Stortingets forretningsorden § 12 annet
ledd nr. 8b forutsetter at Regjeringen legger frem en årlig
melding om oppfølging av stortingsvedtak som inneholder
en anmodning til Regjeringen (anmodningsvedtak), og om behandlingen
av private forslag som er vedtatt oversendt Regjeringen til utredning
og uttalelse (utredningsvedtak). Ordningen ble innført
for at Stortinget skal kunne føre en bedre kontroll med
regjeringens oppfølging av slike vedtak, jf. Innst. S.
nr. 168 (1998-1999).
De siste årene har antallet anmodningsvedtak økt sterkt.
For 20 30 år siden var antallet 0 4 i året,
og så sent som på slutten av 1980-tallet var antallet
fremdeles beskjedent. På slutten av 1990-tallet endret
dette seg, og veksten etter århundreskiftet har vært
meget stor. Utviklingen de 4 siste stortingsperiodene har vært som
følger: 127 vedtak i stortingsperioden 1999-2000, 183 i
2000-2001, 141 i 2001-2002, og 247 i stortingsperioden 2002-2003.
Når det gjelder bruken av anmodningsvedtak,
er det i stortingsmeldingen referert til Dokument nr. 14 (2002-2003)
Rapport til Stortinget fra utvalget til å utrede Stortingets
kontrollfunksjoner. I utvalgets rapport Pkt. 6.2.4 "Behovet for
en avklaring av Stortingets instruksjonsmyndighet" er bruken av
anmodningsvedtak nærmere redegjort for. Det er i stortingsmeldingen sitert
fra punkt 6.2.4 i utvalgets rapport samt fra kontroll- og konstitusjonskomiteens
behandling, jf. Innst. S. nr. 210 (2002-2003) Pkt 6.3 "Komiteens
behandling". Regjeringen legger kontroll- og konstitusjonskomiteens
merknader til grunn.
Statsministerens kontor har innhentet uttalelser
fra de respektive departementer om oppfølging og behandling
av vedtakene fra stortingssesjonen (2002-2003), jf. kap. 2.
I Innst. S. nr. 156 (2000-2001) gav kontroll-
og konstitusjonskomiteen uttrykk for at dersom det i den første
meldingen som fremmes etter at vedtak er gjort, opplyses at regjeringen
senere vil følge opp vedtaket, må det i den neste
meldingen gis nærmere opplysninger om dette. Slike opplysninger
er inntatt i kap. 3.
Det er ikke fattet noen utredningsvedtak i stortingssesjonen
(2002-2003).
Som ledd i komiteens behandling av meldingen
vedtok komiteen i møtet 21. oktober 2003 å be
om eventuelle uttalelser fra de ulike fagkomiteene på de anmodningsvedtak
som er omtalt i meldingen, jf. Stortingets forretningsorden § 12
annet ledd.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Dahl og fung. leder Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og Bjørn Lothe og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til at oppfølgingen av Stortingets vedtak gjennom St.meld. nr. 4 spiller en stadig viktigere rolle i Stortingets kontrollarbeid.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at den foretatte gjennomgang avdekker at det stilles spørsmål ved oppfølgingen i et betydelig antall saker og at heller ikke alle saker fra fjorårets kontroll er avsluttet på en adekvat måte.
Komiteen viser til Stortingets behandling av Frøiland-utvalgets innstilling hvor flertallet uttrykte bekymring for økningen i antall anmodningsvedtak og anså det ønskelig å søke og begrense bruken av instruks til særlig viktige saker. Komiteen har merket seg at det i perioden 2001-2002 ble fattet 141 anmodnings- og utredningsvedtak, og at tilsvarende tall for perioden 2002-2003 var 247.
Komiteener kjent med at Stortingets presidentskap har rettet en henvendelse til representantene med oppfordring om økt bevissthet ved bruk av anmodnings- og utredningsforslag. Presidentskapets brev av 6. februar 2004 følger som vedlegg.
Komiteenvil imidlertid understreke Regjeringens plikt til å følge opp Stortingets vedtak. Respekt for Stortingets vedtak er en nødvendig forutsetning for vårt demokratiske systems legitimitet. Dersom et vedtak av en eller annen grunn ikke lar seg realisere, skal Regjeringen uten ugrunnet opphold komme tilbake til Stortinget.
Komiteen har valgt å kommentere de vedtak som etter komiteens mening ikke er tilfredsstillende kvittert ut, og tar de øvrige svar til orientering.
"Stortinget ber Regjeringen foreta en grundig evaluering
av ytelsene til attføring og medisinsk rehabilitering slik
det ble vedtatt i Innst. S. nr. 141 (2001-2002) og legge saken fram
for Stortinget i løpet av 2003."
Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler
i brev 29. september 2003:
"Vedtaket berører både Arbeids-
og administrasjonsdepartementet og Sosialdepartementet. De berørte departementer
har engasjert en ekstern forskningsinstitusjon til å gjennomføre
evalueringen av de nye beregningsregler for yrkesrettet attføring
og medisinsk rehabilitering. Informasjon av sentral betydning for evalueringen
(økonomisk sosialhjelp og arbeidsinntekt for 2001 og 2002)
vil tidligst kunne være tilgjengelig for analyse høsten
2003/våren 2004. Det har derfor dessverre ikke
vært mulig å gjennomføre evalueringen i
2003. Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Sosialdepartementet
tar på denne bakgrunn sikte på å legge
resultatene fra evalueringen fram for Stortinget i løpet
av 2004."
Komiteen viser til Stortingets
vedtak hvoretter Regjeringen ble bedt om å legge fram sak
med evaluering av ytelsene til attføring og medisinsk rehabilitering
i løpet av 2003, og konstaterer at Regjeringen først ser
seg i stand til å fremme slik sak i løpet av 2004.
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en proposisjon
med endring av lov av 22. mai 1998 nr. 30 om offentliggjøring
av de politiske partiers inntekter. Endringen bør innebære
at loven skal:– omfatte
alle organisatoriske ledd av politiske partier,
– omfatte krav om at det skal
gjøres rede for alle former for bidrag av verdier over
kr 20 000, enten det dreier seg om kontante eller andre former for ikke-kontante
bidrag, herunder arbeidsinnsats og alle andre innsatsfaktorer som
kan omregnes til verdi av kr 20 000 eller mer,
– definere bidragsytere som enkeltperson
eller juridisk person,
– stille krav om at bidrag fra
bidragsytere som er, eller som er organisatorisk tilknyttet en av arbeidslivets
hovedorganisasjoner, skal gjøres rede for og legges frem
regnskap for samlet, som ett bidrag fra en bidragsyter til ett parti,
– stille krav om at det sammen
med partienes årsregnskap legges frem erklæring
for at det ikke foreligger muntlige eller skriftlige avtaler mellom
bidragsyter og politiske partier eller dets valgte representanter
på noe nivå, og at det ikke foreligger enighet
som kan oppfattes som gjenytelser eller forventning om gjenytelser."
Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler
i brev 12. september 2003:
"Anmodningsvedtaket følges opp gjennom oppnevningen
av et bredt sammensatt statlig utvalg som skal vurdere spørsmål
i tilknytning til finansieringen av demokratiet. Utvalget vil bl.a.
gi konkrete forslag til endringer i lov om offentliggjøring
av de politiske partiers inntekter."
Se Pkt. 2.1.3.1. Felles merknader på Vedtak
nr. 178, 13. desember 2002 og Vedtak nr. 179, 13. desember 2002.
"Stortinget ber Regjeringen oppnevne et bredt sammensatt
utvalg som drøfter på bred basis finansiering av
demokratiet, herunder de politiske partier og folkevalgte gruppers
virksomhet og fremmer forslag til mulige endringer i lov av 22.
mai 1998 nr. 30 om offentliggjøring av politiske partiers
inntekter og eventuelt andre lover, forskrifter og regler."
Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler
i brev 12. september 2003:
"Arbeids- og administrasjonsdepartementet arbeider med å oppnevne
et bredt sammensatt statlig utvalg, bl.a. bestående av
representanter fra de politiske partiene og fagmiljøer,
som skal vurdere de problemstillingene som Stortingets vedtak berører.
Utvalget vil også bli gitt i oppgave å drøfte
implementeringen av Europarådets rekommandasjon "Recommendation
of the Committee of Ministers to member states on common rules against
corruption in the founding of political parties and electoral campaigns"
i norsk lovgivning. Rekommandasjonen inneholder krav til åpenhet om
finansieringen av politiske partier og restriksjoner på hvem
som kan støtte partiene.
Utvalget vil bli
gitt en frist på ett år til å legge fram en
innstilling i saken, noe som innebærer at innstillingen
sannsynligvis vil foreligge i 4. kvartal 2004. Departementet vil
med utgangspunkt i utvalgets vurderinger følge opp saken
på vanlig måte med en odelstingsproposisjon."
Komiteenviser
til opplysning om at det arbeides med å oppnevne et bredt
sammensatt utvalg til å vurdere spørsmål
i tilknytning til finansiering av demokratiet. Opplysningen ble
gitt pr. 12. september 2003, mens Stortinget vedtak ble fattet 13.
desember 2002. Komiteen anser det som uforståelig
at det skal ta 9 måneder å nedsette et slikt utvalg,
og konstaterer at oppgaven ikke er gitt tilstrekkelig prioritet.
