Erfaringene siden såkornordningen ble
etablert i 1998, viser at dette er et viktig virkemiddel for gründerbedrifter.
Modellen bygger på samarbeid mellom staten og private der
statens rolle er å gi en risikoavlastning for å få private
kompetente eiere til å investere i en tidligere fase enn
de ellers ville gjort. Formålet er å sikre at
nye kunnskapsbedrifter får bedre muligheter til å finansiere
den første utviklingsfasen frem til bedriftene er i stand
til å skaffe finansiering på det ordinære
kapitalmarkedet.
Den største og viktigste såkornaktøren
er START-fondet i Oslo, som ble etablert i 1998 som et landsdekkende
såkornfond. START-fondet er nå fullinvestert og
kan ikke investere i nye prosjekter før det kommer opp
et nytt såkornfond. Det samme gjelder de fleste av de fem
regionale fondene. Det er derfor nødvendig å etablere
en ny såkornordning. Stortinget vedtok riktignok en ny
såkornordning høsten 2003. Dette er imidlertid
en rent distriktsbasert ordning, noe som innebærer at store
deler av landet står uten såkornmidler. Det haster
dermed å få opp en landsdekkende såkornordning
som også inkluderer universitetene og de viktigste kunnskapsmiljøene.
En ny såkornmodell må så langt
som mulig bygge på prinsippene i etablerte ordninger. Samtidig
må det tas hensyn til erfaringene fra såkornordningen
slik den har fungert. Med utgangspunkt i de foreliggende erfaringene,
bør såkornordningen revideres for å få økt
slagkraft.
Det foreslås at en nytt såkornfond
bygger på en fond-til-fond-modell som Argentum, bare tilpasset
det faktum at et såkornfond investerer i en tidligere og
dermed mer risikofylt fase enn Argentum. I en såkornordning må derfor
staten legge opp til større risikoavlastning. Mens staten
kan bidra med opp til 49 pst. av kapitalen i et prosjekt i Argentum-modellen,
foreslås at staten bidrar med 70 pst. av kapitalbasen i
et såkornprosjekt - slik det allerede skjer i EU etter
modell fra USA.
Et slikt fond må ha hele landet som
sitt virkeområde, og så langt som mulig trekke
på etablerte forvaltermiljøer - både
innen Argentum og såkornfondene. Det nye såkornfondet
bør ha en samlet forvaltningskapital på 1 mrd.
kroner. Fondets virkeområde bør primært være
innen områder der Norge har sterke etablerte fagmiljøer
og der vi har sterke bedriftsmiljøer.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
"Stortinget ber Regjeringen etablere
et nytt landsdekkende såkornfond som bygger på en
fond-til-fond-modell med en samlet forvaltningskapitalbase på 1
mrd. kroner. Fondet tilføres de nødvendige midler
i statsbudsjettet for 2005."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen,
Grethe Fossli og Aud Gaundal, fra Høyre, Ivar Kristiansen,
Michael Momyr og Erlend Nornes, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa
Elvik og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Olaf Gjedrem og May-Helen Molvær
Grimstad, og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, viser
til at Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet 2004 vedtok å etablere 4
såkornfond i næringssvake områder på til
sammen 800 mill. kroner og tapsfond på 200 mill. kroner.
Disse fondene er nå i ferd med å bli etablert. Flertallet viser
til brev fra statsråden datert 3. mai 2004 (vedlagt) der
det sies at en eventuelt ny såkornordning vil bli vurdert
i forbindelse med statsbudsjettet for 2005. Flertallet vil
på denne bakgrunn ikke bifalle forslaget om å etablere
en landsdekkende såkornordning nå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Øystein
Hedstrøm og Lodve Solholm, viser
til at 1. generasjons såkornfond er i ferd med å bli
fulltegnet. Det betyr at et stort antall av landets bedrifter som
har utviklingsprosjekter, står uten mulighet til å få tilgang
på såkornmidler.
Disse medlemmer fremmer forslag
om et nytt landsdekkende såkornfond etter samme mal som Argentum,
som skal utløse og stimulere investorvilje samt styrke
privat aktivt eierskap. Fondet er ment å fungere etter
en fond-til-fond-modell der en selvstendig og uavhengig organisasjon
investerer i kvalifiserte forvaltermiljøer som foretar
investeringer i såkornfasen. Disse medlemmer vil,
av hensyn til ESA-regelverket, understreke betydningen av at en
ny såkornordning tilpasses ordninger som eksisterer i EU.
Disse medlemmer viser til brev
fra statsråden datert 3. mai 2004 hvor det står
at Regjeringen vil legge frem en vurdering av grunnlaget og behovet
for samt innretningen av såkornfond, og da av kategorien landsdekkende
såkornfond. Disse medlemmer minner om at
det er et sterkt behov for nye landsdekkende tiltak for å øke
tilgangen på privat risikokapital til prosjekter i tidlig
fase. Disse medlemmer mener derfor det allerede nå bør
vedtas at et nytt landsdekkende såkornfond skal etableres
og at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et forslag om
dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2005.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen etablere
et nytt landsdekkende såkornfond som bygger på en
fond-til-fond-modell med en samlet forvaltningskapitalbase på 1 mrd.
kroner. Fondet tilføres de nødvendige midler i statsbudsjettet
for 2005."
