Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i
Europa (OSSE) har et bredt spekter av virkemidler for tidlig varsling
av konflikter, for konfliktforebygging gjennom demokratiseringstiltak,
for styrking av menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper og for
krisehåndtering og gjenoppbygging. Disse blir nå satt
inn i kampen mot terrorisme, menneskehandel og ulovlig handel med
narkotika og våpen. De rettes også inn mot bekjempelse
av organisert kriminalitet, mot etnisk/religiøs
intoleranse og diskriminering og for å avhjelpe store mangler
i rettssystemet i flere av deltakerlandene. Organisasjonen har de
senere år opparbeidet seg ekspertise med hensyn til politiarbeid,
politiopplæring og grensekontroll og erfaring i kampen
mot organisert kriminalitet, inklusive menneskehandel, og terrorismebekjempelse.
Under ministermøtet i 2003 ble det fattet flere vedtak
som vil styrke organisasjonens innsats på disse områdene
ytterligere. Dette gjelder en egen sikkerhetsstrategi, strategi
for den økonomiske og miljømessige dimensjon og
en handlingsplan for bekjempelse av menneskehandel. Ministrene ble
i 2003 også enige om praktiske tiltak mot terrorisme: økt kontroll
med reisedokumenter, opprettelse av et OSSE-antiterrornettverk og
tiltak for å hindre at terroristgrupper får adgang
til bærbare luftforsvarssystemer. Med basis i sin brede
tilnærming spiller OSSE dermed en viktig rolle i arbeidet
med å møte de nye sikkerhetspolitiske trusler.
Organisasjonen vil fortsatt være en viktig sikkerhetspolitisk
aktør i området fra Vancouver til Vladivostok
og har etter Regjeringens syn også muligheter for å yte
bidrag til løsning av konflikter utenfor dette området.
Nye utfordringer gjør at OSSEs tilnærming
og virkemidler er stadig like nødvendige. Med sitt utvidede
sikkerhetsbegrep - der samspillet mellom militær sikkerhet
og økonomiske, miljømessige og menneskelige rettigheter
er bærebjelken og hvor særlig vekt på sikkerhet
for den enkelte står sentralt -, med sin brede deltakerkrets,
sine institusjoner for demokratibygging, fri presse og nasjonale
minoriteter og ikke minst gjennom en utstrakt feltvirksomhet, er
OSSE et unikt redskap i arbeidet for stabilitet, demokrati og menneskerettigheter.
Fortsatt er OSSE den eneste sikkerhetsorganisasjon hvor USA, EU
og Russland møtes på like vilkår og hvor
alle tidligere sovjetrepublikker deltar. Det brede medlemskapet
gir dessuten muligheter for dialog og samarbeid mellom kristne og muslimske
land i Sentral-Asia, Kaukasus og på Balkan. OSSEs arbeid
i Sentral-Asia, der flere av landene grenser til Afghanistan, har
fått forsterket aktualitet i forbindelse med den internasjonale
kampen mot terrorisme. Gjennom partnerskapsavtaler har OSSE en ramme
for dialog med land i Asia og i middelhavsregionen. For øvrig
har OSSE en komplementær rolle i forhold til FNs arbeid
for å fremme og beskytte menneskerettighetene. EU anser
OSSE som et viktig instrument, ikke minst med hensyn til sivil krisehåndtering. Et
aktivt norsk engasjement i OSSE kan dermed også bidra til å fordype
det utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet mellom Norge og
EU.
Arbeidet med rustningskontroll og nedrustning
får ikke den samme oppmerksomhet som tidligere. Det betyr
ikke at denne delen av OSSEs virksomhet er blitt mindre viktig.
Fortsatt brukes det betydelige ressurser på dette feltet.
Det er grunn til å minne om at konvensjonell nedrustning
og rustningskontroll i Europa har sitt hovedforankringspunkt i OSSE,
ikke minst gjennom CFE-avtalen som omfatter 30 av OSSEs deltakerland.
En viktig utfordring er å arbeide for at det omfattende
avtaleverket om tillitskapende tiltak som ble forhandlet frem i
løpet av 1990-årene, blir holdt ved like.