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om forvaltningen
av andre forsvarsverk som er besluttet tatt ut av militær
bruk når Arbeids- og administrasjonsdepartementet er ferdig
med sin utredning."
Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler
i brev 12. september 2003:
"Regjeringen vurderer for tiden ulike modeller for fremtidig
eierskap og forvaltning av statens kulturhistoriske eiendommer.
I den sammenheng er også det pågående
arbeide med modernisering av Statsbygg og Forsvarsbygg av stor betydning.
Regjering tar imidlertid sikte på å komme tilbake
til Stortinget med forslag til forvaltning av forsvarsverk besluttet
tatt ut av militær bruk senest våren 2004."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til departementets opplysning om at Regjeringen tar sikte
på å komme tilbake til Stortinget med forslag
til forvaltning av forsvarsverk besluttet tatt ut av militær
bruk, senest våren 2004, og konstaterer at saken pr. 27.
februar 2004 ikke står på listen over saker Regjeringen
vil oversende Stortinget i vårsesjonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti konstaterer at anmodningsvedtaket
er planlagt fulgt opp våren 2004.
"Stortinget ber Regjeringen vurdere omfang og utforming
av arbeidsmarkedstiltak for mennesker med psykiske lidelser og øke
antall tiltak for yrkeshemmede i statsbudsjettet for 2004. "
Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler
i brev 27. august 2003:
"Regjeringen vil i St.prp. nr. 1 vurdere omfang og utforming
av arbeidsmarkedstiltak for personer med psykiske lidelser."
Se neste punkt. Felles merknader på Vedtak
nr. 418, 13. mai 2003 og Vedtak nr. 423, 13. mai 2003.
"Stortinget ber Regjeringen vurdere omfang og utforming
av arbeidsmarkedstiltak for personer med psykiske lidelser i statsbudsjettet
for 2004."
Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler
i brev 27. august 2003:
"Regjeringen vil i St.prp. nr. 1 (2003-2004) vurdere omfang
og utforming av arbeidsmarkedstiltak for personer med psykiske lidelser."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til departementets svar hvoretter Regjeringen i St.prp. nr.
1 (2003-2004) skulle vurdere omfang og utforming av arbeidsmarkedstiltak
for personer med psykiske lidelser. Det fremgår ikke av
St.prp. nr. 1 (2003-2004) at Regjeringen særskilt har vurdert
omfang og utforming av arbeidsmarkedstiltak for denne gruppen. Flertallet finner
at dette gir grunnlag for kritikk og ber Regjeringen gi Stortinget
en redegjørelse om saken.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til departementets svar, der
det går fram at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2003-2004)
skulle vurdere omfang og utforming av arbeidsmarkedstiltak for personer
med psykiske lidelser. Vurderingen er tatt inn i budsjettproposisjonen fra
Arbeids- og administrasjonsdepartementet, på s. 116. Etter disse
medlemmers oppfatning burde imidlertid Stortinget, ut fra
det anmodningsvedtaket som var fattet, kunne forvente en noe bredere
vurdering fra departementet.
"Stortinget ber Regjeringa i samband med statsbudsjettet
for 2004 å vurdera tiltak for å sikra kurs i entreprenørskap/etablering
for nyutdanna og langtidsledig ungdom."
Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler
i brev 12. september 2003:
"Regjeringa vil i St.prp. nr. 1 (2003-2004) vurdere tiltak
for å sikra kurs i entreprenørskap/etablering
for nyutdanna."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til departementets svar hvoretter Regjeringen vil vurdere
tiltak for å sikre kurs i entreprenørskap/etablering
av nyutdannede i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Flertallet har
merket seg at spørsmålet er berørt i
dokumentet, men uten at det er undergitt en reell vurdering slik
Stortinget må kunne forvente basert på det foreliggende
vedtak.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til departementets svar, der
det går fram at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2003-2004)
skulle vurdere tiltak for å sikre kurs i entrepenørskap/etablering
for nyutdannede. Disse medlemmer har merket seg at
spørsmålet er vurdert i forbindelse med budsjettet
for 2004, og at vurderingen er omtalt i budsjettproposisjonen fra
Arbeids- og administrasjonsdepartementet, på s. 124, under omtalen
av post 70.
"Stortinget ber Regjeringen se på strakstiltak,
med tanke på den vanskelige økonomiske situasjon
mange krisesenter er i dag. Stortinget ber også om at Regjeringen
finner en løsning for de krisesentrene som har mistet fylkeskommunal
støtte pga. uttrekk av fylkeskommunale midler som en konsekvens
av statlig overtakelse av sykehusene."
Barne- og familiedepartementet uttaler
i brev 22. august 2003:
"Barne- og familiedepartementet har foretatt en kartlegging
for å få en fullstendig oversikt over hvilke fylkeskommuner
og kommuner som endrer, reduserer eller trekker seg helt ut i forhold
til finansiering av de enkelte krisesentrene for 2003. Denne kartleggingen viste
at det lokale tilskuddet har økt betraktelig i forhold
til tidligere år. Samlet har tilskuddet fra kommunene økt
med om lag 14 prosent fra 2002 til 2003, som igjen utløser
tilsvarende økning i det statlige tilskuddet. Stortinget
er orientert om dette i RNB for 2003." [St.prp. nr. 65
(2002-2003) s. 92.]
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til departementets svar og vil antyde at dette neppe bidrar
til å avhjelpe den vanskelige økonomiske situasjon
enkelte krisesentre er kommet opp i. Flertallet ber
derfor Regjeringen gi en tilbakemelding til Stortinget hvor det fremgår
hvilke strakstiltak som er iverksatt i tråd med Stortingets
anmodning.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er positiv til at Barne- og familiedepartementet,
i samarbeid med fylkesmennene, har foretatt en kartlegging av den
faktiske økonomiske situasjonen for krisesentrene i 2003. Kartleggingen
viste at det lokale tilskuddet har økt betraktelig i forhold
til tidligere år. Samlet har tilskuddet fra kommunene økt
med om lag 14 pst. fra 2002 til 2003. På bakgrunn av kartleggingen
som er foretatt i samarbeid med fylkesmennene, har departementet
bedt om en nærmere redegjørelse fra de kommunene
som har redusert sitt bidrag. På grunnlag av den generelle økningen
til krisesentrene og de undersøkelser departementet har
foretatt, har departementet ikke funnet behov for å iverksette
ekstraordinære tiltak. Stortinget er orientert om departementets
behandling av denne saken både gjennom flere svar på spørsmål
til skriftlig besvarelse og gjennom barne- og familieministerens svar
i spørretimen den 22. oktober 2003.
Disse medlemmer har på dette
grunnlaget ikke merknader til departementets oppfølging
av det aktuelle anmodningsvedtaket.
"Stortinget ber Regjeringen så raskt som
mulig legge fram helhetlige planer for finansiering av nødvendige krisetiltak,
herunder:
Barne- og familiedepartementet uttaler
i brev 22. august 2003:
"Kommunal- og regionaldepartementet har i tildelingsbrev
til Husbanken våren 2003 bedt Husbanken, i samarbeide med
andre aktuelle instanser, sørge for at det framskaffes
et antall kriseboliger som kan stilles til disposisjon for ungdom
som blir utsatt for tvangsekteskap.
Fylkeskommunene
har utviklet planer for fosterhjemsarbeidet. Barne- og familiedepartementet
vil fra 01.01.04 overta ansvaret for det fylkeskommunale barnevernet,
inkludert fosterhjem, og vil i samarbeid med kommunene sikre at
nødvendige plasser for kriseberedskap i sammenheng med
tvangsekteskap er tilgjengelig. Regjeringen har i 2002/2003
gjennomført skolering for en rekke etater på områdene
tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Hvordan den videre opplæringen
skal legges opp vil bli drøftet med aktuelle parter høsten
2003."
Komiteen viser til
behandling av barnevernet i annen sammenheng og konstaterer at de
opplysninger som gis i departementets brev av 22. august 2003 ikke fullt
ut synes dekkende. Komiteen vil i den sammenheng
peke på at det i vedtaket bes om helhetlige planer for
finansiering av krisetiltak for ved hjelp av disse å kunne
sette enkelttiltak inn i en planmessig sammenheng og sikre en målrettet
gjennomføring.
"Stortinget ber Regjeringen utforme regelverk som sikrer
at barn og barnefamilier ikke blir henvist til å bo på hospits."
Barne- og familiedepartementet uttaler
i brev 22. august 2003:
"Sosialtjenesteloven § 4-5 pålegger
kommunen, ved sosialtjenesten, å finne midlertidig husvære
for dem som ikke klarer det selv. Sosialdepartementet har kommentert
bestemmelsen i rundskriv U-5/2003 - "Veileder for kvalitetskrav
til midlertidig husvære etter lov om sosiale tjenester § 4-5".
I veilederen gis også forslag til en standardavtale som
kommunene kan benytte overfor eiere av private døgnovernattingssteder.
