Olje- og energidepartementet viser i proposisjonen til at Kjøsnesfjorden Kraftverk AS har søkt om løyve til å utføre reguleringar og overføringar i Jølstervassdraget og bygging av Kjøsnesfjorden kraftverk i Jølster kommune i Sogn og Fjordane. Delar av utbygginga vil gå føre seg i randsona og til dels innanfor Jostedalsbreen nasjonalpark. I samband med opprettinga av Jostedalsbreen nasjonalpark (St.meld. nr. 25 (1987-1988)) var det ein føresetnad at nasjonalparken ikkje skulle hindre kraftutbyggingsprosjektet i Kjøsnesfjorden, jf. Innst. S. nr. 273 (1987-1988).
Departementet viser til at ei utbygging av Kjøsnesfjorden kraftverk vil medverke til å utnytte den eksisterande vasskraftstrukturen i denne delen av vassdraget betre.
Kraftutbygging i Kjøsnesfjorden vart teke inn i Samla Plan då planen første gongen vart utarbeidd ved St.meld. nr. 63 (1984-1985) og seinare ført vidare og teke med i Stortinget si handsaming av Samla Plan i 1993 (St.meld. nr. 60 (1991-1992)).
Søknaden frå Kjøsnesfjorden
Kraftverk AS gjeld fylgjande utbyggingsalternativ:
Alternativ 1 tilsvarar Samla
Plan alternativ VA2 med takrennesystem og overføring av
8 bekkeinntak frå Fagredalen i vest til Litlebredalen i
nordaust, og regulering av Trollavatnet og Langevatnet med høvesvis
40 og 20 meter.
Alternativ 2 byggjer på alternativ
1, men bekkeinntaka i Fagredalen er ikkje tekne med. Det er totalt
11 bekkeinntak, av dei er 4 nye i høve til Samla Plan.
Reguleringa av Trollavatnet og Langevatnet er redusert til høvesvis
33 og 2 meter. Anleggsvegen er flytta frå Lundebotnen til
Søgnesandsdalen.
Alternativ 2 utan framkomst i Søgnesandsdalen tilsvarar
alternativ 2, men anleggsvegen vil vere om framkomsttunnel til kraftstasjonen, avgreining
kring kraftstasjonen og vidare som tilløpstunnel til Trollavatn.
Alternativ 3 har ingen bekkeinntak.
Regulering av Trollavatnet med 30 meter og Langevatnet med 20 meter.
Alternativ 4 med takrennesystem
frå Søgnesandsdalen til Litlebredalen
og 6 bekkeinntak. Av dei er 3 nye i høve til Samla Plan.
Regulering av Trollavatnet og Langevatnet og anleggsveg som i alternativ
2.
Alternativ 1 vil gi om lag 238 GWh, alternativ
2 om lag 229 GWh, alternativ 3 om lag 91 GWh, og alternativ 4 om
lag 178 GWh i ny årleg produksjon.
Kraftstasjonen er planlagt plassert i fjellanlegg
ved Søgnesand i samsvar med Samla Plan. Alternativt kan kraftstasjonen
for alternativ 1 og 2 flyttast lenger vest med fjellanlegg ved Sægrov.
Kjøsnesfjorden Kraftverk AS søkjer
primært om konsesjon til alternativ 2, sekundært
alternativ 2 utan tilkomst i Søgnesandsdalen, og tertiært
alternativ 4, og med plassering av kraftstasjonen ved Søgnesand.
På grunn av store inngrep meiner søkjaren
det ikkje er aktuelt å byggje ut etter alternativ 1. Alternativ
3 reknar ein også med ikkje å vere aktuelt å byggje
ut på grunn av høg utbyggingspris.
Olje- og energidepartementet meiner utbyggingsalternativa
1 og 3 ikkje er aktuelle, og gjer i proposisjonen greie for dei
to variantane av utbyggingsalternativ 2 og alternativ 4.
NVE meiner føringane i St.meld. nr.
37 (2000-2001) om vasskrafta og kraftbalansen og Sem-erklæringa
om auka vektlegging av miljøomsyn i den framtidige forvaltninga
av vassdragsressursane tilseier eit endra syn på dei vurderingane
ein gjorde i samband med handsaminga av prosjektet i Samla Plan
og opprettinga av Jostedalsbreen nasjonalpark.
På denne bakgrunnen vil NVE ikkje gå inn
for at det vert gitt konsesjon til det prosjektet det er søkt
om. Ut ifrå behovet for å sikre kraft og effekttilgang
finn NVE det viktig å peike på behovet for ei
politisk vurdering av vektlegginga av miljøomsyn i høve
til behovet for ny kraft. Dersom det vert gitt konsesjon tilrår
NVE at det vert gitt løyve til utbygging etter alternativ
2.
Olje- og energidepartementet viser til at det
prosjektet det er søkt om inneber relativt små fysiske
inngrep i høve til mengda energi som blir produsert, men
vil få verknad på inngrepsfrie område
som ligg i nærleiken av og til dels innanfor Jostedalsbreen
nasjonalpark.
Departementet meiner at dei største
negative konsekvensane ved det prosjektet det er søkt om
knyter seg til inngrepa ved Trollavatnet og i Søgnesandsdalen,
og den reduserte vassføringa i Sægrova, Lundeelva
og Søgnesandselva.
Olje- og energidepartementet kan ikkje sjå at omsynet
til Jostedalsbreen nasjonalpark kan vere av avgjerande verdi for
om konsesjon skal gjevast.
Olje- og energidepartementet meiner fordelane
ved ei regulering av Trollavatnet og Langevatnet, overføring
av bekkeinntak det er søkt om og bygging av Kjøsnesfjorden
kraftverk i samsvar med alternativ 2 utan tilkomst i Søgnesandsdalen,
overstig skadar og ulemper for ålmenne og private interesser
i vassdraget. Ei slik løysing er i samsvar med NVE si subsidiære tilråding.
Olje- og energidepartementet tilrår
at det vert gitt nødvendig løyve etter vassdragsreguleringslova
for reguleringar og overføringar, løyve etter
industrikonsesjonslova for erverv av fallrettar, løyve
etter vassressurslova til bygging av Kjøsnesfjorden kraftverk
og løyve etter oreigningslova til å ekspropriere
nødvendig grunn og rettar til bygging av kraftverket.
I løyva etter vassdragsreguleringslova
inngår også løyve etter forureiningslova § 11
og løyve til ekspropriasjon til nødvendig grunn
og rettar for gjennomføring av reguleringar og overføringar
etter vassdragsreguleringslova § 16 nr. 1.
Det vert vidare teke sikte på at nødvendige
justeringar av grensa for Jostedalsbreen nasjonalpark som følgje
av utbygginga vil blir gjort samstundes med at Kongen i statsråd
fattar vedtak i konsesjonssaka.
Regjeringa legg til grunn at grensejusteringane
ikkje skal føre til større reduksjonar av arealet
for nasjonalparken enn nødvendig som følgje av
kraftutbygginga. Den nye grensa vil bli trekt slik at ho går
rett ovanfor bekkeinntaka, og slik at Trollavatnet ved HRV vil liggje
utanfor nasjonalparken. Ein reknar med at nasjonalparken som følgje
av dette vil bli redusert med om lag 1,5 km2.