Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, viser til at forslagsstillerne ønsker å endre livsoppholdssatsene under gjeldsordning til 85 pst. av minstepensjon. Dagens satser reguleres ut fra grunnbeløpet i folketrygden og utgjør ca. 75 pst. av minstepensjonen.

Komiteen ser med bekymring på det økende antallet som ikke kan håndtere sin gjeld. Fra 2002 til 2003 økte antall saker fra 1 517 til 1 995. Komiteen vil understreke den viktige betydningen gjeldsordningsloven har for dem som kommer inn under ordningen.

Komiteen viser til at en viktig del av gjeldsordningen er spørsmålet om hvor mye den enkelte skal kunne beholde til å dekke underhold.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at det under behandlingen av endringer i gjeldsordningsloven Innst. O. nr. 15 (2002-2003) var et flertall som mente at det er nødvendig med veiledende satser til bruk for namsmennene og tingretten. Flertallet i finanskomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet uttalte også følgende:

"Flertallet mener at ingen skyldnere bør ha mindre å leve av enn om lag 85 pst. av minstepensjon. Dette bør departementet innarbeide i fremtidige veiledende satser."

Flertallet vil påpeke at Regjeringen ikke valgte å følge opp dette da rundskrivet om livsoppholdssatser ble sendt ut i juni 2003. Flertallet i finanskomiteen gjentok derfor under behandlingen av Innst. O. nr. 7 (2002-2003) påpekningen om at 85 pst. av minstepensjonen skal gå til livsopphold under gjeldsordning. Følgende ble uttalt fra finanskomiteen:

"Flertallet vil påpeke at de veiledende satsene ligger under det flertallet på Stortinget anbefalte og at Regjeringen dermed ikke har fulgt opp stortingsflertallets ønske. Flertallet står fast på at satsene ikke bør være lavere enn om lag 85 pst. av minstepensjon."

Flertallet viser til at Regjeringen heller ikke denne gangen fulgte opp dette ved å endre satsene. Regjeringen viste i desember 2003 til at siden familie-, kultur- og administrasjonskomiteen ikke hadde merknader i budsjettinnstillingen for 2004, kom ikke satsene til å bli endret. Det er derfor påkrevd med en tredje gangs behandling for å få gjennomført endringene.

Flertallet viser til at det i brev fra statsråd Laila Dåvøy av 19. mars 2004 (vedlegg) hevdes at en økning til 85 pst. av minstepensjon vil sette respekten for gjeldsordningen i fare. Flertallet mener det er vanskelig å se at en økning på rundt 650 kroner for enslige og om lag 1 700 for par kan bidra til å svekke legitimiteten til ordningen. Flertallet vil minne om at betingelsene i en gjeldsordning er noe personer skal leve under i lang tid, og at ordningen er en løsning i en svært vanskelig gjeldssituasjon. Den kan dermed ikke sies å være attraktiv å komme inn under. Flertallet mener også at det er vanskelig å sammenlikne ordningen med ytelser som for eksempel sosialhjelp. Flertallet viser også til at målet med ordningen ikke bare er at skyldner skal innfri sine forpliktelser overfor kreditor, men også klare seg økonomisk. En økning av satsene vil bidra til dette. Flertallet støtter derfor forslaget fra May Hansen og Audun Bjørlo Lysebakken i Dokument nr. 8:37 (2003-2004) om at Stortinget ber Regjeringen sette de veiledende satsene for livsopphold under gjeldsordning slik at ingen skyldnere får mindre enn 85 pst. av minstepensjon å leve av.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at dersom en setter gjeldsordningssatsen til 85 pst. av minstepensjonen, vil skyldnere under gjeldsordning kunne ha et forbruksnivå som folk flest, noe som vil representere et brudd med gjeldsordningslovens grunntanke om at skyldneren skal leve enkelt og sparsommelig under gjeldsordningen. Det er viktig ikke å undergrave gjeldsordningens hovedhensikt.

Disse medlemmer mener at gjennomføring av 85 prosentsatsen vil lede til at hushold under gjeldsordning gis anledning til et normalt forbruk, og noen tilfeller mer enn det, og at dette er i strid med gjeldsordningslovens grunnleggende prinsipper. Det er også tale om et betydelig inngrep i kreditorenes rettigheter. Gjeninnføring av 85 prosentsatsen kan medføre at kreditorenes tap øker med mer enn 100 000 kroner over en femårs gjeldsordningsperiode for et par.

Disse medlemmer mener at en slik endring skaper motstand mot gjeldsordningsinstituttet. Dette kan blant annet føre til en mer restriktiv praksis fra kreditorene og domstolene, slik at det blir vanskeligere å oppnå gjeldsordning for den enkelte og at dagens praksis derfor bør videreføres. Disse retningslinjene gir rom for individuelle tilpasninger, slik at livsoppholdsbeløpet i den enkelte sak kan være større eller mindre enn normbeløpet.