Når det gjelder barn og barnefamilier er det uttalt: "Barnefamilier,
barn og unge som har et akutt boligbehov må få tilbud
om midlertidig husvære som er forsvarlig og egner seg for
denne gruppen. Midlertidig husvære hvor personer med rusmiddelproblemer
oppholder seg er ikke et egnet sted for barnefamilier, barn og unge.
Kommunene må sikre at forsvarlige og egnede tilbud for
denne gruppen er tilgjengelige når behov oppstår.""
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til svar på ovennevnte vedtak og har merket seg at
Regjeringen ikke har til hensikt å endre regelverket. Flertallet stiller
spørsmål ved om gjeldende regelverk ikke i praksis
har vist seg å være utilstrekkelig for å sikre
at barn og barnefamilier ikke blir plassert på hospits,
og mener at Stortingets vedtak innebar at nye regler skulle utformes
på dette området.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg departementets svar,
der det nåværende regelverket er gjengitt. Disse
medlemmer forstår det slik at så lenge
dette regelverket følges opp, vil problemet med at barn
og barnefamilier blir henvist til å bo på hospits
ikke oppstå.
"Stortinget ber Regjeringen om årlig å rapportere
om situasjonen i kommunene hva gjelder oppfølging av meldinger
til barnevernet."
Barne- og familiedepartementet uttaler
i brev 22. august 2003:
"Barne- og familiedepartementet vil i de årlige
budsjettproposisjoner redegjøre for status når
det gjelder oppfølging av meldinger i barnevernet fram
mot henleggelser og ulike typer tiltak."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
har notert at barnevernet er kommentert i forslaget til statsbudsjett
for 2004, men uten at det er redegjort for situasjonen for barnevernet
rundt om i kommunene slik Stortingets vedtak forutsatte.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til Barne- og familiedepartementets
svar, der det går fram at departementet vil redegjøre
for status når det gjelder oppfølging av meldinger
i barnevernet i de årlige budsjettproposisjonene. Disse
medlemmer har merket seg at en slik redegjørelse
finnes i St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Barne- og familiedepartementet,
s. 94.
"Stortinget ber Regjeringa ta dei internasjonale
initiativa som er nødvendige, til dømes gjennom
organisasjonar som WTO og OECD, for å få slutt
på skattesubsidiering."
Finansdepartementet uttaler
i brev 27. august 2003:
"I OECD og EU sitt arbeid med skattesubsidiar har det
vore fokusert på skadeleg skattekonkurranse. Låg eller
ingen inntektsskatt har ein ikkje åleine kunne definere
som skadeleg, og dei gjeldande systema i medlemslanda for skattlegging
av skipsfart og sjøfolk er blitt godteke av desse organisasjonane.
Interessa for arbeidet med å utvikle eit regelverk for å regulere
subsidiar på tenesteområdet i WTO har vore svært
låg blant medlemslanda. Skipsfart har førebels
ikkje blitt inkludert i tenesteavtala i WTO på ein fullverdig
måte, og berre eit mindretal av medlemslanda har så langt teke
på seg forpliktingar innan denne sektoren. På den bakgrunn
er det på dette tidspunkt ikkje grunnlag for særskilte
norske initiativ i WTO i spørsmålet om skattesubsidiar
i skipsfartsnæringa."
Finansdepartementets svar er utarbeidet i samråd med
Nærings- og handelsdepartementet.
Komiteen har merket
seg at Finansdepartementet på det nåværende
tidspunkt ikke anser det å være aktuelt med særskilte
norske initiativ i spørsmål om skattesubsidier
i skipsfartsnæring. Komiteen viser til Stortingets
vedtak, og vil understreke Regjeringens plikt til å informere
Stortinget og innhente ny instruks dersom Stortingets forutsetninger
ikke gjennomføres.
"Stortinget ber Regjeringen nedsette et bredt sammensatt
nasjonalt utvalg bestående av representanter for strømleverandører,
distributører, nettselskaper, samt representanter for forbruker-
og miljøorganisasjoner som skal utrede ulike modeller for
differensierte avgifter på elektrisitet. Utvalget skal
legge fram en innstilling så snart det lar seg gjøre,
men innen utgangen av 2003."
Finansdepartementet uttaler
i brev 27. august 2003:
"Finansdepartementet vil sette ned et utvalg med mandat
og sammensetning i tråd med Stortingets anmodningsvedtak
i Innst. S. nr. 260 (2002-2003)."
Komiteener
kjent med at Regjeringen har nedsatt et nasjonalt bredt sammensatt
utvalg for å utrede differensierte avgifter på elektrisitet,
men konstaterer at utvalgets innstilling først vil foreligge
pr. 1. april 2004 og ikke innen utgangen av 2003 slik Stortinget
forutsatte.
"Stortinget ber Regjeringen om å vurdere
en lovhjemmel som går ut på at helsearbeidere
som i sitt virke arbeider med barn må fremlegge politiattest
i forbindelse med ansettelse."
Helsedepartementet uttaler
i brev 28. august 2003:
"Regjeringen vil før påske 2004
legge frem en odelstingsproposisjon med forslag til en ny bestemmelse
i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)
som gir Helsedepartementet hjemmel til å gi forskrift om
krav om politiattest ved ansettelse av helsepersonell."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til departementets svar av 28. august 2003 hvoretter Regjeringen
ville legge fram odelstingsproposisjon med forslag til en ny bestemmelse
i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. før påske
i 2004, og konstaterer at saken pr. 27. februar 2004 ikke fremgår
av listen over saker Regjeringen vil oversende Stortinget i vårsesjonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti konstaterer at anmodningsvedtaket
er planlagt fulgt opp før påske 2004.
"Stortinget ber Regjeringen vurdere om andelen av psykiatrimidlene
til kommunene til barn og unge skal være høyere
enn dagens 20 prosent."
Helsedepartementet uttaler
i brev 28. august 2003:
"Sosial- og helsedirektoratet har fått i
oppdrag fra Helsedepartementet å vurdere hvorvidt andelen
av psykiatrimidlene til kommunene til barn og unge skal være høyere
enn 20 prosent. Departementet vil omtale dette i Stortingsproposisjon
nr. 1 (2003-2004) Helsedepartementet."
Komiteen viser til
departementets svar og konstaterer at St. prp. nr. 1 (2003-2004)
ikke gir noen vurdering av om 20 pst. av de øremerkede
midler til psykiatrien er tilstrekkelig til å dekke behovet
for tilbud til barn og ungdom eller om prosentsatsen burde være
høyere. Heller ikke sies det noe om hvorledes man skal
sikre at de kommuner som ikke bruker en så stor andel,
når dette nivået.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
finner det uakseptabelt at bebudet oppfølging ikke iverksettes.
Komiteen ber Regjeringen
komme tilbake til Stortinget med en særskilt orientering
om forholdet.
"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå situasjonen for
opptreningsinstitusjonene, helsesportsentrene og Catosenteret og
fremme forslag som sikrer faglig utvikling og spesialisering innenfor
påregnelige økonomiske rammer i overgangsperioden
i budsjettet for 2004."
Helsedepartementet uttaler
i brev 28. august 2003:
"Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2004 fremlegge forslag
for å videreføre prosessen med overføring
av finansieringsansvar og bestilleransvar til de regionale helseforetakene
for opptreningsinstitusjoner, helsesportsentra m.m. og
lungesykehusene. De regionale helsefortakene arbeider nå med å inngå avtaler
med institusjonene, og vil i denne sammenheng få oversikt over
tilbudet i institusjonene, og vil måtte ta stilling til hvilke
oppgaver innenfor spesialisthelsetjenesten disse institusjonene
skal dekke. Gjennom avtalene vil institusjonene ha mulighet for å komme
fram til ordninger som sikrer faglig utvikling.
CatoSenteret
er ikke godkjent som opptreningsinstitusjon eller helsesportsenter.
Departementet inngikk en prosjektavtale om kjøp av tjenester
innenfor en økonomisk ramme i 2001. Denne avtalen ble videreført
i 2002, og det er også inngått avtale om kjøp
av tjenester i 2003. CatoSenteret selger også tjenester
til bl.a. Helse Øst RHF og noen kommuner. Helsedepartementet forutsetter
at CatoSenteret fortsatt vil være i dialog med regionale
helseforetak og ev. kommuner om salg av tjenester. Gjennom salg
av tjenester til de regionale helseforetakene, vil CatoSenteret
ha muligheter for å tilpasse seg ordningen som er lagt
for opptrenings-institusjoner og helsesportsentra m.m. Helsedepartementet
vil i St.prp. nr. 1 (2003-2004), etter dialog med CatoSenteret,
gi en nærmere vurdering mht. framtidig status for senteret."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
har merket seg at forslaget om å sikre faglig utvikling
og spesialisering innenfor påregnelige økonomiske
rammer for opptreningsinstitusjonene, ikke er fulgt opp i St.prp.
nr. 1 (2003-2004) slik Regjeringen bebudet. Det er ikke presentert
noen helhetlig vurdering av behovet og spesialisering institusjonene
imellom verken på landsbasis eller i de fem helseregionene.
Flertalletetterlyserslike vurderingerog
forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget dersom Stortingets
vedtak ikke følges opp.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til omtalen av de økonomiske
rammene for opptreningsinstitusjoner, helsesportsentra
m.m. i St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Helsedepartementet, under kap.
