til at fra 1. januar 2002 overtok staten driftsansvaret for sykehusene som ble organisert i fem regionale helseforetak og enkeltsykehus. Det har i 2002 og 2003 skjedd betydelig omorganisering i sykehusene og sykehusene imellom. Det gjelder også kirurgisk og ortopedisk aktivitet, og disse medlemmer mener derfor at konklusjonen i foreliggende rapport fra Riksrevisjonen ikke fullt ut er relevant i forhold til dagens driftsstruktur også når det gjelder hofteoperasjoner. Svakheter ved rapporten slik disse medlemmer ser det, er at det ikke foreligger noen dokumentasjon på forskjellen i kvalitet når det gjelder de liggetidseffektive sykehusene og de som har lengre liggetid. Disse medlemmer kan heller ikke se at det fremgår av rapporten om reinnleggelser oppstår hyppigere ved de liggetidseffektive sykehusene enn de øvrige. Disse medlemmer er fullt ut enig i at effektiviteten i norske sykehus kan bli langt bedre enn tilfellet er i dag, og disse medlemmer er videre enig i at dette har svært meget med ledelse og organisering å gjøre i det enkelte sykehus. Når det gjelder operasjonsstuene som flaskehalser i sykehusene, mener disse medlemmer at dette er en flaskehals som man må gjøre noe med så raskt som mulig. Det kan etter disse medlemmers mening ikke lenger aksepteres at et stort antall elektive pasienter får utsatt sin behandling fordi man oversitter behandlingstiden med en halv time til en time. Her må det større smidighet inn fra personalets side, ikke minst fra sykepleiernes side.

Når det gjelder ISF-finansieringen, er det korrekt som departementet hevder at dette er en del av det totale finansieringssystemet og har intet med prioritering å gjøre. Stykkprisfinansieringen skal være et incitament for bedre effektivitet, bedre rasjonell drift og bedre behandlingskvalitet. Disse medlemmer vil derfor sterkt beklage at Stortingets flertall under budsjettbehandlingen i 2003 har redusert den innsatsbaserte finansieringsdelen fra 60 til 40 pst., noe som disse medlemmer mener vil merkes for driften av sykehusene i 2004. Ventetiden og økt venteliste vil bli resultatet av en redusert ISF-prosent for 2004.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det ikke er lik geografisk tilgjengelighet for hofteoperasjonspasienter. Pasienter som sogner til Helse Vest og Midt-Norge opplever vesentlig lengre ventetid enn i de øvrige tre helseregioner. Disse medlemmer peker på at basisbevilgningen til disse helseforetakene er forholdsvis lavere enn basisbevilgingene til de andre helseregionene. I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004) uttrykte sosialkomiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet at de var kjent med at Helse Vest mener at foretaket får for liten basisbevilgning i forhold til de øvrige regionale helseforetak. Disse medlemmene fremmet derfor i den forbindelse følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen vurdere hvorvidt bevilgningen til Helse Vest er riktig sett i forhold til de øvrige foretakene."

Regionene Helse Vest og Midt-Norge er også de regionene som har dårligst dekning av rehabiliteringsplasser. (Jf. Uttalelse fra Nasjonalt register for leddproteser, vedlegg 1 i Riksrevisjonsrapporten). Disse medlemmer har merket seg at det er en klar sammenheng mellom lengden på liggetid og effektiviteten på sykehusene, og muligheten for å bruke rehabiliteringsinstitusjonene som en integrert del av behandlingen.

Videre vil disse medlemmer vise til at Hagen-utvalget i NOU 2003:1 uttalte om mulige vridningseffekter av ISF-systemet at "Faren for vridning er et empirisk spørsmål som til nå ikke er entydig besvart". Disse medlemmer vil peke på at riksrevisjonsrapporten om hofteoperasjoner nå gir oss en dokumentasjon på vridningseffekt. For det første påvisningen av en vridning bort fra reoperasjoner til de relativt mer lønnsomme primæroperasjonene, slik at ventetiden har økt for reoperasjoner, mens den har sunket for primæroperasjoner. Og for det andre intervjuundersøkelser som viser at det er stor oppmerksomhet ved sykehusene om hvilke typer pasienter som er "lønnsomme" og hvilke pasienter som er "ulønnsomme" i ISF-systemet. Disse medlemmer vil derfor understreke at Innsatsstyrt finansiering (ISF) i praksis kan ha betydning for sykehusenes prioriteringer.

På denne bakgrunn fremmer komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen iverksette systematiske undersøkelser for å bringe på det rene i hvilken grad det innsatsstyrte finansieringssystemet i spesialisthelsetjenesten påvirker sykehusenes prioritering av pasienter."