Lenge var OSSE - og tidligere Konferansen for sikkerhet
og samarbeid i Europa (KSSE) - en av få arenaer hvor øst
og vest kunne møtes med de samme rettigheter og plikter.
Denne rollen er ikke like sentral som før. I dag finnes
det også andre samarbeidsfora mellom USA, EU og Russland
hvor sikkerhetspolitiske spørsmål blir diskutert.
Med utvidelsene vil EU og NATO omfatte størstedelen av
Sentral- og Øst-Europa, og EUs og NATOs organer blir enda
viktigere for samarbeidet mellom landene i dette området.
Det gjelder også for dem som ennå ikke er blitt
medlemmer av disse organisasjonene, eller som ikke ønsker
eller ikke kan bli medlemmer. EU og NATO er nå aktive på områder
hvor OSSE tradisjonelt har spilt en sentral rolle. Dette gjelder
konflikthåndtering og gjenoppbygging av samfunn etter konflikter.
Dessuten er EU med sin sikkerhetspolitiske strategi kommet nærmere
en operasjonalisering av en europeisk sikkerhets- og forsvarsidentitet.
Dette gjør at behovet for en grenseoppgang mot OSSE er
blitt tydeligere. Det samme kan sies om forholdet til Europarådet,
som nå omfatter alle de europeiske medlemslandene i OSSE.
Innen demokratibygging, respekt for menneskerettighetene og rettsstatens
prinsipper har Europarådet og OSSE i dag mange felles oppgaver. Å bringe øst
og vest nærmere hverandre var en målsetting for
de vestlige land da Helsingfors-prosessen tok til i 1970-årene.
I dag kan man si at dette langt på vei er realisert.
Flere større deltakerland og grupper
av land ser ut til å ha et uavklart forhold til hva de ønsker
med OSSE. Behovet for en tydeligere politisk retningsangivelse for arbeidet
i organisasjonen synes klart til stede. Russland og andre land i
Samveldet av uavhengige stater (SUS) har i økende grad
hevdet at OSSEs arbeid preges av geografisk og tematisk ubalanse.
Disse land hevder oftere at det opereres med doble standarder, der
utviklingen for demokrati og grunnleggende menneskerettigheter vurderes
på bakgrunn av to sett kriterier: ett til bruk for landene
"øst for Wien" og et annet for landene i vest. I 2003 skjerpet
Russland tonen overfor USA og EU, som ble beskyldt for å bruke
OSSE til fremme av kortsiktige, politiske mål. Fra russisk
hold har man begynt å stille spørsmål
om hva som oppnås gjennom deltakelsen i samarbeidet. Mens
Russland ønsker å bruke OSSE som et redskap for økonomisk integrasjon
gjennom økt markedsadgang i vest og større investeringer
i øst, får dette lite gjennomslag blant de vestlige
land som ser OSSE som en sikkerhetsorganisasjon som ikke kan eller
skal duplisere den rolle internasjonale økonomiske organisasjoner
og institusjoner eller FN spiller. Dersom de russiske signalene
om å legge mindre vekt på arbeidet i OSSE forsterkes,
kan organisasjonen komme inn i en krise. Man kan vanskelig tenke
seg et OSSE uten en aktiv russisk deltakelse. I denne situasjon
er det derfor nødvendig med dialog. Flere land, deriblant
Norge og andre såkalte likesinnede land som Sveits, Island,
Liechtenstein og Canada, erkjenner problemet og søker å ta
tak i dette.
Norge er en aktiv deltaker i OSSE, og denne
linjen vil bli videreført. OSSE er fortsatt et viktig forum
for daglig kontakt om en rekke aktuelle utenrikspolitiske spørsmål.