2711 post 78. Etter disse medlemmers vurdering er
anmodningsvedtaket fulgt opp gjennom denne budsjettproposisjonen, ved
at situasjonen for de aktuelle institusjonene er gjennomgått,
og tilstrekkelige forslag er fremmet.
Disse medlemmer viser til at
de økonomiske rammene har vært økt i
samsvar med prisstigningen og til at de økonomiske rammene
må sies å ha vært påregnelige. Disse
medlemmer viser til at opptreningsinstitusjonene har hatt økt
belegg økt de siste par årene, og særlig
i 2003, noe som innebærer økte inntekter for den
enkelte institusjon. Dessuten innebærer den nye finansieringsordningen,
med en del av inntektene som en basisbevilgning (jf. budsjettproposisjonen), økt sikkerhet
i forhold til år med lavt belegg.
"Stortinget ber Regjeringen gi private adgang til å bygge
fengsler. Nytt fengsel i Halden og utvidelse av Bergen fengsel med
flere varetektsinnsatte prioriteres."
Justis- og politidepartementet uttaler
i brev 25. august 2003:
"Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i St.prp.
nr. 1 (2003-2004) med omtale av sakene."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
har merket seg at Regjeringen ikke har fulgt opp den delen av Stortingets vedtak
som gjelder privates adgang til å bygge fengsler, men at
annet ledd av vedtaket er tatt med.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til omtalen av anmodningsvedtaket
i St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Justisdepartementet, s. 74. Disse
medlemmer konstaterer at selv om anmodningsvedtaket ikke
har noen bestemt tidsfrist, er vedtaket allerede langt på vei fulgt
opp gjennom budsjettproposisjonen, både når det gjelder
bygging av fengsel i Halden, utvidelse av Bergen fengsel og adgangen
for private til å bygge fengsler.
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at
det utvikles landsdekkende tilbud innen voldsbehandling og sinnemestring."
Justis- og politidepartementet uttaler
i brev 25. august 2003:
"Justisdepartementet, Helsedepartementet, Barne- og
familiedepartementet og Sosialdepartementet har innledet et samarbeid
om utarbeidelse av en handlingsplan mot vold i nære relasjoner.
I arbeidet med planen vurderes også tiltak for å bedre
tilbudet om voldsbehandling og sinnemestring i hele landet. Saken
vil bli vurdert og fulgt opp i denne sammenheng og bli omtalt i
St.prp. nr. 1 (2003-2004)."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
noterer at vedtaket ikke fullt ut er fulgt opp. Selv om det er laget
en handlingsplan mot vold i nære relasjoner og Regjeringen
i St.prp. nr. 1 (2003-2004) foreslår å opprette
et nasjonalt kompetansesenter for vold og traumer fra 2004, dekker ikke
dette behovet for et landsdekkende tilbud innen voldsbehandling
og sinnemestring slik Stortingets vedtak forutsatte.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til omtalen av oppfølgingen
av anmodningsvedtaket i St.prp. nr. 1 (2003-2004) fra Justisdepartementet.
På s. 98 i proposisjonen opplyser Regjeringen at det pågår
et arbeid med å bedre tilbudet om voldsbehandling og sinnemestring
i hele landet i forbindelse med Handlingsplan mot vold i nære
relasjoner. Etter disse medlemmers oppfatning burde
imidlertid Stortinget, ut fra det anmodningsvedtaket som var fattet,
kunne forvente en noe bredere omtale fra departementet, for å kunne
vurdere om anmodningsvedtaket fullt ut er fulgt opp eller ikke.
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med vurderinger av det følgende:– Iverksette nødvendige tverrdepartementale
tiltak for å gi offentlige, både statlige og kommunale, etater
den nødvendige informasjon om Kode 6-problematikken, for å lette
ofrenes situasjon.
– Hvordan man på egnet
måte kan bistå personer som lever på kode
6 og 7.
– Arbeidsgruppens forslag om:
– hvordan
fremtidig beslutningsmyndighet kan organiseres
– tiltak som gjør det
vanskelig å få innsyn i folkeregisteret
– en utvidet varighet av adressesperring"
Justis- og politidepartementet uttaler i brev
25. august 2003:
"Justisdepartementet vil i løpet av høsten
2003 nedsette en arbeidsgruppe som får i oppdrag å kartlegge situasjonen
for personer underlagt adressesperre kode 6 og kode 7. Arbeidsgruppen
skal ledes av Justisdepartementet og vil ha representasjon fra Finansdepartementet,
Barne- og familiedepartementet, Sosialdepartementet, Politidirektoratet
og Skattedirektoratet. Saken vil bli omtalt i St.prp. nr. 1 (2003-2004)."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener at dette vedtaket ikke er fulgt tilstrekkelig opp. I anmodningsvedtaket
ber Stortinget om at det iverksettes nødvendige tverrdepartementale
tiltak for å gi offentlige etater, både statlige
og kommunale, den nødvendige informasjon om kode 6-problematikken
for å lette ofrenes situasjon. Videre bes det om en vurdering
av hvorledes man på egnet måte kan bistå personer
som lever på kode 6 og 7, samt konkret komme med forslag
til hvordan fremtidig beslutningsmyndighet kan organiseres, og tiltak
som gjør det vanskelig å få innsyn i
Folkeregisteret samt en utvidet varighet av adressesperring. Etter flertallets syn
krever dette så omfattende vurderinger at det ikke er tilstrekkelig
med en summarisk behandling av spørsmålene i tilknytning
til budsjettframlegget.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at det høsten 2003
ble satt ned en arbeidsgruppe med oppdrag å kartlegge situasjonen
for personer underlagt adressesperre kode 6 og kode 7, og at nedsettingen
av utvalget er omtalt i St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Justisdepartementet,
s. 99, med henvisning til anmodningsvedtakene 191 og 192.
Disse medlemmer forstår
det dermed slik at anmodningsvedtakene 191 og 192 er under oppfølging, og
at Regjeringen vil melde tilbake på egnet måte
når oppfølgingen av vedtakene er fullført.
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å nedsette
et utvalg, eventuelt sette i gang et forskningsprosjekt, hvor man
undersøker fellestrekk mellom personer underlagt adressesperring
kode 6, hva som har vært de utløsende årsaker
for å velge en slik løsning, samt hvordan ordningen
fungerer i praksis. Berørte barns situasjon bør
vektlegges i et slikt arbeid. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake
til Stortinget med dette i løpet av 2003."
Justis- og politidepartementet uttaler
i brev 25. august 2003:
"Jf. svar på vedtak 191."
Komiteen viser til
de ulike partiers merknader under Vedtak 191 ovenfor.
"Stortinget ber Regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang
av kirkeøkonomien. Med bakgrunn i dette bes Regjeringen å vurdere
kirkens økonomiske situasjon i forbindelse med gjennomgangen
av kommuneøkonomien i Revidert nasjonalbudsjett
for 2003 og kommuneproposisjonen 2004."
Kommunal- og regionaldepartementet uttaler
i brev 19. september 2003:
"Kultur- og kirkedepartementet opplyser at den kirkelige økonomien
ble gjenomgått og vurdert i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2003, jf. St.prp. nr. 65 (2002-2003) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer
i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2003, og i kommuneproposisjonen
for 2004."
Komiteen har merket seg at St.prp.
nr. 66 (2002-2003) Kommuneøkonomiproposisjonen for 2004
i eget vedlegg har omtalt "kirkelig virksomhet". Vedlegget omtaler
og fremviser inntekter og utgifter til kirkelige formål
i kommunene for årene 2000 og 2001. Tallene omfatter ikke
investeringer i bygg og anlegg. En undersøkelse blant alle
fellesråd fra vinteren 2002/2003 som omfatter
stenging av kirker, nedbemanning og innstramningstiltak blir referert
men ikke vurdert. Økonomi knyttet til bygningsmessig vedlikehold
er ikke omtalt. Sammenheng mellom kirkens oppgaver lokalt og tildelte
budsjettrammer er ikke vurdert. Komiteen viser til
at med det opplegg som Regjeringen og Stortingets flertall har for å vurdere
et skille stat/kirke, vil det kunne ta mange år
før et eventuelt skille gjennomføres. Dette innebærer
at dagens økonomiske ordning videreføres i mange år. Komiteen mener
derfor det er behov for en grundigere gjennomgang av kirkens økonomi. Komiteen forutsetter
at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en melding om kirkeøkonomien
i løpet av våren 2005.
"Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan Husbankens
ordninger kan omfatte et boligprogram for rusmiddelmisbrukere, og
om det kan utvikles en støtteordning for kommuner og frivillige
organisasjoner til delvis dekning av kostnadene ved boligsosial
oppfølging i løpet av 2004."
Kommunal- og regionaldepartementet uttaler
i brev 21. august 2003:
"Regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om
boligpolitikk i høstsesjonen 2003. Rusmiddelmisbrukernes
boligbehov er et tema som tas opp i meldingen."
Komiteen har merket seg at Regjeringen
har utredet ulike modeller for bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet,
herunder rusmisbrukere i Boligmeldinga som ble fremlagt 6. februar
2004.