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Stortinget ber Regjeringen etablere et nytt landsdekkende såkornfond som bygger på en fond-til-fond-modell med en samlet forvaltningskapitalbase på 1 mrd. kroner. Fondet tilføres de nødvendige midler i statsbudsjettet for 2005.
Komiteens tilråding fremmes av komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument nr. 8:61 (2003-2004) - forslag fra
stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm og Lodve
Solholm om etablering av et nytt såkornfond som bygger
på en fond-til-fond-modell - bifalles ikke.
Jeg viser til forslag fra stortingsrepresentantene Øystein
Hedstrøm og Lodve Solholm der regjeringen bes om å etablere
et nytt landsdekkende såkornfond som bygger på en
fond-til-fond løsning med en samlet forvaltningskapitalbase
på 1 mrd. kroner.
Opprettelse av landsdekkende såkornfond
var også spørsmål i spontanspørretimen
den 21. april. Jeg svarte den gang at "vi frem mot budsjettet til
høsten vil vurdere grunnlaget for, behovet for og ikke
minst innretningen av såkornfond, og da av kategorien landsdekkende
såkornfond. Det vil si at det skal dekke særlig
de områdene som ikke dekkes av de fire regionale fondene.
Det vil bli lagt fram en vurdering av det i forbindelse med St.prp.
nr. 1 første uken av oktober 2004."
Behovet for tilgang til kompetent kapital i
tidlig fase er omtalt i Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk
som ble lansert høsten 2003. Regjeringen foreslo i budsjettforslaget
for 2004 å opprette et landsdekkende såkornfond.
Forslaget ble ikke vedtatt i sin opprinnelige form. Det foreslåtte
landsdekkende såkornfondet ble integrert i de tidligere
vedtatte fire regionale såkornfondene. Opplegget for regionalfondene
ble presentert for forvaltere og investorer i Namsos 20.
april 2004, og ble møtt med stor interesse.
Regjeringen er oppmerksom på at det
er behov for såkornkapital i sentrale strøk for å kommersialisere resultater
fra universitetene og andre kunnskapsmiljøer.
Jeg er opptatt av at såkornmidler ikke bare skal være
tilgjengelig for universitetene, men fondene må kunne gå inn
i et bredt spekter av gode forretningsideer som trenger såkornfinansiering.
På den måten kan vi sikre oss at de prosjektene
med høyest verdiskapingspotensial blir realisert.
Det foreslås at staten kan bidra med
70 pst. av kapitalbasen i såkornprosjekt. Retningslinjene
til EFTAs overvåkningsorgan om "Statsstøtte og
risikokapital" kapittel 10A.8, har som utgangspunkt at staten maksimalt
kan bidra med 50 pst. av kapitalen i fond av denne typen når
det kan investeres i sentrale strøk.
Oppbygging av såkornfond etter Argentums
fond-til-fond-modell vil innbærer direkte eierskap i fondene
via statens innskudd. Denne modellen har ikke tilhørende tapsfond.
De eksisterende såkornfondene har privat
eierskap. Staten går inn med ansvarlig lån i samme
størrelsesordenen som den private aksjekapitalen/ansvarlige
lånet. Staten og de private bidrar således med
like mye kapital. Til statens ansvarlige lånet er det knyttet
et tapsfond. Jeg vil fortsatt ha denne modellen som utgangspunkt.
Jeg viser til brev fra næringskomiteen
av 14. mai 2004 vedrørende oppfølgingsspørsmål
til mitt brev av 3. mai 2004:
Kan departementet bekrefte
at det danske Vekstfondet, som har gjennomført fond på 2:1
- basis, er en modell som er godkjent av EUs organer?
Europakommisjonen godkjente 26. mai 1999 en såkornfondmodell
gjennom Vækstfondet der den danske staten bidrar med inntil
to tredeler av fondenes kapitalbase. Europakommisjonen fastsatte
den 30. oktober 2001 et nytt regelverk for statsstøtte
og risikokapital. Utgangspunktet i kapittel 10A.8.(3) i dette regelverket er
at fond som kun investerer i sentrale strøk må ha minimum
50 pst. av kapitalen fra markedsinvestorer. Der heter det i tillegg
om den private andelen at "hvert tiltak vil
bli vurdert for seg og også andre aspekter vil kunne påvirke
Overvåkningsorganets vurdering".
Storbritannia fikk på grunnlag av det
nye regelverket godkjent en såkornmodell 4. februar 2003
som investerer både i og utenfor Storbritannias distriktspolitiske virkeområder
med en 60/40 finansiering mellom staten og markedsinvestorer.
Denne ordningen er nokså lik våre såkornordninger,
men støttenivået er ikke direkte sammenlignbart.
Vi har lavere rente på statens ansvarlige lån
og det er tapsfond tilknyttet det ansvarlige lånet. Den
britiske staten betaler for deler av administrasjonen for ordningen.
Det gis ikke administrasjonstilskudd under den norske ordningen.
Sett under ett er det min vurdering at det samlede støttenivået
i våre såkornordninger er noe høyere
enn i den britiske ordningen.
Oslo, i næringskomiteen, den 25. mai 2004
Olav Akselsen
leder |
Inge Ryan
ordfører |