Sammen med andre likesinnede land utenfor EU - og i nært
samarbeid med EU der det er mulig - kan Norge øve innflytelse
på beslutningene. Deltakerlandenes respekt for OSSEs verdier
og standarder er grunnleggende for samarbeidet. Gjennom dialog og konstruktiv
tilnærming bør Norge når det er nødvendig,
minne om de forpliktelser samarbeidet hviler på. Samtidig
vil det være viktig å legge vekt på de
felles interesser deltakerlandene har og understreke behovet for å gi
OSSE muligheter for å løse de oppgaver som pålegges
på områder hvor organisasjonen har komparative
fortrinn.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Haakon Blankenborg, lederen Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg
og Gunhild Øyangen, fra Høyre, Julie Christiansen,
Inge Lønning, Oddvard Nilsen og Finn Martin Vallersnes,
fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund og Christopher
Stensaker, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Bjørn Jacobsen,
fra Kristelig Folkeparti, Jon Lilletun og Lars Rise, og fra Senterpartiet, Åslaug
Haga, viser til at komiteen ved behandling av siste års
stortingsmelding om OSSE påpekte nødvendigheten
av organisatoriske endringer, spesielt når det gjaldt organisasjonens
rettslige status, utvikling av et sekretariat med administrativ
tyngde og analytisk kapasitet, samt en avklaring av generalsekretærens
rolle med mulighet for utarbeidelse av nytt mandat. Komiteen registrerer
at det har vært liten utvikling innen disse områdene
og understreker betydningen av at Norge fortsetter å jobbe
for disse og eventuelle andre nødvendige organisatoriske endringer.
Komiteen viser til at regjeringen
peker på at OSSE vil styrke innsatsen på arbeid
innen kampen mot organisert kriminalitet og terrorbekjempelse, og
til at OSSEs arbeid i Sentral-Asia har fått forsterket
aktualitet i forbindelse med den internasjonale kampen mot terrorisme. Komiteen understreker
betydningen av å se sammenhengen mellom manglende demokrati,
overgrep på menneskerettighetene og utvikling av nasjonal og
internasjonal terrorisme, og understreker betydningen av at OSSE
forholder seg til disse elementene som en helhet.
Komiteen viser til det faktum
stortingsmeldingen beskriver, at flere land har et uavklart forhold
til hva de ønsker med OSSE. I særdeleshet gjelder
dette Russland og SUS-landene som har begynt å stille spørsmål
om hva som kan oppnås gjennom medlemskap. Dette er en meget
stor utfordring for OSSE, ikke minst med tanke på betydningen
organisasjonen har spilt og bør kunne spille når
det gjelder konflikten i Tsjetsjenia. I lys av organisasjonens arbeid
mot terrorisme og fokus på menneskerettigheter og demokrati,
står Russlands deltakelse og medlemskap sentralt. Komiteen minner om
at OSSE ble kastet ut av Tsjetsjenia i desember 2002 etter kraftig
kritikk av situasjonen når det gjaldt menneskerettighetene. Komiteen peker
på nødvendigheten av at OSSE blir kalt tilbake,
med ansvar for overvåking av menneskerettigheter. I denne
sammenhengen minner komiteen om arbeidet OSSE utførte i
Kosovo, hvor organisasjonen gjennomførte et prosjekt som
hadde til oppgave å undersøke menneskerettssituasjonen
i landet, og deretter utarbeidet rapporten «As Seen, As
Told» som dokumenterte og publiserte overgrepa. En tilsvarende
rapport for Tsjetsjenia ville bidra til å legge press på russerne
og rette det internasjonale søkelyset mot situasjonen i
landet.
Komiteen viser til at OSSE og
Europarådet har mange felles oppgaver, ikke minst når
det gjelder demokratibygging, respekt for menneskerettigheter og rettsstatens
prinsipper. Komiteenminner
i den sammenheng om at Norge i mai i år tok over formannskapet
i ministerkomiteen i Europarådet, og peker på de
mulighetene dette gir når det gjelder samarbeid og OSSEs
arbeid.
Komiteen viser til at arbeidet
med rustningskontroll og nedrustning ikke får den samme
oppmerksomhet som tidligere, uten at det betyr at denne delen av OSSEs
virksomhet er av mindre betydning. Komiteen understreker
det faktum at konvensjonell nedrustning og rustningskontroll i Europa
har sitt forankringspunkt i OSSE, og nødvendigheten av å følge
opp dette arbeidet, og minner også om partnerskapsavtalen
med seks land i middelhavsregionen, deriblant Israel.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
St.meld. nr. 32 (2003-2004) - om samarbeidet
i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i 2003
- vedlegges protokollen.
Oslo, i utenrikskomiteen, den 26. mai 2004
Thorbjørn Jagland
leder |
Bjørn Jacobsen
ordfører |