"Stortinget ber Regjeringen sørge for en
fullfinansiering av introduksjonslovsreformen. Kostnadene innarbeides
i statsbudsjettet for 2004 og påfølgende år."
Kommunal- og regionaldepartementet uttaler
i brev 21. august 2003:
"Regjeringen vil i St.prp. nr. 1 (2003-2004) ta opp spørsmålet
om en fullfinansiering av introduksjonslovsreformen."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
finner det ikke godtgjort at vedtaket om å fullfinansiere
introduksjonslovsreformen er gjennomført i statsbudsjettet
for 2004.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til omtalen av oppfølgingen
av anmodningsvedtaket i St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Kommunal-
og regionaldepartementet, s.71-72. Departementet uttaler blant annet:
"Det er ikkje mogleg på sikkert grunnlag
no å fastsetje eventuelle meirutgifter for kommunane som følgje
av innføring av introduksjonsordninga. Ein eventuell auke
i kommunane sine utgifter vil bli kartlagd av Berekningsutvalet."
Ved behandlingen av budsjettet i kommunalkomiteen viste
komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, som har flertall bak seg i Stortinget, til denne formuleringen,
og til at en eventuell økning i kommunenes utgifter vil
bli kartlagt av Beregningsutvalget (jf. Budsjett-innst. S. nr. 5
(2003-2004)). Etter disse medlemmers oppfatning har således
Stortinget akseptert måten departementet så langt
har fulgt anmodningsvedtaket opp.
"Stortinget ber Regjeringen, i tilknytning til overføring
av ansvaret for rusområdet, familievern og barnevern, gjennomføre
separate forhandlinger med den enkelte fylkeskommune før
uttrekksmodellen iverksettes."
Kommunal- og regionaldepartementet uttaler
i brev 21. august 2003:
"Departementet vil komme tilbake til saken i statsbudsjettet
for 2004, bl.a. på grunnlag av en dialog med fylkeskommunene
for å avklare tallgrunnlaget for uttrekket av de frie inntektene
knyttet til de nevnte oppgaveendringene."
Komiteen konstaterer
at Regjeringen ikke har ført separate forhandlinger med
den enkelte fylkeskommune før uttrekksmodellen ble iverksatt
slik Stortinget vedtok. Komiteen viser til Regjeringens
plikt til å følge opp Stortingets vedtak, eller
alternativt innhente ny instruks dersom vedtaket ikke gjennomføres.
"Stortinget ber Regjeringen øke kommunenes
frie inntekter for 2004 med 1.5 milliarder kroner i forhold til
Regjeringens forslag."
Kommunal- og regionaldepartementet uttaler
i brev 21. august 2003:
"Regjeringen vil legge fram forslag i statsbudsjettet for
2004."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
har merket seg at Regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak
om å øke kommunenes frie inntekter i sitt forslag
til statsbudsjett for 2004. Komiteenvil
understreke Regjeringens plikt til å følge opp
Stortingets vedtak. Komiteen tar imidlertid til etterretning
at stortingsflertallet under behandlingen av budsjettet for 2004, valgte å akseptere
en annen sum.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at det i forbindelse med
framleggelsen av statsbudsjettet var ulike oppfatninger av om anmodningsvedtaket
om å øke kommunenes frie inntekter for 2004 var
fulgt opp i Regjeringens budsjettforslag, og at anmodningsvedtaket
ble tolket på ulike måter.
Disse medlemmer tar til etterretning
at saken fikk sin avklaring i forbindelse med at selve statsbudsjettet
ble vedtatt.
"Stortinget ber Regjeringen høsten 2003
fremme egen sak for Stortinget vedrørende endringer i kostnadsnøkkelen
for kommunesektoren. Saken fremmes parallelt med framleggelsen av
statsbudsjettet 2004."
Kommunal- og regionaldepartementet uttaler
i brev 21. august 2003:
"Regjeringen vil fremme egen sak om dette samtidig med
statsbudsjettet for 2004."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
konstaterer at Regjeringen har fremmet egen sak om kostnadsnøkkel for
kommunesektoren. Forslaget er imidlertid ikke i tråd med
de ulike merknadene som lå til grunn for forslaget. Ifølge
disse var det en forutsetning at alternative modeller til den kostnadsnøkkelen
Regjeringen la fram skulle vurderes, mens Regjeringen har valgt å fremme samme
forslag som den fremmet i kommuneproposisjonen for 2004. Flertallet tar
til etterretning at stortingsflertallet under behandlingen av budsjettet
for 2004, aksepterte det fremlagte forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at selve anmodningsvedtaket
etter sin ordlyd er fulgt opp. Disse medlemmer har
ikke vurdert om Regjeringen har fulgt opp merknader som de ulike
fraksjonene hadde før forslaget fikk flertall i Stortinget,
jf. Innst. S. nr. 259 (2002-2003), pkt. 8.2.
"Stortinget ber Regjeringen, så raskt som
mulig endre utlendingsforskriften § 23, slik at den setter
som vilkår at ekteskapskontrakter skal gi begge kjønn
like, religiøse som lovmessige, retter til skilsmisse."
Kommunal- og regionaldepartementet uttaler
i brev 21. august 2003:
"Kommunal- og regionaldepartementet vil sende forslag
til endring i utlendingsforskriften § 23 på høring
i løpet av oktober d.å. Regjeringen har også bedt uavhengige
instanser om å vurdere problemstillingen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget i sitt
vedtak presiserte at endringen skulle skje så raskt som
mulig. Etter disse medlemmers syn burde Regjeringen
på bakgrunn av Stortingets presisering prioritert saken høyere,
slik at det ikke tok 3-4 måneder før saken ble sendt
på høring.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at saken ble behandlet
på nytt av familie-, kultur- og administrasjonskomiteen
i Innst. O. nr. 17 (2003-2004). I innstillingen ble det vist til
at det fra mange hold, blant annet ulike kirkesamfunn, har kommet
reaksjoner på lovendringene som var gjennomført
etter behandlingen av Dokument nr. 8:122 (2002-2003), jf. Innst.
O. nr. 132 (2002-2003), der det ble fremmet forslag om endringer
i ekteskapsloven med det formål å ivareta muslimske kvinners
rett til skilsmisse.
På bakgrunn av sakens kompliserte natur,
samt at ulike høringsinstanser var kritiske til at den
nevnte lovendringen var gjort etter et privat forslag uten forutgående
høringsrunde, finner disse medlemmer det ikke
unaturlig at saken nå ble sendt på høring
med normal høringsfrist på tre måneder,
selv om anmodningsvedtaket bruker formuleringen "så raskt
som mulig".
"Stortinget ber Regjeringa i Revidert nasjonalbudsjett
2003 komme tilbake med en utvidelse av nettolønnsordninga
til også å gjelde offshorefartøy i NOR-registeret
med virkning fra 1. juli 2003.
Stortinget ber Regjeringa
utarbeide regler hvor det stilles krav om et visst antall lærlingeplasser
for norske sjøfolk på skip som kommer inn under
nettolønnsordninga. Dette skal sikre i snitt 2 lærlinger
per skip som er omfatta av nettolønnsordninga.
Stortinget
ber Regjeringa opprette et fond, for eksempel etter svensk modell,
som skal gå til kompetansehevings- og rekrutteringstiltak
i de maritime næringene, spesielt retta mot opplæring
til sjøs. Fondet disponeres i samråd med de berørte
rederiene og de ansattes organisasjoner. Fondet finansieres ved
innbetaling av kr 470 per måned per sysselsatt på alle
norske skip som er omfatta av nettolønnsordninga.
Stortinget
ber Regjeringa knytte krav om positiv næringsutvikling
(f.eks. dokumenterbare investeringer utover normalnivå i
HMS-arbeid, innovasjon og industriell utvikling i forskningsinstitusjoner,
leverandører og andre bedrifter i den maritime klyngen)
til alle skip under nettolønnsordninga.
Stortinget
ber Regjeringa komme tilbake med forslag til konkretiserte vilkår
i samsvar med ovennevnte i Revidert nasjonalbudsjett 2003."
Nærings- og handelsdepartementet uttaler
i brev 22. august 2003:
"I henhold til Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett 2003 vil gjeldende nettolønnsordning
for fergerederier i NOR i utenriksfart utvides til også å omfatte
offshorefartøy i NOR fra 1. juli 2003. I forbindelse med
utvidelsen vil det bli innført bestemte krav til opplæringsstillinger
og til positiv næringsutvikling. Det vil i tillegg opprettes et
fond til kompetansehevings- og rekrutteringstiltak."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
har registrert at Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for
2004 ikke fulgte opp dette vedtaket, men isteden foreslo en refusjonssats
på 19 pst. Flertallet har også registrert
at Regjeringen i svar på spørsmål fra
Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe har orientert om hvordan
en mener en har fulgt opp de kriterier Stortinget stilte for nettolønnsordningen. Flertallet er
ikke fornøyd med denne oppfølgingen, og mener
funksjonen til og organiseringen av disse kravene må omtales
og drøftes spesielt i samband med den varslede skipsfartsmeldingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen i forslaget
til statsbudsjett for 2004 foreslo å videreføre vedtaket
på en noe annen måte enn i 2003. Disse medlemmer har
også registrert at Regjeringen i svar på spørsmål
fra Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe har orientert om
hvordan en mener en har fulgt opp de kriterier Stortinget stilte
for nettolønnsordningen. Disse medlemmer tar
til etterretning at saken fant sin løsning i forbindelse
med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2004.
"Stortinget ber Regjeringen senest i forbindelse
med statsbudsjettet for 2004 å tilføre Statkraft
10 milliarder kroner i ny egenkapital for å styrke selskapet."
Nærings- og handelsdepartementet uttaler
i brev 17. september 2003:
"Spørsmålet om styrking av egenkapitalen
i Statkraft blir vurdert i forbindelse med statsbudsjettet for 2004. Det
vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2003-2004)."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
konstaterer at Regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak
om å tilføre Statkraft 10 mrd. kroner på statsbudsjettet
for 2004. Regjeringen har ikke fremmet forslag i tråd med Stortingets
vedtak, men flertallethar
merket seg at Stortingets flertall under budsjettbehandlingen har akseptert
en lavere sum.
Flertallet konstaterer for øvrig
at det ikke er gitt noen fyllestgjørende vurdering av egenkapitalsituasjonen
i selskapet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen i forslaget
til statsbudsjett for 2004 ikke foreslo å tilføre Statkraft
ny egenkapital på 2004, og således inviterte Stortinget
til å reversere anmodningsvedtaket. Disse medlemmer tar
til etterretning at saken fant sin løsning, med et lavere
beløp, i forbindelse med Stortingets budsjettbehandling.
"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til - fortrinnsvis
- et felles norsk/svensk pliktig grønt sertifikatmarked
som eventuelt kan samordnes med et internasjonalt sertifikatmarked,
med sikte på å legge frem et konkret forslag for
Stortinget så snart som mulig, og senest våren
2004."
Olje- og energidepartementet uttaler
i brev 22. august 2003:
"Departementet har innledet et samarbeid med svenske
myndigheter. Her vurderes ulike problemstillinger knyttet til å utvide
det svenske sertifikatmarkedet til også å omfatte
Norge. I tillegg har Olje- og energidepartementet igangsatt et omfattende
utredningsarbeid for å forberede deltagelse i et internasjonalt
pliktig grønt sertifikatmarked. Både Norges vassdrags-
og energidirektorat, Enova og Statnett er involvert i dette arbeidet.
Viktige problemstillinger er blant annet fastsettelsen av kvoteplikten,
vurderinger av potensialet for fornybar elektrisitet og nødvendige
rammebetingelser for markedet."
Komiteen har merket
seg at Regjeringen i sitt svar til Stortinget ikke gir opplysninger
om konkret forslag om deltakelse i et internasjonalt grønt
sertifikatmarked i løpet av våren 2004. Komiteen viser
imidlertid til at Olje- og energidepartementet har bebudet en stortingsmelding
om innenlands bruk av naturgass, grønne sertifikater mv.
i juni 2004, og forutsetter at anmodningsvedtaket blir fulgt opp
i denne sammenheng.
"Stortinget ber Regjeringen om å lage en
plan for opprustning av overføringsnettet med sikte på å redusere
energitapene. Planen skal vise hvilket potensial der er for å unngå energitap
i ledningsnettet, hva det vil koste og hvilke virkemidler som skal
brukes. Denne legges fram for Stortinget innen utgangen av 2003."
Olje- og energidepartementet uttaler
i brev 22. august 2003:
"Regjeringens oppfølging av vedtaket blir
nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2003-2004) fra Olje- og
energidepartementet."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
har merket seg at spørsmålet om opprustning av
overføringsnettet med sikte på å redusere
energitapene, er omtalt i St.meld. nr. 18 (2003-2004) Om forsyningssikkerhet
for strøm mv. som ble fremmet 19. desember 2003. Stortingsmeldingen
inneholder imidlertid ingen plan for opprustning av overføringsnettet
slik Stortingets vedtak forutsatte.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at spørsmålet
om planer for opprustning av overføringsnettet med sikte på å redusere
energitapene, er omtalt i et eget kapittel i St.meld. nr. 18 (2003-2004)
Om forsyningssikkerhet for strøm mv. (kapittel 10). Kapitlet
innledes med en henvisning til anmodningsvedtaket. Disse
medlemmer legger til grunn at spørsmålet
om de omtalte planene for opprustning av overføringsnettet
er tilstrekkelige i forhold til Stortingets forventninger vil bli
behandlet når energi- og miljøkomiteen behandler denne
stortingsmeldingen, og vil avvente denne behandlingen i fagkomiteen. Disse
medlemmer ser derfor ikke i denne omgang behov for å vurdere
planens tilstrekkelighet i kontroll- og konstitusjonskomiteen.
"Stortinget ber Regjeringen på egnet måte å komme tilbake
til Stortinget med en samlet vurdering av utbyggingen av den digitale
infrastrukturen i Norge."
Samferdselsdepartementet uttaler
i brev 18. september 2003:
"Ved siden av Samferdselsdepartementet berører
de problemstillinger som vedtaket tar opp, ansvarsområdene
til Kultur- og kirkedepartementet, Nærings- og handelsdepartementet
og Justisdepartementet. Disse problemstillingene er/vil
bli fulgt opp i flere ulike fremlegg for Stortinget:
Kultur-
og kirkedepartementet har i St.meld. nr. 44 (2002-2003) omtalt de
muligheter det digitale bakkenettet kan gi for bredbåndslignende
løsninger i distriktene.
Nærings-
og handelsdepartementet tar sikte på å legge fram
en stortingsmelding om bredbånd som bl.a. vil omtale ulike
former for nett og samordning mellom disse.
Når
det gjelder et nytt felles sambandsnett for nødetatene
har Regjeringen i St.meld. nr. 17 (2001-2002) sagt at den vil komme
tilbake til spørsmålet om økonomiske
konsekvenser som ledd i den ordinære budsjettprosessen.
Samferdselsdepartementet
fremmet i Ot.prp. nr. 58 (2002-2003) forslag om ny lov om elektronisk
kommunikasjon. Loven som trådte i kraft 25. juli 2003,
gir bl.a. rammebetingelser for utbyggingen av den digitale infrastrukturen.
Samferdselsdepartementet
omtalte i St.meld. nr. 32 (2001-2002) og St.meld. nr. 18 (2002-2003)
situasjonen for GSM og UMTS-nettet.
For å starte
utbyggingen av GSM-R på Nordlandsbanen ble det i revidert
budsjett for 2003 bevilget 200 millioner kr., jf. St.prp. nr. 65/Innst.
S. nr. 260 (2002-2003)."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
er av den oppfatning at Regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets
vedtak på en riktig måte. Flertallet mener
at dette sakskomplekset burde ha vært behandlet i en felles
sak og ikke fordelt over flere, slik at helheten bedre kunne ha
vært ivaretatt.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen i september
2003 la fram St.meld. nr. 49 (2002-2003) Breiband for kunnskap og
vekst. Regjeringen gir her en samlet vurdering av den digitale infrastrukturen
slik Stortinget har bedt om. Disse medlemmer konstaterer
at anmodningsvedtaket med dette er fulgt opp.
Disse medlemmer har videre merket
seg at Regjeringen i tillegg har omtalt
ulike delproblemstillinger der det har vært naturlig.
"Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med brukerorganisasjonene
og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2004 fremme sak
om hvilke og hvordan kommunale egenandeler kan innlemmes i tak 2-ordningen."
Sosialdepartementet uttaler
i brev 28. august 2003:
"Det vises til svar på anmodningsvedtak
nr. 414 (2002-2003)."
Komiteen viser til
svar på ovennevnte vedtak hvor det henvises til Regjeringens
tilbakemelding på Vedtak nr. 414.
Komiteen konstaterer at Regjeringen
har utsatt spørsmålet om innlemmingen av kommunale
egenandeler i tak 2-ordningen fra den av Stortinget vedtatte frist,
til fremleggelsen av kommuneøkonomiproposisjonen våren
2005.
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag innen utgangen av mars 2003 om sammensetning og organisering
av skolemiljøutvalg."
Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler
i brev 18. september 2003:
"Som følge av den store mengden lovarbeid
i departementet høsten 2002 og våren 2003 har
arbeidet med lovproposisjonen om skolemiljøutvalg dessverre
blitt forsinket. Regjeringen tar imidlertid sikte på å ferdigstille
lovproposisjonen innen utløpet av vårsesjonen 2004."
Komiteen konstaterer at Regjeringen
tar sikte på å fremme forslag i tråd
med Stortingets forutsetninger, ett år senere enn forutsatt.
Komiteen viser til at Regjeringen
tar sikte på å ferdigstille lovproposisjonen innen
utløpet av vårsesjonen 2004. Komiteen vil
påpeke at kapittel 9a i opplæringsloven, som lovfester
elevers rett til et godt arbeidsmiljø, trådte
i kraft 1. april 2003. Lovfesting av et godt skolemiljø er
en viktig del av lovendringen. Komiteen forutsetter
at Regjeringen legger frem en proposisjon slik at den kan ferdigbehandles
i løpet av vårsesjonen 2004.
"Stortinget ber Regjeringen sørge for større
grad av likestilling mellom offentlige og private skoler. Dette sees
i sammenheng med den varslede lov om etablering av friskoler. Dagens
krav til formål erstattes av krav til innhold og kvalitet.
Kravet til innhold skal være at skolene enten følger
læreplanen for offentlige grunnskoler, eller læreplaner
som på annen måte sikrer elevene en jevngod opplæring.
Når man oppfyller godkjenningskravene, skal man ha rett
til tilskudd."
Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler
i brev 26. august 2003:
"Stortingets anmodning er fulgt opp i ny lov om frittstående
skoler, jf. Ot.prp. nr. 33 (2002-2003) og Besl. O. nr. 86 (2002-2003).
I Besl.O. nr. 128 (2002-2003) til Ot.prp. nr. 80 Om tillegg til
lov om frittståande skolar, er også finansieringssystemene
for frittstående og offentlige skoler gjort mer like. Tilskuddet
til frittstående skoler skal nå basere seg på et
kommunespesifikt tilskuddsgrunnlag. Dette vil utjevne forskjellene
i tilskudd til offentlige og frittstående skoler i samme
kommune."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti konstaterer at anmodningsvedtaket
er fulgt opp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiethar merket seg at Regjeringen mener de
har fulgt opp dette vedtaket og sørget for større
grad av likestilling mellom offentlige og private skoler. Disse
medlemmer er uenig i denne betraktningen og vil spesielt
vise til at kommunens innsigelsesrett er sterk i saker som omhandler
hvorvidt en frittstående skole skal få starte
opp, og den økonomiske forskjellsbehandlingen som disse
medlemmer mener har blitt enda større etter at
det nye finansieringssystemet er vedtatt i forbindelse med behandlingen
av Ot.prp. nr. 80 (2002-2003).
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med framlegging
av budsjettet for 2004 komme tilbake med en plan for bygging av
studentboliger."
Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler
i brev 26. august 2003:
"Utdannings- og forskningsdepartementet vil komme
nærmere tilbake til saken i budsjettforslaget for 2004."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
konstaterer at Regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets pålegg
om å legge fram en plan for bygging av studentboliger i forbindelse
med budsjettet for 2004, og anser det som særlig alvorlig
at departementet i svar til Stortinget av 26. august 2003 uttaler
at "Utdannings- og forskningsdepartementet vil komme nærmere
tilbake til saken i budsjettforslaget for 2004". Dette er en uakseptabel
desavuering av Stortingets vedtak.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til St.prp. nr. 1 (2003-2004)
for Utdanningsdepartementet, s. 157-158, der det heter:
"Som ein del av handsaminga av Innst. S. nr. 95 (2002-2003)
fatta Stortinget eit vedtak der Regjeringa vart bede om å komme
tilbake med ein plan for studentbustadbygging. Som ein oppfølging
av dette har departementet bede Husbanken sjå nærmare
på kostnadsutviklinga i studentbustadbygginga i dei seinare åra.
Departementet har òg bede om ei ekstern vurdering av variasjonar
i dekningsgraden og situasjonen på det private leigemarknaden,
samt mogeleg tomgangsproblemtatikk, for på den måten
betre å kunne vurdere behovet for nye studentbustader ved
dei ulike studiestadene. Desse undersøkingane vil gje eit
betre grunnlag for å vurdere fordelinga av tilsagn om statsstøtte
2004. Departementet vil vurdere alternative modellar for finansiering
av studentbustader, jf. merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2003),
etter at ein har fått eit betre bilete av kostnadsutviklinga
og behovet for nybygging."
Disse medlemmer konstaterer at
selve planen om bygging av studentboliger av ulike grunner ikke forelå i
forbindelse med statsbudsjettet 2004, slik anmodningsvedtaket forutsatte,
og at dette er et brudd med Stortingets anmodningsvedtak. Disse
medlemmer forutsetter at departementet på egnet
måte kommer tilbake til Stortinget med selve planen, for eksempel
i RNB 2004, alternativt at man kommer tilbake til Stortinget og
ber om at anmodningsvedtaket endres.
"Stortinget ber Regjeringen vurdere løsninger
for å utligne kostnadsforskjellene mellom ulike studieretninger
gjennom differensierte læremiddelstipend."
Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler
i brev 26. august 2003:
"Regjeringen vil vurdere saken i forbindelse med
de ordinære budsjettbehandlingene."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
har merket seg at Regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets anmodning om å vurdere
løsninger for å utligne kostnadsforskjellene mellom
ulike studieretninger gjennom differensiert læremiddelstipend,
og vil understreke at statsråden plikter å orientere
Stortinget dersom vedtak ikke lar seg realisere.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at anmodningsvedtaket
ble fattet 11. juni 2003, og konstaterer at det ikke var satt noen
bestemt frist i vedtaket for å gjennomføre vurderingen.
Departementet har opplyst at saken vil bli vurdert i forbindelse
med "de ordinære budsjettbehandlingene". Disse medlemmer har
merket seg at vurderingen ikke kom med i det budsjettforslaget som passerte
statsråd 12. september 2003, men kan ikke se at dette er
et brudd på Stortingets vedtak.
Disse medlemmer forutsetter at
anmodningsvedtaket vil bli gjennomført på egnet
måte ved en senere anledning.
"Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag som sikrer
brukermedvirkning i Aetat."
Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler
i brev 29. august 2002:
"Aetat har i flere år vektlagt brukermedvirkning
i forbindelse med tjenesteytingen. I forbindelse med kvalitetsutvikling
av tjenesteytingen vil brukermedvirkning bli enda sterkere vektlagt
i fremtiden. Forslag som sikrer brukermedvirkningen i Aetat vil
bli fremmet i Ot.prp. om revisjon av sysselsettingsloven i 2003."
Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler
i brev 27. august 2003:
"Ot.prp. om revisjon av sysselsettingsloven var bebudet
i 2003. Det tas sikte på å fremme en Ot.prp. i løpet
av 2004."
Komiteen viser til
opplysning om at departementet vil følge opp forslag som
sikrer brukermedvirkning i Aetat i forbindelse med odelstingsproposisjon
om revisjon av sysselsettingsloven og noterer at odelstingsproposisjon
vil bli fremmet i løpet av 2004, og ikke 2003 slik opprinnelig
opplyst.
"Stortinget ber Regjeringen vurdere lovendringer som
gir Barnevernet mulighet til å gjøre vedtak for ungdom
som selv ønsker det etter fylte 18 år og frem
til maksimalalderen på 23 år."
Barne- og familiedepartementet uttaler
i brev 30. august 2002:
"Barnevernloven gir ikke adgang til å treffe
vedtak om tiltak for ungdom etter fylte 18 år, med mindre
vedkommende allerede har tiltak etter barnevernloven og samtykker
i at dette opprettholdes. Eventuelle tiltak overfor ungdom over
18 år må derfor etableres innenfor det ordinære
hjelpeapparatet som gjelder for voksne, for eksempel etter lov om
sosiale tjenester.
Det synes å være
en utbredt misforståelse at ungdom som har behov for hjelp
etter sosialtjenesteloven ikke kan tilbys hjelpetiltak som tradisjonelt
blir oppfattet som barneverntiltak. Det er imidlertid fullt mulig
for sosialtjenesten å tilby tilsvarende tiltak. Verken sosialtjenesteloven
eller barnevernloven er dessuten til hinder for et samarbeid mellom
etatene så lenge vedkommende som søker hjelp samtykker.
Sosialtjenesten og barneverntjenesten må derfor i enda
sterkere grad samarbeide om å finne fram til nødvendige
tiltak for vedkommende ungdom. Dette gjelder ikke minst på områder
som for eksempel tvangsgifte, der barnevern-tjenesten etter hvert
har opparbeidet seg særlig kompetanse.
Barne-
og familiedepartementet ser på denne bakgrunn ikke behov
for å endre barnevernloven dithen at man skal kunne treffe
tiltak etter denne loven overfor ungdom som har nådd myndighetsalderen.
Derimot vurderer vi å utarbeide et rundskriv om hjelpetiltak
for unge over 18 år. Barne- og familiedepartementet har for øvrig,
i samarbeid med Sosialdepartementet og Helsedepartementet, satt
i gang arbeid for bedre samordning av førstelinjetjenesten
overfor ungdom over 18 år."
Barne- og familiedepartementet uttaler
i brev 22. august 2003:
"Barne- og familiedepartementet utarbeidet 01.07.03,
i samarbeid med Sosialdepartementet, et felles rundskriv om tiltak
overfor ungdom over 18 år."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til Stortingets vedtak hvor Regjeringen ble bedt om å vurdere
lovendringer som gir barnevernet mulighet til å gjøre
vedtak for ungdom som selv ønsker det etter fylte 18 år,
og konstaterer at man ikke har til hensikt å følge
anmodningen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen har vurdert
lovendringer som gir barnevernet mulighet til å gjøre
vedtak for ungdom som selv ønsker det etter fylte 18 år,
og at Regjeringens konklusjon i vurderingen er at det ikke er behov
for lovendringer. Disse medlemmer konstaterer at
anmodningsvedtaket således er fulgt opp.
Disse medlemmer har videre merket
seg at Barne- og familiedepartementet, i samarbeid med Sosialdepartementet,
har utarbeidet et felles rundskriv om tiltak for ungdom over 18 år.
"Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige endringer
i politiloven § 9 slik at bestemmelsen sikrer at nødvendig
helsepersonell involveres ved innbringelse til politiarrest av personer
som med rimelig grunn kan anses for å kunne få alvorlige
helsemessig skader grunnet inntak av rusmidler. Forslag til tilsvarende bestemmelser
må fremmes for personer som innbringes til barnevernets
institusjoner."
Justis- og politidepartementet uttaler
i brev 30. august 2002:
"Regjeringen vil i løpet av vårsesjonen
2003 legge fram en Ot.prp. med forslag til endring i politiloven § 9 i
samsvar med Stortingets vedtak. I proposisjonen vil det også bli
orientert om praktisk tiltak til forbedringer som blir gjennomført
på bakgrunn av Politidirektoratets utredning om politiets
behov for bistand fra helsepersonell ved innsettelse i arrest og
under arrestopphold."
Justis- og politidepartementet uttaler
i brev 25. august 2003:
"Fremleggelse av odelstingsproposisjonen om endringer
i politiloven er utsatt til høst 2003."
Komiteen viser til
departementets svar hvoretter odelstingsproposisjon med endringer
i politiloven var utsatt til høsten 2003. Komiteen konstaterer
at slike endringer ikke er fremlagt.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at de opplysninger som meddeles Stortinget er korrekte. Dersom
forutsetningene endres, må det være Regjeringens
plikt å orientere Stortinget om dette så snart
som mulig.
"Stortinget ber Regjeringen utrede om inntektsgrensen
for å motta fri rettshjelp i barnefordelingssaker bør
være høyere enn den ordinære inntektsgrensen, samt
hvilke konsekvenser en høyere inntektsgrense for denne
sakstypen vil kunne innebære. Regjeringen bes også om å fremme
konkrete løsninger til en bedre tvisteløsning
for barnefordelingssaker med NOU 1998:17 Barnefordelingssaker som
utgangspunkt (jf. Innst. O. nr. 67)."
Justis- og politidepartementet uttaler
i brev 30. august 2002:
"Justis- og politidepartementet vurderer i samarbeid med
Barne- og familiedepartementet om inntektsgrensene for å motta
fri rettshjelp bør være høyere i barnefordelingssaker
enn i andre saker hvor det gis fri rettshjelp. Utfallet vil bli
presentert i en senere Ot.prp. om forenklinger i lov om fri rettshjelp.
Proposisjonen vil være en del av oppfølgningen
av St.meld. nr. 25 (1999-2000) Om fri rettshjelp."
Justis- og politidepartementet uttaler
i brev 25. august 2003:
"Odelstingsproposisjonen om forenklinger i lov om fri
rettshjelp er utsatt til 1. halvår 2004."
Komiteen viser til departementets
svar av 25. august 2003 hvoretter odelstingsproposisjon om forenklinger
i lov om fri rettshjelp er utsatt til 1. halvår 2004.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
har merket seg at saken pr. 27. februar 2004 ikke står
oppført på bebudelseslista for første
halvår 2004.
"Stortinget ber Regjeringen stå fast på målet
om å nå gjennomsnittlig OECD-nivå på forskningen
innen 2005, og sørge for dette i de ordinære budsjettframlegg."
Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler
i brev 3. september 2002:
"Regjeringen har som et uttalt mål å trappe
opp norsk forskningsinnsats til minst gjennomsnittlig OECD-nivå innen
2005. For øvrig vises til St.prp. nr. 1 (2002-2003) for
Utdannings- og forskningsdepartementet."
Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler
i brev 26. august 2003:
"Regjeringen har som mål å trappe
opp norsk forskningsinnsats til minst gjennomsnittlig
OECD-nivå innen 2005. For øvrig vises til St.prp.
nr. 1 (2003-2004) for Utdannings- og forskningsdepartementet."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringens mål om å trappe
opp norsk forskningsinnsats til minst gjennomsnittlig OECD-nivå innen
2005 står fast. Disse medlemmer anser videre
at det er for tidlig å ta stilling til om dette målet
vil bli nådd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Regjeringen må være mer oppmerksom og ha en
mer offensiv holdning til de utfordringer som Norge har innen forskning. Disse medlemmer synes
derfor det er passivt av Regjeringen at den ikke legger opp til
at Norge skal ligge på OECD - nivået på forskning
innen 2005.
"Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2003 å foreta
en vurdering av vedlikehold og rehabiliteringsbehovet ved Norges
landbrukshøgskole, og fremme forslag om en finansieringsplan."
Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler
i brev 3. september 2002:
"På oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet
har Statsbygg gjennomgått bygningsmassen ved Norges landbrukshøgskole.
Analysen omfatter 36 bygninger og viser at det er et betydelig etterslep
når det gjelder vedlikeholdet, noe det vil kreve betydelige midler å rette
opp. Dette kommer i tillegg til tilsvarende problemer andre steder
i universitets- og høgskolesektoren og må ses
i sammenheng med dette og med det store behovet for nybygg en har
i sektoren.
Departementet vil komme tilbake til spørsmålet
i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2003."
Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler
i brev 26. august 2003:
"Etter Statsbyggs gjennomgang av bygningsmassen ved
Norges landbrukshøgskole har høgskolen i brev
til departementet 4. desember 2002 presentert sin prioritering av
de ulike rehabiliteringsprosjektene. Departementet har i brev av
27. februar 2003 bedt Statsbygg utarbeide kostnadsrammer for de
prioriterte prosjektene fra høgskolen. Når slike
kostnadsrammer foreligger, må de ulike behovene ved NLH
vurderes og prioriteres i forhold til øvrige byggeprosjekter
i uh-sektoren. Departementet vil gi en omtale av saken i budsjettproposisjonen
for 2004."
Komiteen har merket
seg at Regjeringen har gitt en omtale av de oppgaver som eksisterer
i forhold til bygningsmassen ved Norges Landbrukshøgskole,
men at Stortingets vedtak om forslag til finansieringsplan ikke
er fulgt opp.
Komiteen vil understreke Regjeringens
plikt til å følge opp Stortingets vedtak eller
komme tilbake til Stortinget med saken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
har merket seg at Regjeringen har gitt en omtale av de oppgavene
som eksisterer i forhold til bygningsmassen ved Norges Landbrukshøgskole.
Imidlertid finner ikke flertalletat
Regjeringen har lagt frem en finansieringsplan. Flertallet forutsetter
at Regjeringen forelegger Stortinget en finansieringsplan for vedlikehold
og rehabilitering av bygningsmassen ved Norges Landbrukshøgskole
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2004.
Komiteenviser til meldingen og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
St.meld. nr. 4 (2003-2004) - om anmodnings-
og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2002-2003 - vedlegges protokollen.
Da Frøiland-utvalgets utredning om
Stortingets kontroll med regjering og forvaltning ble behandlet
av Stortinget 28. mai 2003, på grunnlag av kontroll- og konstitusjonskomiteens
Innst. S. nr. 210 (2002-2003), ble den sterke økningen
i anmodningsvedtak de siste årene kommentert. (Anmodningsvedtak
begynner vanligvis slik: "Stortinget ber regjeringen …").
Det ble gjort 247 slike vedtak i stortingsåret 2002-2003.
Det ble spesielt pekt på at en del
anmodningsvedtak viser seg å ha uforutsette konsekvenser
eller kan ikke gjennomføres, fordi forholdet ikke var tilstrekkelig utredet
da vedtaket ble fattet. Etter Presidentskapets oppfatning er dette
meget uheldig, ikke minst fordi det lett kan føre til svekket
tillit til det politiske systemet. Derfor understreker Presidentskapet
at det bør unngås å gjøre vedtak
som pålegger regjeringen å sette i gang bestemte
tiltak uten at forholdet er tilstrekkelig utredet. Forslag til anmodningsvedtak
bør i mange tilfelle heller formes som en anmodning om å utrede
eller vurdere et nærmere angitt forhold. Slike vedtak innebærer
at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med resultatet
av utredningen/-vurderingen. Derved vil Stortinget få et
bedre grunnlag for å kunne gjøre operative vedtak.
Når det spesielt gjelder behandlingen
av private forslag (Dok. 8-forslag), viser Presidentskapet til at
FO § 29 annet ledd, som handler om komitebehandlingen av slike
saker, har følgende bestemmelse i tredje punktum: "Er det
behov for ytterligere utredning før realitetsstandpunkt
tas, bør komiteen gi innstilling om at forslaget oversendes
regjeringen til utredning og uttalelse." Presidentskaper finner
grunn til å minne komiteene om denne muligheten de har
ved behandlingen av Dok. 8-forslag til å avgi innstilling
om å oversende forslaget til regjeringen til utredning
og uttalelse. Når regjeringen kommer tilbake til Stortinget
med slik utredning/uttalelse, er forutsetningen at denne
blir sendt vedkommende fagkomite til behandling.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 3. mars 2004
Martin Engeset
fung. leder |
Jørgen Kosmo
ordfører |